Drammen kommune. Vurdering av konseptet kjøl server. Mai 2011 Oppdragsgiver: Drammen kommune. 1 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

Transkript

1 Drammen kommune Vurdering av konseptet kjøl server Mai 2011 Oppdragsgiver: Drammen kommune 1 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn, innledning og avgrensninger 3 2. Sammendrag 4 3. Anbefalinger fra rapporten Konklusjoner fra rapporten 5 4. Kort beskrivelse av mulige valg Utgangspunkt for vurderingene Alternative løsninger 7 Fortsette som i dag 8 Ny løsning med kjøl-server 8 5. Alternative tilbydere av kjøl-server/løsninger ISS Fjordland Compass Group/Eurest Oppsummering av intervjuer fra brukersiden Økonomi Kvalitet Fleksibilitet Helse og ernæring Bemanning Plass til nytt utstyr Andre forhold Oppsummert Konsekvenser og kostnader Løsningen i Fredrikstad kommune Appendiks Oversikt over intervjuer/samtaler 17 2 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

3 1. Bakgrunn, innledning og avgrensninger Arbeidet er et oppfølgingsoppdrag basert på Hartmark Consulting AS rapport datert : Behovs- og markedsanalyse for mat og storhusholdningstjenester i Drammen kommune, og møter med Drammen kommune I dette oppdraget, som er gjennomført i april/mai 2011, er det fokusert på to av anbefalingene fra forrige rapport: Mulige private tilbydere. Det vil være et behov for en mer detaljert beskrivelse av mulige private tilbydere og deres mulige løsning. Dette gir en beskrivelse av den mest realistiske løsningen disse ville kunne tilby og et anslag på kostnader. Økonomisk anslag ved overgang til kjøl-server i egen regi (Drammen Kjøkken KF) eller konkurranseutsatt. Kalkyler på overgang til kjøl-server på Drammen Kjøkken KF og dette sammenlignet med anslag på økonomi ved konkurranseutsetting. Praktisk og kostnadsmessig utredning av løsningen kjølserver Det er kun middags-delen som behandles i denne rapporten. Tørrvarer, catering og lignende må håndteres i tillegg, men det antas at dette ikke vil endre på konklusjonene i denne rapporten. Oslo 6. mai 2011 Bjørn Næss Harald Meyer Ottho 3 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

4 2. Sammendrag Basert på samtaler, intervjuer og vurderinger har vi kommet frem til følgende konklusjoner: Mulige private tilbydere: Vi har hatt samtaler med tre private aktører: ISS, CompassGroup/Eurest og Fjordland. Fjordland er interessert i dette markedet, men har ingen erfaring og ser for seg et pilot-case. De har i utgangspunktet et stort produktsortiment, men dette er ikke tilpasset institusjonsmarkedet (større porsjoner, spesialdietter, most mat osv.). CompassGroup/Eurest er ikke inne i dette markedet i Norge i dag, men vil være på tilbydersiden ved en eventuell anbudsutlysning. De har erfaring fra tilsvarende fra mange andre markeder, eksempelvis Sverige. ISS er en aktør i dette markedet i dag, og er klare for å kunne bli leverandør til Drammen kommune. De har gitt konkrete tilbakemeldinger og svar på våre spørsmål, og er den eneste av de intervjuede som har kunnet oppgi konkrete tilbud og priser. Basert på dette er ISS den leverandøren som i dag er nærmest til å kunne dekke Drammen kommunes behov. Økonomisk anslag ved overgang til kjøl-server: Ved en overgang til kjøl-server, anbefaler vi primært en løsning der man bygger om eksisterende lokaliteter, og setter ut driften til eksterne. Med dette sikrer man kontroll over produksjonsmidlene, og vil ikke være så utsatt for prispress fra eksterne over tid. Sekundært finnes alternativer beskrevet i kap. 4,2 side 7. En kontrollert overgang kan være å lage en strategi med en gradvis overgang fra dagens løsning til en ny løsning. Kr. 31,30 i driftskostnader og kr. 4,90 i kapitalkostnader Sammenlignet med Fredrikstad kommune vil dette kunne gi en betydelig nedgang i driftskostnader basert på basert på reduksjon i antall stillinger. Et steg kan være en ombygging og omorganisering av egen drift. Med denne løsningen har vi estimert en kostnad pr. bruker pr. dag til kr. 36,20 for middag/dessert, inkludert kostnader for ombygging av Drammen kjøkken. I tillegg til dette kommer investeringer ute på institusjonene på ca. kr. 1,5 mill til frysere, kjøleskap og utstyr for oppvarming. Løsningen med kjøl-server reduserer behovet for transport med 85%, da man kjører ut maten kun en gang pr. uke. Løsningen innebærer også at hjemmehjelperne vil kunne redusere tidsbruk til utkjøring av mat betydelig, og kan jobbe effektivt med det de skal isteden. 4 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

5 3. Anbefalinger fra rapporten I forbindelse med kommunens planlagte behandling av eierstrategi for Drammen Kjøkken KF, var det ønsket at Hartmark Consulting skulle komme med konkrete vurderinger og anbefalinger i forhold til virksomheten. I rapporten ble det gjort en gjennomgang og vurdering av dagens og mulige fremtidige løsninger i forbindelse med kommunens eierstrategi for Drammen Kjøkken KF og hovedkonklusjonen var at det burde være mulig å dekke kommunens behov med lavere kostnader og samtidig oppnå bedre kvalitet og større fleksibilitet. 3.1 Konklusjoner fra rapporten 1) Produksjonsmetode Mål: Redusere produksjonskostnadene for varm mat samt øke kvalitet og fleksibiliteten i tilbudet til brukerne. Anbefaling: Vi anbefaler at det gjennomføres detaljerte lønnsomhetsberegninger og konsekvensutredning for en overgang fra dagens kok-server produksjonsmetode til kjøl-server produksjonsmetode. Det anbefales å se på ulike scenarier med vurdering av interkommunalt samarbeid, samarbeid med Sykehuset Buskerud, konkurranseutsetting eller omlegging til denne produksjonsmetoden hos Drammen Kjøkken KF. Det bør her også vurderes et mer direkte samarbeid med næringsmiddelindustrien (Fjordland, Tine, Bama, Stabburet m.m.) for å se på muligheter for å gjøre en slik produksjon optimalt rasjonell. Mulig å dekke kommunens behov med lavere kostnader og samtidig oppnå bedre kvalitet og større fleksibilitet 2) Kjøl-server mat til institusjonene, dagsentra og kafeteriaer Mål: Øke kvalitet og fleksibilitet for brukerne. Redusere distribusjonskostnader Anbefaling: Under forutsetning av en omlegging til kjøl-server anbefales å gjennomføre en vurdering av alternative arbeidsrutiner ved en slik omlegging. Det bør her fokuseres på forhold som bemanning, lagringskapasitet, mottakskjøkken og/eller postkjøkken, maskiner/utstyr, oppvask m.m. Det anbefales en fokusering på riktig ernæring for eldre og pleietrengende, samt trivsel. 5 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

6 3) Kjøl-server mat til hjemmeboende Mål: Redusere distribusjonskostnader og øke hjemmehjelpens tid ute hos brukerne. Øke kvalitet og fleksibilitet, spesielt valgfrihet og serveringstidspunkt. Skal hjemmetjenesten distribuere mat? Anbefaling: Under forutsetning av omlegging til kjøl-server anbefales utkjøring av mat til hjemmeboende 1 eller 2 ganger pr. uke. Det bør vurderes alternative løsninger for distribusjon og hvorvidt hjemmetjenesten i fremtiden bør distribuere mat. Det må forventes motstand fra eldre hjemmeboende mot å motta kjølt mat, vesentlig basert på fordommer om at det ikke lenger er fersk mat. Det anbefales derfor å legge opp en kampanje i forbindelse med introduksjon av kjølt mat, vurdere reduksjon i pris og presentere saklig dokumentasjon på kvalitet. I tillegg anbefales å innføre en utlånsordning av mikrobølgeovner for tilrettelegging der det er behov. 6 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

7 4. Kort beskrivelse av mulige valg Som beskrevet tidligere, er konklusjonene fra forrige rapport klare: Det burde være mulig å dekke kommunens behov med lavere kostnader og samtidig oppnå bedre kvalitet og større fleksibilitet. I det følgende ser vi på ulike alternativer til løsning, og konsekvenser av disse i forhold til grove kostnadsoverslag og hva de praktiske implikasjonene vil kunne være av de ulike løsningene. 4.1 Utgangspunkt for vurderingene Fra Drammen kommune har vi fått oppgitt følgene utgangspunkt for middagsserveringer: Volumer Matservering Drammen kommune Pr. dag Institusjonstjenestene Bragernes Hammersborg Bo- og Servicesenter Losjeplassen Bo- og Servicesenter Saniteten Bo- og Servicesenter Total Bragernes Strømsø Strømsø Bo- og Servicesenter Fjell Bo- og Servicesenter Fredholt Bo- og Servicesenter Konnerud Bo- og Servicesenter Gullskogen Bo- og Servicesenter Åskollen Bo- og Servicesenter Total Strømsø Drammen Geriatriske kompetansesenter (5 avdelinger) Total Drammen Geriatriske K Omsorgstiltakene Skavlen Bofellesskap Bofellesskapet - Olav Bergsvei Total omsorgstiltakene Total institusjonstjenestene Hjemmeboende eldre Med vedtak (kommunen betaler) Salg gjennom kafeteriaer + salg til hjemmeboende Total hjemmeboende Pr. år Totalt nesten middagsserveringer pr. år.. TOTALT Alternative løsninger Det er i utgangspunktet fem alternative løsninger som kan velges: 1. Fortsette som i dag 2. Selge Drammen Kjøkken KF 3. Bygge om Drammen Kjøkken KF til kjøl/server, fortsette driften 4. Bygge om Drammen Kjøkken KF, sette ut driften 5. Bygge om Drammen Kjøkken KF, sette ut management Her følger en kort beskrivelse av de ulike alternativene: 7 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

8 Fortsette som i dag Ingen ønsker å beholde dagens løsning. For denne løsningen er muligheter, begrensninger, kostnader og annet kjent, og vil derfor ikke være gjenstand for gjennomgang her. Det som imidlertid kan sies om denne løsningen, er at ingen av de intervjuede (på eier/brukersiden) ønsker denne løsningen. Årsakene til dette er flere, og sammensatte, og kan oppsummeres i følgende hovedpunkter Tilbudet er for dyrt Leveransene er for lite fleksible ift. ønsket tidspunkt for spising Brukerne får for lite valgfrihet Kostbar og ineffektiv distribusjon Tar mye tid fra annet viktig arbeid (Hjemmehjelp) Ny løsning med kjøl-server Behandles videre senere i rapporten Her ser vi tre ulike senarioer som følger, med en kort beskrivelse av hver av dem. Når det gjelder betraktninger rundt økonomiske konsekvenser, har vi valgt å konsentrere dette rundt alternativet med at Drammen Kjøkken legger om til kjøl-server, og tilsvarende på mottakersiden. Uten å gå i dybden anser vi kjølserver å medføre mange fordeler for brukerne og institusjon i form av større fleksibilitet i forhold til valg av måltider, serveringstidspunkt, porsjonsstørrelser og lignende. I tillegg anbefales kjøl-server i forhold større kontroll på matsikkerhet og miljøfordelene med mindre transport. Valg av de andre løsningene vil måtte komme fordi de er mer fordelaktige, og de krever også merarbeid i forhold til å få opp realistiske beslutningsunderlag. Selge Drammen Kjøkken KF Dersom dette skal kunne fremstå som en løsning, vil man være avhengig av at det finnes kjøpere, og at disse vil drive videre. Vi har vært i kontakt med i alle fall en aktør som sier at det kan være aktuelt og interessant å kjøpe dagens Drammen Kjøkken med utstyr og forpliktelser overfor medarbeiderne. Det må forutsettes som en del av denne løsningen at kjøperen forplikter seg til å legge om til kjøl-server, og på den annen side at Drammen kommune gir kjøperen en langsiktig avtale om leveranser. Vi har i det videre ikke sett på økonomien i en slik løsning, da det forutsetter at den/de potensielle kjøperne må få anledning til å gå gjennom Drammen Kjøkken detaljert, og parallelt med dette forhandle med kommunen om fremtidige leveranser. Alternativet som foreslås av Hartmark Consulting AS Bruker vi tallet fra Fredrikstad på kr. 31,30 pr. bruker pr. dag, og legger til kr. 4,90 for kapital/investering, blir totalen kr.36,20. Transport kommer i tillegg. Bygge om Drammen Kjøkken KF til kjøl-server, fortsette driften Dette alternativet forutsetter at kommunen fortsatt sitter som eier, og at investeringer og eventuelle besparelser gjøres i KFet. Det har ikke vært rom for, i dette prosjektet, å gjennomgå/verifisere tallene fra Drammen Kjøkken KF s eget notat, da dette bygger på forutsetninger og beregninger som delvis tar høyde for andre valg og endringer enn det som er lagt til grunn for denne rapporten. De økonomiske beregningene som er gjort i forbindelse med dette alternativet er basert på det som er gjort tilsvarende i Fredrikstad kommune. Av de totalt 23 mill. i investering i Fredrikstad utgjorde 4,5 mill. utstyr, resterende var kostnader i forbindelse med nybygg. Oppjusterer vi det med SSB s byggevareindeks vil dette i dag tilsvare ca. 6 mill. Ved en tilsvarende ombygging i Drammen vil man måtte ta hensyn til at kostnadene blir noe høyere da det er mer kostbart å gjøre om/renovere gamle lokaler enn å sette utstyret inn i nye lokaler. For beregninger videre velger vi å bruke 8 mill. Med en avskrivning over 5 år og en rente på 4%, vil dette gi 1,95 mill. pr. år. Dette gir en tilleggskostnad pr. person pr. dag på kr. 4,90. Dette må kun sees på som et estimat. I forhold til driftskostnader velger vi fortsatt å sammenligne med Fredrikstad kommune. Kostnadene for å drive middags-/dessertproduksjon til ca. samme 8 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

9 antall som i Drammen oppgis å være ca. kr. 12 mill pr. år. I dette inngår 13,3 hele stillinger (9 kokker), og det jobbes normale 5-dagers uke. Vi kan ikke se noen årsaker til at det samme ikke skulle være mulig å gjøre i Drammen. Det drives også med catering og annen virksomhet i Fredrikstad; Tallene for dette er trukket ut her. Sammenligner vi dette med antall årsverk i Drammen Kjøkken er dette tallet ca. 26,5 (22 institusjonstjenesten, 4,5 hjemmeboende). Bygge om Drammen Kjøkken KF, sette ut driften Dette er en løsning der vi forutsetter at Drammen kommune fremdeles sitter som eier av Drammen Kjøkken KF, men at driften i sin helhet er satt ut til andre. Fordelen med en slik løsning er at man har kontroll på produksjonsmidlene, og samtidig kan anbudsutsette produksjonen i perioder på f. eks. 3 år av gangen for å sikre at man ikke knyttes for tett og langsiktig opp mot en bestemt leverandør. Bygge om Drammen Kjøkken KF, sette ut management Som alternativet over, men at kommunen beholder de ansatte (under ledernivå), og setter ut management (ledelse) av kjøkkenet. Gjennom profesjonell ledelse vil man få tilgang til gode driftsmodeller og KPI er, samt at det vil kunne gi medarbeidere både et kompetanseløft og at de får fokus og oppfølging. Ledelsen må her ha samme makt og myndighet som om de drev hele selskapet selv. 9 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

10 5. Alternative tilbydere av kjølserver/løsninger Det har vært dialog med tre ulike tilbydere innenfor kjølserver kategorien: ISS, Fjordland og Compass Group/Eurest. De tre har noe ulike måter å løse kjøl-server metoden på. De tre beskrives i det følgende kort: 5.1 ISS Sentral produksjon etter kjøl-server metoden. Har i dag produksjonsanlegg på Romsås utenfor Oslo. Maten pakkes i plast-bakker (C-PET plastbakker, MAP Modifisert Atmosfære Pakket) i fler- eller singelforpakninger. Maten distribueres ut til avdelingene på institusjonene, og evt. også direkte ut til dem som skal ha maten hjemme. På institusjonene er det behov for både kjøle- og frysekapasitet (kjøl for middager, frys for desserter). Antatt kapasitetsbehov er 2 kjøleskap og et fryseskap pr. 30 personer. Kostnad for dette oppgis å kunne være inntil kr ,-. For oppvarming av maten er det behov for regenereringsvogner, 1 pr. avdeling eller 1 pr. ca. 25 pers. Kostnad pr. vogn ca. kr ,-. Ved mottak av maten på institusjonene må personalet sette i kjøl/frys. Før servering må man sette maten i regenererings-vognen, og stille inn denne for oppvarming. Når maten er ferdig må den legges opp på fat/tallerkener for servering som i dag. De som får maten servert hjemme må ha noe kjøl- og frysekapasitet. Maten varmes opp på komfyr eller i mikro-ovn. Leveranser normalt 1 gang pr. uke. Menyen består av 8 ulike middager og 4 desserter pr. uke. C-PET bakkene skal ikke vaskes etter bruk, men kastes/gjenvinnes. Leverer i dag til f. eks. Bråset sykehjem, Røyken. Har her 3 leveranser pr. uke, basert på begrenset lagerkapasitet på sykehjemmet, hyppige endringer i dietter, samt i forhold til matsikkerhet (IKMAT). 5.2 Fjordland Fjordland eies av Tine, Gilde, Prior og Hoff. Vesentlig basert på råvarer fra eierne produseres ferdigmat etter kjøl-server metoden. Fjordland ønsker pilotprosjekt Fjordland tilbyr ca. 30 ulike middagsretter (de mest vanlige retter innenfor norske tradisjoner med både kjøtt- og fiskeretter) Det tilbys både sous-vide pakkede produkter (med flere vakum-poser som må varmes opp og anrettes) og skålretter (der alt er anrettet på en skål for oppvarming og konsum). I tillegg til middagssortimentet tilbys supper, grøter og pastaretter. Det tilbys også desserter, sauser og ulike potet- og grønnsakstilbehør. Fjordland produserer egne sesongprodukter med julemat. 10 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

11 Det produseres ingen produkter rettet mot spesielle ernæringsbehov, allergier, diabetes eller spesielt finmost mat. Fjordland er primært rettet mot produksjon av enkeltporsjoner for salg gjennom dagligvarebutikkene, men har også en avdeling for storhusholdning. Selskapet har ambisjoner om å utvikle et tilbud også her og leter etter nye salgskanaler for sine produkter. Institusjoner og pleietrengende oppleves å være en svært interessant mulighet fremover. I denne forbindelsen har de ingen erfaring, men anser at det er mulig å produsere de samme rettene som er i sortimentet i dag i andre og mer egnede forpakninger til institusjoner, samt benytte eksisterende sortiment til hjemmeboende eldre. Siden Fjordland ikke har eller ønsker å drive noen form for logistikk/transport av sine produkter, ser de for seg enten et samarbeid med transportør eller en distribusjon via grossist. Fjordland vil være svært interessert i et pilotprosjekt for å bygge kompetanse på området, samt utvikle et konsept som kan benyttes i mange kommuner. 5.3 Compass Group/Eurest Compass Group er store i denne bransjen internasjonalt, men basert på endringer i forutsetninger/politisk landskap i Norge og følgene av dette, valgte de i 2008 å trekke seg ut av privatiseringsbildet med unntak av drift av noen sykehoteller. De er altså ikke en aktør innenfor drift av offentlige kjøkken i Norge, men vi skal ikke lengre enn til Sverige for å se at de er en betydelig bidragsyter. Basert på dette har de ikke noe produktspekter og/eller priser for det norske markedet, men sier at de vil være svært interessert dersom det kommer en konkret anbudsutlysning. Ved en eventuell utlysning mener de at man bør utlyse anbud om drift før man starter detaljplanlegging av nytt kjøkken, slik at den som vinner anbudet får være med på utforming og beslutning av metode/utstyr. De vil ikke sette i gang aktiviteter innenfor dette området før det kommer en konkret utlysning. De mener at med den eldre-bølgen vi står overfor nå, er det svært interessant for de private aktørene å være med. Den første utlysningen vil bli et flagshipcase, som vil kunne få mye ekstra ut av leverandørene. 11 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

12 6. Oppsummering av intervjuer fra brukersiden Av forsiktighetshensyn har vi valgt å anonymisere en del av uttalelsene fra brukersiden i denne rapporten. Det er intervjuet representanter for et utvalg av institusjonene, samt for hjemmehjelpen. Alt i alt kommer det tydelig frem at ingen av de intervjuede ønsker å beholde dagens løsning, men heller velge en løsning som gir større fleksibilitet, handlerfrihet og sikkerhet. Kjøl-server som løsning er delvis kjent av alle vi intervjuet, og alle var positive til denne, men selvfølgelig med noen avklaringer og forutsetninger 6.1 Økonomi Det må investeres i kjøl-, frysog oppvarming ute på institusjonene Investering på ca. kr. 1,5 mill. ute på institusjonene. Det fremkommer fra samtlige at for institusjonene/hjemmehjelptjenesten vil det være små eller ingen økonomiske konsekvenser i forhold til egne budsjetter/kostnader når det gjelder driften. Ved reduserte porsjonspriser antas det at det er kommunen som vil ta gevinsten gjennom å redusere tilskuddene. Videre er det slik at kjøl-server vil kreve noe investeringer på institusjonene når det gjelder kjøl-frys og oppvarming. Det forutsettes at kostnader for dette ikke belastes, men kompenseres gjennom økte investeringsbudsjetter og tilskudd. Alternativt dekkes investeringene av leverandør, mot et pristillegg. Størrelsen på investeringene kan være vanskelig å beregne, men om vi tar utgangspunkt i opplysninger fra ISS (som antas å være det maksimale man kan påregne, da det vil kunne finnes løsninger noen steder helt eller delvis basert på dagens utstyr), vil det gi følgene: Investering i kjøl-/frys og oppvarmingsmateriell kan beløpe seg til kr ,- for kjøl-/frys og kr ,- for regenereringsvogner pr. 30 beboere. Med ca. 540 beboere gir dette kr ,-. I tillegg kan komme noen kostnader til økt kapasitet for strøm-kurser, og mulige noe i forbindelse med enkle ombygginger. 6.2 Kvalitet Med kvalitet mener vi her matsikkerhet og leveransesikkerhet. I forhold til matsikkerhet antas kjøl-server å være bedre enn dagens løsning, da det ikke er fare for at maten står lenge varm før den spises. I forhold til leveransesikkerhet kan vi ikke se at det skule være avvik fra dagens løsning. 6.3 Fleksibilitet Kjøl-server gir bedre fleksibilitet for brukerne enn dagens løsninger gjennom: Valgmuligheter matretter Tidspunkt for spising For personalet på institusjonene: Tidspunkt for servering 12 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

13 For hjemmehjelpen: Mindre transport/logistikk Mer tid til pleie-oppgaver 6.4 Helse og ernæring Metoden gir generelt sunn og god mat, da man beholder næringsstoffene. I tillegg kommer effekter som at man ved større valgfrihet i forhold til meny og tidspunkt for spising også spiser mer (for mange et problem å spise nok). 6.5 Bemanning For institusjonene: Det vil ta noe mer tid enn ved dagens løsning å oppbevare og varme maten. Tidsbruken består i å legge mat i kjøl-/frys når den ankommer (anslått til 15 min/gang/avdeling), og daglig å legge maten i varmevognen (10 min/avd.). Noen steder dette er gjennomført har man såkalte buffet-verter som tar seg av disse oppgavene. 6.6 Plass til nytt utstyr I forbindelse med intervjuene ble de også gjort en gjennomgang av lokalitetene på de stedene som ble besøkt. Noen steder vil det kunne være en utfordring med plass til nødvendig utstyr som kjøleskap, fryser og regenereringsvogner. Status for hver av enhetene er som følger: Fjell bo- og behandlingssenter Har 8 avdelinger à 6 personer. Her må man tenke flere avdelinger sammen i forhold til kjøl-frys og oppvarming. Har ikke kjøl-frys kapasitet i dag, plass kan være en utfordring. Det kan evt. frigjøres plass i rom som i dag brukes til oppbevaring og lignende: Kapasitet i strøm-tilførsel kan være en utfordring. Strømsø bo- og behandlingssenter Har fire avdelinger i hver sin etasje, med til sammen 45 pasienter. Relativt små kjøkkener, med begrenset plass. Kan være vanskelig med kjøl-/frys og regenereringsvogner. Ser mulighet for at flere avdelinger kan dele regenereringsvogn. 13 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

14 Homborgstøm bo- og behandlingssenter Har tre avdelinger med til sammen 49 pasienter. Tre ganske store kjøkkener, ett lite. Antar at det er plass nok for kjøl-/frys og regenereringsvogner. Det finnes i tillegg til kjøkkenene i hver avdeling en kantineavdeling med tilberedningsfasiliteter som ikke er i bruk. Ved evt. plassmangel på avdelingene kan denne plassen utnyttes. 6.7 Andre forhold Der det ikke er plass til, eller formålstjenelig med løsning med regenereringsvogner, kan maten varmes opp i stekeovn, mikrobølgeovn eller i kombidamper. 6.8 Oppsummert Det er ingen ting som tyder på at det ikke er mulig å finne gode praktiske løsninger ute lokalt. Oppsummert kan vi si at det synes som om det er mulig å implementere løsningen kjøl-server med de praktiske konsekvenser det vi ha ute på institusjonene. Det vil kreve investeringer i utstyr, som er et spørsmål om penger. Det vil også kreve plass, og i forhold til det vi har sett så langt ser det ut som om det er mulig å finne praktiske løsninger på dette. For å få et klart bilde av hva som er påkrevet, må det gjøres en total gjennomgang av alle institusjonene for å sikre gode praktiske og tilpassede løsninger. 14 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

15 7. Konsekvenser og kostnader 7.1 Løsningen i Fredrikstad kommune I Fredrikstad kommune har man på et tidspunkt hatt noe av den samme utfordringen som i Drammen, og valgt løsningen med kjøl-server (2004). Innledning Kjøkkenet i Fredrikstad kommune er i dag eiet og drevet av kommunen. Det er besluttet å omgjøre virksomheten til KF. De leverer i dag 1050 middager/desserter hver dag til i alt 14 forskjellige steder. I tillegg leverer de noe til kantiner og catering i konkurranse med private aktører. Det legges stor vekt på kvalitet og service i produksjonen, og at maten skal være helserik for brukerne. Omtrent like store som Drammen Kjøkken KF: Leverer ca middager/desserter per år. Råvarer kommer inn mandag/tirsdag, produksjon foregår mandag til onsdag, torsdag og fredag brukes til pakking av enkeltporsjoner til hjemmeboende og spesialdietter og distribusjon skjer på fredager med innleide transporttjenester (til institusjonene). I tillegg til middager produserer de også 400 porsjoner suppe per dag til institusjonene, samt at de har eksternt catering-salg på ca. 2,7 mill./år (2010). I tillegg til egen drift har de også ansvar for å drive de lokale mottakskjøkkenene (14 stk) på institusjonene. Av bruker-fordeler trekkes følgende frem: Ernæring, utseende/matlyst, kan spise når man vil, valgmuligheter og at hjemmehjelpen slipper utkjøring. Transport til hjemmeboende eldre samt i forbindelse med catering står de for selv. Transport til institusjonene er satt ut til ekstern transportør, og koster ca. kr ,- per dag (kjøres ut en gang per uke). Rammen for driften av kjøkkenet med tilhørende mottakskjøkkener er kr. 32 mill. for Dette inkluderer all drift, inkludert tre biler for utkjøring (2 kjølebiler, en personbil) og tørrvarer. Eksterne kilder påpeker at også Fredrikstad kommune kan effektivisere driften Oppgaver ute på institusjonene Her må personalet fylle opp regenererings-vognene og skru disse på. Alternativet til disse er å bruke vanlig stekeovn, kombi-damper og lignende. Dette betjenes av kjøkkenet, som har eget personale ute på institusjonene. 15 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

16 Priser De hjemmeboende betaler i dag kr. 62,-. For middag inkludert dessert, kr. 52,- uten dessert. Dette inkluderer transport og emballasje. Økonomi/drift I rene driftskostnader gir dette en kostpris på ca. kr. 31,30 pr. bruker pr. dag Av driftsbudsjettet på 32 mill., oppgis det at ca. 12 mill. har med driften av kjøkkenet å gjøre. Resten er lønnskostnader for personalet på mottakskjøkkenene, kostnader for innkjøp av tørr-/dagligvarer og noe annet. Investering Det opplyses at kostnaden for komplett bygg/kjøkken i 2004 var 23 mill. Av dette var 18,5 mill. bygget, resterende 4,5 mill utstyr. Ser vi på SSB s byggevare-indeks og utviklingen av denne, vil det kunne være rimelig å anta at kostnadene har gått opp med ca. 30% siden I dag ville da prisen kunne stipuleres til ca. 30 mill. Bygget har et areal på ca m2. 16 Drammen kommune: Vurdering av kjøl server

17 8. Appendiks 8.1 Oversikt over intervjuer/samtaler I forbindelse med oppdraget har det vært gjennomført intervjuer/samtaler med følgende personer: Drammen kommune o Dag Østern o Steinar Valset o Signy Gautefall o Roar Paulsen Hege Rokke, hjemmebasert omsorg Bragernes Lill Irene Solheim, Fjell bo- og behandlingssenter Turkan Sarikaja, Fjell bo- og behandlingssenter Kari Johanne Tønnesen, Strømsø bo- og behandlingssenter Cecilie Tjernsland, Institusjonstjenester Bragernes Torgny Schrøder, ISS AS Trine Berntsen, Compassgroup/Eurest AS Ronny Kløvstad, Fredrikstad kommune Eva Milde Grünewald, Fredrikstad kommune Andre Gobel, Fjordland AS Stig Johansen, Fjordland AS Knud Einar Søyland, Fjordland AS 17 Watchcom Security Group Foreløpig utkast til forretningsplan

18

19 Om Hartmark Etablert i 1928, er Hartmark et av Norges største norskeide selskap innen bedriftsrådgivning og rekruttering. Vi teller i dag 60 medarbeidere. Selskapet leverer tjenester til offentlig og privat sektor med solide referanser fra et bredt spekter av bransjer og tjenesteområder Hartmark Consulting AS