DET POSTDRAMATISKE DRAMA. En analyse av dramabegrepet i norsk samtidsdramatikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET POSTDRAMATISKE DRAMA. En analyse av dramabegrepet i norsk samtidsdramatikk"

Transkript

1

2 DET POSTDRAMATISKE DRAMA En analyse av dramabegrepet i norsk samtidsdramatikk Matilde Holdhus ( ) - Afdeling for Dramaturgi - Institut for Æstetiske fag Aarhus Universitet - Vejleder: Ida Krøgholt - September 2009

3 1.Innledning Introduksjon Metode Det postdramatiske teater Den norske samtidsdramatikken Struktur og litteratur Teoretisk tilnærming til det postdramatiske teatret Målsetning og valg av terminologi Dramateoretisk bakgrunn Performance Text Det virkelige Oppsummering Eksempel: Krasnoyarsk Resymé Struktur Tematikk Postdramatiske trekk i Krasnoyarsk Oppsummering Eksempel: The Answering Machine Resymé og tematikk Struktur Monologen som teatertekst Postdramatiske trekk i The Answering Machine Dramatiske trekk i The Answering Machine Oppsummering Eksempel: Mann uten hensikt Resymé Struktur Tematikk Postdramatiske trekk i Mann uten hensikt Dramatiske trekk i Mann uten hensikt Oppsummering Det postdramatiske dramaet Norsk Samtidsdramatikk Dramaet i samtiden Drama vs. postdramatikk Mulighetene for et postdramatisk drama Dekonstruert drama Dramaet, en del av Performance Text Dramaet som objekt Dramaet og samfunnet Det postdramatiske dramaet Konklusjoner og perspektiveringer Litteraturliste English Abstract Takk... 85

4 1.Innledning 1.1. Introduksjon I dette spesialet vil jeg ta for meg eksempler på norsk samtidsdramatikk i forhold til teorien Postdramatisches Theater av Hans-Thies Lehmann. Jeg ønsker å sette Lehmanns teori opp mot samtidsdramatikken og på denne måten lage en utveksling mellom eksempler på kunstneriske produkter, og den estetiske teorien Lehmann foreslår for samtidsteatret. På denne måten blir teorien brukt som et verktøy til å åpne de dramatiske tekstene, samtidig som ønsket er at resultatene av analysen skal være med på å nyansere og supplere Postdramatisches Theater. Dette supplementet vil primært være i forhold til teoriens drama- og tekstbegrep. Hans-Thies Lehmann mener at det ikke er teksten eller dramaet, men teaterkomponentenes samlede helhet, som er talerommet i teatret. Derfor gir det for Hans-Thies Lehmann heller ikke mening å dybdeanalysere én av komponentene, i dette tilfellet dramaet, hvis man ønsker å si noe om samtidsteatret. 1 Man kan si at dette spesialet gjør teorien urett når jeg allikevel vil begi meg ut på nettopp dette, men slik jeg leser teorien, er det muligvis denne type tilgang Lehmann implisitt oppfordrer til, og som nettopp er det interessante ved hans teori: Dramabegrepet satt i forhold til teaterbegrepet. Jeg vil altså undersøke hvordan teoriens diskusjoner av tendensene i samtidsteatret kan benyttes i beskrivelsen av det teorien primært avviser. Det er snakk om et potensielt spenningsfelt, som jeg ønsker å utfolde i dette spesialet. Min problemformulering lyder derfor: Hvordan posisjonerer og utfordrer den norske samtidsdramatikken Hans- Thies Lehmanns teori: Postdramatisches Theater? I denne problemformuleringen ligger det en latent premiss, nemlig at den norske samtidsdramatikken i det hele tatt posisjonerer og utfordrer den postdramatiske teorien. Dette spesiale vil finne ut hvordan denne premissen utfolder seg. Premissen blir dermed et utgangspunkt, da Postdramatisches Theaters sondring mellom dramaet og teatret er noe jeg allerede implisitt har avvist, nettopp ved å velge dramatikk som undersøkelsesobjekt for teorien. 1 Lehmann, H-T.: Postdramatisches Theater: S. 47 3

5 Valget om å fokusere på utvekslingen mellom samtidskunst og samtidsteori, kunne selvfølgelig vært annerledes: En bredere seleksjonsramme for analyseobjektene hadde sannsynligvis gitt muligheter for å diskutere det postdramatiske tekstbegrep på en annen måte og gitt andre resultater. For eksempel kunne man ha valgt forestillinger eller arbeidsprosesser for å undersøke hvordan de postdramatiske begreper fungerer i praksis. Motsatt kunne man valgt et undersøkelsesområde som i større grad opponerer mot Postdramatisches Theater, for eksempel ved et fokus på utviklingen av det dramatiske teatret. Mitt prosjekt er derimot todelt: Mitt interessefelt ligger i dialogen mellom teori og praksis. Derfor er det på den andre siden andre teorier og vinklinger som hadde gitt andre resultater i forskningen på norsk samtidsdramatikk. Jeg har valgt tre teatertekster som objekter for undersøkelse, nemlig Johan Harstads Krasnoyarsk, Finn Iunkers The Answering Machine og Arne Lygres Mann uten Hensikt. Dette valget, samt de valgene som tas i forhold til teori, analyseområde og litteratur vil være essensielle for hvordan oppgaven former seg og hvilke resultater dette igjen gir. Denne type uendelige muligheter, kan sies å være humanioras grunnparadoks: Det kunne alltid vært annerledes, fordi humanistiske fag baserer seg på å finne andre svar, i stedet for det riktige svar. Denne erkjennelsen for spesialet henger sammen med den metodiske tilgangen jeg har til stoffet, nemlig Niklas Luhmanns systemteori Metode Niklas Luhmanns systemteori kan sies å være bakgrunnsmetoden for den dramaturgiske analyse, som den er utviklet av blant andre Janek Szatkowski og Niels Lehmann og som Institutt for Dramaturgi ved Universitetet i Århus baserer mye av sin undervisning og sine pensumlister på. Fordi dette spesialet i høyeste grad har et undersøkelsesområde som dreier seg om kjernebegreper innenfor dramaturgi-feltet, har det blitt naturlig at spesialet i stor grad bærer preg av det blikk som utdannelsen vektlegger. Dette gjelder både i forhold til den teorietiske tradisjon dramaturgien står i ved instituttet og de undervisere som har inspirert meg gjennom hele utdannelsen. Dette er noe jeg innser vil komme til uttrykk i spesialet eksplisitt og implisitt, og som jeg bare delvis har mulighet til å reflektere over selv. 4

6 Niklas Luhmanns systemteori er en videreutvikling av Talscott Parsons tidlige systemteoretiske betraktninger. Niklas Luhmann beskriver systemene som autonome og foranderlige, med komplekse forhold til andre systemer og subbsystemer. Systemene definerer seg selv, og eksisterer dermed ved å lage en distinksjon til andre systemer. Forskjellen mellom systemene blir til gjennom de selvreferensielle og selvbekreftende kodene systemet kommuniserer gjennom. Grensene mellom systemene er det kun systemet selv som kan trekke. Uten disse forskjellene, bryter systemene sammen. Allikevel er systemene hele tiden i utvikling, dessuten forholder de seg til andre systemer som de kommuniserer med og noen ganger kan bli en del av. Et eksempel på dette er hvordan de fleste systemer er avhengige, og forholder seg til det politiske system og hvordan det politiske system er avhengig av det økonomiske system og massemedie-systemet. Et system innehar verdier og programmer til å forstå verden med, altså iakttar systemene andre systemer i forhold til sine egne verdier. Dermed blir det umulig å iaktta noe uten å være avhengig av et eller annet system. Denne refleksjonen kommer spesielt til syne i systemer hvor iakttakelse er en viktig del av systemets program, for eksempel i mediesystemer, herunder også kunstsystemet. På hvilke måter henger alt dette sammen med dramaturgi og dette spesialet, kan man spørre seg. For det første er denne oppgaven et resultat av en rekke seleksjoner på bakgrunn av noen verdier, som er gjort for å lage en forskjell til andre spesialer eller andre skriftlige publikasjoner. Disse seleksjonene er gjort på bakgrunn av de verdier jeg som person innehar på bakgrunn av min utdannelse og de programmer og verdier som utdannelsen iakttar med og innehar. Spesialet konstruerer seg som et system i forhold til de programmer som et spesiale forventes å forholde seg til. Derfor blir spesialet ikke levert på youtube eller som et Haiku-dikt. Spesialet er på denne måten et konstruert system av iakttakelser av den norske samtidsdramatikken og teorien Postdramatisches Theater. Det drar en forskjell til andre publikasjoner, som igjen benytter seg av andre undersøkelsesobjekter og verdier. Dette oppgavesystemet består av en rekke faktorer som kunne bestått av andre faktorer, som hadde gjort at iakttakelsene hadde konstruert seg på en annen måte og dermed fått fram andre resultater. Nettopp derfor er det viktig å trekke en forskjell, gjennom avgrensning av materiale, vinkling og lesemåter. 5

7 Denne lille refleksjonen jeg foretar her, er et forsøk på å iaktta min egen iakttakelse, i en såkalt andre orden iakttakelse. Problemet er, at man ikke kan iaktta seg selv iaktta under selve iakttakelsen. 2 Dermed vil refleksjoner som denne begrense seg til gitte anledninger, som for eksempel i dette innledende kapittel. Systemteorien blir derfor en underliggende premiss for hele spesialet som viser seg innad i de valgene som tas, i målet om å diskutere problemstillingen. Det vil derfor være umulig å si noe generelt om norsk samtidsdramatikk, eller diskutere Hans-Thies Lehmanns teorier ut i fra objektive ståsteder av hva som er den gode eller riktige måten å beskrive samtidsteatret på. Med systemteorien i bakhodet er det kun mulig peke på de forskjeller som de enkelte systemer konstruerer i forhold til andre systemer. Det er dette jeg altså vil forsøke på i dette spesialet. Med det sagt er ikke systemteorien min teoretiske tilgang til stoffet (noe som også hadde vært både interessant og mulig), men det er en underliggende metode for hele oppgaven. Derfor vil Niklas Luhmann og hans mange systemteoretiske verk, bare tidvis bli referert til eller sitert fra, men fungerer som en underliggende metodisk tilgang til hele spesialet Det postdramatiske teater Hans-Thies Lehmanns Postdramatisches Theater ble skrevet i 1999 og er en del av en bølge av teaterteori som orienterer seg mot et anti-dramatisk teater. 3 Termen postdramatisk oppstod i følge Lehmann, under en debatt for flere år siden. Han innrømmer selv at begrepet har sine pluss- og minussider, men har altså valgt å beholde det, fordi begrepet allerede var etablert og velbrukt før Postdramatisches Theater kom på hyllene. 4 Teorien har fått stor oppmerksomhet, blant annet fordi det har lykkes Hans-Thies Lehmann å manifestere begrepet postdramatisk som en adekvat måte å beskrive samtidsteatret på. Nettopp på grunn av teoriens popularitet er det viktig å diskutere om dette er tilfellet, og hva begrepene i teorien egentlig rommer. 2 Thyssen, Ole: Hjørnestenen i Niklas Luhmanns systmteori. I Luhmann, Niklas: Iagttagelse og Paradoks. S Her kan man nevne Gerda Poschmanns Der nicht mehr dramatische Teatertext, Elinor Fuchs: The death of character og Theresia Birkenhauers Schauplatz der Sprache. 4 Lehmann, H-T.: Postdramatisches Theater s. 26 6

8 Postdramatisches Theater går i korte trekk ut på en beskrivelse av samtidsteatret fra ca 1970 til Teorien er skrevet med en målsetning om en begrepsdannelse rundt samtidsteatret, som Hans-Thies Lehmann mener mangler. Det som slår en ved en første gjennomlesning av Postdramatisches Theater, er at det fremdeles blir skrevet en masse dramatikk. Dramaet, dramatiske konstruksjoner og tradisjoner er fremdeles en viktig og interessant del av samtidsteatret, 5 noe som de senere års forskning på området stadfester. Derfor blir det nettopp interessant å gå i dybden med dramabegrepet i teorien, for å tydeliggjøre hva dette skillet mellom dramaet og teatret egentlig består av. Lehmanns teoretiske utgangspunkt er en nylesning av Peter Szondis Theories Des modernen Dramas. Hans-Thies Lehmann ønsker en teaterteori, liksom et teater hvor dialektikken og teleologien er fraværende. Jeg vil i min gjennomgang av teorien utdype hvorfor spesielt dette kapittelet i Postdramatisches Theater møter rynkede øyenbryn. Ut i fra de to siste kommentarene, er min tilgang til teorien delvis kritisk. Men mitt prosjekt med bruken av Lehmanns teori er allikevel ikke å motbevise dens prosjekt, eller forkaste teorien som ubrukelig. Postdramatisches Theater inneholder svært mange interessante observasjoner, diskusjoner og beskrivelser av samtidsteatret. Det er klart at teatret står overfor mange utfordringer og muligheter i møtet med det hurtig ekspanderende, globaliserte mediesamfunnet, en utvikling som er viktig å diskutere. I denne beskrivelsen ser det altså ut til at noe må vike, og i Lehmanns teori får dramaet, institusjonsteatrene og kommersielt teater heller liten plass. Mitt prosjekt blir å se på de postdramatiske og dramatiske i trekk tre norske samtidsdramaer, og videre se på hvordan disse kan benyttes i en utvidelse av Postdramatisches Theater hvor dramaet også eksisterer Den norske samtidsdramatikken Dramatikken i Norge har de siste årene fått et veldig boost, gjennom et økt fokus på dramatikk, spesielt hos aktører som Det Åpne teater, og Den Unge Scenen. 6 Kunsthøgskolen i Oslo etablerte i 2001 en 2 årig dramatikerutdannelse, utdannelsen 5 Se blant andre: Thygesen, Mads: Dialogue /end of dialogue, Haas, Birgit: Plädoyer für ein dramatisches Drama 6 Den unge Scene (DUS) engasjerer dramatikere til å skrive teater for ungdom. Ungdomsteatergrupper fra hele landet oppfører skuespillene på lokale teaterfestivaler, hvor det blir gjort uttak til en nasjonal festival. 7

9 opptok tre elever, men var bare ment som et pilotprosjekt og fikk derfor ingen flere elever de neste årene. I 2007 godkjente regjeringen opprettelsen av Dramatikkens hus. 7 Dette er i følge kulturdepartementet: Et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk. 8 Jeg vil ikke videre gå inn på de kulturpolitiske aspektene ved dette huset, men kan kort kommentere at huset har vært heftig debattert både i forhold til ressursbruk, valg av retning innenfor scenekunsten og i forhold til rammene for produksjon. 9 Huset skal være i drift innen mars Den norske samtidsdramatikken blir naturlig nok satt under lupen, i det flerfoldige millioner er satt inn for å bedre dens kår. Kritiske røster har beskrevet den norske samtidsdramatikken som værende apolitisk, preget av konfliktskyhet og antiheltisme. 10 En grunn til dette, kan være at et relativt velfungerende samfunn som Norge ikke har noen ytre fiende som man skal opponere mot, men i stedet er det en indre fiende; familien som gjerne blir utstilt i stykkene. Derfor har betegnelsen sofadramatikk blitt en gjenganger i beskrivelsen av denne noe innadvendte tematikken flere dramatikere arbeider med. I debatten som har rullet om dramatikkens hus er det tydelig at dramatikerne kommer i klemme mellom institusjonene og det frie feltet, fordi de tilsynelatende representerer et tradisjonelt teatersyn, men lever og arbeider under samme vilkår som frie kunstnere, utenfor noen beskyttende eller arbeidsgivende institusjon. Den nålevende norske dramatikeren med størst vind i seilene har siden begynnelsen av 90-tallet vært Jon Fosse. Han er Norges mest produserende og mest spilte dramatiker i inn og utland, og det arbeides for tiden med et eget Fosse-senter. I dette spesiale har jeg valgt å unngå Fosse. Dette har mange grunner, men en av dem er at hans œvre nå nærmer seg det uoverskuelige og hans stemme allerede er en insisterende del av det europeiske samtidsteatret. De tre dramatikerne jeg har valgt, er 7 Huset skal være teatrets svar på litteraturhuset, kunstnernes hus og dansens hus. 8 Offentlig skriv om dramatikkens hus: budsjettxknad_07_03.pdf+dramatikkens+hus&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=firefox-a 9 2,5 dramaturgstillinger skal bidra til produksjonen av 40 scenetekster i året. For flere synspunkt på debatten se: 10 Nygaard, William: Svikter ny norsk dramatikk Aftenposten 11/ og Kippersund, Rune: Nye teatersjefer gir neppe dramatiker-boom 8

10 ikke desto mindre insisterende; men de representerer en mer utprøvende del av dramatikken. Det er ikke bare Fosse jeg har gått utenom i mitt arbeid med utvalg av tekster: Cecilie Løveid, Maria Tryti Vennerød, Liv Heløe, Erlend Sandem, Therese Teigen og Mathias Faldbakken er noen av dramatikerne man kunne valgt å gripe fatt i, når jeg nå ønsker å diskutere den norske samtidsdramatikken. De jeg har valgt er Finn Iunker, Johan Harstad og Arne Lygre. De tre har produsert flere manuskripter og er alle velansette og mye spilte dramatikere. Jeg ønsket å finne tre dramaer som på hver sin måte representerte forskjellige deler av samtidsdramatikken og som dermed på hver sin måte kunne kommentere den postdramatiske teorien. Dermed er det ikke sagt at de tre på noen måte utfyller hverandre eller sammenlagt kan representere Den norske samtidsdramatikken som størrelse. De blir hver i sær et eksempel på et stykke norsk samtidsdramatikk. Johan Harstad er en ung, nyetablert dramatiker som kommer fra litteraturen, Finn Iunkers stykke Answering Machine er skrevet på bakgrunn av devisingprosesser og dessuten fire år før utgivelsen av Postdramatisches Theater, mens Arne Lygres stykke Mann uten Hensikt for det meste blir spilt på institusjonsteatre. De tre stykkene har (ikke overraskende) ingen henvisninger til, eller uttalte mål om å gå i dialog med Postdramatisches Theater. Valget av disse tre faller, nokså tilfeldig på en avgrensning av samtiden i en liten 20 års periode, i forhold til de første antagelser gjennomlesningene av stykkene ga meg i målet om å finne tre forskjellige eksempler Struktur og litteratur Min primære teori vil naturlig nok være Postdramatisches Theater. Men for å tydeliggjøre teoriens kvaliteter og svakheter, vil jeg benytte meg av overnevnte systemteori, foruten pragmatikeren Richard Rorty i det jeg i neste kapittel gjennomgår Hans-Thies Lehmanns teori. I analysedelen vil jeg benytte meg av Manfred Pfister, Mads Thygesens og Anne Britt Gran i et forsøk på å tydeliggjøre hvordan tekstene åpner spenningsfeltet mellom det dramatiske og det postdramatiske. Min tese er at disse tre tekstene på hver sin måte arbeider med en postdramatisk gjenerobring av den dramatiske form. Denne formuleringen er inspirert av overnevnte Thygesens forslag, om at den danske 9

11 samtidsdramatikken arbeider med en reflektert generobring af traditionens muligheter. 11 En av disse mulighetene er for meg å se den postdramatiske estetikken, derfor vil jeg analysere hvert enkelt stykke i forhold til hva man kan kalle et postdramatisk mestergrep. Som nevnt vil de tre undersøkelsesobjektene stå som selvstendige eksempel på et stykke samtidsdramatikk. Sammenligninger mellom de tre vil derfor kun sjeldent forekomme i det analysene er skrevet med henblikk på å kunne stå alene, nettopp som et eksempel. Jeg vil starte med Krasnoyarsk av Johan Harstad og undersøke den autonome teksten, i forhold til Postdramatisches Teaters dramabegrep. Etter Krasnoyarsk følger The Answering Machine av Finn Iunker. Jeg vil analysere The Answering Machine spesielt med henblikk på Lehmanns monologbegrep. Til sist står Arne Lygres Mann uten hensikt. Jeg vil prøve å se hvordan dramaet fungerer som et fremmedelement i forhold til å motsette seg en iscenesettelse. I spesialets siste kapittel vil jeg samle opp observasjonene fra analysen for å se hvordan de tre forholder seg til dramatiske teknikker. Disse observasjonene vil jeg videre bruke til å gå i dybden med Hans-Thies Lehmanns dramabegrep i forhold til å inkludere dramaet i postdramatisk teori. Idet jeg arbeider med drama som begrep, ønsker jeg ikke å gå i min egen begreps-felle, og bruker derfor betegnelsen dramatikk eller stykke i forhold til mine analyseobjekter. Mine siteringer er i hovedsak på originalspråk, foruten der hvor danske eller norske oversettelser finnes. Jeg har også tatt meg friheten med å oversette enkelt-ord, der hvor det forenkler lesningen. 11 Thygesen, Mads: Making it new? i Peripeti nr 3/ 2005.: s 26 10

12 2. Teoretisk tilnærming til det postdramatiske teatret I dette kapitlet vil jeg presentere noen av kjernebegrepene i Postdramatisches Theater. Dette vil jeg gjøre primært for å skape en plattform for den analysen jeg senere vil foreta. For å bruke systemteoretiske begreper, så etablerer denne plattformen seg som en iakttakelsesposisjon. Som jeg nevnte i min innledning, er Postdramatisches Theater en teori som i utgangspunktet avviser utspaltninger av enkeltelementer i teatret, for å i stedet oppleve teatret som en helhet, dette ståstedet tydeliggjør seg gjennom begrepet Performance Text. Dermed kan man allerede fornemme et slags motsetningsforhold mellom teorien og analyseobjektene. Dette motsetningsforholdet er ett av mine utgangspunkt for denne teoretiske delen, og jeg ønsker å tydeliggjøre hvor teori og praksis motsier hverandre, og hvor de ikke gjør det. For å understreke den teoretiske dimensjonen i dette praktiske problem, har jeg benyttet meg av pragmatikeren Richard Rorty. Nettopp ved å tydeliggjøre disse forskjellige posisjonene, i forhold til å understreke de iakttakelsesperspektiver som danner seg i teorien, vil systemteoretiske begreper være med på å danne de iakttakelsesblikk som spesialet i seg selv opererer med. I dette kapitlet vil jeg først diskutere noe av målsetningen med termen postdramatisk, før jeg går over til Lehmanns benyttelse av dramateorien. Heretter vil jeg diskutere kjernebegrepet Performance text, og forholdet til det virkelige, før jeg lager noen oppsamlende kommentarer med henblikk på analysekapitlet av spesialet Målsetning og valg av terminologi Hans-Thies Lehmann ønsker med Postdramatisches Theater å definere teatrets funksjon og særpreg i forhold til massemediet. Dette gjør han gjennom et fokus på selve teatersituasjonen. Denne tilgangen fører til at teorien har et rikt eksempelmateriell primært fra forestillinger, men det henvises også til anekdoter, arbeidsprosesser og personlige samtaler. Lehmanns målsetning er å utvikle konkrete begreper som kan bidra til en samlet logikk for samtidsteateret. Dette ser han som nødvendig fordi det nye teatret, 11

13 i følge ham selv, blir sett på som utilgjengelig eller vanskelig å diskutere. 12 Karen Jürs-Mundby nevner ord som abstrakt, samtidig, alternativt, fysisk, multimedialt og postmoderne i sitt forord til den engelske utgaven av teorien. Lehmann etterlyser ikke bare begreper, han gir også konkrete forslag til hva disse kan være. Dette manifesterer seg tydeligst i hans hovedbegrep Postdramatisk Teater, men også gjennom mer detaljerte beskrivelser av tendenser i teatret mot tekstlandskap, "kroppstekst eller "scenisk dikt, for å nevne noen. Denne måten å ta hull på kunstens abstrakthet, kan man kalle modig, fordi en terminologisering av kunsten ofte har en tendens til å falle i dårlig jord. Noe som kanskje gjør seg spesielt gjeldende i den filosofiske og kunstneriske periode, man karakterisert som postmodernismen, som oppsto spesielt med Jean-François Lyotards verk La condition postmoderne fra Postmoderne kunst problematiserer allmenne definisjoner og generelle karakteristika, fordi postmodernismens omdreiningspunkt i korte trekk er ulikheten, pluralismen og flertydigheten. 13 Definisjoner av postmodernismen har derfor en tendens til å falle utenfor epoken, fordi en terminologi, nettopp arbeider med det som retningen opponerer mot. Et tydelig begrepsapparat, kan peke tilbake på en form for identitetsskapelse. I følge systemteoretiker Niklas Luhmann kan en felles terminologi bli en del av de selvbekreftende kodene som et system trenger for å kommunisere. Et internt språk er essensielt i dannelsen og opprettholdelsen av et system. Et system består av verdier og programmer som lager en forskjell til andre systemer, med andre verdier og programmer. Kunstsystemet arbeider med og defineres av forskjellen til alle andre systemer. Altså er selve det å være innenfor systemet, en del av verdiaksen (kunstikke kunst). Når det skjer et brudd eller en endring i systemet tvinges det til å reprodusere seg selv. Dette kalles for refleksivitet. Kunstsystemet har høy grad av oppløsningsevne og refleksivitet, fordi det består av uavhengige begivenheter, løse og faste koblinger. Kunst er et medium som tvinger publikum og utøvere til å iaktta forskjellen mellom medium og form; kaos og orden. ( )kunsten må kunne forudsætte socialt konstituerede forventninger For eksempel den, at skrift er læselig (...) eller simpelthen den forventning at det, man møder i koncertsale, litterære forlag, museer osv., er kunst Lehmann, Hans-Thies: Postdramatisches Theater. s Store Norske Leksikon: Postmodernismen: 14 Luhmann, Niklas. Iaktagelse og paradoks. s

14 Kunstsystemet bruker og utfordrer disse forventningene. Postmodernismen for eksempel, definerer seg selv ved en meget refleksiv og flytende forskjellsdannelse. Paradokset for postmodernismen blir at den definerende forskjell til andre kunstepoker er udefinerbarheten, men irammesettes denne udefinerbarheten, vil den ikke lenger kunne definere seg som udefinerbar og dermed ikke lenger kjennetegnes som postmodernisme. Derfor må kunstsystemet hele tiden utfordre forventningene som andre systemer pålegger det, for eksempel i det overnevnte sosiale system, det økonomiske system eller det politiske. Dannes derimot en felles terminologi, blir dette en måte å understøtte et felles verdiprogram på, som er med på å styrke systemets evner til å lage en forskjell til det andre. For eksempel kan man våge å karakterisere postmodernismen med uhåndgripelighet som verdi, og refleksivitet som program, dermed blir det forventede og det fastlagte utenfor systemet. Den høye abstraksjonsgraden, gjør det vanskelig å definere kunst. Derfor havner kunstsystemet i stadige identitetsdiskusjoner og legitimeringskriser, spesielt i forhold til verdi, verdiskapning og pengebruk. Dette forklarer hvorfor kunstsystemet ofte blir nødt til å forsvare seg selv og sin ekthet som kunst, motsatt ikke-kunsten. 15 Forskjellen som skapes i en systemkonstruksjon, definerer likeså mye hva som er utenfor systemet som det som er innenfor systemet: Kunst og ikke-kunst henger derfor uløselig sammen. 16 Denne forskjellsdannelsen kan også sies å være en av forventningene kunstsystemet leker med. På denne måten kan man si at Hans-Thies Lehmann med sin teori arbeider på en systemkonstruksjon som baserer seg på en avgrensning av én del av teatret. Denne delen definerer han også ut i fra hva det ikke er, i dette tilfellet noe så spesifikt som det dramatiske teatret. Forskjellen er markert ved et tydelig post- prefiks. Dermed er det klart at definisjonen av det postdramatiske teater baserer seg på det dramatiske teatret, dette skjer i Postdramatisches Theater både implisitt og eksplisitt. Hans-Thies Lehmann diskuterer post-prefikset i forhold til ordet jenseits 17 som Lehmann ofte benytter seg av, og som kan oversettes med bortenfor, eller utover. Postdramatisk- begrepet er for Lehmann en definisjon som benytter seg av dramaet, samtidig som det er et brudd, fordi man går bortenfor, eller utover et teatersyn som 15 Luhmann, Niklas: Art as social system 16 Thyssen, Ole: Hjørnestenen i Niklas Luhmanns systemteori. s Lehmann, H-T.:: Postdramatisches Theater. s

15 baserer seg på dramaet. Trass i at prefikset i andre sammenhenger har gitt rom for diskusjoner, mener Lehmann at det i forhold til hans egen målsetning, ikke er misvisende: Die Skepsis scheint aber mehr beim Konzept der Postmoderne berechtigt, dass den Anspruch erhebt, eine Epochendefinition im Ganzen zu leisten. 18 Post-prefikset fungerer i følge Lehmann fordi postdramatisk ikke er ment som en epokal betegnelse, men et nytt paradigme for teatret. Postdramatisk er valgt som begrep for å indikere en såkalt åpen spesifisitet, en bevegelse eller tendens med visse kjennetegn, uten at termen skal være så alt-inkluderende som postmodernisme, et begrep Lehmann mener er upresist. Det postdramatiske teater har likevel klare postmoderne trekk følger vi Elinor Fuchs diskusjon: ( )the collapse of traditional boundaries, an absorption with the theater s own artifacts and techniques and styles are the best reason we have for calling such theater postmodern ; the collapse of boundaries- between cultures, between sexes between the arts, between disciplines between genres, between criticism and art, performance and text, sign and signifies, and on and on- is what postmodernism is all about. 19 Fuchs understreker at det er selve kollapset, eller det som finnes i bruddet som er det postmoderne, en utvikling gjennom revurdering av praksis. Fuchs refererer dessuten til flere av de elementene Postdramatisches Theater har et revurderende forhold til, nemlig teatertegnet, teksten og forestillingen. I følge Loytard var kjennetegnet på det moderne prosjektet, troen på at alle små sannheter inngikk i store sannheter som skulle føre menneskeheten fremover og frigjøre den. Postmodernismen derimot, erkjenner at disse sannheter har mistet sin troverdighet, og at frigjøring og fremskritt ikke lenger er mulig som målsetning for menneskeheten. 20 Derfor regnes bruddet, eller dekonstruksjonen som en sentral markør i det postmoderne prosjekt. Postmodernismen har også blitt karakterisert som et selvkritisk moment, eller en revurderende instans i moderniteten. 21 Karen Jürs-Mundby henviser også til Lyotard, når hun diskuterer bruken av prefikset, som mer enn et brudd: 18 Lehmann, H-T.:: Postdramatisches Theater s Fuchs, Elinor: The Death of character s Henvisning til Loytard, J-F.: La condition postmoderne (1979), fra kl Ibid. 14

16 ( )the post of postmodern does not signify a movement of comeback, flashback or feedback, that is, not a movement of repetition but a procedure in ana a procedure of analysis, anamnesis, anagogy and anamorphosis that elaborates an initial forgetting. 22 Postdramatisk teater skal i følge Jürs-Munby forstås i forbindelse med en analyse i forhold til en revurdering av tradisjonelle begreper på betydningsnivå. Dette poenget ser ut til å understøtte Hans-Thies Lehmanns målsetning om et språk rundt samtidsteatret. Dette språket genereres primært innad i teatersystemet, da teorien benytter og opponerer mot en rekke begreper som kan virke fremmede for det publikum som ikke til daglig arbeider med kunstneriske eller teaterfilosofiske problemstillinger. Teorien oppfattes derfor som rettet til en liten, spesialisert målgruppe, noe som ikke gjør den mindre interessant, nettopp fordi denne målgruppen; teoretikere, kritikere og dramaturger kan ses på som bindeleddet mellom publikum og kunstnerne. Det er gjennom den diskusjonen som foregår i teatret, av teatrets funksjon man kan peke på hvilke markører som er interessant i forhold til den kunst man ønsker å formidle. Ved å tørre å danne et begrepsgrunnlag for uhåndgripelig kunst, blir det mulig å diskutere, utvikle og bruke alt det nye som noe mer enn en reaksjon på alt det gamle. Dermed styrker teatersystemet sin forskjell til andre systemer. Begrepsdannelsen blir nyttig i forhold til teatrets legitimerings- og identitetskrise i moderniteten, spesielt i forhold til teknologi, globalisering og massemediene. Dette poenget mener jeg at prosjektet Postdramatisches Theater er med på å understøtte. Ser man postmodernismen som en epoke, kan postdramatisk teater sies å være et genreparadigme som befinner seg innenfor postmodernismen, med sine klare revurderende trekk og ønske om oppbrudd med sannhetene i teatret. Samtidig har teorien en klar målsetning om en mer presis begrepsdannelse og klarere validering av pragmatikk enn postmodernismen. 22 J.-F. Lyotard The postmodern Explained: Correspondence Sitatet står i Jürs-Mundbys fotnoter til Postdramatic Theatre s

17 2.2. Dramateoretisk bakgrunn Hans-Thies Lehmann går i Postdramatisches Theater, tilbake til Péter Szondis Theorie des modernen Dramas fra 1956, idet han gjennomgående beskriver forholdet mellom teater og drama som konfliktfylt. Péter Szondi mente at teatret i begynnelsen av det 20 århundret var konfrontert med en krise, på grunn av en økende spenning mellom de formmessige aristoteliske kravene til dramaet og de moderne sosiale temaene som teatret forsøkte å diskutere. Innholdet passet ikke lenger til formen. Szondi analyserer dramahistorien i det den peker imot utformingen av det absolutte drama. Her dominerer dialogen og den interpersonlige kommunikasjon. Dramaet ekskluderer alt utenfor den dramatiske verden (inkludert dramatiker og tilskuer) for å øke fokuset rundt Tidens, handlingens og stedets enhet. Szondi beskriver det 20 århundrets dramatikk som redningsforsøk på form-innhold krisen, hvor han konkluderer med at det er formen som må endres, noe han foreslår at den episke tilgang til teaterstoffet kan tilby. Hans-Thies Lehmann er sterkt uenig i denne konklusjonen, derfor forsøker han, gjennom Postdramatisches Theater å gi et nytt svar på problemstillingene Szondi belyser. Grunnen til at dette er nødvendig, er fordi Lehmann mener Szondi er låst i en dialektisk forståelse av teatret, en forståelse som baserer seg på Georgs Hegels filosofi rundt at tese motsatt antitese blir syntese. 23 Lehmann mener at å sette det aristoteliske dramaet på den ene siden, og den episke målsetningen på den andre, blir konseptuelt begrensende. 24 Den dialektiske tenkningen gjør nemlig at Szondi utelukker en radikal endring, eller til og med uteblivelse av formen, i dette tilfellet selve dramaet. Szondi blir i følge Lehmann blind for andre utviklinger som skjer utenfor det aristoteliske/episke forholdet i dramateorien, fordi Szondi klassifiserer det episke teater som The one and only i moderne teater. Det er selve den dialektiske tankegangen som Lehmann vil forkaste. Kritikken av Szondi henger også sammen med at Lehmann mener at det episke teateret ikke kan regnes for er et brudd, men en fortsettelse og fullendelse av det dramatiske teateret. 23 Hegels dialektiske formel består egentlig av Abstrakt-Negativ-Konkret, den tese-formelen som Hans-Thies Lehmann benytter seg av er utviklet av Heinrich Moritz Chalybäus, men blir flere steder, også i Postdramatisches Theater referert til som Hegels dialektikk 24 Jürs-Mundby: Karen: Introduction i Postdramatic Theatre s. 3 16

18 Was Brecht leistete, kann nicht mehr einseitig als revolutionärer Gegenwurf zum Überkommen verstanden werden. Mehr und mehr tritt im Licht der neuesten Entwicklung hervor, daß in der Theorie des epischen Theaters eine Erneuerung und Vollendung der klassischen Dramaturgie stattfand. 25 Denne fullbyrdelse henger sammen med hva Lehmann diskuterer som et episk trekk ved det dramatiske teatret. Hegel mente at dramaets oppgave handlet om å konseptualisere det vakre. Hans-Thies Lehmann oppfatter det greske skjebneelementet: Hamartia, som et slags fremmedelement. Det er noe stygt og ulogisk som ødelegger dramaets sublimitet. 26 Skjebneelementet er noe som kommer utenfra, og som derfor blir omtalt som et slags episk trekk i det dramatiske. Det episke teatret griper tak i denne feilen ved det aristoteliske dramaet og utbroderer den. For Lehmann blir det episke teatret derfor ikke noe brudd, men en utdypning av noe som har ligget latent i det dramatiske teatret. Lehmann kritiserer i tilegg Brechts teater for å være fundert i en politisk utopi, både på form og innholdsplan. Derfor må teatrets forhold til det politiske revurderes. Det politiske aspektet kan ikke lenger basere seg på én ideologi fundert i én form, men i stedet funderes i forhold til engasjement og etikk. Derfor er det postdramatiske teatret et post-brechtsches Theater. 27 Hans-Thies Lehmann mener at den dialektiske tankegangen i dramateorien, legger opp til enhetlige svar også innad i teaterforestillingen, som for eksempel i forhold til det politiske. Dessuten gir Hegels dialektikk et bilde av hver epoke som en enhetlig historie preget av en tidsånd, noe Lehmann mener er umulig i dagens samfunn som til de grader er preget av pluralisme, kaos og splittelse. Dialektikken eksisterer ikke i vår tid mener Lehmann, derfor kan man heller ikke søke absolutte svar med teaterforestillingen eller dramateorien, men i stedet søke mot kaoset og splittelsen. 28 Dialektikken henger altså sammen med å finne svar i teatret. Postdramatisches Theaters ønsker å dekonstruere denne teleologiske logikk, som Lehmann mener har påvirket det teatret vi har sett det siste århundret. Dette gjør Lehmann delvis for å skape en forståelse rundt det postdramatiske som værende en slags latent kunstform og delvis for å understreke `bruddet med konvensjonene som eksistensgrunnlaget for retningen. Det postdramatiske teatret eksisterer dermed både på grunnlag av og til tross for det dramatiske teatret og dramateorien. 25 Lehmann, H-T.: Postdramatisches Theater: s. 48 (Lehmanns utheving) 26 Ibid. s Ibid: s Ibid: s

19 Både Szondi, Aristoteles, Hegel og Brecht blir i Postdramatisches Theater representanter for det dramatiske teatret, som vektlegger enhetlig logikk og teleologi i jakten på dramakrisens endelige svar. Som alternativ står altså Lehmanns oppløsning av den dialektiske tankegangen med en teaterform hvor oppløsningen og dekonstruksjonen er den bærende estetikk. Men, som Mads Thygesen argumenterer for i sin avhandling Dialogue/End of dialogue, er ikke dette fragmentariske svar mindre teleologisk fundert: I og med at han læser teatrets historiske udvikling som et opgør med den dramatiske tradition, hvor den endelige og meningsfulde forløsning kommer til syne i det postdramatiske teater, afstikker han en kurs, der netop har teleologiske implikationer. 29 Dette henger også sammen med Lehmanns overnevne kritikk av Hegel; at man ikke kan finne en samlet tidsånd i dagens samfunn, fordi den er fylt med kaos og splittelse, kan man foreslå at det nettopp er kaos og splittelsen som forteller om vår histories tidsånd. I det Lehmann kritiserer Hegels idé om en høyere enhet, søker han allikevel selv en slags generalisering med sitt hovedbegrep, og dette blir nødvendig i forhold til den pragmatiske målsetningen Lehmann har for teorien. Dermed havner Lehmann i et paradoks; balansegangen mellom de idealistiske tankene som kommer fram i teoriens dramakapittel og de tidligere diskuterte pragmatiske målsetningene med teorien. I teoriens dramateoretiske kapittel ligger det noen motsetningsforhold som oppfattes som problematiske. Dette gjelder for det første Lehmanns målsetning for teorien i forhold til de kritikkpunkter han har mot andre teaterteoretikere. For det andre ser Lehmann ut til å bruke svært brede og generelle definisjoner på det han opponerer imot, og konkrete og tydelige definisjoner på det han validerer. Altså er Lehmanns iakttakelsesblikk så å si styrt av de verdier han ønsker å argumentere for. Denne subjektive iakttakelsesformen er det i prinsippet ikke noe galt med, og i følge systemteorien umulig å unngå, allikevel er det viktig at en subjektiv iakttakelse refleksivt kan forta en erkjennelse av sitt eget ståsted og hvordan dette ståstedet skiller seg fra, og ligner på andre ståsteder. 30 Idet Lehmann unngår å reflektere over sine egne verdiprogrammer, kommer han nemlig til å iaktta samtidsteatret gjennom sine egne verdier, uten å reflektere over hva disse verdier innebærer, dermed overser han 29 Thygesen, Mads: Dialogue/End of dialogue. s Luhmann, Niklas: Iagttagelse og paradoks 18

20 de mange dobbelthetene i sitt eget prosjekt. Dobbeltheter som muligvis kunne blitt brukt refleksivt i en diskusjon rundt for eksempel postmodernismens paradoks og motsetningsforholdene mellom idealisme og pragmatikk, tradisjon og innovasjon som teatret står ovenfor. Men hvorfor havner Lehmann i denne klemte situasjonen? Dette vil jeg prøve å undersøke, gjennom en utdypning av begrepet Performance text og i hans forhold til The real Performance Text Ett av de mest sentrale begrepene i Lehmanns beskrivelse av det postdramatiske teatret er Performance text. Allerede i ordvalget speiles Lehmanns ønske om å forene det dramatiske teatret og performanceteatret, i det han selv karakteriserer som Ein Feld dazwischen. 31 Postdramatisk teater ønsker et revurderende forhold til dramaet. Denne revurderingen grunnfestes gjennom bruken og den dertil førende avlesningen av tegn. I følge Hans-Thies Lehmann har man i det dramatiske teatret lest teaterforestillingen som en lukket, helhetlig struktur av tegn, i kraft av det skrevne dramaet. Lehmann etterlyser en større åpenhet rundt tegnbruk, og en erkjennelse av at man ikke kan skille mellom tegn og ikke-tegn i teatret. Dette er fordi teatret inneholder flere tegn enn de som direkte blir formidlet til publikum fra en scene. Tilknytningen til det performative skal derfor skje gjennom det dekonstruktive, tekstlige og semiotiske: (...)postdramatisches Theater ist nicht allein eine neue Art von Inszenierungstext [ ], sondern ein Typ des Zeichengebrauchs im Theater, der diese beiden Schichten des Theaters von Grund auf umwühlt durch die Strukturell veränderte Qualität des Performance Text: Er wird mehr Präsenz als Repräsentation, mehr geteilte als mitgeteilte Erfahrung, mehr Prozeß als Resultat, mehr Manifestation als Signifikation, mehr Energetik als Information. 32 Gjennom en annerledes bruk av tegn, mener Lehmann at teaterresepsjonen vil endre seg. Dette vil i følge Lehmann si, at man ikke forkaster semiotikken, men (igjen) går jenseits den. En annerledes tegnbruk kjennetegner det postdramatiske teatret da kunstnerne i samtidsteateret bruker tegnlæren bevisst destruktivt og annerledes. 33 Det er derfor snakk om et teater som er bevisst sin teori og sin dramahistorie og derfor kan bruke den aktivt til å oppnå en reaksjon som går utover den vante teaterresepsjon. 31 Lehmann, H-T.: Postdramatisches Theater. S Ibid: s. 146 (Lehmanns utheving) 33 Ibid: s

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

i teatret AV ANETTE PETTERSEN

i teatret AV ANETTE PETTERSEN Gjennom et skifte fra produkt til prosess fokuserer det postdramatiske teatret på selve opplevelsen, på tilstedeværelse her og nå. Hierarkiets fall i teatret AV ANETTE PETTERSEN det postdramatiske teatret

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Noen perspektiver på ny dramatikk, kanapéteater og imperfeksjon

Noen perspektiver på ny dramatikk, kanapéteater og imperfeksjon 020-025 09.02.04 14:02 Side 2 Noen perspektiver på ny dramatikk, kanapéteater og imperfeksjon Knut Ove Arntzen En ny forståelse for hvordan teaterteksten kan fungere har dukket opp i forbindelse med nye

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater

SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater 1 INNHOLD Innledning s. 2 Før forestillingen s. 3 Til fordypning for spesielt interesserte den episke formen. s. 5 Etter

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.

Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg SMATT og SMAK Lilja Palovaara. Søberg Barnehagekonferanse sammen for barnet Å lære å spise og lære å like ulike typer mat handler om å utforske mat med sansene «Smatt og smak» handler om smaksopplevelser

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15)

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage ! Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage Peer Gynt as er i gang med et prosjekt der vi skal utvikle verktøy som vil gjøre det lettere for lærere å undervise Henrik

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt

Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt Innledende tanker Er det slik at kunsten blir for skolsk eller belærende dersom man inviterer

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase 30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: 1970 - begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) 1976-

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer?

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer? Innledning: Denne spørreundersøkelsen handler om norske museumsansattes erfaringer i arbeid med kontroversielle eller følsomme tema. I dagens samfunn forventes at museer i større grad enn før opptrer som

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer