Hvordan har deres kommunen tilrettelagt for bobilturisme?

Transkript

1 Til ordføreren Audnedal kommune Dato: Hvordan har deres kommunen tilrettelagt for bobilturisme? Norsk Bobilforening har bl.a. som formål å skape trygge og trivelige forhold for sine medlemmer, og å arbeide for å bedre rammebetingelser for medlemmer ved samarbeid med myndigheter og andre instanser som har innflytelse. I tråd med dette ønsker Norsk Bobilforening, region Sør, å rette en henvendelse til alle kommunene i Rogaland, Vest og Aust Agder for å bedre rammevilkårene for bobilturisme. Dette gjelder bl.a. våre behov for sentrumsnære parkerings /oppstillingsplasser for bobiler, samt å få påpekt kommunenes plikt til å sørge for anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler. På landsbasis er det pr registrert bobiler i Norge og antallet er raskt økende. Det regnes også med at ca utenlandske bobiler besøker Norge hvert år og benyttes til å reise rundt i vårt fantastiske land. Den store reiselivsundersøkelsen bekrefter også at bobilister legger igjen et betydelig beløp pr. hode, faktisk mer enn de fleste andre turistgrupper. Brukerne av disse bobilene er ofte godt voksne mennesker med god økonomi og deres framferd preges av orden og ryddighet og de ønsker å ha et godt omdømme. Dette omdømmet betyr mye for denne gruppen, men da kreves det at vi får en del viktige basisfunksjoner dekket som f.eks. Muligheter for tømming av toalett og gråvann. Tilgang til avfallsbeholdere. Parkerings /oppstillingsplass nært sentrum gjerne med muligheter for uttak av strøm. De fleste kommunene har i sine planer om bl.a. næringsutvikling slått fast at de skal satse på, eller legge forholdene til rette for økt reiseliv/turisme. Med de naturgitte og kulturelle forholdene de fleste kommunene har, er det store muligheter for å lykkes med dette, men, for her som ellers er det alltid et men. Det forutsetter at kommunene tar utfordringene på alvor og iverksetter tiltak for å kunne oppnå resultater. Heldigvis er det i enkelte byer benyttet sentrumsnære plasser/areal tiltenkt annet formål, midlertidig blitt benyttet som bobilparkering. Inntil planene for området settes ut i livet og det kan dreie seg om mange år. Innledningsvis ble det nevnt at vi er stor gruppe bobiler, både norske og utenlandske som benytter Norge som turistmål både i helger og ferie. Sommer månedene er selvsagt høysesong, men bobilene blir også mer og mer brukt hele året og da er ofte campingplassene stengt. Det er ingen i denne gruppen som ønsker å framstå som miljøverstinger, som tømmer tanker og annet avfall i vegkanten. Vi ønsker å få føle at vi blir tatt i mot med tilrettelagte fasiliteter og turistanlegg for øvrig. I Forurensingsloven kap.4. Om særlige regler for avløpsanlegg m.v., 26 Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v. står det bl.a. Kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og slamkummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for

2 oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Kommunen skal også sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.v. I tråd med de intensjonene vi vet kommunene har i forhold til å legge til rette før økt turisme ønsker vi i Bobilforeningen å komme i en positiv dialog med kommunene om både utforming og lokalisering av slike anlegg vi her snakker om. Vi stiller gjerne opp med kunnskap og tips gjennom Bobilforeningen sentralt og ikke minst gjennom våre lokale kontaktpersoner og medlemmer. Vår erfaring er også dessverre at når det er snakk om tilrettelegging for bobilturisme er det ofte mest fokus på ulempene og fordommene bobilturisme kan føre med seg og dessverre alt for sjelden fordelene. Nå må det også sies at det allerede finnes en rekke kommuner som har etablert slike anlegg som det her snakkes om, også disse er det mulig å lære av. For at våre medlemmer og turister skal få kjennskap til situasjonen rundt om i kommunene Rogaland, Vest og Aust Agder vil vi be om følgende: De kommunene som allerede har etablert tømmestasjoner og/eller oppstillingsplasser bes om å melde tilbake til undertegnede om eksakt beliggenhet i form av koordinater. Vi skal sørge for at disse blir bekjentgjort på egnet måte. De kommunene som pr. dato ikke har slike anlegg bes også om å melde tilbake om hvilke planer(praktisk og framdriftsmessig) man har for en ferdigstillelse av anlegg som lovverket krever Tilbakemeldingen kan skje til undertegnede innen 1. desember på mailadresse: odd.orstavik@lyse.net Tilbakemeldingen kan også skje ved å sende brev med beskrivelser og plassering angitt på kart til: Odd Ørstavik, Mosabergsvingen 1a, 4330 Ålgård. Til orientering kan nevnes at fylkeskontaktene i Region Sør av Bobilforeningen består av: Leder Region Sør: Odd Ørstavik Mob: odd.orstavik@lyse.net Kontaktperson for Nord Rogaland: Astrid Gundersen Mob: livastrid@outlook.com Kontaktperson for Rogaland: Jenny Hadland Mob: jennyhadland@icloud.co Kontaktperson for Vest Agder:: Tor Henriksen Mob: henriksen_tor@hotmail.com Kontaktperson for Aust Agder: Reidun Ribe Øyjordsbakken Mob: j oeyjor@online.no Med dette håper vi på et godt samarbeid med oss veifarende og de som blir besøkt av bobilfolket. Med hilsen Odd Ørstavik Regionsleder Vedlegg: Forskjellige løsninger for tømmestasjon for bobil Bobilparkering, generell beskrivelse

3 Tømmestasjon for bobil Det er ingen eksakt mal for hvordan en tømmestasjon skal se ut. Det er heller ikke en mal for hvordan tømming fra en bobil kan foregå. Bobiler har to tanker, en for «vaskevann» også kalt gråvann og en for toalett, «svartvann». På langt de fleste bobiler er toalettanken en bærbar tank på liter og klart den tanken som trenger oftest og bli tømt. Alt fra annenhver dag til hver 3 5 dag, alt avheng av hvor mange det er i bobilen og hvor mye den brukes. Noen er veldig flinke til å benytte toaletter, på restauranter, bensinstasjoner, cafeer, veitoalett, o.s.v. til sine daglige toalettbesøk. Gråvannstanken er fast tank og noen bobiler har fast tank til toalettet på ca. 75 til 200 liter og har utløpet på høyre side, noen på venstre side, og andre igjen midt bak. I tillegg kommer alle variasjoner over dette. Dessverre, på grunn av liten kunnskap har det blitt endel konstruksjoner som er uegnet for alle unntagen en gruppe bobiler og en del som er vanskelig å holde rene. Det er ikke dyrere å anlegge en tømmestasjon alle kan bruke. Det finns dyre løsninger og det finns rimelige løsninger som fungerer like godt. Som ellers, er det som regel det enkleste som fungerer, og krever minst vedlikehold. En fordel er det også at den kan benyttes vinterstid, mange anlegg er da lukket/stengt/defekt. Ved tømmestasjonen er det viktig at det er tilgang på spylevann med godt trykk, for å kunne spyle etter seg. Er også en stor fordel at det er en egen vannkran til å kunne fylle friskvann og den bør ha god avstand fra den en kan spyle med. Mange har med seg egen slange med koplinger til å fylle friskvannet, da det aldri er godt å vite hvor den slangen som evt. henger der har vært. Dette er ment som et innspill på hvordan en tømmestasjon kan være. Hvis alt under planleggingen av en tømmestasjon tar en brukerorganisasjon som for eksempel Norsk Bobilforening på råd, kan sannsynligvis endel feilskjær unngås. En bobil kan ha opptil 2,5 m bredde i tillegg bør det være minst en meter til på hver side, gjerne mer. Den plassen er til å åpne tømmeluker, og kunne spyle etter seg. Hvis det ikke er gjennomkjøring på tømmeplassen, må den være så dyp så også de største kan tømme. Dette kan også løses ved at en tverrgående rist i hele bredden 4,5 m. For bærbare septiktanker en form for utslagsvask omtrent i knehøyde det mest brukte, men også her er et hull/rist i bakken vanlig. Det er viktig at det er god fall mot rist eller hull. Det kan være et lokk over når det benyttes et «stort» hull i bakken. Hvis hullet er så stort at det må benyttes en rist er det en fordel at det er så store hull i risten at en får tømt greit og forsterkningen bør ligge i lokket og ikke i risten om den skal kjøres over. Og igjen om det benyttes hull eller tverrgående rist er det viktig med god fall mot hull for det er lett å ikke treffe ordentlig.

4 Eksempler på enkle anlegg: Et eksempel på en tømmestasjon av den ekle typen. Her tømmes alt i samme hull og slange til å spyle med. Er det en vannkran til friskvann også, er det helt perfekt De fleste kommuner har nok allerede både plass for tømmestasjon og sted til bobilparkering, men også viljen til å bruke dem må være tilstede. Det er en del andre varianter også og det er dessverre en del varianter av dårlig gjennomtenkt plassering og utforming. Det er også en myte at det lukter fra disse plassene når de ikke er i bruk. Når det tømmes vil det lukte litt i noen meters omkrets, men rengjøres de greit er det ikke noe lukt i ettertid. Derfor er det greit med en vannslange så en kan spyle reint og hindre lukt. Flere benytter egne slanger fra tappekrana på bilen så de får det til å renne rett ned i hullet/risten. Ved å søke på nettet i «Google bilder» og søke på «tømmestsjon bobil» vil man kunne se en del eksempler og nettadresse til leverandører om man går til siden bilde er vist.

5 Eksempler på kjøpe anlegg: forbindelse med et bygg. Et mye brukt anlegg, med håndvask på venstre side og tømming av toalett tank på høyre med spyling. Og en vannkran på midten, kan godt være en vannkran lengre unna for fylling av friskvann og noen meter slange her for å spyle reint med. Sluket her er ikke så lett og treffe for alle uttak fra bilene og det er derfor viktig at det er mye mer fall mot sluket enn her. Her ser det ut som betongen er vannrett og asfalten har fall nedover fra sluket, både en del av asfalten og betongen burde hatt mer fall mot sluket. Kan monteres fritt eller i Et anlegg med tverrgående rist som er langt mer å foretrekke enn et med langsgående. Et anlegg som man trekker ut en tralle med slange på som man plasserer under bobilen. Lett og treffe og det blir lite søl, litt problematisk og få slangen tilbake i kabinettet enkelte ganger Tor H

6 Bobilparkering. Det er intet fasitsvar på hvordan en bobilparkering skal være, men noen retningslinjer er det. For ikke å si ønsker fra brukerne, noen ønsker den jo nesten mer utrustet enn en campingplass. Bobilparkeringer i landlige omgivelser som ligger idyllisk til ved naturskjønne områder med mulighet for de fleste typer rekreasjon er fine plasser og lengre opphold kan være aktuelt og mulig. Bobilparkering i nærheten av en turistattraksjon, eller utfartssted er heller ikke uvanlig. Men vi ønsker oss også sentrumsnære bobilparkeringer som gir mulighet for å utforske byen og benytte de mulighetene den har, før man reiser videre. Disse plassene trenger man ikke ligge i dagevis, da er nærmeste campingplass mer egnet. Flere og flere slike populære bobilparkeringer har begrensninger, helt ned i maks 1 døgn på de mest populære plassene. 48 timer maks er heller ikke uvanlig, men heldigvis har de fleste ingen begrensning. Dette for at flest mulig skal få benytte plassen og ikke minst for det generer jo også ofte mer penger inn i lokalmiljøet, da det blir flere besøkende. I den store reiselivsundersøkelsen, viste det seg at bobilturistene var den gruppen turister som la igjen mest penger/pr. hode. Ikke uvanlig at bobilisten både fyller drivstofftank og matskapet før de reiser videre, som også blir noen kr. og handelsstand og restauranter kan få godt besøk fra flere bobilister som legger igjen en ikke så ubetydelig sum penger. Norsk Bobilforening er opptatt av at det blir tilgang på langt flere parkeringer enn det er i Norge i dag. Det er derfor viktig at planene/mulighetene blir så realistiske som mulig sett i et økonomisk perspektiv. Er det f.eks. en lokal campingplass, som mener at en bobilparkering vil frata dem inntekter. Er nok det en sannhet med modifikasjoner. De fleste som ville benyttet bobilparkeringen, ville nok reist videre til neste sted og både byen og campingplassen hadde mistet inntekter. Ved slike situasjoner kan det være en vinn, vinn, situasjon for alle parter ved at campingplassen kan drifte bobilparkeringen. Det er bedre å starte med en enkel parkering til å begynne med, og heller bygge den ut etter behov. Alle bobiler har toalett i bilen og de fleste bobiler har dusj. Dersom parkeringen skulle bli populær, kan man også ved en senere anledning utvide parkeringen med flere fasiliteter, som strøm, dusj/toalett og flere plasser og den vil den selvfølgelig bli enda mer attraktiv. Størrelsen på bobilparkeringen (antall plasser) er det selvfølgelig vanskelig å si, men utfra beliggenhet og evt. erfaringsgrunnlag hvor mange bobiler som besøker området og ikke minst om det skal være en helårsplass eller bare sesongplass vil en kunne ha et utgangspunkt.

7 5-10 plasser er en liten bobilparkering, mer normal og over 20 begynner det å bli størrelse på plassen. På større og populære steder, er det ikke uvanlig med mye større plasser og spesielt i høysesongen. Brannvesenet har også synspunkter på minsteavstand mellom enhetene o.l. det vanlige er 3 m til neste enhet og er markisen ute er det fra den og da blir fort bredden på hver plass minimum 8 m og bobilene er fra 6 til 10 m lange så plassen kan fort bli stor. Men flere og flere bobilparkeringer kommer med begrensninger både på bil lengde og at ikke markise får være ute om natten eller om en ikke er tilstede. Dermed kan arealet utnyttes bedre. På bynære plasser regner en ofte bredden på ca. 5 m Totalvekten på bilene varierer i alminnelighet fra ca. 3 t til 7,5 t., men kan både være lengre og tyngre, kortere og lettere, enn det som er nevnt her. Bobilparkering/bobilplass Har bevist brukt ordet bobilparkering og ikke bobilpass, da det i Norge er et skilt for bobilplass og det stiller krav til plassen med en gang. 621 Bobilplass Anvendelse Symbol 621 kan brukes for plasser som har minst 8 plasser som er spesielt beregnet for oppstilling av bobiler, og som ikke er beregnet for oppstilling av campingvogner. Dette kan være særskilte plasser i tilknytning til en campingplass, eller plasser reservert for bobilovernatting i eller i nærheten av bystrøk. Plassene skal ha vannforsyning og avfallsmottak, og skal ikke ha lengre avstand fra nærmeste mottaksanlegg for toalettavfall enn 3 km. Det viktigste på en bobilparkering er: 1. Et sted en kan parkere 24 timer eller lengre med bedre plass rundt enn en finner på vanlige parkeringer. Arealet finnes som regel, men det må kunne tas i bruk, evt. omdisponeres. 2. Informasjonstavle med regler og betaling for plassen, her har byen mulighet til å markedsføre seg. Gjerne et kart over byen/stedet med sykkelveier, severdigheter, historie, o.l. Her kan restauranter/kafeer/ butikker, opplyses, evt. kjøpe seg plass. Nærmeste turistbyrå og gjerne en kasse hvor man kan finne kart over byen. 3. Tilgang til og bli kvitt avfall, gjerne kildesortering. 4. Tilgang til strøm 10A, gjerne 16A til hver plass (betalingsautomat) eller innlagt i prisen om det er en helårsplass. En sommerplass trenger langt mindre strøm, siden da er det stort sett bare for å lade batteriene. Det er akseptabelt med opptil 25m fra P-plassen til en stikkontakt, da skjøteledninger er en del av utstyret i bilen 5. Tilgang til vann, for å kunne fylle tankene. 6. Tilgang til å kunne tømme vann og toalett. 7. Sanitærbygg med toaletter, dusjer og evt. vaskemaskin o.l. Det er ikke uvanlig at bobilparkeringen ligger sammen med tømmestasjonen og rekkefølgen på fasilitetene nevnt her, vil selvsagt variere fra person til person.

8 Skilting av plassen er selvfølgelig viktig også fra alle hovedveier. Her er det Vegvesenet som har løsningen. Informasjon til nasjonale og internasjonale tidsskrifter/bøker for bobilplasser, sørger Bobilforeningen for. Betaling. De fleste steder der man tar betalt har en automat, både med kontanter, kort eller tlf. Noen steder er det lokale foreninger/bedrifter som sørger for innkrevingen og noen har selvbetjening på betalingen til en kasse e.l. Det kan være times-betaling for de som ønsker å besøke byen, for så å reise videre, og døgnpris for 8 timer- 24 timer. Prisen henger ofte sammen med fasilitetene og er ofte differensiert Tor H