MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: F.SKAPET-NÆRINGSSSAKER Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0207/08 04/00301 SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR/BNR 4/2 0208/08 05/00291 EVALUERING AV PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NÆRINGSFONDET 0209/08 08/00748 SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND 0210/08 08/00826 ETABLERING AV ELEVBEDRIFTER 0211/08 08/00848 SØKNAD OM Å FÅ LÅN OMGJORT TIL TILSKUDD 0212/08 08/00878 SØKNAD OM RENTEFRITT LÅN OG TILSKUDD TIL FRYSERI/FORKJØKKEN 0213/08 07/00041 ETABLERING AV RIDDU RIDDU SENTER FOR NORDLIGE FOLK Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, Bjørn Inge Mo (s.) ordfører Gerd Molund Olsen e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0207/08 Kåfjord kommune SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR/BNR 4/2 Saksbehandler: Jarle Bruvoll Arkiv: Gårdsarkiv Arkivsaksnr.: 04/00301 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0207/08 F.skapet-Næringsssaker Henvisning til lovverk: Odelslovens 27 a Bilag: Kart Bilag i saksmappe: Søknad PARTER: Eier: Anne-Lise Andreassen, Fjellvn.23, 8430 Myre Ivar Egil Isaksen, Rønning Østgårdsvn. 26, 9180 Skjervøy Kjell Isaksen, Solbakkmelen 29, 9152 Sørkjosen Asveig Kristiansen, Ole Reistadsvei 29, 8008 Bodø Haldor Isaksen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen EIENDOM: Gnr/ bnr.: 4/2 Ideell andel: 1/2 2/16 3/16 Eiendomsnavn: Lyngmoen Formål: Totalt bruket: Totalt bruket: Fulldyrka 18,5 Overflate dyrka/ 4,2 jord: Gjødsla beite: Skog S og H: 9,0 Skog M: 84,0 Skog L: Annet areal: 33,0 Areal i alt: 148,7 EIENDOMMENS BYGNINGSMASSE: Bygningstype: Byggeår: Grunnflate: Etasjer: Teknisk tilstand: Bolig Bra Bolig 1950/ Mindre bra Driftsbygning 1948 Dårlig FAKTISKE OPPLYSNINGER: Eiendomstype: Landbruk Jordbruksvilkår: Middels11 Sameie/eneeie: Sameie Skogbruksvilkår: Midels Side 2 av 32

3 Sak 0207/08 Type drift på bruket: Nedlagt bruk Type drift i området: Storfehold SØKNADSOPPLYSNINGER. Overtakelsesdato Boplikt: Tidligere gitt fritak: Tidsbegrenset til dato: Driveplikt: Tidsbegrenset til dato: Søkeren bor på bruket: 1 Jorda er bortleid: Bolig for søkeren på bruket: 3 Driveplikten oppfylles ved bortleie: Eiendommen er løst på odel: Saksutredning: Eiendommen 4/2 ligger ca. 10 km nord for Olderdalen sentrum i et aktivt landbruksområde. Eiendommen eies i sameie 5 parter i alt med forskjellige eiereandeler. Haldor Isaksen overtok sin ½ del av sin mor i Han har bygd eget bolighus på eiendommen og hans bo-og driveplikt periode er oppfylt han trenger ikke å søke om fritak fra bo-og driveplikt. Han drev eiendommen med noen sauer framtil 2003 sammen med annet lønnsarbeid. De andre eiere er bosatt utenom kommunen Ivar Egil Isaksen og Anne-Lise Andreassen eier 1/16 del hver og Kjell Isaksen og Asveig Kristiansen eier 3/16 del hver. Brukets gamle bolig er fra 1950 har to leiligheter som er i brukbar stand. Oppuset i 1973 og trenger i dag trolig ny oppgradering. Brukets driftsbygning er fra 1948 og i dårlig stand. Ellers har eiendommen naust og uthus. Eiendommens arealer er fordelt på 3 teiger med skogsteigen øverst og de to andre teigene lenger nede mot sjøen. Dyrka jord er maskinvenlig og blir høstet av andre. Det går kjøreveg til skogsteigen. Bo-og driveplikten oppfylles ikke. VURDERING: Saker om fritak fra bo- og driveplikt skal behandles etter odelslovens 27a - eiendommen er en odelseiendom. Ved avgjørelse av søknad om fritak fra bo plikt skal det legges særlig vekt på ønske om å styrke eller opprettholde bosettingen i området der eiendommen ligger, på hvor nær tilknytning søkerne har til eiendommen og på eiernes livssituasjon. Videre skal de blant annet tas hensyn til bruksstørrelse og husforhold på eiendommen. Ved avgjørelse av søknad fra driveplikten skal det tas hensyn til om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Videre må også tas hensyn til hvor viktig det er å holde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Side 3 av 32

4 Sak 0207/08 Kommunen håndhever fritakssøknader om bo-og driveplikt strengt. Dette ut fra hensynet om å opprettholde eller styrke bosettingen i området eller i kommunen for øvrig. Folketallet har de siste 10 år vært synkende. Det er et økende problem at jordbrukseiendommer i kommunen blir overtatt av folk utenom næringen og dette påfører ofte landbruket usikre driftsforhold. Ofte blir eiendommene også overtatt i sameie noe som er uheldig landbruksmessig sett, bl.a. vil fremtidig drift og vedlilkehold av eiendommene vanskeliggjøres. Av den grunn bør eneeie etableres snarest. Ut fra en samla vurdering av saken finner en å måtte vektlegge hensynet til bosettingen på eiendommen med størst vekt og søknaden kan ut fra dette ikke anbefales. Brukets gamle våningshus kan fradeles på tomt dersom noen ønsker det og at eiendommen i den forbindelse blir skiftet til eneeie. Rådmannens innstilling: Søknad om varig fritak fra bo-og driveplikt ved Ivar Egil Isaksen,Anne-Lise Adreassen, Kjell Isaksen og Asveig Kristiansens erverv av eiendommen Lyngmoen gnr. 4, brnr. 2 i Kåfjord kommune avslås, jfr. odelslovens 27 a. Begrunnelse: Kommunen vektlegger hensynet til bosetting på eiendommen sterkest og at driveplikten opprettholdes enten ved egen drift eller ved bortleie på minst 10 års kontrakt. Side 4 av 32

5 Gáivuona suohkan Sak 0208/08 Kåfjord kommune EVALUERING AV PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Einar Eriksen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 05/00291 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/ /05 Kommunestyret /07 Formannskapet /08 F.skapet-Næringsssaker Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Bilag i saksmappen: Næringsfondets gjeldende prinsipper og retningslinjer av N- sak 0025/05 F-sak 0097/07 Saksutredning: Innledning: Kåfjord kommune avsetter/bevilger årlig et beløp som går til tildelinger i form av lån eller tilskudd til nærings- etablering og utvikling, størrelsen på denne potten beregnes ut fra den årlige avkastningen på vårt kommunale næringsfond.. Midlene tildeles på bakgrunn av kommunale prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet som sist ble revidert og vedtatt av næringsstyret i sak 0025/05 den Kommunen får også en årlig tildeling på utviklingsmidler fra Troms Fylkeskommune. Tildeling av utviklingsmidlene skjer også på bakgrunn av kommunale retningslinjer samt retningslinjene for kommunale utviklingsfond i Troms, vedtatt av fylkeskommunens plan- og næringsutvalg. Hensikten eller målet med denne evalueringen/revisjonen av prinsippene og retningslinjene for bruk av næringsfondet, er å få et redskap som kan være med å kvalitetssikre saksbehandlingen og vedtakene i næringssaker. Denne evalueringen ble første gang tatt opp i nyvalgt formannskap/næringsstyre i sak 0097/07 den , her ønsket rådmannen å få innspill fra nytt næringsstyre på evt. endringer av gjeldende prinsipper og retningslinjer for næringsfondet. Kåfjord formannskap ønsket at næringsdrivende/bedrifter i Kåfjord skal ha kjennskap til dette styringsdokumentet og muligheter til å komme med uttalelser i forhold til planlagt revisjon. Det ble i saken vedtatt at retningslinjene sendes ut på høring til alle næringsdrivende i Kåfjord kommune og tas opp til ny behandling når høringene er gjennomført. Når det gjelder prinsippene og retningslinjene for næringsfondet, er dette grunnlaget/styringsdokumentet som administrasjonen saksbehandler og formannskapet fatter vedtak i søknader til næringsfondene. Som ovenfor nevnt har dagens retningslinjer vært i bruk siden 2005 og det har ikke vært noen større revisjoner i denne tidsperioden. Gjennom saksbehandling og politiske vedtak, dannes det praksiser som kan avvike noe fra gjeldende retningslinjer. Årsaken til dette kan være at retningslinjer er mangelfulle eller for generelle, og at retningslinjene kanskje ikke er i tråd med de utfordringene som kommunen i dag står Side 5 av 32

6 Side 6 av 32 Sak 0208/08 ovenfor. Videre har rammebetingelsene blitt endret en del siden forrige revisjon, blant annet har kommunen kultur og naturbasert reiseliv som en av sine hovedsatsingsområder innefor næringsutvikling. Kommunen har også gjennomført en storstilt utbygging av fibernett til alle hustander, noe som gir nye muligheter for etableringer i alle deler av kommunen. Høringsuttalelser: I hht. overstående vedtak i F-sak 0097/07 har retningslinjene med tilhørende informasjonsskriv blitt sendt til alle næringsdrivende og noen lag/foreninger i Kåfjord. Ved utløpet av høringsfristen var det innkommet fire uttalelser til retningslinjene. Videre har næringsavdelingen i juni dette år avhold møte med næringslivet, der et av temaene var gjennomgang av retningslinjene. Her kom det inn en del innspill på evt. endringer og tilføyelser til revisjonen av retningslinjene. Vil nedenfor referere hovedmomentene i uttalelsene som er kommet inn og gi noen samla kommentarer på de innkomne høringsuttalelsene. Bargi Bygg, 9144 Samuelsberg: Bra at retningslinjene revideres og sendes ut på høring hos næringslivet, det viser at kommunen ønsker å komme næringslivet i møte. Innledningen på retningslinjene er veldig negativ og gir et dårlig signal, samt vier en passiv holdning til næringsfondet. Pkt. 1 enders til; Næringsfondet styrkes. Begrunnelsen er at kommunen har fått tilført bra med eksterne næringsmidler, noe som bør føre til flere bedriftsetableringer. Bedrifter i vårt område er som regel kapitalsvake og har derfor behov for et sterkt kommunalt næringsfond. Næringsavdelingen styrkes, slik at saksbehandlingstiden ikke blir unødvendig lang. Manndalen Grendeutvalg, 9144 Samuelsberg: Førsteinntrykket er at dokumentet virker defensivt og negativt. Næringsfondet må møte nyetableringer positivt og støtte disse med hjelp til å realisere etableringen. Pkt. 1 endres til; Næringsfondet må styrkes og økes. Pkt. 3; første setning strykes og neste endres til andre finanskilder skal søkes samtidig. Ingar Lyngmo, Nordmannvik, 9146 Olderdalen: Fondet eller avsatte årlige midler er for små Maks uttelling kr ,- er for lav. Bedrifter i etableringsfasen må gis bedre støtte, for da er kapital behovet størst. Man må da vurdere hvilke ringvirkninger etableringen vil gi i forhold til arbeidsplasser og kapital. Viktig at kommunen er attraktiv i forhold til nyetablerere. Øistein Berg, 9146 Olderdalen: Bra at kommunen har et slikt fond, det gir etablerere mulighet til å gjennomføre sine planer. Midlene bør i hovedsak brukes til nyetablering, eller videreutvikling av bedrifter (nye arbeidsplasser etc.). Kommunen bør gå bort fra tilskudd og heller gi ansvarlige lån til bedriftsetablering og utvikling. Ved å gi lån, vil kommunen få tilbake pengene og kan låne disse ut til andre etablerere.

7 Sak 0208/08 Stille større krav til seriøsiteten og gjennomføringen av prosjekter/etableringer. Større krav til egenkapital. (noen finansierer etableringen i hovedsak på tilskudd og lån, dermed kan prosjektet gjennomføres uten risiko for etablerer). Realistisk og god forretningsplan. Bør ha ekstern finansiering klar før det gis støtte fra kommunen (banklån, egenkapital, andre finansieringskilder). Kapital fra næringsfondet vil da ikke bli bundet opp i prosjekter som ikke får fullfinansiering. Innspill fra næringsmøte 25. juni 2008: Det bør satses mer på nye etablerere. Passiv holdning i retningslinjene. Pkt. 1 en bør endres for å få fram kreativiteten og skaperviljen Pkt. 6; etableringstilskuddet bør høynes til det dobbelte (inntil kr ,-). Stilles krav om utarbeidelse av driftsplan eller forretningsplan. Kommentarer til innkomne høringsuttalelser (noen samlede kommentarer). De fleste av innkomne høringer mener at næringsfondet er for lite eller de midlene som avsettes årlig til næringsutvikling og etablering er for små: Som nevnt ovenfor har kommunen to typer fond, utviklingsfond og kommunalt næringsfond (kraftfond). Utviklingsfondet består av midler som tildeles årlig fra Troms fylkeskommune og er noe alle kommuner har. Når det gjelder kommunalt næringsfond avsetter Kåfjord kommunestyre årlig en pott som skal gå til næringsetablering og utvikling i Kåfjord. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, men disse ekstra midlene avsettes for å stimulere til ny etablering og utvikling av næringslivet i Kåfjord. Den årlige kapitalen som kommunen avsetter, vil være begrensede midler i forhold til det behovet for kapital som er nødvendig i mange etableringer. Hvor stort beløp som skal avsettes årlig er en politisk avgjørelse og vil derfor ikke være relevant å ta med i retningslinjene. Prinsippene og retningslinjene gir et førsteinntrykk som er defensivt og negativt i forhold til etablering og utvikling av næringsliv: Prinsippene og retningslinjene er i utgangspunktet et styringsdokument for administrasjon og politikere, men har også funksjon som veiledning til etablerere og næringsliv i forhold til tilskudd/låne søknader fra fondet. Saksbehandler er enig i at dagens dokument er noe defensivt og kjedelig spesielt i innledningen. Det vil derfor bli foreslått en innledning med kommunens ønsker for næringsutvikling i Kåfjord. Næringsfondets midler bør rettes mer mot nyetablering og videreutvikling av næringsvirksomhet (bedre støttesatser til etablering og videreutvikling av næring): Dagens retningslinjer er i hovedsak rettet mot nyetablering og videreutvikling av næringsvirksomhet, men her er en del paragrafer som åpner for tildelinger av forskjellig formål. Det kommer kanskje ikke klart fram av dokumentet at nyetablering og videreutvikling av næring er et prioritert område. Av pkt. 18 finansieringsandel er det en egen ordning med etablerertilskudd samt tilskudd til gjennomføring av etablererskolen. Ellers er satsene lik for andre investeringer. Disse satsene vil bli vurdert i denne revisjonen. Side 7 av 32

8 Sak 0208/08 Kommunen bør kun benytte ansvarlige lån ved tildelinger fra næringsfondet: I hht. til dette innspillet er det et uttalt ønske i dagens retningslinjer pkt. 10 og 11 at lån bør benyttes i større grad ved etablering. Argumentasjonen for innspillet om at midlene kommer tilbake til kommunen og kan benyttes til andre etableringer, samt at søker blir mer ansvarliggjort er høyst relevant. Dette er også noe som har vært diskutert administrativt og politisk. Av kommunens årlige midler til næringsformål, fordeles denne potten mellom tilskudd ca 40% og lån ca 60%. Om det skal gis tilskudd eller lån er en vurdering fra hvert enkelt prosjekt. Muligheten for å gi tilskudd bør fortsatt være tilstede. For lave maks grenser ved tildeling av tilskudd og lån (maks ,- investering og maks ,- etableringstilskudd): Kommunen har begrensede midler og har et relativt høyt antall søknader til næringsfondet, det vil derfor være en vurdering om det er mulig å øke total pott som avsettes eller om det skal gis litt til mange eller mer til få prosjekter. De fleste av etableringene som skjer i Kåfjord er relativt små og kapitalbehovet er dermed mindre, men vi har hatt noe større etableringer eller etableringer som har hatt behov for mer kapital. Men som nevnt tidligere vil maks satsene bli vurdert i denne revisjonen. Stille større krav til etablerere om egenkapital, forretningsplan/driftsplan og realisme i etablering og videreutvikling av næring: Disse momentene er noe vagt formulert i dagens retningslinjer eller ikke med. Krav til søker og søknader bør være med i retningslinjene, noe som vil bli forslått tilføyd eller endret nedenfor. Krav om at ekstern finansiering er avklart før tildeling fra kommunen: Dette er ikke et krav i dagens retningslinjer, men der det har vært mulig har vi praksis på at tildelingen ikke skjer før annen finansiering er innvilget eller klar. Evaluering/revisjon av gjeldende prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i sak 0025/05 Gjennomgang med utgangspunkt i dagens retningslinjer og forslag på endringer for de punktene som dette gjelder. De høringsuttalelsene som er relevant vil det bli tatt hensyn til underveis i gjennomgangen nedenfor. Punktene som foreslås endret vil ha en kommentar og endringene i punktet vil bli uthevet med kursiv skrift. Videre vil de foreslåtte endringene bli fremmet som et helhetlig forslag på nye retningslinjer. Kommentar til innledning av retningslinjene: I hht. høringsinnspill om at dagens retningslinjer er negative og defensive, noe som gjelder spesielt i starten. Da dette er et dokument med prinsipper og retningslinjer vil det normalt måtte bli noe kjedelig og kanskje ikke så spenstig. Men som nevnt ovenfor vil det være mulig å ha en innledning med kommunens mål, ønsker og visjoner for befolkningen, næring og bruken av fondene. Side 8 av 32

9 Sak 0208/08 Forslag på innledning: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn for alle innbyggere. Det skal dermed legges til rette for variert og aktivt næringsliv, samt et godt livsløp for hele befolkningen som bygger videre på vår egen kultur og tradisjoner. Kommunen ønsker gjennom kommunalt nærings/kraft fond og utviklingsfondet å bidra til en positiv og målrettet utvikling av næringslivet i Kåfjord. Fondene vil være med å stimulere til fortsatt vekst og utvikling innenfor alle typer næring i Kåfjord. 1. Næringsfondet søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. Kommentar: Dette er et punkt som i utgangspunktet er unødvendig å ha med i forhold til bruk av næringsfondets årlige tildelte midler. Men som et overordnet mål kan det kanskje være relevant å ha med dette punktet. Her bør også årlig bevilgning tas med i punktet, da næringsfondet er utgangspunktet for de årlige bevilgningene. Forslag: Næringsfondet og årlig bevilgning søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. 2. All risiko ved privat næringsvirksomhet, herunder økonomisk risiko, er eiers/virksomhetens ansvar på linje med de muligheter næringsvirksomheten gir. Kommentar: Dette punktet er ok, men bør flyttes et hakk ned. Forslag: Punktet flyttes under dagens pkt Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes samtidig med næringsfondet. Dette skal framgå i foreliggende finansieringsplan. Eksempelvis kan SUF(Samisk Utviklingsfond) og Innovasjon Norge nevnes som relevante finansieringskilder. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. Kommentar: Dette punktet sier hvilket finansieringsorgan næringsfondet skal være. Men forklaringen innebærer at søknader ikke behandles, hvis man ikke søker andre finansinstitusjoner om midler. I noen prosjekter vil det ikke være relevant å søke midler fra sametinget og eller Innovasjon Norge, det bør derfor være et vist unntak her. Videre bør det tas med at søknader ikke blir behandlet før fullfinansiering foreligger, det betyr at kommunen venter med å fatte vedtak til andre finansinstitusjoner har gitt sitt tilsagn. Kommune vil da ikke binde opp penger på prosjekter som ikke blir realisert eller får fullfinansiering. Det vil i forhold til enkeltsaker også her være mulig å gjøre unntak. Nytt forslag (Flyttes til pkt. 2): Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes samtidig med næringsfondet der det er relevant. Dette skal framgå i foreliggende finansieringsplan. Eksempelvis kan Sametinget og Innovasjon Norge nevnes som relevante finansieringskilder. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. Side 9 av 32

10 Sak 0208/08 Søknader til næringsfondet behandles ikke før fullfinansiering foreligger. 4. Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat/potensiale sannsynliggjøres. Kommentar: Dette punktet åpner for å gi eksisterende virksomheter muligheter til å søke næringsfondet, når deres investeringer gir avkastning i form av nye arbeidsplasser og eller bedriftsøkonomisk resultat. Dette punktet kan brukes i forhold til alle typer næring, og kravene er relevante i forhold til utvikling av bedrifter. Har kun lagt inn utvikling som en presisering ovenfor. Når det gjelder utskifting av utstyr i eksisterende bedrifter, er pkt. 4 blitt brukt for å vurdere om søker er berettiget støtte eller ikke. Men praksisen i forhold til denne typen utskifting av utstyr har glidd noe ut, her er det blitt gitt en del tilskudd til ordinære utskiftinger. Bedriftsøkonomisk og regnskapsmessig skal det gjennom avskrivninger avsettes penger til utskifting av utstyr, og det vil derfor være å regne som en driftskostnad. Det vil bli foreslått en presisering i forhold til utskifting av utstyr. Nytt forslag: Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger og utvikling i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat/potensiale sannsynliggjøres. Det gis ikke støtte til utskifting av utstyr, da det normal gjennom avskrivninger skal avsettes midler til dette formålt. I hht. omstilling eller utvikling av eksisterende bedrifter kan det i forhold til kriteriene ovenfor åpnes for støtte. 5. Det gis ikke støtte til sanering av gjeld eller til drift av privat virksomhet. Kommentar: Punktet er ok, men her kan pkt. 7 og pkt. 13 strykes og føyes på dette punktet. Når det gjelder pkt. 7 sitat; Til kjøp av aksjer kan det vurderes pantelån til private aksje- /andelseiere, ansvarlig lån eller tilskudd. Foreslås dette endret til at det ikke gis støtte til aksjekjøp, begrunnelsen for dette er at i et aksjeselskap er aksjekapitalen eierens egenkapital i selskapet. Ved å gi tilskudd eller lån til aksjekapital, vil eier i utgangspunktet ikke ha noen risiko ved en slik etablering. Nytt Forslag: Det gis ikke støtte til sanering av gjeld, ordinære driftskostnader, aksjekjøp og drift av privat virksomhet. 6. Etablering Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter i ulike faser av etableringsprosessen med inntil kr ,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. Side 10 av 32

11 Sak 0208/08 Førstegangsetablerere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sannsynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet. Kommentar: Dette punktet er spesielt rettet mot etablering av nye bedrifter. Det kan gis et etableringstilskudd på kostnader i forbindelse og forkant av etableringer. Her kan nevnes kostnader til utarbeidelse av forretningsplan, markedsundersøkelser, reise/møter i etableringsfasen og kommunen har bl.a. godkjent kostnader til en pc og enkelt kontorutstyr. Det er også her et krav om at kostnadene dokumenteres før utbetaling finner sted. Etableringstilskuddet er relativt enkelt å få, men det kreves relativt mye dokumentasjon for å få utbetalt innvilget tilskudd. Her er det derfor et ønske om å lage en enklere ordning for etablerer og kommunal administrasjon. Det vil derfor bli foreslått at det opprettes et etablererstipend med enkle kriterier og et utviklingstilskudd med de kriteriene som ligg i dagens etablerertilskudd. Begge disse tilskuddene er ønskelig at de avgjøres administrativt, det vil spare politikere og administrasjon for arbeid samt at saksbehandlingstiden vil bli kortere. Forslag til nytt pkt. 6 Etablering og utvikling: Etableringsstipend Det kan ytes støtte/stipend til nyetablering og eierskifte med kr ,-. Stipendet gis på bakgrunn av registrert firma, utarbeidet forretningsplan/driftsplan og realistisk etablering. Utviklingstilskudd Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter i utviklings- og eller etablererfasen med inntil kr ,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. Førstegangsetablerere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sannsynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet og utviklingsprosjekt. 7. Til kjøp av aksjer kan det vurderes pantelån til private aksje-/andelseiere, ansvarlig lån eller tilskudd. Kommentar/forslag: I hht. kommentaren og forslaget i pkt. 5, foreslås dette punktet strøket. 8. Det kan gis lån eller tilskudd til private og kommunale / offentlige fellesforetak dersom det ikke oppnås støtte fra andre finansieringsinstitusjoner. Kommentar: Punktet åpner for å gi lån og tilskudd til private og offentlige fellesforetak, men kriteriet er at det ikke oppnås støtte fra andre finansinstitusjoner. Dette kriteriet medfører at det ikke kan gis til slike foretak hvis de oppnår støtte fra andre, uavhengig av størrelser på støttebeløp. Side 11 av 32

12 Side 12 av 32 Sak 0208/08 Fellesforetak som kan komme under dette punktet er redskapslag i jordbruket, fellesforetak/samarbeid innen privat næring og offentlige fellesforetak/samarbeid. Det kriteriet som ligger som et krav i dag bør fjernes. Dette begrunnes i at det har vært ønskelig fra kommunens side at det dannes slike fellesforetak/samarbeidsformer. Det må allikevel settes en del krav til at det inngås formelle kontrakter, regnskap og antall medlemmer/bedrifter. Nytt forslag (flyttes til pkt. 7): Det kan gis lån eller tilskudd til private og offentlige fellesforetak. I forhold til slike fellesforetak/samarbeid stilles det krav til samarbeidskontrakt, regnskap og minimum to medlemmer/bedrifter. 9. Støtte til andre tiltak enn nevnt ovenfor kan gis dersom det er av betydning for næringslivet i Kåfjord. Støtteform og vilkår vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kommentar: Dette punktet åpner for å gi støtte til alle typer prosjekter og etableringer, hvis det kan begrunnes i at det har betydning for næringslivet i Kåfjord. Punktet vil bli foreslått strøket. Begrunnelsen for dette er at det nye forslaget til prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondene, vil ivareta kåfjord kommunes næringspolitikk på en helhetlig måte. Videre vil et slikt punkt være med å skape uklare vedtak og åpner for å sette til side alle andre kriterier i retningslinjene. Forslag: Punktet strykes 10. Lån med rente- og avdragsfrihet bør benyttes i langt større grad ved etableringer. Dette som et alternativ til tilskudd. (flyttes til pkt. 8) 11. Så langt mulig skal støtte ytes i form av lån. Lån til fysiske investeringer sikres med pant i virksomhetens/søkerens eiendom(mer), og i driftsløsøre dersom lån gjelder finansiering av dette. Til finansiering av bedriftsutviklingstiltak, planlegging og lignende kan det etter vurdering i hvert enkelt tilfelle ytes gjeldsbrevlån eller tilskudd. Kommentar: Dette er en oppfordring til å benytte mer lån i tildelinger fra næringsfondet, det vil være med på å styrke næringsfondet over tid. Dette punktet er i tråd med de føringer som kommunestyret har lagt i forhold til fordelingen mellom låne og tilskudds rammer. Videre bør det settes en grense for minimum lånebeløp, dette kriteriet begrunnes i at kostnadene blir relativt store i forhold til lånets størrelse (små lån). Ut over dette tilleggskriteriet, vil det kun bli foreslått noen små endringer/presiseringer. Endret/presisert forslag (flyttes til pkt. 9): Så langt mulig skal støtte ytes i form av lån. Lån til fysiske investeringer sikres med pant i virksomhetens/søkerens eiendom(mer), driftsløsøre dersom dette er mulig og eller tilvarende sikkerhet. Til finansiering av bedriftsutviklingstiltak, planlegging og lignende kan det etter vurdering i hvert enkelt tilfelle ytes gjeldsbrevlån eller tilskudd. Minimum lånebeløp er kr , Restfinansiering skal være dokumentert løst før utbetaling kan finne sted.

13 Sak 0208/08 Kommentar og forslag: Med henvisning til pkt. 3 og 14 hvor dette ivaretas, foreslås punktet strøket. 13. Det ytes ikke støtte til ordinære driftskostnader. Kommentar og forslag: Med henvisning til nytt pkt. 5 hvor dette ivaretas, foreslås punktet strøket. 14. Tilskudd kan avkortes prosentvis i forhold til faktisk dokumenterte utgifter og budsjetterte utgifter. Dette gjelder også i tilfeller der bare deler av prosjektet gjennomføres. (flyttes til pkt. 10) 15. Det gis normalt ikke støtte til tiltak etter at de er gjennomført eller investering foretatt. Kommentar: I forhold til dette punktet har det vært en praksis på at i de prosjekter/etableringer der det har vært nødvendig å komme fort i gang, har administrasjonen gitt tillatelse til igangsetting før søknaden har vært behandlet. Det vil derfor bli foreslått et tillegg til dette punktet. Nytt forslag (flyttes til pkt. 11): Det gis normalt ikke støtte til tiltak etter at de er gjennomført eller investering foretatt, hvis dette ikke er avklart og godkjent med kommunen på forhånd. 16. Kåfjord kommune kan kreve tilskudd/lån tilbakebetalt helt eller delvis dersom prosjekt endres vesentlig og dersom støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål innen fem (5) år fra støtten er utbetalt. Støttemottakere plikter på forhånd å søke kommunen om tillatelse til endring av prosjekt, salg eller bruksendring i dette tidsrommet. Kommentar: Kun små endringer som er uthevet i kursiv skrift ovenfor (flyttes til pkt. 12). 17. Tilsagn om tilskudd/lån er gyldig i 1 år fra vedtaket er fattet. Støttemottakere plikter å melde fra dersom tilskudd/lån ikke blir benyttet slik at disse kan frigjøres for tildeling til andre formål. På samme måte kan det søkes om eventuell forlengelse av tilsagnets gyldighet dersom det skulle være behov. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til næringsavdelingen. (Flyttes til pkt. 13) Side 13 av 32

14 Sak 0208/ Finansieringsandel i enkeltprosjekter- tilskudd og lån inntil kr Næringer Formål Komm.andel Tilsk/lån - Lån Maks. tilskudd og lån kr. Ved tildeling på bare lån maks. Fiskeri 20% - 30% , ,- Jord og skogbruk 20% - 30% , ,- Næringskombinasjoner 20% - 30% , ,- Etableringsstipend 75% ,- - Utviklingstilskudd 75% ,- - Etablererskolen 75% ,- - Reiseliv 20% - 30% , ,- Annen næring 20% - 30% , ,- Kommentar: Her er det gjort endringer i tabellen i hht. forslaget i pkt. 6 Etablering og utvikling, de nye/endrede støtteordningene etableringsstipend og utviklingstilskudd er uthevet med kursiv skrift ovenfor i tabellen. Videre er det lagt til en kolonne med høyere beløpsgrense når det bare tildeles lån. Dette er gjort for at det i noen prosjekter/etableringer er større behov for kapital enn andre, og denne kapitalen kan ofte være vanskelig å skaffe i det private markedet. (flyttes til pkt. 14) 19. Enhver saksbehandler som innstiller søknader/saker til behandling i formannskapet som berører nærings- eller utviklingsfondets størrelsesorden, skal sørge for at næringsavdelingen/næringsansvarlig holdes oppdatert fra søknad/sak kommer inn til den er ferdigbehandlet. Kommentar: Her er kun gjort små presiseringer/endringer, disse er uthevet med kursiv skrift ovenfor. (flyttes til pkt. 15) Forslag til nytt punkt (pkt. 16): Rådmannen/administrasjonen delegeres fullmakt til å avgjøre/fatte vedtak i saker med søknadsbeløp inntil kr ,-. Ankeinstans formannskapet. Formannskapet avgjør/fatter vedtak i saker med søknadsbeløp over kr ,-. Ankeinstans formannskapet. Kommentar til nytt pkt. 16: I hht. dagens delegasjonsreglement og retningslinjer for næringsfondene skal alle næringssaker som gjelder tilskudd eller lån fra næringsfondene behandles av formannskapet, med unntak av tilskudd til etablererskolen og kjøp av melkekvote. Som kjent har det vært stor pågang med søknader på næringsfondets midler, noe som tyder på at mange ønsker å etablere seg i Kåfjord og det er positivt. Noe av årsaken til dette kan være at det politisk har blitt gjort noen grep i forhold til barnehagesatser, fiberutbygging og et ønske om å satse på næringsutvikling. Når alle saker skal behandles politisk, fører det normalt til noe lengre saksbehandlingstid. Formannskapet har også fått en relativt stor saksmengde å forholde seg til. De sakene som foreslås avgjort av rådmannen er søknader fra kr ,- og nedover. Disse sakene vil da Side 14 av 32

15 Sak 0208/08 bli avgjort i forhold til de nye og mer konkrete retningslinjene som foreslås i denne saken. Hvis søker mener at vedtaket som blir fattet av rådmannen er feilt, vil søker da ha mulighet til å anke saken til formannskapet (jf. forvaltningsloven). I saker der søknadsbeløpene er over kr ,- avgjøres disse av formannskapet og søker har her mulighet til å anke disse avgjørelsene til Kommunestyret (jf. forvaltningsloven). I hht. overstående forslag vil saksbehandlingstiden gå noe ned og formannskapet vil få redusert saksmengden betydelig. 20. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet tas ikke til politisk behandling før forannevnte kriterier er oppfylt. For å få nødvendig oversikt og prioritere på grunnlag av dette, behandles søknadene i 4 behandlingsrunder pr. år, mars, juni, september og desember. Inntil ca ¼ av midlene disponeres i hver behandlingsrunde. Når årets budsjettramme er tildelt, kan det ikke uten videre påregnes forskuttering av neste års ramme. Kommentar: I dette punktet ønsker rådmannen å foreslå endring på det som omhandler behandlingsrunder. Av dagens retningslinjer heter det at søknader skal behandles i fire behandlingsrunder pr år, noe som pr i dag ikke har vært praktisert. En del søknader krever relativt rask behandling og med slike behandlingsrunder vil dette kunne gi forholdsmessig lang behandlingstid. Dagens praksis videreføres. Nytt forslag (flyttes til pkt 17): Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet tas ikke til politisk behandling før forannevnte kriterier er oppfylt. Søknader som avgjøres av rådmannen, saksbehandles fortløpende. Søknader som avgjøres av formannskapet, behandles i hht. oppsatt møte plan. Tildelt næringsfondsramme fordeles over hele året. Når årets budsjettramme er tildelt, kan det ikke uten videre påregnes forskuttering av neste års ramme. Nytt forslag pkt. 18: Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet, skal være godt beskrevet med tilhørende forretningsplan eller lignende. Hvis ikke forretningsplan er utarbeidet, skal investeringen eller prosjektet være godt beskrevet. De økonomiske og markedsmessige sidene ved investeringen/prosjektet skal være vurdert der dette er nødvendig. Kommentar: Dette punktet er i tråd med en del av høringsuttalelsene og vil være med på å kvalitet sikre søknadene før de kommer inn. Det stiller også et større krav til søker og vil være med på å kvalitetssikre investeringer og prosjekter. Det vil også gi administrasjonen et bedre grunnlag å saksbehandle søknadene ut fra. 21. Alle unntak fra retningslinjene skal begrunnes i saksframlegg og eller vedtak. 22. Retningslinjene kan evalueres hvert annet år eller dersom endringer i rammebetingelsene gjør dette nødvendig. Kommentar: Her vil det kun bli foreslått at det minimum evalueres etter hvert kommunevalg. Side 15 av 32

16 Sak 0208/08 Nytt forslag (flyttes til pkt. 19): Retningslinjene evalueres minimum hvert fjerde år i forbindelse med kommunevalg eller dersom endringer i rammebetingelsene gjør dette nødvendig. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommunes ordning med 30% tilskudd ved kjøp av melkekvote i landbruket, vedtatt i næringssak 002/05 den opphører. Tilskudd/lån til kjøp av melkekvote i lanbruket likestilles med andre støtteordninger i lanbruket jf. de nye prinsipper og retningslinjene for bruk av næringsfondet. 2. Prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn for alle innbyggere. Det skal dermed legges til rette for variert og aktivt næringsliv, samt et godt livsløp for hele befolkningen som bygger videre på vår egen kultur og tradisjoner. Kommunen ønsker gjennom kommunalt nærings/kraft fond og utviklingsfondet å bidra til en positiv og målrettet utvikling av næringslivet i Kåfjord. Fondene vil være med å stimulere til fortsatt vekst og utvikling innenfor alle typer næring i Kåfjord. 1. Næringsfondet og årlig bevilgning søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. 2. Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes samtidig med næringsfondet der det er relevant. Dette skal framgå i foreliggende finansieringsplan. Eksempelvis kan Sametinget og Innovasjon Norge nevnes som relevante finansieringskilder. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. Søknader til næringsfondet behandles ikke før fullfinansiering foreligger. 3. All risiko ved privat næringsvirksomhet, herunder økonomisk risiko, er eiers/virksomhetens ansvar på linje med de muligheter næringsvirksomheten gir. 4. Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger og utvikling i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat/potensialet sannsynliggjøres. Det gis ikke støtte til utskifting av utstyr, da det normal gjennom avskrivninger skal avsettes midler til dette formålt. I hht. omstilling eller utvikling av bedrifter kan det i forhold til kriteriene ovenfor åpnes for støtte. 5. Det gis ikke støtte til sanering av gjeld, ordinære driftskostnader, aksjekjøp og drift av privat virksomhet. Side 16 av 32

17 Sak 0208/08 6. Etablering og utvikling: Etableringsstipend Det kan ytes støtte/stipend til nyetablering og eierskifte med kr ,-. Stipendet gis på bakgrunn av registrert firma, utarbeidet forretningsplan/driftsplan og realistisk etablering. Utviklingstilskudd Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter med inntil kr ,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. Førstegangsetablerere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sannsynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet og utviklingsprosjekt. 7. Det kan gis lån eller tilskudd til private og offentlige fellesforetak. I forhold til slike fellesforetak/samarbeid stilles det krav til samarbeidskontrakt, regnskap og minimum to medlemmer/bedrifter. 8. Lån med rente- og avdragsfrihet bør benyttes i langt større grad ved etableringer. Dette som et alternativ til tilskudd. 9. Så langt mulig skal støtte ytes i form av lån. Lån til fysiske investeringer sikres med pant i virksomhetens/søkerens eiendom(mer), driftsløsøre dersom dette er mulig og eller tilvarende sikkerhet. Til finansiering av bedriftsutviklingstiltak, planlegging og lignende kan det etter vurdering i hvert enkelt tilfelle ytes gjeldsbrevlån eller tilskudd. Minimum lånebeløp er kr , Tilskudd kan avkortes prosentvis i forhold til faktisk dokumenterte utgifter og budsjetterte utgifter. Dette gjelder også i tilfeller der bare deler av prosjektet gjennomføres. 11. Det gis normalt ikke støtte til tiltak etter at de er gjennomført eller investering foretatt, hvis dette ikke er avklart og godkjent med kommunen på forhånd. 12. Kåfjord kommune kan kreve tilskudd/lån tilbakebetalt helt eller delvis dersom prosjekt endres vesentlig og dersom støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål innen fem (5) år fra støtten er utbetalt. Støttemottakere plikter på forhånd å søke kommunen om tillatelse til endring av prosjekt, salg eller bruksendring i dette tidsrommet. 13. Tilsagn om tilskudd/lån er gyldig i 1 år fra vedtaket er fattet. Støttemottakere plikter å melde fra dersom tilskudd/lån ikke blir benyttet slik at disse kan frigjøres for tildeling til andre formål. På samme måte kan det søkes om eventuell forlengelse av tilsagnets gyldighet dersom det skulle være behov. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til næringsavdelingen. Side 17 av 32

18 Sak 0208/ Finansieringsandel i enkeltprosjekter- tilskudd og lån inntil kr Næringer Formål Komm.andel Tilsk/lån - Lån Maks. tilskudd og lån kr. Ved tildeling på bare lån maks. Fiskeri 20% - 30% , ,- Jord og skogbruk 20% - 30% , ,- Næringskombinasjoner 20% - 30% , ,- Etableringsstipend 75% ,- - Utviklingstilskudd 75% ,- - Etablererskolen 75% ,- - Reiseliv 20% - 30% , ,- Annen næring 20% - 30% , ,- 15. Enhver saksbehandler som innstiller søknader/saker til behandling i formannskapet som berører nærings- eller utviklingsfondets størrelsesorden, skal sørge for at næringsavdelingen/næringsansvarlig holdes oppdatert fra søknad/sak kommer inn til den er ferdigbehandlet. 16. Rådmannen/administrasjonen delegeres fullmakt til å avgjøre/fatte vedtak i saker med søknadsbeløp inntil kr ,-. Ankeinstans formannskapet. Formannskapet avgjør/fatter vedtak i saker med søknadsbeløp over kr ,-. Ankeinstans formannskapet. 17. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet tas ikke til politisk behandling før forannevnte kriterier er oppfylt. Søknader som avgjøres av rådmannen, saksbehandles fortløpende. Søknader som avgjøres av formannskapet, behandles i hht. oppsatt møte plan. Tildelt næringsfondsramme fordeles over hele året. Når årets budsjettramme er tildelt, kan det ikke uten videre påregnes forskuttering av neste års ramme. 18. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet, skal være godt beskrevet med tilhørende forretningsplan eller lignende. Hvis ikke forretningsplan er utarbeidet, skal investeringen eller prosjektet være godt beskrevet. De økonomiske og markedsmessige sidene ved investeringen/prosjektet skal være vurdert der dette er nødvendig. 19. Alle unntak fra retningslinjene skal begrunnes i saksframlegg og eller vedtak. 20. Retningslinjene evalueres minimum hvert fjerde år i forbindelse med kommunevalg eller dersom endringer i rammebetingelsene gjør dette nødvendig. Side 18 av 32

19 Gáivuona suohkan Sak 0209/08 Kåfjord kommune SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND Saksbehandler: Einar Eriksen Arkiv: FOND Arkivsaksnr.: 08/00748 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0209/08 F.skapet-Næringsssaker Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Bilag: Søknad Bilag i saksmappen: Prosjektbeskrivelse og div. skriv Saksutredning: Kåfjord kommune har mottatt søknad om etablererstipend fra Marianne Siri Oskal, Økseidet, 9520 Kautokeino. Konkret søkes det kr ,- til forprosjekt og prøveprosjekt i forbindelse med etableringen av samisk opplevelses og aktivitetspark på Spåkenes i Djupvik. Søknaden er registrert inn hos oss Søker har fast bostedsadresse i Kautokeino kommune, men hun og hennes familie har hatt sommerboplass på Spåkenes i Djupvik i 47 år. Her har de solgt duodji, suvenirer og tørket reinkjøtt. Hun har samens med sin ektefelle utarbeidet en prosjektplan og framdriftsplan for den samiske aktivitetsparken. Forprosjektet og etableringen av parken forventes å utvikles over ca 5 år. Søker og ektefelle har god kompetanse/erfaring innen samisk kultur og tradisjon, de har også erfaring med bedriftsetablering. Av søknaden og prosjektbeskrivelsen framgår det at søker ønsker/planlegger å etablere et samisk opplevelses- og aktivitetspark på og i nærheten av deres sommer boplass på Spåkenes. Her er det planer om å ha utsalgssteder for duodji og suvenirer, servering av samisk og sjøsamisk mat, overnatting, historiepark med aktiviteter og omvisning, samisk lekepark og innhegninger med reinsdyr, hester, sau, geit og lignende. I hht. disse fremtidige planene ønsker søker å gjennomføre et forprosjekt/prøveprosjekt for å kvalitetssikre de planene/ønskene som de har for denne etableringen. Ihht. Forprosjektets framdriftsplan vil søker konkret undersøke eierforholdene og mulighetene for leie/kjøp av areal, arealplanlegging av området og lage skisse over aktivitetene i det området de ønsker å benytte. Videre består forprosjektet av studiereise, utvikling av forretningsplan, prøveproduksjon, småskala lekeprek med oppstart av prøveprosjekt og utarbeide skisser for fjell- og sjøsamisk historiepark. Hele forprosjektet forventes å bli gjennomført i løpet av et år, søker har startet opp deler av prosjektet i vår/sommer og noe som ble avklart på forhånd med Kåfjord kommune. Prosjektet er tilknyttet kommunens prosjekt småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling. Når det gjelder forprosjektets budsjett, er dette i utgangspunktet på totalt kr ,- jf. søknad til sametinget. I følge vedtaket til sametinget, godkjenner de kostnader for tot. Side 19 av 32

20 Side 20 av 32 Sak 0209/ ,- og har innvilget kr ,- i tilskudd til forprosjektet. Kåfjord kommune tar derfor utgangspunkt i de godkjente kostnadene og vurdere denne søknaden ut fra total kostnad på kr ,-. Setter opp spesifisert kostnadsoverslag nedenfor. Kostnadsoverslag: Reiser kr ,- Oppholdsutgifter kr ,- Kurs avgifter kr ,- Kjøp av tjenester kr ,- Prøveproduksjon kr ,- Kontorutgifter kr ,- Leie hjelp/avløser kr ,- Levekostnader kr ,- Sum kostnadsoverslag kr ,- Finansiering: Samisk utviklingsfond (innvilget) kr ,- Kåfjord kommune kr ,- Egne midler kr ,- Av gjengitt kostnadsoverslag, vil levekostnader normalt ikke være støtte berettiget i hht. gjeldende prinsipper og retningslinjer for næringsfondet. Utgangspunktet for søknaden til Kåfjord kommune om etablerertilskudd, vil derfor bli redusert med levekostnadene og godkjent ny tot. kostnad vil da bli kr ,-. Vurdering Søker ønsker å gjennomføre et forprosjekt med prøveproduksjon i forbindelse med utviklingen og etableringen av samisk opplevelses og aktivitetspark på Spåkenes i Djupvik. Der samiske naturbaserte aktiviteter og kulturelle opplevelser vil være hovet momentene i deres virksomhet. Deres forprosjekt og planlagte etablering er i tråd med kommunens satsing på kultur og naturbasert turisme, og søker er knyttet til kommunens småsamfunnssatsing. Når det gjelder aktivitetene eller undersøkelsene som planlegges gjennomført i forprosjektet, er dette relevante områder å få belyst i et forprosjekt. Ved å gjennomføre forprosjekter i forkant av etableringer vil dette normalt kunne være med på å kvalitetssikre etableringen og gjennomføringen av et hovedprosjekt. Undersøkelsene i dette forprosjektet vil se på marked, areal, aktiviteter og produkter, noe som trolig vil gi søker svar på hvilke områder og produkter som bør satses på. Når det gjelder ordningen med etableringstilskudd som Kåfjord kommune har, gis dette tilskuddet til kostnader i forkant og forbindelse med etableringen/oppstarten av bedrifter. Fysiske investeringer i utstyr, maskiner, bygninger osv. samt ordinære driftskostnader vil derfor ikke være etableringskostnader. Av Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet pkt. 6 Etablering, står det at midlene skal brukes til ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Inne i disse punktene kan kostnader til kontorhold, data, kjøring, konsulenthjelp, markedsundersøkelser, markedsføring/annonsering osv. i forbindelse med oppstarten/etableringen av bedrifter tas med. I hht. retningslinjene kan det innstilles med inntil 75% av kostnaden maks kr ,- i etableringsstipend. De etableringskostnadene som søker har settet opp, vil i utgangspunktet være relevant i forhold til et evt. etablerertilskudd, med unntak av levekostnader. Kommunen er positiv til at