Strategisk utviklingsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk utviklingsanalyse"

Transkript

1 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 1 Strategisk utviklingsanalyse Tilrådd av styringsgruppemøte den

2 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 2 INNHALD FORORD FØREMÅL OG GJENNOMFØRING FØREMÅL BAKGRUNN KARTLEGGING FORANKRING SAMTALAR OG IDEDUGNAD PROSJEKTORGANISERING OMSTILLINGSOMRÅDET I EIT REGIONALT PERSPEKTIV INNLEIING KORTFATTA ANALYSE AV BEFOLKNINGSSTRUKTUR, BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMPETANSE I OMSTILLINGSOMRÅDET NÆRINGSSTRUKTUR OG NÆRINGSUTVIKLING, ARBEIDSLØYSE RESERVEARBEIDSMARKNAD OG PENDLINGSMOGLEGHEITER OPPSUMMERING KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING INNLEIING ANALYSE AV LOKAL PRODUKSJONSFAKTORTILGANG Råstoff /naturressursar Arbeidskraft Næringskompetanse/teknologi Lokal kapitaltilgang Nærleiken til marknad/kundar OPPSUMMERING UTVIKLINGSMOGLEGHEITER KRING EKSISTERANDE NÆRINGSLIV ANALYSE AV LOKALE NÆRINGSMILJØ MED UTVIKLINGSMOGLEGHEITER, NÆRINGSKULTUR OG NÆRINGSTRADISJONAR Innleiing Primærnæringane Tradisjonell industri, fiskeindustri og havbruk Handel- og tenesteytande næringar Reiselivsnæringa NÆRINGSSAMARBEID, NÆRINGSKLYNGER OG NETTVERK TILTAK UNDER ARBEID OG UNDER PLANLEGGING KOMMUNEN SI ROLLE SOM OFFENSIV TILRETTELEGGAR UTVIKLINGSBEHOV I DET KOMMUNALE SERVICETILBODET: SKULAR, BARNEHAGAR, FRITIDSTILBOD, KULTURTILBOD, BUSTADTILBOD Grunnskule, barnehagar og fritids- / kulturtilbod Vidaregåande opplæring Bustadpolitikk/bustadbygging KOMMUNAL NÆRINGSSERVICE, NÆRINGSBYGG OG NÆRINGSAREAL Aktørar næringsfond/kommunen som tilretteleggjar Næringsbygg og areal...31

3 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side Planarbeid og næringsutvikling service og sakshandsamingstid UTVIKLING AV SENTERSTRUKTUR OG KOMMUNIKASJONAR STRATEGISKE VAL OG SATSINGSOMRÅDE INNLEIING Erfaringar frå andre omstillingsområde Oppsummering av analysen kva særlege utfordringar har kommunen og kva styrkar har kommunen som det er viktig å bygge vidare på VISJON OG MÅLSETTING SATSINGSOMRÅDE: ORGANISERING, VERKTØY OG METODAR Innleiing Organisering Verktøy og metodar HANDLINGSPLAN...39 Framsidebilete: Optimimisme på Herland august Foto: RN.

4 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 4 Forord Føremålet med denne rapporten er å vurdere om det er behov for at Askvoll kommune skal få omstillingsstatus. Under arbeid med rapporten har ein hatt eit godt samarbeid med næringslivet i kommunen. Næringslivet og andre interesserte har gitt mange gode tilbakemeldingar om kva dei ser på som utfordringar for Askvoll kommune. Dette samarbeidet har også resultert i at næringslivet har teke initiativ til eit tettare og meir forpliktande samarbeid om næringsutvikling. Dette har skjedd gjennom at representantar frå næringslivet har teke initiativ til å etablere eit næringsutviklingsselskap som kommunen og næringslivet eig i fellesskap. Kommunen har heilt klart utfordringar som kan forsvare at kommunen får omstillingsstatus. Folketalet er i tilbakegong og tal arbeidsplassar har blitt redusert. Likevel sporar vi ein viss optimisme i næringslivet. Dette er mellom anna knytt opp til realisering av Lutelandet og Dalsfjordsambandet. Samstundes aukar aktiviteten i fleire av verksemdene på øyane i kommunen. Dette saman med at næringslivet vil ta eigarskap i omstillingsarbeidet, medfører at styringsgruppa har stor tru på at ein skal få god effekt av ei eventuell omstillingsløyving.

5 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 5 1 Føremål og gjennomføring 1.1 Føremål Føremålet med denne strategiske utviklingsanalysen er å gje ein brei oversikt over arbeidsplassbehov, næringsmessige konkurransefortrinn og utviklingspotensiale i Askvoll kommune. Basert på denne analysen vert rapporten avslutta med eit kapittel der ein har utforma visjon, målsettingar og satsingsområde for næringsutviklingsarbeidet i Askvoll kommune. Ved utforming av denne rapporten har det vore tett dialog mellom kommuneadministrasjonen og næringslivet i kommunen. Ein håpar at arbeidet med denne rapporten såleis også har medført at kommuneadministrasjonen og næringslivet kan samarbeide tett om gjennomføringa av næringsutviklingsarbeidet i planperioden. 1.2 Bakgrunn I 2008 har Askvoll kommune sendt ein søknad til Sogn og Fjordane Fylkeskommune der ein søkjer om omstillingsstatus. Målsetjinga med omstillingsarbeidet vil vere å sette i gong gode prosjekt for næringsutvikling med sikte på å sikre og skape nye arbeidsplassar. Omstillingsarbeidet skal vere ein ekstraordinær offensiv satsing på næringsutvikling. Arbeidet kan omfatte både bedriftsretta innsats og tilrettelegging for næringsutvikling. Den kommunale verksemda skal trekkast aktivt med i omstillingsarbeidet. I vurderinga av søknaden har fylkeskommunen følgjande vedtak: Fylkesdirektøren er litt usikker på om omstillingsstatus er det beste verkemiddelet for å møte dei utfordringane Askvoll har. Ei strategisk utviklingsanalyse er m.a. meint å gje svar på dette spørsmålet, og fylkesdirektøren er derfor innstilt på å gje eit bidrag til finansiering av denne. Askvoll må i arbeidet med Strategisk utviklingsanalyse sjå på kva satsingsområde og prosjekt som best let seg realisere i eit regionalt samarbeid. Eit viktig føremål med denne analysen er såleis å vurdere om grunnlaget for omstillingsstatus er til stades. Det er vidare viktig å vurdere korleis Askvoll kommune kan samarbeide med andre kommunar i regionen. 1.3 Kartlegging I samband med utarbeiding av denne strategiske utviklingsanalysen har ein brukt ei rekke med skriftlege kjelder, mellom anna; Askvoll kommune: Bygdeutvikling mot fråflytting, 1997 Sluttrapport frå pilotkommunane, Rapport Nr Bygder i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Østfold (2005). Rapport (udatert): Ein ny tid for Værlandet og Bulandet

6 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 6 SSB sine nettsider for uttrekk av statistikk Askvoll kommune sine nettsider 1.4 Forankring samtalar og idedugnad I samband med utarbeiding av den strategiske utviklingsplanen har ein gjennomført intervju med 19 bedrifter samt representantar frå kommunen og Sparebanken Sogn og Fjordane. I alt 28 personar. Følgjande bedrifter har delteke på intervjua: Bedrift Bransje - Bulandet Fiskeindustri AS Fiskeindustri - Norheim AS Fiskebåt - Værlandet Fiskeredskap AS Fiskeindustri / tenesteyting til fiskeflåten - Tviberg Feriesenter AS Reiseliv - Sig. Løkeland AS Fiskeindustri - Helle Fabrikker AS Industri knivfabrikk - Klausen Mekaniske AS Mekanisk Industri - Stongfjorden Mekaniske AS Mekanisk Industri - Askvoll Fjordhotell AS Reiseliv - Heggøy AS Fiskebåt - En To Tre Teknikk AS / Terrengteknikk AS Sal og service anleggsmaskiner, Entreprenør Skog/Anlegg - M Leiknes AS (Byggfag Bygg og entreprise Askvoll) - Otto Olset Bygg og entreprise Entreprenørforretning - Holmedal Elektriske AS Elektroservice - Askvoll Elektriske AS Sal og service - AutoMarin AS Sal og service, bilverkstad. - Vestfrakt AS Frakteskiprederi - Jensbua Reiseliv destinasjonsselskap og kulturminnevern - Flokenes fiskefarm AS Fiskeoppdrett - Askvoll Sentrumsgruppe Handelsorganisasjon Askvoll sentrum - Nettverkskreditt Stiftelse/kredittinstitusjon - Sparebanken Sogn og Fjordane v/ Ottar Dalsøyren Finansinstitusjon I tillegg har vi hatt samtaler med ordførar, rådmannen og landbrukssjefen. Følgjande punkt var sentrale tema i samtalane med dei ulike verksemdene: Tilgang på arbeidskraft Kompetansebehov Formar for eksisterande samarbeid og nettverk Behov for og tilgang til finansiering/kapital Tiltak som verksemdene meinar bør prioriterast i det vidare omstillingsarbeidet I tillegg vart desse verksemdene og andre interesserte invitert til eit fellesmøte der førebelse analysar og vurderingar vart presentert. I tillegg vart det gjennomført gruppearbeid med presentasjon i plenum avslutningsvis. Deltakarane fekk såleis høve til å kome med innspel til

7 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 7 målsettingar med arbeidet, satsingsområde og tiltak. Det møtte nærare 50 personar på denne fellessamlinga. Innspela og kommentarane både etter intervjua og fellessamlingane er innarbeidd i den endelege rapporten.

8 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side Prosjektorganisering Prosjektet er organisert slik: Prosjekteigar Askvoll kommune Prosjektansvarleg Rådmann Robin Kirkhus / Håkon Loftheim Prosjektleiar Jan Flølo, PwC Styringsgruppe Aud Kari Steinsland Robin Kirkhus / Håkon Loftheim Roald Nordeide Arne Klausen Henny Vågane Terje Bjaanes Prosjektgruppe: Roald Nordeide næringskonsulent Askvoll kommune. Jan Flølo PwC Øystein Helleseth PwC Odd Bovim - PwC Prosjektorganisering Prosjektorganiseringa har fungert godt og prosjektet har vore gjennomført innanfor tids- og ressursrammene som var sett i prosjektplanen. Styringsgruppa har hatt 3 møte i samband med utforminga av denne reviderte strategiske utviklingsanalysen.

9 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 9 2 Omstillingsområdet i eit regionalt perspektiv 2.1 Innleiing Målet med dette kapittelet er å gje ei kortfatta analyse av befolkningsutvikling, næringsstruktur, arbeidsløyse, utdanningsnivå, pendlingsmogelegheiter, senterstruktur og kommunikasjonar. Denne analysen dannar delar av grunnlaget for dei konklusjonane som blir trekt seinare i rapporten. Kommunesenteret i Askvoll ligg på fastlandet, medan ca. 1/3 av kommunen sine innbyggjarar bur på øyer. Askvoll er eit bygdesamfunn, som av fylkesmannen er delt inn i seks bygder: - Askvoll, - Værlandet/Bulandet, - Atløy, - Vågane/Gjelsvik/Rørvik, - Vårdal/Holmedal/Bakke/Rivedal og - Stongfjorden/Stubseid. Følgjande skildring er å finne på kommune sine eigne nettsider; Askvoll ligg sentralt plassert på kysten av Sogn og Fjordane og er eit knutepunkt mellom land og sjø. Kommunen strekkjer seg frå bygdene på sørsida av Førdefjorden i aust og til Bulandet i vest, med Dalsfjorden i sør og Førdefjorden i nord. Infrastrukturen i Askvoll er prega av at kommunen er ein kyst- og øy kommune, slik at mykje av transporten skjer over vann. Det går ferjeruter frå Eikenes til Dale og Askvoll til Fure som knytt nord- og sørsida av Dalsfjorden saman. I tillegg går det ferjeruter som knytter Atløy, samt øyene Værlandet og Bulandet, til fastlandet. Med bil kjem ein til Askvoll via Førde og riksveg 609 eller via riksveg 57 og ferje frå Dale eller Fure. Det tek omlag ein time frå kommunesenteret til Førde, og om lag ti minutt meir til flyplassen på Bringeland. Det er planlagt bru over Dalsfjorden (Eikenes-Dale) i Ei slik bru vil gjere det lettare å pendle Fjaler-Askvoll, noko som i enda større grad enn i dag vil gjere desse to kommunane til ein arbeidsmarknad. Det er i samferdsledebatten gitt uttrykk for at brua i stor grad også vil gjere Ytre Sunnfjord og Ytre Sogn til ein arbeidsmarknad. Kartet på neste side viser ein oversikt over kommunen.

10 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side Kortfatta analyse av befolkningsstruktur, befolkningsutvikling og kompetanse i omstillingsområdet Askvoll kommune hadde pr innbyggarar. Dette er ein nedgang på 362 personar i den siste 10-årsperioden (1999 til 2009). Folketalet har hatt ein jamn nedgang sidan grensejusteringa i høve til Fjaler i Nedgangen i folketalet dei siste ti åra går fram av denne grafen.

11 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 11 Askvoll kommune Askvoll kommune Kjelde: SSB, Askvoll kommune Den negative folketalsutvikling har si forklaring i stor fråflytting. Utanom året 2000 har det flytta fleire frå kommunen enn til. Tabellen under synleggjer folketalsutviklinga. År Folketal 1.januar Fødsels- Overskot Innflytting Utflytting Netto flytting Folke vekst * ) 48 * ) 76 * ) -28 * ) -28 * ) *) Per 3. kvartal 2009 Kjelde: SSB, Befolkningsutvikling Netto utflytting i perioden utgjer etter dette 9,4 %. I åra , samt , var den negative folketalsutviklinga på meir enn 1% av folketalet i kommunen. Gjennomsnittet i perioden har vore ei årleg negativ folketalsutvikling på 1,12 %. Dette er ein klart større folketalsreduksjon enn det som har vore antyda i tidlegare framskriving, Bygdeutvikling mot fråflytting, 1997, statistikkgrunnlag, s. 4. Føresetnadene for framskrivinga var at kommunen skulle ha same fråflytting og fødsels- og dødsfrekvens som i perioden

12 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 12 Figuren under illustrerer viser netto utflytting (dvs eks fødselsoverskot). Nedgangen i folketalet er noko Askvoll har til felles med dei andre kommunane i regionen (HAFS-regionen: Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Gulen). Denne tabellen viser utviklinga i regionen dei siste ti åra: Prosentvis nedgang: 1411 Gulen , Solund , Hyllestad , Fjaler , Askvoll ,9 Kjelde: SSB, Befolkningsutvikling Askvoll kommune har størst tilbakegong av HAFS kommunane. Solund har nest høgast prosentvis tilbakegong. I denne kommunen var tilbakegongen særleg sterk i perioden 2000 til Etter det har folketalet stabilisert seg i Solund. Fjaler har lågast tilbakegong i folketalet. Truleg har etableringa av United World College i Fjaler bidrege positivt. Fjaler kommune har også vidaregåande skule. Askvoll kommune har særleg stor utflytting blant dei vaksne i alderen år. Dei siste 10 åra har talet innbyggjarar i aldersgruppa år gått ned frå 406 personar til 247 personar. Figuren under illustrerer denne utviklinga:

13 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 13 Kommune har hatt ein nedgang i folketalet på 39% innanfor denne aldersgruppa, noko som er betrakteleg større enn den generelle folkenedgangen i kommunen på 9 %, og større enn tilsvarande tal for fylket under eitt på 14 % (SSB, 2007). Særleg i er det ein stor del kvinner som flyttar ut. Også blant unge vaksne i alderen år har det vore ein klar nedgang i befolkninga, særleg blant kvinner, der nedgangen har vore på 16 % i perioden. Det er eit aukande avvik mellom tal menn og kvinner i denne aldersgruppa. Figuren under illustrerer denne utviklinga: Kjelde: Statistisk sentralbyrå

14 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 14 Fråflytting innanfor desse aldersgruppene er difor ei viktig årsak til negativ folketalsutvikling, og ein indikator på framtidig folketalsutvikling. Figuren under viser fordelinga av befolkninga basert på kjønn og alder pr Her ser ein at kommunen har ein låg del av befolkninga i alderen 24 til 39 år. Truleg vil dette verke negativt inn på næringsutviklinga i kommunen, då personar i dette alderssegmentet vanlegvis vil vere i ein arbeidsfør og produktiv alder. Kjelde: Statistisk sentralbyrå Utdanningsnivå i kommunen Befolkninga har noko lågare utdanning enn landsgjennomsnittet. 2 % av befolkninga i Askvoll har meir enn 3 års universitets- eller høgskuleutdanning, medan 14 % har universitets- eller høgskuleutdanning som er kortare enn tre år. Tilsvarande for heile landet er høvesvis 6 % og 20 %. Figuren under illustrer dette: Utdanningsnivå Askvoll kommune, % 2 % Grunnskolenivå 38 % Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå 3 år og under Universitets- og høgskolenivå over 3 år 46 % Kjelde: Statistisk sentralbyrå

15 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 15 Figurane under viser utviklinga i forhold til høgare utdanning i Askvoll kommune. Utdanningsnivå i Askvoll kommune Utdanningsnivå i Askvoll kommune 360 Universitets- og høgskulenivå, 3 år og under 52 Universitets- og høgskulenivå, meir enn 3 år Kjelde: Statistisk sentralbyrå Ein kan sjå ei viss auke i innbyggjarar med universitets- og høgskoleutdanning dei siste ti åra. 2.3 Næringsstruktur og næringsutvikling, arbeidsløyse Askvoll er prega av å vere ein primærnæringskommune, med 16 % av befolkninga sysselsett i jordbruk, skogbruk og fiske, noko som er klart over landsgjennomsnittet. Næringslivet elles i kommunen er variert. Figuren under illustrerer prosentvis fordeling av sysselsetting innan ulike næringar i 4. kvartal Jordbruk, skogbruk og fiske 21 % 2 % 16 % Industri, bergverksdrift, olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantv. 13 % Transport og kommunikasjon 7 % 5 % 8 % 1 % Finansiell tjenesteyting,forsikring Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 4 % 1 % 10 % 12 % 80 Undervisning 85 Helse- og sosialtjenester Kulturell og personlig tjenesteyt Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Askvoll kommune I perioden har det vore ein moderat liten nedgong i tal sysselsette totalt i kommunen. I 2000 var det sysselsette, medan det i 2008 var sysselsette. Ser ein

16 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 16 nærare på dei ulike næringane ser ein nedgang i talet sysselsette innan jordbruk og industri og ein auke innan helse- og sosialtenestar. Grafen under viser utviklinga over dei sysselsette innan ulike sektorar. 400 Utvikling innan næringssektorar Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Askvoll kommune 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 80 Undervisning 85 Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Pendling forholdet mellom busette og sysselsette i kommunen Ein ser av grafen under at det er klart fleire busett i kommunen enn det er sysselsette med arbeidsstad i kommunen. Sysselsatte i kommunen Sysselsatte bosatt i kommunen Sysselsatte med arbeidssted i kommunen Ny Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Askvoll kommune Etter ein klar nedgang i perioden ser ein no at det er fleire sysselsette med bustad i kommunen. Auken i sysselsetting er like stor blant dei som er busett i kommunen og sysselsett i anna kommune. Talet på pendlarar (netto) ut av kommunen er såleis etter måten stabil.

17 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 17 Større verksemder: Av dei 17 største verksemdene i Askvoll kommune målt i omsetning er 4 knytt til fiskeindustrien. Klausen Mek Verksted og AS Helle fabrikker er dei to største industriarbeidsplassane i kommunen. Dei fleste av dei største verksemdene finn ein innanfor handel og servicenæringane (inklusiv turisme). I tabellen nedanfor viser vi utviklingstrendar for dei største verksemdene i kommunen: Selskap Tilsette Omsetning Driftsresultat Klausen Mek Verksted AS Landøy Fiskeoppdrett AS Automarin AS AS Dalsøren Flokenes fiskefarm Bulandet Fiskeindustri AS AS Helle Fabrikker Askvoll Sandfrakt, (Atløy) Holmedal Elektriske AS Datter: Askvoll Elektriske AS *) *) MX Sport AS Brimmen Quarry Værlandet Fiskeredskap AS Stongfjord Mekaniske Ind. AS Askvoll Fjordhotell AS Værlandet Handel AS Askvoll Sjøbuer SUM *) Ikkje tilgjengeleg per i dag Kjelde: Proff Forvalt Utvikling dei siste åra Sidan er det stifta til saman 36 nye selskap. 25 av desse er aksjeselskap. Ein god del av dei aktive selskapa er innan fiskeindustrien. Dette vitnar om ein viss gründerverksemd i kommunen. I mange av desse selskapa er det låg aktivitet. Årsaka til dette er gjerne at selskapa har blitt etablert i samband med omdanningar eller at det er holdingselskap knytt til allereie eksisterande selskap. Det finst lite informasjon om omsetninga til dei nye selskapa da mange ikkje har levert sitt fyrste rekneskap enno. Arbeidsløyse Arbeidsløysa i Askvoll kommune har mellom , jf. figur under, hatt ein topp i 2004 med ca. 65 ledige personar. I 2008 låg arbeidsløysa på 1,4 %. Dette er det same som for heile fylket, noko som er klart lågare enn gjennomsnittet for landet (2,0%). Arbeidsløysa synest å ha gått noko opp dei ni fyrste månadene i 2009, men det er uklart om dette skuldast sesongvariasjonar eller er teikn på ein langsiktig trend.

18 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 18 Arbeidsledige i Askvoll, Antall arbeidsledige Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Askvoll kommune 2009 er gjennomsnittstal til og med september, medan dei andre åra er gjennomsnittstal for heile året. I figuren under er dei månadlege tala for 2008 og 2009 vist. Arbeidsledige i Askvoll, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Andel arbeidsledige, prosent 2008M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M08 Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Askvoll kommune 2.4 Reservearbeidsmarknad og pendlingsmoglegheiter Askvoll er senteret i kommunen og har den største konsentrasjonen av innbyggjarar og arbeidsplassar. Busetnaden er spreidd i mindre fjordgrender, og 1/3 av innbyggjarane bur på øyer. Busette på øyane arbeider til ei viss grad på fastlandet, og ein kan seie at kommunen er ein arbeidsmarknad. Når det gjeld reservearbeidsmarknad eksisterer det i dag ein del pendling til og frå andre nabokommunar. Største kommune når det gjeld pendling inn til Askvoll er Fjaler, medan dei største utpendlingskommunane er Førde og Bergen. Figurane under illustrerar fordelinga mellom kommunane. Talmaterialet er henta frå Statistisk Sentralbyrå og inkluderar vekependlarar og studentar.

19 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 19 Største innpendlingskommunar til Askvoll, Tal på innpendlarar Fjaler Bergen Førde Kjelde: Statistisk sentralbyrå Største utpendlingskommunar frå Askvoll, Førde Bergen Fjaler Flora Oslo kommune Tal på utpendlarar Kjelde: Statistisk sentralbyrå I 2008 er det 350 fleire utpendlarar frå kommunen enn innpendlarar. Forklaringa på innpendlinga frå Fjaler til Askvoll kan vere at avløysarlaget og andre interkommunale ordningar for kommunane er registrert i Askvoll. Dette førar til at ein del av avløysarane som bur og jobbar i Fjaler for avløysarlaget vert registrert som pendlarar til Askvoll.

20 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 20 Utviklinga i tal pendlarar er slik: Tal på utpendlarar frå Askvoll kommune, Oslo kommune Bergen Flora Fjaler Førde Kjelde: Statistisk sentralbyrå Talet på pendlarar til Førde har hatt ein viss auke, medan talet på pendlarar til andre kommunar har vore etter måten stabilt. Det er her viktig å presisere at statistikken baserar seg på kor tilsette er folkeregistrert og kor bedrifter er registert lokalisert. I ein omstillingsprosess, der endringar skjer fort, kan enkelte tal vere misvisande, og store endringar frå år til år kan ha samanheng med omstruktureringar innanfor enkeltverksemder. I tillegg vil studentar heimehøyrande i Askvoll som har arbeid på sin studiestad bli registrert som pendlarar. 2.5 Oppsummering Askvoll kommune har dei siste åra hatt ei negativ folketalsutvikling. Dette gjeld spesielt innan aldersgruppa og år. Den relativt låge delen av innbyggjarar i denne aldersgruppa gir ei svært ugunstig alderssamansetting med tanke på framtidig folketalsutvikling, da den og gjer at det i åra framover kan bli fødd færre born i kommunen. Samstundes er det denne aldersgruppa som skal sikre nyrekruttering til bedriftene og offentleg sektor i kommunen. Held den folketalsutviklinga som ein har i dag fram, vil kommunen på sikt få store utfordringar. Kommunen har ein variert næringsstruktur der primærnæringane, industri og handel og servicenæringane er dei viktigaste i tal sysselsette. Ein ser variasjonar i næringane mellom dei ulike områda i kommunen. Industrien viser noko tilbakegong i tal sysselsette. Talet som pendlar frå Askvoll til Førde har auka dei siste åra. Dette viser at Askvoll kommune i større og større grad vert ein integrert del av arbeidsmarknaden i Indre Sunnfjord. Avstanden til regionsenteret Førde er likevel lang for dag-pendling. Kommunar som til dømes Naustdal og Gaular som har kortare avstand til Førde, opplever ei meir positiv folketalsutvikling enn

21 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 21 Askvoll. Å skape nye arbeidsplassar i kommunen blir difor viktig dersom folketalet skal stabilisere seg. NHO fekk i 2004 og 2007 utarbeida eit attraktivitetsbarometer. Dette barometeret skal gje ein peikepinn på kva kommune som ut frå teoretiske kriterium er best å bu i. Det blir lagt vekt på ei rekke med faktorar som vekst i tal arbeidsplassar, arbeidsmarknadsintegrasjon, vekst i tal arbeidsplassar i grannekommunane, bustadbygging, gjennomsnittsinntekt m.v. I 2004 vart Askvoll kommune rangert som den 248 beste kommunen å bu i, medan ein i 2007 vart rangert som 395. Det er sjølvsagt vanskeleg å måle kva som er den beste kommunen å bu i på ein fagleg god måte. Undersøkinga til NHO bekreftar likevel vår funn. Askvoll kommune har store utfordringar med omsyn til å vere ein attraktiv kommune å busette seg i.

22 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side 22 3 Komparative fortrinn for næringsutvikling 3.1 Innleiing I dette kapittelet vil vi sjå nærare på kva fortrinn Askvoll kommune har for næringsutvikling i høve andre kommunar. Desse fortrinna vert vurdert med utgangspunkt i to dimensjonar. For det fyrste ser vi nærare på viktige ressursar for næringsutvikling (produksjonsfaktortilgang). Vi deler produksjonsfaktorane inn i: - Råstoff / naturressursar - Arbeidskraft - Næringskompetanse / teknologi - Lokal kapitaltilgong - Nærleik til marknad I analysen av produksjonsfaktortilgangen vil vi legge hovudvekt på å vurdere tilgangen i høve til andre kommunar og regionar slik at vi kan vurdere om kommunen har konkurransefortrinn i høve til andre kommunar og regionar. Den andre dimensjonen som vert vurdert er ulike næringar. Vi har valt å definere næringane slik: Primærnæringane: Denne næringa omfattar fiske, jordbruk og skogbruk og er ein betydeleg næringsaktør i kommunen. Næringsutøvarane har gjerne næringa i kombinasjon med reiseliv, småkraft eller løna arbeid. Næringa utgjer i underkant av 20 % av sysselsettinga i kommunen og er såleis den største næringa i kommunen målt i tal sysselsette. Fiskeri/havbruksnæring: Denne næringa blir definert som industriverksemder som arbeidar med oppdrett og vidareforedling av fisk og sjømat. Dette er også ei betydeleg næring i kommunen, særleg på Værlandet og Bulandet. I tillegg er der verksemder innan havbruk i Førdefjorden. Industri: Fleire verksemder i Askvoll kommune har satsingar som gjeld industriproduksjon. Verksemdene høyrer i utgangspunktet til i SMB segmentet, men vi har valt å skilje ut denne satsinga då næringa har andre utfordringar enn andre verksemder. Små og mellomstore bedrifter (SMB): Teneste- og vareproduserande verksemder. Tal tilsette i kvar verksemd varierar frå 1 til vel 30. Handel og reiseliv: Dette er også verksemder som etter ei tradisjonell inndeling høyrer til i SMB segmentet. Vi har valt å skilje ut reiseliv og handel som ei eiga næring då karaktertrekka ved denne næringa er annleis enn elles i SMB segmentet. Næringa er også viktig fordi næringa leverer viktige tenester til lokalbefolkninga.

23 Strategisk utviklingsanalyse Askvoll kommune Side Analyse av lokal produksjonsfaktortilgang Råstoff /naturressursar Tilgangen på råstoff/naturressursar må vurderast som eit komparativt fortrinn innan fiskeri, fiskeindustri og handel/reiseliv, medan faktoren kan vurderast som nøytral i høve til dei andre næringsgreinene. Årsaka til at ein vurderer råstoff som ein styrke for fiske og fiskeindustri er at kommunen er ein kystkommune med kort veg til fiskefelta. Kommunen har vidare ein fiskeflåte som har fiskekvotar som gjev dei rett til å utnytte desse ressursane. Fokuset på kyst og fjord i samband med reiseliv medfører også at kommunen har fortrinn innan reiseliv Arbeidskraft Vår vurdering er at dei ulike næringane i kommunen korkje har spesielle fordelar eller ulemper med omsyn til tilgang på arbeidskraft. Askvoll kommune har i ein forholdsvis lav arbeidsløyse samanlikna med landet elles.. Det er såleis ingen stor arbeidskraftreserve i kommunen. I intervju med bedrifter får vi opplyst at verksemder innan t.d. fiskeindustrien har tilsett arbeidskraft frå utlandet. Dette er vanleg også elles i landet og vår vurdering er difor at Askvoll ikkje skil seg frå andre kommunar og regionar på dette området Næringskompetanse/teknologi Status i dag er at Askvoll kommune har eit fortrinn på dette området innan fiske, fiskeindustri og industri. Årsaka til dette er at kommunen lang tradisjon innan desse næringane med mange flinke tilsette som kan mykje om den næringa dei arbeider i. Vi er likevel bekymra for utviklinga vidare framover. Årsaka til dette er at fleire av nøkkelmedarbeidarane i verksemdene innan desse næringane nærmar seg pensjonsalder. Dette blir spesielt trekt fram som ei utfordring i nokre av industribedriftene i kommunen. Vi kan ikkje sjå at det er sett i gong noko systematisk arbeid for å møte denne utfordringa. Skal desse næringane vere viktige inn i framtida blir dette viktig å arbeide med vidare i omstillingsarbeidet. For dei andre næringane vurderer vi tilgangen på kompetanse som nøytral til svak. I dei fleste verksemdene har medarbeidarane lang erfaring og høg kompetanse innan sine fagfelt. Utfordringa er at desse næringane i framtida vil krev høgare formell kompetanse. Askvoll kommune har innbyggarar med eit lågare utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Samstundes viser folketalsutviklinga at få flyttar til kommunen. Skal desse næringane klare seg godt i framtida er ein avhengig av at t.d. ungdommen som reiser ut for å ta seg utdanning kjem heim for å arbeide i desse næringane Lokal kapitaltilgang Det er fleire kjelder til kapital for næringslivet. Ei naturleg inndeling kan vere: - Bedriftene går med overskot - Bedriftene får tilført eigenkapital gjennom innskot frå investorar - Bedriftene får tilført framandkapital frå finansinstitusjonar

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse. Vanylven kommune

Strategisk utviklingsanalyse. Vanylven kommune Strategisk utviklingsanalyse Vanylven kommune November 2009 INNHALD 1 FØREMÅL OG GJENNOMFØRING... 4 1.1 FØREMÅL... 4 1.2 BAKGRUNN... 4 1.3 KARTLEGGING... 6 1.4 FORANKRING SAMTALAR OG FELLESMØTE MED SAMARBEIDSPARTAR...

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Samarbeidande kommunar Dykkar referanse: Sakshandsamar: Øystein Høyvik Tlf. 57612650 Vår referanse: 13/2466-2-ØH-&85 Dato: 25.11.2013 Etablering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Lærdal kommune. Strategisk næringsplan for. Lærdal kommune. Versjon 01 - Mars 2010

Lærdal kommune. Strategisk næringsplan for. Lærdal kommune. Versjon 01 - Mars 2010 Lærdal kommune Strategisk næringsplan for Lærdal kommune Versjon 01 - Mars 2010 Samandrag Denne rapporten er todelt. I første del (kap 2 til 5) av rapporten vert arbeidsplassbehov, næringsmessige konkurransefortrinn

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Askvoll kommune www.askvoll.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Rapport 1/2008 Samnanger kommune. Finansplasseringar

Rapport 1/2008 Samnanger kommune. Finansplasseringar Rapport 1/2008 Samnanger kommune Finansplasseringar INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. FINANSREGLEMENTET KORT SKILDRING OG VURDERING... 3 3. PENGEPLASSERINGANE KORT SKILDRING OG VURDERING... 5 3.1 VURDERING

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Talet i dag er 5549 Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Vi fekk bl a desse? Noreg i krig Frå Balkan til Noreg Frå Somalia til Noreg Utfordringa Busettingsbehovet vert oppdatert jamnleg

Detaljer

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Servicekommunen Vinje av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Fjellkommunen KulturkommunenK k Kraftkommunen Reiselivskommunen Distriktskommunen Spreidd busetnad, lange

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer