Regionalt Kvaliteter og tiltak Kultur Program Basis Karljohansvern og Horten 61

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.2.4. Regionalt 61 5.2.5. Kvaliteter og tiltak 62 5.3. Kultur 65 5.3.1. Program 67 5.3.2. Basis 68. 5.2.3. Karljohansvern og Horten 61"

Transkript

1

2

3 INNHOLD 1. Innledning side 7 2. Problemstilling 9 3. Framgangsmåte Analyse Innledning Historisk kartlegging Innledning Fergestedet Næringsliv Boligområder Marinen og sivilbyen Dagens situasjon Innledning Fergeleiet Strandsonen Villaområder Sentrum Konklusjon Nye aktører Vilkår for de nye aktørene Kropp Program Basis Karljohansvern og Horten Regionalt Kvaliteter og tiltak Kultur Program Basis Karljohansvern og Horten Regionalt Kvaliteter og tiltak Natur Program Basis Karljohansvern og Horten Regionalt Kvaliteter og tiltak Oppsummering En 4. aktør Presentasjon En sammenligning Referanser 89

4 4 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

5 ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 5

6 6 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

7 1. INNLEDNING Småbyer i hele Norge opplever endringer pga. at industri eller forsvar vurderer eller er i ferd med å fl ytte eller legge ned. Som en konsekvens av dette, kan byene endre størrelse og betydning og regioner kan få endra sin maktstruktur. s a m m e n l I g n I n g a v l e n g d e r Horten står foran, og til dels midt i, en endring av innhold. Horten var marinebyen. Marinen var Hortens identitet og verftet var byens største arbeidssted, byens hjørnesteinsbedrift. I dag er kun en mindre del av marinens aktiviteter igjen på Karljohansvern. Marinen i Horten har blitt redusert, både i fysisk omfang og antall folk ansatt av forsvaret. Dette har skjedd over tid. Horten hadde en rask vekst i starten, og har dermed mye tilfelles med ethvert industristed. Det er også fellestrekk med tungindustribyer og - bygder i avhengigheten til kun én arbeidsplass. Utgangspunktet for et industristeds beliggenhet er oftest fossen. I Horten er utgangspunktet for lokaliseringen Indre havn og landtunga som Karljohansvern ligger på. En sammenligning av Karljohansverns strandsone med kaifronten i Oslo. En sammenligning av Karljohansverns strandsone med strandlinja fra Sjursøya til Katten i Oslo. Stremningen mellom Ulvøya og katten er privat og ikke tilgjengelig med unntak av et lite badested. Det som er særegent for Horten i forhold til mange industristeder i omstilling er beliggenheten. Halvparten av Norges befolkning bor i Oslofjordregionen. Befolkningstettheten er en helt annen i for eksempel Sognefjorden og Hardangerfjorden som derfor ikke har det samme presset på sjønære områder. Karljohansvern er et stort, sentrumsnært område, hvor marinen har en nærmere 200 år lang historie. Det er en mulighet for at forsvaret fl ytter helt ut og at området blir frigitt til byutvikling. Kommunen jobber med å kartlegge muligheter for området. Arbeidet skal resultere i en kommunedelplan. I dag har sjøforsvaret sin befalsskole på en mindre del av det opprinnelige militære området. De fl este bygningene på Karljohansvern ligger utenfor området sjøforsvaret bruker, og er ikke i bruk i dag. Dessuten står fl ere av bygningene på riksantikvarens liste over verneverdige bygninger. Noen av de større bygningene er i dag museum. Sjøforsvaret bruker fremdeles Mellomøya og Østøya, to øyer nord for Karljohansvern. Det er ingen bro mellom disse øyene og Karljohansvern. Det tidligere skipsverftet er i dag en industripark. Horten gir et inntrykk av en søvnig liten by som snart kan være tilbake der den begynte, som et fergested med en vakker beliggenhet. Om sommeren gir den dessuten en fornemmelse av å ligge lenger sør i Europa med sine bugnende hager. Horten ser ut til å mangle identitet og regional rolle. Horten gir et inntrykk av å leve i en svunnen tid. Horten by har innbyggere. Byen ligger i Vestfold fylke på vestsida av Oslofjorden, mellom Tønsberg og Holmestrand,. Horten har vært et fergested i uminnelig tid, nå går bilferger i jevn trafi kk mellom Horten og Moss. Nærmeste fl yplass er Sandefjord fl yplass Torp, 38 km. fra Horten. Flyplassen har fl ere avganger daglig til fl ere internasjonale fl yplasser. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 7

8 8 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

9 2. PROBLEMSTILLING En småby som mister sin hjørnesteinsbedrift er i en kritisk fase. En bedrift som har vært grunnlag for stedets eksistens, og som er en stor del av stedets identitet blir borte. Folk mister jobben, andre og mindre bedrifter finner byen mindre attraktiv så lenge den ikke er i vekst og kanskje t.o.m. står foran en nedgangstid. I dag skjer dette for mange bygder og småbyer i Norge. Hjørnesteinsbedrifter på industristeder som Rjukan, Odda, Høyanger og Årdal er lagt ned, er på vei ut eller har flyttet ut. Hjørnesteinsbedriftene etterlater store, sentrumsnære tomter og stedene står foran flere valg. Når større bedrifter forsvinner fra en større by, får det ikke en lignende konsekvens, fordi større byer har flere bedrifter, andre grunnlag for sin eksistens, og er ikke så sårbare. Det fins mange grunner for å hjelpe småbyer å overleve kriser som sånne endringer er. En påstand er at folk flest har lange røtter, liker seg best hjemme. Det er vondt å flytte på seg og knytte nye bånd og håpe på å slå rot igjen. Videre er det mange verdier i bygningsmasser og infrastruktur i hver by, målt i kroner og øre og mange verdier det er vanskelig å måle. Horten kommune har fått status som omstillingskommune. I dette ligger det penger til gjennomføring av tre omstillingsprosjekter. Horten kommune har valgt å utarbeide kommunedelplan for Karljohansvern som et av tre prosjekter. Dette er en prosess som er i gang nå. Hva om det tenkes større? Denne oppgaven undersøker alternativer (til Aker Brygge-trenden) ved å bringe inn programmer som er viktige langt utover Hortens grenser. Framtida for Karljohansvern er viktig i et nasjonalt perspektiv. Oslofjordregionen er hjemstedet for halvparten av Norges befolkning. Kystregionene i Norge er generelt under press og Oslofjorden er under et stort press. Et mulighetsstudium for Karljohansvern og Horten bør omfatte et geografisk større område enn Horten. Et mulighetsstudie er et tankeeksperiment og et laboratorium. Studiet kan se på muligheter for stedet og hva som må til for at de kan realiseres. Mulighetsstudiet må diskutere konsekvenser av ulike verdivalg, konsekvenser ved prioritering av ulike interesser og kvaliteter ved området. Studiet må også vise den fysiske plassen de forskjellige mulighetene opptar. Denne oppgaven ser på Horten som en sentralt beliggende by, i en etter norske forhold tett befolket region. Oppgaven fokuserer på Karljohansvern som et viktig landområde for hele regionen. Kvalitetene ved Karljohansvern og Horten til sammen, gjør det mulig å trekke til seg nye aktører som er programmessig store, og som er viktige i et internasjonalt perspektiv. De nye aktørene bør være interessert i å operere innafor, og forsterke, kvaliteter ved Karljohansvern. Det kan se ut som at forsvaret ikke gir fra seg Karljohansvern uten en plan de syns er god nok. Forsvaret har ulike aktører med ulike meninger og agenda om framtida til Karljohansvern. En kommunedelplan for Karljohansvern kan sikkert brukes av de forskjellige aktørene som argument for og imot, noe jeg ikke ønsker å spekulere i. Kommunen ønsker kulturrelatert næringsvirksomhet til byen. På Karljohansvern ønsker Horten kommune noe de har kalt et opplevelsessenter. Det er uklart hva dette senteret inneholder. Horten kommune ønsker også at det legges til rette for en struktur og arealbruk som virker stimulerende på investeringer på Karljohansvern. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 9

10 Her sa kråka, her ser de landet. Og ho peika utover med vengen. Åh, ropte den vesle tigeren, er det ikkje fiiint, bjørn? Mykje finare enn alt eg har sett i heile mitt liv, sa den vesle bjørnen. Men det var ikkje anna enn landet og elva der dei alltid hadde budd. Borte mellom trea ligg jo det vesle huset. Men dei hadde aldri sett landet ovanfrå. Janosch 10 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

11 3. FRAMGANGSMÅTE Mulighetsstudiet skal undersøke hvilket utviklingspotensiale Horten har og se hvilke konsekvenser ulike program kan ha for Karljohansvern og Horten. Dette studiet inneholder to analysedeler. Den første delen ser på Horten i et historisk perspektiv, den andre delen tar for seg dagens situasjon. Den historiske analysen har fokus på spesifikke hendelser som har etterlatt fysiske spor. Disse hendelsene har gitt føringer for Hortens videre fysiske og innholdsmessige utvikling. Analysen går langs en tidsakse med en romlig dimensjon. Fokuset er på samspillet mellom Karljohansvern og Horten, særlig på endringer med konsekvenser for begge enheter. konsekvenser og muligheter for Karljohansvern, Horten og regionen. Når et såpass stort program som det forsvaret er for Horten, er på vei ut, er det viktig at den nye aktøren som kommer inn ikke har en flyktig karakter, ikke er på jakt etter det billigste og enkleste, og raskt kan flytte til Abu Dabi eller Liverpool. For analysen av dagens situasjon i Horten har fergeforbindelsen, forholdet til fjorden, villaområder og størrelsen på byen vært viktige stikkord. Hortens sjøfront er viktig i en større, regional sammenheng, og får derfor stor plass. Denne analysedelen ser også på småbyens kvaliteter og mulighetene fergesambandet kan gi. For å sikre at de framtidige programmene er fyldige nok og kan oppholde seg i Horten over tid, er det nødvendig å se hva byen kan være. Analyser av hva Horten har vært og er skal danne en basis for å skape, plassere og teste de nye programmene. De nye aktørene er fiktive og forfattet som en del av dette studiet. De er forfattet med kunnskap om Horten ervervet gjennom analysene. Programmene testes i forhold til forutsetningene: åpenhet og tilgjengelighet, om de er offentlige i sin karakter, hvordan de forholder seg til sjøfronten og fjorden for øvrig, om de bidrar til å sikre at området blir relevant og sentralt for byen i lang tid framover og om de gir byen noe tilbake i form av en ny orientering eller identitet etter at Forsvarets epoke er over. Oppgaven skal vise hvor stor fysisk plass de nye programmene opptar, hvilke krav de stiller til Horten, og hvilken påvirkning de kan ha på byen. Aktørene skal måles i forhold til hverandre for å vise forskjellene i ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 11

12 12 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

13 4. ANALYSE ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 13

14 14 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

15 ANALYSE 4.1. INNLEDNING Oppgaven skal forsøke å vise ulike mulige veier videre for Horten. Den skal vise konsekvenser av forskjellige handlingsvalg for Horten. Denne analysen gir kunnskap om byen som har betydning for videre utvikling av dette mulighetsstudiet. Analysen er gjort for å vite noe om hva Horten har å tilby de nye aktørene. Analysen skal også gi kunnskap om hvordan nye aktører kan påvirke dagens situasjon og hvordan Horten kan påvirke nye aktører. Analysen ser på det fysiske og funksjonelle Horten. Den går langs en tidsakse med en romlig dimensjon. Den ser på samspillet mellom Karljohansvern og Horten opp gjennom historien, med særlig fokus på endringer som har hatt konsekvenser for begge enheter. Gjennom en historisk kartlegging skal forløpet som har ført fram til dagens situasjon avdekkes. Hvilke endringer har funnet sted, hvor og når de har skjedd. Ved å se på hvordan utviklingen har vært kan byens egenart komme til syne. Ved å identifisere byens egenart, kan også byens ressurser avdekkes. I analysen av dagens situasjon er det fokusert på Hortens egenart, byens særegenhet. Denne kunnskapen om byens egenart og ressurser er et redskap for å skape framtidsbilder og teste disse på stedet. Analysene skal fortelle noe om byens endringsmuligheter. I oppgaven vil jeg skissere alternative framtidsbilder. Framtidsbildene innholder hver sine program plassert på Karljohansvern. Disse programmene opptar fysisk plass, stiller visse krav til Horten, og utøver gjennom sin funksjon en påvirkning på byen. Dette innebærer konsekvenser for Karljohansvern og Horten forøvrig. Analysematerialet skal brukes for å se hva disse konsekvensene kan være. I drøftingen av disse konsekvensene ligger oppgavens konklusjon. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 15

16 Verftets byggenummer 1, Freia, sjøsatt 25. august Den var 44,5 meter lang, 11,5 meter bred og hadde et dypgående på vel 5 meter. Den førte to 60 punds-, tjuefire 24 punds og atten 18 punds kanoner. Besetningen var på 344 mann. Den gjorde seks tokt, og ble i 1863 omdannet til losjiskip. Freia var det første norske skip som i 1844 førte det norske flagg sønnenfor Kapp Finisterre. Tidligere hadde vi som bekjent den forsmedelige bestemmelse at norske skip måte føre svensk flagg sønnenfor dette punkt. 16 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

17 ANALYSE 4.2. HISTORISK KARTLEGGING ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 17

18 18 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

19 ANALYSE - HISTORISK KARTLEGGING INNLEDNING Den historiske kartleggingen handler om forholdet og samspillet mellom Karljohansvern og Horten, med særlig fokus på endringer som har hatt konsekvenser for begge enheter. Marinen har vært viktig for Hortens identitet, nå er virksomheten lite synlig i Hortens bybilde. Deler av Karljohansvern er fremdeles opptatt av forsvaret, og avstengt for sivilister, på samme måte som industriparken er stengt for uvedkommende. Marinen var sentral for grunnlegging av Horten by og utvikling fram til verftet gikk over til kommersiell drift i Siden den gang har lite skjedd. Biltrafikken har blitt større, fergene og fergeleiet har blitt større. I den historiske kartleggingen av Horten er byens historie delt inn i fire epoker. De historiske epokene er valgt fordi det innafor disse epokene var et fysiskfunksjonelt innhold som var rådende. Det er også disse fysiskfunsjonelle sammenhengene hver epoke er delt inn i. Den fysiskfunksjonelle delen viser sammenhengen mellom arealbruk, fysisk struktur og programmet i den. De fire fysiskfunksjonelle sammenhengene er valgt ut fra Hortens utvikling. Fergeleie er den viktigste infrastrukturen i Horten. Stedet ble anlagt og utviklet på grunn av virksomheten skipsverftet, boliger kom som en konsekvens og forholdet mellom marinen og sivilbyen er en viktig del av dagens situasjon på Karljohansvern. De fire epokene er strukturert med fokus på følgende fysiskfunksjonelle sammenhenger: 1. Fergestedet. Utvikling av fergeleiet 2. Endring i byens næringsliv 3. Utvikling av boligområder 4. Utvikling av forholdet mellom Marinen og sivilbyen De fire epokene er: : Horten, en gård med et fergested : Karljohansvern, et verft, en marinebase, en liten by : Horten blir en by : Marinens hovedstasjon flytter til bergen: tap av program Underlagskartet viser dagens situasjon. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 19

20 20 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

21 ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING FERGESTEDET Utvikling av fergeleiet ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 21

22 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED Fergeleiet lå inne i bukta på Karljohansvern, omtrent der hvor Befalsskolen for marinen ligger i dag. 1582: Han dro fra Børre, saa neder til Horten og saa til søes heim til Oslo Fra en reiseskildring av biskop Jens Nilssøn, den første skriftlige skildringen av Horten. 1712: Fredrik den 4. befaler bygging av en større ferge, en ferge som kan bære 16 hester og 50 mann KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY 1822: Bonden og fergemannen Rustad flytter fergeleiet fra Karljohansvern. Med noen justeringer og utbygginger ligger fergeleiet i Horten på samme stedet i dag. Det nye fergeleiet fikk seinere navnet Rustadbrygga. 22 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

23 HORTEN BLIR EN BY 1869: Første brygga for havnevesenet ble bygget i Fyllinga, på innsiden av moloen. 1907: Den første bilen blir frakta med ferge over fjorden. Det var Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro, som skulle fra Horten til Moss. 1915: Bystyret holder en offentlig konkurranse om havneplan. Det premierte forslaget er omfattende og utbyggingen skal skje trinnvis. 1922: Tollbodbryggen og kommunebryggen av tre bygges. 1928: Slagordet Riksvei Horten-Moss skapes på et stort og representativt møte om bilferja. 1933: Ny ferje satt inn i ruta Horten-Moss. Kapasiteten var 18 biler og 400 passasjerer. I løpet av ett år steg biltrafikken til det dobbelte, med en jevn stigning etter det : Trafikken øker og nye ferger blir satt inn i trafikk, med større ferger må fergekaien bygges ut. I denne periode utvides fergekaien to ganger. 1949: Bystyret vedtar bygging av dypvannskai MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM : Stor ombygging av havneområdet i 1955/56 med bygging av nytt fergeleie for å tilfredsstille myndighetenes krav om en jernbaneferge over fjorden. 25. juli 1956 la jernbaneferga Bastø I til ved det nye ferjeleiet. Det ble allikevel ingen godstrafikk med jernbanen over fjorden. 1978: En ny og større fergekai. Den har samme beliggenheten som da den flytta fra Karljohansvern. 1989: Fergeleiet ombygget på nytt. 1995: Horten gjestehavn ferdigstillet. 1996: Fergeleiet ombygget enda en gang. 2003: Biloppstillingsplassen til fergeleiet utvides og legges langs Oslofjorden. 2004: Målinger av forurensing ved Horten Indrehavn viser at det lekker både PCB og tungmetaller fra avfallet fra virksomhetene som lå her. 2004: Bastø Fosen planlegger å investere i en tredje ferge for å frakte biler og passasjerer over Oslofjorden. Den nye fergen vil ha en verdi på rundt 150 millioner kroner. Fergestedet flytta i 1822 i forbindelse med statens oppkjøp av området Karljohansvern. Fergeleiet har hatt samme beliggenhet gjennom hele byen Horten sin historie. Andre større kommunale kaianlegg, ble plassert ved fergeleiet. Horten er beliggenheten for ferga, et fergested. Fergeleiet med dens funksjon og fysisk struktur, har flytta en gang, deretter har det blitt større i takt med biltrafikkøkningen og ikke på grunn av Hortens størrelse. Fergeforbindelsen er en del av den riksdekkende infrastrukturen, og er uavhengig Horten by. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 23

24 24 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

25 ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING NÆRINGSLIV Endring i byens næringsliv ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 25

26 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED Området besto av dyrka jord med forholdvis store gårder. Fergeleiet var drifta av storbonden på Horten gård og husmenn på gården. 1801: Posten kobles på Kristianiafjordens vestside med Københavnposten via Moss. Horten blir et knutepunkt for posten. 1806: Postruten utvides, med flere båtanløp til Horten KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY : Marinen bygget 20 fartøyer. 1843: Virksomheten er konsentrert til Karljohansvern. Flere store byggeprosjekter påbegynnes, og flere prosjekter fullføres: det mekaniske vekstedskvartalet; brakkene A,C og D; og Magasin nr DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

27 HORTEN BLIR EN BY 1855: Bureau Veritas virksomhet for Norge, Sverige og Finland ble etablert i Horten. 1860: Innvielse av store tørrdokk. Dokkens dimensjoner var etter Kong Sverre s tegninger. Man mente at fregatten representerte det største skipet det var mulig å bygge årene, slutten: Tilbakegang for Marinen: man fant det ugjørlig å følge med i den utvikling av panserskipsbygging. 1885: Hovedkontoret for Bureau Veritas virksomhet for Norge, Sverige og Finland flytter til Kristiania : Horten flyfabrikk etablert, Marinens Flyvebåtfabrikk. 1927: Prøveflygning på postruten Horten-Harwich : Verftet utvider. vervs-tuten fløytet, og ikke lenge etter kom en massiv strøm av verftsarbeidere ut av Vervsporten og nedover Nedre vei. Det var sikkert 8-10 sykler i bredden herfra og helt opp til krysset Storgata/torggata. Når disse kom i full fart oppover mot krysset var alt av vikeplikt og andre trafikkregler satt effektivt til side MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM 1985: SensoNor asa etablert. Bedriften utvikler, formgir og produserer høyteknologiprodukter. Bedriften ligger på Knudsrød. 1987: Etter at verftet gikk konkurs i 1986 ble verftsområdet en industripark. 1999: Foreløpige målinger i Indrehavn viser at det lekker både PCB og tungmetaller i området ved verftet. 2002, 15. februar: Micro Tech Innovation AS etableres av Høgskolen i Vestfold. De største aksjonærene i selskapet er Vestfold fylkeskommune, Horten kommune, Senso Nor asa og statsforetaket SIVA (selskapet for industrivekst). Selskapet planlegger et større industrikompleks på Skoppum. Skoppum ligger ca. 7 km fra Horten sentrum. 2004: Mikroteknologisenteret i Horten, Vestfold: Det er under planlegging et bygg på m 2 prosessanlegg, laboratorier og kontorer på Skoppum. Bygget skal huse aktiviteter for NMC, Høgskolen i Vestfold, SensoNor og annen industri. Vi ønsker å legge forholdene særskilt til rette for Oppstartsbedrifter (inkubator/kuvøsekontrakter). En rekke felles funksjoner som inngangsparti, atrium, kantine, bibliotek og auditorium vil skape et miljø på tvers av organisasjonelle skillelinjer. (fra Hortens virksomhet handla stort sett om verftet på Karljohansvern, enten det var marinens verft eller i kommersiell drift. Virksomheten har hatt samme innhold, nemlig skipsbygging, gjennom hele byen Hortens historie. De fleste bodde nær Karljohansvern. De fleste boligene ble bygget i forhold til verftet og Karljohansvern. I dag er det et mindre industrifelt vest i byen uten den samme nærhet til boliger. Det planlagte anlegget på Skoppum er i kjøreavstand til Horten. Skoppum som er sentralt for en større region har en togstasjon og ligger i nærheten av E18. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 27

28 28 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

29 ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING BOLIGOMRÅDER Utvikling av boligområder ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 29

30 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED Området besto av større gårder og husmannsplasser. På dagens Karljohansvern lå gården Horten KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY Alle arbeiderne på verftet bodde innafor området til marinen. 1845: Privat boligbebyggelse begynte med bebyggelsen på Rustadrabben ved dagens Ferjegate. 1848: Stortinget vedtar bebyggelsen av Keisemark. I Keisemark måtte alle som fikk tomt, være forpliktet til i løpet av halvannet år å ha ført opp og satt i beboelig stand et en-etasjes våningshus, stort nok til å avgi passende bosted for minst én familie av arbeiderklassen, og med fornødne uthus. Avstanden mellom de respektive våningshus skulle være 20 alen (ca meter). Husene skulle føres opp langs veien minst 5 alen (ca. 3 meter) tilbaketrukket fra denne. (Baggethun s. 73) 30 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

31 HORTEN BLIR EN BY 1860-årene: Omfattende planeringsarbeider. Nye veier og fortau helt opp til Keisermark. 1898: Vel kommet i land på Østbrygga fulgte man veien derfra opp til det nærliggende ekspedisjonstedet, Niels Truelsens eiendom sjøboden (sjø-bua), hvoretter brygga også kaltes sjøbod eller sjøbubrygga. Straks til Venstre inne i skogen hadde fergemann Paul Sjøbua sin lille stue. Fra Sjøbua, som besto av en gammel framhusbygning inneholdene en liten stue, to små kammers og et kjøkken samt tilhørende uthus og løkke, førte postveien opp til gjestgiveriet Horten, som tilhørte Baltzer Rustad.. Johan Beck: Fra Hortens og værftets historie 1907: Hagearealet i Horten var 330 mål, i Tønsberg 140 mål, i Sandefjord 67 mål og i Larvik 78 mål : Det ble oppført 10 murbygninger og 43 trebygninger med lån fra Arbeiderbruk- og Boligbanken, antagelig på Sørbyløkka ved Ferjegata. 1917: regulering av Apenesjordene til boligbygging. Jordene ble eid av marinen. Marinen planla dokkanlegg ved Apenes strandlinje 100 år tidligere. 1921: mindre utvidelse av bygrensene pga bebyggelsen på Apenes. Første utvidelse siden 1858, da Horten ble et ladested (tettsted uten kjøpstadsrettigheter) 1945: Horten mista mellom 40 og 50 leiligheter ved bombingen av Karljohansvern i Horten hadde 400 registrerte boligsøkende. 1946: HBBL (Horten boligbyggelag) ble stiftet i 1945 og startet sitt første prosjekt. 1951: Byens grenser utvides mot sør MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM : Apenesbakken, Karljohansvern, Grønligata, Hasselbakken og Selvikveien ble bygget ut tallet: Utbygging av Holtandalen for tilflyttende arbeidstakere. Utover på 60-tallet ble det oppført en konsentrert blokkbebyggelse på kort tid : På slutten av 60-tallet hadde Horten Verft mange oppdrag. Tilflyttingen av arbeidstakere og etterspørsel etter boliger var stor. Horten Verft engasjerte seg direkte i boligbygging med kjøp av flere tomter. Verftet samarbeidet med HBBL : I de første årene etter 1970 var etterspørselen enorm. Store barnekull i etterkrigsårene ga etterspørsel i boligmarkedet også i Horten. 2001: Boliger bygget på taket av Sjøsiden kjøpesenter, ut mot havna. 2004: Det blir bygget leiligheter både i Storgata, i Braarudåsen og på Nykirke. Horten vokste i forhold til verftet på Karljohansvern, som var arbeidsplassen for de aller fleste innbyggerne. Bebyggelsen er konsentrert innafor et geografisk begrenset område. Boligene fikk forholdsvis store hager og har hatt liten fortetting. Horten framstår i dag som en hageby, eller en stor kolonihage. Sentrum med sine funksjoner, ligger innimellom boligene og hagene. Sentrum ligger i Hortens eldste boligstrøk utafor Karljohansvern. Nyere kontor- og forretningsbygg deler gjerne kvartal med et eldre bolighus i en gammel hage. Sentrum er utvidet innimellom og rundt det bestående som er villabebyggelse. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 31

32 32 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

33 ANALYSE HISTORISK KARTLEGGING MARINEN OG SIVILBYEN Utvikling av forholdet mellom marinen og sivilbyen ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 33

34 HORTEN, EN GÅRD MED ET FERGESTED KARLJOHANSVERN, ET VERFT, EN MARINEBASE, EN LITEN BY 1819: Staten ved Marinedepartementet kjøper hele området som seinere ble Karljohansvern. Samtidig kjøpte staten områder som ble Hortens eldste boligstrøk, som Keisemark. 1821: Marinebyen skapes. Marinens hovedetablissement begynte som et verft for marinens båter. Først måtte skipene bygges, det blei gjort på stedet. Den første bygningen som blei ført opp i forbindelse med veftsanleggingen, var sjauerbrakka, en smie og et materialhus. Alt ble bygget av tømmer fra et gammelt flåtebatteri i Fredriksvern. En liten husmannstue ved fergestedet blei innredet til bolig for forvalteren. 34 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

35 HORTEN BLIR EN BY 1854: Arbeidet med å grave ut kanalen startet. Begrunnelsen for prosjektet var todelt, å skille marinebasen fra fastlandet og for at kanonbåtene raskt skulle kunne ta seg ut av Indrehavn og sørover for å møte fienden. Det tok 13 år å gave ut kanalen. 1867: Kanalen ferdig. Samtidig ble moloen anlagt ved kanalens sørende. 1855: Garnisjonskirken på Karljohansvern reist. Kirken ble bygget på Karljohansvern sjøl etter at brakkebyen var oppgitt og det var klart at framtidig bebyggelse ville strekke seg langt utafor Karljohansverns grense. 1858: Horten blir ladested, tettsted uten rett til å drive handel. 1860: Lystlunden tas i bruk. 1861: Marinemuseet åpner for sivilt publikum. 1864: Marinemuseet flytter til magasinbygningen på Karljohansvern hvor det har vært siden : Hortens befolkning gikk tilbake fra 6192 til Verftsdriften hadde store innskrenkninger disse årene : Det var bare Larvik av vestfoldbyene som hadde flere utvandrere til Amerika enn Horten. 1902: utdrag fra den reisende reporteren i Ørebladet : Horten er mer en småby enn Holmestrand, som dog er en mindre by. De 2347 i byen Holmestrand vandrer omkring i et praktfullt elektrisk lys og drikker tidsmessig vann. For de 9093 i ladestedet Horten er det ennå livsfarlig å begi seg ut etter mørkets frembrudd..horten er tjenestepikenes forjettede land. Ti kjærester til hver enkelt. Gaster og underoffiserer er det god råd på, og hver nyankomne pike har allerede de første dag full besetning Lang, skrekkelig lang, men kort. Kjedsommelig og morsom. En snurrig by, som ingen by er. 1904: Hortens første idrettsplass, i Lystlunden, forpaktet til turnforeningen av forsvarsdepartementet. 1909: Horten folkebibliotek åpner. 1909: Horten blir kjøpstad, by med rettigheter til å drive handel eller andre næringsveier. 1948: Verftet blir sivilt med staten som eier MARINENS HOVEDSTASJON FLYTTER TIL BERGEN: TAP AV PROGRAM 1953: Stortingsvedtak som gjorde slutt på Horten som Marinens hovedstasjon. Ny hovedstasjon skulle legges til Mathopen utafor Bergen og kalles Haakonsvern. 1960: Haakonsvern offisielt etablert. 1971: Citadellet revet for å gi plass til en sveisehall på verftet. Ingen spor står igjen etter Citadellet eller fjellet det sto på. Citadellet var navnet på festningen som dannet sentrum av forsvarsverkene. 1986: Horten Verft a/s konkurs, fremdeles med staten som hovedeier. 1994, 27.mai: Staten besluttet å kjøpe Preus fotomuseum fra Preus Foto AS for kr. 46 millioner kroner. Museet ligger på Karljohansvern i samme bygning som Marinemuseet. Overgangen fra marineby til sivilby har vært en gradvis prosess. Allerede i 1858 ble Horten ladested, og to år seinere åpnet marinemuseet for sivilt publikum. Sivilbyen har hele tiden vært avhengig av virksomheten i marinen og på verftet, og befolkningen og byens størrelse har stått i forhold til det. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 35

36 36 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

37 ANALYSE 4.3. DAGENS SITUASJON ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 37

38 38 DIPLOM AHO URBANISME 2004 Grete Stokka

39 ANALYSE - DAGENS SITUASJON INNLEDNING Områdetyper og funksjonelle sammenhenger Denne analysen ser først og fremst på Horten og forholdet til Karljohansvern og fjorden. Den ser på ulike sammenhenger med betydning for endringspotensiale. Inndelingen er ut fra de karakteristiske trekkene ved Horten per i dag. Det er mange som ønsker nye aktører til akkurat sitt sted, mange småbyer og bygder som er forlatt av sin hjørnesteinsbedrift, sin hovedarbeidsgiver og identitetsskaper. For at Horten skal lokke til seg nye aktører, må Horten vise fram det som skiller byen ut, det som er byens spesielle resurser. Noe av styrken og karakteren til Horten ligger i store, bugnende hager, en lang strandsone i Oslofjorden, intimitet og fergeforbindelse. Horten har en villabebyggelse med mange og store hager, en lang strandsone og et konsentrert sentrum. Horten er også et fergested med forbindelse over fjorden. Horten er en intim, langsom by, hvor fjorden er for alle og ferga ser ut til å være byens identitet. ET MULIGHETSTUDIUM FOR HORTEN BY 39

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

FJORDEN GJENNOM EN NASJONALROMANTIKERS ØYNE

FJORDEN GJENNOM EN NASJONALROMANTIKERS ØYNE SOGNEFJORDEN FJORDEN GJENNOM EN NASJONALROMANTIKERS ØYNE Å REISE PÅ FJORDEN I DAG FJORDLANDSKAPET Skjolden Sula Lavik dypeste punkt 1300 muh 100 moh 780 moh 1400moh Ytre Sula 300 muh Sognefjorden er Norges

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Horten er langt frå ein typisk A4-kommune. Det likar eg! Håvard Haugen

Horten er langt frå ein typisk A4-kommune. Det likar eg! Håvard Haugen ORTENTETT PÅ! Det er innbyggerne som definerer Horten kommune! Drammen Oslo Horten er langt frå ein typisk A4-kommune. Det likar eg! Håvard Haugen Larvik Svelvik Sande Holmestrand Horten Tønsberg Nøtterøy

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune Troldhaugvegen 5 Desember 2010 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2. Planområdet

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Storgata 159, 3936 Porsgrunn

Storgata 159, 3936 Porsgrunn Storgata 159, 3936 Porsgrunn 1 KART 3 Introduksjon 4 Konseptet 5 Historien 6 Megler forteller 7 Porsgrunn by 8 Arealplaner 9 Info 12 Hvorfor oss 13 Kontakt oss 14 2 Norges Eiendomsutviklere er et tjenestebasert

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen - Kort presentasjon av arbeidsgruppa - Program for møtet - Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

UTBYGGING PÅ FJELLHAMAR TORG HVA SKJER OG NÅR?

UTBYGGING PÅ FJELLHAMAR TORG HVA SKJER OG NÅR? Desember 2016 Til Naboer og andre berørte på Fjellhamar UTBYGGING PÅ FJELLHAMAR TORG HVA SKJER OG NÅR? Som mange sikkert har observert, har det nå startet opp gravearbeider på Fjellhamar sentrum vest.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område.

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Tjelta 16-01-2012 (totalt 10 sider) Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Sandnes Kommune har en godkjent adkomst veg til denne nye store industri

Detaljer

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837

Detaljer

Detter er en illustrert kortversjon med Strandens grends kommentarer til planforslaget om nytt kontorbygg for Lerøy i Sandviken, sak 200802321.

Detter er en illustrert kortversjon med Strandens grends kommentarer til planforslaget om nytt kontorbygg for Lerøy i Sandviken, sak 200802321. Detter er en illustrert kortversjon med Strandens grends kommentarer til planforslaget om nytt kontorbygg for Lerøy i Sandviken, sak 200802321. Side 1 Vår innsigelse til planen retter seg først og fremst

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg

Detaljer

BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE OG ET HELSBRINGENDE KLIMA

BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE OG ET HELSBRINGENDE KLIMA A F R O D I T E S A N D S L E V L I V E T I E L E G A N T E O G B E H A G E L I G E O M G I V E L S E R KYPROS HAR OVER 330 SOLDAGER I ÅRET OG FLOTTE STRENDER MED KRYSTALLKLART VANN BO I EN AVSLAPPAET

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk:

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk: Marka Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Området innenfor markagrensa Eksisterende arealbruk: LNF Eksisterende dokumentasjon: Ukjent Planen vil kunne gjøre det lettere å organisere opprusting av

Detaljer

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT Til: Fra: Om: Styret Rektor Fremtiden til eiendommene i Grensenområdet Bakgrunn Det legges opp til at denne saken diskuteres

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Averøy Kommune. Bruhagen 6530 AVERØY. Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY. Dato: 23.05.2007. Deres ref: Innspill til kommunedelsplan 2007

Averøy Kommune. Bruhagen 6530 AVERØY. Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY. Dato: 23.05.2007. Deres ref: Innspill til kommunedelsplan 2007 Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY Averøy Kommune Bruhagen 6530 AVERØY Dato: 23.05.2007 Innspill til kommunedelsplan 2007 Vår ref: Deres ref: AK/0507 Etter ønske fra Averøy Kommune og øyas egne

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Snarveg nr: 01 og 02. (Plass til bilder) Stedsbeskrivelse: Stien gikk over Solåsen. Navn på stien:

Snarveg nr: 01 og 02. (Plass til bilder) Stedsbeskrivelse: Stien gikk over Solåsen. Navn på stien: Snugg Østre Gudum Solberg Solvang Snarveg nr: 01 og 02 03 Stedsbeskrivelse: Stien gikk over Solåsen. avn på stien: 01 Solbergskogen Tunveien Beskrivelse av dagens tilstand: Området består i dag av et boligområde,

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

Levanger havn Forslag til reguleringsplan Levanger havn Forslag til reguleringsplan Orienteringsmøte i Levanger kommune 22. april 2009 LEVANGER HAVN REGULERING LEVANGER SENTRUM EN VAKKER BY Levanger ble kjøpstad i 1836 og det oppsto en uregelmessig

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune Brekstadbukta industri og boligområde 01.11.2012 Innholdsfortegnelse FORMÅLET MED INNSPILLET... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold B17 Lauvåsen 2 N6 Ørntuva 4 SBH Småbåthavn 5 B# Bunesåsen 7 N5 Næringsområde Lauvåsen 9 B17 Lauvåsen Navn Gnr/ bnr Forslagsstiller

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune Fortettingen av Vestfoldbyene går sakte - selv om potensialet

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Et par bilder fra Paleros.

Et par bilder fra Paleros. PALEROS 10. - 17. JUNI 2013 Paleros er en liten fiskerlandsby som ligger lengst vest på det greske fastlandet. Det er et rolig sted som er lite påvirket av turisme. Fiskebåtene er fremdeles i drift. Langs

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn:

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Notodden voksenopplæring 2011 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union med Sverige

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Broer i Trondheim. En byvandring med broer som tema. Tekst og foto: J.J.Jensen

Broer i Trondheim. En byvandring med broer som tema. Tekst og foto: J.J.Jensen Broer i Trondheim En byvandring med broer som tema Tekst og foto: J.J.Jensen En by som Trondheim, hvis sentrum ligger på en halvøy, har i dag mange broer. I tidligere tider var antallet broer av forsvarsmessige

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud HOSPITALSLØKKAN 22 Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud Situasjonskart I skrivende stund er dette ikke et komplett arbeid. Det vil bli redigert og utdypet innen sensurering. Dette prosjektet tilbyr

Detaljer