FNs Tusenårsmål for en bedre verden kan ikke oppfylles uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FNs Tusenårsmål for en bedre verden kan ikke oppfylles uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter."

Transkript

1 Utgitt av & Tusenårsmålene Veien til utvikling FNs Tusenårsmål for en bedre verden kan ikke oppfylles uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. 2007/08 markerer en viktig milepæl på veien mot en bedre og mer rettferdig verden. Vi er nå over halvveis mot 2015 året de såkalte Tusenårsmålene skal være oppfylt. I 2000 vedtok verdens ledere målene på FNs Millenniumskonferanse i New York. De åtte målene (på engelsk Millennium Development Goals MDG) utgjør i dag den overordnede referanserammen for å måle utvikling i verdens fattigste land. Siden år 2000 har verden opplevd markant fremgang på flere områder; særlig i forhold til jenters tilgang på utdanning og prevensjon. Men det er fortsatt en lang vei igjen ikke minst i forhold til kvinners rettigheter, utdannelse og helse inkludert reproduktiv helse. Allerede på FNs Befolkningskonferanse i Kairo i 1994 ble verdenssamfunnet enig om å styrke kvinner og menns tilgang og rett til reproduktiv helse innen år Likevel ble dette målet ikke en del av de åtte Tusenårsmålene. Først på FNs Generalforsamling i september 2006 ble tilgangen for alle til reproduktiv helse endelig godkjent som et nytt delmål under Mål 5 (som har som hensikt å redusere antall kvinner som dør i forbindelse med graviditet og fødsel). Det nye delmålet er allerede under hardt press fra flere kanter. Det eksisterer betydelig ideologisk og politisk motstand mot familieplanlegging, krefter som aktivt forsøker å forhindre arbeidet med seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter for alle. Blant annet har fundamentalistiske og religiøse krefter i USA, visse muslimske land og Vatikanet systematisk forsøkt å begrense seksualopplysningen for unge, prioritere seksuell avholdenhet høyere enn prevensjon, og undergrave kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp. Tusenårsmålene, og særlig målet om å utrydde fattigdom og sult, kan ikke oppnås hvis vi ikke også inkluderer spørsmål om befolkning og reproduktiv helse. Det kreves at vi styrker kvinners rettigheter samt større investeringer i utdannelse og helse, inklusiv reproduktiv helse og familieplanlegging Kofi Annan, FNs tidligere Generalsekretær, 2002 Det er derfor nødvendig at Norge, som et anerkjent foregangsland når det gjelder utviklingsbistand og kvinners seksuelle- og reproduktive rettigheter, setter alle krefter inn for å skape oppmerksomhet om sammenhengen mellom seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter og Tusenårsmålene - internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Norge kan være med på å sikre en fokusert og integrert innsats for alle de åtte målene ved å sette seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, betydningen av at kvinner kjenner sine seksuelle rettigheter, har tilgang til prevensjonsmidler og får den nødvendige medisinske hjelpen, høyere opp på den internasjonale dagsorden. Disse ni faktaarkene setter fokus på denne sammenhengen. Vårt formål er å presentere de viktigste argumentene for at hvert enkelt av FNs åtte Tusenårsmål kun kan oppfylles hvis alle mennesker får tilgang til helsetjenester, prevensjonsmidler, informasjon om- og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner, og tilgang til helseklinikker og medisinsk hjelp under fødsel. Disse tiltakene vil komme hele samfunnet til gode fordi de bidrar til å redusere mødre- og barnedødeligheten, forebygge HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner, styrke kvinners rettigheter, sikre skolegang for alle barn og fremme utdanning av jenter og kvinner. Det handler kort sagt om å skape langsiktige, politiske og sosioøkonomiske forandringer på globalt plan, og det handler om å få menn til å forstå deres rolle og ansvar i seksuell og reproduktiv helse. I år 2000 vedtok FN åtte mål for å forbedre verden innen Utrydde ekstrem fattigdom og sult 2. Sikre grunnskoleutdanning for alle 3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling 4. Redusere barnedødeligheten 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 6. Bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer 7. Sikre bærekraftig utvikling 8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling Kilde: The Millennium Development Goals Report, UN, 2006 / For mer informasjon om Tusenårsmålene kan du besøke: eller

2 Hva er seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter? Ingen seksuell handling skal innebære tvang eller sykdom, enhver graviditet skal være ønsket og enhver fødsel trygg. Dette er kjernen i seksuell og reproduktiv helse. Helse som omfatter seksualitet, graviditet og fødsel (kalt reproduktiv helse) handler først og fremst om kvinners rett til: å velge hvem de vil ha barn med, hvor mange barn de vil ha og når de vil ha dem. å velge om de vil bruke prevensjonsmidler og i så fall hvilke. å få informasjon og rådgivning om abort (der hvor det er lovlig). å få informasjon om sammenhengen mellom helse og seksualitet både som ung og som voksen. å ha tilgang til trygge, sikre fødsler med medisinsk assistanse. å få behandling mot kjønnssykdommer (inkludert HIV) og motta andre tjenester relatert til helse og seksualitet gjennom hele livet. Reproduktiv helse og rettigheter henger tett sammen med likestilling, seksualitet og forholdet mellom partnere i hjemmet og i samfunnet. Derfor kan reproduktiv helse, kvinners rettigheter og menneskerettigheter ikke behandles separat. Hva innebærer det å oppnå Tusenårsmålene? Årlig vil færre kvinner miste livet grunnet graviditet eller fødsel (fra til ). 304 millioner færre mennesker vil sulte. I dag lider 824 millioner mennesker av sult. 504 millioner mennesker vil komme seg ut av ekstrem fattigdom. I dag lever milliarder mennesker for mindre enn én US dollar om dagen. 100 millioner færre mennesker vil bo i slumområder. I dag bor 872 millioner mennesker i slum og de fleste slumområder befinner seg i utviklingsland. Hva må gjøres? Politisk og økonomisk vilje og høy prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå er nødvendig for å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i kampen for å nå FNs Tusenårsmål. Både kortsiktig og langsiktig innsats er nødvendig og omfatter at: Norge må fortsette å være et foregangsland Sex og reproduksjon er sensitive temaer, og i mange land er det sterk politisk motstand mot arbeidet for å forbedre tilgang på prevensjon, trygge aborter, seksualundervisning og reproduktiv helse. Derfor er det nødvendig med intensiv påvirkning på mange områder og nivåer: Den norske regjeringen må gå i front for å sikre en effektiv, integrert og koordinert bistand og større fokus på dette området i bistandssamarbeidet. Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse må fastholdes på den internasjonale dagsorden, og beslutningstakerne må holdes ansvarlig for å gjennomføre det nye Tusenårsmål-delmålet om tilgang for alle til reproduktiv helse innen Politikerne må også holdes ansvarlig for å gjennomføre handlingsplanen fra FNs Befolkningskonferanse i Kairo Styrke den norske og internasjonale innsatsen Norges arbeid for å sikre tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter må intensiveres. Det nye delmålet i Tusenårsmålene (tilgang for alle til reproduktiv helsetilbud innen 2015) bør integreres i alt norsk- og internasjonalt bistandssamarbeid og i utviklingslandenes handlingsplaner mot fattigdom. Norge bør øremerke 10 prosent av utviklingsbistanden til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter (som anbefalt av parlamentarikere og ministere fra hele verden på den 3. internasjonale parlamentarikerkonferansen om reproduktiv helse og rettigheter i Bankok i 2006). Støtte partnere i utviklingsland Regjeringer i utviklingsland bestemmer i økende grad hvordan bistandsmidler skal brukes og prioriteres. I takt med dette er det viktig at norsk bistand fortsetter å støtte frivillige organisasjoner i Sør og at Norge støtter kapasitetsutvikling innenfor seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverk og grupper, særlig i land i Sør, som arbeider for å sikre tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, bør involveres aktivt som partnere i implementeringen av den norske utviklingsbistanden. Støtte parlamentariske nettverk, sivilt samfunn og frivillige organisasjoner i Sør og i Nord Et eksempel på et nettverk som har behov for både finansiell og faglig støtte og som arbeider for å sette seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter på dagsorden i ulike politiske og bistandsfaglige fora, er Stortingets tverrpolitiske nettverk for seksuell- og reproduktiv helse. I tillegg vil det være viktig å støtte opp om frivillige organisasjoners arbeid for å fremme kvinners reproduktive- og seksuelle rettigheter

3 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 1 Utrydde ekstrem fattigdom og sult TUSENÅRSMÅL 1 / Utrydde ekstrem fattigdom og sult Fattigdom: UNFPA Verdens fattigdom og sult kan ikke utryddes uten at alle har tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. MÅL 1 / Utrydde ekstrem fattigdom og sult Delmål 1: Halvere andelen mennesker med inntekt på mindre enn én dollar per dag. Delmål 2: Halvere andelen mennesker som lider av sult. FAKTA Verdens fattigdom Mer enn én milliard mennesker lever for under én dollar om dagen, men det skjer fremskritt: 1990: 28 prosent av verdens befolkning levde for under én dollar (ca 5 kr) per dag. 2002: 19 prosent av verdens befolkning levde for under én dollar (ca 5 kr) per dag. Øst-Asia har mer enn halvert fattigdommen i perioden I Afrika sør for Sahara levde 44 prosent av befolkningen i 2002 fortsatt på én dollar per dag. Verdens underernæring FNs Mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har anslått at i led 854 millioner mennesker av underernæring. 820 millioner av disse var fra utviklingsland. I Afrika sør for Sahara sulter én av tre personer, og denne delen av verden står overfor en enorm utfordring. Kilde: The Millennium Development Goals Report, United Nations, The State of Food Insecurity in the World, FAO, 2006 Hvorfor er det viktig? Fattigdom og sykdom henger sammen Fattige menn og kvinner i utviklingsland kjemper en konstant kamp mot sykdom og død. Men hvis deres tilgang og rett til helse blir styrket, kan drømmen om et liv uten ekstrem fattigdom bli til virkelighet. Sykdom og fattigdom henger sammen fordi: Sykdom og død for kvinner og barn i forbindelse med graviditet eller fødsel er mer utbredt i utviklingsland sammenliknet med industrialiserte land. I Afrika sør for Sahara er livstidsrisikoen for å dø under svangerskap og fødsel 1:22, mens i industrialiserte land er tallet 1:7300. Kvinners sykdom og død har økonomiske konsekvenser for både familier og samfunn. Hvert år koster kvinners sykdom og død i forbindelse med graviditet og fødsel 250 millioner årsverk. Fattige blir fattigere når de skal kjempe en daglig kamp mot sykdom og død. HIV/AIDS er en sykdom som spesielt rammer fattige og som skaper mer fattigdom. Derfor er tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter en forutsetning for å bekjempe fattigdom og sult. Veien ut av fattigdom Utdannelse og arbeid er viktig for å komme seg ut av fattigdom. Men denne veien blokkeres for fattige mennesker som rammes av sykdom og død i familien. Fattige er særlig utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner og varige mén eller død i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette er fordi fattige ofte ikke bor i nærheten av helseklinikker eller mangler penger for å kunne benytte seg av helsetjenester. Fattige har behov for mye bedre beskyttelse mot HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare infeksjoner i form av tilgang på prevensjonsmidler, seksualundervisning og behandling. Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter vil ha stor betydning for kampen mot fattigdom og sult fordi det kan styrke: Innsatsen mot HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Kvinners helse og sikkerhet i forbindelse med graviditet og fødsel.

4 Kvinners deltakelse i utdannelse eller arbeid og dermed økt produktivitet. Tilgang på familieplanlegging og dermed bedre helse og utdannelse for hele familien. FNs mål om å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2015 er et ambisiøst mål og kan ikke nås uten å forbedre fattige kvinners- og menns helse. Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter bidrar til økt utdannelse og produktivitet, samt større bærekraftighet for miljøet, matvareforsyning og vann. Forebygger sult Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter vil bidra til å forebygge sult fordi: Når par kan velge hvor mange og når de vil ha barn resulterer dette ofte i færre barn og dermed reduseres forsørgerbyrden. Gravide og mødre med små barn veiledes i ernæring. Uønskede graviditeter forebygges. Barn i mindre familier får bedre ernæring, helse og skolegang. Familieplanlegging lønner seg 30 prosent av verdens økonomiske vekst kan tilskrives demografiske forandringer (blant annet lavere befolkningsvekst). Studier viser at menn og kvinner vil få færre barn om de får kunnskap om familieplanlegging og tilgang til prevensjonsmidler. Det kan gi samfunnet et demografisk vindu for økonomisk vekst, fordi det i en periode vil være flere i arbeidsfør alder enn de som skal forsørges: Dermed oppstår muligheten for å skape et samfunnsmessig økonomisk overskudd. Kilde: Public Choices, Private Decisions: Sexual and Reproductive Health and the Millennium Development Goals, Millennium Project, 2006 Hver fjerde unge person lever i ekstrem fattigdom Dagens generasjon av unge er den største i verdenshistorien. Nesten halvparten av verdens befolkning knapt tre milliarder er under 25 år. I år 2000 anslo UNFPA at 238 millioner unge mellom 15 og 24 år levde for under én dollar per dag. Dette utgjør cirka 22,5 prosent av alle unge i hele verden. 87 prosent av alle unge lever i utviklingsland. Kilde: Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i innsatsen for å redusere fattigdom og sult er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er nødvendig med både kortsiktig og langsiktig innsats. Dette innebærer: Mer opplysning om familieplanlegging Familieplanlegging betyr at familier lettere kan planlegge hvor mange barn de ønsker og når de ønsker å få dem. Dette gjør som regel at foreldre er i bedre stand til å støtte sine barn og sikre dem bedre helse, ernæring og skolegang. Familienes voksne kan med andre ord lettere klare forsørgerbyrden. Det er derfor viktig at kunnskap om familieplanlegging forbedres og at alle får tilgang til familieplanlegging. Spesielt fokus på kvinner og jenter Jenter og kvinner skal ha rett- og mulighet til å delta i skolegang, utdannelse og arbeid. Kvinners seksuelle- og reproduktive helse og rettigheter er et nødvendig fundament for deres økonomiske og politiske deltakelse i kampen mot fattigdom og sult. Seksuell- og reproduktiv helse må dokumenteres gjennom bedre statistikk For å effektivt fremme seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, er det viktig å utvikle god statistikk på området. Statistikk kan bidra til å identifisere og presisere problemstillinger og etablere oversikt over hvilke typer innsats som gir resultater. I mange land vet man ikke nok om selv de mest grunnleggende forhold (som for eksempel unges seksuelle atferd og -behov, kjønnsrollemønster) og mange andre viktige faktorer. Det er derfor viktig at utviklingslandene prioriterer å utvikle statistikk innenfor seksuell- og reproduktiv helse, HIV/AIDS og helse generelt. I tillegg er det viktig å involvere og utvikle et godt samarbeid med forskere både fra giverland og utviklingsland. Faglig kapasitetsoppbygging Seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter bør integreres i alle sektorer. Derfor er det viktig at det utvikles faglig kapasitet. Dette vil kreve at det finnes ressurser til opplæring og utdanning av personale i departementer både i giverland og i utviklingsland TUSENÅRSMÅL 1 / Utrydde ekstrem fattigdom og sult

5 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 2 / SIKRE GRUNNSKOLE UTDANNING FOR ALLE TUSENÅRSMÅL 2 SIKRE GRUNNSKOLE-UTDANNING FOR ALLE Grunnskole for alle: UNFPA/Marie Dorigny Grunnskoleutdanning for alle barn kan ikke sikres uten tilgang til seksuellog reproduktiv helse og rettigheter for alle. Mål 2 / Sikre grunnskoleutdanning for alle Delmål 3: Sikre at alle barn, både gutter og jenter, har muligheten til å fullføre grunnskoleutdanning. FAKTA Analfabetisme er et stort problem i utviklingsland FNs spesialorganisasjon for utdanning, kunnskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) anslår at det i dag finnes 781 millioner mennesker i verden som ikke kan lese og skrive av disse utgjør kvinner 64 prosent. Flertallet av alle analfabeter lever i utviklingsland. Barn uten skolegang Mer enn 115 millioner barn går ikke på skole, og av disse er over halvparten jenter. Åtte av ti av disse barna bor i Afrika sør for Sahara eller i Sør-Asia. Hvis denne utviklingen fortsetter vil det i 2015 fortsatt være 47 millioner barn i utviklingsland som ikke går på skole. Kilde: - Hvorfor er det viktig? Bedre utdannelse for hvert enkelt barn Barn fra fattige familier er ofte dårligere ernært sammenliknet med andre barn og har kort eller ingen skolegang. Fattige familier tar ofte barna ut av skolen for å arbeide. Det gjelder særlig barn som har mange søsken. I store familier er det færre ressurser til hvert enkelt barn, enten det gjelder mat, helse og utdanning. Tilgang for alle til familieplanlegging kan forbedre fattige barns skolegang på alle utdanningsnivåer fordi: Familiens størrelse kan planlegges og uønskede graviditeter kan forebygges. Færre barn betyr som regel bedre ernæring og lengre skolegang for alle familiens barn. For hvert barn en kvinne ikke får, går de øvrige barn i gjennomsnitt tre år lenger på skolen. Jenters rett og mulighet til skolegang I mange utviklingsland har ikke jenter samme muligheter til å gå på skole som gutter. Viktige årsaker til dette er fattigdom og kjønnsdiskriminering. Ofte har gutter førsterett til å gå på skole, mens jentene holdes hjemme for å passe søsken og delta i husarbeidet. Mange tenåringsjenter dropper ut av skolen fordi de blir gravide eller gift i ung alder. Undersøkelser viser at jenter fra mindre familier har lavere risiko for å droppe ut av skolen uansett om årsaken er graviditet, arbeid i hjemmet eller mangel på skolepenger. Barn støttes når kvinner styrkes Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter har stor betydning for kvinners helse og deres overskudd til å jobbe og dermed også for kvinners mulighet til å støtte barnas utvikling og utdanning. Jo større innflytelse moren har i familien; jo mer investerer familien i barnas velferd og skolegang. Ved å støtte kvinners tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter blir utdanningsmulighetene på alle nivå påvirket fordi: Kvinner kan velge å få mindre familier og dermed sikre flere ressurser til hvert enkelt barn (som ofte betyr bedre og lengre skolegang også for jenter). Færre barn blir tatt ut av skolen for å arbeide eller må slutte på grunn av ekteskap inngått i ung alder. Mulighetene øker for bedre helse og høyere inntekt senere i livet om barna går på skole.

6 Skolegang avbrytes ved ekteskap inngått i ung alder I flere utviklingsland er det vanlig å gifte seg i ung alder. Ofte vil unge, gifte kvinner ha dårligere sjanser til å utdanne seg og tjene egne penger. Ekteskap må ikke nødvendigvis være en hindring for at unge kvinner får utdanning, men fødsler og barnepass gjør det ofte umulig i praksis. Samtidig er det høyere risiko forbundet med å føde i ung alder (både for mor og barn). Mellom halvparten og tre fjerdedeler av alle gifte kvinner i utviklingsland får sitt første barn i løpet av de to første årene av ekteskapet. Langsiktige effekter av utdannelse Undersøkelser viser at utdannede jenter og kvinner i større grad velger å bruke prevensjon, får færre barn og har lavere risiko for å dø i forbindelse med graviditet og fødsel. Statistikk viser også at barn av utdannede kvinner har lavere risiko for å dø i løpet av de første leveårene og vil ha større sjanser for å bryte ut av fattigdommen. Antallet unge i verden har aldri vært høyere Halvparten av verdens befolkning er under 25 år. Dette er den største ungdomsgenerasjonen i historien. 20 prosent av verdens befolkning (1.2 milliarder) er i alderen år. Kilde: Begrenset tilgang på utdannelse i Afrika Mellom 1990 og 2004 har Afrika sør for Sahara opplevd en positiv utvikling i antall barn innskrevet i grunnskolen, men over en tredjedel (36 prosent) av alle barn går fortsatt ikke på skole. I syv afrikanske land var mindre enn halvparten av alle barn innskrevet i grunnskolen i 2002/2003. Aidsepidemien har forverret utdanningssituasjonen i Afrika sør for Sahara. Bare i 1990 mistet nesten en million elever sine lærere på grunn av AIDS. I tillegg tas barn ofte ut av skolen for å pleie syke foreldre. Dette fratar barna det mest effektive middelet for å hindre spredningen av HIV/AIDS: utdanning. Kilde: The UN Millennium Development Goals Report 2006, UNDP Human Development Report 2005 Hva må gjøres? For å sørge for at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i innsatsen for å sikre skolegang for alle er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er nødvendig med både kortsiktig og langsiktig innsats, noe som omfatter: Sikre tilgang for alle - inkludert unge - til familieplanlegging Norge må gå foran i arbeidet for at alle kvinner og menn skal ha tilgang til familieplanlegging slik at de får muligheten til å velge når og hvor mange barn de ønsker. Invester i seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter for unge Unge mennesker i utviklingsland får ikke tilstrekkelig informasjon og rådgivning om sin seksualitet. Alle unge har rett til opplysning, rådgivning, helse og utdanning. Dette ble slått fast på FNs Befolkningskonferanse i Kairo (1994). Uten å investere i unges kunnskap om seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, vil det være vanskelig å oppnå FNs Tusenårsmål. Unge jenter må fortsette på skolen Jenter må sikres bedre forhold i undervisningen og flere jenter må gå lengre på skolen. Det er viktig å beskytte unge jenter mot tidlige graviditeter og ekteskap, og unge gravide jenter må ha adgang til trygg abort hvis de ønsker det og stabil skolegang. Alle unge jenter må derfor ha tilgang til prevensjon og seksualopplysning, slik at de kan unngå uønskede graviditeter og beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Fremme likestilling mellom gutter og jenter Holdninger til likestilling må påvirkes gjennom opplysning, undervisning og ved å påvirke foreldrene. Dette gjelder spesielt i samfunn hvor det tradisjonelt anses for viktigere å investere i sønners fremtid enn i døtrenes. Dessuten er det viktig å styrke kvinners generelle innflytelse i familien og i samfunnet TUSENÅRSMÅL 2 / SIKRE GRUNNSKOLE UTDANNING FOR ALLE

7 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 3 FREMME LIKESTILLING OG STYRKE KVINNERS STILLING Kvinners rettigheter og likestilling kan ikke styrkes uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. Likestilling: UNFPA TUSENÅRSMÅL 3 / FREMME LIKESTILLING OG STYRKE KVINNERS STILLING MÅL 3 / Fremme likestilling og styrke kvinners stilling Delmål 4: Fjerne forskjellen mellom andel jenter og gutter i grunnskolen, fortrinnsvis innen 2005, og på alle utdanningsnivå senest i år FAKTA Verdens fattigste er kvinner Kvinner utgjør to tredjedeler av verdens fattigste befolkning. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. 60 prosent av barn som ikke går på skole er jenter. Kvinner utgjør 57 prosent av HIV-smittede voksne i Afrika sør for Sahara. Kilde: Women and HIV/AIDS Confronting the crisis, UNAIDS, UNFPA, UNIFEM, Road map towards the implementation of the UN Millennium Declaration, UN, 2001 Hvorfor er det viktig? Det styrker kvinners tilgang til utdanning, helse og arbeid Bærekraftig utvikling og utrydding av fattigdom kan ikke oppnås uten at kvinner deltar likebyrdig. Veien til likestiling går gjennom å styrke kvinners helse, utdanning, arbeid og deres status i ekteskap og seksuelle relasjoner. Globalt er det flere jenter enn gutter som ikke går på skole og flere kvinner enn menn hindres i å utdanne seg og arbeide. I mange utviklingsland opplever kvinner i stort omfang uønskede graviditeter, seksuelt overførbare infeksjoner og seksualisert vold i- og utenfor ekteskap. Mange unge jenter må velge mellom graviditet eller usikker abort og de presses til ekteskap. Kvinner og jenters tilgang til seksuell- og reproduktiv helse (inkludert tilgang til prevensjon og seksualopplysning) er en forutsetning for å oppnå likestilling. Uten dette vil jenter og kvinners muligheter til skolegang, utdanning og arbeid reduseres kraftig. Kvinner har rett til helse Uten tilgang på grunnleggende helsetjenester (for eksempel helseklinikker med utdannede jordmødre, seksuell rådgivning og sikker prevensjon) kan konsekvensen være uønskede graviditeter, varige mén etter fødsel eller abort og seksuelle overførbare infeksjoner som HIV/AIDS. Retten til seksuell- og reproduktiv helse er fundamental for kvinners liv. Kvinner har rett til å ta reproduktive valg Kvinner har rett til å bestemme når og hvor mange barn de ønsker å få. Disse avgjørelsene har direkte innflytelse på kvinners livskvalitet og mulighet for utdanning, arbeid og engasjement i samfunnet. Kvinner som får færre barn eller har lengre mellomrom mellom fødslene kan bedre takle utdannelse, arbeid og aktiviteter utenfor hjemmet. Gravide jenter dropper ut av skolen Gravide jenter kommer sjelden tilbake til skolebenken etter fødselen. Alternativet er ofte en ulovlig og (som regel) risikabel abort. Opplysning om- og tilgang på prevensjon, sikker abort og rett til skolegang vil utgjøre en viktig forskjell for jenters skolegang og videre utdannelse. Vold mot kvinner Kvinner blir utsatt for ulike former for seksualisert vold som ofte har sammenheng med deres lave status og manglende rettigheter. Vold mot kvinner har mange former: Fysisk og psykisk vold, seksuell tvang og voldtekt, systematisk voldtekt i krig og konfliktsituasjoner, prostitusjon og økonomisk utnytting av kvinners seksualitet, tvangsekteskap, barneekteskap og omskjæring av kvinner. Vold ødelegger jenter og kvinners mulighet til et normalt liv og aktiv samfunnsdeltakelse. Å fremme seksuelle og reproduktive rettigheter vil styrke kvinners status og likestilling.

8 Kvinnerettigheter er menneskerettigheter! Å styrke kvinner innebærer å arbeide for at kvinner skal ha samme sivile, kulturelle, økonomiske, politiske og sosiale rettigheter og muligheter som menn. Som et ledd i prosessen må kvinner styrkes i retten til å uttrykke seg og forsvare sine rettigheter, samt vinne større selvrespekt og kontroll over egne liv og relasjoner. Det er viktig at også menn deltar i prosessen og aksepterer de endrede roller. Kilde: Handlingsplanen, FNs Befolkningskonference, Kairo, 1994 Mikrokreditt en vei ut av fattigdom Likestilling er en viktig forutsetning for vekst. Sammenliknet med menn har kvinner mindre kontroll over ressurser som jord, informasjon, teknologi og penger. Ulik ressurstilgang skaper svært forskjellige muligheter for kvinner og menn til å komme seg ut av fattigdom. Erfaringer viser at kvinner er flinke å betale tilbake lån. Om en kvinne får muligheten til å tjene egne penger vil hun også stå sterkere som beslutningstaker i familien. Muligheter for å ta opp små lån (også kalt mikrokreditt) kan styrke kvinners stilling i familien og ellers i samfunnet. Med styrket økonomisk posisjon står hun sterkere og kan blant annet presse på for at hennes døtre skal kunne gå på skolen. Hun kan dermed få råd til å prioritere familiens helse, kjøpe livsnødvendig medisiner mot f. eks. malaria og prevensjon som kan hindre uønskede svangerskap og spredningen av HIV-smitte. Det er derfor nødvendig å styrke kvinners rett til eiendom, jord og til å kunne ta opp lån. Les mer i Danidas ( danske Norad ) strategi: Handel, Vækst og Udvikling, 2005 Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er vold Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et inngrep som involverer delvis eller fullstendig fjerning eller skade av de ytre kjønnsorganer og som gjennomføres av kulturelle eller ikke-medisinske årsaker. Kjønnslemlestelse kan forårsake blødninger, infeksjon og død og utsetter unge jenter for alvorlige og vedvarende fysiske og følelsesmessige traumer. Det antas at 130 millioner kvinner og jenter har vært utsatt for kjønnslemlestelse, og at minst to millioner kvinner og jenter utsettes for kjønnslemlestelse hvert år. Den langvarige kroniske helserisikoen omfatter blant annet konstante infeksjoner i urinrør og skjede, samt alvorlige menstruasjonssmerter. Kilde: Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i innsatsen for å fremme kvinners likestilling, er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Både kortsiktig og langsiktig innsats er nødvendig og omfatter: Fokus på menns ansvar og deltakelse Menn spiller en viktig rolle for å sikre seksuell- og reproduktiv helse for alle, og må i høyere grad involveres i kampen for å fremme seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. Positive erfaringer med helseklinikker for menn har åpnet for mer likestilling og dialog. Å forbedre menns forståelse av egne reproduktive helsebehov kan ha en positiv effekt for kvinner og gjøre det lettere for par å snakke om emner relatert til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter samt forebygge HIV/ AIDS. Kamp mot ekteskap i ung alder I mange land er ekteskap i ung alder forbudt, men lovene følges ikke opp. Norge må presse våre samarbeidsland til å sikre at loven overholdes. Tvangsekteskap og ekteskap som inngås før jenta er gammel nok til å gi sitt frivillige samtykke kan være meget skadelig for jentas helse og trivsel og er et brudd på hennes fundamentale menneskerettigheter. Ekteskap i ung alder kan ha forskjellige tradisjonelle begrunnelser, men i de fleste tilfeller hindrer det jenters mulighet til utdanning og arbeid. Kamp mot vold mot kvinner Det er viktig å bekjempe og stoppe seksualisert vold. De fysiske -og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse. Dette har samfunnsmessige konsekvenser og utgjør et hinder for et lands økonomiske og demokratiske utvikling. Styrk kvinner politisk og økonomisk Norge bør støtte nettverk og NGOer som jobber for å fremme likestilling og styrke kvinner politisk og økonomisk. Kvinner utgjør kun 16 prosent av verdens nasjonale parlamentsmedlemmer. Til tross for at FN satt som mål å ha 30 prosent kvinner i parlamenter innen 1995, er dette i dag kun oppnådd i 19 land. Dette viser at det fortsatt er stort behov for å fokusere på kvinner og likestillingsspørsmål i utviklingssamarbeidet TUSENÅRSMÅL 3 / FREMME LIKESTILLING OG STYRKE KVINNERS STILLING

9 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 4 REDUSERE BARNEDØDELIGHETEN TUSENÅRSMÅL 4 / REDUSERE BARNEDØDELIGHETEN Barnedødelighet: UNFPA/Gilles Savoie Barnedødeligheten kan ikke reduseres uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. MÅL 4 / Redusere barnedødeligheten Delmål 5: Redusere barnedødeligheten for barn under fem år med to tredeler mellom 1990 og FAKTA Hvert minutt dør 20 barn av sykdommer som kan forebygges. Hver dag dør barn under fem år fordi de ikke har tilgang til elementære helsetjenester, rent drikkevann, gode sanitetsforhold eller tilstrekkelig med mat. 11 millioner barn dør hvert år av årsaker som kan forebygges eller behandles. Barn dør av lungebetennelse, diaré, underernæring, akutt luftveisinfeksjon, malaria og AIDS. I afrikanske land som Benin, Burkina Faso, Chad og Etiopia dør hvert 10. barn innen de fyller ett år. Barn dør av fattigdom I utviklingsland dør 61 nyfødte pr 1000 levendefødte. I industriland dør kun åtte nyfødte pr 1000 levendefødte. Tenåringsmødre Fra 1995 til 2000 fødte hvert år 14 millioner jenter i alderen år. 12,8 millioner av disse jentene lever i utviklingsland. Barn av tenåringsmødre har dobbelt så stor risiko for å dø før de blir ett år. Kilde: Millennium Project. Public choices, Private Decisions: Sexual and Reproductive Health and the Millennium Development Goals Hvorfor er det viktig? Barn er avhengige av mor Høy barnedødelighet er tett relatert til fattigdom (og dermed manglende hygiene og rent vann). I områder preget av fattigdom er infeksjoner og smittsomme sykdommer vanlig. I tillegg kommer underernæring som er en underliggende årsak til mer enn halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år. Spedbarn har større sannsynlighet for å overleve de første leveårene om moren deres får støtte og hjelp under graviditet og fødsel. Tilgang på profesjonell medisinsk fødselsassistanse og veiledning har derfor veldig stor betydning for å redusere barnedødeligheten. Barn av tenåringsmødre har større helserisiko Barn av veldig unge mødre har dobbelt så høy risiko for å dø i løpet av første leveår sammenliknet med barn født av mødre i tjue- eller trettiårene. De barna som overlever er i større grad underernært og har alvorlige rehabiliteringsproblemer i forhold til sine jevnaldrende. Afrika har flere tenåringsmødre enn noen annen region i verden. Her fødes det dobbelt så mange barn av tenåringsmødre som i resten av verden og fem ganger så mange som i Europa. Familieplanlegging kan redusere barnedødeligheten Mer tid mellom hver fødsel kan redde både mor og barns liv. Tilgang for alle til prevensjon kan redusere barnedødeligheten fordi familien får færre barn og dermed flere ressurser til hvert enkelt barn. Tre millioner barn under fem år vil overleve om det går tre år før neste barn i en familie fødes. Dette vil redusere den samlede barnedødeligheten med 30 prosent.

10 Amming beskytter barnet Besøk av helsepersonale etter en fødsel har en viktig forebyggende funksjon for både mor og barn. Kvinner oppmuntres til å amme for å forebygge underernæring og diaré, særlig når det ikke er adgang til rent vann. 12 prosent av kvinner som ikke har hatt besøk av helsepersonale ernærer sine spedbarn utelukkende ved amming. 50 prosent av kvinner som har hatt tre besøk ernærer sine spedbarn utelukkende ved amming. 67 prosent av kvinner som har hatt seks besøk ernærer sine spedbarn utelukkende ved amming. Manglende tilgang på prevensjon øker barnedødeligheten Det antas at 200 millioner kvinner ikke har tilgang til sikker prevensjon. 24 prosent av gifte kvinner i Afrika sør for Sahara bruker ikke prevensjon. Ofte skyldes dette manglende kunnskap om sikre prevensjonsmidler. Afrikanske land med fødselsrater på over fem barn per kvinne har samtidig meget høy dødelighet blant barn under fem år. Tilgang på prevensjon barnedødelighet Under 10 prosent av befolkningen dør pr levendefødte prosent dør pr levendefødte Over 30 prosent dør pr levendefødte Kilde: Millennium Project. Public choices, Private Decisions: Sexual and Reproductive Health and the Millennium Development Goals Barnet dør når mor lider av blodmangel Blodmangel utgjør en alvorlig risiko (for både mor og barn) som lett kan forebygges gjennom jerntilskudd under graviditeten. En undersøkelse fra Jamaica viser at barn av mødre som ikke har fått jerntilskudd under graviditeten har 50 prosent høyere risiko for å dø i løpet av det første leveåret. Mor-barn HIV-smitte kan forebygges Haiti har lykkes med å redusere mor-barn HIV-smitte fra 30 prosent til 8 prosent ved å etablere særskilte tiltak for HIV-smittede mødre i vanlige mor-barn klinikker. Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i kampen for å redusere barnedødelighet, er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioriteringer på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Både kortsiktig og langsiktig innsats er nødvendig og omfatter: Å sikre mor og barns helse før, under og etter en fødsel Barn og unges helse prioriteres høyt i den norske utviklingsbistanden. Likevel er det nødvendig at Norge bruker sin stemme internasjonalt til å minne verdens ledere om de internasjonale forpliktelsene landet deres har påtatt seg for å redusere barnedødeligheten. Ved å sikre tilgang for alle til utdannet helsepersonale og helseklinikker før, under og etter fødsel og bedre akutt fødselshjelp, vil antallet mødre og barn som dør i utviklingsland falle markant. Helsesjekk etter fødselen har også stor betydning for både mor og barn, men eksisterer ikke eller er langt dårligere i utviklingsland enn i industriland. Forebyggende helsesjekker gir samtidig mulighet for rådgivning og informasjon om familieplanlegging og prevensjon. Forebygge hiv-smitte fra mor til barn Norge bør bidra med å lede kampen for forebygging av HIV fra mor til barn. Undersøkelser viser at mor-barn smitte kan unngås gjennom effektiv forebygging og medisinsk behandling. I 2003 ble spedbarn smittet med HIV av sine mødre. Barna ble smittet under graviditeten, i forbindelse med fødselen, eller som resultat av amming. Uten behandling er risikoen for smitte prosent under graviditet og fødsel, og prosent ved amming. Sikre unge tilgang til prevensjon Barnedødeligheten er dobbelt så høy når mødrene er veldig unge. Unge mangler i stor grad seksualrådgivning og tilgang til sikker prevensjon slik at de kan beskytte seg mot uønskede graviditeter. Under 20 prosent av seksuelt aktive tenåringer i Afrika sør for Sahara bruker prevensjon. En av årsakene er den voksende motstanden mot familieplanlegging. Derfor er det viktig at progressive land som Norge øker innsatsen for å sikre alle unge tilgang på sikre prevensjonsmidler. Dette vil også styrke unge kvinners mulighet til utdanning og arbeid. Sikre tilgang til prevensjon for alle I løpet av det siste tiåret har fødselsraten falt i nesten alle utviklingsland grunnet bedre tilgang for alle til prevensjonsmidler. Folk velger å få færre barn hvis de har valget. De mest utbredte prevensjonsmetodene er p-piller, kondomer, injeksjon, pessar og sterilisering av kvinner TUSENÅRSMÅL 4 / REDUCERE BØRNEDØDELIGHEDEN

11 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 5 REDUSERE SVANGERSKAPSRELATERT DØDELIGHET Mødredødelighet: UNFPA/ Ken Opprann TUSENÅRSMÅL 5 / REDUSERE SVANGERSKAPSRELATERT DØDELIGHET Dødeligheten blant gravide og fødende kvinner kan ikke reduseres uten tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter for alle. MÅL 5 / Redusere svangerskapsrelatert dødelighet Delmål 6: Redusere svangerskapsrelatert dødelighet med tre firedeler mellom 1990 og Nytt delmål i 2006: Sikker tilgang for alle til reproduktiv helse. FAKTA Hvert minutt dør en kvinne Hvert minutt dør en kvinne av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. En av åtte dør som følge av usikker abort. Hver år dør: 960 i Europa, Nord-Amerika, Australia, New Zealand og Japan i Sør-Amerika og Karibia i Afrika, hvorav i Afrika sør for Sahara i Asia, hvorav i Sør-Asia (India, Bangladesh, Pakistan). Livstidsrisikoen for å dø ved graviditet og fødsel (tall fra 2005) Norge 1:7700 Sierra Leone og Afghanistan 1:8 Sverige 1: Industrialiserte land totalt 1:7300 Danmark 1: Utviklingsland totalt 1:75 Afrika sør for Sahara 1:22 Kilde: - Maternal Mortality in Estimates developed by WHO, UNICEF and UNFPA, 2005 Hvorfor er det viktig? Kvinner dør på grunn av dårlige helsetilbud Hvert minutt dør en kvinne av komplikasjoner i forbindelse med graviditet eller fødsel. Dette er komplikasjoner som lett kan forebygges. Dette utgjør mer enn en halv million kvinner hvert år. For hver kvinne som dør under graviditet eller fødsel er det 20 kvinner som får varige mén. De fleste kvinnene som ikke overlever er fra et utviklingsland. Afrika henger etter Det farligste stedet i verden å bli mor er i Afrika sør for Sahara. I noen land er sjansen for å dø i forbindelse med en graviditet eller fødsel én av syv. Mange afrikanske land har en fødselsrate på mer enn fem barn per kvinne. De samme landene har også verdens høyeste mødredødelighet og dødelighet for barn under fem år. Dette er ofte et resultat av at helsesektoren ikke mottar tilstrekkelige ressurser, og dermed får gravide og fødende ikke den hjelp og rådgivning som de har behov for. For eksempel får kun 70 prosent av gravide kvinner i Afrika hjelp av en jordmor før fødselen og knapt 40 prosent får hjelp av utdannet helsepersonale under selve fødselen. Nytt delmål kan redde liv Tilgang for alle til reproduktiv helse er et nytt delmål under Tusenårsmål 5. Dette målet har avgjørende betydning for å redde liv og forbedre mødres helse. Ved å sikre tilgang til familieplanlegging vil antallet uønskede graviditeter og usikre aborter reduseres markant, og utdannet fødselsassistanse kan forebygge alvorlige helsemessige mén og dødsfall. Videre viser undersøkelser at kvinner som får god behandling under graviditet og fødsel er mer tilbøyelige til å søke hjelp når barna blir syke og når de selv får bruk for behandling og prevensjon.

12 Kvinner har rett til å bestemme over egen kropp Hver femte gifte kvinne i utviklingsland mangler tilgang til sikre prevensjonsmidler, og mangler dermed muligheten til å velge når og hvor mange barn hun ønsker. Mangelen på prevensjonsmidler er størst i Afrika, og resultatet er 80 millioner uønskede graviditeter hvert år. I Afrika mangler kvinner tilgang til prevensjon selv om de utrykker et ønske om å få færre barn: for eksempel i Kenya ønsker kvinner i dag i gjennomsnitt 3,9 barn. I 70-årene ønsket de 7,2 barn. Spesielt yngre, gifte kvinner i kjønnsmoden alder vil gjerne ha større tidsavstand mellom fødslene, og de ønsker ofte å utsette den første fødselen. 24 prosent av gifte kvinner i Afrika sør for Sahara bruker ingen prevensjon ofte på grunn av manglende kunnskap om sikre prevensjonsmidler. Utrygge aborter truer liv og helse Hvert år leder uønskede graviditeter til mange utrygge aborter som tar livet av og skader tusenvis av kvinner. Utrygge aborter er årsaken til ett av åtte dødsfall som rammer gravide og fødende kvinner. I Afrika fører usikre aborter til flest dødsfall. Cirka syv kvinner dør per 1000 aborter. Men legalisering av abort alene er ikke noen garanti for større sikkerhet i land hvor aborter utføres av utrent personale, og hvor man mangler tilgang på oppfølging av helsepersonell etter inngrepet. Når det går galt Over hele verden opplever flere millioner kvinner at de ikke får den nødvendige akutte fødselshjelp (som for eksempel keisersnitt) på grunn av manglende infrastruktur. For fattige kvinner som lever i fjerntliggende områder kan transport til nærmeste sykehus eller klinikk med utdannede leger, jordmødre og sykepleiere ofte vare opp til flere dager og i mange tilfeller kun gjennomføres til fots. Årsaker til at mødre dør 80 prosent av mødrene som dør er ofre for direkte komplikasjoner i forbindelse med fødselen (for eksempel blødning, feber eller høyt blodtrykk). 13 prosent av mødrene som dør er ofre for utrygge aborter. Hvert år dør og hundretusener kvinner får varige mén etter en abort. Hvert år foretas cirka 27 millioner legale og 19 millioner illegale aborter. Malaria og AIDS er blant de viktigste indirekte årsakene til at kvinner ikke overlever en fødsel. Kilde: Public choices, Private Decisions: Sexual and Reproductive Health and the Millennium Development Goals, Millennium Project, 2006 Fistel en tragisk fødselsskade 15 millioner kvinner får hvert år en fødselsskade. En av de mest alvorligste er en fistel som etter flere dager med veer og uten legehjelp resulterer i et hull mellom kvinnens skjede og blære/endetarm. I de fleste tilfeller dør barnet. I tillegg til sorgen over å ha mistet et barn, må kvinnene med fistel også venne seg til et liv hvor de lekker urin og avføring. Dette medfører nedsatt arbeidsevne, fattigdom og sosial utstøtting. Årlig rammes mellom kvinner av fistel, og på verdensbasis er det over 2 millioner kvinner som lever et liv med følgene av en fistel. I de fleste tilfeller kan en enkel operasjon til cirka 1700 NOK kurere skaden og hjelpe kvinner tilbake til et verdig liv. Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i kampen for å fremme mødres helse, er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Både kortsiktig og langsiktig innsats er nødvendig og omfatter: Sikre tilgang til utdannet helsepersonell før, under og etter fødsel og abort Norge må gå i front for å sikre alle mødres rett til en trygg og sikker graviditet og fødsel. Mødres helse og overlevelse avhenger av at de får tilgang til helseklinikker og utdannet helsepersonale, slik at de kan motta rådgivning og hjelp i løpet av svangerskapsperioden, under fødselen og i perioden med spedbarn. Sikre tilgang til informasjon og prevensjon Norge er anerkjent for sitt internasjonale engasjement for kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp. Det er derfor viktig at Norge bruker sin innflytelse i våre samarbeidsland og i forskjellige internasjonale fora til å sikre at alle kvinner og menn får tilgang til og informasjon om familieplanlegging. Dette har avgjørende betydning for mødres helse og rett til å velge når og hvor mange barn de ønsker. Bestemte prevensjonsmidler for kvinner (som femidomet) har hatt stor betydning for kvinners likestilling og mulighet til å beskytte seg selv og familien mot sykdom. Tilstrekkelige investeringer Mødres helse er ikke kun et spørsmål om fravær av sykdom. Uønskede graviditeter har langvarige virkninger ikke bare for den enkelte kvinne, men for hele familien og resten av samfunnet. Mødres helse og overlevelse er tett bundet sammen med god og tilstrekkelig ernæring, forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner og forebygging av usikre aborter. Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse forutsetter tilstrekkelige investeringer; både fra utviklingslandene selv og fra internasjonale giverland som Norge. Bedre infrastruktur redder liv For å sikre tilgang for alle mødre til sikre fødsler er det nødvendig å øke investeringene i utviklingslandenes infrastruktur. I mange av verdens fattigste områder har kvinner ikke en reell mulighet til å få akutt fødselshjelp når det går galt, fordi landsbyen deres ligger i et område uten vei eller transportmuligheter mangler TUSENÅRSMÅL 5 / REDUSERE SVANGERSKAPSRELATERT DØDELIGHET

13 Utgitt av & ANDRE DØDELIGE SYKDOMMER HIV/AIDS: UNFPA/Ken Opprann HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare infeksjoner kan ikke bekjempes uten tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter for alle. MÅL 6 / Bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer Delmål 7: Stoppe og begynne å reversere spredningen av HIV/AIDS innen Delmål 8: Stoppe og begynne å reversere forekomsten av malaria og andre dødelige sykdommer. FAKTA HIV/AIDS er en trussel mot utvikling Cirka 33,5 millioner mennesker er smittet med HIV. Siden sykdommens utbrudd er over 22 millioner døde av AIDS. Bare i 2007 døde 2,1 millioner av AIDS. I 2007 ble ytterligere 2,5 millioner smittet med HIV. Afrikas byrde I Afrika sør for Sahara er nesten 25 millioner smittet av HIV og denne delen av verden er dermed sterkest rammet av AIDS-epidemien. Forventet levealder har falt til 40 år i Afrika sør for Sahara. Jenter og kvinner i Afrika er mest utsatte for HIV (61 prosent av smittede er kvinner). I Afrika sør for Sahara er det for hver ti HIV-smittede mann fjorten HIV-smittede kvinner. 75 prosent av alle unge med HIV i Afrika er jenter og unge kvinner (mellom år). Kilde: UNAIDS: 2007 Aids Epidemic Update og UNAIDS: 2006 Aids Epidemic Update - UN Millennium Project: Public Choices, Private Decisions: Sexual and Reproductive Health and the Millennium Development Goals (2006) Hvorfor er det viktig? HIV/AIDS truer den sosiale og økonomiske utviklingen HIV/AIDS medfører store økonomiske og sosiale konsekvenser, både for de smittede, deres familier og resten av samfunnet. Spesielt alvorlig er situasjonen i Afrika sør for Sahara hvor over en tredjedel av den voksne befolkningen er smittet i flere land. Dette medfører en alvorlig belastning på helsesystemet; men også andre sektorer (som landbrukssektoren, utdanningssektoren og den offentlige administrasjon) opplever epidemiens fatale konsekvenser. Hver gang en medarbeider dør går dyrebar viten og arbeidskraft tapt. 14 millioner barn under 15 år har mistet den ene eller begge foreldre på grunn av AIDS. Kvinner og unge mest utsatt for HIV Generelt er det fattige (spesielt kvinner og unge) som er mest utsatt for HIV. Hver eneste dag smittes mer enn unge med HIV, og over av de nye smittetilfellene skjer i Afrika. Mindre enn 20 prosent av de unge i utvalgte afrikanske land vet hvordan man smittes med HIV. Som et resultat av manglende kunnskap er halvparten av alle nye HIV-tilfeller konstatert blant unge under 25 år av disse utgjør unge jenter 60 prosent. 80 prosent av HIV overføres seksuelt Flere og flere lever med HIV: Omtrent 33,5 millioner mennesker i verden er smittet (2008). 80 prosent av den globale HIV-smitten overføres seksuelt og kan i stor grad forebygges med kondom slik som andre seksuelt overførbare infeksjoner. Vil man redusere tilfeller av HIV/AIDS, må innsatsen for å forebygge HIV sees i sammenheng med den overordnede kampen mot andre seksuelt overførbare infeksjoner (som hvert år rammer 340 millioner mennesker). Ett tiltak for bedre innsats mot alle seksuelt overførbare infeksjoner er tilgang på kondomer, opplysning og behandling. TUSENÅRSMÅL 6 / BEKJEMPE HIV /AIDS, MALARIA OG ANDRE DØDELIGE SYKDOMMER TUSENÅRSMÅL 6 BEKJEMPE HIV /AIDS, MALARIA OG

14 Vold sprer HIV Verden over utsettes kvinner for seksuell tvang og voldtekt. Seksualisert vold har alvorlige følger for helsen, og det viser seg at kvinner som utsettes for vold også er mer utsatt for HIV-smitte. Også menn og barn rammes av følgene av seksualisert vold da det bidrar til å spre HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Når ABC blir til AB ABC-strategien (Abstinence, Be faithful and use Condoms) er en internasjonalt utbredt forebyggingsstrategi mot HIV. I USA har fundamentalistiske, religiøse krefter fortolket strategien som Abstinence for youth, Be faithful for married couples, Condoms only for high risk populations (avholdenhet for unge, troskap for ektepar, kondomer kun til høyrisiko-grupper). Dette har medført at amerikansk bekjempelse av HIV ikke lengre baseres på en helhetlig tilnærming som inkluderer utdeling av kondomer, men først og fremst på promotering av avholdenhet. For den internasjonale kampen mot HIV/AIDS har dette katastrofale følger. Ikke bare er det i strid med mange av prinsippene bak, og målsetningene fra FNs befolkningskonferanse i Kairo, men avholdenhet fungerer ikke som en forebyggingsstrategi mot spredning av HIV/AIDS fordi mange unge allerede er seksuelt aktive lenge før de blir gift. I tillegg er seksuell avholdenhet ikke et reelt valg for mange kvinner i utviklingsland da deres seksualitet ofte er kontrollert av menn. Når man ikke bestemmer over sin egen kropp eller over hvem man vil ha et seksuelt forhold til og når, er det vanskelig å være seksuelt avholden. Les mer på Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i kampen mot spredningen av HIV, er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonal og lokalt nivå. Både kortsiktig og langsiktig innsats er nødvendig og omfatter: Felles innsats mot seksuelt overførbare infeksjoner HIV/AIDS må forebygges i sammenheng med andre seksuelt overførbare infeksjoner. For Norge er det viktig å yte en integrert innsats på HIV/AIDS-området. Norge bør arbeide aktivt for at samarbeidspartnere i programland og andre giverland gjør det samme. En integrert innsats innebærer å sikre alle personer tilgang til sikker prevensjon, korrekt rådgivning om- og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner, i tillegg til at alle med HIV må få tilbud om behandling og sosial og psykologisk støtte. Forbygge mor-barn smitte Norge bør styrke innsatsen for å sikre at gravide og mødre med små barn tilbys HIV-testing og forebyggende behandling før og etter fødselen for å redusere HIVsmitte fra mor til barn. Hvert år blir barn HIV-smittet i løpet av morens graviditet, ved fødselen eller gjennom morsmelk. I mange tilfeller kunne smitten vært unngått hvis moren hadde hatt tilgang til forebyggende medisin mot mor-barn smitte. Kun én av 20 gravide kvinner har mulighet til å forebygge mor-barn smitte. Styrke opplysningen En kan kun nå målet om spredningsbekjemping hvis store giverland som Norge satser massivt på opplysning om HIV/AIDS; hvordan det spres og hvordan man kan beskytte seg. I verden i dag mangler nesten 75 prosent av alle menn og kvinner korrekt informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot HIV. Det er nødvendig med spesiell satsning for å informere unge noe som innebærer bedre seksualopplysning på vilkår som imøtekommer unges behov og som fremmer og avtabuiserer bruken av kondom. Sikre tilgang for alle til prevensjon Norge bør støtte programmer som har som formål å øke forsyningen av kondomer. For å effektivt bekjempe HIV må tilgangen til kondomer tredobles på verdensplan. Ifølge UNAIDS og WHO er kondomet det mest effektive middelet til rådighet for å redusere seksuelt overførbart HIV, men i de fleste utviklingsland er det stor mangel på kondomer. Spesielt fokus på kvinner Norge bør fortsette arbeidet for å fremme bruken av kvinnekondomer og forske på å utvikle kvinnekontrollerte forebyggingsmidler. Kvinner er i utgangspunktet i en dårlig posisjon når det gjelder å forhandle om bruk av prevensjonsmidler. Over hele verden utsettes kvinner daglig for HIV i forbindelse med seksuell tvang og vold både i- og utenfor ekteskapet. Kvinner kan ikke selv beskytte seg fordi de mangler prevensjonsmidler for kvinner som i tillegg beskytter mot HIV. Særlig er det behov for å sikre kvinner mot systematisk voldtekt i forbindelse med krig og konflikter TUSENÅRSMÅL 6 / BEKJEMPE HIV /AIDS, MALARIA OG ANDRE DØDELIGE SYKDOMMER

15 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 7 SIKRE BÆREKRAFTIG UTVIKLING TUSENÅRSMÅL 7 / SIKRE BÆREKRAFTIG UTVIKLING Miljø: UNFPA/Jørgen Schytte Bærekraftig utvikling kan ikke sikres uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. MÅL 7 / Sikre bærekraftig utvikling Delmål 9: Integrere prinsippene om bærekraftig utvikling i landenes politikk og programmer og reversere tapet av miljøressurser. Delmål 10: Halvere andelen mennesker uten varig tilgang til rent drikkevann. Delmål 11: Oppnå betydelig forbedring i livskvalitet for minst 100 millioner slumbeboere innen FAKTA Bærekraftig utvikling under press Verdens befolkning vokser med 80 millioner i året, og veksten skjer hovedsaklig i de fattigste landene. Miljømessig bærekraftig utvikling er et komplekst samspill mellom befolkningens størrelse, vekst og bosetting samt mønster i forbruk og produksjon. Befolkningsvekst bidrar til økt forbruk, forurensning, CO2-utslipp og press på naturressurser. Mangel på drikkevann 60 prosent av alle barn som dør før de fyller fem år, dør av infeksjoner og parasitter fra urent vann som forårsaker sykdommer som diaré og kolera. Verdens forbruk av vann fordobles om én generasjon. Hvis den nåværende utviklingen fortsetter, vil det i 2025 være fem milliarder av verdens befolkning på åtte milliarder som lever i områder hvor det mangler vann. Verdens slum vokser 872 millioner mennesker lever i slumområder (2001). I 2020 vil tallet ha steget til 1.4 milliarder hvis det ikke iverksettes tiltak for å endre utviklingen. Over 30 prosent av verdens innbyggere lever i slum (primært i utviklingslandene). Mer enn 2,5 milliarder mennesker lever uten tilstrekkelige sanitære installasjoner. Kilde: Achieving the Millennium Development Goals, UNFPA, nr. 10, The Millennium Development Goals Report, UN, 2006 Hvorfor er det viktig? Miljøproblemer forverrer fattigdommen Forurensning av jord, luft og vann har store konsekvenser for verdens befolkning. Verdens fattigste lider mest fordi fattige land har den største befolkningsveksten og de største miljøproblemene, samtidig som de har færrest ressurser til å gripe inn. Befolkningspress er én av mange faktorer som forsterker og øker fattigdom, miljøødeleggelser og slum. Miljøproblemer er en trussel mot bærekraftig utvikling, matsikkerhet og adgang til rent vann. Seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter for alle vil bidra til en bedre balanse mellom befolkningspress og naturressurser, fordi erfaring viser at når kvinner har tilgang til prevensjon, velger de å få færre barn. Ulemper ved migrasjon kan løses I dag lever 1,5 milliarder mennesker av landbruk. I økende grad er bønder i utviklingsland stilt overfor miljøproblemer som erosjon, utpint landbruksjord og uttømte vannressurser. Problemene rammer spesielt fattige bønder fordi de ofte lever av det dårligste jordsmonnet. For å overleve utpiner de naturressursene ved overbeite og trefelling. Når fattige bønder ikke lengre kan forsørge familien, vandrer de fra land til by og finner husly i slumbebyggelser. Men også i byene er det enorme miljøproblem: Mennesker i slumområder lever med forurenset vann og luft og stues sammen i elendige boliger noe som resulterer i høy barnedødelighet og andre helseproblemer. Fattige familier på landet og i byenes slumområder kan få bedre og mer stabile liv med flere ressurser til den enkelte, både kvinner og menn, hvis de sikres tilgang til grunnleggende helsetjenester (blant annet familieplanlegging).

16 Lavere fødselsrater kan bidra til bærekraftig utvikling Miljøproblemer kjenner ingen landegrenser og krever derfor en godt koordinert innsats fra både utviklingsland og industriland. Høy befolkningsvekst sliter hardt på miljøet i fattige land. Der hvor fødselsraten faller kan bærekraftige utviklingsprinsipper få en sjanse fordi forsørgerbyrden reduseres. Gjennom tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, kan både menn og kvinner få overskudd til å bidra til en utvikling hvor utdannelse, helse, arbeid og tekniske fremskritt kan lede til en mer bærekraftig utnyttelse av jordens naturressurser. Kvinner spiller en spesielt viktig rolle I mange utviklingsland bærer ofte kvinner hovedansvaret for familiens husholdning og dermed bruken av vann, landbruksjord, skog- og beiteområder. Bærekraftig utvikling avhenger av at kvinner involveres i beslutninger på alle nivåer om produksjon, innhøsting og arbeid, befolknings- og miljøprogrammer, og at det arbeides for å få menn til å erkjenne fordelen ved kvinners involvering. Kvinners rolle i bærekraftig utvikling Å styrke kvinner og kvinners stilling i samfunnet er et effektivt bidrag i kampen mot fattigdom, sult, sykdom og for en ekte bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling forutsetter at kvinner er fullt ut involvert i utviklingen av miljøpolitikk og programmer på alle nivåer. Kilde: FNs Tusenårserklæring, New York, 2000 Verdens byer vokser Verdens urbane befolkning regnes med å stige fra 3.3 milliarder i 2008 til 5 milliarder i Denne veksten vil foregå med størst hastighet i verdens fattigste land. Ofte vil det generelt være bedre tilgang til helsetjenester i byene, men spesielt fattige kvinner har ofte ikke tilgang til disse tjenestene. For eksempel var det kun prosent av kvinnene i slumområder i Kenya, Mali, Rwanda og Uganda som fødte med hjelp fra utdannet helsepersonale. Kilde: UNFPA, 2007 Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i innsatsen for å fremme et bærekraftig miljø, er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Både kortsiktig og langsiktig global innsats er nødvendig og omfatter: Tilgang for alle til familieplanlegging Tilgang for alle til familieplanlegging er en viktig og nødvendig forutsetning for et bærekraftig miljø fordi befolkningspress og fattigdom er faktorer som truer matsikkerheten, tilgangen til rent vann og helse i utviklingslandene. Presset på naturressurser (som vann, jord, skog og luft) stiger i områder med høy befolkningsvekst. Skogområder, landbruksjord og sårbare økosystemer kommer under press, men også samfunnets infrastruktur belastes av stigende befolkningspress. Styrke kvinners rolle i utviklingen I mange utviklingsland er det fokus på kvinners rolle og ansvar for en miljømessig bærekraftig utvikling. Kvinner har det primære ansvaret for familiens matvarer, brensel og vann i tillegg til at kvinner arbeider i skogarealer, på landbruksjord og på beiteområder. Derfor bør Norge arbeide for at kvinner involveres i høyere grad i beslutninger på alle nivåer om produksjon, innhøsting og arbeid, samt befolknings- og miljøprogrammer. Sikre tilgangen til mat og vann Miljøskader truer befolkningens forsyning av matvarer og vann. Redusert matsikkerhet og tilgang på rent vann er et voksende problem i mange utviklingsland, og særlig i de landene hvor miljøproblemene er størst. Befolkningsvekst skaper behov for stigende matvareforsyninger. Verdens matvareproduksjon kan dekke behovet i de kommende to årtier, men på lengre sikt vil mange land (særlig i Afrika sør for Sahara) oppleve matvaremangel. FNs Matvare- og landbruksorganisasjon (FAO) antar at verdens matvareproduksjon må fordobles innen 2020 hvis behovet skal dekkes. Hjelpe befolkningen i land- og slumområder Tilgang til familieplanlegging og helsefasiliteter i land- og slumområder har stor betydning for fattiges reproduktive helse og trivsel. For fattige mennesker bidrar manglende tilgang på helseklinikker til å forhindre at folk får de helsetjenester og den hjelp de har behov for. Fokus på Afrika Norge, med sitt store internasjonale engasjement, kan være en viktig forkjemper for å styrke innsatsen i Afrika sør for Sahara hvor nesten 700 millioner mennesker lever i fattigdom. Dette er land med høy befolkningsvekst og meget få ressurser til utdanning, helse og miljøtiltak: Her er bærekraftig utvikling en større utfordring enn i resten av verden. Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter er en viktig del av kampen mot fattigdom og for bærekraftig utvikling. Færre barn gir fattige familier overskudd til utdanning og arbeid, og det medfører mindre press på naturens- og samfunnets ressurser TUSENÅRSMÅL 7 / SIKRE BÆREKRAFTIG UTVIKLING

17 Utgitt av & TUSENÅRSMÅL 8 BYGGE ET GLOBALT PARTNERSKAP FOR UTVIKLING Partnerskap: UNFPA/Holiday Film Corp. TUSENÅRSMÅL 8 / BYGGE ET GLOBALT PARTNERSKAP FOR UTVIKLING Tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter kan ikke sikres uten et globalt partnerskap. MÅL 8 / Bygge et globalt partnerskap for utvikling Delmål 12: Videreutvikle et åpent, regelbasert, forutsigbart, ikke-diskriminerende handels- og finanssystem. Inkludere innsats for godt styresett, utvikling og fattigdomsbekjempelse. Delmål 13: Ta hensyn til de minst utviklede landenes (MUL) spesielle behov. Toll- og kvotefri eksporttilgang for MUL; styrke gjeldssletteprogram for fattige land (HIPC), sletting av offentlig bilateral gjeld, mer bistand til de fattige landene Delmål 14: Ta hensyn til de særskilte behov hos u-land uten kystlinje eller som er små øystater. Delmål 15: Finne løsninger på u-landenes gjeldsproblemer Delmål 16: I samarbeid med utviklingslandene; utvikle og implementere strategier for verdig og produktivt arbeid for unge. Delmål 17: I samarbeid med farmasøytisk industri; gi adgang til livsviktig medisin til overkommelige priser i utviklingslandene. Delmål 18: I samarbeid med privat sektor; gjøre fordelene ved ny teknologi tilgjengelige - især informasjons- og kommunikasjonsteknologi. FAKTA Færre midler til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter Av de totale midler til befolkningsspørsmål har andelen til familieplanlegging falt fra 55 prosent i 1995 til 11 prosent i På FNs Befolkningskonferanse i Kairo i 1994 ble det vedtatt at fire prosent av den offisielle bistanden skal øremerkes til innsatsen på befolkningsområdet. I 2003 var der kun fem land som bidro med mer enn fire prosent til området: Finland, Luxemburg, Holland, Norge og USA. FNs Befolkningskonferanse i Kairo i 1994 oppfordret internasjonale givere til å bidra med og finansiere en tredjedel av utviklingslandenes reproduktive helseprogrammer fram til 2015 i alt 21.7 milliarder USD (1993 USD). Men i 2001 utgjorde internasjonal bistand mindre enn halvparten (44 prosent) av dette målet. Manglende finansiering er den største barrieren for å sikre seksuell- og reproduktiv helse for alle. Barrierer for tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter 64 utviklingsland har utilstrekkelig finansiering og mangler bærekraftighet. 38 land mangler utdannet helsepersonale. 33 land mangler utstyr og fasiliteter. 22 land mangler tilstrekkelig tilgjengelighet av helsesystemet; ofte på grunn av manglende desentralisering. Kilde: Investing in People, UNFPA, Financial Resource Flows for Population Activities, 2003, UNFPA, Public Choices, Private Decisions: Sexual and Reproductive Health and the Millennium Development Goals, Millennium Project 2006 Hvorfor er det viktig? Høyere opp på den globale dagsorden Retten til prevensjon, abort og unges behov for seksualopplysning er kontroversielle emner som møter sterk motstand fra fundamentalistiske og religiøse høyrekrefter. Den politiske motviljen kan være vanskelig å overvinne både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor behov for at verdenssamfunnet reagerer aktivt overfor den religiøse og politiske motstanden. Etter at det ble vedtatt på FNs Befolkningskonferanse i Kairo i 1994 har målet om tilgang for alle til seksuellog reproduktiv helse og rettigheter fått stadig mindre oppmerksomhet. Det er derfor viktig å prioritere seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter høyere på den globale politiske og økonomiske dagsorden. For at denne oppgaven skal kunne løses, er det er forutsetning at det bygges sterke partnerskap mellom frivillige organisasjoner, politikere, forskere og ministerier i giverland og utviklingsland.

18 Nytt Tusenårs-delmål Et synlig resultat av en lang rekke regjeringers- og frivillige organisasjoners ønske om å prioritere seksuell- og reproduktiv helse høyere var da FNs generalforsamling i oktober 2006 vedtok et nytt delmål under Tusenårsmål 5: å forbedre mødres helse og redusere mødredødelighet. Delmålet skal bidra til å sikre at alle får tilgang til reproduktiv helse innen Det nye delmålet har allerede kommet under press fra flere religiøse og politiske grupperinger som motsetter seg familieplanlegging og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp. Derfor er det viktig å fastholde seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter på den internasjonale dagsorden. Det kan kun gjøres ved at frivillige organisasjoner, politikere og medier fortsetter med politisk press og sørger for at verdenssamfunnet holder sine løfter. Økt fokus på harmonisering og koordinering av giverlands utviklingsbistand Mange utviklingsland mottar bistand fra mange forskjellige giverland. Ofte stiller giverland forskjellige administrative krav til bistandsmottakere og har ulike politiske prioriteringer noe som i verste fall betyr at bistanden kan ha motsatte effekt av det tilsiktede mål. Manglende koordinering av bistand gjør det ofte vanskelig for mottakerland å fastholde sine utviklingsstrategier over lang tid. Det er en tung byrde på embetsverket i ulike departementer å skulle administrere bistand fra mange forskjellige bistandsytere. Giverkoordinering og harmonisering av bistandsmidler er derfor viktige skritt for å effektivisere bistanden. Hva må gjøres? For å sikre at seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter integreres i innsatsen for å nå Tusenårsmålene er det nødvendig med både politisk og økonomisk vilje og prioritering på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Både kortsiktig og langsiktig innsats er nødvendige og omfatter: Norge er et foregangsland Norge er et internasjonalt foregangsland i arbeidet med å fremme seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter for alle. Norge kan derfor, spesielt innenfor kontroversielle emner som tilgang til prevensjon, trygge aborter, homofili og retten til seksuell trivsel, bidra til at eksisterende internasjonale forpliktelser og handlingsplaner oppfylles og at programmer som sikrer tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse har høy prioritet. Mer internasjonal bistand For utviklingsland er det en utfordrende oppgave å gjennomføre helsereformer, og de mangler tilstrekkelig internasjonal bistand. Fattige land kan ikke forventes å dekke to tredjedeler av utgiftene til seksuell- og reproduktiv helse i perioden frem til Derfor trengs mer målrettet investering på området hvis det nye delmålet om tilgang til reproduktiv helse for alle innen 2015 skal oppnås og hvis fattige land i det hele tatt skal nå de åtte Tusenårsmålene. Sikre tilstrekkelige forsyninger Det mangler tilstrekkelige forsyninger og valgmuligheter med hensyn til kondomer og andre prevensjonsmidler, medisinsk utstyr i forbindelse med svangerskap, samt medikamenter til å behandle og forebygge HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Disse forsyningene må gjøres tilgjengelige for alle; unge og gamle, kvinner og menn. Givere må koordinere mer effektivt Det er nødvendig med koordinert innsats blant bistandsgivere hvis fattigdom skal avskaffes og de åtte Tusenårsmålene oppfylles. Dette ble senest understreket i Paris-erklæringen om effektiv bistand (2005) som fastslår at giverland er enige om å organisere, planlegge, finansiere, overvåke, evaluere og rapportere i fellesskap. Det er viktig at Norge fastholder sitt fokus på å koordinere og harmonisere vår bistand med nasjonale politiske prioriteringer i utviklingslandene og fortsatt støtter opp om det sivile samfunn i mottakerlandene. Styrke partnerskap mellom NGOer i utviklingsland og i industrialiserte land Muligheten for å oppnå positive resultater øker hvis NGOer i utviklingsland og i industrialiserte land samarbeider og koordinerer innsatsen for å gi menn og kvinner bedre tilgang til seksuell- og reproduktiv helse. Internasjonalt er det mange NGOer som arbeider for det samme målet, men de har forskjellige muligheter for å påvirke beslutningstakere i de respektive landene. Derfor er det viktig at NGOers innsats ikke foregår isolert, men derimot koordineres både nasjonalt og internasjonalt. Norge bør derfor bidra til å styrke sentrale NGO-nettverk. Behovet for globalt partnerskap I 1999 arbeidet åtte prosent av utviklingslandene i samarbeid med den private sektor om befolkning og reproduktiv helse; i 2003 var tallet 75 prosent. Privat sektor kan blant annet spille en viktig rolle med hensyn til å sikre forsyninger av- og markedsføre prevensjon, spre informasjon og utvikle- samt forske på nye former for vaksiner og behandling. Den private sektoren inkluderer private organisasjoner med fokus på kvinner og reproduktiv helse og rettigheter, fagforeninger, universiteter, kirkelige organisasjoner, private firmaer og medier. En rekke forskjellige FN-organisasjoner og særlig FNs befolkningsfond, UNFPA, støtter også utviklingslandenes innsats for å sørge for tilgang for alle til seksuell- og reproduktiv helse. Et godt helsetilbud er først og fremst statens ansvar. Endelig kan politikere også spille en betydelig rolle i forhold til lovgivning, finansiering og offentlig oppmerksomhet omkring seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter TUSENÅRSMÅL 8 / BYGGE ET GLOBALT PARTNERSKAP FOR UTVIKLING

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke.

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke. Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen til å snakke her i dag. Jeg kommer fra UNFPA, FNs befolkningsfond. Kort fortalt arbeider UNFPA for at alle svangerskap skal være ønsket, alle fødsler trygge,

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Prosjektbeskrivelse - En verden på spill

Prosjektbeskrivelse - En verden på spill 1 Prosjektbeskrivelse - En verden på spill Introduksjon Hedmark fylkesmuseum, avdeling Glomdalsmuseet, vil i skoleåret høsten 2013 til våren 2014 tilby utstillingen En verden på spill. Utstillingen er

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Bergen Soroptimistklubb

Bergen Soroptimistklubb Bergen Soroptimistklubb Referat fra medlemsmøte den 2. mars 2015 i kantinen Bergen Rådhus fra kl 1900 til 2100. Møtet var også åpent for gjester og interesserte ikke-medlemmer. 1. Velkommen Tone Lønning

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb TITLE THE ROTARY FOUNDATION DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb DOING GOOD IN THE WORLD THE ROTARY FOUNDATION Som organisasjon drar Rotary nytte av et globalt nettverk av rotarianere som investerer

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Sammendrag: Et liv uten sult

Sammendrag: Et liv uten sult .. Sammendrag: Et liv uten sult.. Redd Barnas rapport Et liv uten sult, retter søkelyset på en global, skjult sultkrise og oppfordrer verdens ledere til å sette klare mål for å redusere omfanget av veksthemming

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Samfunnsmedisineren i globalt helsearbeid Siri Helene Hauge Internasjonal Helse Bergen, 2014

Samfunnsmedisineren i globalt helsearbeid Siri Helene Hauge Internasjonal Helse Bergen, 2014 Samfunnsmedisineren i globalt helsearbeid Siri Helene Hauge Internasjonal Helse Bergen, 2014 Ett år ved WHO WHOs historie WHO er FNs helseorganisasjon WHOs grunnlov ble vedtatt 7. april 1948. Prioriteringer

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING Norads resultatrapport 2013 Helse og utdanning SAMMENDRAG Et utvalg av 15 resultateksempler om utdanning og 12 om helse gir et innblikk i norsk bistand på

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Representantforslag 44 S

Representantforslag 44 S Representantforslag 44 S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf Ropstad og Anders Tyvand Dokument 8:44 S (2013 2014) Representantforslag

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

RESULTATRAPPORT HELSE OG UTDANNING

RESULTATRAPPORT HELSE OG UTDANNING 2013 RESULTATRAPPORT HELSE OG UTDANNING Forord 5 Sammendrag 6 Hovedbudskap 10 Resultatkart 12 Status for tusenårsmålene og delmålene som handler om helse og utdanning 14 Del 1. Helse, utdanning og utvikling

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Kavli - en annerledes virksomhet Det som skiller Kavli fra de fleste andre private virksomheter er at Kavli og Q-Meieriene eies av en allmennyttig

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Kenya. Kjære støttespiller til Tumaini!

Kenya. Kjære støttespiller til Tumaini! TUMAINI Kenya prosjektet skal yte konkret hjelp til bedre livskvalitet for barn, ungdommer, enker og barneledende familier ved å sikre utdannelse, helse og trygghet. skal bygge opp et helhetlig tilbud

Detaljer

Fra hjerte til hjerte

Fra hjerte til hjerte ÅRSRAPPORT 2014 Fra hjerte til hjerte Dina Stiftelsen bidrar til økt trygghet, motvirkning av ensomhet og ekskludering, og forebygging av vold og konflikter. Helt siden starten har hovedfokuset vært på

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Innst. S. nr. 156. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:11 (2007-2008)

Innst. S. nr. 156. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:11 (2007-2008) Innst. S. nr. 156 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:11 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET The Rotary Foundation Med utgangspunkt i Paul P. Harris' yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten tydeligst immaterielle mål med

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Otto Christian Rø

En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Otto Christian Rø En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten Otto Christian Rø En global helsepersonellkrise Paradokset: Der sykdomsbyrden er størst, er antall helpersonell lavest

Detaljer

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer