ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Roger Johansen Sigbjørn Eikefjord Lisbeth Hansen Sunniva Berntsen

Transkript

1 ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 7. september 2012 Saksnr.: 38/2011 Lnr.: 23/2012 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Roger Johansen Sigbjørn Eikefjord Lisbeth Hansen Sunniva Berntsen Tvist om forståelsen av lokal særavtale for nettundervisning Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Advokat Anne-Lise Mala Fredriksen mot 1. KS 2. Hordaland fylkeskommune Advokat Tor Allstrin

2 DOM (1) Saken gjelder tvist om forståelsen av særavtale for nettundervisning for Hordaland fylkeskommune, og om denne fikk anvendelse for nettbasert undervisning ved Bergen tekniske fagskole for skoleåret Det er videre krevd etterbetaling. (2) Sakens tariffrettslige ramme (3) Kort om forhandlings- og avtalesystemet ved de tekniske fagskolene (4) Staten hadde frem til 1. mai 2004 forhandlingsansvaret for undervisningspersonell i grunnskolen, den videregående skole og ved de tekniske fagskolene. Ved kgl.res. 31. januar 2003 ble det bestemt at forhandlingsansvaret med virkning fra 1. mai 2004 skulle overføres til den enkelte kommune og fylkeskommune. I praksis ble forhandlingskompetansen lagt til KS for samtlige kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo kommune. (5) Hovedavtalen KS Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) 4-5, forhandlinger om lokale særavtaler, første og andre avsnitt har slik ordlyd: «Lokal særavtale kan inngås med hjemmel i sentral tariffavtale, eller for å regulere lokale forhold som ikke er regulert. Bestemmelser i lokal særavtale som strider mot sentral tariffavtale er ugyldig. Forhandlinger skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjons eller om forhandlingssammenslutnings lokale ledd. Dersom de lokale parter finner det hensiktsmessig kan de føre forhandlinger etter forhandlingssammenslutningsmodellen.» (6) Lønns- og arbeidsvilkår reguleres i hovedsak av Hovedtariffavtalen. I tillegg er det sentrale særavtaler som utfyller Hovedtariffavtalen (sentrale forbundsvise og generelle særavtaler). (7) KS og blant annet NITO har inngått sentral forbundsvis særavtale (2213) (SFS 2213) for undervisningspersonell i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. De tekniske fagskolene faller i utgangspunktet utenfor denne avtalen. I protokoll datert 25. august 2006 mellom KS og NITO om arbeidstid i fylkeskommunale fagskoler fremgår: «Partene er enige om følgende: For undervisningspersonale i fagskolene inngås det avtaler mellom fylkeskommunen og organisasjonene på fylkesnivå som regulerer arbeidstiden. Før de lokale avtalene inngås, drøfter partene på den enkelte skole arbeidstidsordningen ved egen skole. Forhandlingene på fylkesnivå føres med utgangspunkt i referat fra disse drøftingene

3 Oppnås det ikke enighet om lokale avtaler, fastsetter de sentrale parter avtale med utgangspunkt i bestemmelsene om arbeidstid i SFS Felles protokolltilførsel: De sentrale parter er enige om at eksisterende lokale ordninger kan videreføres der det er enighet om dette på den enkelte skole. Ordningene formaliseres gjennom protokoll på fylkeskommunalt nivå. Dersom det ikke er enighet om annen ordning, benyttes årsrammene i lesepliktavtalene av 1999 for 2. klasse i teknisk fagskole i skoleåret 2006/07.» (8) I protokoll datert 29. april 2008 fra forhandlingsmøte mellom Hordaland fylkeskommune og organisasjonene fremgår at avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Hordaland fylkeskommune 1. august juli 2009 blant annet gjelder for fagskolene. Avtalen ble prolongert og gjort gjeldende for skoleåret (9) Det er opplyst at årsrammen i lesepliktavtalen for skoleåret var 668 timer, noe som tilsvarer 501 klokketimer. Ett årsverk er 1687,5 timer. (10) Nærmere om Nettlæreravtalen (11) Mellom Hordaland fylkeskommune og lærerorganisasjonene er det inngått lokal særavtale om «Vilkår for fastsetjing av tidressursar og honorering ved ansvar for nettbasert opplæring skoleåret med verknad frå 1. august 2008» (Nettlæreravtalen). Fra avtalen hitsettes: «1. Generelle vilkår Denne avtalen omfattar t.d. opplæring som skolane organiserar rundt kandidatar som treng fagleg oppfølging etter å ha vore realkompetansevurdert. Avtalen omfattar ikkje den ordinære undervisninga der delar av denne kan vere nettbasert og når denne aktiviteten er planlagt inn i læraren sitt årsverk på vanleg måte. Utgangspunktet for denne avtalen er eit årsverk med 1687,5 timer. Arbeidstid praktiserast i samsvar [med] gjeldande lover og avtaler. Trong for større fleksibilitet vert avtala i kvart enkelt tilfelle. Eventuell overtid vert avtala individuelt i samsvar med gjeldande avtale. Godtgjeringa vert rekna ut frå læraren si årsløn i 100% stilling. Avtalen gjeld for perioden 1. august 2008 og inntil vidare. Avtalen kan seiast opp av kvar av partane med 3 måneder varslingstid. Omgrepet «veketimetal» her viser til det tal undervisningstimar faget har i løpet av ei veke slik ein tidligare rekna ut ressursar til undervisning

4 2. Utrekning av ressurs for engasjementet. Pkt. 2.1 Basisressurs for rettleiing i nettbasert kurs/fag. Fast ressurs på årsbasis for rettleiar med inntil 30 deltakarar/elevar er 20%. Dersom talet på deltakarar/elevar overstiger 30 utløyser dette ein tilleggsressurs i samsvar med tabellen her. Desse tala vert rekna den 1. i kvar månad. Tal deltakarar Total rettleiingsressurs 1 30 Rettleiarressurs (RR) RR + 5% RR + 10% RR + 15% RR + 20% Osb. RR + xx% Pkt. 2.1 Basisressurs for vedlikehald av nettstad til eit kurs/fag Ressursen vert gjeve til den som held vedlike ein nettstad til et kurs/fag som er utvikla (sjå Pkt. 2.3). Nøkkel for utrekning av vedlikehaldsressurs. (Ressursen avrundast til næraste desimal): Ressurs = 2%*veketimetalet Pkt. 2.3 Basisressurs for utvikling av ein nettstad til et kurs/fag. Pkt. 2.4 Tilleggsressurs for rettleiing/vedlikehald/utvikling i same fag på fleire studieretningar til same tid.» (12) I Rundskriv datert 27. april 2009 fra Hordaland fylkeskommune er det vist til Nettlæreravtalen fra 1. august Det fremgår av brevet at avtalen «vert lagt til grunn for den tidsavgrensa perioden der undervisningspersonalet vert engasjert som «nettlærar» i Hordaland fylkeskommune». (13) Avtalen avløste Nettlæreravtalen for skoleåret Det materielle innholdet i de to avtalene er etter det opplyste det samme. (14) Det ble under hovedforhandlingen opplyst at det forelå en nettlæreravtale fra omkring 2000 som hadde vært utgangspunktet for Nettlæreravtalen. Denne avtalen var inngått da forhandlingsansvaret tillå staten. Avtalen er ikke fremlagt for Arbeidsretten. (15) Nettlæreravtalen ble inngått mellom Hordaland fylkeskommune og Utdanningsforbundet på vegne av lærerorganisasjonene. Organisasjonene, inkludert NITO, har tiltrådt avtalen. Det er ikke vist til praksis knyttet til avtalen

5 (16) Nettlæreravtalen ble etter det opplyste sagt opp til opphør fra Hordaland fylkeskommune 25. januar (17) Nærmere om tvisten (18) Det oppsto tvist vedrørende anvendelsen av Nettlæreravtalen ved Bergen tekniske fagskole for skoleåret På grunn av reduksjon i antallet studenter, ble nettstudentene slått sammen med dagklassen i de seks ukene nettstudentene hadde undervisning ved skolen. Tidligere hadde de hatt undervisning i egen klasse. For skoleåret ble det tvist om fastsettelsen av tidsressurser og dermed honorering for undervisningen av nettstudentene. Tidligere hadde partene kommet til enighet om tildeling av ressurser for nettundervisning. (19) Det ble 18. november 2009 avholdt forhandlingsmøte mellom Hordaland fylkeskommune og Tekna og NITO vedrørende blant annet tolkingen av Nettlæreravtalen. Partene kom ikke til enighet. Fra merknadene til protokollen hitsettes: «Protokollmerknad fra arbeidsgjevar: Rektor ved Bergen tekniske fagskole har nytta sin styringsrett etter drøftingar til å disponere det pedagogiske personalet til undervisningsoppgåver innanfor ramane for regel- og avtaleverket. Særskilte protokollmerknader frå Tekna og Nito: Sak 1: Uenighet om nettstøttet undervisning ved Bergen tekniske fagskole. Arbeidsgiver vil ensidig bestemme tidsressurs for ansatte som er lærere ved sammenslått ordinær / nettstøttet klasse ved Bergen tekniske fagskole. Nito og Tekna krever at Hordaland fylkeskommunes nettlæreravtale skal gjelde for ansatte som er lærer ved nettstøttet undervisning ved Bergen tekniske fagskole.» (20) Det ble 14. april 2010 avholdt forhandlingsmøte mellom KS og NITO. Protokollen lyder: «Partene kom ikke til enighet. KS anførte: I avtalen om nettbasert opplæring gjeldende fra 1. august 2008, heter det i pkt. 1, 2. avsnitt: «Avtalen omfattar ikkje den ordinære undervisninga der delar av denne kan vere nettbasert og når denne aktiviteten er planlagt inn i læraren sitt årsverk på vanleg måte.» For de lærerne tvisten gjelder, gjelder unntaket ovenfor, og denne undervisningen er derfor ikke omfattet av avtalen om nettbasert opplæring. NITO anførte: NITO viser til protokoll av 7. april 2009 om at Nettlæreravtalen av gjøres gjeldende for Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjelder for Bergen tekniske fagskole. Bergen tekniske fagskoles nettbaserte opplæring er ikke lagt opp som en del av ordinær klasseromsundervisning, men er i overveiende grad nettbasert. Vi kan derfor ikke se at - 5 -

6 nettlæreravtalens vilkår for unntak omfatter lærere ved Bergen tekniske fagskole som gir nettbasert undervisning.» (21) NITO tok 14. desember 2011 ut stevning for Arbeidsretten. Hovedforhandling ble avholdt 28. august Tre partsrepresentanter avga forklaring og fire vitner ble avhørt. (22) Partenes anførsler og påstander (23) Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon har i korte trekk anført: (24) Nettlæreravtalen får anvendelse for den nettbaserte undervisningen ved nettstudiet Maskinteknikk og Prosessteknikk ved Bergen tekniske fagskole. Dersom avtalen skulle vært begrenset til kun å gjelde undervisning ved de videregående skolene, måtte dette vært avtalt. (25) Nettlæreravtalen er negativt avgrenset mot ordinær undervisning i den forstand at all ordinær klasseromsundervisning faller utenfor, selv om noe av undervisningen er nettbasert. Ordinær undervisning ved Bergen tekniske fagskole er basert på hovedsakelig klasseromsundervisning ved skolen, med noe oppgaveveiledning via nett. Nettlæreravtalen omfatter ikke slik ordinær undervisning. Nettportalen «It s learning» benyttes av alle, noe som også var tilfellet før Nettlæreravtalen ble inngått. Ordinær undervisning er noe annet enn nettundervisning. (26) Den undervisning som kreves omfattet av Nettlæreravtalen er hovedsakelig nettbasert, hvor elevene kun seks uker i året gikk sammen med elever som følger ordinært studieopplegg. I kravet om kompensasjon er det gjort fratrekk for disse seks ukene. (27) Bakgrunnen for Nettlæreravtalen var et ønske om å sette av tilstrekkelige ressurser til nettundervisningen. Studentene følger ikke vanlig skoleundervisning med fysisk tilstedeværelse på skolen. De er i arbeid, og undervisning skjer hovedsakelig via nett. Nettstudenter studerer i ujevnt tempo, og det kreves derfor særskilt oppfølging av denne gruppen fra lærerens side. Av den grunn er det satt av ekstra ressurser til slik undervisning. Avtalen er således ikke egentlig en avtale om kompensasjon, men en avtale om at det skal settes av tilstrekkelig tid/ressurser. Når det ikke er satt av ressurser til undervisning i samsvar med avtalen, har det blitt arbeidet mer enn 100%. Dette skal læreren ha kompensert etter Nettlæreravtalen. Dersom arbeidsgiver hadde satt av tilstrekkelige - 6 -

7 ressurser dvs. tid til nettundervisningen, slik Nettlæreravtalen gir anvisning på, ville undervisningen inngått i det planlagte årsverket. (28) Ordlyden er det sentrale og naturlige utgangspunkt ved tolking av tariffavtaler. Avtalen er negativt avgrenset i den forstand at den oppstiller to kumulative vilkår som må være oppfylt for at avtalen ikke skal komme til anvendelse. Avtalen kommer ikke til anvendelse hvor kun deler av den ordinære undervisningen er nettbasert, og der aktiviteten er planlagt lagt inn i lærerens årsverk på vanlig måte. Ettersom tvisten har sin bakgrunn i undervisning som i hovedsak er nettbasert, kommer avtalen til anvendelse. Det er ikke grunnlag for en innskrenkende tolking. Dersom arbeidsgiver hadde ønsket å begrense avtalens virkeområde, måtte dette vært tatt opp i forhandlingene. Det ble ikke gjort. (29) Sammenslåingen av undervisningen for nettstudentene og dagstudentene er uten betydning. Det var en praktisk løsning, og det er gjort fradrag i kravet om etterbetaling for de seks ukene som studentene var sammen. (30) Nettlæreravtalen viser til «engasjement» i punkt 2. Den som får ansvar for nettundervisning omfattes. Det er en vid angivelse av virkeområdet. Det kan ikke kreves at det skal foreligge et særskilt «engasjement» eller avtale. Det fremgår av arbeidsavtalen at arbeidsgiver kan pålegge den enkelte lærer å påta seg nettundervisning. (31) Ressurstildeling og dermed kompensasjonen skal beregnes ut fra kurs/fag. Dette følger av ordlyden. Det er ikke grunnlag for å foreta en beregning ut fra moduler. En «modul» består av flere fag. Det er en egen plan for hvert fag. Begrepet «modul» var i bruk da den første Nettlæreravtalen ble inngått. Avtalen angir uttrykkelig at ressursberegningen skal foretas ut fra kurs/fag, og det har ikke blitt tatt opp fra arbeidsgivers side tidligere at beregningen skal være begrenset til den enkelte modul. Det er ikke holdepunkter for en forholdsmessig beregning basert på «moduler». (32) Saksøker har nedlagt slik påstand: 1. Avtale: «Vilkår for fastsetjing av tidsressursar og honorering ved ansvar for nettbasert opplæring for skoleåret med verknad frå 1. august 2008» kommer til anvendelse for undervisning i nettstudiet Maskinteknikk og Prosessteknikk ved Bergen tekniske fagskole for skoleåret

8 2. Kompensasjonen til det berørte undervisningspersonell beregnes i forhold til hvor mange nettbaserte kurs/fag det har blitt undervist i.» (33) KS og Hordaland fylkeskommune har i korte trekk anført: (34) Nettlæreravtalen får ikke anvendelse i den foreliggende sak. (35) Tariffhistorien viser at avtalen var tuftet på behovene i den videregående skole, og ikke de tekniske fagskolene. I punkt 1, generelle vilkår, er det i første avsnitt vist til kandidater som trenger faglig oppfølgning etter å ha blitt «realkompetansevurdert». Elever ved den videregående skole kan bli realkompetansevurdert, og det blir da utarbeidet et individuelt opplegg for at vedkommende skal få studiekompetanse. Formålet med avtalen var knyttet til oppfølging av elever som hadde blitt realkompetansevurdert. (36) Den aktuelle undervisningen ved Bergen tekniske fagskole omfattes av SFS 2213, som angir tidsressursene. Den lokale særavtalen, Nettlæreravtalen, regulerer en spesiell situasjon der det skjer et engasjement i en tidsavgrenset periode. (37) Avtalen viser blant annet i punkt 2 til «engasjementet». En lærer som underviser er fast ansatt, det foreligger ikke noe «engasjement». Avtalen bygger på at læreren kan bli «engasjert» det kan skje ved egen skole eller utenfor. (38) Avtalen omfatter etter punkt 1 annet avsnitt ikke «den ordinære undervisninga der delar av denne kan vere nettbasert og når denne aktiviteten er planlagt inn i læraren sitt årsverk på vanleg måte». Det følger direkte av ordlyden at avtalen ikke får anvendelse i den foreliggende sak. (39) Det nettbaserte studiet ved Bergen tekniske fagskole er i større grad et selvstudium, og det er naturlig å karakterisere studentene som fjernstudenter. En tredjedel av tiden er de på skolen. Fjernstudentene har samme prøver som studentene som undervises på skolen, og de har innleveringer/prosjektoppgaver på lik linje med disse. (40) Undervisningen av fjernstudentene er en del av den «ordinære undervisninga» hvor elevene får oppfølging via nett. Den «ordinære undervisninga» kan gjerne være nettbasert. Avtalen angir ikke noe nærmere om andelen som kan være nettbasert. Aktiviteten er - 8 -

9 dessuten lagt inn i lærerens årsverk på vanlig måte. Læreren får tidsressurser for dette basert på lesepliktavtalen. (41) Arbeidsbelastningen for læreren er den samme enten det er nettbasert undervisning eller ikke. Det er samme tidsressurs enten det er tale om nettstøttet undervisning eller klasseromsundervisning. Bakgrunnen for tvisten var at klassene for fjernstudenter og de som er på skolen ble slått sammen. (42) Nettlæreravtalen har aldri blitt benyttet. Det er kun i den foreliggende sak at spørsmålet om anvendelsen av avtalen har kommet opp. De andre fagforeningene har ikke fremmet krav. Utdanningsforbundet, som inngikk avtalen, har også medlemmer ved Bergen tekniske fagskole, uten at de noen gang har krevd avtalen lagt til grunn. Avtalen er sagt opp til opphør uten at noen av arbeidstakerorganisasjonene har krevd at den skal reforhandles. (43) Ved de tekniske fagskolene undervises det i «moduler». Avtalen benytter begrepet kurs/fag. Dette ytterligere underbygger at avtalen skulle benyttes i den videregående skolen. (44) Dersom Nettlæreravtalen får anvendelse og NITO gis medhold i etterbetalingskravet, må beregningen uansett ta utgangspunkt i moduler. Det må dessuten foretas en forholdsmessighetsberegning. (45) De saksøkte har nedlagt slik påstand: KS/Hordaland fylkeskommune frifinnes. (46) Arbeidsrettens merknader (47) Arbeidsrettens flertall, dommerne Wahl, Frogner, Oftedal Broch, Johansen og Hansen har kommet til at NITO må gis medhold og vil bemerke: (48) Tvisten i den foreliggende sak er knyttet til undervisning på det treårige nettbaserte studiet i Maskinteknikk og Prosessteknikk ved Bergen tekniske fagskole. Kandidater kan søke på et dagtidsstudium eller et treårig nettstudium. Fulltidsstudium på dagtid er to år. Søknad om opptak til studiet på dagtid gjøres elektronisk på VIGOweb, mens søknad til nettbasert teknisk fagskole sendes direkte til skolen. Studenter ved dagstudiet og nettstudiet skal i - 9 -

10 løpet av deres respektive studietid gjennomgå samme pensum, og avlegge lik eksamen. Studentene har krav på kvalitativ lik undervisning. (49) Innledningsvis bemerkes at Nettlæreravtalen angir tidsressurser som skal settes av ved ansvar for nettbasert opplæring. Det følger blant annet av avtalens punkt 2, underpunkt 2.1, at fast ressurs på årsbasis for «rettleiar med inntil 30 deltakarar/elevar» er 20 %. Dersom antallet deltakere/elever er høyere enn 30, tildeles ytterligere ressurser. Tidligere hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Anita Rose Bakke, som fremforhandlet avtalen på vegne av arbeidstakerorganisasjonene, forklarte at en mer «generøs» beregning var tilsiktet fordi undervisning over nettet var mer krevende. Det var viktig å sikre kvaliteten i undervisningen. Avtalen var dermed primært en avtale for å sikre kvalitet, og at det ble satt av tilstrekkelig tid. (50) Det første spørsmålet er om Nettlæreravtalen får anvendelse for nettundervisningen ved det treårige nettbaserte studiet i Maskinteknikk og Prosessteknikk. Videre er det spørsmål om tidsressurs, og dermed honorering til den enkelte lærer som har undervist på nettstudiet, skal beregnes i forhold til kurs/fag eller moduler. Flertallet vil først vurdere hvilke slutninger som kan utledes av avtalens ordlyd. (51) Nettlæreravtalen punkt 1 første avsnitt angir at «avtalen omfatter t.d. opplæring som skolane organiserar rundt kandidatar som treng fagleg oppfølging etter å ha vore realkompetansevurdert». De saksøkte har vist til at bakgrunnen for avtalen var at den skulle omfatte elever som har vært gjennom realkompetansevurdering. (52) Avtalen omfatter «t.d.» kandidater som har vært gjennom realkompetansevurdering. Bestemmelsen er generell, og har ingen begrensning i forhold til hvorvidt avtalen kommer til anvendelse for nettstudiet ved Bergen tekniske fagskole. (53) Spørsmålet blir videre om avgrensningen i punkt 1 annet avsnitt, at avtalen ikke omfatter «den ordinære undervisninga der delar av denne kan vere nettbasert og når denne aktiviteten er planlagt inn i læraren sitt årsverk på vanleg måte», innebærer at nettundervisningen ved Bergen tekniske fagskole faller utenfor. (54) Rose Bakke forklarte at andre avsnitt i avtalen var nytt sammenlignet med den tidligere nettlæreravtalen som partene hadde bygget på ved utformingen. Bakgrunnen for at dette

11 ble tatt inn, var at det var blitt vanlig å formidle informasjon på nett. Poenget var derfor å avgrense mot vanlig klasseromsundervisning og bruk av «It s learning» i denne undervisningen. Avtalen skulle omfatte de lærerne som underviste på nettet. Det forhold at undervisningen legges opp slik at den også omfatter noen samlinger på skolene, er ikke avgjørende. Det er ganske vanlig. (55) Flertallet legger avgjørende vekt på at det er tale om et studium der studentene har søkt, og kommet inn, på et nettbasert studium. Kontakten med lærer og opplæring er i hovedsak nettbasert. Arne Aasen, lærer ved Bergen tekniske fagskole og tillitsvalgt for NITO, opplyste at nettstudentene normalt arbeider på dagen, og at de studerer i ulikt tempo. Studiet atskiller seg fra dagskolen, der studentene i all hovedsak får undervisningen i mer tradisjonell klasseromsundervisning. Ifølge Aasen var det et annet opplegg for nettstudentene. Aasen har undervist i flere fag på nettstudiet, og er en av de som er omfattet av tvisten. (56) Avtalens ordlyd underbygger klart at den type nettstudium som den forliggende sak gjelder, omfattes av avtalen. Det er tale om nettbasert opplæring og undervisning der hovedtyngden av kontakten skjer per nett, og søkning og opptak skjer til et nettstudium. Dersom Hordaland fylkeskommune hadde ment at avtalen skulle avgrenses i forhold til denne type undervisning, som etter en naturlig språklig forståelse omfattes av avtalen, var de nærmest til å foreslå en presisering i avtaleteksten. Ut fra bevisførselen er det ikke holdepunkter for å legge til grunn at slike begrensninger ble tilkjennegitt eller diskutert under forhandlingene. (57) Det foreligger etter det opplyste ikke praksis knyttet til avtalen, verken ved videregående skoler eller tekniske fagskoler. Dette er ikke avgjørende for rettens vurdering. Det er heller ikke fra KS eller Hordaland fylkeskommunes side anført at avtalen, eller et krav som bygger på avtalen, kan anses bortfalt ut fra passivitetsbetraktninger. (58) Det kan etter flertallets syn ikke stilles krav om at det må foreligge et separat «engasjement» for at avtalen skal få anvendelse. Selv om uttrykket «engasjement» er benyttet blant annet i overskriften til punkt 2, må det foreligge særlige og klare holdepunkter for å innfortolke en begrensning i anvendelsesområdet til de tilfellene hvor det foreligger et særskilt «engasjement». I så fall ville det også være svært enkelt å omgå avtalen. Det fremgår av arbeidsavtalen til Aasen at innenfor rammen av «den

12 undervisningsplikt som til kvar tid er lagd til stillingen, er De pliktig til å undervise ved all skole- og kursverksemd som skolen driv». Arbeidsgiver kan derfor pålegge læreren å forestå nettbasert undervisning. (59) Det forhold at studentene ved nettstudiet Maskinteknikk og Prosessteknikk seks uker i skoleåret hadde felles undervisning med den ordinære dagklassen endrer ikke flertallets vurdering. Dette fremstår først og fremst som en praktisk løsning i en situasjon der antallet studenter var gått ned. Nettstudiet er fortsatt å anse som en nettbasert opplæring i henhold til Nettlæreravtalen. Saksøker har i sin beregning av etterbetalingskravet lagt til grunn at lærerne ikke skal tilkomme basisressurs etter Nettlæreravtalen punkt 2.1 i disse ukene, og det er gjort fradrag i kravet for disse ukene. (60) De lærerne som har forestått nettbasert opplæring og som er omfattet av tvisten, har ikke fått tildelt den tidsressurs (nedsatt leseplikt) som de skulle hatt etter Nettlæreravtalen. De har således undervist mer enn det avtalen forutsetter. Det er nedlagt påstand om at lærerne skal kompenseres for dette. (61) NITO har anført at kompensasjonen skal beregnes i forhold til hvor mange nettbaserte kurs/fag den enkelte lærer har undervist i. KS og Hordaland fylkeskommune har anført at undervisningsopplegget ved de tekniske fagskolene følger «moduler», og ikke kurs/fag, og at «moduler» må legges til grunn ved beregningen. En modul består av flere fag. Eksempelvis har Arne Aasen undervist i fagene strømningsteknikk, varme og ventilasjonsteknikk og kompresjonsprosesser. Fagene inngår i samme modul (nr. 9). I tillegg har han undervist i Hovedprosjekt, som er modul 10. (62) Nettlæreravtalen punkt 2.1 fastsetter uttrykkelig at fast ressurs skal tildeles for «rettleiing i nettbasert kurs/fag». Begrepet «moduler» var benyttet ved de tekniske fagskolene før Nettlæreravtalen første gang ble inngått. Dersom Hordaland fylkeskommune hadde ønsket at utregning skulle foretas ut fra «moduler», var fylkeskommunen nærmest til å avklare dette. En slik forståelse ble heller ikke formidlet til Rose Bakke. (63) Flertallet kan ikke se at det er holdepunkter i ordlyden eller andre tolkingsfaktorer for at beregningen skal være forholdsmessig og ut fra moduler. Avtaleteksten gir heller ikke støtte for en forholdsmessig beregning av ressursene for rettledning («basisressurs for rettleiing i nettbasert kurs/fag»). Det forhold at etterfølgende krav om kompensasjon som

13 en konsekvens av dette kan fremstå som noe høyt, kan ikke lede til et annet resultat. Dette er en konsekvens av hvordan partene har utformet avtalen. I blant annet punkt 2.2 blir ressurser for vedlikehold av nettsted beregnet med utgangspunkt i uketimetallet. Dette viser at partene har foretatt en beregning og et bevisst valg som hensyntar timetallet, mens det i punkt 2.1 om basisressurs for rettledning kun er satt en fast prosent. Det bemerkes også at Bergen tekniske fagskole har tildelt ekstra ressurser for nettundervisning. Ressursene til Åsen for varierer fra 3,29 % til 4,38 %, og er tildelt per fag, ikke per modul. Flertallet finner etter dette ikke å kunne legge til grunn en annen løsning enn den som følger av ordlyden i punkt 2.1, og at tildeling av ressurser må skje i forhold til kurs/fag. (64) Mindretallet, dommerne Eikefjord og Berntsen har kommet til at KS og Hordaland fylkeskommune må frifinnes og vil bemerke: (65) Nettlæreravtalen omfatter ikke «den ordinære undervisninga der delar av denne kan vera nettbasert og når denne aktiviteten er planlagt inn i lærarens sitt årsverk på vanleg måte». (66) For skoleåret ble nettklassen og klassen som hadde kontinuerlig undervisning på skolen, slått sammen til en klasse, da tilgangen på studenter var lav. (67) Dette innebar at halve klassen i Maskinteknikk og Prosessteknikk ved Bergen tekniske fagskole, «fjernstudentene», hadde en tredjedel undervisning på skolen og to tredjedel nettundervisning, og den andre halvdelen av klassen hadde kontinuerlig undervisning på skolen. (68) Bevisførselen viste også at «fjernstudentene» fikk ordinær undervisning i henhold til pensum slik som dagstudentene. Dette underbygger at det ikke er grunnlag for å behandle de to gruppene i den sammenslåtte klassen som ulike klasser i forhold til tildeling av tidsressurser og honorering. (69) Lærere med sammenslåtte klasser ble etter drøfting honorert med et tillegg på 33 % tidsressurs for merbelastningen ved at ordinær undervisning foregikk både som nettundervisning og undervisning på skolen. (70) Nettlæreravtalen får ikke anvendelse fordi undervisningen på nettstudiet må anses som ordinær undervisning der deler av denne er nettbasert. Undervisningen var planlagt inn i

14 årsverket på vanlig måte, og det følger da av ordlydene at Nettlæreravtalen ikke får anvendelse i den foreliggende sak. (71) Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår foran

15 SLUTNING 1. Avtale: «Vilkår for fastsjeting av tidsressursar og honorering ved ansvar for nettbasert opplæring skoleåret med verknad frå 1. august 2008» kommer til anvendelse for undervisning i nettstudiet Maskinteknikk og Prosessteknikk ved Bergen tekniske fagskole for skoleåret Kompensasjon til det berørte undervisningspersonell beregnes i forhold til hvor mange nettbaserte kurs/fag det har blitt undervist i

16 Jakob Wahl (s.) Marit B. Frogner (s.) Lars Oftedal Broch (s.) Roger Johansen (s.) Sigbjørn Eikefjord (s.) Lisbeth Hansen (s.) Sunniva Berntsen (s.)