Styringsgruppemøte i pasientsikkerhetskampanjen Agenda

Transkript

1 Styringsgruppemøte i pasientsikkerhetskampanjen Agenda Tid: Onsdag 31. aug 2011 kl , Kunnskapssenteret, Rom: Aorta (2+). Ordstyrer: Bjørn-Inge Larsen, leder av styringsgruppen. Tid Sak Ansvar Godkjenning av agenda Referat fra styringsgruppemøte Orienteringssaker (1-7) 1. Status for budsjett i kampanjen 2. Innsatsområder under utredning: psykisk helse og hjerneslag 3. Måling av pasientskade - resultater 4. Status for brukermedvirkning 5. Læringsnettverk- 2011/ Status for kommunehelsetjenesten 7. KS orienterer om lokale pasientsikkerhets initiativ i kommunehelsetjenesten Sak 1: Nye innsatsområder Fall, Trykksår, Urinveisinfeksjoner og Infeksjoner ved sentralt venekateter Sak 2: Kommunikasjon i kampanjen Linjen styring spredning Pause Sak 3: Pilotene Presentasjon av resultater fra pilotene og forslag til nasjonal spredning Sak 4: Pasientsikkerhetskulturmåling Valg av løsning og protokoll Bjørn-Inge Larsen, leder av styringsgruppen Anne-Grete Skjellanger sekretariatsleder, Pasientsikkerhetskampanjen Sigrid Askum, prosjektleder, KS Anne-Grete Skjellanger Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig, Pasientsikkerhetskampanjen Anne-Grete Skjellanger Ellen Deilkås, seniorrådgiver, Pasientsikkerhetskampanjen Sak 5: Tallfesting av overordnet mål i kampanjen Anne Grete Skjellanger 14:45-14:50 Sak 6: Nye medlemmer i styringsgruppen Anne Grete Skjellanger Oppsummering og konklusjoner Bjørn-Inge Larsen Neste møte er onsdag 24. november kl i Kunnskapssenteret, Rom: Aorta (2+). I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

2 Orienteringssaker: 1. Status for budsjett Pasientsikkerhetskampanjen har et totalbudsjett på 5.48 mill. Budsjettet inneholder bevilgning over statsbudsjettet på 5.4 mill, samt tilleggsbevilgning fra Helsedirektoratet på kr Lønnskostnader ( 2.5 stillinger) utgjør kr 2.8 mill av budsjettet. Derav disponibelt til drift, kr 2.68 mill. Per har vi disponert 1.16 mill kr, dvs litt i underkant av halvparten av budsjettet. Budsjettet vil bli fulldisponert i løpet av året. Sentrale utgiftsposter er: lønnskostnader i forbindelse med deltidsstillinger for fagpersoner fra kommunehelsetjenesten, prosjektledelse/ kommunikasjon og læringsnettverk. 2. Innsatsområder under utredning Psykisk helse Sekretariatet har opprettet en ekspertgruppe for psykisk helse. Styringsgruppen, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetak har kommet med innspill til kandidater til gruppen. Det kom inn forslag på mer enn 30 kandidater, og en gruppe med 14 medlemmer ble nedsatt i samarbeid med faglig leder av ekspertgruppen, Ewa Ness, fagsjef, klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS HF. Medlemmene er: Aarre, Trond F, Dahl, Nils Håvar Hatling, Trond Høifødt, Tordis Johannesen, Arne Johannessen, J O Klunderud, Anne Grethe Lossius, Kari Ness, Ewa Rønneberg, Unni Terjesen, Anne-Grethe Helse Bergen HF og Helse Førde, Nordfjordeid DPS Midt- Norge Helse Nord - Trøndelag, Psykisk Helse. Nasjonalt kompetansesenter psykisk helsearbeid (NAHPA) Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling, UNN HF Helsedirektoratet Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF Mental Helse Avdeling Klinisk virksomhet ved Stiftelsen Bergensklinikkene Fagsjef, klinikk psykisk helse og avhengighet, Ullevål, OUS HF Helsetilsynet Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

3 Vågen, Randolf Terje Walby, Fredrik Wahlstedt, Anders Overlege psykiatri, Nidaros DPS ved St. Olavs hospital Psykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, UiO Sørlandet Sykehus HF Første møte i ekspertgruppen ble holdt 31.mai. Gruppen diskuterte mulige innsatsområder ut fra kriteriene for valg av innsatsområder. Innsatsområdet må ha et visst omfang og forbedringspotensial, det skal ha kliniske (pasientnære) tiltak, være mulig å måle og ha støtte i norsk fagmiljø og blant brukerne. Gruppen konkluderte med at innsatsområder for pasientsikkerhet innen psykisk helse har en spesiell utfordring ettersom det er vanskelig å finne gode kvalitetsmål på området. En må derfor ta hensyn til de spesielle utfordringene som finnes på feltet. En liste på ni områder ble konkretisert. Det andre møtet i ekspertgruppen ble holdt 17.august. Psykose ble da framhevet som et innsatsområde med et relativt stort omfang. Forebygging av selvmord er et annet viktig satsingsområde. Bruk av tvang innen psykisk helse er en utfordring for pasientsikkerheten, det er derfor ønskelig at en satsing i pasientsikkerhetskampanjen ses i sammenheng med den nye nasjonale strategien som omhandler bruk av tvang. Forebygging av overdose hos pasienter som nettopp har vært til behandling, er et viktig satsingsområde innenfor rusomsorgen. Det er ønskelig at kampanjen også inkluderer denne pasientgruppen. Gruppen anbefalte følgende benevning for de fire områdene i kampanjen: Forebygging av selvmord Tidlig oppdagelse og behandling av psykose Tvang Forebygging av overdose innen rusfeltet Forebygging av selvmord og psykose klargjøres som innsatsområder først. Ekspertgruppen ferdigstiller sine anbefalinger til konkretisering av innsatsområdet med måling innen midten av oktober Utprøving av innsatsområdene i praksis legges til oktober/november. Forebygging av selvmord og Tidlig oppdagelse og behandling av psykose er klar til implementering januar Med unntak av et prosjekt om forebygging av selvmord i Storbritannia, har ingen tidligere kampanjer innført tiltak på dette området. Flere land holder nå på å utrede pasientsikkerhetstiltak innen psykisk helsetjeneste. Den norske kampanjen samarbeider derfor med flere andre land om feltet, blant annet England, Skottland, Nord-Irland, Danmark og Canada. 2

4 Forebygging av skader ved behandling av hjerneslag Bakgrunn: Det er antatt at ca personer i Norge årlig rammes av hjerneslag. I følge dødsårsaksregisteret lå antall dødsfall grunnet hjerneslag i perioden på hhv 50 og 60 per innbyggere for kvinner og menn, noe som var en halvering i forhold til tallene fra Selv om behandling av hjerneslag i slagenheter har vist seg å redusere dødelighet og invaliditet er det ikke alle pasienter med hjerneslag som får slik behandling. De nasjonale retningslinjene for hjerneslag definerer en slagenhet som en organisert behandling av pasienter med hjerneslag i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med et tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling og tidlig rehabilitering. I 2008 viste en undersøkelse blant 54 norske sykehus som behandler akutt hjerneslag, at 80 prosent behandlet pasienter med hjerneslag i organiserte slagenheter. Dette var antatt å omfatte 70 til 75 % av pasientene. Behandling av pasienter med hjerneslag i slagenhet har ikke vært omfattet av andre lands nasjonale kampanjer for pasientsikkerhet, men er pekt på som et aktuelt forbedringsområde av Institute for Healthcare Improvement (IHI). IHI er en frivillig amerikansk organisasjon som lanserte den første kampanjen for å forbedre pasientsikkerhet i sykehus. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge bygger på IHI s modell for forbedring, og deres manualer for ledelse og måling av pasientskade (Global Trigger Tool). Status: Ekspertgruppen for hjerneslag har hatt fire møter og har kommet fram til følgende forslag til tiltak og mål, som bygger på Nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag i hjerneslagenheter, som kunnskapsgrunnlag. Tiltakspakken: Rask innleggelse av pasienter med symptomer på akutt hjerneslag Alle pasienter med akutt hjerneslag behandles i slagenhet etter ankomst i akuttmottak i sykehus o Tverrfaglig team kommuniserer daglig og har behandlingsmøte minst en gang per uke, hvor det utarbeides konkrete mål for behandling og rehabilitering 3

5 Slagenheten har fast bemanning, deriblant slaglege, slagsykepleier, fysioterapeut, logoped og ergoterapeut, som alle gjennomgår et strukturert og kontinuerlig utdanningsprogram. Billeddiagnostikk (CT eller MR) utføres som øyeblikkelig hjelp Slagenheten benytter sjekkliste for å sikre at pasientene får fullstendig undersøkelse, behandling til riktig tid, fysiologisk overvåking og sekundærprofylakse Mobilisering første døgn utføres (gjelder kun våkne pasienter) Vurdering og testing av svelgefunksjon utføres før per oral føde Lavdose heparin gis til immobiliserte og pasienter med høyere risiko for venetrombose Fall forebyggende tiltak gjennomføres Målinger: 1. Resultatmål: Andel pasienter med hjerneslag som erfarer pasientskade 1. Prosessmål: Andel pasienter med akutt hjerneslag som legges på slagenhet etter ankomst i akuttmottak i sykehus per halvmåned. 2. Prosessmål: Andel pasienter med akutt hjerneslag som mottar alle relevante deler av tiltakspakken 3. Strukturmål: Andel sykehus som behandler pasienter med akutt hjerneslag som har slagenhet 3. Måling av pasientskade resultater Bakgrunn: Styringsgruppemøtet den bestemte at journalundersøkelse med Global Trigger Tool (GTT) skulle gjennomføres i alle helseforetak. Helseforetakene skulle starte opp med å lage en baseline måling basert på 200 tilfeldig utvalgte pasientopphold avsluttet etter

6 Kampanjesekretariatet har oversatt og tilpasset den originale GTT manualen og laget en beskrivelse av hvordan prosedyren skal gjennomføres i den nasjonale kampanjen og hvordan resultatene skal rapporteres inn. Journalundersøkelsen gjennomføres slik at man nasjonalt får et årlig måltall for pasientskade, angitt i andel pasientopphold med minst en pasientskade. Helseforetakene får tidsserier som de kan følge sin virksomhet med over tid. Tidsseriene viser hvordan følgende parametre i helseforetakene varierer over tid Antall pasientskader per 1000 pasientdøgn Antall pasientskader per 100 innleggelser Prosentandel av innleggelser med en pasientskade Helseforetakene har mulighet til å gjennomføre GTT på underliggende organisatoriske nivå, men må rapportere resultater som gjenspeiler hele populasjonen som prosedyren er utviklet for. For at det nasjonale måltallet skal være balansert vil resultatene fra hvert GTT team vektes i forhold til det totale antall som de undersøkte pasientoppholdene er trukket fra. Kampanjesekretariatet har holdt 16 dagskurs med til sammen mer enn 160 deltagere fra helseforetak over hele landet, hvor deltagerne har lært om hvordan journalundersøkelsen skal gjennomføres, både i teori og gjennom praktiske øvelser. Deltagerne har fått opplæring i hvordan resultatene skal rapporteres i kampanjens elektroniske database, Extranet, og ved hjelp av regneark laget i Excel. Status Helseforetakene har frist til for å levere data som skal brukes til å lage det nasjonale måltallet. Resultatene vil presenteres på styringsgruppemøtet den Fremdriftplan Ministeren går ut med et nasjonalt måltall i september angitt i andel pasientopphold med minst en pasientskade. Kampanjesekretariatet drøfter med HOD hvordan tallene skal presenteres. 5

7 Vi anbefaler at resultatene som offentliggjøres viser variasjon mellom helseforetakene, uten at helseforetakene blir identifisert. 4. Status for brukermedvirkning Bakgrunn: Sekretariatet har satt i gang to parallelle løp innen brukermedvirkning. Delingen er etter ønske fra brukerne selv: Samarbeid med FFO ut mot pasientorganisasjonene. Samarbeid med Alf Magne Bårdslett, leder av brukerutvalget i Helse Sør-Øst, for arbeid ut mot brukerutvalgene. Prinsipper og aktiviteter for brukermedvirkning ble vedtatt i styringsgruppen den 6. mai Saksunderlaget ble utarbeidet sammen med FFO. Aktiviteter gjennomført våren 2011: Møte med Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus, 28. februar. Koordineringsmøter med FFO. Koordineringsmøte med Alf Magne Bårdslett. Foredrag og deltakelse ved Helse Nords regionale brukerkonferanse, mai. Foredrag og deltakelse ved Fagkonferanse Kvalitet og pasientsikkerhet for pasient- og brukerombudene, mai. Workshop om brukermedvirkning i kampanjen, i samarbeid med FFO, 14. juni. Deltakere fra FFOs medlemsorganisasjoner, Kreftforeningen og Norsk Pasientforening. Prioriterte tiltak: Basert på innspillene fra overnevnte workshop, møter og konferanser ønsker sekretariatet å prioritere følgende aktiviteter innen brukermedvirkning: Pilotsykehus og pilotkommune på brukermedvirkning. Flere aktuelle sykehus og prosjektledere er blitt foreslått. Toppledere skygger pasienter. Etter modell fra dansk kampanje. Kan være et av tiltakene i pilotprosjekt. Program for pasientambassadører. Sekretariatet vil bruke høsten 2011 til å konkretisere de tre aktivitetene. I tillegg er det planlagt et knippe aktiviteter av mindre omfang: 6

8 Planlagte aktiviteter høsten 2011: Ny workshop om brukermedvirkning for pasientorganisasjonene Samle inn en oversikt over gode tiltak innen brukermedvirkning Sende pasientorganisasjonene en informasjonspakke om kampanjen Sende pasientorganisasjonene jevnlige nyhetsbrev om kampanje Deltakelse på konferanser og møter Sekretariatet vil fortsette å ha jevnlige møter med FFO og Alf Magne Bårdslett. Planlagt arbeid i pasientorganisasjonene: Spre informasjon om kampanjen på nettsider, i interne magasiner og sosiale medier Sende informasjon om prosjekter og institusjoner som har lykkes med brukermedvirkning samt aktuelle konferanser og møter om brukermedvirkning 5. Læringsnettverk- høsten 2011 Bakgrunn: Etter vedtak i Styringsgruppen og i samarbeid med RHFene og primærhelsetjenesten er sekretariatet i gang med å planlegge nasjonale og lokale læringsnettverk for å implementere og spre innsatsområdene. Læringsnettverkene starter høsten 2011 og videre i Sekretariatet vil bistå med gjennomføring og program ved alle samlingene. Hva er ett læringsnettverk? Et læringsnettverk består av 3 samlinger spredt over ca 9 måneder hvor første samlinger går over to dager, mens de to neste består av en dag. Deltagende team bør bestå av 3-5 klinikere som til daglig jobber sammen med den aktuelle problemstilling samt en relevant leder. I tillegg bør HFene s utpekte og innmeldte veiledere delta. Erfarne veiledere fra de nasjonale gjennombruddsprosjektene, gjennomført av Legeforeningen de 13 siste årene, vil kunne bistå de teamene og fungere som faddere for veilederne fra HFene. Hver samling tar maks 200 deltagere, dvs mellom 20 og 30 team. Sekretariatet vil bistå med forslag til faglig program og ferdigstille dette i samarbeid med Regional kampanjeleder. Videre ønsker vi å samarbeide om booking av foredragsholdere og om gjennomføring av samlingene. Sekretariatet vil utarbeide forslag til invitasjon til landets helseforetak og i samarbeid med RHFet ved kampanjeleder sørge for god deltagelse nasjonalt. 7

9 Status for læringsnettverkene pr : 1. Lokalt læringsnettverk om legemiddelbruk i sykehjem Alle sykehjemmene i Vestfold inviteres til læringsnettverk Første samling: oktober Sted: Vestfold, Sandefjord. Videre fremdrift: Utkast til program er ferdig. Foredragsholdere skal inviteres. 2. Nasjonalt læringsnettverk om legemiddelbruk i sykehjem for Utviklingssentrene for sykehjem Alle Utviklingssentrene for sykehjem i Norge inviteres til læringsnettverk i 2012 Første samling: Uke 7 eller 10 i februar Sted: Gardermoen. Det er bevilget kr fra Helsedirektoratet. Estimert kostnad for første samling: kr. Fullfinansiering eller annen måte å arrangere samlingen på må diskuteres. Sekretariatet finansierer samlingen over eget budsjett med mindre annen finansiering kommer på plass. Videre fremdrift: Sekretariatet har hatt et planleggingsmøte med Ingvild M Svendsen, som koordinerer oppfølgingen av Utviklingssentrene i Helsedirektoratet for å diskutere læringsnettverket. Neste møte er satt til 26. oktober. 3. Nasjonalt læringsnettverk for Trygg kirurgi med særlig fokus på reduksjon av postoperative sårinfeksjoner Gjennomføre nasjonal læringsnettverk for ledere og helsepersonell som arbeider med innsatsområdet. Vertskap: Helse Midt RHF. Dato: Forslag november eller Sted: Trondheim Piloten fra Kvinneklinikken på Haukeland Helse Vest brukes som læringscase på samlingen. Utkast til program er ferdig. 8

10 Videre fremdrift: Regional kampanjeleder i Helse midt, Arnt Egil Hasfjord og sekretariatet jobber videre med programforslag og invitasjon av foredragsholdere. 4. Nasjonalt læringsnettverk for samstemming av legemiddellister for fastleger og helseforetak Gjennomføre nasjonalt læringsnettverk for fastleger og sykehuspersonell. Vertskap: Forslag: Helse Sør-Øst RHF (ikke avklart) Dato: Ikke fastsatt Sted: Forslag: Oslo omegn Piloten på Bærum sykehus og Bekkestua fastlegekontor brukes som læringscase på samlingen. Utkast til program er ferdig. Videre fremdrift: Gro S Helljesen og sekretariatet jobber videre med programutkast og gjennomføring Nasjonal nettverkssamling for ledere og nøkkelpersoner i kampanjen Gjennomføre en dags nasjonal nettverkssamling for alle som er aktivt involvert i pasientsikkerhetskampanjen; ledere, GTT team, innsatsområde team, kampanjeledere m.fl Vertskap: Forslag: Helse Vest (ikke avklart). Dato: Ikke fastsatt, januar 2012 Sted: Forslag Bergen Videre fremdrift: Gro S Helljesen og sekretariatet avklarer med Helse Vest og jobber videre med programforlag De fire samlingene som skal gjennomføres høsten 2011 vil bli evaluert før man starter planlegging av samlinger i

11 6. Status for Kommunehelsetjenesten Prosess: Våren 2011 har sekretariatet hatt møter med KS, Helsedirektoratet og andre aktuelle aktører om hvordan kampanjen bør forankres, implementeres og spres i kommunehelsetjenesten. Møtene har blant annet konkludert med behov for forankring i kommunestyret, med vedtak om satsning på, og organisering av arbeidet med kampanjen i kommunene. For å styrke sekretariatets kompetanse på primærhelsetjenesten, arbeides det nå med å engasjere to fagpersoner fra kommunehelsetjenesten, en fastlege og en sykepleier på sykehjem, én dag i uken i sekretariatet. Disse vil i samarbeid med sekretariatet videreutvikle strategi for gjennomføring av kampanjen i kommunehelsetjenesten. Følgende av kampanjens innsatsområder er relevante for kommunehelsetjenesten: Urinveisinfeksjoner Fall Riktig legemiddelbruk i sykehjem Samstemming av legemiddellister Trykksår Psykisk helse (med tiltakspakker innen bl.a selvmord og psykose ) Innspill på ytterligere innsatsområder i kommunehelsetjenesten vil bli vurdert frem mot styringsgruppemøtet 24. november. Legevakt er f.eks foreslått som et nytt innsatsområde. Læringsnettverk knyttet til kommunehelsetjenesten Som nevnt i orienteringssak 5, vil spredning av kampanjen bl.a foregår gjennom læringsnettverk. Etter anbefaling vil spredning i kommunehelsetjenesten foregå stegvis. I første omgang starter kampanjen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, og spres deretter til sykehjem i respektive kommuner. Deretter fokuseres samstemming av legemiddellister gjennom et nasjonalt læringsnettverk. Det er foreløpig tre planlagte læringsnettverk i kommunehelsetjenesten: Oktober 2011: Legemiddelgjennomgang: lokalt læringsnettverk for sykehjem i Vestfold, 10

12 Februar 2012: Legemiddelgjennomgang: Nasjonalt læringsnettverk for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester November 2011: Samstemming legemiddellister: Nasjonalt læringsnettverk for fastleger og helseforetak 7. Pasientsikkerhetsinitiativ i kommunehelsetjenesten KS orienterer. 11

13 Sak 1: Nye innsatsområder Bakgrunn Kampanjesekretariatet har forberedt fire nye innsatsområder i kanpanjen. Områdene er valgt fra Fagrådets rangeringsliste over aktuelle områder, samt erfaringer og anbefalinger fra utenlandske kampanjer. De fire prioriterte områdene i denne omgangen er: 1. Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med sentrale venekatetre 2. Reduksjon av Trykksår 3. Reduksjon av Fall i helseinstitusjoner 4. Reduksjon av Urinveisinfeksjoner De fire områdene er utredet i samarbeid med fagpersoner innenfor de ulike spesialområdene og ved å se på utforming av tilsvarende områder i den danske, skotske og canadiske kampanjen. For å få en rask prosess har vi denne gangen ikke gjennomført fire møter med hver ekspertgruppe, men kommunisert på epost med aktuelle eksperter. Planlagte aktiviteter Endelig godkjenning av tiltakspakker og målepunkter fra ekspertgrupper i løpet av september. Gjennomføring av innsatsområdene drøftes med Fagrådet i oktober, samt med implementeringsgruppen. Det blir tatt kontakt med aktuelle avdelinger for oppstart av områdene i løpet av september. Sekretariatet har lagt opp til at områdene kan implementeres i de institusjoner / avdelinger som melder interesse fra oktober. Forslag til vedtak: Styringsgruppen stiller seg bak hovedtrekkene i de foreslåtte innsatsområdene og de planlagte aktivitetene i implementeringsarbeidet. Vedleggsnotater: 1. Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med sentrale venekatetre 2. Reduksjon av Trykksår 3. Reduksjon av Fall i helseinstitusjoner 4. Reduksjon av Urinveisinfeksjoner I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

14 Sak 2: Kommunikasjon i kampanjen: Linjen styring spredning Bakgrunn Tilbakemeldinger fra organisasjonene viser at informasjon ikke når frem. Det er et uttalt behov for tydeligere kommandolinjer i kommunikasjonsarbeidet. I forbindelse med økt mediefokus på pasientsikkerhet våren 2011, har det i tillegg oppstått behov for formalisering og spesifisering av kommunikasjonsansvar m.h.t presse og medier. 1. Konkretisering av kommunikasjonslinjer og roller i spesialisthelsetjenesten Prinsippene som skisseres tar utgangspunkt i foretakenes interne retningslinjer. De er basert på innspill fra pilotene, regionale kampanjeledere og kommunikasjonsansatte ved helseforetak. 1. Styrende informasjon til ledere: Beslutninger vedrørende krav, ressurser etc., sendes fra styringsgruppens leder til ledelsen i RHFet, som videreformidler til ledelsen i HFene. Relevante ledere og mellomledere orienteres. 2. Orientering til deltakere i kampanjen: praktisk informasjon om tiltakspakker, målinger, samlinger, frister m.m, går fra sekretariatet til relevant helsepersonell,via RHF kampanjeledere, HF kampanjeledere og involverte mellomledere / GTT - ansvarlige. Kommunikasjonsavdeling orienteres. 3. Purring og veiledning: direkte ved RHF kampanjeledere, evt. kampanjesekretariatet 4. Generell informasjon til alle interessenter: Kommunikasjonsavdelingene informerer om kampanjen generelt, i samarbeid medsekretariatet. Forslag til vedtak: Styringsgruppen stiller seg bak overstående kommunikasjonslinjer med tilhørende ansvarsområder. Det innebærer at informasjonen i hovedsak går i linjen. I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

15 2. Kommunikasjonslinjer og roller i kommunehelsetjenesten Utarbeidelse av kommunikasjonslinjer er igangsatt av sekretariatet, med innspill fra kampanjens implementeringsgruppe, KS, og ledere av relevante piloter. På samme måte som i spesialisthelsetjenesten følger kommunikasjonen linjen, det vil si gjennom fylkesmann og rådmann i kommunen. 3. Kommunikasjonsansvar i mediene Prinsippene som skisseres er utarbeidet i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, konstituert kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet og regionale kampanjeledere. 1. Fronte kampanjen i nasjonal og regional presse: Helse-og omsorgsministeren og kampanjens kliniske talspersoner (i samarbeid med sekretariatet). 2. Nasjonale resultater og milepæler: Helse- og omsorgsdepartementet, evt. andre i samråd med departementets kommunikasjonsavdeling. 3. Bakgrunnsinformasjon: Kampanjesekretariatet 4. Om kampanjen i regionene: RHF kampanjeleder, i samsvar med interne retningslinjer for informasjonsoverføring / pressekontakt. 5. Om kampanjen lokalt: HF kampanjeleder, i samsvar med interne retningslinjer for informasjonsoverføring / pressekontakt. Øvrig: Kampanjesekretariatet orienteres om all mediekontakt Helsedirektoratet orienteres om all mediekontakt på nasjonalt og regionalt nivå Kunnskapssenteret orienteres om all mediekontakt på nasjonalt og regionalt nivå Forslag til vedtak: Styringsgruppen stiller seg bak forslaget til kommunikasjonsansvar i mediene

16 Vedlegg 1 Detaljert oversikt over kommunikasjonsansvar og roller i pasientsikkerhetskampanjen Hvem Ledelsen ved RHFene Ledelsen ved Hfene RHF kampanjeleder HF kampanjeleder Relevante mellomledere RHF Kommunikasjonsavdeling HF kommunikasjonsavdeling Kampanjesekretariatet Til hvem / hva kommuniserers: Informerer ledelsen ved HFene om krav, ressurskrav, o.l fra styringsgruppen. Informerer ledelsen og relevante mellomledere ved HFene om krav, ressurskrav, o.l i kampanjen. (HF kampanjeleder og postmottak informeres) Informerer HF kampanjeledere om praktisk beskrivelse av tiltakspakker, målinger, registrering, frister, møter, samlinger, etc. Kommunikasjonsavdeling på kopi. Purrer / sender påminnelser direkte vedrørende informasjon som tidligere er gitt. Informerer relevante mellomledere og deltakere i kampanjen om praktisk beskrivelse av tiltakspakker, målinger, registrering, frister, møter, samlinger, etc. (Kommunikasjonsavdeling på kopi). Informerer deltakere i kampanjen om krav og praktisk informasjon Informerer om kampanjen generelt, i samarbeid med sekretariatet Informerer om kampanjen generelt, i samarbeid med RHF kommunikasjonsavdeling og sekretariatet Informerer RHF Adm. direktør om styringsgruppevedtak (postmottak og regionale kampanjeledere på kopi). Purrer /sende påminnelser direkte vedrørende informasjon som allerede er gitt, i samarbeid med RHF kampanjeledere. Veileder deltakere i kampanjen direkte. Samarbeider med og orienterer RHF kampanjeledere, og kommunikasjonsavdelinger regionalt og lokalt.

17 Sak 2: Kommunikasjon i kampanjen: Linjen styring spredning Bakgrunn Tilbakemeldinger fra organisasjonene viser at informasjon ikke når frem. Det er et uttalt behov for tydeligere kommandolinjer i kommunikasjonsarbeidet. I forbindelse med økt mediefokus på pasientsikkerhet våren 2011, har det i tillegg oppstått behov for formalisering og spesifisering av kommunikasjonsansvar m.h.t presse og medier. 1. Konkretisering av kommunikasjonslinjer og roller i spesialisthelsetjenesten Prinsippene som skisseres tar utgangspunkt i foretakenes interne retningslinjer. De er basert på innspill fra pilotene, regionale kampanjeledere og kommunikasjonsansatte ved helseforetak. 1. Styrende informasjon til ledere: Beslutninger vedrørende krav, ressurser etc., sendes fra styringsgruppens leder til ledelsen i RHFet, som videreformidler til ledelsen i HFene. Relevante ledere og mellomledere orienteres. 2. Orientering til deltakere i kampanjen: praktisk informasjon om tiltakspakker, målinger, samlinger, frister m.m, går fra sekretariatet til relevant helsepersonell,via RHF kampanjeledere, HF kampanjeledere og involverte mellomledere / GTT - ansvarlige. Kommunikasjonsavdeling orienteres. 3. Purring og veiledning: direkte ved RHF kampanjeledere, evt. kampanjesekretariatet 4. Generell informasjon til alle interessenter: Kommunikasjonsavdelingene informerer om kampanjen generelt, i samarbeid medsekretariatet. Forslag til vedtak: Styringsgruppen stiller seg bak overstående kommunikasjonslinjer med tilhørende ansvarsområder. Det innebærer at informasjonen i hovedsak går i linjen. I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

18 2. Kommunikasjonslinjer og roller i kommunehelsetjenesten Utarbeidelse av kommunikasjonslinjer er igangsatt av sekretariatet, med innspill fra kampanjens implementeringsgruppe, KS, og ledere av relevante piloter. På samme måte som i spesialisthelsetjenesten følger kommunikasjonen linjen, det vil si gjennom fylkesmann og rådmann i kommunen. 3. Kommunikasjonsansvar i mediene Prinsippene som skisseres er utarbeidet i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, konstituert kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet og regionale kampanjeledere. 1. Fronte kampanjen i nasjonal og regional presse: Helse-og omsorgsministeren og kampanjens kliniske talspersoner (i samarbeid med sekretariatet). 2. Nasjonale resultater og milepæler: Helse- og omsorgsdepartementet, evt. andre i samråd med departementets kommunikasjonsavdeling. 3. Bakgrunnsinformasjon: Kampanjesekretariatet 4. Om kampanjen i regionene: RHF kampanjeleder, i samsvar med interne retningslinjer for informasjonsoverføring / pressekontakt. 5. Om kampanjen lokalt: HF kampanjeleder, i samsvar med interne retningslinjer for informasjonsoverføring / pressekontakt. Øvrig: Kampanjesekretariatet orienteres om all mediekontakt Helsedirektoratet orienteres om all mediekontakt på nasjonalt og regionalt nivå Kunnskapssenteret orienteres om all mediekontakt på nasjonalt og regionalt nivå Forslag til vedtak: Styringsgruppen stiller seg bak forslaget til kommunikasjonsansvar i mediene

19 Vedlegg 1 Detaljert oversikt over kommunikasjonsansvar og roller i pasientsikkerhetskampanjen Hvem Ledelsen ved RHFene Ledelsen ved Hfene RHF kampanjeleder HF kampanjeleder Relevante mellomledere RHF Kommunikasjonsavdeling HF kommunikasjonsavdeling Kampanjesekretariatet Til hvem / hva kommuniserers: Informerer ledelsen ved HFene om krav, ressurskrav, o.l fra styringsgruppen. Informerer ledelsen og relevante mellomledere ved HFene om krav, ressurskrav, o.l i kampanjen. (HF kampanjeleder og postmottak informeres) Informerer HF kampanjeledere om praktisk beskrivelse av tiltakspakker, målinger, registrering, frister, møter, samlinger, etc. Kommunikasjonsavdeling på kopi. Purrer / sender påminnelser direkte vedrørende informasjon som tidligere er gitt. Informerer relevante mellomledere og deltakere i kampanjen om praktisk beskrivelse av tiltakspakker, målinger, registrering, frister, møter, samlinger, etc. (Kommunikasjonsavdeling på kopi). Informerer deltakere i kampanjen om krav og praktisk informasjon Informerer om kampanjen generelt, i samarbeid med sekretariatet Informerer om kampanjen generelt, i samarbeid med RHF kommunikasjonsavdeling og sekretariatet Informerer RHF Adm. direktør om styringsgruppevedtak (postmottak og regionale kampanjeledere på kopi). Purrer /sende påminnelser direkte vedrørende informasjon som allerede er gitt, i samarbeid med RHF kampanjeledere. Veileder deltakere i kampanjen direkte. Samarbeider med og orienterer RHF kampanjeledere, og kommunikasjonsavdelinger regionalt og lokalt.

20 Sak 4: Måling og forbedring av pasientsikkerhetskultur i den norske pasientsikkerhetskampanjen Bakgrunn Forbedring av pasientsikkerhetskultur er ett av hovedmålene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Styringsgruppemøtet den vedtok å gjennomføre en bred, nasjonal måling av pasientsikkerhetskultur i hele helsetjenesten høsten 2011, ved bruk av spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) Short form Styringsgruppen ba kampanjesekretariatet om å lage et forslag til hvordan en nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskultur i både primær og spesialisthelsetjenesten skal varsles, gjennomføres, bearbeides og følges opp. Styringsgruppemøtet den 6. mai vedtok at det skulle etableres et forprosjekt for gjennomføring i primærhelsetjenesten. Status Første utkast til plan for gjennomføring av nasjonal måling av pasientsikkerhetskultur er diskutert med en arbeidsgruppe som består av Hanne Husom Haukland (Helse Nord), Arnt Egil Hasfjord (Helse Midt), Anne Grimstvedt Kvalvik (Helse Vest) og Christer Mortensen (Helse Sør-Øst). Utkastet er drøftet i møte med AD i Helse SørØst RHF og Helse Midt RHF. Utkastet skal bearbeides videre med henblikk på juridisk grunnlag for definering av organisatoriske enheter og rapporteringslinjer og hvor detaljert informasjon som skal rapporteres. Arbeidsgruppen utvides med en person for å ivareta dette. Arbeidsgruppen skal også foreslå hvordan undersøkelsen kan gjennomføres i primærhelsetjenesten, og utvides med en representant for primærhelsetjenesten. Prinsipper for gjennomføring: 1) Spørreskjemaet som skal brukes er den norske oversettelse av spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) Short form Spørsmålene som inngår i spørreskjemaet fremgår av vedlegg 1. Ordlyden i eller rekkefølgen på spørsmålene må ikke endres. 2) Alle kliniske behandlingsenheter som sengeposter, poliklinikker, operasjonsavdelinger, og akutt mottak, innen somatisk spesialisthelsetjeneste, og psykisk helsevern skal kartlegges i undersøkelsen. Det betyr at de må delta som selvstendige organisatoriske enheter, med eget navn. Slik at resultatet for ulike sengeposter eller poliklinikker, i store avdelinger, kan skilles ut med et eget resultat. 3) Spørreskjemaet skal fylles ut av alle medarbeidere som arbeider i de organisatoriske enhetene som skal delta i undersøkelsen, uavhengig av om de er ansatt der eller ikke. Leder i behandlingsenheten skal også besvare spørreskjemaet. Leger, jordmødre, fysioterapeuter, og I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

21 andre som er tilknyttet flere behandlingsenheter (for eksempel sengepost og akuttmottak eller operasjonsavdeling, føde og barsel) skal fylle ut spørreskjemaet for de to behandlingsenhetene hvor de arbeider mest. Medarbeidere som ikke er knyttet til en bestemt behandlingsenhet som en sengepost eller avdeling utelates. 4) Svarandel beregnes per organisatoriske enhet og per Helseforetak. Svarandel per organisatoriske enhet beregnes som andel av medarbeidere som er ansatt i enheten som responderer. Svarandel per helseforetak beregnes som andel av medarbeidere av de som er invitert i hele Helseforetaket som responderer på undersøkelsen. For at resultatene for undersøkelsen skal kunne brukes på en meningsfylt måte i hver behandlingsenhet er det nødvendig med en svarandel på omkring 70 prosent. 5) I henhold til juridiske krav vedrørende personvern og konsesjon er det enkelte helseforetak selvstendig ansvarlig for sine data. Det samles ingen personidentifiserbar informasjon gjennom denne undersøkelsen, og det skal ikke registreres data på en slik måte at en i ettertid kan avdekke hvem som har deltatt eller hva den enkelte deltaker har svart. Det vil bli etablert en nasjonal oversikt over resultater fra undersøkelsene, men det er vurdert at det ikke vil være behov for å opprette /melde inn denne etableringen av database til nasjonale myndigheter da basen kun vil inneholde aggregert informasjon. 6) Dataene analyseres i henhold til de organisatoriske enhetene de er innsamlet for å undersøke. Resultat for hvert spørsmål presenteres som 1. Gjennomsnittskår for hvert spørsmål, med konfidensintervaller, for hver organisatoriske enhet. 2. Andel medarbeidere som responderer positivt på hvert spørsmål i hver organisatoriske enhet Resultat for hver faktor presenteres som 3. Gjennomsnittskår a. Gjennomsnittskår for hver faktor beregnes på grunnlag av følgende formler: i. Faktor skår for en respondent= (Gjennomsnitt av resultat for spørsmålene i faktoren -1) *25 ii. Gjennomsnittskår for hver faktor = Sum av faktorens skår for alle respondenter i den organisatoriske enheten/ antall respondenter i den organisatoriske enheten 4. Andel medarbeidere som responderer positivt på faktoren i hver organisatoriske enhet. a. Andel positive utgjør andel medarbeidere per organisatoriske enhet som har en faktor skår på 75 eller høyere.

22 Fremdriftsplan De som er klare kan starte umiddelbart i henhold til prinsipper for gjennomføring som er skissert i foreløpig utkast. De fem første helseforetakene som gjennomfører innen utgangen av 2011 vil bli spurt om å være piloter og gi tilbakemelding til sekretariatet om erfaringene med gjennomføring av planen og forbedringsmuligheter vedrørende veiledning, markedsføring og lederforankring. Alle HF ene må ha levert resultater innen Forslag til vedtak: 1) Spørreskjemaet som skal brukes er den norske oversettelse av spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) Short form ) Sekretariatet lager en motivasjonskampanje som HF kan bruke for å øke svarandel 3) Arbeidsgruppen skal vurdere juridisk grunnlag for definering av organisatoriske enheter og rapporteringslinjer og hvor detaljert informasjon som skal rapporteres. 4) Arbeidsgruppen skal utvides med to medlemmer fra primærhelsetjenesten 5) De som er klare kan starte umiddelbart i henhold til prinsipper for gjennomføring som er skissert. 6) Alle HF ene må ha levert resultater innen

23 Sak 5: Tallfesting av overordnede mål i kampanjen Innledning I trygge hender tilrettelegger for målrettet innsats å forbedre arbeidet med pasientsikkerhet i norske sykehus og i kommunehelsetjenesten. Kampanjen har tre overordnede hovedmål: Å redusere unødige pasientskader i norsk helsetjeneste Å etablere en infrastruktur for å følge med og evaluere pasientsikkerhet i Norge Å forbedre pasientsikkerhetskultur i norsk helsetjeneste For å lykkes med en pasientsikkerhetskampanje er det sterkt anbefalt å tallfeste måloppnåelse for kampanjen som helhet og innenfor de enkelte innsatsområdene. Denne erfaringen er gjort i andre land som har gjennomført pasientsikkerhetskampanjer, så som Danmark og Skotland. Dette dokumentet er ment som et utganspunkt for en diskusjon om tallfesting av mål for kampanjen som helhet, samt for de ulike innsatsområdene. Disse måltallene er ikke basert på vitenskapelig effektforskning, men basert på tidligere lands erfaringer (og evt. eget arbeid nasjonalt). De tallfestede målene er derfor i hovedsak egnet som et virkemiddel for å motivere helsepersonell til å arbeide på nye måter, med det formål å forbedre pasientsikkerheten i norsk helsevesen. Det er imildertid også ønskelig at noen av disse målene skal kunne benyttes for å si noe om effekten av kampanjen som helhet på et overordnet nivå, det være nasjonalt eller regionalt. Forslag til tallfestede overordnede mål Forslagene er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra den danske og skotske kampanjen 1, samt ved å se på norske tall Global Trigger Tool(GTT): Prosentandel pasientopphold med minst en pasientskade. Foreløpige resultater tyder på at prosentandelen ligger på omlag 20% (Rapportering til PSK). Dette er noe høyere enn tallene som publiseres internasjonalt, som ligger rundt 10%. Det kommer av at GTT inkluderer skader av lavere alvorlighetsgrad, og som kun medfører tiltak for pasientene og ikke fører til forlenget sykehusopphold. Kampanjemål: Reduksjon av pasienterskader ned til et nivå på 10% Nasjonalt langsiktig mål: Få pasientskader ned til et nivå på 5% (nullvisjon) 2. Totaloverlevelse: Totaloverlevelse 30 dager etter innleggelse ved norske sykehus (dødelighetsindikatoren fra Kunnskapssenteret juni 2011).

24 Mulige måter å tallfeste målet: Flest mulig/ evt. alle sykehus bør ha en overlevelse på 95 % eller mer (som er snittet fra juni 2011) 2 NB! Overlevelsen vil kunne påvirkes av innleggelsespraksis (lav/høy terskel for innleggelse). Samhandlingsreformen vil kunne endre innleggelsespraksis. Dersom man antar at den er rimelig konstant, vil endringer i overlevelse kanskje skyldes virkelig endring i overlevelse og ikke endring i pasientpopulasjon. Indikatoren er justert for pasientsammensetning. For å oppfylle disse målsetningene, legger kampanjen fram forslag til målrettede tiltak (bundles) innen innen 8 innsatsområder, som hver for seg bidrar til reduksjon av død og skader. Noen av innsatsområdene er tilpasset spesialisthelsetjenesten, noen kommunehelsetjensten, og noen begge tjenestenivåer. I tillegg skal det måles pasientsikkerhetskultur i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjensten, men foreløpig tallfestes ikke dette. Tallfesting av mål i henhold til innsatsområder For hver pakke er det utarbeidet en eller flere prosessindikatorer får å løpende måle pakkens implementeringsgrad. For innsatsområder, der det er mulig, finnes i tillegg resultatindikatorer for å dokumentere at implementeringen har den ønskede virkning for pasientene, feks færre infeksjoner. Med bakgrunn fra internationale erfaringer fra sykehus (spesialisthelsetjensten), som har oppnådd gode resultater, foreslås det hvis mulig, tallfestede målsetninger for hver resultatindikator. Erfaring fra Danmark viser at det er mulig å eliminere visse sykehuservervede infeksjoner. Disse ble tidligere betraktet som uungåelige komplikasjoner, og et eksempel på en mulig måloppnåelse innenfor området Trygg kirurgi kan være: CVK-relaterede infeksjoner elimineres Utfyllende kommentarer: 1 Basert på de danske og skotske overordnede målsetningene. 15% for HSMR, 30% for GTT. 2 Kunnskapssenterets rapport, Variasjon i 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus interimanalyse fra forskningsprosjektet, juni Majoritetet av sykehus har mellom 94 og 96% totaloverlevelse. En forbedring av dødelighet fra 6% til 5% (fra 94% til snittet på 95%), tilsvarer en reduksjon i dødeligheten på ca 15%, som er i samsvar med målet for HSMR i Danmark/Skotland. 15% av 6% er 0.9 prosentpoeng.

25 Sak 6: Nye medlemmer i styringsgruppen Bakgrunn På styringsgruppemøte 16. februar ble det vedtatt å styrke styringsgruppen med tre til fire representanter fra kommunehelsetjenesten. KS ble bedt om å peke på to representanter. I tillegg ønsket leder av styringsgruppen å inkludere en fylkesmann og/eller rådmann. Status Styringsgruppen er styrket med to representanter fra kommunenhelsetjenesten utpekt av KS. Disse er: Anders Grimsmo, professor NTNU og Kari Skive Stuvøy, kommunalsjef Hurum kommune. Fra kommunesiden har det kommet forslag om å invitere inn en fylkesmann og en rådmann, alternativt ordfører eller kommunal helse- og omsorgssjef. Prosess videre Styringsgruppens medlemmer bes om å tenke på egnede kandidater og spille disse inn til sekretariatet innen Sekretariatet sammmenstiller forslagene og tar de med i møtet. Forslag til vedtak Styringsgruppen enes om to nye representanter, en fylkesmann og en rådmann. I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)