STRATEGIDOKUMENTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "WWW.MISJONSALLIANSEN.NO STRATEGIDOKUMENTET 2010 2015"

Transkript

1 STRATEGIDOKUMENTET

2

3 3 INNHOLD 1. INNLEDNING VERDIPLATTFORM Visjon: Misjon: Verdier: Vår holdning: VIRKSOMHETSIDÉ ORGANISASJON En frittstående diakonal misjonsorganisasjon Diakonal identitet Organisasjonsstruktur Økonomisk forvaltning Personalforvaltning STRATEGI FOR MISJONSALLIANSENS ARBEID I UTLANDET Overordnede mål Målgruppe Strategier i arbeidet Tverrgående tema Misjonsalliansens erfaringsgrunnlag Kriterier for valg av land Strategi for arbeidet i utlandet: Forholdet mellom Misjonsalliansens hovedkontor og felt Føringer for utearbeidet i perioden STRATEGI FOR MISJONSALLIANSENS NORGESARBEID Overordnede mål Målgruppe Strategier Prinsipper... 17

4 4

5 INNLEDNING Misjonsalliansens strategidokument har til hensikt å gi en fremstilling av hvem Misjonsalliansen er, hvilke verdier den bygger på, hvilke målgrupper den henvender seg til og hvilke overordnede mål, strategier og virksomhetsområder den jobber på grunnlag av og frem mot. Organisasjonens vedtekter 1 ligger til grunn for strategidokumentet. 2. VERDIPLATTFORM 2.1 VISJON: Vi gir livet en sjanse! 2.2 MISJON: Fattige og diskriminerte skal få møte Jesu kjærlighet i ord og handling. Sammen vil vi kjempe for å frigjøre de ressurser og muligheter som Gud har gitt oss alle. 2.3 VERDIER: NÆR Begrepet «nær» innebærer at vi ønsker nærhet til våre målgrupper. Arbeidet vårt skal være lokalt forankret. Vi ønsker å leve nært til Jesus. DYKTIG Med «dyktig» vil vi si at vi skal være faglig oppdaterte med vilje og evne til kreativitet og videreutvikling. I møte med målgruppa i Sør, givere og fagmiljøer, skal vi oppleves som troverdige, lærevillige og seriøse. 1 Utdrag fra Misjonsalliansens vedtekter: Formål 2 Misjonsalliansen har som formål å bringe evangeliet til folkeslagene i lydighet mot Jesu Kristi misjonsbefaling. 3 Formålet oppnås gjennom forkynnelse av evangeliet i ord og diakonal tjeneste i erkjennelsen av at omsorg for det hele mennesket er en konsekvens av evangeliet. Misjonsalliansen søker primært å samarbeide med og styrke evangeliske menigheter som allerede finnes på feltene og kan om nødvendig også danne menigheter. Teologisk grunnlag 4 Misjonsalliansen står helt og fullt på det evangelisk kristne trosgrunnlag i samsvar med Den hellige skrift og Den apostoliske trosbekjennelse. Den vil særlig betone: Alle bekjennende kristnes enhet ett legeme i Kristus samling om sentrale frelsessannheter, fordragelighet i konfesjonelle spørsmål. MODIG Med «modig» mener vi at vi vil stå på de fattige og undertryktes side. Det innebærer at vi utfordrer maktstrukturer som undertrykker mennesker. Vi ønsker å være en endringsvillig og nytenkende organisasjon som modig våger å stole på Guds ledelse. 2.4 VÅR HOLDNING: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» Mika 6,8. 3. VIRKSOMHETSIDÉ Misjonsalliansen skal drive diakonale misjons- og utviklingsprosjekter blant fattige i Sør ved hjelp av engasjement og økonomiske midler fra enkeltpersoner og grupper i Norge, samt midler fra den norske stat. Arbeidet i Sør og i Norge er gjensidig avhengige av hverandre, og Misjonsalliansen er opptatt av at organisasjonens prosjekter og verdier skal forankres både ute og hjemme. Informasjon og innsamling er viktige redskaper for å bygge både kunnskaper og engasjement, og derfor satsingsområder for Misjonsalliansen i Norge. Nord/Sør-informasjon, med vekt på organisasjonens egne prosjekter, er i dette et vesentlig virkemiddel, og unge er en prioritert målgruppe. 4. ORGANISASJON Misjonsalliansen er en frittstående og diakonal misjonsorganisasjon. Virksomheten skal drives økonomisk forsvarlig med et realistisk forhold mellom utgifter og inntekter og mellom ressursbruk i Norge og i Sør. Administrasjonskostnadene i Norge skal holdes på et fornuftig minimum i forhold til de midlene som til enhver tid går ut til prosjektene. 4.1 EN FRITTSTÅENDE DIAKONAL MISJONSORGANISASJON Misjonsalliansen ble etablert i 1901 og er en av Norges største misjonsorganisasjoner når det gjelder arbeidet utenfor Norges grenser. Organisasjonen driver et omfattende og mangfoldig diakonalt misjonsarbeid. Arbeidet i Norge baseres på enkeltmenneskers og gruppers initiativ og engasjement 2. 2 År 2010: Antall støttespillere er ca Organisasjonens totalbudsjett er på ca. 100 millioner kroner.

6 DIAKONAL IDENTITET3 Misjonsdiakoni uttrykker Guds grensesprengende kjærlighet til verden og representerer Guds omsorg for fattige, nødlidende og tilsidesatte grupper. Som en del av Kristi kirke, har Misjonsalliansen del i Guds store misjon i verden. Diakoni er en sentral del av det helhetlige misjonsoppdraget, og som organisasjon tror vi at Misjonsalliansen har et særlig kall til den diakonale tjenesten. Diakonien har sin egenverdi som uttrykk for både nestekjærlighet og forvalteransvaret som er gitt oss fra skapelsen. I Misjonsalliansens dokumenter om diakoni, beskrives diakoni som takk, livsstil og et tegn: Diakoni er en takk til Gud for det vi har mottatt og det han har gjort for oss. Diakoni er en naturlig respons i takknemlighet for det nye livet vi har fått. Diakoni er ikke først og fremst en aktivitet eller et prosjekt, men en livsstil Jesus har valgt for sine etterfølgere og er en integrert del av det å være en Jesu disippel. Diakoni er også en tegnhandling som peker utover seg selv og gir en forsmak på Guds rike som allerede har kommet nær. En dag skal all nød, lidelse og urett ta slutt, men hver gang vi lindrer nød eller kjemper mot urett, viser det at Guds rike allerede er til stede. Diakonien har både en barmhjertighetsdimensjon og en rettferdighetsdimensjon. De to dimensjonene reflekteres i verset fra Mika om å vise trofast kjærlighet og å gjøre det som er rett. I sitt diakonale arbeid søker Misjonsalliansen å ivareta begge disse perspektivene. Den diakonale holdningen skal prege arbeidet både ute og hjemme. I utearbeidet er diakoni tatt inn som et tverrgående tema, og i strategien for norgesarbeidet legges det vekt på at diakoni skal prege arbeidet i Norge og måten organisasjonen forholder seg til givere og andre støttespillere. 4.3 ORGANISASJONSSTRUKTUR Misjonsalliansens øverste organ er landsrådet. Det møtes hvert år og består av valgte representanter fra norsk kirke- og kristenliv. Landsrådet delegerer myndighet til hovedstyret som følger opp landsrådets vedtak og behandler organisasjonens løpende strategiske saker. Hovedstyret delegerer myndighet til generalsekretæren som er ansvarlig for den daglige drift av Misjonsalliansens omfattende virksomhet både i Sør og i Norge. Virksomheten på misjonsfeltene ledes av feltets styre og tilsynsmann/direktør i henhold til de gjeldende instrukser, gitt av hovedstyret (Vedtektene 10). I de land hvor Misjonsalliansen selv er operativ, vektlegges arbeidet med nasjonalisering av virksomheten allerede fra starten av. I de land Misjonsalliansen arbeider gjennom lokale organisasjoner, institusjoner eller kirker, reguleres samarbeidet gjennom avtaler. 3 Misjonsalliansens diakoniforståelse er ytterligere utdypet i dokumentene «Misjonsalliansen en diakonal misjonsorganisasjon» og «Diakoni en takk, en livsstil og et tegn» 4.4 ØKONOMISK FORVALTNING Misjonsalliansens arbeid underholdes ved frivillige gaver fra virksomhetens mange ulike støttespillere og grupper, midler fra norske myndigheter og avkastning fra ulike fond. I alt inntektsbringende arbeid skal organisasjonen være opptatt av å bevare sin selvstendighet, integritet og særpreg. Statlige støtteordninger skal alltid stå i et naturlig forhold til de inntekter som kommer fra organisasjonens støttespillere og grupper. Misjonsalliansen vil drive en økonomisk forsvarlig virksomhet med et realistisk forhold mellom utgifter og inntekter og mellom ressursbruk ute og hjemme. Budsjett og regnskap skal totalt sett alltid forsøkes gjort opp i balanse. Den økonomiske styringen både i Norge og i Sør skal stadig forbedres med nye styringsredskaper. 4.5 PERSONALFORVALTNING UTSENDINGER Misjonsalliansen kaller og ansetter utsendinger til tjeneste. Alle utsendinger innvies til tjeneste i sin hjemmemenighet og blir på apostolisk vis, under håndspåleggelse og bønn, innsatt til denne tjenesten. Misjonsalliansen har utarbeidet et eget innvielsesritual. Gjennom innvielsen løftes tjenesten inn i en bibelsk tjenesteforståelse og kallet gis en synlig forankring. Det forventes av alle utsendinger at de står i nær kontakt med sin egen sendemenighet både under tjenesten ute og under hjemmeopphold. Denne kontakten bør resultere i forbedere, givere og ambassadører for Misjonsalliansen. Utsendingene skal ha gode arbeidsforhold og økonomiske vilkår, minst på høyde med det andre sammenlignbare organisasjoner har. Som hovedregel bør det alltid være minst to enheter i arbeid på samme felt. Dette må imidlertid stå i forhold til arbeidets størrelse NASJONALE MEDARBEIDERE Misjonsalliansen ønsker i størst mulig grad å gjøre seg bruk av nasjonale medarbeidere og har som hovedregel ikke å bruke egne utsendinger til oppgaver som lokalt personell kan dekke. Nasjonale medarbeidere skal ha gode arbeidsforhold og økonomiske vilkår på linje med andre sammenliknbare organisasjoner i det gjeldende land MEDARBEIDERE I NORGE Administrasjonen i Norge skal være tilstrekkelig for å kunne fullføre arbeidet ute på feltene og for å kunne drive et profesjonelt informasjons-, innsamlings- og rekrutteringsarbeid. Gode arbeidsforhold vektlegges og arbeidsbetingelsene skal være på linje med det som er normalt ellers i arbeidslivet. Medarbeiderne skal også gis muligheter til nødvendig kompetanseheving. Det forutsettes at medarbeiderne skal arbeide aktivt for å fremme Misjonsalliansens verdigrunnlag.

7 STRATEGI FOR MISJONSALLIANSENS ARBEID I UTLANDET 5.1 OVERORDNEDE MÅL De overordnede målene springer ut av Misjonsalliansens verdiplattform og er en konkretisering av visjonen og misjonserklæringen BEKJEMPE FATTIGDOM Fattigdom er et uttrykk for at menneskeverdet krenkes. Oppfordringen til å stå på den fattiges side og til å kjempe for den fattiges sak går som en rød tråd gjennom Det gamle og Det nye testamente og i Jesu eget liv. Fattigdom er mer enn manglende inntekt eller mangel på materielle ressurser. Fattigdom handler også om å ikke ha tilgang til utdanning, grunnleggende helsetjenester, rent drikkevann eller mulighet til å påvirke politiske prosesser og andre faktorer som er viktige i folks liv. Fattigdom marginaliserer og gjør mennesker sårbare. Årsakene til fattigdom er sammensatte og finnes både på individuelt og strukturelt nivå. Det er viktig at våre prosjekter ikke bare lindrer fattigdommens symptomer, men også bidrar til å gjøre noe med fattigdommens årsaker. Fattigdomsbekjempelse og miljø er nært knyttet sammen. De fattige er på en særlig måte sårbare for klimaendringene. Verdens fattige betaler i dag prisen for den rike del av verdens overforbruk og forurensning. Som en del av verdens rike har vi en moralsk forpliktelse til å arbeide for å bekjempe fattigdom og for å redusere og begrense miljøødeleggelsene FREMME RETTFERDIGHET Misjonsalliansens visjon og misjonserklæring springer ut av Guds skapervilje alle mennesker har lik verdi og har derfor «rett» til å leve under verdige forhold. Her ligger diakoniens rettferdighetsdimensjon, slik den også blir beskrevet i Misjonsalliansens diakonidokument. Vi sier ofte at «det handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet.» I misjonserklæringen understreker vi at alle mennesker fra Guds side har fått ressurser og muligheter. Når mennesker fratas muligheter og hindres i å utvikle sine ressurser, krenkes menneskeverdet. Misjonsalliansen skal kjempe en modig kamp for rettferdighet og skal utfordre uretten både i relasjonen mellom rike og fattige land og mellom rike og fattige i de landene hvor vi arbeider BYGGE GUDS RIKE Guds store misjon i verden missio Dei er forsoning og gjenopprettelse som berører alle sider av menneskelivet: relasjonen til Gud, relasjonen til våre medmennesker og relasjonen til skaperverket. Kirken og alle troende er kalt til å ta del i dette store misjonsoppdraget. Misjonsalliansen har som misjonsorganisasjon del i misjonsoppdraget som er gitt til Guds kirke på jorden. I Misjonsalliansen har vi konkretisert dette misjonsoppdraget ved å si at vi skal «formidle Jesu kjærlighet i ord og handling». Som organisasjon opplever vi et særlig kall til den diakonale tjenesten. Både blant de første kristne og opp igjennom historien har den lokale menigheten på en spesiell måte vært bærer av det helhetlige misjonsoppdraget. Misjonsalliansen etablerer ikke egne menigheter, men skal allikevel være kirkebyggende. Vi ønsker å styrke menighetene i deres helhetlige misjonsoppdrag i formidlingen av Jesu kjærlighet i ord og handling. Målet for kirkens misjonsoppdrag er omvendelse, tro og nytt liv. Også på denne måten vil vi gi livet en sjanse. Å bygge Guds rike handler ikke om å bygge imponerende monumenter, men om å bygge grensesprengende, inkluderende og utadrettede fellesskap av mennesker som viser trofast kjærlighet, gjør det som er rett og vandrer ydmykt med sin Gud. 5.2 MÅLGRUPPE I møte med menneskers livsvilkår utfordres vi til både barmhjertighet og kamp for rettferdighet til å vise trofast kjærlighet og å gjøre det som er rett. Misjonsalliansen stiller ikke religiøse eller kulturelle betingelser i samarbeidet med partnere eller målgrupper. Arbeidet skal utføres uten å diskriminere på grunn av etnisitet,

8 8 kjønn, sosial status, religion, seksuell legning, politisk tilhørighet el. l. Målgruppa for Misjonsalliansens arbeid i Sør refererer til de mennesker og grupper som vi jobber blant. Målgruppa skal ikke reduseres til objekt for vår veldedighet. Målgruppa for Misjonsalliansens prosjekter er handlende subjekter med vilje og evne til ansvar for eget liv og egen utvikling. I mange situasjoner vil Misjonsalliansen jobbe med sekundære målgrupper for å nå våre mål i forhold til de som er vår primære målgruppe. Både nasjonale og lokale myndigheter, menigheter og andre organisasjoner kan være viktige sekundære målgrupper i de ulike prosjektene FATTIGE Misjonsalliansen skal ha en fattigdomsorientering i sitt arbeid. Fattige er en mangfoldig gruppe, for fattigdom har mange ansikter materiell og økonomisk fattigdom, mangel på muligheter og innflytelse over egen tilværelse og sårbarhet fordi fattigdom ofte har en selvforsterkende negativ effekt. Fattigdomsorientering skal også være styrende i arbeidet med andre målgrupper som mennesker med funksjonshemming og marginaliserte og diskriminerte grupper MARGINALISERTE OG DISKRIMINERTE GRUPPER Med vår diakonale identitet har vi et ansvar for alltid å spørre: «Hvem er de mest utsatte og sårbare menneskene eller gruppene her?» Svaret vil variere fra land til land og fra sted til sted. Vi ser at barn og kvinner i særlig grad rammes av fattigdom. Mange steder vil urbefolkning eller etniske minoriteter være i en særlig utsatt posisjon. I en annen kontekst vil det være hiv-smittede som på en særlig måte diskrimineres og marginaliseres i forhold til fellesskapet MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING Mennesker med ulike funksjonshemminger er i særlig grad utsatt for marginalisering og diskriminering. Med utgangspunkt i alle menneskers umistelige verdi skal Misjonsalliansen bidra til at mennesker med ulike funksjonshemminger får mulighet til å utvikle sine evner og talenter og inkluderes som likeverdige deltakere i fellesskapet. 5.3 STRATEGIER I ARBEIDET Strategiene beskriver hvordan vi skal nå de overordnede målene slik de er beskrevet ovenfor. Noen mål har flere strategier, og noen av strategiene bidrar til å nå flere av de overordnede målene. Strategiene skal også reflektere Misjonsalliansens verdier: nær, dyktig og modig. Vi har valgt å presentere strategiene under fire hovedoverskrifter, for på den måten å vise hvordan strategiene henger sammen fra et overordnet nivå til det mer konkrete: 1. Helhetlig tilnærming 2. Deltakelse, medbestemmelse og eierskap 3. Verdighet og rettigheter 4. Integrert misjonsoppdrag HELHETLIG TILNÆRMING Mennesket er en helhet med åndelige, sosiale og materielle behov, og vårt diakonale misjonsarbeid må rette seg mot hele mennesket. Mennesket er både et enkeltindivid og en del av et fellesskap og et samfunn. For å bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet, må vi se mennesket i sin sosiale sammenheng og ha en helhetlig tilnærming til menneskers livssituasjon. Dette gjøres gjennom å: BYGGE DIAKONAL FORSTÅELSE I HELE ORGANISASJONEN De ansatte er vår viktigste ressurs for å skape merverdi i arbeidet vårt. En integrert tilnærming sikres ikke først og fremst gjennom å ha en viss bredde i komponenter og aktiviteter. Integrasjonen sitter i mennesker. Prosjektmedarbeidere og andre ansatte må være bærere av et helhetlig menneskesyn og en diakonal forståelse av sitt oppdrag SAMARBEIDE NÆRT MED LOKALE MYNDIGHETER Skal vi få til utvikling som varer, må vi bruke, og jobbe sammen med, de strukturene som finnes lokalt. Misjonsalliansen er politisk uavhengig, og samarbeid med myndighetene i landene hvor vi arbeider, skal ikke forstås som at vi tar myndighetenes parti i ulike saker. Misjonsalliansens arbeid skal ta hensyn til nasjonale og lokale prioriteringer for utviklingsarbeidet SAMARBEIDE MED ETABLERTE KIRKER Kristne kirker og menigheter har en viktig rolle som sivilsamfunnsaktører i områdene hvor vi arbeider. De er bærere av mening og identitet som er viktig for et lokalsamfunn. Kirkene har et verdisyn og menneskesyn i bunn som representerer forvalteransvar, omsorg for alle mennesker og for hele mennesket. Mange steder er dette en av få strukturer som folk har en tilhørighet til i lokalsamfunnet. Kirkene er viktige strukturer også fordi de er der før prosjektene kommer i gang og skal være der den dagen Misjonsalliansen trekker seg ut BYGGE STRATEGISKE ALLIANSER I UTVIKLINGSSAMARBEIDET Samarbeid og allianser hjelper oss til å nærme oss problemene og utfordringene fra mange kanter. Ved å involvere flere aktører kan vi arbeide på flere nivå samtidig. Samarbeid og allianser er med på å bygge bærekraft i prosjektene STØTTE ØKONOMISKE OG SOSIALE TILTAK Bærekraftig fattigdomsbekjempelse forutsetter at vi jobber med både sosial og økonomisk utvikling. Utdanning og helse er grunnleggende for sosiale utvikling. Skal fattigdomsbekjempelse få varig effekt, må folk ha et levegrunnlag. Vi ser et behov for å styrke satsingen på inntektsskapende arbeid. Dette handler både om jordbruk, husdyrhold, opplæring i håndverk, lån til entreprenører og om å arbeide med strukturene som gir

9 9 tilgang til marked og kunnskap om salg, markedsføring o.l. Jordbruk og husdyrhold bidrar til økt matsikkerhet og til bedre ernæring for familiene TILBY LÅN OG ANDRE FINANSIELLE TJENESTER Mikrofinans er et av Misjonsalliansens viktige redskap i fattigdomsbekjempelse. Gjennom små lån og andre finansielle tjenester til fattige og diskriminerte enkeltmennesker og grupper vil vi styrke familienes økonomiske utvikling. Mikrofinansarbeidet har ulik karakter i ulike land og spenner over et vidt spekter av tjenester og produkter, fra regulerte bankinstitusjoner til mer uformelle spareog lånegrupper DELTAKELSE, MEDBESTEMMELSE OG EIERSKAP Misjonsalliansens arbeid skal ta utgangspunkt i målgruppa. De menneskene som utgjør målgruppa for de ulike prosjektene, har evne og vilje til å ta ansvar for eget liv og egen utvikling. De er også de som kjenner konteksten og sine egne utfordringer best. Derfor er det viktig at alle utviklingstiltak har sitt utspring i målgruppa og blir drevet av dem. Dette er med på å sikre bærekraft. En viktig dimensjon ved deltakelse er å skape inkluderende fellesskap. Vi er skapt til fellesskap, og behovet for tilhørighet ligger dypt i alle mennesker. I et inkluderende lokalsamfunn verdsettes alle mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og funksjonsdyktighet. Alle mennesker har både noe å gi og noe å få. Deltakelse må derfor omfatte alle. Mange av målgruppas behov er fellesskapsbehov som forutsetter felles løsninger og felles innsats. Arbeidet må derfor ta sikte på å mobilisere fellesskapets ressurser og å styrke det sivile samfunnet. På den måten kan målgruppa også få en sterkere stemme overfor myndigheter og andre eksterne strukturer. Skal dette kunne skje, må vi sikre reell deltakelse i alle ledd og lokalt eierskap til både prosjekter og prosesser i alle faser. Vektleggingen av deltakelse og lokalt eierskap krever nærhet til målgruppa. Men skal deltakelsen og eierskapet bli reelt, krever det samtidig en viss avstand og en tydelig rolleforståelse. Prosjektpersonellet er fasilitatorer og ressurspersoner, og målgruppa selv har den implementerende rollen. Dette oppnås gjennom å: ANVENDE DELTAKENDE METODER I PROSJEKTARBEIDET I alt vårt arbeid skal målgruppa være i sentrum. Vi skal bruke tid på å bygge tillit og å lytte, og vi skal sikre bred og representativ deltakelse. Det er et viktig anliggende å finne fram til lokalt forankrede mekanismer for ansvarlighet, gjennomsiktighet og oppfølging av prosjektet TILRETTELEGGE FOR MÅLGRUPPAS EIERSKAP OG AKTIVE ROLLE Målgruppa skal ha eierskap til prosjektene, og Misjonsalliansens rolle skal være som fasilitator og i mindre grad som implementerende aktør. En viktig del av fasilitatorrollen er å knytte målgruppa til eksterne nettverk og ressurser. Organisering og mobilisering av lokalsamfunnet er en sentral bærebjelke i arbeidet TA UTGANGSPUNKT I EKSISTERENDE RESSURSER OG STRUKTURER Alle grupper og lokalsamfunn har interne ressurser. Et viktig prinsipp i arbeidet er å ta utgangspunkt i de ressursene, styrkene og det potensialet som allerede ligger der. Så langt det er mulig vil vi også ta utgangspunkt i de sosiale strukturene som allerede finnes. Dette er viktig for å ikke skape avhengighet verken økonomisk, faglig eller administrativt VISE RESPEKT FOR LOKAL KULTUR Misjonsalliansens arbeid skal være preget av kultursensitivitet. I alle kulturer finnes det sterke positive element som bekrefter kristne verdier og det finnes elementer som utfordres av evangeliet BYGGE STRUKTURER FOR Å DRIVE ARBEIDET DER DET ER NØDVENDIG Noen steder er den sosiale organiseringen svak, og det finnes få eksisterende sivilsamfunnsorganisasjoner i prosjektområdet, eller de som finnes, er lite representative for målgruppa. I slike tilfeller skal Misjonsalliansen bidra til å bygge strukturer som for eksempel lokale utviklingskomiteer. Det er et mål at disse strukturene skal ha livets rett også etter prosjektets avslutning FREMME BÆREKRAFT Det er viktig at prosjektenes tiltak skaleres i forhold til de lokale strukturenes kapasitet. Allerede fra oppstarten av et prosjekt skal vi ha planer for utfasing. Utfasingsplanene må sikre at det finnes mekanismer som sikrer videre oppfølging, vedlikehold og bærekraft i prosjektet VERDIGHET OG RETTIGHETER Alle mennesker har en umistelig verdi. Dette er grunnlaget for Misjonsalliansens verdiplattform og gjenspeiles i verdenssamfunnets forpliktelse i forhold til FNs menneskerettighetserklæring. Det er en nær sammenheng mellom diakoniens rettferdighetsdimensjon og en rettighetstilnærming i Misjonsalliansens arbeid. Som en diakonal organisasjon har vi en særlig forpliktelse i forhold til sårbare og marginaliserte gruppers rettigheter. Målgruppene i prosjektene skal ikke forstås som passive mottakere, men som aktive subjekter som har rettigheter og plikter. Misjonsalliansens arbeid skal derfor ha en rettighetstilnærming. Myndiggjøring blir et sentralt begrep når vi skal styrke fattige og marginaliserte gruppers evne til å bli hørt. Misjonsalliansens menneskesyn og rettighetsperspektivet forplikter oss særlig til å jobbe for barns rettigheter,

10 10 likestilling mellom kvinner og menn, funksjonshemmedes rettigheter og rettighetene til andre spesielt utsatte og marginaliserte grupper. Dette innebærer: MYNDIGGJØRE MÅLGRUPPA GJENNOM OPPLÆRING OG KOMPETANSEBYGGING Myndiggjøring, eller det engelske begrepet «empowerment», sikter mot å styrke kvinners og menns innflytelse over eget liv. Opplæring og kompetansebygging skal prioriteres, for på den måten å styrke målgruppens muligheter til å ha innflytelse over egen livssituasjon HA EN RETTIGHETSBASERT TILNÆRMING I PROSJEKTENE De overordnede målene i prosjektene springer ut av målgruppas rettigheter både de universelle menneskerettighetene og enkelte sårbare gruppers spesielle rettigheter (barn, kvinner, funksjonshemmede, urfolk). Et sentralt verktøy i prosjektene er å analysere det vi gjør ut i fra hvordan de ulike aktørene har rettigheter og forpliktelser (begrepsparet «duty bearers» og «rights holders»). Analysen skal hjelpe oss til å identifisere Misjonsalliansens spesielle rolle i prosjektet. Prosjektene kan for eksempel implementere tiltak som har som mål å styrke de som har rettigheter eller holde myndigheter og andre ansvarlig i forhold til deres forpliktelser UTØVE EN TALSMANNSFUNKSJON I kampen for rettferdighet vil det ofte være nødvendig å utøve en talsmannsfunksjon (advocacy) hvor vi står opp for fattiges og marginalisertes rettigheter i møte med samarbeidspartnere og andre for å frigjøre ressurser som målgruppa rettmessig har krav på. I noen tilfeller vil det være Misjonsalliansen som organisasjon som går inn i denne rollen, andre ganger vil prosjektet ta sikte på å styrke lokale partnere slik at de kan fylle denne rollen BYGGE MØTEPLASSER FOR DIALOG OG FORHANDLING Misjonsalliansen er ikke en statsaktør i de landene vi arbeider i og har som oftest en mer nøytral posisjon i lokalsamfunnet som sivilsamfunnsaktør. Dette gjør at vi har gode forutsetninger til å skape møteplasser for ulike grupper og samfunnslag. Denne muligheten skal Misjonsalliansen utnytte for å bidra til reelle dialoger med muligheter for gjensidig forståelse, respekt, forsoning og utvikling FREMME DEMOKRATI Gjennom vektlegging av deltakelse, lokalt eierskap og myndiggjøring av målgruppa bidrar Misjonsalliansen til å styrke det sivile samfunn. Målgruppa får opplæring i demokratiske samarbeidsformer og strukturer. Et myndig sivilsamfunn er en viktig bærebjelke i et demokratisk samfunn INTEGRERT MISJONSOPPDRAG Gjennom sitt arbeid vil Misjonsalliansen styrke menighetenes forståelse av og praktisering av et integrert misjonsoppdrag. Ut i fra vår identitet som diakonal misjonsorganisasjon vil vi særlig legge vekt på å styrke menighetenes diakonale identitet og praksis. Det er viktig at ikke diakonien profesjonaliseres på en måte som løfter den vekk fra den lokale menigheten. Misjonsalliansen er ikke menighetsplantende, men menighetsbyggende. Samtidig som vi vektlegger den diakonale tjenesten, vil vi være med og støtte bredden av menighetens oppdrag og tjeneste. Misjonsalliansen er en tverrkirkelig organisasjon og har et brobyggende arbeid blant menigheter fra ulike kirkesamfunn. Vi ønsker å jobbe med menigheter som allerede er etablert i de områdene hvor vi arbeider. Vi tror det er viktig at menighetene inngår i en struktur som sikrer ansvarlighet og gjennomsiktighet både oppover i strukturen og overfor menighetens medlemmer. Misjonsalliansen velger derfor primært å samarbeide med menigheter som er en del av en slik struktur. I land der myndighetene legger begrensninger for samarbeid med lokale menigheter, er det et grunnleggende prinsipp for Misjonsalliansen at vi skal arbeide i samsvar med de tillatelser og de godkjente rammevilkårene vi har for arbeidet. Dette gjøres gjennom å STYRKE MENIGHETENE GJENNOM HELHETLIG OPPLÆRING Menighetenes opplæring tar sikte på å «gjøre disipler» slik misjonsbefalingen kaller oss til. Med dette forstår vi en opplæring som har både bredde og dybde. Bredde slik at det rommer alle sider av det kristne budskapet, og dybde til å forme etterfølgere mer enn tilhørere BYGGE ALLIANSER MELLOM ULIKE MENIGHETER OG KIRKESAMFUNN Enheten blant kristne er en del av Bibelens kall og en viktig dimensjon av kirkens vitnesbyrd i verden. Misjonsalliansen ønsker å støtte felleskirkelige tiltak med sikte på å styrke menighetenes utadrettede arbeid og samarbeid på tvers av ulike kirkesamfunn TILBY OPPLÆRING I DIAKONAL TEORI OG PRAKSIS En sentral del av menighetenes helhetlige misjonsoppdrag er den diakonale tjenesten. Misjonsalliansen ønsker å tilby lokale menigheter opplæring i diakoni. Opplæringen søker å skape forståelse for diakoniens egenverdi og å istandsette menighetene til å leve ut diakonal tjeneste på en konkret måte i sitt lokalmiljø LANGSIKTIGHET OG NØDHJELP Langsiktig forpliktelse er et bærende prinsipp for Misjonsalliansens utviklingssamarbeid. Arbeidet for å sikre lokalt eierskap og lokale bærekraftige strukturer tar tid.

11 11 Misjonsalliansen driver ikke nødhjelpsarbeid. I situasjoner der befolkningen i et område der Misjonsalliansen er til stede rammes av katastrofer, vil vi allikevel delta i nødhjelpsarbeidet. Vi vil da primært søke å kanalisere midler gjennom andre lokalt forankrede organisasjoner og institusjoner med mer kompetanse på nødhjelp HØY KVALITET OG GOD FORVALTNING En av Misjonsalliansens verdier er «dyktig». Skal vi leve opp til dette, trenger vi gode systemer både i Norge og på felt for å følge opp resultater og sikre høy kvalitet i alle prosjekter, uavhengig av finansieringskilde. I arbeidet for høy kvalitet og god forvaltning står vi ansvarlige både overfor ulike givere og overfor målgruppa for arbeidet vårt. Organisasjonene på de ulike feltene skal kjennetegnes av god forvaltning av ressursene. Antikorrupsjonsarbeid er et prioritert satsingsområde. Prinsippet om lave administrasjonskostnader gjelder også for arbeidet ute på feltene, og vi ønsker at organisasjonene ute skal ha en nøktern og forsvarlig administrasjon slik at mest mulig av midlene kommer målgruppa til nytte. Oppfølgingen av arbeidet som drives på felt, skal også inkludere indikatorer og oppfølging på organisasjonsnivå. På hvert enkelt felt bør vi tilstrebe geografisk konsentrasjon for å sikre nærhet til målgruppa og effektiv utnyttelse av ressursene. 5.4 TVERRGÅENDE TEMA De tverrgående temaene skal fungere som «sjekklister». I planleggingen av prosjekter og aktiviteter skal vi sørge for at disse perspektivene er ivaretatt. Når vi vurderer det vi har gjort, skal vi se på om vi har oppnådd den effekten vi ønsket ut i fra dette perspektivet, og vi skal vurdere om det vi har gjort har hatt utilsiktede negative konsekvenser i forhold til disse temaene. Skal vi oppnå ønsket effekt i forhold til de tre tverrgående temaene, må vi både sørge for at perspektivet er ivaretatt i alt vi gjør (mainstreaming) og vi må satse på enkeltprosjekter som på en spesiell måte setter disse temaene på dagsorden DIAKONI Misjonsalliansens diakonidokument beskriver mer utfyllende vår forståelse av diakoni. Diakoni som tverrgående tema skal hjelpe oss til å stille oss spørsmålene: Er det vi gjør i tråd med vårt kristne verdigrunnlag og menneskesyn? Tar vi i særlig grad den svake parts perspektiv? Formidler vi Jesu kjærlighet gjennom det vi gjør? GENDER Vi ser at det mange steder er stor forskjell på menn og kvinners rettigheter og muligheter. Gender er det engelske ordet for sosialt kjønn i motsetning til biologisk kjønn. Genderperspektivet skal sikre at vi arbeider for at kvinner og menn, jenter og gutter skal få likere tilgang på og kontroll over ressurser og muligheter. Dette inkluderer både grunnleggende behov som tilgang til økonomisk inntekt, helsetjenester, utdanning, infrastruktur og teknologi, og strategiske behov som kontroll over ressursene og mulighet til reell deltakelse og innflytelse i politiske prosesser. Det er en nær sammenheng mellom fattigdom og mangel på likestilling. De aller fleste steder er det kvinner og jenter som diskrimineres i forhold til menn og gutter. Dette betyr at vår innsats har som mål å myndiggjøre og å styrke kvinner og jenters stilling. Dette må ikke tolkes som om vi ikke ønsker å sikre både menn og kvinners deltakelse. I flere av de områdene hvor vi arbeider, ser vi at kvinners deltakelse dominerer og at vi strever med å få mennene på banen. Når vi arbeider for å øke menns deltakelse, så kan fortsatt målet være å myndiggjøre og styrke kvinners stilling. Genderperspektivet skal hjelpe oss til å se hvordan menn og kvinners roller og stilling virker på hverandre og er gjensidig avhengig av hverandre. Dersom kvinners posisjon og rolle endres, virker dette også inn på mannens rolle. Det er derfor viktig at vi har et helhetsperspektiv hvor vi ser menn og kvinner i sammenheng. Våre tiltak og aktiviteter får ulik effekt på kvinner og menns livssituasjon. Dersom vårt overordnede mål er å bekjempe fattigdom og å bedre målgruppens levevilkår, må vi sikre oss at det vi gjør bidrar til positiv endring for både menn og kvinner. Det kan være at enkelte tiltak som bedrer den ene gruppens levevilkår, svekker den andre gruppens levevilkår. Gender som et tverrgående tema skal sikre at vi har en forståelse av målgruppa vår som en heterogen gruppe MILJØ Guds misjon i verden omfatter også skaperverket. God forvaltning av miljø og skaperverk reflekterer menneskets oppdrag gitt ved skapelsen. Hvis vi skal kjempe for å frigjøre de ressurser som Gud har gitt oss, så forutsetter det også en ansvarlig forvaltning av skaperverket. Tydeligere enn noen gang ser vi i dag at vi som mennesker er dypt forbundet med alt det skapte. De fattige er på en særlig måte sårbare for klimaendringene. Relasjonen mellom miljøforringelser og fattigdom går begge veier miljøforringelsene gir økt fattigdom og fattigdom forsterker miljøforringelsene. Ut i fra Misjonsalliansens fattigdomsorientering vil arbeid med klimatilpasning blant fattige og sårbare grupper være en prioritert satsing. Når vi har miljø som et tverrgående tema, betyr det at vi vil følge med på at det vi gjør, ikke får unødig negativ effekt på miljøet. I alle prosjekter skal det gjøres en vurdering av effektene prosjektet vil ha på miljøet. Skal vi lykkes i arbeidet med klimatilpasning og å begrense miljøødeleggelsene, krever det at vi nærmer oss problemet fra ulike kanter. Talsmannsarbeid, eller advocacy, vil mange steder være en viktig strategi.

12 MISJONSALLIANSENS ERFARINGSGRUNNLAG Misjonsalliansens arbeid varierer mye fra felt til felt, og denne strategiplanen gir ikke føringer for virksomhetsområder. Overordnete mål, målgrupper og strategiene slik de er beskrevet her, skal være retningsgivende for Misjonsalliansens arbeid på de ulike felt. Hvert enkelt felt må så utarbeide en lokal strategi hvor virksomhetsområdene konkretiseres. Vi vil nedenfor beskrive noe av Misjonsalliansens erfaringsgrunnlag og noen av de virksomhetsområdene som har stått sterkt i organisasjonens historie. Samtidig som vi gir feltene frihet til å konkretisere sine virksomhetsområder, vil vi oppfordre til å bygge videre på det de er gode til, ikke spre seg på for mange områder og vise kreativitet og nytenkning i møte med fattigdommens mange utfordringer. Historisk sett har Misjonsalliansen særlig arbeidet innenfor disse virksomhetsområdene: ARBEID BLANT FUNKSJONSHEMMEDE Arbeidet blant funksjonshemmede søker å styrke deres rettigheter og bedre mulighetene deres for deltakelse i skole, samfunns- og yrkesliv. Prosjektene omfatter både inkluderende utdanning, rehabilitering og holdningsskapende arbeid HELSE Tidligere har Misjonsalliansen bidratt til å bygge opp store helseinstitusjoner. De siste årene har arbeidet i større grad vært rettet mot forebyggende helsearbeid i samarbeid med lokale helsemyndigheter HIV/AIDS Misjonsalliansens arbeid innenfor hiv/aids har i særlig grad vært forebyggende informasjonsarbeid rettet mot spesielt utsatte grupper. Prosjektene driver holdningsskapende arbeid i forhold til stigmatisering og søker å bidra til inkludering og aksept av mennesker som er hiv-smittet. Kirkene har en spesiell rolle og et særlig ansvar her. I begrenset grad har prosjektene også arbeidet med støttegrupper for hiv-positive og aids-syke KIRKESAMARBEID Misjonsalliansens kirkesamarbeid er et tydelig uttrykk for ønsket om å formidle Jesu kjærlighet i både ord og handling. Kirkesamarbeidet på de ulike feltene er tverrkirkelig, og menighetene vi samarbeider med, har en evangelisk profil. Mye av arbeidet har vært rettet mot barn og ungdom. Opplæring av pastorer og ledere med særlig vekt på diakoni har vært et prioritert satsingsområde, og Misjonsalliansen har ønsket å styrke menighetenes rolle som utviklingsagent i sitt lokalsamfunn LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Lokalsamfunnsutvikling er en tilnærmingsmåte mer enn en komponent i prosjektet, slik det også er beskrevet ovenfor. Helhetlig tilnærming, deltakelse og lokalt eierskap er bærende prinsipper i lokalsamfunnsutvikling, og arbeidet drives i tråd med strategiene slik de er beskrevet i kapittel 3 ovenfor. Misjonsalliansen har jobbet med lokalsamfunnsutvikling både i storbyer og på landsbygda MIKROFINANS Gjennom små lån til enkeltpersoner og grupper som ikke har tilgang til kapital andre steder, har Misjonsalliansen bidratt til å utvikle arbeidsplasser og gi familier og enkeltpersoner et bedre inntektsgrunnlag. Opplæring og rådgivning har en sentral plass i mikrofinansarbeidet. Lånefondene har en kristen verdiplattform og en diakonal profil hvor en stadig søker å nå ut til de mest sårbare og utsatte gruppene i samfunnet. Arbeidet drives samtidig etter forretningsmessige prinsipper. Misjonsalliansens arbeid innenfor mikrofinans driftes og koordineres av organisasjonens datterselskap Alliance Microfinance AS UTDANNING Gjennom prosjekter innenfor utdanning har Misjonsalliansen arbeidet for å bedre kvalitet og bedre tilgang til utdanning for barn og ungdom. Arbeidet har tatt sikte på å styrke kvaliteten på skoletilbudet gjennom å bedre infrastruktur, øke kompetansen til lærerne og styrke foreldre skole samarbeidet. Tannhelse og skolehelse har også hatt en viktig plass. Misjonsalliansen har jobbet for at flere skal få tilgang til utdanning og har derfor bidratt til å bygge skoler i områder uten utdanningstilbud. Utdanningsprosjektene har hatt som mål å redusere antallet elever som avbryter skolegangen av ulike årsaker. Misjonsalliansen samarbeider primært med offentlige skoler og nasjonale/ lokale utdanningsmyndigheter VANN Rent drikkevann er et grunnleggende behov for alle mennesker, og vann, helse og miljø henger nært sammen. Vannpumper, brønner, vannfilter og systemer for å ta vare på og rense regnvann er ulike eksempler på hvordan Misjonsalliansen har arbeidet for å sikre familier tilgang på rent drikkevann. Både i tilknytning til skoler og på husstandsnivå kobles gjerne prosjekter for vannog sanitæranlegg/latriner sammen. I enkelte områder er det også behov for vanningsanlegg knyttet til jordbruksproduksjon ØKONOMISK OG PRODUKTIV UTVIKLING Økonomisk utvikling er grunnleggende for at også den sosiale utviklingen skal bli bærekraftig. Gjennom prosjekter innenfor jordbruk, husdyrhold og annet inntektsskapende arbeid har målet vært å styrke husholdningenes inntektsgrunnlag. Jordbruk og husdyrhold har også vært viktig for å øke husstandenes matsikkerhet og bidra til bedre helse og et mer variert kosthold.

13 KRITERIER FOR VALG AV LAND I perioden vil Misjonsalliansen ikke starte opp arbeid i nye land. Dersom vi av uforutsette grunner må avslutte arbeidet i land der vi nå er etablert og utfordres til oppstart i nye områder, skal nye land velges med vekt på følgende kriterier: at Misjonsalliansen kan dra nytte av sine erfaringer og kompetanse fra andre felt at den lokale evangeliske kirke har et lite utbygd diakonalt arbeid at det aktuelle området har store behov for bistand. Med dette menes en markant fattigdom i store deler av befolkningen, mangel på infrastruktur, arbeidsplasser og økonomisk bæreevne at det er et fattig område eller et område med stor sosial urettferdighet, der fattige er uten mulighet til på egenhånd å få behovene sine dekket at det arbeidet som søkes igangsatt ikke oppleves som konkurranse fra allerede tilstedeværende sammenliknbare organisasjoner at det ligger til rette for et konstruktivt samarbeid med myndighetene/kirkene at arbeidet får en lokal forankring som muliggjør en bærekraftig utvikling av prosjektene 5.7 STRATEGI FOR ARBEIDET I UTLANDET: FORHOLDET MELLOM MISJONSALLIANSENS HOVEDKONTOR OG FELT Strategien er forpliktende i forhold til alt det arbeidet som Misjonsalliansen støtter på de ulike feltene Strategien er utarbeidet slik at den forutsetter at det utarbeides strategier i hvert enkelt land Strategien skal sikre at vi kan gjenkjenne Misjonsalliansens kjerneverdier og verdiplattform i det arbeidet som drives, og den gir holdepunkter for det vi mener er god kvalitet i utviklings- og misjonsarbeid noe som gjenspeiler verdien «dyktig» Strategidokumentet er ikke ment å være en sjekkliste hvor en må dokumentere at alle elementer er med, men det skal være retningsgivende for hvordan arbeidet skal drives 5.8 FØRINGER FOR UTEARBEIDET I PERIODEN (Gjelder Misjonsalliansen i Norge) 1. Utarbeide et helhetlig system for resultatoppfølging som også inkluderer det arbeidet som ikke har støtte fra Norad 2. Styrke økonomioppfølgingen mot felt for å forebygge korrupsjon og sikre god forvaltning 3. Styrke rettighetsperspektivet 4. Øke organisasjonens kompetanse på relasjonen mellom fattigdom og miljø 5. Systematisere erfaringene fra kirkearbeidet på de ulike feltene 6. Konsolidere arbeidet i de nye landene (Kambodsja og Liberia) 7. Ingen økning av antall land i denne perioden. Utfasing av Taiwan og Japan

14 14

15 STRATEGI FOR MISJONSALLIANSENS NORGESARBEID Arbeidet ute er utgangspunktet for det arbeidet som drives i Norge. Informasjon, innsamling og nettverksbygging er de tre pilarene i norgesarbeidet. Misjonsalliansen preges av og er avhengig av enkeltpersoners og gruppers mangfoldige engasjement og frivillige innsats. 6.1 OVERORDNEDE MÅL SKAPE ENGASJEMENT FOR MISJON, RETTFERDIGHET OG BEKJEMPELSE AV FATTIGDOM Vi vil skape engasjement for misjon, rettferdighet og bekjempelse av fattigdom. Vi ønsker å gi kunnskap om og skape oppmerksomhet om fattige menneskers levekår. Diakoni er en sentral del av misjonsoppdraget. Vi ønsker å gi kunnskap om diakoni og misjon og å spre engasjement for det diakonale arbeidet som drives ute til våre støttespillere i Norge. Diakoni er også en del av Misjonsalliansens arbeid i Norge, og det er viktig for oss at den diakonale holdningen preger hele organisasjonen og måten vi møter mennesker på. Fattigdomsbekjempelse, arbeid for rettferdighet og kunnskap om rettigheter er sentralt i Misjonsalliansens arbeid ute, og norgesarbeidet skal jobbe for å formidle dette videre. Vi ser det som vår oppgave å gi kunnskap om den urettferdighet store deler av verdens befolkning lever i UTLØSE MIDLER TIL MISJONSALLIANSENS ARBEID I våre samarbeidsland er utfordringene store og krevende. For å drive prosjektene og for å kunne øke omfanget i arbeidet ute, ønsker vi vekst i innsamlingsarbeidet vårt. Vi jobber kontinuerlig for å få flere til å støtte arbeidet og for at eksisterende givere skal forbli givere. Vi vil gi rom for mange og fleksible måter å støtte Misjonsalliansen på. Enkeltpersoner og grupper skal kjenne nærhet til arbeidet de støtter og på denne måten få lojalitet til organisasjonen. 6.2 MÅLGRUPPE Målgruppa for norgesarbeidet er enkeltmennesker og grupper, primært i kristne miljøer. Misjonsalliansens profil gjør at mange også utenom de kristne miljøene identifiserer seg med organisasjonen. Mange setter pris på at de selv kan definere hvordan de vil engasjere seg. I Misjonsalliansen skal det være plass for alle som ønsker å ha et engasjement. Unge er en prioritert gruppe. 6.3 STRATEGIER HELHETLIG KOMMUNIKASJON Misjonsalliansen vektlegger samme budskap i alle kanaler slik at organisasjonens egenart gjenkjennes i all kommunikasjon. Budskapet er definert ut fra norgesarbeidets to overordnede mål. Informasjonen skal reflektere hele bredden i vårt diakonale misjonsarbeid. Misjonsalliansen er opptatt av å fremstille målgruppa i utearbeidet på deres premisser. Vi skal omtale de fattige med respekt og verdighet. Vi har ikke rett til å definere folks virkelighet. Vi ønsker å formidle en tydelig tro på mennesket på menneskets evner, initiativ og ressurser. Vi skal formidle et tydelig budskap om at det nytter å støtte arbeidet. Derfor vil vi først og fremst vektlegge resultatene i prosjektene, samtidig som vi skal fortelle om udekkede behov TSJILI Tsjili skal være et engasjerende opplevelsesmagasin fra Misjonsalliansens arbeid. Gjennom Tsjili gir Misjonsalliansen tilbakemelding til givere om hva de er med på å støtte. I Tsjili skal en leser både oppleve prosjektene, bli inspirert av andres initiativ, innsats og engasjement og møte faglig tyngde. Med utgangspunkt i et ønske om å være åpen og gjennomsiktig og at giverne skal komme nærmere prosjektene ute, vil vi presentere reelle dilemmaer og problemstillinger vi opplever når vi jobber med misjon og bistand NETTSIDER Med nettsiden ønsker vi å skape nærhet til arbeidet ute. Utsendingene lever tett på prosjektene, og vi bruker deres lokale tilstedeværelse til å formidle fra arbeidet. På nettsiden skal det være kort vei til informasjon om giverordningene våre, og det skal være enkelt å respondere. Faktainformasjon om Misjonsalliansen og samarbeidslandene skal være lett tilgjengelig og oppdatert, og siden skal være oversiktlig og enkel å søke i. Nettsiden skal være aktuell, men den skal ikke være en nyhetsside som publiserer flere saker daglig.

16 SOSIALE MEDIER Ved å være til stede i sosiale medier skapes en større nærhet til giverne og støttespillerne våre. Dette er også en måte å komme i kontakt med nye mennesker. Vi ønsker at bruken av sosiale medier skal være en kanal for engasjement og for løsere initiativ som for eksempel debatter og avstemninger. Når vi presenterer dilemmaer og andre problemstillinger fra prosjektene ute, både i sosiale medier og i Tsjili, vil dette være et egnet sted for respons og videre debatt. Vi ønsker å legge til rette for at utsendinger, volontører, givere og andre som er knyttet til Misjonsalliansen, bruker blogger og andre sosiale medier til å gjøre organisasjonen kjent SYNLIGHET I MEDIA Misjonsalliansen ønsker mer tilstedeværelse i media. På mange områder har Misjonsalliansen kompetanse og meninger som vi ønsker å gi uttrykk for. Dette gjelder for eksempel innenfor temaer som misjon, diakoni, bistand, lokalsamfunnsutvikling, mikrofinans, fadderordning, volontørarbeid og vår lange erfaring med innsamling. Misjonsalliansen skal være en synlig organisasjon som søker å være til stede når utvalgte emner tas opp i media. Misjonsalliansens tilstedeværelse i media skal bygge tillit og vise organisasjonens relevans UTSENDINGER Utsendingene er våre nærmeste formidlere av arbeidet som drives. De har førstehåndskjennskap til arbeidet og kan formidle historier som berører, skaper engasjement og gir kunnskap. Utsendingene har derfor en spesiell oppgave i å formidle fra arbeidet. Det er utarbeidet en informasjonshåndbok med kjøreregler og veiledning for de som skriver på vegne av Misjonsalliansen ANNONSERING OG KAMPANJEMATERIELL Misjonsalliansen velger å holde en nøktern profil når det gjelder annonsering. Samtidig er det viktig å bygge organisasjonens merkevare og å være synlig. Misjonsalliansen har lite ferdig utarbeidet materiell, men tilpasser det i stedet til anledningen det skal brukes i INNSAMLING Andelen av egne innsamlede midler vokser stadig. Misjonsalliansen har en stor gruppe av trofaste givere, og generelt varer giverforholdet til Misjonsalliansen lenge. Misjonsalliansen har tradisjon for og skal fortsette å planlegge for vekst. Vi vil satse offensivt og søke nye markeder. Vi skal være kreative og dyktige på innsamling, og det er et mål å få impulser utenfra for å bli stadig bedre innenfor dette fagfeltet FADDERE Fadderordningen er Misjonsalliansens viktigste kilde til innsamlede midler. Den gir stabile og forutsigbare inntekter og er derfor den prioriterte innsamlingsformen. Misjonsalliansen vil være det naturlige fadderalternativet i vår målgruppe, og vi vil jobbe for å utvikle fadderordningen og stadig å øke antall avtaler MANGFOLD I GIVERORDNINGENE Vi ønsker mangfold i giverordningene for å favne givernes engasjement. Samtidig ønsker vi å forvalte ordningene på en forsvarlig måte og slik sørge for at kostnadene holdes lave. Av større giverordninger og prosjekter er Fotball Krysser Grenser, mikrofinans og prosjektkatalogen klare satsingsområder. Det skal være mulig å øremerke midlene til land, tema og enkelte prosjekter innenfor det eksisterende eller planlagte arbeidet. Det er en forutsetning for Misjonsalliansen at prosjektene er forankret ute og ikke giverstyrt NÆRHET TIL GIVERNE Misjonsalliansen ønsker å være nær giverne. Givere og andre som henvender seg til oss, skal få raske og gode svar. Ved tilstedeværelse i sosiale medier gis det dessuten en mulighet for å kommunisere med giverne gjennom kommentarer som blir lagt igjen GI GIVERNE NÆRHET TIL MISJONSALLIANSENS ARBEID Gjennom jevnlige rapporter fra arbeidet vil vi at giverne skal kunne følge med på prosjektene de støtter. Det som skrives i Tsjili, på nettsiden og i nyhetsbrev har også til hensikt å gi giverne nærhet til arbeidet TA VARE PÅ GIVERNE I tillegg til å rekruttere nye givere, er det viktig å jobbe for at eksisterende givere fortsetter sitt giverengasjement. Ved å være nøye med å få betalingen i gang og sende påminnelser ved utestående betalinger, beholder vi giverne våre lenger. Jevnlige rapporter fra prosjektene er en viktig del av bevarerarbeidet VERVING Verving er en viktig kilde til nye givere. Vi ønsker å videreutvikle konseptet og arbeide for at det skal vokse. Dette er en rimeligere og mer effektiv måte å rekruttere givere på enn ved annonsering. Superververne får en reise til et av prosjektlandene, og vi ser at prosjektbesøket skaper videre engasjement GIVERPORTAL Misjonsalliansen oppretter en webportal for nye og eksisterende givere. Hensikten er at giverne selv skal kunne logge seg inn og følge med på sine giveravtaler, innbetalinger og antall vervede som er registrert. Det skal jobbes med å finne løsninger for å sende ut rapporter fra prosjektene elektronisk, slik at en større del av kommunikasjonen skal kunne foregå elektronisk dersom giveren ber om det.

17 NETTVERKSBYGGING Misjonsalliansen har mange forskjellige grupper som engasjerer seg i arbeidet. Vi ønsker å stimulere våre støttespillere til fortsatt innsats og å øke kontaktflaten ytterligere STØTTEGRUPPER Støttegruppene samler årlig inn flere millioner kroner til Misjonsalliansens prosjekter og har blitt svært viktige for organisasjonen. Støttegruppene arbeider på frivillig basis. Engasjementet, kreativiteten og påfunnene til støttegruppene er inspirerende og gir Misjonsalliansen nye innfallsvinkler til markedsføringen. Misjonsalliansen skal prioritere å tilrettelegge for støttegruppenes arbeid FORENINGER, KOR, TEAM, FOLKEHØYSKOLER OG ANDRE GRUPPER Misjonsalliansen ønsker å knytte til seg og pleie kontakten med foreninger, kor, team og andre grupper. Dette er verdifull ambassadørvirksomhet som bidrar til en bredere kontaktflate. Vi ønsker å styrke samarbeidet med folkehøyskoler TALER OG FOREDRAG Misjonsalliansen vil være til stede på møter, gudstjenester, stevner og arrangementer som omhandler Misjonsalliansens arbeid. Representanter fra hovedkontoret, tidligere og nåværende utsendinger og volontører er representanter vi ønsker å bruke. Vi skal være til stede med stand på utvalgte kristne stevner, fortrinnsvis der unge er målgruppa VOLONTØRER OG STUDENTER Gjennom å tilby volontørtjeneste og praksisplasser for studenter vil vi bidra til at flere får nærhet til misjon og diakoni og forståelse for fattigdommens årsak og uttrykk. Volontørene kommuniserer som regel godt med målgruppa til Misjonsalliansen og er troverdige i møte med potensielle støttespillere etter at de har valgt å gi av tid og penger i Misjonsalliansens prosjekter. Både under oppholdet og etter hjemkomst får volontørenes opphold store ringvirkninger, og de er viktige ambassadører for Misjonsalliansen. Organisasjonen skal vektlegge god oppfølging av volontører og studenter både før, under og etter oppholdet BØNN Bønn har alltid vært en viktig del av Misjonsalliansens arbeid. I forklaringen av verdien modig sier vi at «vi modig våger å stole på Guds ledelse». Vi sier også at vi ønsker å leve nært til Jesus. Vi trenger forbønn, og vi vil jobbe for å få stadig flere forbedere. Det skal være en fast bønnespalte i Tsjili. Vi vil jevnlig hente inn bønneemner fra prosjektene ute. Misjonsalliansen ønsker å bli nevnt i menighetens forbønn. Forslaget til forbønnsledd som sendes menighetene, skal være oppdatert og oppleves konkret i forhold til menighetens misjonsprosjekt MENIGHETER OG SAMARBEIDSRÅD FOR MENIGHET OG MISJON (SMM) Misjon er en viktig del av menighetsarbeidet og det å være kirke. Misjonsalliansen ser det som sitt ansvar å være en kanal for menighetenes misjonsengasjement og har som mål at antall menigheter knyttet til oss skal vokse. Misjonsalliansen søker spesielt å komme i kontakt med menighetene til utsendinger og volontører. Å være med på å skape en bevissthet rundt menighetens diakonale ansvar er også en del av Misjonsalliansens motivasjon. Vi tror at vi har mye å bidra med inn i menighetens arbeid med trosopplæring. En misjonsavtale innebærer verdifull økonomisk støtte til prosjektene. Menigheter som sender representanter på besøk til prosjektlandet, blir gjerne enda mer engasjerte for misjonsprosjektet, og Misjonsalliansen oppfordrer menighetene til å besøke prosjektet tidlig i avtaleperioden. Misjonsalliansen ønsker å stille opp når menigheten ber om besøk, og det er viktig for oss at menighetene opplever at deres engasjement er verdifullt for prosjektet og for Misjonsalliansen. 6.4 PRINSIPPER Følgende prinsipper skal fungere som en sjekkliste for hva som til enhver tid skal kjennetegne Misjonsalliansens arbeid hjemme: Løs struktur, fleksibilitet og mangfold Personlig oppfølging Lokalt initiativ og frivillighet Gjennomsiktighet og åpenhet

18

19

20 STRATEGIDOKUMENTET ADRESSE Pb 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo TLF E-POST VI GIR LIVET EN SJANSE!

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid:

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: PYM vil gjennom sin virksomhet bidra til å frigjøre menneskets

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene

UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948. Erklæringen var statenes svar på ødeleggelsene i

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Virksomhetsplan. Frelsesarmeens barnehager

Virksomhetsplan. Frelsesarmeens barnehager Virksomhetsplan 2015-2018 2 Forord Frelsesarmeens slumsøstre startet den første barnekrybben i 1894. Utgangspunktet den gangen var nøden og behovet for omsorg og tilsyn. Etter krigen ble mange barnekrybber

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Innhold. Om Misjonsalliansen

Innhold. Om Misjonsalliansen håndbok Om Misjonsalliansen Misjonsalliansen er en frittstående, diakonal utviklings- og misjonsorganisasjon. Vi driver et omfattende arbeid blant fattige og marginaliserte mennesker i Asia (Filippinene,

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen.

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen. 14a I/2013 LM Strategier for Det Norske Baptistsamfunn Innledning Et fellesskap av levende, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet er visjonen til Det Norske Baptistsamfunn (DNB), vedtatt i 1994.

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Personalia: Anne-May Grasaas* P. A. Holmsvei 25 B, 1164 OSLO Født 24.06.1955 Skilt, (2 voksne barn, f.1982 og 1985) * (Tidligere Stavenes. Endret etternavn desember 2008)

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Norsk Nødhjelps strategi 2014-2018

Norsk Nødhjelps strategi 2014-2018 Strategidokumentet inneholder de strategiske valgene Norsk Nødhjelp har satt for de neste fem årene. Dokumentet gjennomgås årlig. Norsk Nødhjelps strategi 2014-2018 Vedtatt av styret i Norsk Nødhjelp 10.02.14

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Strategidokument 2007-2013. Forord

Strategidokument 2007-2013. Forord 1 Strategidokument 2007-2013 Forord Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) møter nye og krevende utfordringer som følge av omorganiseringen av Forsvaret. Fra å være en samfunnsaktør med stor grad av lokalt

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

KM 15/16 Religionsmøte og dialog

KM 15/16 Religionsmøte og dialog KM 15/16 Religionsmøte og dialog Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen stiller seg i all hovedsak bak det fremlagte dokumentet. Komiteen ser at det foregår mye godt dialogarbeid i Den norske kirke lokalt,

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

Likestilling og likeverd i barnehagen

Likestilling og likeverd i barnehagen Likestilling og likeverd i barnehagen 2.november 2011 Enhetsleder ved Furutoppen barnehage og prosjektleder Anna Ingeborg Aalberg Fagleder ved Furutoppen barnehage Kirsti Refsnes Hva vil vi si noe om i

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Vår grønne. menighet

Vår grønne. menighet Vår grønne menighet Vår grønne menighet ønsker å bidra til glede, takknemlighet og undring i menighetene over å være del av skaperverket, og forløse engasjement og kreativitet til å ta vare på den verden

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

Profildokument langversjon

Profildokument langversjon Profildokument langversjon Innholdsfortegnelse Innledning Del 1: Hva fokuserer vi på, og hvorfor? Del 2: Tre viktige deler av arbeidet vårt: kunnskap, holdning og handling. Del 3: Ulike arbeidsarenaer:

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer