Boligpolitisk analyse Bodø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligpolitisk analyse Bodø kommune"

Transkript

1 2012 Boligpolitisk analyse Bodø kommune Alle skal kunne bo trygt og godt

2 Innhold 1. Innledning Befolkningsutvikling og demografiske trekk Aldersstruktur og befolkningsutvikling Husholdningstyper Flyttemønster til/fra kommunen Arbeidsmarkedet og sysselsetting Arbeidsledighet og sysselsetting Pendling Kommunebarometeret 2010 og Barn og unge Demografi Sosiale forhold Arbeidssituasjonen for unge Boligsituasjonen for unge Utdanning Utviklingsprosjekter barn og unge Boligmarkedet Ulike typer boliger Boligareal Boligomsetning og boligpriser Boligbygging Leiemarkedet Kommunale utleieboliger Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Tilgjengelige boliger for rullestolbrukere Sosiale forhold og boligbehov for vanskeligstilte Inntektsnivå...36 mars

3 6.2 Bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet Fravikelser og tvangssalg Bosetting av flyktninger Økonomiske virkemidler Startlån Økonomisk sosialhjelp Bostøtte Kommunal forvaltning og økonomi Status for kommunale tjenester Ulike kontorer Informasjon om boligvirkemidlene på kommunens hjemmeside Økonomi Kommunal planlegging Andre kommunale planer Bruk av det kommunale planverket for å ivareta boligpolitikken 58 mars

4 1. Innledning Husbankens kommunesatsing har som mål å bidra til et mer helhetlig og samordnet boligfaglige arbeidet i kommunene. Bedre organisering og boligplanlegging er sentrale faktorer for å få dette til. Boligpolitisk analyse utarbeides av Husbanken i forbindelse med inngått langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligpolitiske utfordringer. Analysen gir et bilde på ulike forhold i kommunen knyttet til bl.a. demografiske forhold, levekår, boligmarkedet og bruk av ulike typer boligvirkemidler. Formålet med analysen er å sette søkelyset på en rekke komplekse boligpolitiske utfordringer i kommunen. Analysen vil fungere som et grunnlag eller bakteppe i arbeidet med boligproblematikken generelt og spesielt i forbindelse med kartleggingsdelen i boligpolitisk handlingsplan. I tillegg kan den benyttes som sammenligningsgrunnlag i forhold til kommunens egne statistikker og analyser. Hensikten er å bidra til en felles forståelse av de boligpolitiske utfordringene kommunen står overfor og på bakgrunn av det, drøfte mulige tiltak og løsninger for å møte utfordringene. Et gjennomgående trekk ved analysen er at vi har skissert noen anbefalinger knyttet til de ulike temaene. Anbefalingene kan være nyttig å belyse/besvare underveis i det langsiktige boligpolitiske utviklingsarbeidet, samt i tilknytning til ev delprosjekter som kommunen går i gang med. Analysen baserer seg på tilgjengelig statistikk, kommuneplaner, samt andre dokumenter som setter søkelyset på boligproblematikken i kommunen. Tabellene og figurene er i hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i data fra kommunerapporteringen (KOSTRA), SSB og Husbankens egne databaser. Tabellene i dokumentet vil enkelt kunne oppdateres etter hvert som ny statistikk er tilgjengelig, og dermed vil dokumentet også kunne benyttes for å måle effekter av det langsiktige boligarbeidet i kommunen. Det er foretatt sammenligninger med andre kommuner. Hensikten er å se på kommunale forskjeller og likheter i utfordringer på boligmarkedet, samt hvordan sammenlignbare kommuner bruker ulike boligvirkemidler. Etter kontakt med Bodø kommune er Tønsberg, Arendal, Sandnes, Ålesund og Tromsø valgt ut som sammenligningskommuner. Alle kommunene er i kommunegruppe 13, og har derfor fellestrekk i forhold til bl.a. kommunestørrelse og kommuneøkonomi. I tillegg har kommunene likhetstrekk i forhold til demografiske forhold og bosettingsproblematikk. mars

5 Foto: Linn Edvardsen 2. Befolkningsutvikling og demografiske trekk Kapitlet gir en beskrivelse av befolkningsutviklingen, befolkningsstruktur, befolkningsprognoser og husholdningsutvikling. Utviklingen av boligmassen og boligbehov er avhengig av utviklingen i familiehusholdninger. Sammen med befolkningsprognosene kan dette gi indikasjoner på behovene for fremtidig boligfremskaffelse for folk generelt og vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. Figur 1: Bodø - bosettingsmønster Kilde: SSB (kommunefakta) mars

6 Tabell 2: Bosetting i Bodø 2011 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 34,0 6,1 15,1 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent Kilde: SSB, tabell Landarealet i Bodø er på kvadratkilometer. Det bodde 34 innbyggere pr. kvadratkilometer i Bodø i 2011, mens det i landet totalt sett var omtrent 15 innbyggere pr. kvadratkilometer. Kommunen har betydelig mer konsentrert bosetning enn hele Nordland, som kun hadde 6 innbyggere pr. kvadratkilometer. Det var omlag 91 prosent av befolkningen i Bodø som bodde i tettbygde strøk i Dette er en høyere andel enn både Nordland og landet for øvrig. Tabell 3: Befolkningsutvikling i Bodø Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde: SSB (kommunefakta) Tabell 4: Befolkningsutvikling 2.kvartal kvartal 2011 Kommune Folketall ved inngangen til 2.kvartal 2005 Folketall ved inngangen til 4.kvartal 2011 Prosentvis utvikling Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell mars

7 Tabell 5: Framskrevet folkemengde i Bodø (middels nasjonal vekst) År Folkemengde Kilde: SSB, tabell Aldersstruktur og befolkningsutvikling Tabell 6: Befolkningsstruktur i Bodø Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 101,3 104,4 104,0 Andel barn og unge 0-17 år 23,3 22,2 22,5 Andel eldre 80 år og over 3,4 5,2 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 1,2 1,2 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikkevestlig Prosent 3,5 2,9 7,2 Kilde: SSB (Kommunefakta) * Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn. * Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Eget, mors eller fars fødeland. mars

8 Tabell 7: Framskrevet folkemengde i Bodø, etter kjønn og alder (middels nasjonal vekst) Bodø Vekst fra 2011 Menn 0-5 år år år år år år år år og over Kvinner 0-5 år år år år år år år år og over Kilde: SSB, tabell Tabell 8: Framskrevet folkemengde i Bodø 67 år og eldre år (middels nasjonal vekst) år 67 år og eldre % økning % økning Kilde: SSB, tabell mars

9 Positiv befolkningsvekst i Bodø Pr. 1. januar 2012 var det innbyggere i Bodø, noe som er en økning på innbyggere fra 1. januar Fra 2005 har kommunen hatt 9 prosent folketilvekst. Dette er omtrent samme utvikling som i Tromsø, Ålesund. Befolkningsutviklingen i Bodø har de senere årene først og fremst hatt sammenheng med innvandring og fødselsoverskudd. Bosetting av flyktninger har i tillegg bidratt positivt til befolkningsveksten. Langt sterkere vekst av eldre enn yrkesaktive Pr. 1. januar 2011 var innbyggere, tilsvarende 62 prosent av befolkningen i Bodø i yrkesaktiv alder (20-66 år), og i følge prognosene forventes det flere personer i denne aldersgruppen i Dette er en økning på 10 prosent fra Når det gjelder unge voksne viser prognosene en lavere vekst i aldersgruppen år, men ellers økning i Bodø. De unge voksne er en aktiv gruppe på boligmarkedet og mange av disse skal også inn på boligmarkedet for første gang. For de eldste aldersgruppene viser statistikken at 11 prosent av befolkningen var 67 år og eldre, mens 3,4 prosent var 80 år og eldre i I følge prognosene vil imidlertid antall eldre over 67 år øke fra til i Dette tilsvarer en økning på 76 prosent. Slår prognosene til vil Bodø kunne forvente seg en andel eldre over 67 år på omlag 18 prosent i Bra match mellom kjønn Videre ser vi at det var bra balanse mellom kjønnene i Bodø, med 101,3 menn pr. 100 kvinner i aldersgruppen år i Dette avviker noe både fra de øvrige utvalgskommunene, Nordland og landet totalt sett. På landsbasis og i Nordland var det 104 menn pr. 100 kvinner i denne aldersgruppen. Forventet levealder for menn i Bodø var på 76,7 år i 2009, mens kvinner hadde en forventet levealder på 82 år. Til sammenligning viser nyere registreringer i SSB at forventet levealder på landsbasis for kvinner og menn var på henholdsvis 83,1 år og 78,6 år. mars

10 2.2 Husholdningstyper Tabell 9: Befolkningen i Bodø fordelt på familiehusholdninger- utvikling Husholdninger Husholdninger Husholdninger Bodø Enfamiliehusholdninger. Aleneboende Enfamiliehusholdninger. Par uten hjemmeboende barn Enfamiliehusholdninger. Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdninger. Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Kilde: SSB, tabell Tabell 10: Personer i privathusholdninger (prosent), etter kommuner 2011 Personer i privathusholdninger Tønsberg Aleneboende 20,6 Andre husholdninger 2 personer 23,6 Andre husholdninger 3 personer eller flere 9,9 Arendal Aleneboende 17,3 Andre husholdninger 2 personer 22,9 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,4 Sandnes Aleneboende 14,1 Andre husholdninger 2 personer 19,4 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,7 Ålesund Aleneboende 18,0 mars

11 Andre husholdninger 2 personer 21,4 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,1 Bodø Aleneboende 16,8 Andre husholdninger 2 personer 21,9 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,2 Tromsø Aleneboende 19,3 Andre husholdninger 2 personer 19,3 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,5 Kilde: SSB, tabell Nedgang i andelen aleneboende i Bodø Det var om lag 17 prosent av befolkningen i Bodø som bodde alene, og om lag 38 prosent av alle husholdningene bestod av en person i Sagt på en annen måte bodde det en person i 38 prosent av alle bebodde boligene i Bodø. Til sammenligning bodde nærmere 20 prosent alene på landsbasis. En stor andel av disse var eldre, men også mange unge bodde alene. Det var Tønsberg og Tromsø som hadde flest aleneboende, mens det var om lag 3 prosent færre personer som bodde alene i Sandnes enn i Bodø. Vi ser også av statistikken at 55 prosent av eldre over 80 år i Bodø bodde alene i Dette avviker ikke fra de øvrige utvalgskommunene. Når mange eldre bor alene vil det i et boligperspektiv forventes at det frigjøres en del boliger gjennom dødsfall og flytting på institusjon. Det vil samtidig kunne gi indikasjoner på et fremtidig behov for flere omsorgstjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Økning av store husholdninger i Bodø Husholdningsutviklingen fra viser videre at det relativt sett har vært størst økning av store husholdninger i kommunen. Vi ser samtidig en utvikling i retning av stadig flere boligblokker og i mindre grad bygging av eneboliger. Bodø hadde også en mindre andel eneboliger enn de øvrige utvalgskommunene i I lys av denne utviklingen kan det tyde på et fremtidig behov for flere eneboliger eller store leiligheter tilpasset husholdninger med mange personer. 2.3 Flyttemønster til/fra kommunen Tabell 11: All innflytting, utflytting og nettoinnflytting, innenlandske flyttinger og flytting fra og til utlandet 2010 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Bodø Kilde: SSB, tabell mars

12 Tabell 12: Innenlandsk flytting 2010 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø Kilde: SSB, tabell Mange flytter til Bodø Side 2002 har Bodø hatt en gjennomsnittlig nettoinnflytting på over 250 personer årlig. Det har imidlertid vært svingninger fra 80 til 399 personer i denne perioden. Når det gjelder innenlandsk flytting viser tallene større utflytting enn innflytting til Bodø. Fra 2007 har det vært en negativ trend i innenlandsk flyttemønster til Bodø, med en nettoinnflytting på 128. Et unntak ser vi i 2009, der nettoinnflytting var 105. I 2008 var størsteparten av de som flyttet ut av kommunen norskfødte med norske foreldre, mens de to siste årene var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som flyttet fra kommunen. Flest unge voksne flytter fra kommunene i Nordland Til sammenligning hadde Tromsø en nettoinnflytting på over 300 personer, men var likevel blant de ti kommunene i hele landet med størst innenlandsk fraflytting i Den samme flytteaktiviteten ser vi også på fylkesnivå, der de nordligste fylkene hadde netto størst utflytting i Likevel var det historisk lav fraflytting i Nordland dette året. Det er unge i alderen år som i hovedsak flytter fra kommunene i Nordland. Foto: Stina Sønvisen mars

13 3. Arbeidsmarked og sysselsetting Vurdering av arbeidsmarkedet er viktig i boligplanleggingen fordi muligheten for arbeid ofte er en sentral faktor for valg av bosted. Arbeidsledighet gir indikasjoner om forventet inn- og utflytting fra andre kommuner, og kan dermed danne grunnlag for vurdering av fremtidig press på boligmarkedet. I tillegg vil arbeidsledighet ha sammenheng med levekår og hvilke muligheter den enkelte har til å skaffe og oppretthold en god bolig. 3.1 Arbeidsledighet og sysselsetting Figur 13: Antall registrerte arbeidsledige pr. utgangen av sep (prosent) Hele landet Nordland Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Hele landet Nordland Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Tønsberg Tønsberg 0,00% 1,00% 2,00% 3,00% 4,00% Kilde SSB, tabell Tabell 14: Registrerte helt arbeidsledige bosatte innvandrere år pr. utgangen av jan 2011 Kommune Arbeidsledige innvandrere i alt Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte innvandrere (prosent) Alle fylker ,2 % Tønsberg ,8 % Arendal ,5 % Sandnes ,7 % Bodø ,2 % Tromsø ,7 % Ålesund ,9 % Kilde: SSB, tabell mars

14 Relativt lav arbeidsledighet i Bodø i 2011 Pr. utgangen av september 2011 var 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Bodø arbeidsledige, noe som er et lavere nivå enn både Nordland og hele landet. Andelen arbeidsledige har sunket noe i Bodø siden samme periode i Det var Arendal og Tønsberg som hadde høyest ledighet av utvalgskommunene. En lav ledighet forventes å gi færre utflyttinger og derfor indikere høyere boligetterspørsel i kommunene. Flere innvandrere på arbeidsmarkedstiltak i Bodø enn i utvalgskommunene I tillegg til å ha relativt lav arbeidsledighet totalt sett, hadde også Bodø og Tromsø lavest andel arbeidsledige bosatte innvandrere. Av utvalgskommunene var det Ålesund og Tønsberg som hadde flest arbeidsledige innvandrere. Bodø hadde relativt sett flest deltakere på arbeidsmarkedstiltak, med 32 prosent av de arbeidsledige, mens i Tromsø var kun 16 prosent av innvandrerne på tiltak. Tabell 15: Sysselsatte innvandrere år, prosent av personer totalt i hver gruppe 2010 Kommune Sysselsatte vestlige innvandrere Sysselsatte ikke - vestlige innvandrere Tønsberg 69,3 % 56,2 % Arendal 66,0 % 44,1 % Sandnes 76,1 % 60,9 % Ålesund 74,7 % 64,4 % Bodø 71,8 % 50,5 % Tromsø 75,2 % 61,0 % Kilde: SSB, tabell *Vestlige innvandrere: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. *Ikke-vestlige innvandrere: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Som det framgår av tabellen var det Sandnes og Tromsø som hadde størst andel sysselsatte vestlige innvandrere, mens Arendal hadde lavest andel. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere var det Arendal og Bodø som hadde færrest sysselsatte. mars

15 Tabell 16: Sysselsatte personer fordelt på arbeidsplasser i Bodø i 2010 Bransjer Antall sysselsatte Andel sysselsatte Jord/skogbruk/fiske 326 1,3 % Bergverksdrift og utvinning 186 1,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 966 1,0 % Industri 184 3,7 % Transport og lagring ,6 % Byggevirksomhet ,3 % Varehandel , 7 % Overnatting og servering 954 3,7 % Informasjon og kommunikasjon 737 2,9 % Finansiering og forskning 513 2,0 % Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift ,8 % Forretningsmessig tjenesteyting 961 3,7 % Offentlig adm., forsvar, sosialforsikring ,5 % Undervisning ,1 % Helse og sosial ,3 % Private tjenester 899 3,5 % Uoppgitt 80 0,2 % Antall sysselsatte personer % Kilde: SSB, tabell Tabell 17: Ansatte fordelt på ulike stillinger totalt og offentlig ansatte i alderen år i 2010 Kommune Antall sysselsatte personer etter bosted -totalt Antall sysselsatte år i alle yrker Antall sysselsatte år i offentlige stillinger Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell Sysselsetting i ulike bransjer i Bodø Tabellen viser at det var flest sysselsatte i helse og sosialsektoren, varehandel og offentlig administrasjon i Bodø. Arendal hadde om lag 10 prosent flere sysselsatte i offentlige stillinger i alderen år i 2010 enn resten av utvalgskommunene. Ellers var det ingen store variasjoner mellom kommunene. Statistikken kan gi en indikasjon på hvilke behov det er for arbeidskraft innenfor denne sektoren og dermed også si noe om antall og type boliger det vil være behov for i kommunen fremover. mars

16 3.2 Pendling Tabell 18: Innpendling og utpendling 2010 Kommune Sysselsatte bosatte personer Utpendling (Antall) Utpendling (Andel) Antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Innpendling (Antall) Innpendling (Andel) Tønsberg % % Arendal % % Sandnes % % Ålesund % % Bodø % % Tromsø % % Kilde: SSB, tabell Relativt lite pendling til og fra Bodø Sandnes og Tønsberg hadde størst utpendling og innpendling, og kan derfor antas å være mest attraktive av utvalgskommunene både som bosettingskommune og i forhold til næringsetableringer. Dette underbygges også av kommunebarometeret som viser at spesielt Sandnes kom svært godt ut i forhold til bl.a. antall nyetableringer og antall foretak med positive resultater. Bodø og Tromsø hadde mindre pendling i 2010 og kommer også en del lengre ned på kommunerangeringen Nærings NM sammenlignet med utvalgskommunene. 3.3 Kommunebarometeret 2010 og 2011 Kommunebarometeret bygger på følgende indikatorer Indikatoren Nærings NM bygger på: Etableringer: Antall nyregistrerte foretak Lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat Vekst: Andel foretak med omsetningsvekstvekst høyere enn KPI Størrelse: Antall arbeidsplasser i næringsliv i forhold til folketallet Indikatoren attraktivitet er hentet fra kommunebarometeret fra Telemarksforskning. I rangeringen av attraktivitet ligger indikatorene arbeidsmarkedsintegrasjon, arbeidsplassvekst i nabokommunen, boligbygging, befolkningsstørrelse og kafe-tetthet. Disse faktorene bidrar i positiv retning i forhold til attraktivitet. I tillegg er utdanningsmuligheter utover videregående skole en positiv faktor for unge voksne. mars

17 Tabell 19: Attraktivitet og nærings NM 2010 Kommun e Samlet NM og attraktivit et Attraktiv itet Nærings NM Nærings NM 2010 Nyetable ringer Lønnso mhet Tønsberg Bodø Arendal Ålesund Tromsø Sandnes Kilde: Kommunebarometer 2010, Telemarksforskning Vekst Tabell 20: Kommunebarometeret 2010 og 2011 Kommune Nærings NM 2010 Nærings NM 2011 Nyetablering er 2011 Lønnsomhe t 2011 Vekst 2011 Størrelse 2011 Tønsberg Bodø Arendal Ålesund Tromsø Sandnes Kilde: Kommunebarometer 2010 og 2011, Telemarksforskning Større andel foretak med sterk salgsvekst i Bodø enn i de øvrige utvalgskommunene i 2010 Tabellen ovenfor viser at Tønsberg fikk høyest skåre på kommunebarometeret med en 14. plass blant alle landets kommuner i perioden Det var attraktivitet som slo sterkest ut med en 34. plass. Etter Tønsberg kom Bodø på en 45. plass samlet på kommunebarometeret, med høyest skåre på Nærings NM. Det var Tromsø og Sandnes som kom dårligst ut i denne rangeringen, men sistnevnte kom imidlertid helt opp på 4. plass på Nærings NM. Av utvalgskommunene kom Bodø best ut i forhold til foretak med salgsvekst utover den generelle prisutviklingen i Svakere plassering i nærings NM for Bodø i 2011 enn i 2010 I 2011 kom Bodø på 211. plass på nærings NM, noe som er relativ mye lavere skåre enn i Det var kun antall nyetableringer som økte litt fra 2010 til Sandnes kom best ut i kåringen med en 2. plass, mens Arendal kom dårligst ut av utvalgskommunene i Likevel var det en del forbedring fra Det var Tromsø som hadde størst forbedring i 2011, med et opprykk på 35 plasser. mars

18 4. Barn og unge i Bodø Utviklingstrekkene på landsbasis peker på at stadig flere ungdom blir bostedsløs eller ikke har et tilfredsstillende botilbud. Mange av disse mangler også tilstrekkelig oppfølging i boligen. For kommunene er dette spesielt viktig å ivareta i overganger fra barnevern, institusjon og soning. I dette kapitlet pekes det på noen faktorer som sier noe om boligsituasjonen og omfanget av levekårsutfordringer for unge i kommunene. 4.1 Demografi Prognosene til SSB indikerer en økning av unge i alle aldersgruppene, men noe lavere vekst i aldersgruppen år i Bodø. Når det gjelder aldersgruppen år, angir prognosene en økning på 378 personer i 2020 og 829 i De unge voksne er en aktiv gruppe på boligmarkedet og mange av disse skal også inn på boligmarkedet for første gang. Det vil derfor være spesielt viktig å følge med på prognosene for disse og vurdere det opp mot utviklingen på boligmarkedet. 4.2 Sosiale forhold Flere unge bostedsløse i Norge På landsbasis har det vært en jevn økning av unge bostedsløse siden I følge kartleggingen til NIBR var en av fire bostedsløse under 24 år. Mange av disse bor hos venner og slekt og kan av den grunn være vanskelig å identifisere. Over halvparten av disse var i tillegg avhengig av rusmidler, og 25 prosent hadde et udekket behov for oppfølging i boligen. En av fire under 25 år har blitt kastet ut av boligen i løpet av de siste seks månedene. Undersøkelsen viste en svak tendens til at psykisk sykdom er mer utbredt blant yngre enn blant eldre. Tabell 21: Barn med barnevernstiltak pr Kommune Folkemengde 0-17 år pr. 1 jan Antall omsorgstiltak Antall hjelpetiltak Andel barnevernstiltak pr 1000 barn 0-17 år Bodø ,0 Tønsberg ,8 Arendal ,6 Sandnes ,6 Ålesund ,4 Tromsø ,1 Kilde: SSB, tabell *Barnevernstiltak deles inn i omsorgstiltak (fosterhjem, beredskapshjem og andre behandlingsinstitusjoner) og hjelpetiltak (Økonomisk støtte, barnehage, skole og fritidsordninger, besøkshjem og støttekontakt). mars

19 Færre barn med barnevernstiltak i Bodø enn i utvalgskommunene Bodø hadde 30 barn fra 0-17 med barnevernstiltak (både omsorgstiltak og hjelpetiltak) pr innbygger i 2010, noe som er en lavere andel sammenlignet med utvalgskommunene. Det var Tromsø som hadde klart flest barn med barnevernstiltak, med 56,1 barn pr 1000 barn 0-17 år. Økning av unge sosialhjelpsmottakere fra i Bodø Statistikken tyder på levekårsutfordringer for flere unge i Bodø. Fra 2008 til 2010 var det en økning blant unge sosialhjelpsmottakere i alderen år i alle utvalgskommunene utenom Tromsø, som hadde en liten nedgang på 2 prosent fra 2009 til I Bodø økte antallet unge sosialhjelpsmottakere fra 277 til 324. Dette tilsvarer en økning på 17 prosent. Det var Tønsberg og Arendal hadde flest mottakere pr innbyggere 16 år og over i Arbeidssituasjonen for unge Tabell 22: Registrerte arbeidsløse, etter alder og kjønn pr. desember 2010 Kommune Antall arbeidsledige 19 år og under Antall arbeidsledige år Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Tromsø Bodø Kilde: SSB, tabell Det var flest arbeidsledige i aldersgruppen år i samtlige utvalgskommuner i Pr. juli 2011 var det ingen store endringer i arbeidsledige år, men det var derimot 20 færre arbeidsledige blant de yngste aldersgruppene på 19 år og under i Bodø enn i Nedgang i antall unge arbeidsledige menn i Bodø Det var videre langt flere arbeidsledige menn enn kvinner i aldersgruppen år i alle utvalgskommunene. For aldersgruppen 19 år og under var det kun marginale forskjeller mellom kjønnene. Fra juli 2010 til juli 2011 var det en kraftig nedgang på antall arbeidsledige menn år i Bodø, mens kvinneandelen var stabil. Det var også en liten nedgang i arbeidsledige 19 år og under for begge kjønnene i samme periode. 4.4 Boligsituasjonen for unge Mange i etableringsfasen har fått startlån i Bodø Når det gjelder bruk av økonomiske virkemidler for å hjelpe unge på boligmarkedet, viser statistikken at kommunen lånte ut klart mest startlån til unge i etableringsfasen i Det var om lag 85 prosent av utlånet i Bodø som gikk til denne målgruppen, noe som er 25 prosent mer enn på landsbasis. En stor andel av disse lånene var gitt som mindre topplån i samfinansiering med privat bank. mars

20 Flere unge under 35 år fikk bostøtte i 2010 Etter innføringen av nye bostøtteregler ser vi også at det har blitt flere unge som får hjelp til å betjene boutgiftene sine. På landsbasis fikk flere husstander bostøtte og 3 prosent flere unge uføre fikk tildelt bostøtte fra september 2009-september Utviklingen viser imidlertid at det var 2 prosent færre unge uføre som fikk bostøtte i samme periode i Bodø. Samtidig var det 229 flere unge under 35 år som fikk bostøtte i 2010 enn i 2008 i Bodø. Dette tilsvarer en økning på 59 prosent. 4.5 Utdanning Tabell 23: Andel elever som sluttet på videregående skole og andel elever med høyere utdanning 2009 Kommune Sluttet i videregående skole, andel elever 2009 (Prosent) Hele landet 18 20,9 Nordland 22 16,4 Bodø 18 30,3 Ålesund 18 28,2 Tromsø 22 34,4 Tønsberg 15 30,5 Arendal 23 25,6 Sandnes 16 26,7 Kilde: SSB/Dataverktøy KS Høyere utdanning, andel innbyggere 2009 (Prosent) Utfordringer med frafallsproblematikk i videregående skole Statistikken viser relativt store utfordringer med frafallsproblematikk i videregående skole i flere av utvalgskommunene. Bodø hadde samme andel elver som sluttet i videregående skole i 2009 som hele landet, men noe lavere prosentandel enn i Nordland. Det var Arendal og Tromsø som hadde størst utfordring med frafall, mens Tønsberg og Sandnes noe mindre utfordringer i Relativt mange personer med høy utdanning i Bodø Det var 30,3 prosent av befolkningen i Bodø som hadde høyere utdanning i 2009, noe som er 14 prosent høyere enn i Nordland og 10 prosent høyere enn hele landet. Blant utvalgskommunene var det Tromsø som hadde flest innbyggere med høy utdanning, mens Arendal hadde lavest andel med høy utdanning. 4.6 Utviklingsprosjekter barn og unge I utredningen om levekår for barn og unge i Bodø kommune (snr.11/37 i bystyret ) så er temaet boforhold behandlet i et eget avsnitt jfr. pkt Ett fokusområde for arbeidet fremover med barn og unges levekår i perioden er utvikling av gode boforhold og bomiljø. I utredningens punkt står det; Viktigheten av å sette fokus på boligen og bomiljøets betydning for å skape et godt og trygt oppvekstmiljø for barn og unge er påpekt. Ved rulleringen av boligsosial handlingsplan foreslås det innarbeidet et særskilt fokus på trygge boforhold/miljø for barn og unge i Bodø kommune. Bodø kommune v/ prosjektet booppfølging, DUE Bodø, fikk i desember 2011 inntil kr i kompetansetilskudd fra Husbanken. Kommunen skal i prosjektet prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer slik at ungdom får mulighet til å utvikle en god bokarriere. Får å nå hovedmålet vil det være viktig å sikre 1. Tilgang på trygge boliger. Prosjektmedarbeideren skal bidra til at ungdommene finner og får tilgang til tilfredsstillende boliger. Prosjektet vil også se på mulighetsrommet til kommunen til å selv drifte, bygge, leie boliger spesielt tiltenkt ungdom. mars

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Edle Holt og Hermund Urstad, Husbanken region Øst 1 Husbanken Husbanken stiller sine virkemidler og kompetanse til rådighet

Detaljer

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Boligsosiale Faktaark Bydel Alna Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 1. Befolkningsutvikling, levekår og folkehelseutfordringer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 212 Alle skal bo godt og trygt 2 INNLEDNING Side 3 BEFOLKNING Side 4 Folkemengde 1.1.212 Side 4 Framskrevet befolkning 213-23 Side 4 Antall personer per husholdning Side 5

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Vedlegg III. Analyse av boligdata fra KOSTRA. Oppdrag

Vedlegg III. Analyse av boligdata fra KOSTRA. Oppdrag Vedlegg III Analyse av boligdata fra KOSTRA Oppdrag I tildelingsbrevet er Husbanken gitt følgende oppgaver: «Husbanken skal delta i arbeidet med å utvikle rapporteringa om kommunale bustader i KOSTRA,

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Fremtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: SSB/PAND Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Daniel Wie Sandbakk Reidar Skogli - Boligpolitisk utviklingsprosjekt i Bodø Agenda 1. Utgangspunkt for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer