styrer mot økte forskjeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "styrer mot økte forskjeller"

Transkript

1 11 3. juni styrer mot økte forskjeller side > leiker på stikkord > vinneren > glede, graving og grønt >

2 leder. Har fått nok av prøvepresset > Et klart flertall av lærerne mener at fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer. Det går fram av en spørreundersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet. To av tre lærere svarer dette, og fire av ti rektorer mener det samme. Prøvene er ment som et middel for å hjelpe elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har begynt å miste troen på disse testene, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Vi er overbevist om at denne undersøkelsen er blitt tatt i mot med stor tilfredshet blant både lærere, elever og foresatte. Det har vært mange diskusjoner og mye uro rundt alle prøvene og testene som er kommet de siste årene, nå får vi for alvor bekreftet at denne bekymringen stikker dypt rundt om i Skole-Norge. NRK kaller det «læreropprør mot konstant prøvepress» det er det ingen tvil om at det også er. Vi føler oss overkjørt av skoleeiere som vil ha kjappe resultater, sier lærer Anne Jørgensen i Oslo. Av undersøkelsen går det fram at godt over halvparten av landets lærere mener at testene ikke bidrar til å øke motivasjonen hos elevene, mange mener det i stedet er tvert om. Kunnskapsministeren og lokale skolemyndigheter bør studere undersøkelsen nøye, ikke minst i landets hovedstad. Der er det en kullsviertro på prøvenes og testenes velsignelse, både i skoler og barnehager. Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk enn der, sier Steffen Handal til NRK. Han trekker blant annet fram at 17 barneskoler i Groruddalen tidligere i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om bruke våren til å forberede 7.-klassingene på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten. Denne skolekretsen, som har en stor andel tospråklige elever, har skåret dårligere enn de fem andre skolekretsene i Oslo på de nasjonale prøvene de siste årene. Kontaktlærer Anne Jørgensen sier lærerne på skolen følte seg overstyrt av etaten. Vi hadde lagt planer og opplegg som fulgte elevens progresjon. Alt dette måtte legges bort. Hele våren har elevene sittet og terpet på gamle oppgaver. Undervisningen har blitt svært ensformig, og vi ser at det har gått ut over deres motivasjon, sier Jørgensen. I kommunevalgkampen kommer Høyre til å bruke Oslo som utstillingsvindu for sin skolepolitikk. Mye positivt kan sikkert sies om det som skjer i Osloskolen, men det skyldes først og fremst godt arbeid av mange dyktige lærere. Et testregime med størst fokus på kjappe resultater har de liten sans for. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Barnehageleder Dag O. Stølan, har slåss i seks år mot at kommunene skal få ansvaret for finansiering av barnehagesektoren. Det slaget er nå tapt. Sigurd Sjøli, Bastian E. Aurstad, Martinus Sortland og Sigurd Oppheim håper barnehageskuta flyter en stund til. Foto: Leif Arne Holme Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr. 11/3. juni 2011 Tema: Rammefinansiering SIDE Hardt rammet Det er krise i flere kommuner Kommunenes ansvar SIDE Aktuelt: 4... Minimum kr til alle 5... Risikerer å miste 9000 ansatte 6... Ikke flere nasjonale prøver 7... Skolefest til kr 600 per kuvert 8... «Anonym» tidligere lærer og skolejournalist 9... Beholder godkjenningen Virke og viten: Fra klasserommet til verdensrommet Nobelinstituttets lærerkurs: Fint å kunne fordype seg! Tre av fire skoler brøt loven SIDE 20 SIDE 28 SIDE 34 Rett fram: Faste spalter: Aktuell profil: Axel Hellstenius Innspill: Tanker fra en relativt fersk lærer Innspill: Bekymringsmelding til politikere med interesse for barn Debatt Rett på sak: Eva Nærby Kronikk: Schools for Health in Europe (SHE) et europeisk nettverk av helsefremmende skoler Litt av hvert Mitt tips: Leiker på stikkord Portrettet: Vinneren Fotoreportasje: Glede, graving og grønt Aktuell bok Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 55 59

4 aktuelt. > TariffoppgjøreT i oslo Minimum ,- til alle Om kvelden 24. mai kom Oslo kommune, Unio og de andre hovedsammenslutningene til enighet. Vi fikk den samme økonomiske rammen som kommunene i resten av landet, sier forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo. > Unios medlemmer får dermed et tillegg på 3,35 prosent, minimum kroner. Oppgjøret har en totalramme på 4,25 prosent. Dette betyr at de som er i lønnstrinn til og med 30, får kr i tillegg. De som ligger fra lønnstrinn 31 og oppover, får et tillegg på 3,35 prosent på regulativlønnen. Rammen på 4,25 prosent er ikke det samme som tillegget til den enkelte. I tariffsammenheng består rammen av flere komponenter som virkning av årets oppgjør, overheng fra fjorårets oppgjør og ventet lønnsglidning i år. Resultatet nå innebærer et oppgjør som er tilsvarende det man fikk i de andre kommunene i Norge. Alt i alt er vi fornøyde med løsningen, sier Vilno. Oslo kommune står fortsatt overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde høyt utdannet fagpersonell. Høyt utdannet fagpersonell må få gode nok arbeids- og lønnsbetingelser. Ellers blir det umulig å rekruttere dem man ønsker, sier Vilno. Nordberg ungdomsskole var en av skolene som ville blitt tatt ut i streik dersom Unio og Oslo kommune ikke hadde blitt enige. Tillitsvalgt Anders Jørgensen er glad for at det ble enighet. Vi er veldig fornøyde med at det ikke ble streik, og at vi fikk samme ramme som resten av Norge. Det var jo et rimelig krav, sier Jørgensen til Utdanning. Unio forhandler for ansatte i Oslo kommune. Se utdanningsnytt.no for lenker til meklingsmannens forslag og lønnstabell per gutar best i rekning jenter best i lesing Gutane gjer det best i rekning. Jentene gjer det best i lesing. I engelsk er skilnadene små. Det viser resultata frå dei nasjonale prøvene i TeksT: Marianne Ruud > Utdanningsdirektoratet offentleggjorde 19. mai eit samandrag av analyser frå nasjonale prøver hausten 2010: lesing og rekning på 5., 8. og 9. steget og engelsk på 5. og 8. steget i grunnskulen. Kvar av prøvene vart gjennomførde av om lag elevar. Jenter best i lesing på 5. steget Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. steget måler evna til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhald og form i teksten. I snitt klarte elevane på 5. steget 57,5 prosent av oppgåvene. I den totale skåren på prøva klarer jentene i snitt 59 prosent av oppgåvene, mens gutane i snitt klarer 56 prosent. På 8. steget greidde elevane 53 prosent av oppgåvene, mens elevane på 9. steget i snitt klarte 60 prosent av oppgåvene. På 8. steget klarer jentene i snitt 56 prosent av oppgåvene, mens gutane i snitt klarer 51 prosent av oppgåvene. På 9. steget klarer jentene i snitt 63 prosent av oppgåvene, mens gutane i snitt klarer 57 prosent. Gutar best i rekning på 8. og 9. steget Nasjonale prøver i rekning er knytt til områda tal, måling og statistikk. Elevane på 5. steget har klart å løyse 71 prosent av statistikkoppgåvene, 56 prosent av taloppgåvene og 54 prosent av målingsoppgåvene. Gutar gjer det signifikant betre på prøva enn jenter. Skilnaden er 2,3 prosent og størst på oppgåver i måling. gutane ligg litt foran i rekning, medan jentene er best i lesing, syner ei oppsummering av dei nasjonale prøvene. Ill.foto: Erik M. Sundt På 8. og 9. steget sine nasjonale prøver i rekning klarte elevane i snitt å løyse 53 prosent av oppgåvene. For 9. steget er talet 60 prosent. Elevane på 8. steget klarte å løyse 58 prosent av statistikkoppgåvene, 55 prosent av taloppgåvene og 48 prosent av målingsoppgåvene. For 9. steget er tala 65 prosent for statistikk, 61 prosent for tal og 54 prosent for målingsoppgåvene. Oppgåvene med størst vanskegrad omhandlar desimaltal, brøk, areal og prosent. Gutar gjer det signifikant betre på prøva enn jenter. Skilnaden er 2,6 prosent på 8. steget og 2,3 prosent på 9. steget. Skilnaden mellom jenter og gutar er størst på oppgåver i måling. Små skilnader i engelsk Prøvane i engelsk for 5. steget måler delferdigheitene vokabular, leseforståing og grammatikk. Elevane klarte i snitt å løyse 60 prosent av oppgåvene, med berre små skilnader mellom resultata til jentene og gutane. Resultata for prøva for 8. steget viser at elevane i snitt klarte å løyse 61 prosent av oppgåvene. 4

5 > kommuneøkonomi Bakgrunn > øremerkede statstilskudd til barnehager er historie. Ansvaret for bevilgning av penger til barnehagesektoren er overlatt til kommunene gjennom rammefinansiering. ordningen er bare fem måneder gammel, men har allerede ført til ramaskrik blant mange private barnehageeiere. kunnskapsminister kristin Halvorsen møtte en kampklar leder av PBL, Arild olsen, på deres landsmøte i slutten av mai. Til høyre ekspedisjonssjef i kunnskapsdepartementet Dag Thomas gisholt. kan miste 9000 ansatte Flertallet av kommunene bør ligge over snittsatsen for barnehagefinansiering, men tall fra fylkesmennene og Private barnehagers landsforbund (PBL) tyder på at de fleste ligger under. Det vil føre til oppsigelser, ifølge PBL. TeksT og foto: Jørgen Jelstad > Jo større innsikt, jo større angst. Det er for tiden mitt forhold til rammefinansiering, sa leder i PBL, Arild Olsen, da han åpnet deres landsmøte. Han sier at mange private barnehager nå opplever store kutt i tilskuddene sammenlignet med fjoråret. Ifølge Olsen vil den nye finansieringsordningen kunne føre til at nærmere ti prosent av alle stillingene i de private barnehagene må bort. Det vil i så fall si at nærmere 9000 ansatte må vekk, sier Olsen. 160 kommuner bør ligge over snittet Tidligere fikk barnehagene et driftstilskudd per barn rett fra staten, og dette tilskuddet var likt for alle barnehager over hele landet. Nå skal hver enkelt kommune beregne driftstilskuddene basert på lokale forhold. I 2010 ble det regnet ut en nasjonal gjennomsnittssats for driftstilskudd som skal speile hva det i snitt faktisk koster å drive en barnehageplass. Det vil være variasjoner mellom kommunene. At mange kommuner ligger under den nasjonale gjennomsnittssatsen, er ikke et bevis for at beregningene i kommunene er gale, sier forsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning. Han sier at tall fra det nasjonale informasjonssystemet Kostra viser at omkring 120 kommuner bør ende opp under den nasjonale snittsatsen på grunn av lavere kostnader til barnehagedrift. Hvor mange bør ligge over den nasjonale satsen? Rundt 280 kommuner i Norge har private barnehager. Omkring 160 av disse kommunene har kostnader som er høyere enn den nasjonale gjennomsnittssatsen, sier Lunder, men peker på at utregningen av gjennomsnittssatsen har gjort at den er litt høyere enn den burde vært. Uro, klagesaker og fortvilelse PBL har hentet inn tall fra over hundre kommuner, og de hevder deres satser stort sett ligger langt under den nasjonale snittsatsen. Utdanning har gått gjennom statusrapporter fra 17 fylkesmenn, og kuttes ikke dramatisk I Kunnskapsdepartementet og KS mener de imidlertid at tilbakemeldinger fra fylkesmenn og kommuner tyder på at omleggingen stort sett har gått smertefritt. > I sin tale til PBLs landsmøte sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen at tall fra KS viser at det ikke kuttes dramatisk i bevilgninger til barnehager ute i kommunene. Men samtidig ser vi enkelteksempler på det motsatte. Noen barnehager har opplevd betydelige reduksjoner i tilskuddene fra 2010 til 2011, sa Halvorsen. Leder i PBL, Arild Olsen, ba alle de i landsmøtesalen som hadde fått reduksjon i tilskuddet fra 2010 til 2011, om å rekke opp hånden. Nesten samtlige av de flere hundre barnehageeierne strakk en hånd i disse viser at flertallet av kommunene ser ut til å ha lagt seg under den nasjonale snittsatsen. Fylkesmannen i Østfold skriver at «de fleste kommunene i Østfold ser ut til å ha fastsatt tilskuddssats til driftskostnader et stykke under de nasjonale satsene», og at «mange klagesaker er varslet». Fylkesmannen i Vest-Agder melder om «betydelig mye støy» og private barnehager som «varsler nedleggelser». Og i Oslo og Akershus skriver fylkesmannen at mange private barnehageeiere har kontaktet dem «fortvilet over den store nedgangen i tilskuddene». været som en bølge av misnøye. Denne håndsopprekkingen er vel et bilde som ikke helt stemmer med det overordnede bildet vi har sett ut fra tallene fra kommunene. Vi må finne ut hvordan dette henger sammen, avsluttet Halvorsen. Se s for mer om rammefinansiering av barnehagene. 5

6 aktuelt. > VurderIng Ikke flere nasjonale prøver I flere år har det vært diskusjoner om å innføre nasjonale prøver i flere fag, men nå er det klart at det blir det ikke. TeksT: Sonja Holterman > Etter innføringen av de nasjonale prøvene ble behovet for nasjonale prøver i samfunnsfag, naturfag og digitale ferdigheter diskutert, men i den ferske stortingsmeldingen om ungdomstrinnet ble det slått fast at disse ikke kommer. Det var noe diskusjon rundt dette for en tid tilbake, men vi har aldri fått noe oppdrag om å lage flere nasjonale prøver, sier Solveig Brustad. Hun er direktør for avdeling for vurdering i Utdanningsdirektoratet. Blant annet i stortingsmeldingen Kvalitet i skolen i 2008 ble det nevnt at Kunnskapsdepartementet vurderte å lage en nasjonal prøve i digital kompetanse. De nasjonale prøvene som allerede er utarbeidet, videreføres, og direktoratet er i gang med å utarbeide frivillige prøver i naturfag, digital kompetanse og samfunnsfag. Det skal bygges opp en prøvebank hvor lærere kan hente prøvene og bruke dem som karakterstøttende prøver. Prøvene er imidlertid frivillige, sier Brustad. Prøvene i naturfag og samfunnsfag måler kompetanse på 10. trinn, mens prøver i digitale ferdigheter måler kompetanse i begynnelsen av 8. trinn. Alle prøvene kan brukes på hele ungdomstrinnet som støtte i vurderingsarbeidet. Dette er noe mange lærere har etterlyst, og det vil kunne være en god hjelp i karaktersettingen. Men karakterene vil ikke hvile på prøven alene, sier Brustad. Prøven i naturfag er allerede under utarbeidelse og kommer høsten Samfunnsfagsprøven kommer noe senere. Digitale ferdigheter kommer ikke til å bli prøvet med det første. Vi har ikke fått oppdraget om å lage prøven i digitale ferdigheter fra de nasjonale prøvene som allerede er utarbeidet, videreføres. utdanningsdirektoratet er i gang med å utarbeide frivillige prøver i naturfag, digital kompetanse og samfunnsfag. Arkivfoto: Erik M. Sundt departementet ennå, men så snart det kommer, setter vi i gang, sier Brustad. Prøvene vil legges i en prøvebank som skal utvikles. Prøvene skal være en hjelp for lærerne til å kvalitetssikre egen vurderingspraksis og gi råd og veiledning til videre oppfølging, heter det i stortingsmeldingen om ungdomsskolen. Fornøyde elever > I 2005 sto Elevorganisasjonen bak en boikott av de nasjonale prøvene, og den gangen gjennomførte mange elever ikke prøven. Nå er lederen i organisasjonen fornøyd med at alle planer om flere nasjonale prøver er skrinlagt. Det viser at regjeringen har erkjent at vi ikke trenger mer måling, testing og rangering i skolen. Vi må imidlertid fremdeles ha en kritisk debatt om hvordan prøvene skal brukes, sier påtroppende leder for Elevorganisasjonen, Anders Borud. Matematikkangst blokkerer hjernen Ny hjerneforskning viser at matematikkangst skaper en stressreaksjon som hindrer hjernen i å løse regneoppgaver. TeksT: Marianne Ruud > Angst kan avskjære minnet fra å løse problemer, ifølge nevrologen Judy Willis fra Santa Barbara i California. Hun påpeker hvordan innkommende informasjon går gjennom følelsessenteret i hjernen før det kommer til delene for arbeidsminne og kritisk tenkning. Forskeren Daniel Ansari ved University of Western Ontario i Canada peker på hvordan personer med matematikkangst får negative tanker når de skal løse regneoppgaver. Dette tar opp en del av hjernens arbeidsminne, og i stor grad virker det som om personer med matematikkangst bruker opp hjernekraften de trenger for å løse problemet, til å bekymre seg i stedet, sier han til nyhetsbyrået AP. En undersøkelse psykologiprofessor Sian L. Beilock ved University of Chicago har foretatt, viser at når studenter med høy matematikkangst blir bedt om å ta en matematikkprøve, utløses det en stressreaksjon i hjernen. Beilock og andre eksperter på læring hevdet på en hjerneforskningskonferanse i Chicago mai at dersom barn tidlig viser slik angst, kan problemene forsterkes og gi en livslang frykt. Også i Norge er matematikkangst utbredt. En landsomfattende spørreundersøkelse som Kunnskapsdepartementet gjennomførte før skolestart i 2009, viser at én av fire voksne har angst for matematikk, og én av fem føler at de i liten grad behersker faget. Samtidig viser undersøkelsen, som omfatter 916 personer, at tallskrekken er størst blant dem under 30 år. Her svarer 35 prosent at de har en form for matematikkangst. Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) uttalte den gang: Vi skal sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan det undervises i matematikkfaget, hvordan undervisningsmateriellet og lærerkompetansen er, og om det kan være behov for mer koblinger til praktiske eksempler. 6

7 > Økonomi skolefest til 600,- per kuvert Rektor ved Berg videregående skole i Oslo synes det er problematisk at skolen arrangerer avskjedsfest for elever og foreldre til 600 kroner per kuvert på Hotell Continental. Likevel har hun sagt ja. TeksT: Lena Opseth > Festen er en tradisjon og arrangeres for 39. gang, ikke 10. slik Østlandssendingen hevder, forklarer rektor Berit Hetland til Utdanning. Hun tilføyer at festen er populær, og de gangene man de siste årene har stemt over hvorvidt festen bør holdes, har et overveldende flertall av elevene svart ja. Når du synes det er problematisk, kunne du ikke bare sagt nei til festen? Så langt har jeg syntes det har vært for vanskelig. Jeg er rektor her på fjerde året. Likevel, med bakgrunn i reaksjonene etter Østlandssendingens reportasje nylig, vil ledelsen sterkt vurdere om vi skal fortsette å arrangere festen. Utdanningsbyråden i Oslo, Torger Ødegaard, har også tydelig signalisert at skolene bør arrangere rimelige avskjedsfester. 27 av 169 elever svarte nei til å holde fest på Continental. Hva synes du om å ha en avskjedsfest der ikke alle er til stede? Festen på Continental er en uoffisiell, frivillig fest med kulturinnslag, og det serveres en hovedrett og dessert. Og det er ikke slik Østlandssendingen hevder at vitnemålene deles ut her. Sensuren faller først uka etter at skolen er slutt. I tillegg til festen på Continental holder skolen en offisiell avskjedsfest for elevene siste skoledag i aulaen, også den med kulturinnslag, høytid og med rektor og alle lærerne til stede. Foreldrene får imidlertid ikke være med, det er det ikke plass til. Trenger man prismekroner for å ha en fin fest? Nei, det er klart skolen kunne hatt et kveldsarrangement som ikke kostet noe. Dette har da også skolen tatt opp med elevene, men ved avstemningen var det altså bare 27 som ikke ønsket festen på Continental. Jeg tror til og med det var færre i år enn tidligere som sa nei. Retten til gratis videregående opplæring > opplæringsloven paragraf 3-1, siste ledd sier følgende: «opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis.» Utdanningsdirektoratet skriver i en tolkningsuttalelse til loven på sine nettsider: «Dersom en skoletur For 39. gang arrangeres det avskjedsfest på Hotel Continental i oslo for elever ved Berg videregående skole og deres foreldre. Foto: Mahlum / Wikipedia Commons regnes som en del av videregående opplæring, skal kostnadene ved reisen dekkes av fylkeskommunen. Dette vil gjelde alle aktiviteter i videregående opplæring som foregår i skolens regi.» Kuvertprisen er høy. Skal ikke skolen i prinsippet være gratis? Jeg synes som sagt saken er problematisk. Prisen den enkelte må betale, er høy. Bedre blir det ikke av at dette kommer i tillegg til en svært dyr russetid for mange. Heldigvis er det slik at de fleste kommer i enkle klær og sommerkjoler til festen, ikke i gallaantrekk og kjørende i limousin, slik man hører om til avslutningsfester i ungdomsskolen. Det er riktig at gratisprinsippet gjelder i skolen, men prinsippet må vike i denne saken. Jeg kan ikke se at skolen har gjort noe galt. Festen er frivillig, men vi vil som sagt gå grundig gjennom dette til neste år. enighet i lønnsforhandlingene for private barnehager Partene i lønnsoppgjøret for private barnehager tilknyttet Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) ble enige 26. mai. > Ifølge Mette Henriksen Aas, Fagforbundet, Haldis Holst, Utdanningsforbundet og Liv Håkonsen, Delta er resultatet akseptabelt, med en total ramme på linje med lønnsoppgjørene i offentlig sektor. I oppgjøret i KS-sektoren (kommunene og fylkeskommunene) var rammen i årets mellomoppgjør 4,3 prosent. Pedagosisk leder med 16 års ansiennitet får dermed kr i tillegg fra 1.5. i år, dvs kr i årslønn. Våre medlemmer med lang ansiennitet trenger en lønn som gjør at de ønsker å fortsette i jobben. Det mener vi partene har fått til i dette oppgjøret. Samtidig er dette et skritt på veien for å rekruttere kvalifisert personale, sier forhandlingslederne i en pressemelding. Ordningen med avtalefestet pensjon for ansatte i private barnehager i PBL-A skal videreføres. De tre fagforeningene organiserer totalt i overkant av ansatte i rundt 1500 private barnehager tilknyttet PBL-A. 7

8 aktuelt. > LiTTerATur «Anonym» tidligere lærer og skolejournalist Per kristiansen, alias «Anonym», har en fortid som journalist i bladene skoleforum og skolefokus. Per Kristiansen er mannen som skjuler seg bak forfatterpseudonymet «Anonym». TeksT og foto: Tore Brøyn, Bedre Skole > Forfatteren av de satiriske romanene «Kongepudler», «Kinderegg-effekten», «Klassekamerater» og «Mordet på anonym» sto fram med sitt egentlige navn på en pressekonferanse i Oslo tirsdag 24. mai. For mange er nok forfatteren Per Kristiansen et ukjent navn, hvis man ikke tilfeldigvis har lagt merke til ham som en av de tidligere faste tekstforfatterne i «Hallo i uken» eller andre underholdningsprogrammer i NRK. Men det kan hende at enkelte lærere husker journalisten Per Kristiansen fra da han skrev for bladene Skoleforum og Skolefokus før de etter fusjonen mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet i 2001 gikk inn i Utdanning. Kristiansen har også bakgrunn som lærer i Oslo-skolen. Per Kristiansen vedgår at han mange ganger har lurt på om han valgte rett da han forlot skolen og skolejournalistikken og heller gikk over til en mer anonym tilværelse. Etter det sirkuset som har vært i forbindelse med offentliggjøringen av navnet mitt, lengter jeg tilbake til en mer behagelig tilværelse blant femtenåringene i en ungdomsskole i Groruddalen, sier han til Utdanning. Per Kristiansen ble på pressekonferansen spurt om han trodde mange ville bli skuffet over at det er han som er «Anonym». Selvfølgelig vil de bli skuffet, sa han med ettertrykk. Miljøambassadører skal inspirere ungdom Seks unge «miljøambassadører» er engasjert av Miljøverndepartementet til å formidle kunnskap om miljø og inspirere skoleelever. > Alle ungdomsskoler og videregående skoler får tilbud om et besøk av disse miljøambassadørene for et inspirasjonsforedrag der temaene er klima og naturmangfold og framtidas løsninger. Til høsten skal de ut på en landsomfattende foredragsturné til ungdomsskoler og videregående skoler. Det vil bli utarbeidet et pedagogisk opplegg knyttet til foredraget, i samarbeid med Naturfagsenteret. Miljøambassadørene reiser fra uke 37 til uke 50, og de skal besøke skoler alle dager i de oppgitte ukene. Påmeldingsfrist er 1. september. De seks miljøambassadørene, som ble valgt ut blant over 70 søkere fra landets høyskoler og universiteter, kommer fra forskjellige steder i landet og er i alderen år, heter det i en pressemelding fra Miljøverndepartementet. utdanningsnytt.no Hellstenius og Skårdal ungdommens favoritter Juryen på 200 niendeklassinger fra åtte ungdomsskoler, fra Troms i nord til Telemark i sør, har talt: Den beste ungdomsboka i 2010 er «Fittekvote». [26.05.] Tilsyn i 18 kommuner før sommerferien Utdanning bringer her lista over hvilke kommuner hvor Arbeidstilsynet i vår skal ha tilsyn med skolenes inneklima. Arbeidstilsynet har meldt at det i år vil bli ført tilsyn ved skoler i 55 kommuner. Foreløpig vil tilsynet bare opplyse om hvilke kommuner som er varslet. [26.05.] Språkrådet støttar ny nynorskrettskriving Styret i Språkrådet går samrøystes inn for at framlegget til ny offisiell nynorskrettskriving frå rettskrivingsnemnda blir innført. [23.05.] Frustrerte over tøffe skulekutt Å gå for berre to skular i Lærdal vert tungt for lokalpolitikarane, melder Sogn Avis. [23.05.] Trygdeoppgjøret i havn Partene i trygdedrøftingene er enige om tallgrunnlaget som skal legges til grunn for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden. [20.05.] Elever foreslo økt lærerlønn Da 110 elever fra Jessheim videregående skole var samlet til Gründercamp sist uke, var det for å gi råd for å få ned frafallet. Økt lærerlønn og kurs i nye studieteknikker ble foreslått, skriver Eidsvoll Ullensaker Blad. [19.05.] Flere får spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning øker i Nesna og Rana, og de to Nordlandskommunene ligger godt over landsgjennomsnittet. Rana Blad, som omtaler saken, tolker dette som et tegn på at skolen ikke tidsnok tar tak i problemene, og at man lar lærevansker forsterke seg utover i utdanningsløpet. [18.05.] 8

9 > UTland Beholder godkjenningen Den norske skolen på Gran Canaria beholder godkjenningen etter at Utdanningsdirektoratet har sett nærmere på de økonomiske forholdene ved skolen. Det er nå gitt en ny svarfrist. TeksT: Paal M. Svendsen > I januar leverte skolen den første rapporten om elevenes psykososiale miljø, timefordelingen, statstilskuddet, elevtellingen og styrets oppgaver. Direktoratet går for tiden gjennom dokumentasjonen. Etter at det i fjor vår ble avdekket økonomisk rot, svart avlønning, oppsigelser og gal bruk av statsstøtte ved skolen, også omtalt i oppslag i Utdanning, gjennomførte Utdanningsdirektoratet et tilsyn ved skolen i oktober i fjor høst. Direktoratet kom med sin første rapport om forholdene i januar. Da ble et stort antall lovbrudd avdekket ved skolen, fra mangler ved grunnleggende forhold ved virksomheten til lovbrudd som bare krever mindre justeringer. Før 20. mai sendte vi en ny tilsynsrapport til skolen, etter at vi hadde undersøkt økonomiske forhold. Lovbruddene som ble funnet, er de samme som ble påpekt i rapporten fra 16. februar. Skolen får derfor ikke nye pålegg om å rette lovbrudd, siden de allerede er pålagt å sørge for at regnskap og økonomiforvaltning er i orden, opplyser Utdanningsdirektoratet på sine nettsider. Skolens ledelse har mulighet til å kommentere rapporten før 6. juni. Dersom vi finner ut at skolen ikke har rettet opp lovbruddene, kan vi ikke utelukke at vi trekker tilbake godkjenningen, og skolen vil da ikke ha lov til å drive videre, opplyser direktoratet. Hvis dette skjer, må skolen stenges og elevene få plass ved andre skoler i Norge eller i Spania. Norske myndigheter kan ikke drive skolen videre. Dersom noen vil starte en ny norsk skole på Gran Canaria, må de søke om godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Det kan bare gi godkjenning til grunnskoler i utlandet, på grunn av nye regler i ledelsen ved den norske skolen i arguineguin på Gran Canaria har mulighet til å kommentere Utdanningsdirektoratets tilsynsrapport før 6. juni. Foto: INVITASJON TIL STOR SKRIVEKONKURRANSE FOR 10. KLASSE TEMA: SKRIV DIN DRØM Blant annet er disse lovbruddene avdekket: GRATIS KLASSESETT av Alkymisten skolen har operert med feil styre, og det rette styret har ikke fungert som øverste ledelse. skolen har arrangert privatisteksamen uten å ha lov til det. skolen tar inn flere elever enn den har lov til på videregående trinn. skolen tilbyr andre utdanningsprogrammer enn den er godkjent for. skolen ivaretok ikke elevens skolemiljø godt nok under personalkonfliktene våren skolen har ikke ivaretatt enkeltelevers rett til et godt skolemiljø godt nok høsten skolen har inntaksreglement og ordensreglement som ikke er lovlige. skolen krever mer informasjon enn den har lov til når elever søker til skolen. skolen bruker andre reaksjoner på brudd med ordensreglene enn det som står i ordensreglementet. skolen følger ikke alle kravene i regelverket for regnskap når det føres årsregnskap. skolen driver barnehage, språkkurs for voksne, utleie av boliger, bil og kontor til Oslo Universitetssykehus uten å ha lov til det. Påmelding innen 22.juni til Les mer om konkurransen her: 9

10 aktuell profil! Hvem: Axel Hellstenius (51) > forfatter og manusforfatter Aktuell med: Fikk 26. mai UPrisen for boka «Fittekvote» skrevet sammen med Morten Skårdal. UPrisen er ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok.! Holder ungdommen fast Helt siden 1986 har forfatter Axel Hellstenius hatt i tankene å skrive ei bok om jenter i militæret. I fjor kom den, «Fittekvote», og er så bra at skoleelever kåret den til årets beste ungdomsbok TeksT: Lena Opseth foto: June Witzøe > Han har skrevet boka sammen med venn og yrkesmilitær Morten Skårdal sistnevnte et ubeskrevet blad litterært sett. De to traff hverandre på befalsskolen i 1979, men Hellstenius skulle velge en på alle måter fredeligere yrkeskarriere. Siden 1982 har han livnært seg med å skrive, og på sitt kontor bak Slottet i Oslo har han skapt det ene litterære verket etter det andre. Musestille har det dog ikke vært; han deler kontor med sin bror, musikeren Henrik Hellstenius. Axel Hellstenius har skrevet et titall skjønnlitterære bøker og en rekke filmmanus, blant annet manus til «Elling»-filmene og «Titanics ti liv», som er basert på ei bok han har skrevet. Han har skrevet manus til en rekke TV-serier som «Offshore», «I de beste familier» og «Hotel Oslo». Han er også forfatter av Bønna og gjengen-bøkene «Midt i siktet», «Det store smellet», «Full krig» og «Hardt vær» i Leseløve-serien. Et av de første filmmanusene han skrev, var «Secondløitnanten» basert på en sann historie om sin egen morfar, som var yrkesmilitær. Så er det kanskje i genene det sitter, interessen for militæret, og som omsider resulterte i ungdomsromanen «Fittekvote», som kom i fjor. «Ganske sikkert har Hellstenius flere ungdomsbøker på lur.» Da hadde han først prøvd seg på et filmmanus om samme tema, i 2006, men fikk ikke støtte til filmen. Så ble det i stedet bokskriving sammen med Skårdal. At «Fittekvote» har slått an blant ungdom, er de to forfatterne umåtelig stolte av. Det er et eventyr, sa Hellstenius da han ble overrakt UPrisen på Litteraturfestivalen på Lillehammer sist uke. Det er femte gang UPrisen deles ut, og for første gang er ungdommen alene om å velge ut den beste ungdomsboka. Det har foregått på den måten at ungdom over hele landet har skrevet inn anmeldelser på nett over den av fjorårets bøker de likte best. Deretter har en jury på tre ungdommer nominert fem bøker ut fra de beste anmeldelsene. I siste omgang har seks 9.-klasser lest de fem bøkene og kåret en vinner, godt hjulpet av en kritikerfadder som har gitt råd underveis. Det er Foreningen les, Norsk Litteraturfestival og Den kulturelle skolesekken som står bak UPrisen. Hellstenius synes det er gjevt at det er ungdommen selv som har valgt «Fittekvote» som årets beste ungdomsbok. Det betyr mer enn om det hadde vært voksne kritikere! Tittelen «Fittekvote» er også likt av ungdommen. Vi hadde mange runder på ulike tittelforslag, sier redaktør Cecilie Kirkaune Bodahl, som tilføyer at forlaget var klar over at man kunne miste lesere på grunn av tittelvalget. Men ungdommen selv reagerte positivt på tittelen som ikke er valgt for å provosere, men fordi den passer godt, tilføyer hun. Fittekvote henspiller på målet om at 15 prosent kvinner skal kvoteres inn i Forsvaret, og at den kvoten blir kalt «fittekvoten» av mennene der. Historien i boka handler om ei jente som søker seg til befalsskolen, og hennes vei dit av indre og ytre prøvelser. Ganske sikkert har Hellstenius flere ungdomsbøker på lur. UPrisen gir mersmak, har han uttalt. Han har dessuten tenåringer i heimen som holder ham løpende orientert om hva ungdom er opptatt av, og måten de snakker på. Hellstenius bor i Oslo, er gift og har to barn. Han jobber iherdig, kan hans redaktør i Cappelen Damm fortelle. Foruten skrivingen er han gjesteforeleser som manusforfatter på Filmskolen på Lillehammer, og han reiser også ofte på skolebesøk og snakker om bøkene sine. Om sitt eget forfatterskap har han sagt at han er en praktisk forfatter: Han skriver mer enn han tenker. Dessuten når han har disposisjonen klar for et filmmanus, reiser han på hytta. Ei uke eller mer. Der har han mange ritualer: hva han har med seg, hvordan han rigger seg til. Han begynner alltid med å skrive den morsomste scenen eller den han tror blir morsom. Jeg skriver ned dialogen, bare dialog. To som snakker sammen. Lytter inni meg til hva karakterene sier til hverandre, uttaler han i Norsk forfatterleksikon. Til neste år får Hellstenius og Skårdal en framtredende rolle under Litteraturfestivalen på Lillehammer. De blir blant forfatterne som får delta på flest arrangementer i løpet av uka festivalen pågår. 10

11 aktuelt. fra klasserommet til verdensrommet 8. og 9.-klassinger får tilbud om foredrag om romfart og verdensrommet ved Norsk Romsenter i Oslo. TeksT og foto: William Gunnesdal > Utdanning snakket med kommunikasjonssjef Marianne Moen etter et heldagsseminar om verdensrommet og utdanning. Et slikt arrangement har Romsenteret årlig. Denne gangen ville vi vise at verdensrommet har en viktig plass i fysikk og naturfag, og vår hensikt med arrangementet var å koble rommet med undervisningen i de to fagene, sier Moen. Vi sendte ut forespørsel til skoler og spurte om de kunne komme med sin klasse til vårt siste heldagsarrangement. Da astrofysiker Eirik Newth fortalte om Norges rolle i blant annet utforskningen av rommet og den svenske astronauten Christer Fuglesang fortalte om sine opplevelser ute i rommet, fulgte elevene godt med, forteller Moen. Hun har sett undersøkelser som viser at det er flest gutter som ser på TV-programmer om slike temaer som ble belyst denne dagen. Et generelt inntrykk Moen har, er at gutter er mer interessert i romfart, mens jentene er mer opptatt av astronomi og de «store» spørsmål. Vi tror at disse forskjellene vil jevne seg ut etter noen år. Blant annet ser vi at de ungdommene som er på sommerkurs på rakettskytefeltet på Andøya i Nordland, blir bitt av basillen, slik at de fortsetter å interessere seg for fagfeltet. Så vårt mål er å få de unge interessert i det som angår rommet, uten at de nødvendigvis skal bli elevene eva Marie eriksen og Halvor kongevold var svært fornøyd med utbyttet av dagen på Romsenteret i oslo. astronomer. Vi må vise at astronomi er én måte å bruke realfag på. Det som er utfordringene med verdensrommet, er at det ikke bestandig fins svar. De store grunnleggende spørsmålene ligger implisitt i fagfeltet, forteller kommunikasjonssjefen. Passer til undervisningen Lærer Natasha Råmunddal er med to klasser som har fysikk i andre klasse på Nesbru videregående skole i Akershus. Hvordan fikk du greie på at du kunne komme med dine elever til en faglig dag på Romsenteret? Jeg fikk invitasjonen gjennom fagforeningen Tekna. Og elevene sa med en gang ja da de ble forespurt. Temaet passer fint inn i det vi akkurat holder på med i fysikk, nemlig astrofysikk og kosmologi. Generelt burde det vært mulighet for skolene til å oppsøke flere slike inspirasjonskilder. Spesielt fikk vi et innblikk i hvordan realfagene brukes innen astronomi og romfart, sier Råmunddal. Sett fra en lærers ståsted skulle hun ønske at også biologer bidro på en slik dag. Det er viktig at slike informasjonsdager som denne er tilpasset læreplanmålene, for det gjør det lettere å kunne ta elevene med ut fra skolen, sier hun. Inspirerte elever Alle ville være med da læreren vår spurte om det var interesse for å dra til Romsenteret. Vi Lærer Natasha Råmunddal mener at dagen på Romsenteret passer fint inn i undervisningen. Marianne Moen ved Norsk Romsenter vil gjerne gjøre de unge nysgjerrige på verdensrommet og romfart. fikk lenken til programmet. Det så spennende ut, spesielt fordi vi akkurat har om verdensrommet i fysikk. Vi har ikke gjort noen spesielle forberedelser før vi dro til Romsenteret. Denne dagen er en av våre studiedager. Jeg syntes det var spennende å høre Fuglesang berette om sitt opphold i romlaboratoriet. En lærer fra et britisk romsenter holdt fram en bit som skulle stamme fra Mars, og den kunne vi ta på, forteller Eva Marie Eriksen, en av elevene fra Nesbru. Hun vet ennå ikke hva hun skal utdanne seg til, men i løpet av denne dagen har hun fått et lite innblikk i hva de driver med som arbeider med faget nede på jorda. Jeg synes foredraget i kosmologi var spennende, men også briten og Fuglesang hadde mye interessant å fortelle. Denne dagen har jeg lært mye, forteller Halvor Kongevold, han også fra Nesbru videregående skole. 11

12 Hardt

13 Utdanning > nr 11/3. juni 2010 tema. Den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren er fem måneder gammel. Foreløpig har den ført til fakkeltog, aksjoner, krisemøter, kutt og raseri. Side > Rundt kroner i driftstilskudd følger med Sigurd Sjøli, Bastian Elnan Aurstad og Sigurd Oppheim i Granstubben barnehage i Steinkjer. Hadde de tre barna bodd i nabokommunen Verdal, ville barnehagen fått kroner mindre for de samme barna. rammet

14 tema.rammefinansiering TEkST: Jørgen Jelstad, FOTO: Leif Arne Holme Det er krise i flere kommuner Det er nå forskjeller på opp mot kroner per år i finansieringen av et barnehagebarn fra én kommune til en annen. Dag Olav Stølan har slåss i seks år for å unngå nettopp det. Fakta. 1. Antall barn mellom 3 5 år. 2. Antall barn mellom 1 2 år uten kontantstøtte. 3. Utdanningsnivå i kommunen (høyt utdanningsnivå = mer penger. Dette kriteriet teller minst i beregningsnøkkelen). > Jeg skjønner ikke hvordan det her skal kunne finansiere barnehagedrift, sier en opprørt Dag Olav Stølan. Lederen for den private barnehagen Granstubben i Steinkjer stryker fingeren nedover arket han har fått presentert. Det er en statusrapport fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag over hvor mye kommunene bevilger til de private barnehagene. Jeg er helt sikker på at det vil legges ned barnehageplasser i de kommunene som ligger på bunnen av denne listen. Så store summer er det snakk om, sier Stølan. I år ble ansvaret for barnehagesektoren overlatt fullt og helt til kommunene gjennom rammefinansiering. Statusrapporter fra 17 fylkesmenn som Utdanning har fått tilgang til, viser at det er store forskjeller mellom kommunene i hva de nå bevilger til drift av barnehager. I en av kommunene i Finnmark finansieres et småbarn i barnehage med kroner i året, mens tilsvarende barn i en kommune i Rogaland finansieres med kroner. Også i Nord-Trøndelag er det store sprik, med en forskjell på kroner per barn fra toppen til bunnen av listen. En avdeling med ti småbarn må dermed drive nærmere en halv million kroner billigere i kommunene på bunnen av listen sammenlignet med dem på toppen. Flere fylkesmenn melder om betydelig uro i Barnehage-Norge. I skyggen fra de flunkende nye barnehagebyggene til Granstubben sier Stølan til barna at de må leke et annet sted fordi han driver med «voksenprat». Gjennom de seks siste årene har han jobbet intenst for å unngå et system hvor alt ansvar for barnehagefinansieringen overlates til kommunene. Nå har han tapt. Jeg har et stort kontaktnettverk blant landets private barnehager, og jeg får høre fra flere steder hvor enormt store utslagene av dette har vært. Det er krise i flere kommuner nå, sier Stølan. Trang fødsel Barnehagene har fram til i år fått en stor del av inntektene sine gjennom statstilskudd per barn de tar inn, mens en mindre andel av inntektene har kommet gjennom overføringer fra kommunene. Statstilskuddet per barn har vært likt for alle barnehager i landet, noe som har sikret tilnærmet lik finansiering på tvers av kommunegrenser. Nå er det kommunene selv som bestemmer hvor store tilskuddene skal være. Målet er lokalt selvstyre, men de private barnehagene frykter lokalt vanstyre. Rammefinansiering kan føre til at det ser helt strålende ut i én kommune, mens det ser Slik beregner staten barnehagepenger til kommunene Hvilke tilskudd er fortsatt øremerket? - Tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen bla Dag Olav førskolealder. Hvilke tilskudd Stølan er leder fortsatt den private øremerket? Granstubben - Investeringstilskuddet - Tilskuddet barnehage til i tiltak Steinkjer, for å og bedre han språkforståelsen bl tror - rammefinansiering Tilskuddet til midlertidige vil føre til lokaler at flere barnehager - førskolealder. Øremerkede blir lagt midler ned. til Når kvalitetsutviklingstiltak kommune- Investeringstilskuddet får gjøre som de vil, blir det store (om -styrene -forskjeller Tilskuddet i barnehagetilbudet midlertidige mellom lokaler -kommunene, Øremerkede sier Stølan. midler til kvalitetsutviklingstiltak (om 1 Bestemmelsene om dette blir fastsatt i en ny nasjonal forskift. Høste private barnehagene minimum 88 prosent av hva de kommunale barne helt finansiering. forferdelig ut i nabokommunen, sier Jørn- Tommy 1 Bestemmelsene Schjelderup, om dette kommunikasjonsdirektør blir fastsatt i en ny nasjonal i forskift. Høste Private private barnehagers barnehagene minimum landsforbund 88 prosent (PBL). av hva de kommunale barn finansiering. Finansiering av barnehager før innføringe Det er en historisk stor pengepott på 28 milliarder kroner som nå er overført til kommunene. Finansiering av barnehager Kommunal finansieringfør innføringe Finansiering av barnehager Barnehagers inntekter Statstilskudd før innføringen Kommunal finansiering av rammefinansiering Barnehagers inntekter Statstilskudd Foreldrebetaling Finansiering av barnehager Foreldrebetaling etter innførin Finansiering av barnehager etter Finansiering innføringen av barnehager Kommunal finansieringetter innførin av rammefinansiering Barnehagers inntekter Kommunal finansiering Barnehagers inntekter Foreldrebetaling 14 Foreldrebetaling

15 Dette er det største beløpet som noensinne er tatt inn i rammefinansieringssystemet etter at det ble innført på 1980-tallet. Rammefinansieringen av barnehagene er fem måneder gammel, og Schjelderup mener det har gått verre enn fryktet. Hvis skjevhetene vi ser nå, ikke rettes opp, blir ikke dette et spesielt vakkert år verken for private eller kommunale barnehager, sier han. Kommunenes kutt og kriser Dag Olav Stølan i Granstubben barnehage har gjennom seks frustrerende år arrangert aksjoner og kampanjer, vært i møter med Kunnskapsdepartementet, kuppet barnehagekonferanser for å få oppmerksomhet og sendt e-post etter e-post, ringt telefon etter telefon. Når statssekretæren i Kunnskapsdepartementet ser meg, så sier hun: «Å nei, er det Dag Olav,» sier Stølan mens han gliser og gjemmer ansiktet i hendene for å demonstrere. Nå er det han som rister oppgitt på hodet, og avisoppslag bekrefter uroen han snakker om. Hasteinnkalte krisemøter blant barnehagene i Kristiansand, tap på 72 millioner i Stavanger, fakkeltog i Vennesla, timillionerstap i Sarpsborg. Fylkesmennenes statusrapporter viser at kommunene bekymrer seg for mindre penger til barnehage sammenlignet med fjoråret, mindre fleksibilitet og frykt for nedleggelser og kutt. Undersøkelsen Norsk ledelsesbarometer 2010 viste at 80 prosent av landets barnehageledere ventet problemer da kommunene skulle ta over ansvaret, og det ble sagt at «frykten for problemer ved en overgang til kommunal rammefinansiering er oppsiktsvekkende stor». Landets private barnehager har entret sitt eget marerittscenario. Tilskuddet fra kommunene til de private barnehagene regnes ut per barn, og i 2010 ble det regnet ut en nasjonal gjennomsnittssats. Denne satsen skal speile hva det i snitt faktisk koster å drive en barnehageplass. For småbarn er den på drøyt kroner per barn, mens for store barn er satsen kroner. Ifølge fylkesmannens rapport ligger ti av tolv kontrollerte kommuner i Nord-Trøndelag lavere enn disse satsene etter at rammefinansiering ble innført. Dag Olav Stølans kommune Steinkjer har til tross for et inntektsbortfall på fem millioner kroner klart å legge seg omtrent på den nasjonale «Det kan derfor kun gå én vei dårligere dersom en erstatter finansiering basert på faktisk etterspørsel med finansiering basert på beregnet etterspørsel.» Rapport fra Telemarksforsking, april 2010, åtte måneder før rammefinansiering ble innført. > 15

16 tema.rammefinansiering > Det er krise i flere kommuner satsen per småbarn i barnehage. I nabokommunen Verdal gir de kroner mindre for de samme barna. Hadde satsen fra Verdal vært den samme i vår kommune, hadde jeg gått konkurs, sier Stølan. Det er på tide å ta en tur over grensen til bygda som tapte stort i barnehagelottoen. Barn av industrien Begrepet «en betydelig industrikommune» fra Verdal kommunes egne hjemmesider virker nesten underdrevet når det virvles opp støv fra veien foran kalksteinsverket, der grønne godsvogner fylles opp. Enorme, gule heisekraner monterer noe tilnærmet et veltet Eiffeltårn ute ved fjorden. Som veien inn til en barnehage virker det hele totalt malplassert, men rett ved siden av gjerdene og det jevne suset av industri ligger en grønn oase. Og det er Aker barnehage. Som en kommune med mye industri og landbruk, og dermed lavt utdanningsnivå i befolkningen, taper vi penger, sier leder i den private barnehagen, Anne Grete Wold Olsen. Beregningsmodellen for rammefinansieringen gjør at et lavt utdanningsnivå blant innbyggerne gir mindre penger til barnehager. Statistikken viser at det er høyere etterspørsel etter barnehageplasser i kommuner med høyt utdanningsnivå, og derfor antas det at de trenger mer penger for å dekke behovet. Tall fra PBL viser at 393 av landets 430 kommuner vil bli «straffet» for at innbyggerne har for lite utdanning. Ifølge Aftenposten får en velutdannet kommune som Bærum i Akershus flere titalls millioner kroner ekstra som følge av kriteriet, mens industrikommuner som Verdal og Steinkjer får flere millioner kroner mindre til barnehagedrift sammenlignet med i fjor. Om du bor i Bærum eller i Verdal, må det følge med like mye penger per barn for kommunene. Et barn av en industriarbeider trenger like gode barnehager som barn fra velutdannede familier, sier Wold Olsen. Barnehagen hun leder, drives av en stiftelse, og den risikerer i år et kutt i finansieringen på mellom en halv og én million kroner. Det er et stort jafs for en liten bedrift. Hun er overbevist om at kuttene flere steder i Barnehage-Norge vil få ringvirkninger. Barnehagene vil bli en oppbevaringsplass framfor å være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for utvikling, sier Wold Olsen, som nå må kutte ut bruk av vikarer som en del av nedskjæringene. Hun blar i papirene i en gul mappe på fanget. Ark på ark med kommunale og statlige skriv, søylediagrammer, løfter og krav. Rådmannen skriver i økonomiplanen at reduksjonen i statstilskudd kan få konsekvenser på sikt, og at det «kan bli aktuelt å redusere antall plasser, eventuelt legge ned barnehager». Alle de private barnehagene i kommunen klaget inn tilskuddssatsen til fylkesmannen. Av og til tenker jeg «hva blir det neste nå da?» sier Wold Olsen. Tror du barnehager vil gå dukken i Verdal hvis finansieringen blir som dette? Ja. Langt under snittet Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen (Ap), har forståelse for at de private barnehagene er misfornøyde med de lave satsene. Men sånn er den økonomiske situasjonen. Vi kan ikke miste åtte millioner kroner uten at det får betydelige skadevirkninger, sier Iversen. Han sier kommunen i løpet av tre år med rammefinansiering av barnehagene vil tape åtteni millioner kroner. Kunnskapsdepartementet har bedt fylkesmennene om å følge nøye med på kommuner som ligger mer enn 15 prosent lavere enn den nasjonale gjennomsnittssatsen. I Nord-Trøndelag er nesten hver tredje kommune på listen fra fylkesmannen, og Verdal ligger hele 22 prosent under denne satsen. Ordfører Iversen mener beregningskriteriene må endres. Jeg har kontakt med mange ordførerkolleger i Nord-Trøndelag, og vi er provoserte over et beregningssystem som ikke er forankret i virkeligheten. Jeg skulle gjerne hatt mer penger til barnehager, men staten vil isteden at jeg skal ha mye mindre enn før. Det misliker jeg sterkt, sier Iversen. De tidlige advarslene Fra 2000 til 2004 ble det gjennomført et forsøk med rammefinansiering i 20 kommuner. Ifølge Telemarksforsking brukte forsøkskommunene mindre ressurser på barnehager, de sakket akterut i utbyggingstakt, og prioriteringene rammet i størst grad de private barnehagene. Det til tross for at dette var kommuner som fikk mer penger til barnehager gjennom rammetilskudd enn hva de ville fått gjennom ordningen med øremerkede statstilskudd. I 2010 kom Telemarksforsking med en ny rapport på oppdrag fra KS. Nok en gang med sterke advarsler om negative effekter av en overgang til rammefinansiering: «Det er vanskelig å se noen positive trekk ved at noen kommuner skal få flere penger til å drive barnehageplasser de faktisk ikke har, mens andre kommuner skal bli fratatt finansiering til barnehageplasser de faktisk driver.» KS har like fullt vært pådrivere for at barnehagesektoren skulle rammefinansieres når full barnehagedekning var oppnådd. Vi klarer ikke å se noen rasjonell grunn for hvorfor finansiering av barnehagesektoren skal behandles annerledes enn pleie og omsorg og skole, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS. Han sier at en slik historisk stor innlemming av statlige midler i rammeoverføringene naturlig nok fører til store utfordringer. Er det enighet i kommunene om at det er denne modellen de vil ha? Med 430 kommuner i Norge får du ikke noe unisont svar på det spørsmålet. Men prinsippet om at man ønsker størst mulig grad av rammefinansiering når øremerkede løft er fullført, har bred støtte i hele Kommune-Norge, sier Eide. Men rammefinansiering vil føre til større forskjeller i barnehagetilbudet fra kommune til kommune? Nei, det er jeg ikke enig i. Kommunene har en plikt til å gi barnehagetilbud etter loven, og plikten er lik for alle, sier Eide, som påpeker at KS mener at barnehageløftet totalt sett er kraftig underfinansiert fra statens side. Kutt over hele fjøla Den nye ordningen har ført til en isfront mellom KS og Private barnehagers landsforbund (PBL), hvor de beskylder hverandre for å jukse med tall for å sminke sitt budskap. PBL mener tilbakemeldingene de får fra barnehagene, er så dramatiske at de har satt i gang det største kartleggingsprosjektet i organisasjonens historie. De skal gå gjennom alle kommunale barnehageregnskap i landet. Vi har allerede innhentet tall fra et tresifret antall kommuner, og vi ser at satsene stort sett ligger langt under den nasjonale satsen, sier kommunikasjonsdirektør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL. Hvor mye tilskudd de private barnehagene skal få, beregnes nå ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. Det betyr at hver krone spart til de kommunale barnehagene vil være en krone spart til de private. Schjelderup forteller om kommuner som hevder å ha redusert kostnadene i sine kommunale barnehager med over tjue prosent fra i år til i fjor. Det er ikke mulig å gjøre det uten å kutte ned i antall stillinger eller gjennom å dytte inn 16

17 kommunenes ansvar Vi mener midlene er blitt fordelt på en fornuftig måte, og at det nå er opp til kommunene å velge hvordan de vil satse på barnehage, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt (SV). Aker barnehage risikerer kutt på opp mot én million kroner. Når personalkostnader utgjør 88 prosent av utgiftene, er det ikke så mange andre steder det er mulig å kutte, sier leder Anne Grete Wold Olsen, som her står med Iselin Aasvold (t.v.) og Siri Mikkelsen. adskillig flere barn i hver barnehage, slik at kostnaden per barn går ned, sier Schjelderup, som forteller at PBL nå også blir kontaktet av bekymrede styrere, ansatte og foreldre i kommunale barnehager. De er like fortvilet som i de private barnehagene fordi det gjennomføres store kutt også hos dem, sier Schjelderup. Savner kampviljen Steinkjer kommune kutter utgiftene blant annet gjennom å ta inn flere barn i de kommunale barnehagene uten å øke bemanningen. Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) sier at driftskuttene i de kommunale barnehagene også vil føre til mindre tilskudd til de private aktørene. Ja, det er en konsekvens av likebehandlingen. Men det er også slik at om vi bruker mer penger på de kommunale barnehagene, får også de private mer penger. De må ta både oppsiden og nedsiden av likebehandlingsprinsippet, sier Gram. I Granstubben barnehage ligger plastdinosaurer strødd rundt i sandkassen som etter et meteornedslag. Dag Olav Stølan rydder bort tallerkener og bløtkakerester mens han forteller at det er vanskelig å få barnehagene med på politisk kamp. Men det er litt vår egen feil at det er blitt sånn som det er nå. Det er litt typisk barnehageholdning «å vente og se». Mange barnehager er organisert som styrer og lag, og det er ingen som har tatt noen risiko eller sitter med hele ansvaret. Da venter de og ser og håper det ordner seg, sier Stølan. Han strekker hånden ut mot de nye byggene i barnehagen og snakker om investeringer på flere millioner. For meg er finansieringsordningen et være eller ikke være. Jeg må jo si ifra når slike ting som dette skjer. > Regjeringen vil imidlertid se på om det er behov for sterkere styring enn det som ligger i barnehageloven i dag. Rammefinansiering er blitt utsatt veldig lenge, og vi valgte å innføre det i år fordi vi nå har på plass en lovfestet rett til barnehageplass. Det betyr at kommunene ikke har noe valg, de må opprettholde full barnehagedekning. I tillegg har kommunene plikt til å drive likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, sier Rugtvedt. Hun mener tall innhentet av KS viser at kommunene samlet sett ikke kutter drastisk i bevilgningene til barnehager. Staten bruker like mye penger på barnehager i år som i fjor. Men ulempene med rammefinansiering er at det vil medføre større forskjeller mellom kommunene enn tidligere, sier Rugtvedt. Hun peker på kostnadsforskjeller mellom «Ulempene med rammefinansiering er at det vil medføre større forskjeller mellom kommunene enn tidligere.» Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet Satser for driftstilskudd Driftstilskuddssatser til ordinære private barnehager: kommunene som en mulig faktor som virker inn på at driftstilskuddssatsene varierer så voldsomt. En rapport fra Kunnskapsdepartementet i 2009 viste at en barnehageplass i den dyreste kommunen kunne være kroner dyrere i året sammenlignet med en plass i den billigste kommunen. Det er ikke nødvendigvis like kostnader ved å drive barnehage i en kommune i Finnmark som det er å drive barnehage sentralt i Bergen. At én kommune har lavere satser enn en annen, trenger ikke nødvendigvis bety at de har dårligere kvalitet, sier Rugtvedt. Men flere steder er det forskjeller i satsene på kroner mellom nabokommuner. Da er det jo nærliggende å tenke seg at det kan være kvalitetsforskjeller, men det er noe vi må regne med når kommunene overtar finansieringen, sier Rugtvedt. Små barn 1 2 år Store barn 3 5 år Nasjonal gjennomsnittssats* Faktisk snittkostnad 2009 ** Verdal Steinkjer Tana (bunn Finnmark) Hammerfest (topp Finnmark) Trøgstad (bunn Østfold) Halden (topp Østfold) Strand (bunn Rogaland) Lund (topp Rogaland) Topp Sør-Trøndelag (ikke navngitt) Bunn Sør-Trøndelag (ikke navngitt) * Satsen skal speile hvor mye det i snitt koster å drive en barnehageplass. Inklusive 4 % administrasjonskostnader. Eksklusive kapitalkostnader. ** Faktisk gjennomsnittskostnad per barn i ordinære private barnehager i Kilder: Statusrapporter fra fylkesmennene, faktaark fra regjeringen.no og rapporten Analyse av kostnader i barnehagene i 2009 av Fürst og Høverstad. 17

18 litt av hvert. Sommerdag Foto: Wikip. Comm./naturkamera.de/Michael H. Lemmer Ungdom i trøbbel: Fortellinger om fortid og framtid > «Alt som har skjedd, har gjort at jeg har blitt sterk, og jeg skal klare å få en framtid som er god.» Slik forteller ungdom om vansker og problemer i livet og hvordan det har styrket dem til å klare seg videre. Andre ungdommer holder fast ved historier om hvordan ting kunne vært annerledes hvis bare noe hadde skjedd annerledes tidligere i livet. Fortellingene kommer fram i en doktorgradsstudie om ungdom som bor på institusjoner i regi av barnevernet. Cand.polit. Anne Jansen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo forsvarte ifølge en pressemelding avhandlingen for graden ph.d. 20. mai. Studien baserer seg på gjentatte intervjuer av ungdommer i alderen 14 til 18 år. Den belyser hvordan ungdommenes historier har kraft til å dirigere utvikling, både i positiv og negativ retning. Hvordan ungdommene organiserer sine erfaringer, får dermed betydning for videre utvikling. Også ungdommenes framtidsfortellinger er viktige for hvordan de forstår seg selv og de mulighetene de har. Noen ungdommer skaper framtidsfortellinger som bidrar til å gi dem en selvforståelse som gjør det naturlig å strekke seg mot en bedre framtid. Andre har mer enn nok med å takle hverdagens problemer, og ikke å kunne møte forventninger om å ha framtidsplaner, bidrar ytterligere til det problematiske. Avhandlingen gir utvidet forståelse av hvorfor noen ungdommer klarer seg mens andre beveger seg i retning av en mer problematisk utvikling. Denne kunnskapen vil kunne ha direkte betydning for praktisk arbeid med ungdom i barnevernet. Engsoleie, karve og prestekrage duver langs bygdeveien i sommerbris. Fuglevikke klatrer mellom strå og blomsterstengel. Skyggesvalt på stiene i skogen. Yrende liv i maurtua. Svalene flyr høyt Steinar Bråten «Den som ikke belæres av sin mor, vil bli belært av verden.» Swahilisk ordtak Jenter i flertall på realfag > Ifølge tall fra Vest-Agder fylkeskommune søker 187 jenter og 174 gutter videregående trinn 2 realfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering. I 2010 var tilsvarende tall 148 jenter og 155 gutter. Dette gjør meg glad, sier utdanningsrådgiver Fred Skagestad i NHO Agder i en pressemelding. Han mener at dette er vesentlig, ikke minst med tanke på framtidig rekruttering til teknologi og realfag ved Universitetet i Agder og næringslivet på Sørlandet. At jenter nå er i flertall på realfag, er blant annet resultatet av et langvarig og godt samarbeid om Jenter og teknologi, Ung Tekno og Forum for matematikk, naturfagene og teknologi med bedriftsbesøk for realfagslærere. Bak disse arrangementene står fylkeskommunene i Agder, Fritt Valg, Universitetet i Agder, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Teknisk-naturvitenskapelig forening, LO og NHO Agder, ifølge Skagestad. Ønsker seg flere frimerker > Den ideelle virksomheten Tubfrim, som samler inn og selger brukte frimerker, prospektkort og telekort til inntekt for funksjonshemmede barn og unge og til bekjempelse av tuberkulose, har inngått et samarbeid med de fleste av landets kommuner. Over 300 kommuner har takket ja til gratis innsamlingskasse. Se for en oversikt over disse. De fleste kommuner har plassert innsamlingskassen på servicetorget eller i resepsjonen i kommunen. Tubfrim er nå også på Facebook og har opprettet netthandel. Tubfrims overskudd i 2010 ble ,- kroner. Sommeren 2010 feiret Tubfrims eier, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 100 år. Tubfrim har fortsatt en utfordring i å skaffe nok frimerker i forhold til etterspørselen. Har du noen liggende, send dem til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. Ill.foto: Harald F. Wollebæk 18

19 Gir seg ikke angående smedutdanning > Hjerleid skole og handverksenter har nylig sendt inn klage til Kunnskapsdepartementet på avslag på søknad om dispensasjon fra privatskoleloven i tre år for å igangsette smedutdanning på Hjerleid fra høsten Tolv personer har søkt til smedlinja som man håper å starte fra august I slutten av mars søkte Hjerleid skole og handverksenter i Dovre kommune i Oppland Utdanningsdirektoratet om å starte smedlinja. Riksantikvaren, NHO Håndverk, Faglig råd for design og håndverk, Sekretariatet for små og verneverdige fag, Norsk Handverksutvikling på Maihaugen og Norsk Smedforening støtter søknaden. Ifølge hjerleid.no er det ingen skoler som tilbyr smedutdanning i Norge. Sitat fra skolehverdagen: Tolv har søkt til smedlinja som Hjerleid skole og handverksenter håper å starte fra august Foto: SXC Lærer: Er det noen av dere som har undulat? Elev: Det er ikke undulat, det er en fysioterapeut nei, forresten. Det var ikke det. En nymfeparakitt, var det! Innsendt av Nina Warloe, Vestfold Språkårsleder for 2013 > Jens Kihl (24) fra Oslo er ansatt som prosjektleder for Språkåret 2013, ifølge en pressemelding fra Nynorsk kultursentrum. Kultursentrumet har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utvikle planer for et nasjonalt språkår i Da er det 200 år siden den norske språkforskeren og dikteren Ivar Aasen ble født, og 100 år siden Det Norske Teatret i Oslo, opprettet for «å føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt» startet på turné i Kristiansand med Ivar Aasens «Ervingen» og Hulda Garborgs «Rationelt Fjøsstell». Studier på nett Pedagogikk årsstudium, 60 stp. Spesialpedagogikk, 30 stp. Karriereveiledning, 7,5 stp. GLSM for førskolelærere, 30 stp Småbarnspedagogikk, 30 stp. Mediepedagogikk, 15 stp. Biologi, 30 stp. Pedagogisk utviklingsarbeid, 15 stp. Statsvitenskap årsstudium, 60 stp. Sosiologi årsstudium, 60 stp. 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om språkstimulering. Leiker på stikkord Plutselig kaster pedagogisk leder Elena Nordgård seg fram etter ungene, som flykter med høye hyl. TeksT og foto: Kirsten Ropeid TRadisjonsleiKeR: > Tradisjonsleiker med faste replikkvekslinger, som «haien kommer», kan brukes som innslag i pedagogisk språkarbeid. > Det skjer i samme stund som jeg ankommer Lisadellhaugen barnehage, og får meg til å stoppe opp utafor den lauvkledde porten. Barnehagen har tolv barn, men er likevel stor nok til å samle hele grenda 17. mai. Den holder til i det gamle skolehuset på Elvenes i Sør-Varanger i Finnmark, ei mils vei sør for Kirkenes og noen få kilometer nord for den russiske grensa. Huset har vært samlingssted og samfunnshus siden lenge før barnehagen flytta inn. Så når Utdanning kommer, en gråkald maidag dagen etter dagen, henger pynt fra grendas 17.-maifest fortsatt oppe. Etter hvert blir det klart hva Elena Nordgård og ungene holder på med. De leiker tradisjonelle leiker av den typen som forutsetter at man tar roller og utveksler relativt faste replikker. Replikkene igjen utløser en aksjon, som å fange hverandre. Slik er det i «reven», som de leikte da jeg kom. Barna er kyllinger som spør hva reven gjør, og med en dramatisk replikk blir det avslørt at han forbereder kyllingsuppe. I «haien kommer» er en av deltakerne hai. De andre representerer hvert sitt fiskeslag og må på kommando ut og svømme i det farlige farvannet. I «mor, får vi komme inn» setter bare fantasien grenser for de oppgavene mor, etter en rituell replikkveksling, kan sette barna til. Elena Nordgård er betydelig mer aktiv, både som leikeleder og som leikedeltaker, enn vi er vant til å se ansatte ved uteleik i barnehage. Dramatiserer alt Ja, for dette er en del av språkstimuleringsprogrammet vårt, sier hun når vi etterpå har benka oss med formiddagsmat inne i det gamle skolehuset. Med de tradisjonelle leikene vil Nordgård få barna til å interessere seg for det som blir sagt. Uten språk blir det ingen leik. Det er jo det språklige som bygger opp spenningen i leiken. Slik fornemmer barna hvor viktig språk er. Å kunne stille spørsmål og å kunne svare setter i gang viktige ting, som å fange hverandre. Jeg ser på disse leikene som en form for drama, sier Elena Nordgård. Hun leder barnehagens prosjekt «Organisering av språkstimulering med hensyn til barnas alder og med drama som metode». Det skal hun også forelese om på barnehageseminaret fylkesmannen i Finnmark arrangerer 8. juni. savva kalinin har malt regn. Nå betrakter han regnet ute sammen med pedagogisk leder elena Nordgård. elena Nordgård spruter vann på georg saue-lie for å gi ham inspirasjon til regn-maleri. 20

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Ajer ungdomsskole satser spesielt på tiltak for guttene i sitt ressursskoleprosjekt. Skolen vil ha elever som både har gode

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger.

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger. Notodden barneskole avdeling Sætre Nyhetsbrev August 2014 Velkommen til et nytt skoleår! Vi hadde en flott oppstart fredag 15. august med strålende sol og flaggborgen vår på plass på veggen. I år hadde

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Vi søker tre ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen til Uprisen 2014

Vi søker tre ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen til Uprisen 2014 Vi søker tre ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen til Uprisen 2014 Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker tre elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen 2014.

Detaljer

Tipshefte Uprisen årets ungdomsbok 2014

Tipshefte Uprisen årets ungdomsbok 2014 Tipshefte Uprisen årets ungdomsbok 2014 Motivasjon Gjør klassen oppmerksom på at de er eksklusivt utvalgt til å kåre årets beste bok. Uprisen er et nasjonalt prosjekt og bare syv klasser sitter i juryen.

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Manuelt bekreftet av saksbehandler. Innsendt av: Roald Grønås

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune:

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune Tidsrom: Adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: 24. august 2011 til 28. februar 2012 Oppland fylkeskommune Postboks

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Orientering om status for drift av barnehager i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - /223 Saksordfører:

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole TILSYNSRAPPORT Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring Bergen kommune, Blokkhaugen skole 1 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune, Blokkhaugen skole. Rapporten gir

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Her kommer KRONBLADET

Her kommer KRONBLADET Her kommer KRONBLADET ÅRGANG 2013 APRIL Utgivelse nr. 8 INFORMASJONSBLAD om BLOMSTERENGA BARNEHAGE Ansvarlig for innhold og utgivelse: Per Jarle Hestnes Virksomhetsleder - barnehage VEL OVERSTÅTT PÅSKE

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer