Boligpolitisk analyse Bodø kommune

Transkript

1 2012 Boligpolitisk analyse Bodø kommune Alle skal kunne bo trygt og godt

2 Innhold 1. Innledning Befolkningsutvikling og demografiske trekk Aldersstruktur og befolkningsutvikling Husholdningstyper Flyttemønster til/fra kommunen Arbeidsmarkedet og sysselsetting Arbeidsledighet og sysselsetting Pendling Kommunebarometeret 2010 og Barn og unge Demografi Sosiale forhold Arbeidssituasjonen for unge Boligsituasjonen for unge Utdanning Utviklingsprosjekter barn og unge Boligmarkedet Ulike typer boliger Boligareal Boligomsetning og boligpriser Boligbygging Leiemarkedet Kommunale utleieboliger Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Tilgjengelige boliger for rullestolbrukere Sosiale forhold og boligbehov for vanskeligstilte Inntektsnivå...36 mars

3 6.2 Bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet Fravikelser og tvangssalg Bosetting av flyktninger Økonomiske virkemidler Startlån Økonomisk sosialhjelp Bostøtte Kommunal forvaltning og økonomi Status for kommunale tjenester Ulike kontorer Informasjon om boligvirkemidlene på kommunens hjemmeside Økonomi Kommunal planlegging Andre kommunale planer Bruk av det kommunale planverket for å ivareta boligpolitikken 58 mars

4 1. Innledning Husbankens kommunesatsing har som mål å bidra til et mer helhetlig og samordnet boligfaglige arbeidet i kommunene. Bedre organisering og boligplanlegging er sentrale faktorer for å få dette til. Boligpolitisk analyse utarbeides av Husbanken i forbindelse med inngått langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligpolitiske utfordringer. Analysen gir et bilde på ulike forhold i kommunen knyttet til bl.a. demografiske forhold, levekår, boligmarkedet og bruk av ulike typer boligvirkemidler. Formålet med analysen er å sette søkelyset på en rekke komplekse boligpolitiske utfordringer i kommunen. Analysen vil fungere som et grunnlag eller bakteppe i arbeidet med boligproblematikken generelt og spesielt i forbindelse med kartleggingsdelen i boligpolitisk handlingsplan. I tillegg kan den benyttes som sammenligningsgrunnlag i forhold til kommunens egne statistikker og analyser. Hensikten er å bidra til en felles forståelse av de boligpolitiske utfordringene kommunen står overfor og på bakgrunn av det, drøfte mulige tiltak og løsninger for å møte utfordringene. Et gjennomgående trekk ved analysen er at vi har skissert noen anbefalinger knyttet til de ulike temaene. Anbefalingene kan være nyttig å belyse/besvare underveis i det langsiktige boligpolitiske utviklingsarbeidet, samt i tilknytning til ev delprosjekter som kommunen går i gang med. Analysen baserer seg på tilgjengelig statistikk, kommuneplaner, samt andre dokumenter som setter søkelyset på boligproblematikken i kommunen. Tabellene og figurene er i hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i data fra kommunerapporteringen (KOSTRA), SSB og Husbankens egne databaser. Tabellene i dokumentet vil enkelt kunne oppdateres etter hvert som ny statistikk er tilgjengelig, og dermed vil dokumentet også kunne benyttes for å måle effekter av det langsiktige boligarbeidet i kommunen. Det er foretatt sammenligninger med andre kommuner. Hensikten er å se på kommunale forskjeller og likheter i utfordringer på boligmarkedet, samt hvordan sammenlignbare kommuner bruker ulike boligvirkemidler. Etter kontakt med Bodø kommune er Tønsberg, Arendal, Sandnes, Ålesund og Tromsø valgt ut som sammenligningskommuner. Alle kommunene er i kommunegruppe 13, og har derfor fellestrekk i forhold til bl.a. kommunestørrelse og kommuneøkonomi. I tillegg har kommunene likhetstrekk i forhold til demografiske forhold og bosettingsproblematikk. mars

5 Foto: Linn Edvardsen 2. Befolkningsutvikling og demografiske trekk Kapitlet gir en beskrivelse av befolkningsutviklingen, befolkningsstruktur, befolkningsprognoser og husholdningsutvikling. Utviklingen av boligmassen og boligbehov er avhengig av utviklingen i familiehusholdninger. Sammen med befolkningsprognosene kan dette gi indikasjoner på behovene for fremtidig boligfremskaffelse for folk generelt og vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. Figur 1: Bodø - bosettingsmønster Kilde: SSB (kommunefakta) mars

6 Tabell 2: Bosetting i Bodø 2011 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 34,0 6,1 15,1 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent Kilde: SSB, tabell Landarealet i Bodø er på kvadratkilometer. Det bodde 34 innbyggere pr. kvadratkilometer i Bodø i 2011, mens det i landet totalt sett var omtrent 15 innbyggere pr. kvadratkilometer. Kommunen har betydelig mer konsentrert bosetning enn hele Nordland, som kun hadde 6 innbyggere pr. kvadratkilometer. Det var omlag 91 prosent av befolkningen i Bodø som bodde i tettbygde strøk i Dette er en høyere andel enn både Nordland og landet for øvrig. Tabell 3: Befolkningsutvikling i Bodø Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde: SSB (kommunefakta) Tabell 4: Befolkningsutvikling 2.kvartal kvartal 2011 Kommune Folketall ved inngangen til 2.kvartal 2005 Folketall ved inngangen til 4.kvartal 2011 Prosentvis utvikling Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell mars

7 Tabell 5: Framskrevet folkemengde i Bodø (middels nasjonal vekst) År Folkemengde Kilde: SSB, tabell Aldersstruktur og befolkningsutvikling Tabell 6: Befolkningsstruktur i Bodø Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 101,3 104,4 104,0 Andel barn og unge 0-17 år 23,3 22,2 22,5 Andel eldre 80 år og over 3,4 5,2 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 1,2 1,2 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikkevestlig Prosent 3,5 2,9 7,2 Kilde: SSB (Kommunefakta) * Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn. * Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Eget, mors eller fars fødeland. mars

8 Tabell 7: Framskrevet folkemengde i Bodø, etter kjønn og alder (middels nasjonal vekst) Bodø Vekst fra 2011 Menn 0-5 år år år år år år år år og over Kvinner 0-5 år år år år år år år år og over Kilde: SSB, tabell Tabell 8: Framskrevet folkemengde i Bodø 67 år og eldre år (middels nasjonal vekst) år 67 år og eldre % økning % økning Kilde: SSB, tabell mars

9 Positiv befolkningsvekst i Bodø Pr. 1. januar 2012 var det innbyggere i Bodø, noe som er en økning på innbyggere fra 1. januar Fra 2005 har kommunen hatt 9 prosent folketilvekst. Dette er omtrent samme utvikling som i Tromsø, Ålesund. Befolkningsutviklingen i Bodø har de senere årene først og fremst hatt sammenheng med innvandring og fødselsoverskudd. Bosetting av flyktninger har i tillegg bidratt positivt til befolkningsveksten. Langt sterkere vekst av eldre enn yrkesaktive Pr. 1. januar 2011 var innbyggere, tilsvarende 62 prosent av befolkningen i Bodø i yrkesaktiv alder (20-66 år), og i følge prognosene forventes det flere personer i denne aldersgruppen i Dette er en økning på 10 prosent fra Når det gjelder unge voksne viser prognosene en lavere vekst i aldersgruppen år, men ellers økning i Bodø. De unge voksne er en aktiv gruppe på boligmarkedet og mange av disse skal også inn på boligmarkedet for første gang. For de eldste aldersgruppene viser statistikken at 11 prosent av befolkningen var 67 år og eldre, mens 3,4 prosent var 80 år og eldre i I følge prognosene vil imidlertid antall eldre over 67 år øke fra til i Dette tilsvarer en økning på 76 prosent. Slår prognosene til vil Bodø kunne forvente seg en andel eldre over 67 år på omlag 18 prosent i Bra match mellom kjønn Videre ser vi at det var bra balanse mellom kjønnene i Bodø, med 101,3 menn pr. 100 kvinner i aldersgruppen år i Dette avviker noe både fra de øvrige utvalgskommunene, Nordland og landet totalt sett. På landsbasis og i Nordland var det 104 menn pr. 100 kvinner i denne aldersgruppen. Forventet levealder for menn i Bodø var på 76,7 år i 2009, mens kvinner hadde en forventet levealder på 82 år. Til sammenligning viser nyere registreringer i SSB at forventet levealder på landsbasis for kvinner og menn var på henholdsvis 83,1 år og 78,6 år. mars

10 2.2 Husholdningstyper Tabell 9: Befolkningen i Bodø fordelt på familiehusholdninger- utvikling Husholdninger Husholdninger Husholdninger Bodø Enfamiliehusholdninger. Aleneboende Enfamiliehusholdninger. Par uten hjemmeboende barn Enfamiliehusholdninger. Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdninger. Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Kilde: SSB, tabell Tabell 10: Personer i privathusholdninger (prosent), etter kommuner 2011 Personer i privathusholdninger Tønsberg Aleneboende 20,6 Andre husholdninger 2 personer 23,6 Andre husholdninger 3 personer eller flere 9,9 Arendal Aleneboende 17,3 Andre husholdninger 2 personer 22,9 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,4 Sandnes Aleneboende 14,1 Andre husholdninger 2 personer 19,4 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,7 Ålesund Aleneboende 18,0 mars

11 Andre husholdninger 2 personer 21,4 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,1 Bodø Aleneboende 16,8 Andre husholdninger 2 personer 21,9 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,2 Tromsø Aleneboende 19,3 Andre husholdninger 2 personer 19,3 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,5 Kilde: SSB, tabell Nedgang i andelen aleneboende i Bodø Det var om lag 17 prosent av befolkningen i Bodø som bodde alene, og om lag 38 prosent av alle husholdningene bestod av en person i Sagt på en annen måte bodde det en person i 38 prosent av alle bebodde boligene i Bodø. Til sammenligning bodde nærmere 20 prosent alene på landsbasis. En stor andel av disse var eldre, men også mange unge bodde alene. Det var Tønsberg og Tromsø som hadde flest aleneboende, mens det var om lag 3 prosent færre personer som bodde alene i Sandnes enn i Bodø. Vi ser også av statistikken at 55 prosent av eldre over 80 år i Bodø bodde alene i Dette avviker ikke fra de øvrige utvalgskommunene. Når mange eldre bor alene vil det i et boligperspektiv forventes at det frigjøres en del boliger gjennom dødsfall og flytting på institusjon. Det vil samtidig kunne gi indikasjoner på et fremtidig behov for flere omsorgstjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Økning av store husholdninger i Bodø Husholdningsutviklingen fra viser videre at det relativt sett har vært størst økning av store husholdninger i kommunen. Vi ser samtidig en utvikling i retning av stadig flere boligblokker og i mindre grad bygging av eneboliger. Bodø hadde også en mindre andel eneboliger enn de øvrige utvalgskommunene i I lys av denne utviklingen kan det tyde på et fremtidig behov for flere eneboliger eller store leiligheter tilpasset husholdninger med mange personer. 2.3 Flyttemønster til/fra kommunen Tabell 11: All innflytting, utflytting og nettoinnflytting, innenlandske flyttinger og flytting fra og til utlandet 2010 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Bodø Kilde: SSB, tabell mars

12 Tabell 12: Innenlandsk flytting 2010 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø Kilde: SSB, tabell Mange flytter til Bodø Side 2002 har Bodø hatt en gjennomsnittlig nettoinnflytting på over 250 personer årlig. Det har imidlertid vært svingninger fra 80 til 399 personer i denne perioden. Når det gjelder innenlandsk flytting viser tallene større utflytting enn innflytting til Bodø. Fra 2007 har det vært en negativ trend i innenlandsk flyttemønster til Bodø, med en nettoinnflytting på 128. Et unntak ser vi i 2009, der nettoinnflytting var 105. I 2008 var størsteparten av de som flyttet ut av kommunen norskfødte med norske foreldre, mens de to siste årene var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som flyttet fra kommunen. Flest unge voksne flytter fra kommunene i Nordland Til sammenligning hadde Tromsø en nettoinnflytting på over 300 personer, men var likevel blant de ti kommunene i hele landet med størst innenlandsk fraflytting i Den samme flytteaktiviteten ser vi også på fylkesnivå, der de nordligste fylkene hadde netto størst utflytting i Likevel var det historisk lav fraflytting i Nordland dette året. Det er unge i alderen år som i hovedsak flytter fra kommunene i Nordland. Foto: Stina Sønvisen mars

13 3. Arbeidsmarked og sysselsetting Vurdering av arbeidsmarkedet er viktig i boligplanleggingen fordi muligheten for arbeid ofte er en sentral faktor for valg av bosted. Arbeidsledighet gir indikasjoner om forventet inn- og utflytting fra andre kommuner, og kan dermed danne grunnlag for vurdering av fremtidig press på boligmarkedet. I tillegg vil arbeidsledighet ha sammenheng med levekår og hvilke muligheter den enkelte har til å skaffe og oppretthold en god bolig. 3.1 Arbeidsledighet og sysselsetting Figur 13: Antall registrerte arbeidsledige pr. utgangen av sep (prosent) Hele landet Nordland Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Hele landet Nordland Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Tønsberg Tønsberg 0,00% 1,00% 2,00% 3,00% 4,00% Kilde SSB, tabell Tabell 14: Registrerte helt arbeidsledige bosatte innvandrere år pr. utgangen av jan 2011 Kommune Arbeidsledige innvandrere i alt Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte innvandrere (prosent) Alle fylker ,2 % Tønsberg ,8 % Arendal ,5 % Sandnes ,7 % Bodø ,2 % Tromsø ,7 % Ålesund ,9 % Kilde: SSB, tabell mars

14 Relativt lav arbeidsledighet i Bodø i 2011 Pr. utgangen av september 2011 var 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Bodø arbeidsledige, noe som er et lavere nivå enn både Nordland og hele landet. Andelen arbeidsledige har sunket noe i Bodø siden samme periode i Det var Arendal og Tønsberg som hadde høyest ledighet av utvalgskommunene. En lav ledighet forventes å gi færre utflyttinger og derfor indikere høyere boligetterspørsel i kommunene. Flere innvandrere på arbeidsmarkedstiltak i Bodø enn i utvalgskommunene I tillegg til å ha relativt lav arbeidsledighet totalt sett, hadde også Bodø og Tromsø lavest andel arbeidsledige bosatte innvandrere. Av utvalgskommunene var det Ålesund og Tønsberg som hadde flest arbeidsledige innvandrere. Bodø hadde relativt sett flest deltakere på arbeidsmarkedstiltak, med 32 prosent av de arbeidsledige, mens i Tromsø var kun 16 prosent av innvandrerne på tiltak. Tabell 15: Sysselsatte innvandrere år, prosent av personer totalt i hver gruppe 2010 Kommune Sysselsatte vestlige innvandrere Sysselsatte ikke - vestlige innvandrere Tønsberg 69,3 % 56,2 % Arendal 66,0 % 44,1 % Sandnes 76,1 % 60,9 % Ålesund 74,7 % 64,4 % Bodø 71,8 % 50,5 % Tromsø 75,2 % 61,0 % Kilde: SSB, tabell *Vestlige innvandrere: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. *Ikke-vestlige innvandrere: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Som det framgår av tabellen var det Sandnes og Tromsø som hadde størst andel sysselsatte vestlige innvandrere, mens Arendal hadde lavest andel. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere var det Arendal og Bodø som hadde færrest sysselsatte. mars

15 Tabell 16: Sysselsatte personer fordelt på arbeidsplasser i Bodø i 2010 Bransjer Antall sysselsatte Andel sysselsatte Jord/skogbruk/fiske 326 1,3 % Bergverksdrift og utvinning 186 1,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 966 1,0 % Industri 184 3,7 % Transport og lagring ,6 % Byggevirksomhet ,3 % Varehandel , 7 % Overnatting og servering 954 3,7 % Informasjon og kommunikasjon 737 2,9 % Finansiering og forskning 513 2,0 % Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift ,8 % Forretningsmessig tjenesteyting 961 3,7 % Offentlig adm., forsvar, sosialforsikring ,5 % Undervisning ,1 % Helse og sosial ,3 % Private tjenester 899 3,5 % Uoppgitt 80 0,2 % Antall sysselsatte personer % Kilde: SSB, tabell Tabell 17: Ansatte fordelt på ulike stillinger totalt og offentlig ansatte i alderen år i 2010 Kommune Antall sysselsatte personer etter bosted -totalt Antall sysselsatte år i alle yrker Antall sysselsatte år i offentlige stillinger Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell Sysselsetting i ulike bransjer i Bodø Tabellen viser at det var flest sysselsatte i helse og sosialsektoren, varehandel og offentlig administrasjon i Bodø. Arendal hadde om lag 10 prosent flere sysselsatte i offentlige stillinger i alderen år i 2010 enn resten av utvalgskommunene. Ellers var det ingen store variasjoner mellom kommunene. Statistikken kan gi en indikasjon på hvilke behov det er for arbeidskraft innenfor denne sektoren og dermed også si noe om antall og type boliger det vil være behov for i kommunen fremover. mars

16 3.2 Pendling Tabell 18: Innpendling og utpendling 2010 Kommune Sysselsatte bosatte personer Utpendling (Antall) Utpendling (Andel) Antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Innpendling (Antall) Innpendling (Andel) Tønsberg % % Arendal % % Sandnes % % Ålesund % % Bodø % % Tromsø % % Kilde: SSB, tabell Relativt lite pendling til og fra Bodø Sandnes og Tønsberg hadde størst utpendling og innpendling, og kan derfor antas å være mest attraktive av utvalgskommunene både som bosettingskommune og i forhold til næringsetableringer. Dette underbygges også av kommunebarometeret som viser at spesielt Sandnes kom svært godt ut i forhold til bl.a. antall nyetableringer og antall foretak med positive resultater. Bodø og Tromsø hadde mindre pendling i 2010 og kommer også en del lengre ned på kommunerangeringen Nærings NM sammenlignet med utvalgskommunene. 3.3 Kommunebarometeret 2010 og 2011 Kommunebarometeret bygger på følgende indikatorer Indikatoren Nærings NM bygger på: Etableringer: Antall nyregistrerte foretak Lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat Vekst: Andel foretak med omsetningsvekstvekst høyere enn KPI Størrelse: Antall arbeidsplasser i næringsliv i forhold til folketallet Indikatoren attraktivitet er hentet fra kommunebarometeret fra Telemarksforskning. I rangeringen av attraktivitet ligger indikatorene arbeidsmarkedsintegrasjon, arbeidsplassvekst i nabokommunen, boligbygging, befolkningsstørrelse og kafe-tetthet. Disse faktorene bidrar i positiv retning i forhold til attraktivitet. I tillegg er utdanningsmuligheter utover videregående skole en positiv faktor for unge voksne. mars

17 Tabell 19: Attraktivitet og nærings NM 2010 Kommun e Samlet NM og attraktivit et Attraktiv itet Nærings NM Nærings NM 2010 Nyetable ringer Lønnso mhet Tønsberg Bodø Arendal Ålesund Tromsø Sandnes Kilde: Kommunebarometer 2010, Telemarksforskning Vekst Tabell 20: Kommunebarometeret 2010 og 2011 Kommune Nærings NM 2010 Nærings NM 2011 Nyetablering er 2011 Lønnsomhe t 2011 Vekst 2011 Størrelse 2011 Tønsberg Bodø Arendal Ålesund Tromsø Sandnes Kilde: Kommunebarometer 2010 og 2011, Telemarksforskning Større andel foretak med sterk salgsvekst i Bodø enn i de øvrige utvalgskommunene i 2010 Tabellen ovenfor viser at Tønsberg fikk høyest skåre på kommunebarometeret med en 14. plass blant alle landets kommuner i perioden Det var attraktivitet som slo sterkest ut med en 34. plass. Etter Tønsberg kom Bodø på en 45. plass samlet på kommunebarometeret, med høyest skåre på Nærings NM. Det var Tromsø og Sandnes som kom dårligst ut i denne rangeringen, men sistnevnte kom imidlertid helt opp på 4. plass på Nærings NM. Av utvalgskommunene kom Bodø best ut i forhold til foretak med salgsvekst utover den generelle prisutviklingen i Svakere plassering i nærings NM for Bodø i 2011 enn i 2010 I 2011 kom Bodø på 211. plass på nærings NM, noe som er relativ mye lavere skåre enn i Det var kun antall nyetableringer som økte litt fra 2010 til Sandnes kom best ut i kåringen med en 2. plass, mens Arendal kom dårligst ut av utvalgskommunene i Likevel var det en del forbedring fra Det var Tromsø som hadde størst forbedring i 2011, med et opprykk på 35 plasser. mars

18 4. Barn og unge i Bodø Utviklingstrekkene på landsbasis peker på at stadig flere ungdom blir bostedsløs eller ikke har et tilfredsstillende botilbud. Mange av disse mangler også tilstrekkelig oppfølging i boligen. For kommunene er dette spesielt viktig å ivareta i overganger fra barnevern, institusjon og soning. I dette kapitlet pekes det på noen faktorer som sier noe om boligsituasjonen og omfanget av levekårsutfordringer for unge i kommunene. 4.1 Demografi Prognosene til SSB indikerer en økning av unge i alle aldersgruppene, men noe lavere vekst i aldersgruppen år i Bodø. Når det gjelder aldersgruppen år, angir prognosene en økning på 378 personer i 2020 og 829 i De unge voksne er en aktiv gruppe på boligmarkedet og mange av disse skal også inn på boligmarkedet for første gang. Det vil derfor være spesielt viktig å følge med på prognosene for disse og vurdere det opp mot utviklingen på boligmarkedet. 4.2 Sosiale forhold Flere unge bostedsløse i Norge På landsbasis har det vært en jevn økning av unge bostedsløse siden I følge kartleggingen til NIBR var en av fire bostedsløse under 24 år. Mange av disse bor hos venner og slekt og kan av den grunn være vanskelig å identifisere. Over halvparten av disse var i tillegg avhengig av rusmidler, og 25 prosent hadde et udekket behov for oppfølging i boligen. En av fire under 25 år har blitt kastet ut av boligen i løpet av de siste seks månedene. Undersøkelsen viste en svak tendens til at psykisk sykdom er mer utbredt blant yngre enn blant eldre. Tabell 21: Barn med barnevernstiltak pr Kommune Folkemengde 0-17 år pr. 1 jan Antall omsorgstiltak Antall hjelpetiltak Andel barnevernstiltak pr 1000 barn 0-17 år Bodø ,0 Tønsberg ,8 Arendal ,6 Sandnes ,6 Ålesund ,4 Tromsø ,1 Kilde: SSB, tabell *Barnevernstiltak deles inn i omsorgstiltak (fosterhjem, beredskapshjem og andre behandlingsinstitusjoner) og hjelpetiltak (Økonomisk støtte, barnehage, skole og fritidsordninger, besøkshjem og støttekontakt). mars

19 Færre barn med barnevernstiltak i Bodø enn i utvalgskommunene Bodø hadde 30 barn fra 0-17 med barnevernstiltak (både omsorgstiltak og hjelpetiltak) pr innbygger i 2010, noe som er en lavere andel sammenlignet med utvalgskommunene. Det var Tromsø som hadde klart flest barn med barnevernstiltak, med 56,1 barn pr 1000 barn 0-17 år. Økning av unge sosialhjelpsmottakere fra i Bodø Statistikken tyder på levekårsutfordringer for flere unge i Bodø. Fra 2008 til 2010 var det en økning blant unge sosialhjelpsmottakere i alderen år i alle utvalgskommunene utenom Tromsø, som hadde en liten nedgang på 2 prosent fra 2009 til I Bodø økte antallet unge sosialhjelpsmottakere fra 277 til 324. Dette tilsvarer en økning på 17 prosent. Det var Tønsberg og Arendal hadde flest mottakere pr innbyggere 16 år og over i Arbeidssituasjonen for unge Tabell 22: Registrerte arbeidsløse, etter alder og kjønn pr. desember 2010 Kommune Antall arbeidsledige 19 år og under Antall arbeidsledige år Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Tromsø Bodø Kilde: SSB, tabell Det var flest arbeidsledige i aldersgruppen år i samtlige utvalgskommuner i Pr. juli 2011 var det ingen store endringer i arbeidsledige år, men det var derimot 20 færre arbeidsledige blant de yngste aldersgruppene på 19 år og under i Bodø enn i Nedgang i antall unge arbeidsledige menn i Bodø Det var videre langt flere arbeidsledige menn enn kvinner i aldersgruppen år i alle utvalgskommunene. For aldersgruppen 19 år og under var det kun marginale forskjeller mellom kjønnene. Fra juli 2010 til juli 2011 var det en kraftig nedgang på antall arbeidsledige menn år i Bodø, mens kvinneandelen var stabil. Det var også en liten nedgang i arbeidsledige 19 år og under for begge kjønnene i samme periode. 4.4 Boligsituasjonen for unge Mange i etableringsfasen har fått startlån i Bodø Når det gjelder bruk av økonomiske virkemidler for å hjelpe unge på boligmarkedet, viser statistikken at kommunen lånte ut klart mest startlån til unge i etableringsfasen i Det var om lag 85 prosent av utlånet i Bodø som gikk til denne målgruppen, noe som er 25 prosent mer enn på landsbasis. En stor andel av disse lånene var gitt som mindre topplån i samfinansiering med privat bank. mars

20 Flere unge under 35 år fikk bostøtte i 2010 Etter innføringen av nye bostøtteregler ser vi også at det har blitt flere unge som får hjelp til å betjene boutgiftene sine. På landsbasis fikk flere husstander bostøtte og 3 prosent flere unge uføre fikk tildelt bostøtte fra september 2009-september Utviklingen viser imidlertid at det var 2 prosent færre unge uføre som fikk bostøtte i samme periode i Bodø. Samtidig var det 229 flere unge under 35 år som fikk bostøtte i 2010 enn i 2008 i Bodø. Dette tilsvarer en økning på 59 prosent. 4.5 Utdanning Tabell 23: Andel elever som sluttet på videregående skole og andel elever med høyere utdanning 2009 Kommune Sluttet i videregående skole, andel elever 2009 (Prosent) Hele landet 18 20,9 Nordland 22 16,4 Bodø 18 30,3 Ålesund 18 28,2 Tromsø 22 34,4 Tønsberg 15 30,5 Arendal 23 25,6 Sandnes 16 26,7 Kilde: SSB/Dataverktøy KS Høyere utdanning, andel innbyggere 2009 (Prosent) Utfordringer med frafallsproblematikk i videregående skole Statistikken viser relativt store utfordringer med frafallsproblematikk i videregående skole i flere av utvalgskommunene. Bodø hadde samme andel elver som sluttet i videregående skole i 2009 som hele landet, men noe lavere prosentandel enn i Nordland. Det var Arendal og Tromsø som hadde størst utfordring med frafall, mens Tønsberg og Sandnes noe mindre utfordringer i Relativt mange personer med høy utdanning i Bodø Det var 30,3 prosent av befolkningen i Bodø som hadde høyere utdanning i 2009, noe som er 14 prosent høyere enn i Nordland og 10 prosent høyere enn hele landet. Blant utvalgskommunene var det Tromsø som hadde flest innbyggere med høy utdanning, mens Arendal hadde lavest andel med høy utdanning. 4.6 Utviklingsprosjekter barn og unge I utredningen om levekår for barn og unge i Bodø kommune (snr.11/37 i bystyret ) så er temaet boforhold behandlet i et eget avsnitt jfr. pkt Ett fokusområde for arbeidet fremover med barn og unges levekår i perioden er utvikling av gode boforhold og bomiljø. I utredningens punkt står det; Viktigheten av å sette fokus på boligen og bomiljøets betydning for å skape et godt og trygt oppvekstmiljø for barn og unge er påpekt. Ved rulleringen av boligsosial handlingsplan foreslås det innarbeidet et særskilt fokus på trygge boforhold/miljø for barn og unge i Bodø kommune. Bodø kommune v/ prosjektet booppfølging, DUE Bodø, fikk i desember 2011 inntil kr i kompetansetilskudd fra Husbanken. Kommunen skal i prosjektet prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer slik at ungdom får mulighet til å utvikle en god bokarriere. Får å nå hovedmålet vil det være viktig å sikre 1. Tilgang på trygge boliger. Prosjektmedarbeideren skal bidra til at ungdommene finner og får tilgang til tilfredsstillende boliger. Prosjektet vil også se på mulighetsrommet til kommunen til å selv drifte, bygge, leie boliger spesielt tiltenkt ungdom. mars