Kristent tidsskrift for medisinsk etikk. 54. årgang nr Linda Nærøy ble satt fri etter 20 år som narkoman

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristent tidsskrift for medisinsk etikk. 54. årgang nr. 4 2011. Linda Nærøy ble satt fri etter 20 år som narkoman"

Transkript

1 Kristent tidsskrift for medisinsk etikk 54. årgang nr Linda Nærøy ble satt fri etter 20 år som narkoman

2 Innhold Redaksjonelt... 2 Legers eksistensielle neglekt... 3 Frelse-helse i Nord-Uganda... 4 Prime... 6 Bergenser fikk nytt liv... 8 Vi må vektlegge resultatene... 9 Medlemsstoff Inspiratio Vitenskap, religion og moralsk erkjennelse Leder Omsorgsquiz Ensrettingen av Norge ved hjelp av orwellsk newspeak når stadig nye høyder. Omsorgsbegrepet får ulike betydninger avhengig av hva makteliten måtte føle seg tjent med. Inter Medicos nr Ansvarlig redaktør: Torfinn Hynnekleiv Redaktør: Tove Ingjerd Grønlund Mobil: Layout: Cathrines cmykeri, Trykk: Wittusen & Jensen For- og baksidefoto: Istockphoto, Hildegunn Vikebø Opplag: 1800 ISSN Mangfoldiggjøring tillatt ved kildehenvisning Abonnementpris: 150 pr. år Kontonummer Inter Medicos: NKLF - Norges kristelige legeforening Storgata 10b, 0155 Oslo Tlf: tirsdag og torsdag: Kontonummer Studentarbeid: Misjon: Ansatte: Karin Tjernæs - kontorsekretær Hans Kristian Maridal - misjonskoordinator OMSORG I: Det er i dagens Norge en lang rekke medmennesker med rusproblemer som trenger oppfølgende omsorg uten å motta dette på tross av at erfarne kristne institusjoner innen rusomsorgen har ledig kapasitet. Dette kan du lese mer om i dette nummeret av Inter Medicos. Det er godt faglig belegg for å fremme en pluralitet av tiltak i rusfeltet: Noen trenger mest medisinsk behandling, andre trenger mest medmenneskelig omsorg. Ingen har funnet evidens for det ene gode tiltaket. Det er tverimot faglig belegg for å støtte ulike typer tiltak avhengig av klientens type problemer og bakgrunn. Hva er så begrunnelsen for at kristne rusinstitusjoner ikke er gode nok? Det offentlige hevder at de er OMSORGSsentre og derfor bør marginaliseres og forsvinne. Hva med at Helse- og OMSORGS-departementet skifter navn til Helse-eller ensrettingsdepartementet? OMSORG II: Lenger ut i bladet denne gang kan du også lese at Helse- og OMSORGSdepartementet har sendt ut et rundskriv som fjerner fastlegers adgang til å reservere seg mot å yte eller henvise til såkalt etisk omstridt helsehjelp. De områdene som rammes, er prevensjonsmidler som kan virke etter befruktning, henvisning til provosert abort og henvisning til assistert befruktning, ikke minst der voksne vil ha barn uten både en mor og en far. OMSORG fra staten i form av dette innstrammings-rundskrivet støttes av statslydige, men kanskje ikke fullt så Hippokrates ed-lydige, som presidenten i legeforeningen og leder for allmennlegeforeningen. Norges kristelige legeforening er tydeligvis en mer raus legeforening i livets tjeneste. Kristne leger og andre leger som ikke har syntes det har vært behov for Nklf, har nå anledning til å revidere sitt syn: Innstrammingen fra maktmenneskene tilsier at langt flere burde støtte Nklf s kamp for livsrettigheter. OMSORGSQUIZ: Hvem er det som støtter genuin OMSORG for barns rettigheter og står på livets side? Er det Helse- og OMSORGS-departementet sammen med den sekulære legeforenings president og allmennlegeforeningens leder eller er det Norges kristelige legeforening? THy 2 Inter Medicos

3 Legers eksistensielle neglekt Av Morten Magelssen Lege og ph.d.-stipendiat ved Lovisenberg diakonale sykehus og Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Lege og forsker Kari Milch Agledahl har i sin forskning gjennomgått 101 videoopptak av legepasientkonsultasjoner på et norsk universitetssykehus. Resultatene er oppsiktsvekkende: Selv om kvaliteten på den rent medisinsk-faglige behandlingen syntes god, ble pasientenes personlige bekymringer nærmest uten unntak oversett. Agledahl oppsummerer: Samtidig som de fleste legene var vennlige, høflige og holdt en god tone under konsultasjonen, ledet de aktivt samtalen vekk fra pasientenes mer eksistensielle bekymringer og konsentrerte seg om medisinske fakta. Legene tok sjelden opp personlige eller følelsesmessige sider ved pasientens tilstand, selv ikke ved alvorlige og kroniske lidelser, og avviste pasientenes forsøk på å tilnærme seg eksistensielle spørsmål. Når pasientene forsøkte å ta opp, eller hintet til, personlige eller eksistensielle problemstillinger, overhørte legene altså dette, og fortsatte med det strikte biomedisinske fokuset. Legens høflighet og jovialitet fungerer som et sosialt smøremiddel som gjør en slik overkjøring av pasientens agenda mulig. Trolig er ikke situasjonen så veldig annerledes for de fleste kristne leger. Hvordan skal vi som kristne leger forholde oss til Agledahls funn? La meg skissere to muligheter. gitt rammebetingelsene for klinisk praksis. Som Agledahl selv konkluderer; studien indikerer at slike moralske krenkelser til en viss grad er uunngåelige i klinisk arbeid. Det hører ikke til legens profesjonelle rolle å ta opp slike tema hvis man gjør det må man nedprioritere noe annet, nemlig det biomedisinske perspektivet. Det er en farlig vei å gå, for det er jo i det biomedisinske legen har sin ekspertise. Derimot finnes det mange andre som kan hjelpe pasienten med personlige og eksistensielle utfordringer. Eller vi kan insistere på at en annen praksis er mulig. Hver lege bør søke å kultivere en følsomhet for når eksistensielle tema er spesielt viktige å ta opp. Jeg har tidligere argumentert for at åndelig anamnese, en kortfattet kartlegging av pasientens eksistensielle sider, er en prosedyre som er til hjelp. Når dette er gjort har man en innfallsvinkel til å ta opp de eksistensielle problemstillingene som er viktige for pasienten i en gitt situasjon. En viss lydhørhet for hva som opptar pasienten trenger ikke gå på bekostning av biomedisinsk kvalitet. Kilder: Agledahl KM, Gulbrandsen P, Førde R, Wifstad Å. Courteous but not curious: how doctors politeness masks their existential neglect. A qualitative study of video-recorded patient consultations. J Med Ethics 2011 doi: / jme Agledahl KM. Leger er vennlige, men ikke interesserte. Tidsskr nor legeforen 2011; 131:1734. Magelssen M, Fredheim OMS. En åndelig dimensjon er viktig for mange pasienter. Tidsskr nor legeforen 2011; 131: Vi kan enten avfinne oss med at en slik eksistensiell neglekt overfor pasientens bekymringer er uunngåelig, Inter Medicos

4 Frelse-Helse i Nord-Uganda Ekteparet Korneliussen fra Bergen har bygd opp en stor helsevirksomhet i Nord-Uganda, hvor mange tusen kvinner og barn blir helbredet fra malaria og HIV. I dag er det de lokale som driver hjelpearbeidet. Tekst: Tove Ingjerd Grønlund Foto: Trygve Korneliussen Uganda har opplevd 25 år med krig, og behovene har vært enorme etter at opprørstyrker som herjet landet inngikk fred med myndighetene. Ekteparet Karin og Trygve Korneliussen er rundet de 70 men skal snart ut på en 6 måneders tur til Nord-Uganda, et land der de har tilbrakt mesteparten av sine liv som misjonærer. Fikk misjonærkall som 18- åring Trygve forteller at han fikk misjonærkall allerede som 18 åring, men at det var en forberedelsestid før han og kona Karin kunne reise ut. Som 31-åring, i 1971, bosatte Trygve og familien seg i Kenya, hvor de skulle bli værende i 16 år. I 1986 ble ekteparet fra vestlandet spurt om de kunne dra til Nord-Uganda og lede arbeidet Pentlecostal Churches of Uganda, en paraplyorganisasjon som var startet et par år tidligere og drevet av 550 menigheter i Uganda, med til sammen medlemmer. Dette arbeidet hadde en visjon om på den ene siden å drive rent evangelisk menighetsarbeid, og på den andre siden å drive sosialt arbeid. Bergenseren forteller ivrig om hvordan de først, ved hjelp av Norad-støtte, bygde opp en grunnskole på 700 elever. De fikk et fly med 40 tonn hjelpegods fra Finland og Norge. - Det sosiale arbeidet ble en døråpner i Uganda, sier Trygve Korneliussen til Inter Medicos. 4 Inter Medicos Hvordan finansierer dere arbeidet? - I begynnelsen fikk vi hjelp fra Norge til å sette i gang. Støtten kom fra venner og folk i menigheter på vestlandet. I en begynnerfase er man gjerne avhengig av penger utenfra. Viktig med mikrofinans Misjonæren understreker at det er et mål at arbeidet blir selvfinansiert. - Vi ønsker at de lokale skal bli selvhjulpne. Målet er at vi ikke bare gir ut, men at de kan stå på egne ben. En vei til selvfinansiering går gjennom mikrofinans. En amerikansk organisasjon gir ut lån til kvinner som setter i gang et arbeid. Lånene betales tilbake med en liten rente. - Dette fungerer godt. Det er snakk om små lån på kanskje noen hundre kroner, men det er nok til å sette i gang et positivt hjul. Kvinner kan kjøpe fisk på markedet, eller sette i gang håndarbeid som de siden selger, viser han til. Historien som forandret Hope Hope Okeny er 39 år, gift og 3-barnsmor. Hun er selv født og vokst opp i Gulu i Nord-Uganda. Hun har tatt mastergrad i business og administrasjon, deler av utdannelsen har hun fra Storbritannia. I dag er hun koordinator i organisasjonen Childcare Development & organisation, som har en samarbeidsavtale med pentecostal Churches of Uganda. Hun forteller hvordan 26 år med borgerkrig har satt sitt preg på nasjonen. Krigen i Uganda besto av kamper mellom opprørsgrupper, og særlig sentral og fryktinngytende var gruppen LRA (Lord Resistance Army). - De sa de var imot myndighetene, men de bortførte og drepte sine egne landsmenn, sier Hope alvorlig. Hun forteller videre om bakgrunnen for at hun ble involvert i arbeidet: - Jeg bodde på den tiden i England men var på besøk i Uganda. Der fikk jeg møte 16-åringen Denis, som hadde vært barnesoldat. Han hadde en veldig sterk og nesten ufattelig historie å dele. Da han var 11 år, hadde foreldrene bedt han og broren om å dra ned på markedet og selge noen griser. Utenfor huset møtte de på noen opprørere som kommanderte guttene til å sette fyr på huset hvor foreldrene og lillesøsteren var. Han nektet, men da sa opprørerne at de skulle drepe dem, og de slo og mishandlet guttene. Resultatet var

5 Hope Okeny er koordinator for arbeidet. at Denis til slutt gjorde som opprørerne ville. 11-åringen kunne høre hvordan foreldrene tryglet og bad om å få komme ut, etter hvert som flammene tok tak. Guttene ble deretter bortført og opplært til å bli barnesoldater. Nå var Denis tilbake i samfunnet, men sterkt plaget i sin samvittighet. Kan Gud noen gang tilgi meg?, spurte han meg gang på gang, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, forteller Hope. - Jeg reiste hjem, og jeg gråt i 2 uker. Etter dette visste jeg at jeg ikke bare kunne fortsette mitt eget liv som om ingenting var hendt, og jeg kom i kontakt med Trygve og arbeidet der. Og i dag kan jeg si: Jeg har aldri sett meg tilbake. Denne forbindelsen med Trygve har betydd så mye, sier en tydelig rørt hjelpearbeider. Kan ikke vente på FN Under krigen var alt helsearbeid brutt sammen, og det fantes ikke skoler. 85% av kvinnene ble voldtatt og barn ble bortført som barnesoldater. - Vi sa til oss selv: Hvorfor skal vi sitte og vente på at FN skal komme? De kom i da hadde krigen vart i 23 år. - Vi vil gi mennesker verdighet og presentere en Gud som elsker og tar vare på alle mennesker, er Hopes ønske. Forholdene har bedret seg, og det er kommet fred til Nord-Uganda. Men det er likevel mange som fortsatt lider, opplyser den afrikanske kvinnen. Mange barn under 5 år dør. Det er dårlige sanitære forhold. Det er fortsatt mye fattigdom og feilernæring. - Du kan ikke tale til folk om Gud hvis de er svake eller syke eller sultne, konkluderer Hope. Karins helsesenter Childcare Development Organisation har et hjelpeprogram som består av et tredelt utdanningsprogram. Karin children medical centre er en medisinsk klinikk som gir medisin, rådgivning og utdanning innenfor helse. Den retter seg spesielt mot kvinner og barn. Klinikken har ansatt en lege, en sykepleier og en laborant, i tilegg til flere frivillige. - Hensikten er å redde barn som dør av lett helbredelige sykdommer, forteller Hope. Hun informerer om at 91% av befolkningen har malaria, en sykdom som kan behandles med rett medisin. - Vi jobber også med reproduktiv helse. Vi underviser mødre om familieplanlegging, prevensjon og hvordan de skal forstå kroppen sin. Vi samtaler med dem om når de bør få barn og om det å beskytte seg mot HIV, gjennom å ha trygg sex, opplyser den kvinnelige koordinatoren. Nå er det også startet et nytt helsesenter i en liten landsby, informerer Hope. En av fordelene med et lokalt helsesenter er at en kan redde fødende kvinner: - Når en gravid kvinne skal føde, og må gå langt i stor varme for å komme til en fødestue, går hun gjerne heller til den lokale heksedoktoren. Han vet ofte ikke hvordan han skal hjelpe dersom det oppstår komplikasjoner under fødselen. Resultatet er at mange fødende og barn dør, sier Hope. Trenger kvalifisert helsepersonell Hva er hovedutfordringene i helsearbeidet? - Det er å skaffe tilstrekkelig helsepersonell. Det trenges både leger, sykepleiere, jordmødre og rådgivere, opplyser hun. Mangel på infrastruktur skaper også problemer, og arbeidet hadde trengt en ambulanse. Helsearbeidet får minimal støtte fra myndighetene, og det er dårlig med datautstyr og internett-tilgang. Det kan iblant være mangel på medisinsk utstyr og medisiner, ifølge koordinatoren. Fredsbyggende arbeid En del av helseprogrammet består i å arbeide med psykososiale lidelser. - Det er en stor utfordring for tidligere barnesoldater å komme tilbake til samfunnet. Mange er traumatisert og deprimert. Det tar tid å bringe folk tilbake til det normale, sier Hope. En annen del av utdanningsarbeidet består i et fredsbyggende arbeid. Det består bl.a. i å ha bibelklasser for 50 barn. Der får de bibler og lærer om Jesus. - Kulturen er viktig. FN kom, men krigen fortsatte. Uganda har en kristen tradisjon, men mange har ikke gått i kirken på 30 år. La oss tilgi hverandre, så vil krigen slutte, var konklusjonen man kom fram til. En del av opprørslederne har nå fått amnesti og får komme tilbake. Tilgivelse er veien å gå, er Hopes konklusjon. Blir økonomisk uavhengige En tredje del av arbeidet tar sikte på å gjøre kvinner økonomisk reproduktive. Hope viser stolt til hvordan de har fått undervise 180 bønder og gitt 100 gode melkekyr, som gir melk som blir levert til kjølesenter og solgt. Mange kvinner driver også med utskjæringer og håndarbeid, kunst som blir solgt på markedet. - Jeg er stolt av dem. Vi lærer kvinnene å spare. Vi lærer dem mikrofinans, bokføring og forretningsdrift. Dette programmet gjør kvinnene i stand til å gi barna sine mat, avslutter den afrikanske kvinnen optimistisk. For å komme i kontakt med Hope og arbeidet I Nord-Uganda kan du sende til: Childcare Uganda Inter Medicos

6 Dette må flere fra Norge få oppleve! Flyplasspersonalet gir meg skråblikk og spørsmål om jeg virkelig reiser dit frivillig når de får vite at jeg skal til indre Romania. I tillegg får jeg en tydelig formaning om å ta godt vare på lommeboken. Jeg har fordommer selv, men snart skal de bli gjort grundig til skamme. Jeg kommer dessuten til å få øynene opp for et spennende og viktig arbeid. Tekst og foto: Hans Kristian Maridal, lege og misjonskoordinator NKLF Etter å ha mellomlandet i København og München er flyet endelig på vei mot Timisoara. Mens flyvertinnen på noe gebrokkent engelsk ber meg feste sikkerhetsbeltet, går det opp for meg at jeg aldri har vært så lite forberedt foran en reise som denne. Bortsett fra flyplasspersonalets formaning om å holde tett tilsyn med lommeboken, kan jeg svært lite om Romania. Hvordan ser det ut der? Jeg lar tankene vandre og ser for meg en grå og kjedelig betongby, fylt av eksos og søppel. Slike man har sett på bilder fra det gamle Sovjet. Vil noen virkelig komme og hente meg på flyplassen? Jeg har blitt lovet det, men hva gjør jeg dersom ingen dukker opp? Kan de engelsk? Og hvordan er egentlig folk i Romania? Kanskje hadde skrankedamen på Flesland rett; at jeg er en naiv idealist på vei mot farlig farvann? Litt kognitiv terapi må til for å bremse katastrofetankene i det flyet takser ut mot rullebanen. Genuin omsorg Allerede på flyplassen skal alle mine fordommer bli til skamme. I den lille ankomsthallen står en liten, smilende eldre dame og vinker med et skilt med navnet mitt på. Det viser seg at hun er en vel ansett kardiolog, underviser medisinstudenter på fakultet og er med i lederskapet i den kristne legeforeningen. Den vevre kvinnen er preget av ydmykhet, integritet og genuin omsorg for menneskene rundt seg, og jeg kjenner meg berørt av måten hun møter meg på. Til slutt kommer vi frem til byens baptistkirke der jeg skal få bo. Det er en stor kirke med mye utadrettet arbeid, alt fra skoler til barnehjem og fengselsarbeid, en bygd uten utenlandsk støtte. Bedre enn Bergen Neste morgen våkner jeg av at lyset trenger inn igjennom gluggene i vinduet i det lille rommet. Jeg titter spent ut vinduet, og både lyder, lukter, temperatur og ikke minst den rare, gule skinnende flekken på himmelen minner meg om at dette ikke er regnbyen Bergen. :-) Jeg blir tatt med på sightseeing for å lære byen mer å kjenne. Alle mine fordommer blir for alvor knust. Timisoara viser seg å være en by med en svært lang og spennende historie helt tilbake til 1100-tallet. Denne byen fikk sitt offentlige Hospital 24 år før Wien. Og i 1884 ble byen den første i Europa som fikk elektriske gatelys. Byen blir kalt for Romanias Wien og blomsterbyen og jeg forstår hvorfor. Byen er full av vakre blomster, parker, statuer, monumenter og fontener. Gatene er rene, faktisk så rene at kontrasten blir irriterende merkbar når jeg kommer tilbake til Bergen. Til tross for dette forstår jeg at mange har vanskelige vilkår og at livet, særlig på landsbygda, er tøft. Dyktige Kristus-etterfølgere Møtet med teamet fra Prime blir også en flott opplevelse. Det er fint å se hvordan de på en helt spesiell måte utfyller hverandre. Felles for alle tre er at de er dyktige fagpersoner med et brennende ønske om å vitne om Jesus i praktisk gjerning og å være med å heve standarden i helsevesenet og formidle et helhetlig menneskesyn. Anthony Clarke og Ros Simpson er allmennpraktikere. Ros er senior underviser for PRIME. Han er regionleder for Prime sitt arbeid i Romania og jobber også mye med undervisning av medisinstudenter hjemme i England. Carolyn Russel er en australsk lege som har vært med på å bygge opp et kristent psykiatri- og sjelesorgsbehandlingssenter i hjemlandet. Hun er en hyppig brukt foreleser i inn- og utland. Mange rumenske leger har blitt spurt hva som kunne utgjøre en reell forskjell innen helsevesenet i landet, og et gjennomgående svar er en grunnleggende holdningsendring i møte med pasienten. Yrke med lav status Svært mange medisinstudenter blir trent opp i Øst-Europa for å demme opp mot det store frafallet på 70 prosent som reiser til vesten etter endt utdannelse. - Jeg trodde før at jeg ville reise utenlands etter studiene mine, fordi jeg tenkte at der ville folk verdsette arbeidet mitt. Jeg har lært noe i kveld. Jeg vil og trenger å hjelpe mitt eget land, og jeg håper at min idealisme ikke vil dø bort og at jeg alltid vil finne folk som dere, som kan holde den i live., sa en medisinstudent etter et kurs. Men situasjonen er vanskelig. En nyutdannet assistentlege i Romania tjener svært lite. Og for de aller fleste jeg treffer er drømmen om en godt betalt jobb i vesten, sterk. De lave lønningene for leger gjør at helsevesenet er gjennomsyret av korrupsjon. I motsetning til i mange vestlige land, der leger blir respektert og belønnet for mange år med hardt studium, har den medisinske profesjon i landet blitt svertet under kommunistledere, som har gjort arbeiderne til landets helter. Utdanningsstillingene som finnes er få, og overlegene er ofte mer opptatt av å hegne om egen status og jobb enn å hjelpe yngre kollegaer. 6 Inter Medicos

7 Går mot strømmen Men jeg treffer også flere kristne unge leger og studenter som har bestemt seg for å bli i sitt eget land og ser på det som sin tjeneste og kall. Møtet med disse gjør inntrykk. Hva ville jeg selv ha valgt dersom jeg kunne fått tilbud om status, anseelse, ti ganger mer i lønn og sluppet unna et korrupt helsevesen? Møtet med kristne medisinstudenter gjør noe med meg. Selv om det er skoleferie den uken jeg er der, får jeg treffe noen av studentene, som forteller engasjert om hva fellesskapet har betydd for dem. I en hverdag med mye som ikke fungerer, har de et enormt behov for å finne gode rollemodeller. De vokser virkelig ikke på trær, men gruppen har et par kristne overleger som i ord og gjerning har Jesus som eksempel. De har blitt en gruppe som samles hver torsdag med kristne medisinstudenter og leger, og antallet varierer mellom stykker! De reiser også på misjonsturer ut i fattige landsbyer, der de gir helsehjelp. Gode forbilder Selv om studentene jeg treffer ikke sitter godt i det, er det helt uaktuelt at jeg skal betale når de tar meg med ut på byen. I løpet av uken lærer jeg flere rumenere å kjenne. Felles for dem alle er vennlighet, gjestfrihet og lun humor. Jeg fikk selv være med å se et forvandlende møte mellom en kristen psykolog og et knippe ferske medisinstudenter, som var desillusjonerte av mangelen på gode forbilder: Slik vil jeg bli! Går dette virkelig an i Romania?. Møtet med en fagperson som kombinerte faglig dyktighet, respekt, integritet og en ekte kjærlighet vertikalt i forhold til medmennesker og horisontalt til Gud, gjorde inntrykk. Undervisning for holdningsendring Som et resultat av Prime sitt langvarige engasjement i landet, har de opprettet undervisningsavtaler med flere av de medisinske fakultetene. I tillegg til å arbeide med medisinstudenter og allmennleger, jobber de nå mot tre medisinske fakulteter der de er med å undervise underviserne. Håpet er at holdningene til pasientene vil endres og deres behov kommer i sentrum, slik at medfølelse, gode relasjoner og positive verdier kan komme inn i og får prege helsevesenet i landet. Selv fikk jeg lov til å være med som observatør på to ulike Prime-kurs. Det første hadde en klar kristen profil og rettet seg mot pastorer og kristent helsepersonell. Deltagerne fikk en modell for å integrere både det åndelige, kroppslige og det psykiske. I tillegg til sjelesorg fikk de enkel undervisning om hvilke psykiske sykdommer som finnes, og når det kan være lurt å la helsepersonell overta. Undervisningen var interaktiv med bruk av rollespill og oppgaver i grupper. Da både kristne psykologer, leger og prester fra ulike menigheter deltok, ble nye kontakter knyttet. Det var et spennende utgangspunkt for videre samarbeid. Respekt og empati Neste kurs var et kurs i mental helse for allmennleger i samarbeid med den lokale allmennlegeforeningen. Her var behovene for økt kunnskap om psykisk helse også store. De fremmøtte fikk undervisning om hvordan man kan møte hele mennesket. Videre ble det gitt enkel og praktisk anvendbar undervisning om depresjon og hvordan man kan oppdage og behandle dette. Videre ble det undervist i enkle elementer fra kognitiv terapi med spesielt fokus på å øke aktivitetsnivå og å snu negative tankemønstre. Vi fikk se rollespill om hvordan man kan møte både negativ tenkning og hvordan håndtere sucidalitetsfare, blant annet med involvering av pårørende. Deltagerne fikk øve seg på hverandre og hadde samtaler i mindre grupper. I oppsummeringsrunden siste dag var den entydige tilbakemeldingen: - Dette må vi lære mer om! Vær så snill og kom tilbake!. Det var tydelig at måten pasientene ble møtt på i rollespillene, med respekt, kjærlighet og integritet skapte en stor interesse. Folk gav utrykk for et ønske om å ta dette med seg hjem til sine egne pasienter. Det ble også gitt undervisning i hvordan elementer hentet fra intervju kan brukes til å fremme endringsprosesser i pasienter, blant annet i forhold til alkohol, røyk og andre livstilss(u)vaner. Arbeid med store ringvirkninger Mens jeg sitter på flyet hjem, blir jeg fylt av en varm følelse av takknemlighet og glede. Og jeg smiler for meg selv når jeg tenker på de pasientene som på mandag forhåpentligvis vil bli møtt på en litt annen måte og de ringvirkningene det kan ha både for dem og de rundt dem. Og i det lysene fra rullebanen forsvinner i det fjerne, går det virkelig opp for meg hvor viktig det er med kompetanseheving som dette, både for å hindre brain drain og for å bedre helsevesenet lokalt. Og ikke minst er det viktig for den enkelte pasient å bli møtt som et helt menneske, elsket og verdsatt fordi det i seg selv har en iboende, uendelig verdi uansett hvor lite han eller hun klarer å yte akkurat nå. Om to måneder reiser Anthony tilbake til Romania med neste Prime-team. Så dette var ikke bare et drypp i havet, men noe som kommer til å bli fulgt opp videre. Og i det lysene fra Timisoara blir fjernere og fjernere og flyet sakte nærmer seg grensen til Bulgaria, tenker jeg at dette må flere hjemme i Norge få være med å oppleve. Det å ta ferie eller fri en uke eller to i løpet av året for å reise på undervisningsoppdrag, er noe som alle kan klare. Det er behov for alle slags spesialiteter. Er du med? Prime er en verdenspennende organisasjon av kristne fagfolk som ønsker å ære Gud gjennom å fremme et helhetlig menneskesyn og å gi høy kvalitets undervisning og heve kvaliteten på helsevesenet. De ønsker å formidle god evidens basert medisin med et kristent holistisk perspektiv. Slik at fokus kan dreies bort fra et rent mekanistisk menneskesyn. De ser på Jesus, som beskrevet i bibelen, som modell for forholdet mellom pasient og helbreder og som forbilde. Selv om underviserne i Prime er kristne er undervisningsoppleggene laget for å være relevant for alle trosretninger, også de som ikke har noen religiøs tro Inter Medicos

8 - Jesus satte meg i frihet! Historien om Linda Nærøy er solskinnshistorien om Bergensjenta som havnet på kjøret i tidlig alder, men som fikk oppleve å bli fri. I dag jobber hun som ruskonsulent i Bergen. Tekst og foto: Tove Ingjerd Grønlund Som så mange andre, begynte Linda med lettere stoffer men havnet på heroin. Som 15-åring hadde hun prøvd det meste. Hun gikk på heroin fra -96 til -99. I mellomtiden ble hun en kristen. Hun opplevde det som om Gud hadde vært på jakt etter henne lenge. Linda beskriver oppveksten hjemmefra som god. Hun mener at mangel på selvtillit, er en fellesnevner for de som havner utpå. Det handler om å føle seg verdiløs. Året var 1999, i april. Etter mange år på kjøret i Bergen, flere fengselsdommer, et ekteskap der hun opplevde mishandling, gikk hun en kveld innom pinsekirken Tabernaklet i Bergen. Hun fikk en forespørsel om hun ville reise på Evangeliesenteret for behandling og takket ja, mest fordi hun ønsket å slippe billigere unna en fengseldom. Hun havnet først på Evangeliesenterets mottakssenter i Oslo. Linda forteller at hun var veldig syk men likevel opplevde hun det som å komme hjem. - Musikken, sangen. Jeg opplevde der en helt spesiell kjærlighet, forteller den i dag 48-årige kvinnen. Fattet håp Linda forteller at det var tøft i starten med mye fram og tilbake. Hun anså først avrusningsprosjektet som håpløst. Forandringen startet først da hun så andre som hadde opplevd forandring. - Jeg traff en kjenning fra Bergen, som jeg trodde var død for lenge siden. Han stod der med kortklipt hår og nye tenner, og jeg ble helt sjokkert. Jeg traff andre som var blitt fri og begynte å få håp om at det kunne funke også for meg. Mye sprekking og mange misbrukte sjanser gjorde at hun 8 Inter Medicos holdt på å miste behandlingsplassen. Men en dag i november tok livet for alvor en ny kurs. - Jeg fikk en siste sjanse på senteret i Råholt. Det var den dagen jeg gav opp å prøve selv. Jeg fikk forbønn og masse undervisning i Guds Ord. Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk! Guds Ord begynte å åpne seg for meg, og håpet ble sterkere. Fra den dagen begynte jeg å lese og meditere på Guds Ord. Jeg skrev Guds Ord hver dag. Og jeg kjente at heroinsuget slapp taket. Stoff-fri i 12 år Linda forteller stolt at hun den 5. november hadde vært stoff-fri i nøyaktig 12 år. Det har ikke vært en lett vei å gå: - Det har kostet blod og tårer. Men det har vært verdt det. Gud løste meg, og derfor er jeg der jeg er i dag. Jeg opplever en trygghet i Gud og en visshet om at han er med. Jeg har sett at det går an å være glad og ha et liv. Jeg klamrer meg fast til Jesus. Jeg vil ikke noe annet enn å vandre med Ham, sier hun bestemt. Og Gud har gitt en mektig triumf. Linda tok først studiekompetanse, noe hun gjennomførte på ett år. Mellom 2003 og 2006 tok hun utdannelse som sosionom på Diakonhjemmet i Oslo og er i dag ansatt på NAV i Fana som ruskonsulent. - Jeg har aldri måttet søke på en jobb. Med 20 år hull i CV-en, ville jeg ha hatt et forklaringsproblem, smiler hun. Kristne sentre taper anbudsrunder De som har et rusproblem i Fana bydel og vil ha hjelp, kommer til Linda. Hun opplever kontakten med brukerne, som meningsfull. Linda forteller at hun driver motivasjonsarbeid, der hun prøver å motivere rusmisbrukere til behandling og en rusfri livsstil. Hun henviser de rusavhengige til rusmedisinsk avdeling, der de blir vurdert videre. Får du dele troen din på jobb? - Ikke uten videre, men mange som kommer til meg kjenner min historie. Og hvis brukerne begynner å snakke om Jesus, kan jeg følge opp. Linda forteller at mange vil inn på et kristent senter og at hun gjerne hjelper med det. - Noen får komme inn på et kristent senter i påvente av en behandlingsplass. Problemet er at de kristne senterne ikke har bruksavtale. Det fører til at sosialhelsetjenesten i kommunen må betale for å sende rusmisbrukerne dit selv, noe de sjelden vil. Hvorfor får de kristne institusjonene ikke bruksavtale? - De blir definert som omsorgssenter og ikke behandlingssenter fordi de ikke har ansatt spesialister, forklarer hun. Linda nevner at det for å være behandling er påkrevd å ha ansatt bl.a. lege og psykolog. De kristne sentrene som mangler dette, blir i stedet definert som omsorgssenter. Så langt i år har Fylkesmannen i Hordaland behandlet 18 klager på avslag på søknader om opphold ved private og ideelle omsorgsinstitusjoner, deriblant Evangeliesenteret. Må ta i bruk omsorg ssenter Ruskonsulenten nevner Nappane senter i Bergen, P22 og Evangeliesentrene som eksempel på rusinstitusjoner som ikke får driftsavtale fordi de mangler spesialister. - Når jeg sender en henvisning til Helse Bergen om en sliten rusmisbruker, hender det jeg får respons om at personen ikke er i posisjon til å ta imot behandling. Han er for syk og trenger omsorg. For noen må en begynne med omsorg, så de kan falle til ro og gå videre og jobbe med seg selv. Med bare å kunne være, uten at det blir stilt for høye krav, kan de rusavhengige bli motivert for videre behandling. - Jeg mener derfor at kommunen må åpne for å ta i bruk omsorgssenter. Omsorg er akkurat det mange av de rusavhengige trenger. Det blir helt feil når det skal være opp til hvert enkelt sosialkontor eller ruskonsulent å bestemme om de kan benytte et privat foretak eller ikke, utdyper ruskonsulenten. Kan Jesus kompensere for profesjonell hjelp? - Jeg hadde aldri sittet her hvis det ikke var for Jesus. Det som Jesus har gjort i mitt indre landskap, er det ingen lege eller psykolog som kan gjøre. Guds kjærlighet leger hjertet og forvandler et menneske innenfra og ut, sier hun overbevist. Hva er største utfordring for rusmisbrukere når de er kommet på et nytt spor? - Ettervern, kommer det kontant. Det er ikke så vanskelig når du er på senteret, men den vanskeligste perioden er etterpå, konkluderer hun.

9 Vi må vektlegge resultatene KrF- politiker synes ikke anbudsrunder er et egnet redskap for å vurdere rusinstitusjoner. Tekst og foto: Tove Ingjerd Grønlund Marita Moltu er nyvalgt gruppeleder for KrF i Bergen. Mellom 2009 og 2011 var hun medlem av helsekomiteen i Bergen. Der viste hun et engasjement i forhold til rus. bl.a. ved å hjelpe Blå Kors i en presset økonomisk situasjon. Hvorfor er du engasjert i ruspolitikk? - Det ligger meg på hjertet å hjelpe de rusavhengige. Jeg ble delvis rekruttert inn i politikken på grunn av en rusavhengig jeg kjente. Jeg så behovet av at det var engasjerte mennesker i politikken som talte deres sak. Moltu sier at mye av politikken i KrF handler om omsorg og nestekjærlighet, særlig overfor de svakeste. Nedprioriterer de private Men Marita Moltu har inntrykk av at staten og kommunene nedprioriterer de private rusinstitusjonene, være seg de er private, ideelle eller kristne institusjonene. Hun legger til at behandlingskøene, paradoksalt nok, har blitt lengre de siste årene. - Jeg synes at det er bekymringsfullt at staten er mer redd for at private og ideelle tjener penger, enn at folk dør i kø, sier hun megetsigende. - En rekke kristne rusinstitusjoner er lagt ned, siden Stoltenberg tok over. Mitt inntrykk er at staten skviser dem mer og mer, sier hun. Noe av problemet er at rusinstitusjonene konkurrerer gjennom anbudsrunder, ifølge den tidligere helsepolitikeren, og at det kun er de institusjonene som vinner disse anbudsrundene som får driftsavtale. For at en skal vinne en slik anbudsrunde, vektlegges det visse kriterier, som det kan være krevende for de ideelle, kristne institusjonene å være best på. Dette er for eksempel knyttet til at en må ha en rekke fagpersoner knyttet til arbeidet, som psykiatrisk sykepleier og lege. - For å få driftsavtale må disse kriteriene oppfylles, og en må være best i klassen på å oppfylle dem. Resultatene er mindre vektlagt, har Moltu lagt merke til. - De kristne driver på et stramt budsjett, og flere kristne institusjoner har blitt lagt ned. De får en viss støtte, men denne blir mindre og mindre, fortsetter lokalpolitikeren. Større raushet Marita Moltu etterlyser større raushet og rom for ulike metoder og behandlingssentre Hun har inntrykk av at der er en viss skepsis overfor kristne behandlingssenter. - Kanskje fordi brukerne blir kristne og praktiserer bønn og bibellesing, resonnerer hun. Ville du ha vært skeptisk dersom en rusavhengig hadde lagt seg inn på et muslimsk behandlingssenter. - Hvis en stoffmisbruker selv hadde ønsket å legges inn på en muslimsk rusinstitusjon, og man hadde sett resultater, hadde jeg vært positiv til det. Resultatene må være det viktigste, mener hun. Hun viser til at det finnes en del rusavhengige som ønsker seg inn på en spesifikk institusjon, for eksempel Evangeliesenteret, men blir hindret fordi det koster mer for kommunen. - Staten tar ikke ansvaret og betaler for disse plassene, på tross av at der er ledig kapasitet, er hennes erfaring. Lite forskning Hun sier at det har vært forsket lite på hvilke resultat rusinstitusjoner har. Hun har inntrykk av at de brukerne som får lengre opphold enn 3 måneder, klarer seg bedre. - Avrusning er en ting, men behandlingsopplegget videre er like viktig. De som er på Evangeliesenteret, får ofte tilknytning til et kristent miljø, noe som i seg selv kan være beskyttende. Evangeliesenteret har en egen videregående skole, som mange velger etter endt avrusningsopplegg. Flere har gått inn i arbeidslivet etter skolen og fått hjelp til å starte et nytt liv, understreker hun. Vil vektlegge resultater Marita Moltu forteller at Bergen har fått en egen sosialbyråd, med KrF i førersetet, som skal ha ansvar for bl.a. rusfeltet. Hva ønsker dere å gjøre i Bergen for rusmisbrukerne? - Vi ønsker å sikre en helhetlig oppfølging, der det er en samhandling mellom offentlige, ideelle og private aktører. Vi ønsker videre å ta i bruk flere behandlingsplasser, og at brukerne selv skal ha mulighet til å påvirke valget. Resultatene må vektlegges. De behandlingssenterene som har lang erfaring og kan vise til resultater bør også bli benyttet, sier KrFpolitikeren til Inter Medicos. Inter Medicos

10 Medlemssider Fra styrelederen: Kjære NKLF-medlem De siste ukene er det særlig én sak som har dominert arbeidet i NKLF. Det er rundskrivet fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) som fjerner fastleger sin adgang til å reservere seg mot å yte eller henvise til etisk omstridt helsehjelp. Dette rundskrivet innebærer en dramatisk endring i en praksis med reservasjon som har vært støttet av Rådet for legeetikk og akseptert av Helsetilsynet. De områdene som rammes, er prevensjonsmidler som kan virke etter befruktning, henvisning til provosert abort og henvisning til assistert befruktning. Tilbakemeldingene vi har fått fra fastleger som tidligere har reservert seg, er at det ikke for noen av dem vil være aktuelt å krenke sin moralske integritet gjennom å yte eller henvise til typer helsehjelp som strider mot deres dype overbevisning. Rundskrivet innebærer derfor i praksis at disse legene får et yrkesforbud som fastleger. Både den forrige og nåværende presidenten i Legeforeningen samt leder for Allmenlegeforeningen har ønsket denne innstrammingen velkommen. Imidlertid har Legeforeningen kommet med en uttalelse om at det bør lages rimelige overgangsordninger for de fastlegene som tidligere har hatt en velfungerende avtale med kommunen om at de kunne reservere seg mot å yte eller henvise til etisk omstridt helsehjelp. I forbindelse med at NKLF sin generalforsamling i mars vedtok NKLF sitt syn på reservasjonsrett, ble det betydelig medieoppmerksomhet rundt reservasjonsrett for helsepersonell. Prosessen i HOD startet imidlertid med at LLH kontaktet HOD i fjor høst, og altså uavhengig av NKLF sitt vedtak på generalforsamlingen i vinter. NKLF har siden i vinter vært kjent med prosessen med utformingen rundskrivet. Foreningen har arbeidet aktivt mot denne innskrenkningen på følgende måter: Vi har skrevet avisinnlegg og gitt intervjuer der vi fremhever behovet for at helsepersonell for å beskytte sin moralske integritet, må ha anledning til å reservere seg mot å yte eller henvise til visse former for etisk omstridt behandling. En tilnærmet komplett samling av disse mediesakene ligger på under NKLF mener. På bakgrunn av råd om hvordan vi kan påvirke den politiske prosessen i HOD bad vi om et møte med Helseog omsorgsministeren. Dette initiativet førte til at NKLF i juni var i møte med statssekretær Mathisen i HOD der vi fikk presentere vårt syn. I håp om å kunne påvirke Legeforeningen sitt standpunkt, bad vi om et møte med daværende president Janbu. Det førte til at vi i juni ble invitert til et møte med Forhandlings- og helserettsavdelingen i Legeforeningen der vi fikk presentere vårt syn. Dessverre hindret ikke disse initiativene at rundskrivet fører til en dramatisk innskrenkning i reservasjonsmuligheten. I forbindelse med at rundskrivet ble presentert, har undertegnede frontet NKLF sitt syn i flere aviser og i Her og nå på NRK P1. Både Etikkutvalgets utredning om reservasjonsrett og innsatsen fra det nye utvalget for Media og samfunnsengasjement har vært avgjørende for at vi har kunnet engasjere oss med tyngde i denne saken. Fordi effektiv kommunikasjon i mediene krever erfaring og trening, deltok nøkkelpersoner i sentralstyret og etikkarbeidet i profesjonell medietrening under NKLF sin første Utrustningshelg i november I forbindelse med innskrenkningen av reservasjonsmuligheten for fastleger har flere medlemmer tatt kontakt og gitt uttrykk for at de savner et nettverk av kollegaer i samme situasjon. Den beste måten å bygge et slikt nettverk på, tror vi er å delta i fellesskapet i NKLF sine lokalgrupper og på de nasjonale arrangementene. Inspiratio mars 2012 er en flott anledning til å knytte kontakter med likesinnede kollegaer. Den siste måneden har vi i NKLF gledet oss over at studentene på Konferansen for medisin og kristen tro enstemmig vedtok at Konferansen i fremtiden skulle være et NKLF-arrangement, og at generalforsamlingen i Krims Bergen enstemmig vedtok at Krims Bergen skulle bli en del av NKLF. Vi gleder oss over å ønske disse studentene velkommen inn i det store NKLF-fellesskapet og håper og tror at studentgruppene i Trondheim og Oslo følger etter når de behandler saken på nyåret. Magnus S. Fredheim Styreleder, Norges kristelige legeforening 10 Inter Medicos

11 Tema: Tro og helse Konferansen for medisin og kristen tro 2011 Hvem og hva lar du definere deg som medisinstudent? Former 6 års legeutdanning deg i den retningen du vil gå? Er Gud virkelig allmektig? Hva er styrkens svakhet? Dette er blant spørsmålene som ble reist i hovedseminarene under Konferansen for medisin og kristen tro 20. til 23. oktober Konferansen var den 11. i rekken. Årets konferansestyre hadde lagt ned mye arbeid i å utforme temaer som oppleves relevante for dagens medisinstudenter. Responsen var god, mange satte pris på å høre erfarne leger og andre dele av sin erfaring og utfordre til ettertanke. Blant seminarholderne var turnuslege Jakob Vangen Nordbø, teologen Pål Asle Djupvik, de unge legene Liv Inger og Erlend Sødal, Kjetil Klungland, Torleiv Ole Rognum og mange flere. T.Oline Oustorp holdt bibeltimer som betydde mye for mange. Åshild Vege hadde, sammen med gode medarbeidere, også i år ansvaret for at samtaleog forbønnstjenesten ble avviklet på en god måte. Hermon høyfjellshotell er et godt vertskap, nok en gang var alle rom fulle. Konferansen for medisin og kristen tro er kommet for å bli, den er mangfoldig, den skaper liv og engasjement og den bidrar til støtte og oppmuntring for medisinstudentene. Honnør til alle bidragsytere og arrangører! Bjørg Eline Gjerlaug, studentkoordinator og veileder, NKLF I fremtiden et NKLF-arrangement På årsmøtet under årets Konferanse for medisin og kristen tro ble spørsmålet om hvorvidt studentkonferansen skulle innlemmes i NKLF behandlet. Dette var et resultat av en prosess som ble startet i forkant av fjorårets studentkonferanse. Inntil nå har samarbeidet mellom Konferansen, de lokale studentgruppene og NKLF vært løst og uformelt. Mange har imidlertid sett fordeler i å styrke båndene mellom de ulike studentgruppene og mellom studentgruppene og NKLF. Representanter for studentgruppene i Bergen, Trondheim, Oslo og Studentkonferansen møttes til samtaler under Inspiratio i mars Disse samtalene førte til at en arbeidsgruppe ledet av Johannes Rolin, fikk i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter for en ny organiseringsmodell som innlemmet Studentkonferansen og de lokale studentgruppene i NKLF. På Studentkonferansens årsmøte i oktober, ble det enstemmig vedtatt at Studentkonferansen fra og med 2012 formelt blir et NKLF-arrangement (forutsatt at de lokale studentgruppene også blir med, de skal ta stilling til dette innen mars 2012). Studentkonferansen vil imidlertid fortsatt være arrangert av og for studenter, og den ungdommelige og uformelle tonen og preg på arrangementet vil bestå. Disse endringene vil gi NKLF et tydeligere mandat til å støtte studentarbeidet, og studentene vil nå fra starten av bli en del av ett stort fellesskap med fellesskap og aktiviteter tilpasset både studenttilværelsen og tiden som ferdig lege. Spørsmål til 3 studenter som deltok på konferansen medisin og kristen tro 2011 Hvilket semester går du på, og hvilken by studerer du i? Har du vært på konferansen tidligere? Hvorfor meldte du deg på konferansen i år? Hva fikk du ut av å være der oppe? Er det noe du vil nevne spesielt? Hva betyr konferansen for deg som student? Martin Ullenes; semester i Bergen. 2. Ja, to gonger. 3. Fordi eg har erfart at det er vel verdt turen. Gode folk, interessante tema og ein god plass å ta ein pause frå ein travel kvardag. 4. Eg synes det var mykje bra på årets konferanse, spesielt var det sterkt å få møte Kjetil Klungeland og høyre han snakke om tilgivelse. Det var også sterkt å treffe Bodil Sødal frå Mariahuset og høyre om hennas liv der. 5. Ein plass å bli kjent med andre kristne medisinerstudenter, eit forum for gode diskusjoner om kva det vil seie å vere ein kristen lege. Ein kilde til inspirasjon med god undervisning, ein pause frå ein travel kvardag, tid til å få puste, stoppe opp og søke Gud. For meg er dette eit arrangement eg vil prioretere tid til. Ingunn Ødegaard Auli 1. 7.semester, Oslo 2. Jeg har vært der de 3 siste årene. 3. Fordi jeg har vært der før, og vet hvor bra det er! 4. Jeg fikk inspirasjon, motivasjon, hvile og mange gode samtaler. Det er kanskje mest av alt de mange gode samtalene som gjør en helg som konferansen så spesiell for min del. 5. Konferansen har for meg vært en stor del av medisinstudiet. Da jeg begynte på 1.semester på medisin og egentlig ikke visste helt hva jeg gikk til, var det å komme på konferansen noe som var med å gi en retning. Det var godt å få høre kristne leger dele om sin tro og praksis og hvordan dette kan la seg kombinere. Konferansen er en liten oase midt i en lang høst, hvor jeg får ny energi til videre studiehverdag. Astrid Ovstedal semester, Trondheim 2. Ja, tre ganger til sammen nå. 3. Jeg syntes konferansen var utrolig bra fra første året jeg var med. Jeg ble slått av at hele konferansen virket så proff, synes spesielt at debatten har vært et høydepunkt. Det sosiale er uvurderlig, flott å bli bedre kjent med folk fra eget studiested og de andre byene. 4. I år synes jeg temaet traff veldig godt. En hel konferanse om noe jeg synes er interessant og samtaler med andre, må jo bli bra. Seminaret med Ingvard Wilhelmsen har satt seg godt på minnet. 5. Jeg er nok en person som tenker mye og er opptatt av mange av de etiske sidene ved medisinen. Med det nivået Konferansen har lagt seg på i forhold til kvalitet på seminarene og folka de får tak i, er det en input jeg ikke kunne tenkt meg å være foruten. Jakob Vangen Nordbø sa under et av seminarene at «det er ingen andre steder jeg kan identifisere meg så mye med folk som her på Konferansen, sammen med dere» Det å få ta del i et slikt fellesskap føles som et privilegium. Inter Medicos

12 Inspiratio 2012 Skapt i mitt bilde mars Soria Moria, Oslo Hvordan formes vi som individ, medmenneske og lege? Hva er drivkraften og målet med det vi utretter? Vi møter stadig forventninger om fremgang, utvikling 12 Inter Medicos og selvrealisering. Er idealet et bilde skapt av oss, eller lar vi oss forme i Hans hender som leiren i pottemakerens hånd?

13 Vitenskap, religion og moralsk erkjennelse På mine gamle dager har jeg grublet over følgende tendenser i tiden: Ubehagelige forhold som før ble oppfattet under en allmenn vedtatt synsvinkel med moralsk undertone, blir nå bedømt i et faglig vitenskapelig perspektiv. Av Per Sundby, professor emeritus i sosialmedisin, Universitetet i Oslo Som eksempel fra vår egen fagkrets kan nevnes egne ubehagsfølelser og andres problematiske atferd som blir sykdomsstemplet og kamufleres under diagnoser en må ha utdannelse for å forstå. Et annet eksempel er Utøya-massakren, hvis gjerningsmanns ondskap er forsøkt forklart både ut fra en personlighetsdiagnose og ut fra de innholdsløse begrunnelser han har kamuflert seg bak, og som et haleheng av forståsegpåere har hengt seg opp i. Mine egne grublerier over alkoholens forløyede grep om folkets sjel førte til at jeg fikk klistret på meg etiketten nymoralist, noe som var ondt ment, men som jeg etter hvert tok som et kompliment. Hvorfor og hvordan skjer slik begrepsmessige nyorientering? Er det fordi ordene har en selvstendig makt over forestillingene, på tross av at vi gjerne tror det motsatte? Wittgenstein, Dawkin og Hitchens En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare. En av flere vise jeg i det følgende vil referere til er språkfilosofen Wittgenstein. Han mener at forståelsen av filosofi, religion og moralspørsmål ikke kan være vitenskapelige eller logisk begrunnede men må bestå i å avklare den forvirring som språket mikser den inn i. Min forvirring besto i om en og samme tildragelse endret meningsinnhold dersom den skiftet fra en folkelig til en faglig verbal merkelapp. Men før jeg går videre med Wittgenstein, skal jeg gå løs på et beslektet tema om religionskritikk, denne gang utløst av to forskere. Den ene er evolusjonsbiolog og erklært ateist R. Dawkins, som nylig ble æresdoktor ved UiO. Han tror bare på det som kan bevises er vitenskapelig, og mener vel at Skapelsesberetningens mytologi kommer sørgelig til kort overfor Darwinismens vitenskapsbaserte teori. Han diskuterer dette uten å ta med hvilke sosiale og moralske konsekvenser troen på survival of the fittest kan få for menneskedyret. Kritikeren mener hans doktrinære vrede har ødelagt hans litterære stil. Den andre er litteraten og kulturhistorikeren Chr. Hitchens som spiller på at Skapelselsberetningens og Mosebøkenes anekdoter også er usanne ut fra datidens virkelighet, og at deres moralbud spriker enormt fra nåtidens kristne moral. Kritikeren mener han er en god arvtager av den babylonske forvirring. Begge mener at den bibelske Kristus neppe lar seg påvise historisk, og kan han tilbakeføres, så er det til en politisk oppvigler mot romerne som ettertiden har påkledd overnaturlige attributter. En av de fortolkningsmessige snurrepiperier de serverer, er at myten om oppstandelsen tyder på at Kristus aldri døde på korset. De to sammenfattes av sin allerede omtalte kritiker under pseudonymet Ditchkins. Det er denne kritikers synspunkter jeg finner mest interessante. Han er en kjent engelsk litterat ved navn Terry Eagleton. Hans bok bærer undertittelen Reflections on the God Debate. Fordi han baserer seg mye på en analytisk filosof som på mine eldre dager også har opptatt meg, har jeg stor nytte og glede av Eagletons kritiske gjennomgang av Ditchkins religionsfiendlighet. Denne filosofen er den østerriksk-engelske Ludwig Wittgenstein, som lenge har opptatt meg. Han er blant verdens mest omdiskuterte filosofer, hvis ledende forestilling er at filosofiske og moralske spørsmål må tilnærmes med å klare opp den lingvistiske forvirring, men at slik avklaring likevel ikke vil gi varige svar. Det som ellers har tiltalt meg ved Wittgenstein er hans skepsis til filosofiske og ideologiske teorier, og til tradisjonell vitenskaps mulighet for å avklare det jeg vil betegne metaforestilliner. Han har fått merkelappen antifilosof fordi han har pådradd seg den terapeutiske oppgave å oppklare filosofiens linguistic confusion gjennom avklarende fortolkninger av de språkbilder den betjener seg av. Han har liten sans for andre filosofers idekonstruksjoner. The God debate og metaforestillingene Eagleton mener Ditchkins undervurderer troens rasjonalitet, mot vitenskapens med dens objektivitets- og verifikasjonsidealer. Han mener at vitenskapen har utvilsomme fortrinn i å oppklare denne verdens fysiske prosesser med at den med sine årsakssøkende idealer er lite egnet til å avklare og styre det sosiale livs uforutsigbare innfall. Vitenskapens rasjonalitet bygger på en entydig oppfatning av ord og gjerninger, slik barn opplever dem. Dens erfaringer diskuteres under et ensporet logisk regime, diskusjoner med ord som våpen. Metaforestillingene bygger på de samme ord og begreper, men da som mangetydige metaforer som kaster lys inn i tåkelagte landskaper der enhver ser det han vil se og snur blikket mot de språkbilder som vekker hans interesse. I det vitenskapelige landskap er bevismuligheten idealet, i metalandskapet er erkjennelsen intuitiv og valgalternativene personlige, selv om de kan fremtre som tilsynelatende lovmessige etter en psevdologikk som Wittgenstein betegner rule following, og som jeg respektløst kaller flertallsmisforståelser. To viktige postulater Wittgenstein har to andre viktige postulater om den erkjennelse som styrer metaforestillingene. Det ene er at innsiktene er basert på moralske valg, og at det ikke finnes ord for de viktigste av dem. Det som omtales, må avklares ved kritisk analyse av begrepenes metaforiske ordbilder og av oppklarende analogiforståelse. Inter Medicos

14 Det andre er at også metaforestillingene har sin logikk, men den innser at den aldri får inn alle aspekter av sin virkelighet. Denne logikken baserer seg på det som ettertiden betegner aspect seeing, og som har sitt motstykke i aspect blindness. For de uinnvidde kan forskjellen mellom ortodoks og metaforisk ordbruk illustreres med følgende forvirrende eksempel: Å være forstokket betyr ikke at en har fått fliser i fingrene eller har et stivt kne, men enhver kan ellers legge det i det som situasjonen tilsier. Det vil i alle tilfeller ha lite med en stokk i konkret forstand å gjøre, men likevel representere en mening som kanskje ikke tåler dagens lys. Et ords mening er dets bruk i språket. Når det gjelder aspect seeing har vanlig ordbruk også enkle ord for det. Det er noen hver som er blind for forskjellen mellom kikkertsyn og tvisyn. Religionsantagonistenes skepsis til religionens metaforer beror mye på bastant og ortodoks fortolkning av eget ordbruk. Tvisynet må kunne ansees som en forurensning i moderne begrunnelseskultur. Det er klart at er her en vanlig brukt verbal floskel i årsakstenkningens kongerike. For å si det sånn står vel ofte for ordgyderes ikke-erkjente fornemmelse av å gå seg vill i språkbildenes jungel. Der bastante konklusjoner trekkes ut av meningsvirvar som bygger på ordfloksing, kaller amerikanerne det Bullshit. Det er det mye av, særlig i valgkamper. Wittgenstein har derimot konkludert sin filosofi med: Jeg finner ikke veien. Moralens framgang? Tilbake til Ditchkins og deres kritiker Eagleton. Ditchkins hevder at tidsånden i seg selv og i kraft av sin viten og forstand medfører stadig fremgang med små tilbakeslag - også på moralens område. Til det spør Eagleton om Hitler, Stalin, Mao, hendelsene i USA 11. sept og mye annet grusomt fra siste århundret tyder i denne retning? Hans eksempler kan analogiseres fra vår hjemlige arena med erfaringene fra Utøyøa-massakrene. Her åpenbarte den skinnbarlige ondskap sitt grelle ansikt, mot det godes kollektive utbrudd. Så store sprik i moralsk praksis opplever en heldigvis sjelden. Mitt poeng er at leter man etter årsaker til disse manifestasjoner, leter en forgjeves. Riktignok tyr lærde hoder til tilsynelatende forklaringer på ondskapen, både ved å tilstå utøveren en personlighetsdiagnose og ved å tiltro hans hatefulle og begrepsforvirrede begrunnelser rollen som utløsende årsak. Men folk flest rister på hodet og finner ikke ord for det de her har erfart. Selv kongen ytret at ordene var oppbrukt for det han følte, og ved jubileet for massakren i NY uttalte borgermesteren der at han mintes udåden med Words and Silence. Er det noen som etter dette benekter at metaforestillingene ofte beror på det uutsigelige? Og i sine savn av forklaringer på ondskapen tydde folk flest til Kirken og ikke til Universitetetene. Tyder det på at metaforestillingene mangler rasjonalitet og møtesteder? Handlingers spor seg preger mer enn mange ord. Religionens betydning Eagleton ironiserer også over Ditchkins -utviklingsoptimismen. Inspirert av Wittgenstein spør han om den vitenskapelige rasjonalitets drøm om den evige fremgang er en erstatning for religionens metaforer om de himmelske gleder. Og om den er liberalrasjonalistenes versjon av metaforen om det evige liv. Poenget med slike analogier er for meg at den vitenskapelige rasjonalitet også ofte ender opp i verdiladede vyer som svever like mye over bakkelandskapet som noen religiøs virkelighetsflukt. Eagleton med støtte i den kristne filosofen Charles Taylor insinuerer da også at Ditchkins - religionsforakten i virkeligheten er et modernitetens evangelium, der idealet om selvrealisering, frihet og evig fremgang er kamuflert bak forestillinger og at fornuft, opplysning, menneskerettigheter og demokrati skal sikre sivilisasjonens komme og varige liv. Det er da heller ikke noe galt med slike idealer, især ikke hvis en er blind for at fremskrittets Evangelium også har sitt mulige motstykke i miljøproblemenes Helvete. Eagleton ironiserer også over Ditchkins fordi de mener alle kristne er troende og derfor må gjøres medansvarlige for ortodoksiens kullsviertro på Bibelens mirakler og trosgrunnlag, Det er i deres øyne tankegods de mener vitenskapen for lengst har vist ikke står til troende. Han siterer også her Wittgenstein med at en ikke behøver være troende for å slutte seg til troens forestillingsverden, fordi den ikke fortjener å tas bokstavelig. Angående dogmekritikken mener Eagleton at kristendommen ikke er ment som forklaring på noe som helst i den virkelige verden. Han sier at Gud er grunnen til at there is something rather than nothing, og at religionens forestilling om skapelsen 14 Inter Medicos

15 er at den ikke er en kausal prosess. For så vidt er han her på bølgelengde med en berømt fysiker som gjestet Oslo nylig. Hans budskap var at fysikken og matematikken bare hadde villedende teorier som ikke kunne testes når det gjaldt årsaken til Big Bang. Wittgenstein sier da også i denne forbindelse at disse vitenskaper ikke sier noe om denne verden, bare om hvordan den menneskelige hjerne fungerer.. Eagleton anfører også ironisk at uten Gud ville Ditchkins bli arbeidsløse. Hvis han kunne snakke, ville ingen høre på ham. Han mener ateismen som begrep har like mye av troens preg som noe Gudsbegrep. Det å være religiøs har mange bekjennelsesmessige fellestrekk med det å være antireligiøs, og det er nesten påfallende hvordan humanetikerne har uniformert seg i kirkelignende ritualer ved de store begivenheter. Oppfatningene til Ditchkins er at religionenes moral i sin almindelighet er høyst forskjellige og dels irrelevant for kirkenes moralbud i dag. Dessuten at Kristi moral i særdeleshet er antagonistisk til dyder knyttet til oppfinnsomhet, oppdrift, familieliv etc rene tidsfordriv. Til dette anfører Eagleton at de forledes av forgagne tiders metaforiske ordbruk til å bli blinde for realiteter om kristendommens moralske praksis. Også her lener han seg til Wittgenstein som i sin refleksjon om sannheten sier at it is our action that lies in the bottom of our langue games. Mange erfaringer gjennom tidene sier også det motsatte av det Hitchkins anklager går ut på, og kristen moral har hatt det spesielle ved seg at den selv har kunnet korrigere sine egne feilskjær. Mine egne kliniske erfaringer som sosialmedisiner har da ofte vist meg at kristne mennesker ofte mestrer sine feilskjær bedre enn mange moderne rasjonalister med mange flere synder på sin samvittighet. Moderne politiske ideologier og underholdningsmessige eksesser som herjer det moderne mediasamfunnet preges av liten selverkjennelse av sine egne aktiviteters virkelighetsfjernhet og konsekvenser Det har f. eks. forundret meg at pressens frekke og krenkende reportasjer vedrørende Utøya-massakren gjentatte ganger har søkt ly bak presseetikkens kikkertsyn på sin tilsynelatende bekjennelse av allmennmoralen. Det har gjort meg skeptisk til vår tids dyrkning av etikkens ekspertvelde og forakt for allmennmoralens ufaglige folkelighet. I forbindelse med medienes orgasmistiske utfoldelser vedrørende massakren kom den eneste motsigelse fra ofrenes berettigede moralske indignasjon. Ville her en avklarende fortolkning av begrepet pressefrihet avsløre også skjulte motiver ut over de hellige idealer mediene ellers bekjenner seg til? Troens rasjonalitet Vedrørende troens rasjonalitet i forhold til fornuften har Eagleton også mange refleksjoner De går først og fremst ut på at Ditchkins angriper TROENS vesen som om religiøs tro var den eneste form for tro folk baserer sin egen antatte fornuft på. Sånn sett har han gode og rettroende liberales kullsviertro på Marxistiske og andre ideologiske tankeverdener å vise til. Og til Wittgenstein som hevder at all bekreftelse i bunn og grunn beror på tro. Han bruker en diagnostisk metafor på kravet om uomtvistelig bekreftelse, det ligner en tvangsnevrose. Det er ingen som har tatt og følt på det ubevisste, men de fleste tror på det, og fenomenologisk ligner det på det usagte. All kommunikasjon beror på tro. Troen er en like fremtredende del av menneskelig fornuft som viten. Tro baseres ofte på viten om forhold som ønskes endret, eller på skjellsettende opplevelser som gir oppheng til senere erfaringer. Sånn sett er troen beslektet både med oppfinnsomheten, nysgjerrigheten og forbedringslysten, der viten uten tro kan bli selvtilfreds makelighet. Ingen ser noen logisk selvmotsigelse i sin erfaring om at tro, håp og kjærlighet er en god sekulær variant av trefoldigheten. Dersom troen og med den moralen må ansees som irrasjonell, og også grensesettende, er det kanskje forståelig at den som i Bibelen må basere seg på overnaturlige foreteelser, som også stiller grensesettende krav til fornuftens tyranni. Eagleton forundrer seg over at Ditchins blir så barske i sin avvisning nettopp av kristen tro, og spør om ikke deres oppheng ligner troens vesen mer enn de selv vil erkjenne. Jeg spør også, mitt kall er ei at svare. Litteratur: Eagleton T : Reason, Faith, and Revolution. Reflections on the God Debate. Yale University Press. New Haven and London 2oo9. Richter D.: The A to Z of Wittgenstein`s Philosophy. No. 178 Scarecrow Press, inc. 2o1o. Inter Medicos

16 Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri. Joh Returadresse: Inter Medicos Storgata 10b 0155 Oslo

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

VISJONER OG STRATEGI 2011 2015

VISJONER OG STRATEGI 2011 2015 VISJONER OG STRATEGI 2011 2015 1. Introduksjon Fra starten i 1936 har formålet for NKLF vært å fremme Guds rike i medlemmenes liv og virkekrets. Lovene for foreningen angir også hvilke særlige oppgaver

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T Om vertskap kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T 1 Dette heftet er produsert av VERTSKAPET UTVIKLING AS og VÄRDSKAPET, som er et registrert varemerke. Innholdet er beskyttet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Arbeid på et barnehjem i Romania

Arbeid på et barnehjem i Romania Arbeid på et barnehjem i Romania Tekst og foto: Andra Spatariu Oversettelse fra engelsk: Nora Ford Hver gang en av våre ansatte kommer på jobb føler de stor arbeidsglede. Jeg ser hvordan hvert øyeblikk

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer