Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Aftenposten i februar 2015.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Aftenposten i februar 2015."

Transkript

1 Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Aftenposten i februar Osloregionen Sammen for en konkurransedyktig og mangfoldig region På Øverland får du være bonde selv om du bor i byen. Osloregionen er en bærekraftig region med et kunnskapsbasert næringsliv. Det er også den regionen som vokser raskest i Europa. Skal løse opp «osloproppen» Byen og de nye næringene Legger grunnlaget for fossilfri transport

2 Samarbeidsalliansen Osloregionen I dette magasinet presenterer vi en liten del av det som skjer i regionen. Det skjer nemlig mye. Engasjementet er sterkt, både i kommuner og fylkeskommuner, i transportsektoren, i forskningsmiljøene og i næringslivet. Vi vil gjøre en veldig god region enda mye bedre. Veksten gir dynamikk og inspirasjon til å tenke nytt. Vi som bor her, vet at veksten også innebærer dilemmaer og utfordringer. Hvordan kan vi takle veksten og samtidig sørge for et miljøvennlig og effektivt transportsystem? Hvordan kan vi skape gode og attraktive steder for boliger og arbeidsplasser? Hvordan kan vi utvikle oss og bli mer moderne, men samtidig beholde det som er særegent for vår region? Hvordan skaper vi nye muligheter for innovasjon og for de nye talentene som regionen behøver? Målet er å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Når vi konkurrerer internasjonalt, er vi i samme båt. Da blir ikke de interne regionale forskjellene så viktige. Derfor er det logisk å samarbeide om å styrke vår internasjonale posisjon. Men også når det gjelder utbygging av vei og jernbane, klimatiltak, grønn struktur og miljø må vi samarbeide på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer for å lykkes, sier Såtvedt. Samarbeidsalliansens rolle er først og fremst å være en pådriver for regionalt samarbeid ved å levere utredninger og strategier som bidrar til å samle regionen om fel- For å lykkes må vi samarbeide. Vi er bundet sammen av felles utfordringer, men vi må også evne å tenke som én region. Samarbeidsalliansen Osloregionen er en viktig arena for å skape felles identitet, utveksle kunnskap og samles om viktige felles mål for regionen. Det er også tråden i dette magasinet. God lesning! Osloregionen samarbeider også med andre aktører og nettverk, som Oslo Business Region, Subsea Valley og nettverket Oslo Metropolitan Area. Fremover vil man også styrke samarbeidet med miljøer innen IT, finans, klima og medisinsk teknologi. Fra 1980-tallet til i dag har vi fått nye arbeidsplasser innen høyteknologiske områder som subsea, IKT, bioteknologi og miljø. Dette er arbeidsplasser som knapt noen hadde hørt om for noen tiår siden. I dag er vi den hovedstadsregionen som vokser raskest i Europa, og vi får økende oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig forventer vi å få nye innbyggere i regionen innen Dette må vi planlegge for. Vi har vært både heldige og dyktige når det gjelder olje og gass. Nå må vi tenke like smart også på andre områder for å beholde velstandsnivået, sier Såtvedt. Større slagkraft Han mener noen grunnforutsetninger må på plass for at man skal lykkes. Vi må legge til rette for bokvalitet, og vi må sikre arbeidsplasser som er attraktive og ta bærekraftige valg, spesielt innenfor transport, sier Såtvedt. Han mener et tydelig og attraktivt bilde av Osloregionen er en forutsetning for å tiltrekke seg og beholde kompetanse, investeringer og tilreisende. Osloregionen har et stort potensial for utvikling og nyskapning, men regionens kvaliteter og fortrinn må synliggjøres bedre internasjonalt. Samarbeidsalliansen har derfor som mål å gi økt slagkraft til internasjonal profilering av Osloregionen, sier han. FOTO: TERJE BORUD Utviklingen som Osloregionen opplever er enestående i Europa. Vi er den hovedstadsregionen som vokser raskest i folketall. Vi er blant de mest produktive og de med høyest levestandard, minst forskjeller og størst trygghet. Internasjonalt får Osloregionen stadig mer anerkjennelse for nye kulturinstitusjoner, antallet konserter og vår unike kaffekultur, for å nevne noe. Vi høster også respekt for våre ambisiøse mål for klimaet og vern om miljøet. Vi er i ferd med å innta en sterkere og tydeligere internasjonal posisjon. Tenker sammen Rask omveltning Øyvind Såtvedt er direktør for samarbeidsalliansen Osloregionen. Hønefoss OSLO - makes you visible Ø M E R KE ILJ T Dronningensgate Moss TRYKKSAK prosjektledere: Bent Omdal Torgeir Dahl Øyvind Dutheil Mikael Blom tekst: Lill Torunn Kilde grafisk form: forsidebilde: trykk: repro: Johnny Thoresen Marianne Otterdahl Jensen Stibo Printing Solutions Stibo Media AB Nå deres målgruppe via rikspressen! Kontakt BentOmdal på tlf #PROJECTOSLOREGION Osloregionen er en av verdens beste storbyregioner. Vi skårer høyt i en rekke internasjonale sammenligninger. Vi er også hovedstadregionen i Europa med størst vekst. Flere undersøkelser viser imidlertid at dette er lite kjent. Om vi forblir like ukjente som i dag også i fremtiden, kan vi gå glipp av de beste internasjonale talentene, investeringer, bedriftsetableringer og besøkende. Osloregionen og Oslo Business Region skal nå lage en internasjonal profileringsstrategi for å synliggjøre Osloregionens unike kvaliteter og verdier. Kongsberg 37 prosent av Norges befolkning 48 prosent av sysselsettingen i Norge 51 prosent av verdiskapningen i Norge Osloregionen består av 78 kommuner og 4 fylker. Osloregionen er en kunnskapsregion en moderne velferdsregion med en unik kombinasjon av livskvalitet og ledende kompetanse innen flere fremtidsrettede næringer. LARKOLLEN OSLO M SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Øyvind Såtvedt, direktør E-post: OSLOREGIONEN REPRESENTERER Hamar Stian Berger Røsland Styreleder i Osloregionen og byrådsleder i Oslo Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Aftenposten i februar Foto: Marianne Otterdahl Jensen Pulserende storbyregion Regionen er også preget av sterk befolkningsvekst, og alt tyder på at veksten vil fortsette i flere tiår fremover. Dette skaper utfordringer og muligheter som samarbeidsalliansen ønsker å møte med et målrettet regionalt samarbeid. Per i dag er 78 kommuner og 4 fylkeskommuner med i samarbeidet. les satsinger. Men det er kommunestyrene og fylkestingene som har den besluttende myndighet. FOTO: YNGVAR TRANDEM Foto: Fredrik Bjerknes I Osloregionen finner man internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. Vi har et felles bolig- og arbeidsmarked og møter felles utfordringer. Derfor må vi samarbeide, sier direktør Øyvind Såtvedt i samarbeidsalliansen Osloregionen. Drammen Horten Tønsberg Moss Sarpsborg Fredrikstad Halden 3

3 REDINK Foto: Thomas Ekstrøm Byen og de nye næringene Hvem skal bo i byen vår? Hvilke verdier skal prege den? Hvordan skal vi bygge for at folk og næringsliv skal trives? Spør Nordic City Network. Deling av kunnskap Nordic City Network er tema på BEST 2015, Osloregionens årlige konferanse for regional utvikling. I tillegg avholder Akershus fylkeskommune, i samarbeid med akershuskommuner og Nordic City Network, en næringskonferanse i løpet av året. Der håper man å få drøftet med næringslivsledere hvordan bedriften samspiller med byen, og med politikere og utbyggere hvordan byen kan utvikles og tilrettelegges for å bli både menneskevennlig, bærekraftig og et konkurransemessig fortrinn for fremtidens næringsliv. Under arbeidet med pilotprosjektet STRAKKS inviterte Skedsmo kommune investorer og utbyggere med på å drøfte disse tankene. Prosjektet har avgjort satt spor som i dag gjør seg gjeldende både i samarbeidsprosesser og i utviklingen av Lillestrøm by. Vi ser at prosessen var godt egnet til å åpne øyne for andre aktørers roller i byutviklingen, og til i noen grad å styrke forståelsen av egen rolle og behovet for samarbeid på tvers, sier Bjørnnes. Tenketanken Nordic City Network (NCN) er som navnet antyder et nettverk av nordiske byer. Gjennom workshops, samarbeidsprosjekter og kunnskapsdeling bidrar man til å sette hverandre i stand til å møte morgendagens utfordringer. Medlemmene er dedikerte til å skape attraktive, innovative og inkluderende byer. Pilotprosjekt Et av prosjektene i Nordic City Network var STRAKKS, et treårig nærings- og byutviklingsprosjekt mellom Lillestrøm og Aalborg ( ), som ble finansiert av EU. Målet var å prøve ut i praksis i de to byene den tenkningen som var under utvikling i NCN. Vi står overfor andre utfordringer nå enn bare for år siden. Urbaniseringen som vi er inne i nå, globaliseringen og vår inntreden i kunnskapssamfunnet gir bysentrum en annen rolle i samfunnsutviklingen enn før, sier Andreas Bjørnnes, plan- og næringssjef i Skedsmo kommune og ansvarlig for Lillestrøms deltakelse i STRAKKS. Han mener Nordic City Networks fokus på de nordiske verdiene, som tillit og demokrati, er viktig. Her forutsetter man at folk samarbeider på tvers av sektorer og på tvers av det offentlige og private, samtidig som det er politikerne som har lederskapet. Mennesket i sentrum Bjørnnes mener det haster med å omstille seg til de nye utfordringene knyttet til globaliseringen og regioners konkurranseutfordringer. I dag er det klare krav til at vi utvikler næringer med intensivt bruk av kunnskap og kvalifikasjoner på et høyt nivå. Det meste av såkalte kunnskapsarbeidsplasser er godt tilpasset en lokalisering i et hyggelig og menneskevennlig bymiljø, og kan på flere måter utnytte byen omkring seg for å øke sin verdiskapning, sier han. Mennesker og kloke hoder står i sentrum i den nye økonomien og skaper konkurranseevnen. 4 Den moderne kunnskapsbyen trenger studenter, næringsliv, innovasjon og kreativitet, og en god porsjon restaurantliv og kaffebarer sier Andreas Bjørnnes, plan- og næringssjef i Skedsmo kommune Til tross for all moderne kommunikasjonsteknologi har kanskje aldri møter ansikt til ansikt vært viktigere for å dyrke innovasjon og skape konkurranseevne. Det gjelder derfor å legge byen til rette for menneskene, sier han. Nye, urbane næringer Det nye, urbane næringslivet blir definert som mindre og mellomstore bedrifter som i stor grad er avhengig av sine nettverk. Men nettverkssamarbeidet skifter hele tiden og utvikles og avvikles. Det skjer lettere i en by, der byen blir rammen for bedriftens liv. Byen supplerer og erstatter kontoret og bedriftene som ramme for virksomheter i et næringsliv Foto: Marianne Otterdahl Jensen Nordiske verdier preget av nettverk, påstår Bjørnnes. Men er næringslivet med på dette? Mange bedriftsledere og bedrifter er det, selv om det i dag ikke er noen omforent eller dyp forståelse av hva som er i ferd med å skje med byens betydning. Det er vanskelig for den enkelte bedrift å overskue hvilket utbytte en virksomhet vil ha av en optimal lokalisering i byen. Hva byen omkring, med miks av næringer, nærhet til innovasjonsmiljøer, møteplasser og forskjellig former for tilgjengelighet, vil bety for virksomhetens evne til å utvikle produkter og tjenester. Det er det kanskje enklere å oppfatte på et makronivå, slik NCN utvikler sine analyser, sier Bjørnnes. Pia Charlotte Myhre (29) har master i familiebehandling. Nå er hun selvstendig næringsdrivende gjennom Plan B, hvor hun tar konsulentoppdrag som familierådgiver. Paul André Vetvik Killie (31) tar master i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. Nå jobber han på observasjonsposten for akuttmedisin ved Ullevål sykehus. Velg blant mer enn 30 masterstudier Magnus Wien Klæboe (31) tok master i energi og miljø i bygg. Nå er han seksjonsleder, og jobber som rådgivende ingeniør med flere av landets nye signalbygg. Foto: Mick Tully Lillestrøm bygger arbeidsplasser nær transportknutepunkt. NORDIC CITY NETWORK Nettverkets misjon er å sette mennesker, verdier, fellesskap, velferd og demokrati i sentrum for bykultur og byutvikling. Målet er å utvikle de nordiske byene til funksjonelle, attraktive, innovative, kulturelle og konkurransedyktige bysamfunn. De norske medlemsbyene er Kristiansand, Lillestrøm, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KLAR FOR Å GJØRE EN STØRRE FORSKJELL? Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver eller dypere spesialisering. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no/videre Ta en master ved HiOA. Søknadsfrist: 1. mars 2015

4 BYGULVET PÅ SUNDLAND, DRAMMEN. ILLUSTRASJON: A LAB OVERSIKTSBILDE FRA VEST AV SUNDLAND, DRAMMEN. ILLUSTRASJON: A LAB FOTOGRAF: TERJE BORUD HALDEN BY OG STASJON. FOTOGRAF: TERJE BORUD Når man planlegger for en knutepunktutvikling ønsker man å legge sentrale byfunksjoner i gåavstand fra større stasjoner for tog, buss og bane. på store sammenhengende landbruks- og grøntområder rundt og mellom byene. Transportsystemet skal binde sammen byene og sørge for gode forbindelser til resten av landet og til utlandet. Klimavennlige og attraktive byer Konkurrerer med Europa Knutepunktutvikling Hvorfor samarbeider 78 kommuner og 4 fylker om dette? Osloregionen har satt seg som mål å være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Et fremtidsrettet transportsystem og attraktive byer er viktig for å nå dette målet. Ved at man konsentrerer veksten til byer og tettsteder, er det lettere å ta vare 6 Foto: Marianne Otterdahl Jensen Areal- og transportutvikling er et sentralt innsatsområde for samarbeidsalliansen Osloregionen. Gjeldene strategidokument, «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», ble utarbeidet i perioden og er nå under revidering. Dokumentet skal være retningsgivende både for kommunal planlegging, statlige samferdselsprioriteringer og utvikling av kollektivtilbudet i Osloregionen. Strategien som utarbeides, legger vekt på redusert biltrafikk og reduserte klimagassutslipp. Ved å legge både arbeidsplasser, boliger og offentlige funksjoner i eller nært sentrum legger vi til rette for flere kollektivreiser og mer sykling og gåing. Kort vei til alt er et viktig kjennetegn ved klimavennlige byer, sier fagansvarlig Grethe Salvesvold i Osloregionen. Hun understreker viktigheten av at offentlige funksjoner lokaliseres riktig. Videregående skoler, universitet/høyskoler og sykehus bør ligge så nært sentrum som mulig. Dette gir både liv til byen og øker sannsynligheten for at flere reiser kollektivt. Også kommunale funksjoner som skoler og barnehager bør ha en beliggenhet som gjør småbarnsfamiliene mindre avhengige av bilen i hverdagen. Kort vei til alt er et viktig kjennetegn ved klimavennlige byer, sier fagansvarlig Grethe Salvesvold i Osloregionen. Vi tar utgangspunkt i at byområdene innen en 500 meters radius fra togstasjonen bør utvikles med høy utnyttelse. Her går miljøhensyn og attraktivitet hånd i hånd. Slike knutepunktområder bør utvikles med boliger, næring, service og handel. Områdene må være flerfunksjonelle for å bli attraktive, sier Ellen Haug, prosjektsjef i ROM Eiendom AS. Sterkere byklynger Byene og tettstedene i regionen har ulike kvaliteter og utfordringer. Osloregionen er opptatt av mulighetene som ligger i å utvikle sterkere byklynger som Mjøsbyene, Østfoldbyene, Vestfoldbye- ne og Buskerudbyen. Det er viktig at disse byområdene styrker sitt tilbud av arbeidsplasser, slik at familier med to yrkesaktive skal synes det er attraktivt å bo der, sier Salvesvold. Hun mener hvert tettsted og hver by i regionen må jobbe med å finne sin utviklingsprofil, i lys av størrelse og regional rolle. Stedene må dyrke sine fortrinn, og finne rett maskevidde på stedsutviklingen. Og med dagens kommunestruktur er det ekstra viktig å planlegge på tvers av kommunegrensene, slik at innbyggere og næringsliv opplever Osloregionen som mest mulig funksjonell og «sømløs», sier hun. MONOCLE OM OSLOREGIONEN I en spesialutgave om Osloregionen, som kom ut høsten 2014 (Oslo, a Monocle city survey), ber Monocle verdens lesere se opp blant annet for følgende innen design og arkitektur: Smarte løsninger for bedre byer i Osloregionen Vi vil ha en bærekraftig utvikling med reduserte klimagassutslipp, samtidig som byene i regionen skal være attraktive for vekst i både bosetting og næringsliv. For mye forlangt? Nei da. Osloregionen sier ja takk, begge deler. Monocle er et internasjonalt magasin som gir globale perspektiver på politikk, næringsliv, kultur, design, mote og livsstil. Monocle ble grunnlagt i 2007 av kanadiske Tyler Brûlé, entreprenør og tidligere spaltist i Financial Times. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, som i fjor ble rangert som nr. 6 i Red Dot Design Ranking. Snøhetta. Verdensberømt arkitektkontor. For oss mest priset for Operaen i Bjørvika. The Norwegian Designers Union. Populært kalt Klubben. 29 designere samler seg om felles internasjonal profilering. Innen mat- og matkultur gjorde spesielt disse inntrykk på Monocle: Maaemo, Vulkanfisk, Hitchhiker, Solberg & Hansen, Olympen, Ylajali og Mathallen. Fagansvarlig Grethe Salvesvold er opptatt av mulighetene som ligger i å utvikle sterkere byklynger utenfor Oslo. (Kilde: IN BY AS) ROM Eiendom AS, som eies av NSB, engasjerer seg i utviklingen av knutepunktene langs jernbanen. De har lagt frem sin egen strategi for utvikling av stasjonsområder innenfor InterCity-området. Strategien har fått navnet «Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper». GENERASJON 2045 LILLESTRØM ER KÅRET TIL OSLOREGIONENS MEST ATTRAKTIVE BY 7 Foto: Sandra Pfeiffer FOTO: TERJE BORUD NYE BOLIGER PÅ JESSHEIM

5 Hele Hele dette dette bilaget bilaget er er en en annonse annonse utgitt utgitt av av Osloregionen Osloregionen Foto: Marianne Otterdahl Jensen Jobber for samme reiseløsning i hele Osloregionen Kundenes behov for effektive reiser må være i førersetet når fremtidens kollektivtrafikk skal planlegges, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen. Kollektivtrafikkselskapet Ruter AS er en kundedreven organisasjon som planlegger rutetilbudet ut fra markedet og behovet til innbyggerne i Oslo og Akershus. Kundene oppfatter imidlertid ikke fylkes- og selskapsgrenser og Ruter-sjefen mener det er nødvendig å samarbeide regionalt på tvers av grenser for å nå visjonene og målene for fremtiden. Vi må se hele mobilitetsbildet i sammenheng og sette kundenes behov i fokus slik, at vi får til et koordinert kollektivtilbud for hele Osloregionen, sier Reitan Jenssen. Samspill Alle snakker om det, men vi gjør det Kongsberg ønsker å ta vertskapsrollen på alvor. Både overfor industrien og skolene. Derfor jobber vi aktivt med attraktivititet og vekst. Alle snakker om det, men vi gjør det, sier ordfører Vidar Lande (Ap) i Kongsberg kommune. ne, attraktiv bydel. Den viktigste brikken i arbeidet er Krona, som er Kongsbergs nye kultur- og kunnskapssenter. Det skal bli et anlegg for kunnskap, kultur og innovasjon og en storstue for Kongsberg og Kongsbergregionen. Samler kreftene I dag ligger kompetansen i hodene på folk, ikke i maskinene. Hvis vi vil at folk skal bosette seg her, må byen være attraktiv. Med Kongsbergs høyteknologiske miljø kommer arbeidskraften fra hele verden. Det betyr at vi må ha alle typer boliger fra leiligheter i sentrum til villaområder med tomter og hus. Hos oss er det i dag et overskudd av boliger, sier ordføreren. Nybygget skal blant annet romme Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg Norsksenter, folkebibliotek, høyskolebibliotek, Vitensenteret, tre kinosaler, musikkteater (storsalen), BlackBox-teater (lillesalen), kontorer for Kongsberg kommune og kafé/kantine. Sommeren 2015 flytter de første leietakerne inn. Vi fikk en henvendelse fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som ønsket seg en sentrumstomt for å bli mer attraktiv. Vi tok tak i det, og gjennom samarbeidet med høyskolen klarte vi å bygge ut de andre fasilitetene. Dette hadde vi aldri klart uten samspillet med høyskolen. Kinosalene brukes for eksempel til undervisning på dagtid, forklarer ordføreren. Fra gammel til ny bydel Selger stolene I snart to år har transformeringen pågått på gamle Vestsida i byen. Her hadde butikker begynt å stenge, og det var lite folk i gatene. Nå skal området bli en moder- 8 Næringslivet i kommunen har bidratt med millionbeløp til teknisk utstyr i musikkteateret. Kulturarbeiderne har til og med gått i gang med å selge stolene i sa- len. Her vil man ha penger til det beste. Vi fikk aldri Rikskonsertene eller Riksteateret til å komme til oss. Med 25 millioner investert i det nyeste av utstyr, regner vi med at de kommer. Musikkteateret skal jo også gjenspeile byen som teknologisk fremragende, sier Lande. Samspill gir innovasjon Når Krona står ferdig, har byen fått nye kvadratmeter til kunnskap og kultur. Det skal også legges til rette for lokaler for innovasjonsvirksomheter og gründere og FoU-virksomhet for høyskolen. Det er et mål å knytte undervis- ningen tettere til teknologiindustrien på Kongsberg. Krona skal derfor være et sambruksbygg der flere deler på å bruke verktsteder og laboratorier, på samme måte som auditoriene blir kinosaler. Vi tror dette etter hvert gjør bydelen attraktiv for ny næringsutvikling, som kreative næringer, innovasjonsbedrifter og tjenesteytende næringer. Kommunen ønsker at det blir etablert studentboliger i bydelen, sier kommuneplanlegger Ingebjørg Trandum. Når bygget er ferdig, vil det romme 3700 daglige brukere. Foto: Fredrik Solstad Kongsberg ble kåret til Norges mest attraktive sted i 2014 (Statens pris). Når vi nå bygger nytt og stort, må det skje i samspill med vår historie og vår gamle arkitektur, sier ordfører Vidar Lande i Kongsberg. Det er et klart politisk mål at trafikkveksten som kommer med økt befolkning i regionen, skal tas av kollektivreisende, gående og syklende. For å ta trafikkveksten i samsvar med nasjonale og regionale mål må man ikke bare se på det kollektive, men også se dette i sammenheng med bilens rolle og bedre sammenheng for gående og syklende, sier Bernt Reitan Jenssen. Sømløse reiser Tankene om et felles tilbud til reisende også utenfor Oslo og Akershus er allerede kommet langt på vei. Gjennom samarbeidet «Sømløst i sør» ønsker Ruter, NSB og Østfold fylkeskommune å gjøre reisen mellom Østfold, Akershus og Oslo enklere, enten man bruker buss eller tog. Målet er å forbedre samordningen for reisende slik at tilbudet blir så sømløst som mulig og et reelt alternativ til bilen. I dette prosjektet har vi gått ned i detaljene og sett på hvordan vi kan bryte grensene mellom ulike transportaktører og forvaltningsenheter. Poenget er at disse aktørene ikke skal konkurrere, men heller utfylle hverandre for å gi et best mulig tilbud til kundene, sier Bernt Reitan Jenssen. Felles billettløsning Prosjektet anbefaler at de tre aktørene tar felles ansvar for kundene hele veien, både før, under og etter reisen. Dette gjelder informasjon, billetter, priser, korrespondanser og avvikshåndtering. I løpet av 2015 skal prosjektet se på midlertidige løsninger for å øke kapasiteten frem til åpningen av Follobanen. I 2016 håper man å ha på plass en felles betalingsløsning for hele regionen som gjør at du kan reise fra Aremark i sør til Vollen i vest på samme billett. Billett med to trykk En viktig brikke i jobben for en felles billettløsning og ruteplanlegging er smarttelefonen som snart alle har. Ruter har hatt suksess med sin billett-app og har siden lanseringen på tampen av 2012 omsatt for mer enn én milliard kroner. Appen står nå for 28 prosent av billettsalget til kollektivtrafikkselskapet, og andelen er voksende. Billettsalg på mobiltelefon er et svært kostnadseffektivt system, som gjør at Ruter kan gjøre kollektivtrafikken enda mer attraktiv for de reisende. Skal vi lykkes, må vi vinne kundene. Ruter står for innovasjon i teknologiske sammenhenger med sømløse reisekjeder. Teknologien muliggjør det meste, digitale tjenester skal gjøre det mer behagelig og attraktivt å reise med Ruter. Jeg ser for eksempel for meg at pendlere blir vekket automatisk av sin egen mobil når de nærmer seg holdeplassen sin, sier Reitan Jenssen. Behov for investeringer Befolkningen i Oslo og Akershus vokser raskt, og kapasiteten på kollektivtransporten er ikke god nok for å ta unna trafikkveksten. Store prosjekter er under planlegging, som Fornebubanen, trikkefornyelse og nye tunneler under Oslo. Behovet for investeringer i infrastruktur er stort. Beregninger viser et investeringsbehov på nærmere 30 milliarder kroner for å oppnå målet om at kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, skal ta trafikkveksten som kommer med befolkningsveksten i regionen de neste ti årene. T-banetunnelen gjennom Oslo er snart maksimalt utnyttet, og bussene står i de samme køene som bilene. Vi må raskt få på plass planer for de store investeringene som må til for at kollektivtrafikken skal holde tritt med befolkningsveksten, sier Reitan Jenssen. OM RUTER Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, som planlegger, bestiller og markedsfører kollektivtrafikktilbudet. Aksjonærene er Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %), og Ruter er deres kompetanseorgan for kollektivtrafikk. 315 millioner påstigninger fordelt på 4,2 millioner avganger i Omsatte i 2013 for 6,2 milliarder kroner. Når Krona står ferdig har Kongsberg fått nye kvadratmetere til kunnskap og kultur. 5 9

6 HVA ER INTERCITY? Intercity-strekningene er definert som jernbanen mellom Oslo og Lillehammer, Halden og Skien, og inkluderer strekninger som ikke er bygd, eller som er under bygging. Nasjonal transportplan legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024 (fase 1). Utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030 (fase 2). Utbygging av Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss inngår også i InterCity-satsingen. Lillehammer Hjertelig velkommen Moelv Brumunddal Hamar Stange Tangen Foto: JHStudios Eidsvoll Ferskvann Foto: Ferskvann De neste årene kommer flere tusen til å flytte fra Oslo og Akershus til Hamarregionen: Gardermoen Lillestrøm Lysaker OSLO S Sandvika Asker Drammen Ski Sande Holmestrand Skoppum Moss Rygge Råde Sarpsborg Tønsberg Det nye Stortorget i Hamar er en av flere møteplasser i byen med rom for aktivitet. Utbyggingen av InterCity-strekningene vil gjøre det lettere for folk å bo og arbeide i ulike deler av regionen. Det gir muligheter for by- og tettstedsutvikling der togene stopper. Velfungerende knutepunkt langs strekningene skal også avlaste Oslo-området. Men hvor vil folk velge å bo? De byene og tettstedene mange vel- 10 FOTO: ROM EIENDOM De byene og tettstedene mange velger å flytte til, vil få størst mulighet for vekst, sier prosjektsjef Ellen Haug i ROM Eiendom AS. ger å flytte til, vil få størst mulighet for vekst. Dette er utgangspunktet for ROM Eiendoms vurdering av attraktivitet for knutepunktutvikling rundt InterCity-stasjonene, sier prosjektsjef Ellen Haug i ROM Eiendom AS. Vurderingen er basert på et sett av kriterier: togtilbudet med reisetid og frekvens til Oslo, størrelsen på byene og tettstedene, levekår, dagens boligpriser og hvilke bykvaliteter områdene har. Best ut kommer Lillestrøm, Ski, Moss, Lysaker, Sandvika, Asker og Drammen. Alle disse stedene ligger nær Oslo og er eller vil bli en del av Oslos naturlige pendleromland. Dette er steder som drar nytte av blant annet kulturtilbudet og arbeidsmarkedet i Oslo. Når InterCity-strekningene blir bygget ut, vil blant andre Hamar, Tønsberg og Fredrikstad komme innenfor den magiske grensen på 1 times pendlertid til Oslo. Disse byene er middels store, de har fine bykvaliteter, og de er mindre avhengig av Oslo enn andre steder. På litt sikt tror vi det vil være veldig attraktivt å utvikle knutepunktene i disse byene også, sier Ellen Haug. Torp Halden Sandefjord Porsgrunn Larvik Illustrasjon: Kristine Vintervold. Kart: Jernbaneverket InterCity skal bidra til byutvikling Osloregionen vokser raskest i Europa, med en forventning om nye innbyggere innen Dette krever bærekraftige transportløsninger som kan skape et sammenhengende bo- og arbeidsmarked i regionen. Fredrikstad Stokke Skien Satser på knutepunkt Med utbygging av InterCity vil turen fra Hamar til Oslo reduseres fra 1,5 time til 55 minutter. En utvikling av jernbanen med dobbeltspor vil ha mye å si for attraktiviteten både for bolig- og næringsutvikling, tror Hamarregionen Utvikling. Vi forventer da å kunne betrakte Hamarregionen (kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker) og etter hvert hele Mjøsregionen som en del av det integrerte bo- og arbeidsmarkedet i hovedstadregionen. For å hente ut vekstkraften må vi lykkes med samkjøringen av planprosessene våre med Jernbaneverket og Statens vegvesen, spesielt på stasjonsknutepunkt som Tangen, Stange, Hamar og Brummundal, sier Svein Frydenlund, daglig leder for Hamarregionen Utvikling. Som nyinnmeldt i samarbeidsalliansen Osloregionen har Hamarregionen store forventninger til økt samhandling, både med nabokommuner og aktørene i samarbeidsalliansen. Som motor for veksten i Innlandet er Hamarregionen forberedt på å ta en del av veksten, sier Svein Frydenlund. Kompetent arbeidskraft Med over innbyggere og arbeidsplasser i regionen, og 1000 nye arbeidsplasser de siste 3 årene, ligger Hamarregionen godt an sett i et innlandsperspektiv. Men sammenliknet med de største kommunene rundt Oslo er veksten middels. En vesentlig styrke hos oss er en balansert vekst både i arbeidsplasser og befolkning. Vi har en bred næringsstruktur med flere kompetansemiljøer innen forretningsmessig tjenesteyting, finans, bioøkonomi/ bioteknologi, spillutvikling og reiseliv. Samtidig er Hamar hovedstad for fylket og regionen, med mange arbeidsplasser knyttet til offentlig tjenesteproduksjon. Det er nok bare Kongsberg, utenfor Oslo og Akershus, som har en befolkning med høyere utdanning enn befolkningen i Hamar, sier Frydenlund. innflytterservice.no 11

7 Foto: Marianne Otterdahl Jensen FOTO: ROM EIENDOM KVU OSLO-NAVET KORT FORTALT Veksten i persontransport i Osloregionen skal håndteres med kollektivtransport, sykkel og gange. Skal løse opp «osloproppen» Nåløyet gjennom Oslo skal utbedres. Kanskje med ny jernbanetunnel eller ny T-banetunnel, eller begge deler. Eller helt andre løsninger. Målet er å sikre fremkommeligheten i og gjennom Oslo. En gang i fremtiden. Oslotunnelen er en utfordring, og det betyr mye for hele Østlandsområdet at den fungerer som den skal, sier ordfører Einar Madsen (Ap) i Eidsvoll. Med en reisetid på kun litt over en halvtime har kommunen svært mange pendlere til hovedstaden. Eidsvoll Verk opplever en sterk befolkningsvekst, og kommunen som helhet har merket en økende interesse fra næringslivet, som vi håper skal vokse ytterligere. Da må vi ha en flyt gjennom Oslo som fungerer, sier Madsen. Da NSB endret direkteforbindelsen fra Follo til Oslo og satte inn buss for tog på deler av strekningen, falt ikke løsningen i smak verken hos lokalpolitikere eller pendlerforeninger. Det er håpløst dersom man mener alvor 12 med at Osloregionen er én arbeidsregion. Man blir helt avskåret om man ikke bytter jobb eller flytter. Vi ønsker at våre innbyggere skal ha tilgang til hele ikke bare halve regionen. Bor du på Greverud eller Langhus, må du bytte tre ganger for å komme deg på jobb dersom du skal passere Oslo hver morgen. Oslonavet må snart fungere, sier ordfører Ildri Eidem Løvaas (H) i Oppegård kommune. Forventer tredobling Også for Oslos egen befolkning begynner det å haste. I følge Nasjonal transportplan skal all vekst i persontransport i landets største byområder tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det begynner å bli fullt på trikkene og bussene også i sentrum, så en ny løsning haster, sier Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Hun mener Oslos ambisiøse klimamål, med en halvering av klimagassutslippene innen 2030, er en viktig grunn til å få arbeidet videre. Foreløpig er Oslo blant de beste i Europa på å reise kollektivt. I 2013 hadde vi 300 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus til sammen. Men med den ventede befolkningsveksten vil tre ganger så mange reise kollektivt i Da er det nok lurt å ta den veksten under bakken og unngå mer trafikk i gatene i sentrum, sier hun. Færre biler i sentrum Konseptvalgutredningen for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet) er en felles utredning for Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS. KVU-en skal leveres 1. mai i år. Prosjektgruppen har arbeidet frem en lang rekke konsepter og enkeltløsninger, som innbefatter jernbane, T-bane, kollektive løsninger på gateplan samt gatebruk for syklende og gående. Primært jobber man med løsninger innenfor Ring 3, men dette får konsekvenser for hele Østlandsområdet. Influensområdet er 1 time med tog ut av Oslo i alle retninger. Også parkeringen i sentrum skal under lupen. Gjennom høsten og vinteren har 900 enkeltideer og innspill blitt til rundt 17 konsepter. Disse har nå blitt silt ned til fire kandidater, som blir bearbeidet og formet videre. Til slutt skal utredningen stå igjen med ett hovedkonsept som beskriver en helhetlig løsning for alle kollektivtransportformer. Når vi sier at vi skal ta all vekst i persontrafikken med kollektivtransport, sykkel og gange, har vi satt en strek ved JERNBANEVERKET, Statens vegvesen og Ruter AS samarbeider om en konseptvalgutredning for en helhetlig løsning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Utredningen har fått navnet KVU Oslo-Navet. De tre virksomhetene har alle representanter i KVU-staben, styringsgruppen og prosjekteiergruppen for utredningen. I tillegg er det hyret inn konsulenter: Norconsult med samarbeidspartene gjennomfører konseptutvalgsutredningen, AasJakobsen gjennomfører grunnlag for teknisk-økonomisk plan, og Metier gjør usikkerhetsanalyse. Oppdragsgiverne er Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Bakgrunnen er at Østlandsområdet står overfor en stor vekst i befolkningen og en enda større trafikkvekst. KVU-en skal derfor belyse hva slags kollektivt transporttilbud som må utvikles for at det overordnede politiske målet om at veksten i persontransport skal skje med kol- lektivtransport, sykkel og gåing, kan innfris. KVU-arbeidet munner ut i en anbefaling som skal overleveres oppdragsgiverne 1. mai i år. Det er tenkt at anbefalingen skal kunne bli en del av planene i neste Nasjonal transportplan ( ). HVA SKJER MENS VI VENTER? FRA skal det i følge Jernbaneverket uansett bli en økning i antallet togavganger på en rekke strekninger samt økt utnyttelse av den eksisterende tunnelen gjennom Oslo. Dette blir mulig med kapasitetsøkende tiltak i Oslotunnelen og nye vendeanlegg for tog flere steder. Med disse økte avgangene vil grensen for hvor mye trafikk dagens tunnel kan ta unna, være nådd. mengden biltrafikk i sentrum slik den var i For at personbiltrafikken ikke skal fortsette å øke, må vi nok stille oss spørsmålet om det bør bli færre parkeringsplasser i sentrum, som et suplement til et tilrettelagt og konkurransedyktig kollektivtrafikksystem, sier kommunikasjonsrådgiver Hedda Klemetzen i KVU Oslo-Navet. Hva skjer med godstrafikken? Jo da, den er med i vurderingen. Vi skal belyse om godstog kan bruke en eventuell ny jernbanetunnel, og hvordan man skal ta hensyn til farlig gods. Vi skal også se på hvordan gods- og persontransport kan spille sammen i det systemet vi har i dag. Kanskje finnes det noen nye løsninger som utnytter dagens kapasitet bedre. Næringstranport på vei skal vi også se på. Det skal være plass til alle, og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere for noen. Men gods er nok ikke hovedoppgaven vår, sier Klemetzen. MOSS TOGSTASJON FOTOGRAF: TERJE BORUD ØSTFOLDBANEN MÅ VENTE Fra 14. desember 2014 tillot Jernbaneverket 100 flere tog gjennom Oslotunnelen per døgnet. Til sommeren blir det plass til ytterligere 40. Dette kommer spesielt reisende mellom Drammen og Eidsvoll til gode. Ingen av de nye togene kommer på Østfoldbanen. Pendlerne her må vente på den nye Follobanen, som skal være klar i (Aftenposten ). 13

8 Illustrasjoner: Arild Sæther Akershusregionen Med sine 22 kommuner omkranser Akershus fylke hovedstaden og utgjør en viktig del av det sentrale Østlandet. Og selv om fylket bare dekker 1,5 prosent av landets flateinnhold, bor 11 prosent av Norges befolkning innbyggere i 2013 i Akershus. Vekst og utvikling innen de avanserte teknologimiljøene i blant annet Lillestrøm og Ås er viktige for forsknings- og næringsutvikling. Det skal skapes mellom 8000 og 9000 nye arbeidsplasser årlig i regionen. I årene som kommer, vil befolkningstallet øke markant i Oslo og Akershus. For å møte de utfordringene det fører med seg, vil det bli satset sterkt på utvikling av fylkets regionbyer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Ås og Jessheim. I årene fremover satses det på større og flere videregående skoler, mer kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier. Les mer om hva fylkeskommunen gjør for innbyggerne, på Foto: Jan Lillehamre I følge Einar Spurkeland i Schenker kommer så mye som 70 prosent av handelsvarene som brukes i Norge, fra utlandet. Mesteparten fraktes gjennom Oslo. Gjør noe godt for barna dine Ha Marka utenfor hagegjerdet og tilgang la dem vokse opp på Hadeland. til et bredt utvalg fritidsaktiviteter. Pengene kommer for sent Gjør boligdrømmen til virkelighet. Her finner du eneboliger og rekkehus du har råd til. SE FILM: https:// watch?v=9791mc8dt_k KVU Oslo-Navet skal bedre fremkommeligheten i og gjennom Oslo. Men for godstransporten går utviklingen foreløpig feil vei, og pengene kommer for sent, mener transportselskapet DB Schenker Norge. I følge Schenker kommer så mye som 70 prosent av handelsvarene som brukes i Norge, fra utlandet. Mesteparten fraktes gjennom Oslo. Når den sentrale godsterminalen på Alnabru er sprengt, må man finne andre steder å håndtere godset. Nye terminaler bygges langs hovedveiene og resulterer i 14 Vil helst bruke bane DB Schenker Norge eies av Deutsche Bahn og har som policy å bruke jernbane mest mulig. Men det fungerer dårlig i Norge, fordi jernbanen er svært uforutsigbar. I 2013 sto for eksempel Dovrebanen i 40 dager. I 2012 var det 50 dager. Hvis vi skal få utenlandske trailere bort fra norske veier, må jernbanenett og terminaler være åpne 24 timer 7 dager i uken og vi må prioritere gods på bane og det må skje nå, sier Spurkeland. Lykkes via Sverige DB Schenker Norge har på eget initiativ flyttet så mye som vogntog med kontainere i året over på bane, via Sverige tonn fraktes på tog fra Oslo til Narvik åtte ganger i uken. Fra 2011 til 2013 har Schenker doblet godsvolumene på denne strekningen med tog. I Sverige har vi fått bedre prioritering av godstogene, selv om det der også er store utfordringer med infrastrukturen. Våre tog prioriteres dersom det blir konflikt med lokale persontog. Her i Norge har vi foreløpig bare fått mange festtaler, og venter fortsatt på at statsråden skal sette ned grunnsteinen for nye Alnabru godsterminal, sier Spurkeland. Fritt, trygt og grønt tett på Oslo Nyt landlige aktiviteter og samtidig ha storbylivets tilbud innenfor rekkevidde. Hadeland et knutepunkt 30 minutter til Gardermoen og Hønefoss. 50 minutter til Oslo og Gjøvik. Kollektivt: Gjøvikbanen har timeavganger, sitteplass til alle og meget god kundetilfredshet! På Hadeland er det ca lokale arbeidsplasser og ca som pendler til jobber i Oslo og omegn. ALLE FOTO: REGIONRÅDET FOR HADELAND Alnabru er sprengt en betydelig økning av lastebiler frem og tilbake mellom terminalene og gjennom Oslo. Nå er det foreslått tre milliarder i NTP til utbygging av Alnabru godsterminal i , men terminalen er jo allerede i dag utgått på dato, sier Spurkeland. Foto: Schenker Før gikk de varene som skulle til Vestlandet, først til Alnabru med bil, og ble så fraktet videre med tog. Nå kjører utenlandske biler i stedet helt frem til kunden, på grunn av for dårlig punktlighet som følge av gammel infrastruktur på banenettet i Norge. Hvis vi ikke snart gjør noe etter 50 års forfall vil banene rundt Oslo ramle sammen, sier kommunikasjonssjef Einar Spurkeland i DB Schenker Norge. Les mer om spennende muligheter i Hadelandsregionen her: 15

9 FRITTGÅENDE: På Øverland får hønene spankulere ute på gressbakken og oppføre seg på høners vis. Kathrin Aslaksby leverer halvfast hvitost fra Olestølen til gårdsbutikken på Øverland. Bønder i byen Rita stikker også innom gårdsbutikken for å handle andre varer. Som regel handler jeg smør og egg, men i dag ble det pølser, sier hun. Det er flere enn byfolk i Osloregionen som har fått øynene opp for den nye trenden. Dette har fått en eksplosiv start i hele den vestlige verden nå. I Brooklyn har folk begynt med takhager. Mat og drikke er de to viktigste bestanddelene i livet vårt. Nå ser vi at de store matleverandørene begynner å ta etter, sier Einar Holhte, spesialrådgiver innenfor kultur, næring og internasjonal kommunikasjon i Oslo Business Region På Øverland får du være bonde selv om du bor i byen, med tilgang til sesongens godsaker fra fjøs og jorder. Jentene som jobber her, kaller maten knuskren. Vi startet opp fordi vi ville ha denne maten selv. Mange byfolk er opptatt av dyrevelferd og ren mat, sier daglig leder Marianne Røed i Duggurd. Den tidligere vegetarianeren vil bare spise kjøtt fra dyr hun vet har hatt det godt mens de levde. Så selv om produktene fra Duggurd som regel er økologiske, er sporbarhet og kunnskap om driften hos leverandørene viktigst. 16 Renere mat Selv på en regnfylt torsdag formiddag kommer folk innom gårdsbutikken på Øverland gård i Bærum. Med en frysekontainer, en kjølekontainer og et partytelt har jentene i Duggurd åpnet gårdsbutikk side om side med andelsjordbruket. Marius Eide fra St. Hanshaugen i Oslo er kommet for å handle stølsmorr. Vi vil ha sunn og god mat, uten Alle foto: Marianne Otterdahl Jensen antibiotika, sprøytemidler og annet tull. Man sier jo at næringsinnholdet er det samme i vanlig som i økologisk mat, men man sier ingenting om at den er like ren, sier han. Marius deltar også i kjøttabonnementet og får tre kilo økologisk kjøttdeig levert på døren én gang i måneden. I alt 250 abonnenter i Osloregionen, fra Lillestrøm til Drammen, står på utkjøringslisten til Duggurd. Byleiligheter Sporbarhet og innsyn med små frysere tar ikke lett imot en halv gris og en halv elg av gangen. Større trend Kooperativer og andelslag blir stadig mer populært. Byfolk setter seg på ventelister for å få grave opp gulrøtter av jorden. Rita Amundsen er med i andelslandbruket på gården på niende året. Det er bare fantastisk å få friske grønnsaker rett opp fra jorden, sier hun. TOK GREP: Arkitekten fra Bærum ønsket seg ren mat og dyrevennlige bønder. Derfor startet Marianne Røed gårdsbutikken Duggurd. Folk vil vite hvor maten kommer fra, og hvordan dyrene har det før de blir spist, sier den tidligere vegetarianeren. At byfolk vil føle nærhet til matproduksjonen, sier noe om behovet for det ekte, mener Einar Holhte. Man vil føle at man er en del av den riktige, kortreiste og rene verdikjeden, i opposisjon til det samfunnet som har utviklet en ekstrem markedskapitalisme. Dyrevelferd og giftfri mat er viktig, men det er også matindustriens negative fotavtrykk internasjonalt. Gjennomsik- tighet i produksjonsprosessene er blitt viktigere, og det kommer også innenfor klær og sko. Mange vil ha kvalitet fra en bærekraftig produksjon og er lei av bruk og kast. Kanskje får vi etter hvert en revitalisering av små håndverksbedrifter, sier Einar Holhte. Byttet beite På Øverland fortsetter kunder og leverandører å stikke innom i øsregnet. Kathrin Aslaksby kommer innom med upasteurisert geitost fra Olestølen mikroysteri. Kjørekaren fra Jøndal gårdsbakeri er innom med økologiske surdeigsbrød. I frysekontaineren kan folk blant annet forsyne seg med økologisk storfekjøtt fra Heinrich Jung i Solør. Diplomingeniøren fra Tyskland lar oksene få leve i tre år før de slaktes, mot normalt måneder. Det skal visstnok ha noe å si for smaken. Innenfor låvedøren har den tidligere arkitekten fra Bærum sitt provisoriske kontor. Marianne Røed ble lettere omskolert på nettkurset Gründertrening med fjellflyt.no, parallelt med at hun åpnet gårdsbutikken Duggurd i april 2013 sammen med Ingerlise Wingaard og Vibeke Michelsen. På det meste har jentene hatt kroner i dagsomsetning på en god helgedag. Abonnementsordningen for økologisk kjøtt og vilt startet de opp i det små den påfølgende høsten, og de har mottatt støtte fra Statens landbruksforvaltning. Stoler på fremtiden Likevel har de hatt sine utfordringer. Det har vært lange perioder uten lønn og uten egnede lokaler. I banken så de rart på oss da vi sa vi ikke hadde egenkapital, og de ba oss komme tilbake om et års tid. Men vi stoler på at det fungerer på sikt. Hittil har kostnadene begrenset seg til leie av kjølekontainere og strøm og konsulenttimer til eksperter på blant annet matsikkerhet og regnskap, sier Marianne Røed. Hun tenker allerede fremover. Om få år har vi en ordentlig butikk med varme (!), der vi kan servere litt mat. Vi har et stort fryselager og et par tusen abonnenter på kjøttleveringen. Og så har vi kontakt med en restaurant som baserer menyen sin på våre råvarer, sier hun. 17

10 Selv om vi kanskje må takke både svensker og dansker for å ha banet vei, er vi i ferd med å sette egne spor der ute. FOTO: XXXXXX Fuglen Foto: Magne Risnes I dag får man ikke bare servert kaffe i kaffebutikken. Halvor Digernes er barsjef og medeier hos Fuglen. En av entusiastene for eksport av det norske er eier av kaffebaren Fuglen i Oslo. I 2008 kjøpte Einar Kleppe Holthe og Peppe Trulsen kaffebutikken Kaffefuglen, som var en av Oslos eldste kaffebutikker. Lokalet, med intakt interiør fra 1963, sto i fare for å bli revet. De nye eierne omgjorde butikken til kaffebar og bruktbutikk for norske designperler og kalte den Fuglen. I dag huser lokalene også en cocktailbar. Oslos kaffekultur er verdenskjent. Skal du drikke god kaffe, drar du til Oslo. Koble av eller koble på Flytt til Sør-Odal kun 1 time fra Oslo Interiøret i Fuglen i Oslo er et eksempel på hva som er på moten akkurat nå. Nordisk design fra 50- og 60-tallet slår an internasjonalt. Einar Kleppe Holthe på bildet til høyre er gründer og medeier. Norske verdier Den skandinaviske samfunnsmodellen, med nærhet til naturen og det ekte, er kommet på moten. Selv The Economist er opptatt av dette, sier Einar Holthe. Han mener potensialet er spesielt stort i Osloregionen for eksport av det norske. Her ligger naturen på dørstokken det er kort vei mellom byer, sjø, land og fjell. Vi har en høyt utdannet befolkning og et innovativt næringsliv, sier han. Han hevder norske verdier blir mottatt som en nyoppdaget skattkiste i utlandet. Skandinavisk design fra midten av 1900-tallet (mid-century design) blir regnet som det ypperste innen design, og nå kommer vi med et helt nytt land inn i dette som før var dominert av Sverige og Danmark. Vi har fått en enorm respons, forteller han. Mote med moderasjon Holthe mener det er typisk norsk å hylle ideen om demokrati og likhet. Vi er frie og nysgjerrige, men også klare for dugnader. Vi hyller uselvisk moderasjon. Det er slike verdier vi bør ivareta og la skinne som et eksempel for resten av verden, mener han. Uttalelsen stemmer overens med måten det norske folk blir beskrevet på i flere artikler i the Economist. I en av artiklene, «The rich cousin» (The Economist 2. februar 2013), blir Norge beskrevet som et land med de best betalte arbeiderne og de dårligst betalte lederne. Oljen ser ikke ut til å ha forandret den norske kulturen på samme måte som i andre oljenasjoner, skriver The Economist. q RANGERING AV GLOBALE BYER OSLO BLE I 2013 rangert som den tredje beste byen i verden når det gjelder økonomisk og kulturell utvikling, i prosjektet Ranking Global Cities. Rangeringen ble foretatt av internasjonalt anerkjente Martin Prosperity Institute, som er en del av University of Torontos Rothman School of Management. Kriteriene som ble lagt til grunn for rangeringen, var tilgangen til talenter, teknologi, toleranse og kvaliteten på mulige lokasjoner (plass). 61 byer fra hele verden var med i undersøkelsen. (Oslo Business Region). Sør-Odal Oslo Lufthavn 1 time SENTRALT: Det er kort vei til både Oslo, Hamar, og Sverige. Med nærhet til Oslo Lufthavn og togavganger hver time til hovedstaden. En ny motorvei mellom Kløfta og Skarnes er under utbygging. BARNA I FOKUS: Derfor tilbyr vi 10-timers åpningstid i alle våre barnehager. Vi tror på moderne læring. Fra høsten 2015 har alle elever fra trinn egen ipad. SPENNENDE BOFORMER: Drømmer du om eplehage? Her har vi plass til flere. Vi har topp moderne boligområder og rimelige tomter til næring. «Sør-Odal har en unik beliggenhet i Oslo-området. Her er det åpent, rolig og landlig, samtidig som det pulserende livet i Osloregionen bare er en time unna. I Sør-Odal står vi sammen for å gjøre kommunen til et godt sted å bo, jobbe og utvikle seg. Velkommen til oss!» Ordfører Anne-Mette Øvrum Følg oss på Facebook Foto: Michal Tyrkiel XXXXXX Xxxxxxxx Det sier de selv i New York Times, som også vurderer norsk eplemost på samme måte som god vin, sier Einar Holthe. Han er hentet inn som spesialrådgiver innen kultur, næring og internasjonal kommunikasjon til Oslo Business Region. Fuglen og menneskene bak befinner seg i dag helt i front innen eksport av norsk design til utlandet. I dag har Fuglen filialer i Tokyo og New York, med 20 millioner kroner i omsetning. Foto: Fuglen Norsk design, norske tradisjoner og norske verdier er på full fart ut i verden. Godt hjulpet av Lilyhammer, Arne og Carlos, Voss vann, Moods of Norway og kaffe. Foto: Ingar Næss Typisk norsk

11 ANNONSE ANNONSE Mer kollektivtrafikk for pengene! For konsernsjef Cato Hellesjø og resten av Sporveien er oppdraget klart. Det gjelder å levere mest mulig kollektivtrafikk for pengene. Da prosjektet «Best 2015» ble startet opp i 2010, var det ambisiøse målet å effektivisere virksomheten med 400 millioner kroner eller to millioner i uken. Fire år ut i prosjektet er målet innen rekkevidde. Sporveien har gått fra å være en bad guy til å bli et forbilde for andre, og det er vi utrolig stolte av, sier Hellesjø. I dag transporterer Sporveien betydelig flere passasjerer med det samme antallet vogner og togsett, blant annet ved at frekvensen er blitt økt markant på både T-bane og trikk. Konseptet «rullende fortau» med trikkeavganger hvert femte minutt noen steder enda oftere er en stor suksess. Publikum behøver ikke lenger å holde seg oppdatert på rutetider. Nå kommer det alltid en trikk, sier Hellesjø. Resultatet var en økning fra 30 millioner reisende i 2004 til dagens 50 millioner bare på trikken. Og det er med de samme 72 trikkene vi har hatt hele tiden, understreker han. Dette er et godt eksempel på effektivisering som monner, opp 70 prosent på ti år. Konstant utvikling Sporveien er landets største leverandør av kollektivtrafikk og frakter årlig over 200 millioner passasjerer. I tillegg forvalter og vedlikeholder selskapet den skinnegående infrastrukturen, vognparken av trikker og T-baner, stasjoner, bussanlegg og eiendom knyttet til kollektivtrafikken i Osloregionen. I en region med sterkt økende befolkning og et uttalt politisk mål om at veksten i transporten skal tas unna av kollektivtrafikk, betyr det stadig fornyelse og utvikling. Vi er en viktig faktor i den regionale utviklingen, og det er en oppgave vi tar svært alvorlig, fastslår Hellesjø. Den nye Kolsåsbanen ble åpnet høsten 2014, og neste etappe er åpningen av Lørenbanen i april Da vil østlige T-baner for første gang kunne bevege seg fra øst til vest uten å ta veien gjennom Fellestunellen, noe som vil øke kapasiteten ytterligere. Det er viktig å få opp kapasiteten i Fellestunellen mellom Majorstuen og Tøyen. Vi kjører i dag 28 togsett per time hver vei, og vi har identifisert potensialet til å øke dette til 32 med eksisterende signalsystem. Med Lørenbanen og Lørentunellen vil vi kunne øke med ytterligere fire. Det er en betydelig kapasitetsøkning. Kolsås- og Lørenbanen er også viktige som svennestykker foran det som blir de neste årenes store kraftprøve innen kollektivutbygging i hovedstadsområdet. Fornebubanen fra Majorstuen til Fornebu vil bli syv ganger så lang som Lørenbanen, og Sporveien forbereder seg på oppgaven som byggherre for utbyggingen. Det blir den største oppgaven vi har påtatt oss på svært lenge. Nå venter vi først og fremst på politiske vedtak og er klare til å stikke spaden i jorden. Parallelt med utbyggingen av Fornebubanen planlegger Sporveien også en storstilt knutepunktutvikling av området rundt Majorstuen stasjon. Allerede våren 2015 vil lagring av togsett flyttes fra Majorstuen til Avløs-basen i Bærum. Totalt vil arealene gi plass til inntil kvadratmeter boliger. Det er snakk om enorme verdier, og jeg er overbevist om at dette kommer til å bli noen av Oslos mest attraktive boligstrøk. Trikkeprogrammet De siste årene er alle T-banestrekningene Østensjømodernisert, med unntak av Østensjø omfatbanen, som stenges for omfat tende vedlikehold i mars 2015 for å bli gjenåpnet sammen med Lørenbanen våren Men også trikkeparken står foran en kraftig fornyelse og effektivisering. Fra og med 2019 skal samtlige trikker skiftes ut, og skinner og strøm skal være kraftig oppgradert. Parallelt legges det planer for å skape bedre fremkommelighet for trikken gjennom byen. Vi har mange grep i verktøykassen. Gjennomsnittshastigheten for trikk er fremdeles for lav i Oslo, og det skal vi gjøre noe med, fastslår Hellesjø. Buss fremdeles størst Effektivisering av T-bane og trikk er viktig. Likevel er buss fremdeles det største kollektivtransportmiddelet og kommer til å fortsette å være det i fremtiden, særlig i utkanten av byen. Her ligger det store miljøgevinster, og Hellesjø spår at en satsing på elektriske busser ligger i kortene. Oslo kommune har enorme miljøambisjoner. Det er Ruter som velger teknologi, men utfordringen ligger i å bygge robust infrastruktur med ladestasjoner, som Sporveien står for. Kanskje vil det bli aktuelt å lade busser mens de er i drift med induksjonsladestasjoner i veilegemet, forteller Hellesjø. 140 år i år I 1875 startet det som er dagens Sporveien opp virksomheten med hestetrikker importert fra USA. 140 år senere er virkeligheten mer kompleks, og ikke minst: Det er ikke lenger en selvfølge at kollektivtrafikken er et offentlig ansvar. Busstransport er allerede konkurranseutsatt, og trikk og T-bane kan komme til å stå for tur. Hellesjø og Sporveien er forberedt. Vår visjon er at vi skal være verdens beste til å drive kollektivtransporten i Oslo, fremholder Hellesjø. Kombinasjonen av lang erfaring, inngående kjennskap til både byen og infrastrukturen for kollektivtrafikk og den målrettede prosessen for å effektivisere og strømlinjeforme organisasjonen, skal sørge for at målet blir oppnådd. Vi er på veldig god vei, og hele organisasjonen er med på å dra lasset. Dersom rammevilkårene blir endret, skal vi uansett være førstevalget, sier Cato Hellesjø. «Mer kollektivtrafikk for pengene». Det er dette det handler om for oss i Sporveien, avslutter Hellesjø. Cato Hellesjø konsernsjef i Sporveien

12 Foto: Marianne Otterdahl Jensen BÆRUM KOMMUNE Boligbygging langs Kolsåsbanen Emanuele Lombardo (til venstre) kom til Norge med ryggsekken full av kompetanse. I dag bidrar han til at andre lykkes med sine drømmer. Moses George ønsker seg en fremtid som fredsmegler. Bill. mrk.: Urban globetrotter søker megling Moses George (33) teller liksom på fingrene. Jeg er født i India, så flyttet vi til England, så Nederland, Island, Norge, så til India, Norge, USA, India, Norge, England, India, England, USA, og så til India igjen, sier han. Moses George kom til Norge første gang på 1980-tallet. Nå har han vært i Norge i fem måneder. Jeg har norsk statsborgerskap og livsvarig visum til India, forklarer Moses George. Flerkulturelt gründerkurs Han er nettopp ferdig på gründerkurs hos Flerkulturelt Etablerersenter i Oslo. Neste steg er å starte et enkeltpersonforetak og å jobbe videre med markedsføring og nettverksbygging. Nå er jeg i gang. Det var godt å få en innføring i hvilke formaliteter som gjelder. Og det er godt å møte folk som er optimistiske, men ikke blåøyde. En slags «reality check», sier Moses George. Den urbane globetrotteren ønsker å bruke sin multikulturelle bakgrunn som fredsmegler. Gjerne i Norge. Jeg elsker å holde på med dette. Jeg liker mennesker, og det gir en skikkelig god følelse å bidra til at folk kommer seg videre i livene sine, sier Moses George. 22 Foto: Marianne Otterdahl Jensen Oslo gir muligheter Med utdannelse innen kommunikasjon, internasjonal business og konfliktmegling er grunnmuren på plass. Videregående skole ble gjennomført to ganger, da utdannelsen fra India ikke ble godkjent i Norge. De siste fire årene har han jobbet med meglingsprosjekter innen HR i India. Oslo er blitt en europeisk by. Det skjer mye, og mange bedrifter har et internasjonalt nettverk. Regionen preges av en stor variasjon i oppgaver og et tett marked med mange aktører på et lite geografisk område. Her er det mulig å markedsføre seg selv og få til noe, sier Moses George. doktorgrad, ingeniørutdannelse eller lite utdannelse i det hele tatt kommer med ideer som spenner fra rengjøringsbedrifter til teknisk rådgivning i oljeindustrien. Det er like mange kvinner som menn som deltar, og de kommer fra alle verdenshjørner. Blant de 25 som deltar på kurset som arrangeres nå, er det representert 18 nasjonaliteter. Etter kurset på seks uker venter mentormuligheter og workshops for de som ønsker det. «Kick start» Vi hjelper folk med å starte en bedrift eller med ikke å starte en bedrift. Vi viser dem hva som må til for å holde det gående, og det viktigste da er at de elsker det de gjør. Du må ikke løpe etter pengene, men få pengene til å løpe etter deg, sier Emanuele Lombardo, prosjektleder ved Flerkulturelt Etablerersenter i Oslo. Han kom til Norge fra Sicilia for åtte måneder siden med kone, barn, en doktorgrad i bioteknologi og en CV stappfull av mellommenneskelig kompetanse. Etter å ha vært i Norge i tre måneder, gjennomførte han jobbintervjuer på norsk. Du må ha det norske språket og et norsk nettverk for å lykkes, sier han. Tre dager i uken gjennomfører han gründerkurs og personlig veiledning for 150 deltakere på årsbasis. Gründere med BEFOLKNINGSVEKST = BOLIGVEKST Det er kun storbyene Oslo, Bergen og Stavanger som får flere nye innbyggere pr år enn Bærum. De siste tre årene har Bærum gjennomført et taktskifte i boligbyggingen. Den har økt med 25 %. Bærum er svært attraktiv for mange boligetablerere med sin kombinasjon av bybebyggelse, grønne lunger og nærhet til sjøen og marka. Denne kombinasjonen er vår styrke, og noe vi ønsker å videreføre. Derfor satser vi på tre store utbyggingsområder for boligbyggingen Sandvika, Fornebu og Bekkestua, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog. Veksten i hovedstadsregionen Bærum vokser i takt med hele hovedstadsregionen, og det skulle bare mangle, understreker ordfører Krog. Bærum er landets femte største kommune og i 2014 passerte vi innbyggere, og det stopper ikke her. Hvis prognosene for vekst i hovedstadsregionen holder stikk vil Bærum ha nesten innbyggere om 20 år. Offensiv og klimaklok utbygging FLERKULTURELT ETABLERERSENTERS GRÜNDERKURS GIR EN INNFØRING I: motivasjon salg og markedsføring markedskommunikasjon IT og sosiale medier skatter og avgifter økonomistyring og regnskap bedriftsetablering og risiko forretningsmodellering systemforståelse kulturforståelse Stor byggeaktivitet på Fornebu Kolsåsbanen åpnet november 2014 Kolsåsbanen gjenåpnet i Vi har allerede bygget mye langs banen og vi har planer for å kunne bygge ytterligere boliger her. Klimautfordringene og moderne byutvikling har lært oss at vi må bygge tettere og høyere ved stasjonene. Det er viktig for oss å redusere bilbruken, derfor prioriterer vi utbygging langs baner og kollektivknutepunkter. Mye av utbyggingen i Bærum til nå har vært fortetting i eplehager. Det er ikke en klimaklok utvikling fordi det skaper økt bilbruk. Da blir småveiene belastet med mye bilkjøring for å komme til barnehager, butikker og andre tjenester. I mange år hadde Bærum lav boligbygging, men i takt med befolkningsveksten har vi økt den med 25 % på kort tid. Det er en myte at vi bare bygger Kommunen skal etablere et samarbeid med innbyggerne på Fornebu bl.a. gjennom velforeninger og andre organisasjoner for gjensidig informasjon, dialog og felles initiativ. Veksten handler om mennesker Veksten skal ikke bare være klimaklok. Like viktig er det at vi som kommune tilrettelegger for gode tjenester for våre innbyggere med skoler, barnehager og omsorg. Det innebærer store investeringer i årene som kommer og kloke avgjørelser fra stat og kommune. Veksten handler om mennesker, og uten vekst stopper Bærum. Tekst av Mario Torres Ordfører Lisbeth Hammer Krog. villaer. 70 % av nybygde boenheter er leiligheter. Det gode liv er både urbant og grønt, sier Krog. Sandvika urban, tett, mangfoldig og grønn Sandvika by står foran en omfattende utvikling. Sentrum skal bygges på nytt og nye boligområder for 1500 boliger står klar til innflytting om få år. Sammen med en rekke gårdeiere vil kommunen legge til rette for aktivitet og liv i bygatene gjennom gode offentlige plasser og torg, og mindre kvartaler med gjennomganger som kan romme handel, kontorer, restauranter og servicetilbud. FAKTA Det foreligger utbyggingsplaner for hele nye boliger langs Kolsåsbanen Kommuneplanen viser et utbyggingspotensiale på boliger frem til Dvs. minimum 600 boliger pr år i tråd med prognosene for befolkningsveksten i vår region De viktigste utbyggingsområdene er langs baner og kollektivknutepunkter Sandvika, Fornebu og Bekkestua Fornebu det gode liv Mange forbinder fremdeles Fornebu med flyreiser, bensinlukt og støy, møter og gjenforeninger og ofte spenning og litt reisefeber. I dag er området en motor i regional og nasjonal næringsutvikling. Deler av Fornebu er i ferd med å vokse seg til en by med flere tusen arbeidsplasser og nye boliger. Kommunen er en pådriver overfor fylkeskommunen og staten for å sikre finansiering og bygging av Fornebubanen. Dette arbeidet har høyeste prioritet, understreker ordføreren. Arbeid, bolig, rekreasjon og offentlige tjenester i samme nærmiljø gir rammene for det gode liv. 23

13 NMBU NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning. NMBU er delt inn i tre fakulteter: Fakultet for samfunnsvitenskap, fakultet for miljøvitenskap og teknologi, og fakultet for veterinærmedisin og teknologi. Universitetet har 64 studieprogram og 200 forsknings- og utvekslingsavtaler. (Kilde: NMBU) GENETIC ANALYSIS er først i verden med å utvikle en bakterietest som kan revolusjonere behandlingen av meget plagsomme og utbredte mage- og tarmsykdommer. Drivkraften var å se om vi fikk det til her på berget, med lite ressurser, sier professor og gründer Knut Rudi. Rudi er professor ved Institutt for kjemi, bioteknologi og mat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Hans arbeid ligger helt i forskningsfronten på hva tarmfloraen har å si for god helse. Det er en utfordring for selskapet at potensialet er så enormt, det skjer så utrolig mye på forskningen her og nå. Men det morsomme er at vi var først ute i verden med å utvikle en test som Genetic Analysis, som nå lanseres internasjonalt, sier Rudi. Det første produktet, gentesten GA-map Dysbiosis Test, er allerede CE-merket i henhold til europeiske myndighetskrav. Dokumentasjon som kreves for registrering i USA, vil bli påbegynt i I mellomtiden samarbeider selskapet med et stort amerikansk sykehus, der testen brukes til klinisk forskning. Genetic Analysis har også en avtale med Rebiotix Inc., et amerikansk biotekselskap som utvikler et nytt legemiddel, samt avtaler med laboratorier i England, Sverige og Tyskland. Totalt Foto: Lill-Torunn Kilde GENETIC ANALYSIS FORAN VERDENSLANSERING Professor og gründer Knut Rudi utviklet Genetic Analysis i innovasjonsmiljøet på Ås. Selskapet ble etablert ved Nofima med god støtte fra Bioparken, FORNY-programmet og Innovasjon Norge, og senere utviklet gjennom SIVAs inkubatorprogram. Kjeller Innovasjon kom deretter inn sammen med Akershus Teknologifond. Foto: Gisle Bjørneby, NMBU er dette en bred kommersiell dekning i Europa, da den tyske laboratoriekjeden har tilstedeværelse i mer enn 20 land. Vi er også veldig fornøyd med den positive interessen vi har fått fra investorer, som kan bidra til å finansiere det som kan bli en ny norsk eksportsuksess innen bioteknologiområdet, sier Kari Stenersen. De bygger for 7,5 milliarder kroner nesten det dobbelte av prislappen på Operaen. NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gjør seg klart til å bli ledende på forskning og innovasjon. Fusjonen mellom Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås ble vedtatt i I januar 2014 ble sammenslåingen realisert gjennom etableringen av NMBU, fordelt på to campuser. I 2019 flytter Campus Adamstuen sammen med resten av universitetet på Campus Ås. Vi har fått veldig store muligheter med denne fusjonen, og det er viktig at vi tenker på tvers og samarbeider godt. Vi får virkelig skrive historie, og det er et 24 privilegium. Her myldrer det rett og slett av gode ideer, sier rektor Mari Sundli Tveit. våre miljøer, få koblet på hele matverdikjeden og være rustet til å møte utfordringene når de kommer, sier Sundli Tveit. Nasjonal beredskap Løfter hele området Hun ser frem til å få veterinærmedisinen til Ås. Dette er svært viktig for den nasjonale beredskapen. Sakene om mattrygghet vi ser i media om dagen, er bare toppen av isfjellet. Derfor er det svært viktig å satse på Flytteprosjektet for Veterinærhøgskolens kvadratmetere har en prislapp på 77 millioner kroner. Dette er avanserte kvadratmeter, blant annet med laboratorier for håndtering av farlige bakterier, og infrastruktur som er tilpasset både syke og friske dyr. I tillegg har vi en campusplan for å løfte resten av området, sier Sundli Tveit. Totalt koster utbyggingen av infrastrukturen ved NMBU 7,5 milliarder kroner. Byggingen av hovedbygningen for Veterinærhøgskolen har startet. I tillegg bygges det nye kvadratmeter på Ås gård, og den verneverdige Urbygningen totalrehabiliteres. Flere veiprosjekter og bygging av ny barnehage er også i full gang. Kompetansesenter for innovasjon Illustrasjon: Statsbygg. Arkitekt: PG Campus Ås Illustrasjon av nye Campus Ås. Sammen med Bioforsk, Skog og landskap, NILF, Nofima og Veterinærinstituttet har NMBU etablert Kompetansesenter for innovasjon. Et innovasjonsbygg er under planlegging. Her skal NMBU i samarbeid med de øvrige FoU-institusjonene på Campus Ås sørge for at det etableres et profesjonelt «økosystem» for innovasjon, nyskaping og kommersialisering. En felles møteplass for forskere, studenter, næringsliv og offentlig sektor skal bidra til ytterligere økning av inno- vasjon og verdiskaping på Ås. Vi vil være en regional motor når det gjelder innovasjon, men også en nasjonalt og internasjonalt viktig innovasjonsaktør, sier rektor Mari Sundli Tveit. Ås er en kommune sentralt i Follo i Akershus fylke, ca. 35 km sør for Oslo. Kommunesenteret er stasjon på Østfoldbanen, og både E18 og E6 går gjennom kommunen. Ås kommune har innbyggere per 1. juli (Kilde: Ås kommune) Foto: Gisle Bjørneby, NMBU NMBU styrker rollen som innovasjonsmotor ÅS KOMMUNE Internasjonalt miljø Samtidig dukker det stadig flere veterinærer opp på visninger i villaveiene på Ås. NMBU er en stor bedrift allerede, med 1700 ansatte. Mye av veksten som foregår i Ås kommune, kan relateres til oss. I dag har vi 5200 studenter. I 2019 har vi rundt prosent av studentene våre er utenlandske, noe som er det høyeste i landet etter Musikkhøgskolen. Det er en naturlig konsekvens av vår faglige aktivitet, spesielt innenfor internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Men alle våre institutter har mange internasjonale studenter, og vi ser en tendens til at det kommer stadig flere studenter også fra EU, som Frankrike og Spania, sier rektor Mari Sundli Tveit. Voks med oss fra bygd til by Ås kommune er i en rivende utvikling og ønsker seg et aktivt og styrket næringsliv i sentrum. Ås er i det regionale plansamarbeidet utpekt til én av seks foreslåtte regionbyer, der det legges opp til nye planer for bolig, transport og næringsutvikling. Ås er spesielt godt egnet for kompetansenæring og kontorarbeidsplasser som kan knytte seg opp mot universitetet NMBU. «Som vertskommune for universitetet ønsker vi kompetansebedrifter velkommen til vår felles satsing på bioøkonomi i Follo». Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU er i disse dager med på å skrive historie, sammen med 1700 ansatte og 5200 studenter. Trine Christensen, Rådmann 25

14 ANNONSE Alle foto: kommune Alle foto: kommune ANNONSE i hjertet av Norge i hjertet av Norge Visste du at en av Norges vakreste I har du nærhet til alt, og småbyer litt over en derfor bedre tid det perfekte Visstebefinner du at enseg av kun Norges vakreste I har er duden nærhet til alt, og timesmåbyer fra Oslo?befinner (ref. kulturavisen Dag og småbyen for livsnytere: en by med et seg kun litt over en derfor bedre tid det er den perfekte hjerte, hvor man kan realisere tid) time fra Oslo? (ref. kulturavisen Dag og stortsmåbyen for livsnytere: en by med et drømmen om eplehage og eget hus, stort hjerte, hvor man kan realisere tid) rekkehus eller om leilighet. Mange som bor i storbyen lengter etter drømmen eplehage og eget hus, bedre plass,som merbor tid iog kan tenke seg etter rekkehus eller leilighet. Mange storbyen lengter er en gammel og tradiet livbedre i et litt roligere plass, mer tid og kan tenke seg sjonsrik by en trivelig småby og med tempo. Men en utfordring med å realise er en gammel tradiet liv i et litt roligere re drømmen om å flytte på landet, er å vakre villaer og historiske bygninger sjonsrik by en trivelig småby med tempo. Men en utfordring med å realisefinnereen relevant om jobb. sjel og historie i veggene.bygninger I tillegg drømmen å flytte på landet, er å medvakre villaer og historiske er den i ferd å utvikle seg til en finne en relevant jobb. med sjel med og historie i veggene. I tillegg Å flytte til er et godt altermer er moderne og med urbanå by, medseg grønt den i ferd utvikle til en nativ. Her har du småbyen med alle tilpreg og mye sjarm. Å flytte til er et godt altermer moderne og urban by, med grønt bud,nativ. selv om kun er en knapp Herstorbyen har du småbyen med alle tilpreg og mye sjarm. timebud, unna. selv om storbyen kun er en knapp time unna. Hamar Hamar har gått fra å være jordnær og litt traust til å har bli stadig urban, gått framer å være jordnær medog større variasjon i tilbudet. litt traust til å bli stadig mer urban, med større variasjon i tilbudet. Geir Christiansen tok dette inn over seg, og startet kaféen FRYD i sentrum Geir Christiansen tok dette innav over seg, byen. knapt kaféen år senere er HedmarkinogEtstartet FRYD i sentrum av genes dometklar: Over er har tatt byen. knapt år senere Hedmarkinturen innom for å ta en latte». genes dom klar: Over har tatt turen innom for å ta en latte». Noe av visjonen er å bli et urbant treffpunkt i envisjonen liten by er påålandet som Noe av bli et urbant trenger å smake littliten merby avpå å være treffpunkt i en landetby. som Vi hadde sett for oss at kaffekulturen trenger å smake litt mer av å være by. ville Vi slåhadde an hos defor unge, sett ossen at kaffekultur kaffekulturen somville ikkeslå finnes fra de før,unge, sier Christianan hos en kaffekultur sen,som somikke ble overrasket over den finnes fra før, sier Christianpositive sen, mottagelsen. som ble overrasket over den positive mottagelsen. Oslo lufthavn (Gardermoen) Oslo lufthavn (Gardermoen) Elverum Elverum Oslo Oslo Oslo Oslo 70 min 74 min 70 min 74 min Gardermoen Gardermoen 55 min 55 min pr. m2 BOA pr. m2 BOA : , Oslo: , , : Oslo: , Lillestrøm Lillestrøm 60 min 63 min 60 min 63 min Har alle forutsetninger for å lykkes Har alle forutsetninger for å lykkes Kafé FRYD er bare ett av flere eksempler på at Han tror framtiden i er lys, og håper er i ferd med å bli en mer urban og moderne at flere få framtiden øynene opp for alt byen er harlys, å by Kafé FRYD er bare ett av flere eksempler på at Hanvil tror i og på. håper småby. I tillegg har byen fått eget bakeri og flere andre er i ferd med å bli en mer urban og moderne at flere vil få øynene opp for alt byen har å by på. servicetilbud som gjør småby. I tillegg harbyen byenmer fått levende. eget bakeri og flere andre Du finner det meste av det du trenger av service og forretninger. servicetilbud som gjør byen mer levende. Duher finner det meste av det du Det har skjedd noe med byen. Det har kommet er den ideelle ogog harforretninger. alle forutsetninger trenger hersmåbyen, av service mange små drypp som til sammen gir for å lykkes, avslutter Christiansen. Det har skjedd noe med byen. Det har kommet er den ideelle småbyen, og har alle forutsetninger mer mange bypreg,små mendrypp vi ønsker flere innbyggere, som oss til sammen gir for å lykkes, avslutter Christiansen. sier mer Christiansen, somvistartet bypreg, men ønskerkafé oss FRYD flere innbyggere, sier Christiansen, som startet Kafé FRYD der nytt møter gammelt der nytt møter gammelt Øvrebyen: Norges eldste Opp gjennom årene har mange antikvariske kunstnere og kjente personer holdt Øvrebyen:spesialområde Norges eldsteer Opp gjennom årene har mange navnet på den eldste og vernede er til her. Erik Werenskiold født her,holdt antikvariske spesialområde kunstnere og kjente er personer bydelen i. Bebyggelfestningen,erog navnet på den eldste og vernede og vokste til her. opp Erik på Werenskiold født her, sen bydelen består for det meste av gamle Jonas Lie bodde her i en årrekke. i. Bebyggelog vokste opp på festningen, og trehus daterer segmeste fra tidlig er delie gamle husene sensom består for det av gamle I dagjonas bodde her i restauen årrekke tall tilsom slutten av 1800-tallet. et er populært sted å bo og trehus daterer seg fra tidlig rert Iog dag de gamle husene restauflere1700-tall av husene er fredet, hele besøke. Deteterpopulært hektisk aktivitet i og til slutten av og 1800-tallet. rert og sted å bo bydelen året med «Liv i Flerevernet. av husene er fredet, og hele Øvrebyen besøke. Detrundt, er hektisk aktivitet i leiren», julemarked, omvisninger, bydelen vernet. Øvrebyen året rundt, med «Liv i festningsspill og ulike tilstelninger. leiren», julemarked, omvisninger, Dette er en levende festningsspill ogbydel ulike som tilstelninger. fortsatt erer i utvikling. Dette en levende bydel som fortsatt er i utvikling. Festningen: Kultur og tradisjoner i overkultur 300 år Festningen: og festning troner tradisjoner i over 300 år majestetisk over festning byen og troner Glomma. I dagmajestetisk finner du hotellet Königs over byen og Glomma. Winger påfinner festningen. Øvrebyen I dag du hotellet Königs utviklet segpå sammen med Øvrebyen militærwinger festningen. leiren som oppstod sammen utviklet seg sammen medmed militær festning i leiren som oppstod sammen med Festningen er i dag et attraktivt festning i rekreasjonsområde, og brukes i Festningen er i dag et attraktivt dag rekreasjonsområde, til lokalt kultur- og næringsliv. og brukes i dag til lokalt kultur- og næringsliv. Norges beste golfbane Få ting engasjerer golfere mer enn Norges beste golfbane spørsmålet om hvilke Få ting engasjerer baner golferesom mererenn best.spørsmålet I 2014 ble om kåret hvilke baner som er til Norges golfbane av best. Ibeste 2014 ble kåret Dr Juells park er et nytt boligworld Awards. til Golf Norges beste golfbane av prosjekt (Ø.M.Fjeld) i sentrum Dr Juells park er et nytt boligworld Golf Awards. av med forventet prosjekt (Ø.M.Fjeld) i sentrum salgsstart våren 2015 av med forventet Flytte til? Les Flytte mer omtilhva byen har å by på: salgsstart våren 2015? Les mer om hva byen har å by på: Videre informasjon kan du finne på: Videre informasjon kan du finne på:

15 Les mer om Næring for klima: Det gode (arbeids)livet i Tønsberg og Horten sentralt plassert ved Oslofjorden kun en time fra Oslo TILTAK SOM MONNER: Norsk Vektertjeneste byttet ut store dieselbiler med små elbiler, som en del av arbeidet i Næring for klima. Det ble god økonomi, men også god HMS. Skadestatistikken gikk betraktelig ned, forteller daglig leder Rolf Torkildsen. Næring for klima: Ferdig snakka! Selv om vaktselskapet holder til på Alnabru i Oslo, befinner kundene seg både i Skedsmo, Ski og Lommedalen. Hvordan går det med rekkeviddeangsten? FOTO: BYMILJØETATEN FESTTALENES TID ER FORBI: Bedriftene som deltar i Næring for klima, forplikter seg til å signere Klimapakten, med konkrete klimamål. Byrådsleder Stian Berger Røsland (t. v.) deltar på de høytidelige signeringslunsjene. Her underskriver Rolf Torkildsen på vegne av Norsk Vektertjeneste. 28 Den har vi kvittet oss med. Men første dagen slo den til. Vi testet ut den første bilen i 25 minusgrader. Vi kom bare 5 mil, for vi kunne ikke noe om hvordan vi skulle forholde oss. Vi fikk panikk og tenkte at dette var feil bil. Men i stedet for å parkere den lærte vi oss å bruke den. Vi testet distanser og fant ladepunkter, og la opp en logistikk for oppdragene, sier Torkildsen. Mange jobber for folk med høy utdannelse FOTO: HILDE S. RYDNING Vi skulle egentlig bare teste det ut. Åtte måneder senere var alle bilene våre elbiler. Med 80 mil i døgnet sparer vi byen for mye utslipp, sier Rolf Torkildsen i Norsk Vektertjeneste. Bytriathlon ved brygga i Tønsberg. Her er det gode jobbmuligheter for høyt utdannede mennesker om man vil arbeide i det private næringsliv, i offentlig sektor, eller om man ønsker å starte for seg selv. Næring for klima Norsk Vektertjeneste er én av 60 virksomheter som er partnere i Næring for klima, et prosjekt heleid av Oslo kommune. I dag består nettverket av 60 små og store virksomheter med kontor i Osloregionen som forplikter seg til å Næringsoffensive og trivelige kystbyer Det er mange gode grunner til at bedrifter og mennesker velger å slå seg ned i vår region. For det første har vi et sterkt arbeidsmarked preget av kompetansearbeidsplasser. I tillegg legger vi godt til rette for ny næringsvirksomhet gjennom etablerertjenester, inkubatorer og nye næringsarealer. Tønsberg og Horten er gode byer for den som vil leve ut gründerdrømmen Både Tønsberg og Horten gjennomgår en omfattende byutvikling og er i ferd med å utvikle seg til å bli både grønnere og mer urbane. Her finner man trygge og gode oppvekstmiljøer for barnefamilier, og man har kort vei til «alt». En av våre store styrker er at infrastrukturen er god. Vi har ny firefelts E18, omfattende satsing på jernbanen gjennom Intercity-utbyggingen, gode fergeforbindelser til Østfold og utlandet og tre flyplasser innenfor en drøy times reisevei. Kongsberg Maritime Subsea i Horten har internasjonal suksess med sin autonome undervannsfarkost HUGIN. og Horten. De tror den positive veksten kommer til å fortsette også i tiden framover. Vikingene valgte å etablere seg i denne regionen ytterst i Oslofjorden pga sentral beliggenhet, gunstig klima og gode muligheter for næringsutvikling. Disse rammebetingelsene lokker også i dag mange unge og barnefamilier med ambisjoner om å kombinere karriere med det gode liv, til å etablere seg i Tønsberg og Horten. Her finnes det evne til nytenking og tilpasning til den moderne tiden vi lever i, og vi vil ønske alle som vurderer å flytte hit hjertelig velkommen, avslutter de to næringssjefene fra Tønsberg og Horten. Ser lyst på fremtiden De to næringssjefene ser lyst på fremtiden for Tønsberg 2 UTVIKLINGSAVDELINGEN BUSKERUD ET FOREGANGSFYLKE INNEN VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING God økonomi Vekterselskapet fikk støtte av Oslo kommune til å sette opp ladestasjoner utenfor kontoret. Den årlige dieselkostnaden på kroner ble byttet ut med strømkostnader på 3000 kr. Bompengeavgiften gikk fra kr per måned til null. Veiavgiften på 3700 kroner per bil ble til 450 kroner. Vi har nok spart kroner på ett år, så elbiler har vært god økonomi for oss, sier Torkildsen. Han etterlyser likevel mer krevende kunder. I de fleste anbudskonkurransene er miljøbesparelser vektet så lavt som ti prosent. Det bør endres. Besparelsene kommer jo også kundene til gode, sier Torkildsen. I Tønsberg og Horten har vi innovative og ledende næringsklynger og bedrifter, blant andre Kongsberg Maritime, GE Vingmed Ultrasound, MH Wirth, FMC Technologies, WindSim, National Oilwell Varco, ExxonMobil, Agility Group, NLI, Nokas, NCE Mikro- og Nanoteknologi og Vannklyngen. I det offentlige finner man sterke fagmiljøer som Sykehuset i Vestfold, Kystverket, DSB, Helfo, FFI og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Foto: Turid Astrid Reksten Nøkkelen til det gode liv ligger i å kombinere en meningsfull arbeidshverdag med meningsfull fritid, sier Øystein Sandtrø og Karl Jørgen Tofte, næringssjefer i henholdsvis Tønsberg og Horten. De mener Tønsberg og Horten er en attraktiv region for høyt utdannede mennesker mye på grunn av sterke og innovative kunnskapsmiljøer i kombinasjon med attraktive bomuligheter. Næring for klima arrangerer hvert år toppmøte for lederne i de medvirkende selskapene. Her fra møtet i mai 2014, der miljøfilosofen David Abram (Arne Næss Chair i 2014) sto på talerstolen. Når direktørene med stripete dresser setter pris på foredragsholdere med beksømstøvler, har vi kommet et stykke på vei, sier prosjektleder Tove Dyblie i Oslo kommune. gjennomføre konkrete klimatiltak i egne virksomheter. Dette skal bidra til at Oslo får halvert sine klimagassutslipp innen 2030 og blir en nullutslippsby innen Også globale virksomheter som Accenture og Siemens er partnere. Skal vi få til reelle klimakutt, må vi se på hele regionen, vi kan ikke stoppe ved kommunegrensen, sier prosjektleder Tove Dyblie i Oslo kommune. Læring på tvers For Norsk Vektertjeneste ble miljøsatsingen også viktig internt. Man satte seg mål og konkurrerte om å nå dem. I dag er bedriften sertifisert som Miljøfyrtårn. Det handler også om teambuilding, at man står sammen om noe viktig. Samtidig er bedriften en del av et større nettverk, der man får ny kunnskap på tvers av bransjer. For eksempel kan større konsern lære noe av små enkeltmannsforetak og omvendt, sier Tove Dyblie. Nettverket skal også inspirere til miljøvennlig innovasjon for å styrke det regionale næringslivets konkurransefortrinn. Samarbeid og leverandørutvikling er viktige stikkord. En gang i året inviteres selskapene til et toppmøte og en idédugnad etter invitasjon fra byrådslederen i Oslo. De valgene som gjøres av ledende virksomheter i en sektor, bidrar til å forankre hele bransjer til visse mål og standarder, sier Dyblie. Hvert år er det også tid for å levere miljørapporter. Jeg er stolt av å kunne si at alle partnerne leverte sine miljørapporter for i fjor. Det er 100 prosent oppslutning, det, sier Dyblie. Buskerud har et sterkt og variert næringsliv. Næringslivet i Buskerud er gode på forskning og innovasjon, og hevder seg i den globale konkurransen. Buskerud som fylke står foran vekst i innbyggere i årene som kommer, og med det må vi også utvikle flere arbeidsplasser. Buskerud skal være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling og kjennetegnes av nyskaping, samspill og globale vinnere. Det oppnår vi gjennom tett samspill mellom næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor. Vi har i Buskerud utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling, og arbeider tett sammen for å utløse potensial og vekst. I Buskerud skal det være godt å starte, drive og videreutvikle bedrift. Vi skal være et godt verkskap for næringslivet og stimulere produktivitet og vekst med gode rammebetingelser, virkemidler og en politikk som støtter oppunder næringslivet. Satsingsområder i årene fremover er Vertskapsattraktivitet, Entreprenørskap, Forskning, utvikling og innovasjon, Klynger og nettverk, Kompetanse og Samferdsel. Skaper resultater gjennom samhandling 29

16 Alta & Gohta To viktige oljefunn i Barentshavet Lundin Norway har gjort to spennende oljefunn på Lopphøgda i Barentshavet. Funnene er gjort i karbonatbergarter av sen-perm alder (255 millioner år gamle). Det er første gang vellykkete produksjonstester er gjennomført i slike bergarter på norsk sokkel. Ny 3D seismikk gjorde det mulig for Lundins geofysikere og geologer å definere områder hvor karbonatbergartene trolig var eksponert for forvitringsprosesser. Regnvann løste opp og omdannet deler av kalksteinen, slik at et nettverk av porøse systemer ble dannet, der olje og gass senere kunne strømme inn og bli lagret. Alta-funnet ligger i lisens PL609 som ble tildelt i Partnere i PL609 er Idemitsu og RWE Dea. Alta-funnet ble gjort i letebrønn 7220/11-1, som ble boret av riggen Island Innovator i Gohta 72 N 20 E Alta Snøhvit Goliat FOTO: KRISTIAN S.MOEN Oslo er blitt verdens elbilhovedstad. Her fra en parade i 2013 der man samlet 296 elbiler. Det var nok til å bli registrert i Guiness rekordbok. MOSS HAVN: Den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden Tenker bærekraftig med de store Mens Næring for klima tar seg av regionen, sitter verdens største byer sammen i forumet C40 Cities Climate Leadership Group. Også Oslo er inne i det gode selskap. I forumet finner man lederne i verdens største byer, som New York, London og Rio, og nå også Oslo. C40 ble startet av borgermesteren i London i 2005 for at megabyer skulle ta ansvar og gå foran i kampen om klimakuttene. Nettverket viser frem gode og verdensledende løsninger for klimakutt og klimatilpasning. Oslo et godt eksempel C40 består av megabyer med mer enn tre millioner innbyggere, med unntak 30 for innovatørbyer som utmerker seg med noe de andre kan lære av. Oslo deltar med en slik innovatørstatus. Mye takket være byens avfallssystem, som har fått internasjonal oppmerksomhet. Oslo har en totalløsning for sortering og ressursutnyttelse, der matavfallet blir til biogass til busser i byen og økologisk gjødsel, og ulike materialer går til gjenvinning. Bare tre prosent av byens avfall havner på fyllingen. Også elbilbruken og satsingen på hydrogenbusser og hydrogenbiler har fått stor oppmerksomhet. En unik mulighet Ved å være med i C40 får vi en unik mulighet til å dele våre gode erfaringer, samt diskutere og lære av andre. C40-byene rapporterer på egne utslipp og tiltak for å redusere disse, noe som bidrar til at byene kan jobbe systematisk og sammenligne sine mål og resultater med hverandre. Det er også veldig moti- verende å få positive tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør i Oslo, fra de andre byene i nettverket, sier Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo. Byene går foran Han mener at utveksling av kunnskap og erfaring er essensielt for å komme videre i klimaarbeidet. Oslo gjør et godt stykke arbeid i å utvikle nye og interessante løsninger, og i å være forbilde. Et eksempel er hvordan Oslo har blitt verdens elbilhovedstad. Samtidig vil vi ikke klare overgangen til et lavutslippssamfunn uten å samarbeide og lære av andre. Vi trenger partnere å diskutere med og lære av, og da er C40 riktig sted å være. I påvente av internasjonale avtaler er storbyene i C40-nettverket godt i gang med å iverksette tiltak mot klimaendringene. Storbyene huser en stadig større andel av verdens befolkning, og Gohta-funnet ligger i lisens PL492 som ble tildelt i Nåværende partnere i PL492 er Noreco og Det norske. Gohta-funnet ble gjort i letebrønn 7120/1-3, som ble boret av riggen Transocean Arctic i Totalareal m² Lagerareal m² 1 containerkran 40 tonn 1 mobilkran 100 tonn Ro-ro fasiliteter Antall TEU i 2014 = det gjenspeiler seg i byenes miljøregnskap. 70 prosent av all energi som forbrukes, benyttes i byer. Å få byene med på laget er derfor en viktig faktor for å kunne redusere klimapåvirkningene. Ambisjonene er klare Oslo har som mål å bli en av verdens mest miljøvennlige byer. I C40 kan vi lære og bli inspirert til å tenke nytt av andre med samme utfordringer som oss. Med våre ambisjoner om å halvere Oslos utslipp innen 2025 og være karbonnøytrale innen 2050 er vi i riktig selskap. Dersom alle verdens byer går sammen om å redusere klimagassutslippene, vil vi få en faktisk endring. Da er ingen by for liten, sier Stian Berger Røsland. q 31

17 Først på børs FOTO: BJØRN SIMONSEN FOTO: BJØRN SIMONSEN Første i Norge: Akerhus fylkeskommune og Oslo og Skedsmo kommuner er blant de første i Norge som har skaffet seg hydrogenbiler. Til sommeren kommer de første drosjene. Da vil flere få sjansen til å bli kjent med hydrogenbilene. Verden ser til Lillestrøm: Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus Energipark får studiebesøk fra hele verden. Her er Fukuoka Association of Corporate Executives fra Japan på besøk. FOTO: ZERO Skal legge grunnlaget for fossilfri transport Oslo og Akershus har høye ambisjoner om å bidra til null utslipp fra transport. Drosjer som kun slipper ut vann fra eksosrøret, skal bidra til at målet nås. med kroner for bilen, sier Øyvind Michelsen, fylkesdirektør for plan, næring og miljø. Det er Asker og Bærum drosjesentral og Taxi 0 som er med i prosjektet. Prisen, servicen og en gjenkjøpsavtale med bilprodusenten Hyundai skal sikre drosjeeierne som er med på å investere i ny, miljøvennlig teknologi. Akershus fylkeskommune har søkt Enova om finansiering av ti hydrogenbiler som skal brukes som drosjer i Asker og Bærum, samt finansiering av det tekniske serviceapparatet som må til for å sikre driften av bilene. Vi søker Enova om halvparten av kostnadene. Hver drosjeeier må også ut Fylkeskommunens drosjeprosjekt er en del av handlingsplanen i hydrogenstrategien til Oslo og Akershus. Strategien legger opp til at regionen skal være et testområde for nye hydrogenbiler man skal bygge ut hydrogenstasjoner og bidra til innovasjon og næringsutvikling knyttet til utvikling av hydrogen til transport. Osloregionen er allerede langt fremme når det gjelder bruk av elektrisitet og biogass til transport. Hydrogen kompletterer satsingen mot fossilfri transport i regionen. Skal vi gjøre noe med klimamålene, må vi innse at transportsektoren er den største kilden til klimautslipp hos oss, og derfor er det der vi kan utgjøre den største forskjellen. Vi har lyktes godt med elbiler og ønsker også å være en pionerregion for tilrettelegging for hydrogen, sier Solveig Schytz (V), leder av hovedutval- Foto: Monica Stromdahl Solveig Schytz. HYDROGENSTRATEGIEN Egen strategi for hydrogen Oslo kommune og Akershus fylke har utarbeidet Hydrogenstrategi (strategi for tidlig innfasing av hydrogen som drivstoff). Den er et ledd i å følge opp politiske målsetninger om å halvere klimagassutslippene innen Oslo og Akershus skal sikre at den kommersielle innfasingen av hydrogendrivstoff starter fra 2015, og vil derfor være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av bærekraftig hydrogen til transport. Regionen skal også bidra til utbygging av nasjonal og internasjonal hydrogeninfrastruktur. I strategien heter det at Osloregionen skal være internasjonalt kjent for innovasjon, næringsutvikling og teknologiutvikling knyttet til fossilfri transport. 32 get for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune. Hydrogenstrategien går frem til Da regner man med at markedet bidrar sterkere til utviklingen. Flere av de største bilprodusentene er allerede i gang med utvikling av kommersielle modeller. Frem til da kreves det innsats fra det offentlige for å legge til rette for utviklingen av infrastrukturen, sier Schytz. Tar ansvar I følge hydrogenstrategien er målet de neste fire årene å få 350 hydrogenbiler på veiene, hvorav et betydelig antall drosjer, og minst 30 hydrogenbusser. Drift og videreutvikling av et nettverk med fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og Akershus vil være sentralt i denne tidsperioden. I 2025 er målet at én eller flere bensinstasjonkjeder tilbyr hydrogen til minst biler og 100 busser. Ruter har i dag fem hydrogenbusser i prøvedrift, og fylkestinget tar sikte på å utvide dette hydrogenbussprosjektet. Fylkeskommunen legger selv 20 millioner kroner i potten for hydrogensatsingen bare i Dersom fylket får midler fra Enova, vil drosjeprosjektet vært klart til oppstart til sommeren. En drosjeflåte med hydrogenbiler er god markedsføring. De er synlige og har I september 2014 ble NEL Hydrogen det første dedikerte hydrogenselskapet på Oslo Børs. Dette er en viktig milepæl for å styrke Norges posisjon innen hydrogenteknologi og åpner opp for at det kan investeres kapital i noe av det Norge skal leve av etter oljen. Vi ønsker med dette ikke bare å være en leverandør til industrien, men også å være en viktig internasjonal aktør i det voksende markedet for hydrogen som energibærer, både som drivstoff og for balansering og lagring av fornybar energi, sier Bjørn Simonsen, direktør for markedsutvikling og samfunnskontakt. NEL Hydrogen er et selskap sprunget ut av Norsk Hydro, og holder til på Notodden. Selskapet er i dag verdensledende på leveranser av store hydrogenproduksjonsanlegg basert på vannelek- Oslo trolyse (splitting av vannmolekyler ved hjelp av elektrisitet). Hydrogen muliggjør overgangen til et 100 % fornybart samfunn. Internasjonalt er dette nå i ferd med å ta av, forklarer Simonsen. Han mener det er viktig at man tar i bruk kunnskapen og infrastrukturen som er bygd opp i Norge, som f.eks. testsenteret og opplæringsmulighetene ved Hynor Lillestrøm og HYOP, som holder hydrogenstasjonene i drift og vil være viktige for planleggingen og byggingen av neste fase med stasjoner. Akershus fylkeskommune, Oslo og Skedsmo går foran ikke bare i ord, men også i handling. Paradoksalt nok er det fra statlig hold det nå skorter tross målsetninger om at Norge skal ligge i front på hydrogen. For at muligheten til å skape merverdi og arbeidsplasser fra denne utviklingen ikke skal glippe, er det derfor nå tid for å «walk the talk», sier Simonsen. Askim Mysen Moss Sarpsborg Fredrikstad krevende bruk. Holder bilene som drosjer, er det et godt skussmål, sier Øyvind Michelsen i Akershus fylkeskommune. Halden Kan skape arbeidsplasser Hvaler Ved å være tidlig ute kan Osloregionen få et konkurransefortrinn innen fossiluavhengig teknologi. Vi har sterke tekologimiljøer som hevder seg internasjonalt innenfor hydrogenteknologi og infrastruktur. Dette er viktig for næringsutvikling og sysselsetting, sier Solveig Schytz. Et slikt utviklingsmiljø finnes ved Hynor Lillestrøm, i Akershus Energipark. Testsenteret er unikt i internasjonal sammenheng med testing og demonstrasjon av ny teknologi og får studiebesøk fra hele verden. Vi har lyktes med å etablere et testsenter som kan vise helheten fra produksjon, lagring og komprimering til rensing og testing. Det er blitt et utstillingsvindu for hydrogensatsingen i regionen, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw i Hynor Lillestrøm. Senteret er basert på et samarbeid mellom Institutt for energiteknikk, Akershus Energi, Hystorsys, Kunnskapsbyen Lillestrøm og ZEG Power. Også internasjonale samarbeidspartnere kan teste sin teknologi og sine løsninger ved anlegget. Oslofjorden Østfold Tilkoblet HYDROGENBILER En hydrogenbil er i praksis en elbil der batteriet er byttet ut med en brenselcelle og en hydrogentank. Strøm produseres ved behov gjennom en elektrokjemisk prosess i brenselcellen, der hydrogen reagerer med oksygen fra luften. Hydrogen kan produseres bærekraftig ved elektrolyse av vann eller reformering av biogass fra matavfall. Utslippet fra en hydrogenbil er ren vanndamp, og takket være brenselcellen er den mer enn dobbelt så energieffektiv som forbrenningsmotoren. Rekkevidden er som for en tilsvarende bensin- eller dieselbil, og det tar kun tre til fire minutter å fylle tanken. Europa N 227 ladepunkter 134 togavganger Foto: Akershus Energi FREMTIDENS BRUKERE: Ved Hynor Lillestrøm får elever fra videregående skoler i Akershus lære om hydrogen. Her fyller en elev fra Nes videregående skole hydrogen på tanken på en av bilene. 124 bussruter 100 biogassbusser I Østfold har du kort vei til alt. Så får du mer tid til å koble av. 33

18 Ill: SINTEF Byggforsk Foto: SINTEF Byggforsk ANNONSE SINTEF BYGGFORSK forsker på byggelementer som brukes på Gardermoen. SFI KLIMA2050 SINTEF Byggforsk skal forske på klimatilpasning av bygninger og infrastruktur de neste åtte årene. Oslos største forskningsinstitutt heter SINTEF SINTEF er faktisk Oslos største forskningsinstitutt, forteller Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk. Seksti år etter at SINTEF ble grunnlagt av rektoratet ved daværende NTH, er det mange som forbinder institusjonen med bare Trondheim. Det vil Rønneberg rette på. Virksomheten vår her i Oslo er omfattende og viktig, slår hun fast. Ved siden av SINTEF Byggforsk er særlig SINTEF IKT og SINTEF Materialer og kjemi sterkt representert i hovedstaden. Fra nano til makro I laboratoriene i Forskningsparken jobbes det med alt fra nanoteknologi på atomnivå til de 24 kvadratmeter store bygningselementene som skal holde taket på terminal 2 på Gardermoen oppe. Det store spennet i forskningsfelter avspeiles i oppnådde resultater. En trykkmåler utviklet ved SINTEF gjorde Norge til storprodusent av airbagsensorer, og tilsvarende teknologi skal benyttes i verdens første kunstige hjerte. I rommet er det en SINTEF-utviklet gassmåler som varsler astronautene ved Den internasjonale romstasjonen om uønskede gasser i luften de puster i. Det optiske måleinstrumentet ANITA «ser» gasser som andre apparater ikke detekterer. Forsker på bygninger og infrastruktur Selv leder Rønneberg SINTEF Byggforsk, som be- 34 skjeftiger seg med bygninger og infrastruktur som bruer, veier og tuneller. Forskningen til SINTEF Byggforsk gir svar på hvordan vi skal bygge fremtidens nullutslippsbygg og hvordan vi skal bygge for å unngå råte, vannskader og brann, og gir anvisning og veiledning til alt fra bygningsingeniører og kommunale planleggere til husbyggere og hjemmesnekkere. Vi er svært opptatt av kunnskapsformidling, og i tillegg til vår kunnskapsportal for byggforskserien på nett, driver vi et forlag som publiserer både til lek og lærd, sier Rønneberg og viser frem et knippe håndbøker med temaer som spenner fra boligkjøp til etterisolering og innredning av kjellerrom. Praktisk informasjon som er forskningsbasert. Dette er et fokus vi har hatt i femti år. ninger i årene som kommer, og faren for jordras og steinsprang blir større. Det blir viktig å finne de gode løsningene for hele landet. Vi kommer til å publisere resultater fortløpende, avslutter konserndirektøren. Foto: Tomasz Majewski ROM Eiendom bygger for et Norge i vekst Det er vårt samfunnsansvar å bidra til en fremtidsrettet bruk av eiendomsmassen i tilknytning til kollektivknutepunkter, sier ROM Eiendoms utviklingsdirektør Morten Austestad. Vi må våge å bygge høyt og tett for å møte den sterke befolkningsveksten i sentrale områder, mener eiendomsutvikleren. Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur Akkurat nå er SINTEF Byggforsk i ferd med å sette i gang et stort, åtte år langt prosjekt om klimatilpasning, et såkalt SFI Senter for forskningsdrevet innovasjon. Bevilgningen fra Norges forskningsråd ble annonsert før jul, og utgjør halvparten av de 250 millionene prosjektet, kalt Klima2050, er budsjettert til. Resten skal reises av eksterne partnere, blant annet fra forsikringsbransjen. Målet med prosjektet er å redusere de samfunnsmessige risikofaktorene knyttet til klimaendringer. Vi ønsker å kartlegge hvordan vi best kan tilpasse bygninger, veier og annen infrastruktur til en både våtere, varmere og villere klimafremtid. Løsningene må være lokalt tilpasset. Norge er et vidstrakt land, og vær- og nedbørforhold varierer enormt, sier Rønneberg. Og selv om ekstremvær er det vi alle tenker på, må vi heller ikke glemme hverdagsværet. Bygninger vil bli utsatt for større værbelast- Bjørvika i Oslo er et godt eksempel. Ved å utvikle attraktiv næringseiendom og boliger i tett tilknytning til kollektivknutepunktet Oslo S, bidrar vi til å øke kollektivbruken markant, med alt det medfører av positive konsekvenser for miljøet, sier Austestad. Siden vi forvalter store eiendomsmasser i tilknytning til jernbanen, har vi et spesielt ansvar for en god utnyttelse av disse arealene, påpeker han. ROM Eiendom, som er et heleid datterselskap i NSB-konsernet, eier bygg, stasjoner og tomter sentralt i de store byene og langs jernbanestrekningene. En del av eiendommene er knyttet til jernbanedriften, mens den resterende porteføljen er uavhengig Foto: SINTEF Byggforsk Med totalt 2200 medarbeidere fra 73 nasjoner er SINTEF et av Europas største forskningsinstitutter. Det mange ikke vet, er at 400 av dem jobber i Oslo. HANNE RØNNEBERG er konserndirektør for SINTEF Byggforsk. 3 og kan utvikles til ulike formål. I dag forvalter selskapets ca. 100 ansatte over kvadratmeter bygningsmasse fordelt på 990 bygg og til sammen 2200 eiendommer, hvorav 330 er togstasjoner. Det dreier seg om store verdier. ROM har en omsetning knyttet til forvaltning av eksisterende eiendomsmasse på over 700 millioner. Fokus er på utvikling av områder på og nær kollektivknutepunkter. Boliger, servicetilbud og arbeidsplasser i nærheten av kollektivknutepunkter reduserer antall biler på veiene og sparer samfunnet for både veislitasje, CO2-utslipp og støy. Samtidig som det gir store muligheter for å skape levende byrom der mennesker kan ferdes til fots, møtes og trives, understreker Austestad. Han er opptatt av at samfunnet skal få maksimalt igjen for de store investeringene i kollektivtrafikk som er planlagt de neste tiårene. Sentrale områder må utvikles med tilbud som gjør at vi ønsker å oppholde oss der både på dag- og kveldstid. Befolkningsveksten vil skape et økt transportbehov, og det å tilrettelegge kollektivknutepunktene til beste for den reisende vil gjøre at vi velger å la bilen stå hjemme. ROM er en sentral aktør innen eiendomsutvikling og samarbeider tett med offentlige etater som kommuner, fylkeskommuner, Jernbaneverket og Statens vegvesen på mange forskjellige steder i landet. Akkurat nå jobber Austestad og hans folk tett på Moss, Hokksund, Oslo, Drammen og Hamar blant annet. Selskapet spiller en aktiv rolle og ønsker å bidra til gode planer og helhetlige, lokale løsninger. Det er absolutt nødvendig at vi etablerer et godt samarbeid både med offentlige instanser og private samarbeidspartnere, understreker Austestad. Det er nøkkelen til suksess. Og suksess, det er hva ROM ser i Bjørvika-prosjektet i Oslo, som er etablert på gammel jernbanegrunn. Det er en god løsning for byen, en god løsning for samfunnet og en god løsning for de som bor og jobber der. En vinn-vinn-situasjon som vi ønsker å skape også andre steder i landet, avslutter Austestad. 35

19 Nye Moss i støpeskjeen Foto: Asko Illustrasjon: ROM Eiendom/Dark Arkitekter. Forsyner Norge med mat: ASKO er en attraktiv og moderne arbeidsplass. KJØRER PÅ BIODRIVSTOFF: ASKO er i full gang med å bytte til en mer miljøvennlig bilpark. I løpet av 2015 vil ASKO totalt ha nærmere 40 tyngre kjøretøy som benytter bioetanol. ASKO tar sin del av ansvaret Det har blitt holdt mange festtaler om klimaendringer og miljø, men nå er tiden kommet for å handle. ASKO Norge på Kalbakken har nesten halvert klimagassutslippene fra transport av matvarer fra 2008 og frem til 2015 og har gjort ord og ambisjoner om til konkrete tiltak og reduserte utslipp. Selskapet forsyner 180 butikker i Oslo og Akershus med varer, og det sier seg selv at det blir mange kilometer på veiene for å forsyne et langstrakt land med mat. Den største kilden til klimagassutslipp i Oslo og Akershus er veitrafikk. Transport er i dag en del av problemet, men det kan også være en del av løsningen. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Når Oslo kommune skal redusere sine utslipp med 50 % innen 2030, må transportsektoren og næringslivet bidra for å nå det målet. Kommunen må bidra med tilrettelegging for infrastruktur/fyllestasjoner samt incentiver for at både privatpersoner og næringslivet gjør miljøvennlige valg. Vårt mål er å bli helt klimanøytrale, sier Mette Lier, direktør i ASKO Norge. Engrosselskapet har allerede iverksatt en rekke tiltak for å redusere klimagassutslippene. Selskapet satser tungt på energieffektivisering fornybar energi og å redusere utslippene fra transport. SIGNERTE KLIMAPAKT: Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo, og Mette Lier, direktør i ASKO Norge. ASKO har forpliktet seg til å sette i verk konkrete og målbare klimatiltak i egne virksomheter. Vi har to bioetanolbiler og en bil som går på biogass. På de andre lastebilene bruker vi biodiesel. Vi er klare for å investere i rene biodrivstoffbiler og kommer til å bytte ut mer av bilparken så snart det kommer modeller som passer vårt formål, sier Lier, og understreker at 50 % av drivstoffet skal være fornybart innen Kun fornybar energi innen 2020 Få bedrifter har gjort like mye som ASKO for å bli fornybare. ASKO Øst har et pilotprosjekt der det er montert 2500 m2 med solceller på taket. Etterisolering, varmegjenvinning og avfallshåndtering er også viktige innsatsfaktorer. Vi tenker helhetlig for å redusere utslippene. Vi har allerede gjort mye, og mer skal det bli i tiden fremover, lover Lier. Les mer om hvilke jobbmuligheter som finnes, på 36 ASKO var først i verden med å ta i bruk bioetanol i distribusjonsvirksomheten. Bioetanolen er et biprodukt fra celluloseproduksjon og har over 80 % lavere utslipp enn fossilt drivstoff. I løpet av 2015 vil ASKO totalt ha nærmere 40 tyngre kjøretøy som benytter bioetanol. Vi samarbeider med Universitetet i Ås og finansierer en livsløpsanalyse for å få økt kunnskap om hvordan biodrivstoff kan redusere utslippene våre ytterligere, sier Lier. En attraktiv arbeidsplass Foruten å satse tungt på miljøansvar er ASKO også en av Norges ledende logistikkbedrifter et solid, familieeid selskap med lange tradisjoner. Jobbmulighetene er mange, enten du er lærling, sjåfør eller har andre kvalifikasjoner. De ansatte i bedriften har gode lønnsvilkår og trives godt. OM ASKO ASKO har forsynt Norges befolkning med mat siden 1866, har i dag 3300 ansatte og vil omsette for 50 milliarder kroner i ASKO er lokalisert fra Lillesand i sør til Tromsø i nord og har nærmere 600 lastebiler på veiene hver dag. ASKO er NorgesGruppens engrosvirksomhet. NorgesGruppen er Norges største handelshus, og ASKO er Norges største grossist. ASKO NORGE AS er det regionale ASKO-selskapet i Oslo og Akershus, med 300 ansatte og en omsetning på 7,3 milliarder. Selskapet leverer til dagligvareforretninger og er lokalisert på Kalbakken i Oslo. De neste tiårene står Moss sentrum foran en rekke omfattende transformasjonsprosjekter. Frigjorte arealer skal gi plass til opp mot en halv million kvadratmeter nye næringslokaler og boliger. Ny togstasjon, flytting av havnen og fergeleiet og riksvei 19 i tunnel under byen er en del av pakken. På lengre sikt venter en mulig ny forbindelse over Oslofjorden. Mellom 80 og 100 milliarder kroner skal investeres. Moss står foran en formidabel utvikling. Selv om vi har mistet en del arbeidsplasser, kan de frigjorte arealene generere det tidobbelte. Det sier Yngvar Trandem, næringssjef i Mosseregionen. Han mener Moss og nabokommunene Våler, Rygge og Råde vil seile opp blant de mest attraktive områdene for bolig og næring i Østlandsområdet. Mosseregionen er på mange måter refoto: Max Emanuelsson Flere miljøbiler på veiene Først i verden med bioetanol Sjøsiden Moss byen ved havet gionen som har alt: internasjonal flyplass, firefelts E6, nasjonal stamnetthavn, Norges største fergesamband og IC-tog. Her har vi også svært konkurransedyktige priser på næringstomter og en unik mulighet til rekruttering av høyt utdannet personell som i dag pendler ut. Her er det også andre kvaliteter, for eksempel mer enn femti badestrender, friluftsområder med Vansjø i sentrum og et svært rikt kulturliv. Det viser seg jo også ved at folk virkelig trives her i regionen, poengterer han. Nye bydeler Sentralt i planene står frigjøringen av arealene som i dag huser jernbane, havn og fergeleie. Fergeleiet skal flyttes, og havnen skal utvikles til en miljøvennlig, intermodal kompakthavn. Dette sammen med ny jernbanestasjon er forutsetningen for ROM Eiendom og Moss Kommunale Eiendomsselskaps planer om en ny bydel Sjøsiden som vil inneholde både næring og bolig. Men Sjøsiden er bare ett av mange store transformasjonsprosjekter. På den tidligere Peterson-tomten er Höegh Eiendom allerede klar til å gå i gang med utbyggingsprosjektet Verket i Moss, med et planlagt utbyggingsareal på ca. 170 mål som vil kunne romme kvadratmeter bolig- og nærings- arealer. Dessuten foreligger det ambisiøse planer for å styrke sentrumskjernen og områdene langs nordre del av Kanalen på Jeløysiden, sier kommuneplanlegger Terje Pettersen i Moss. Sentralt for disse planene er tanken om knutepunktutvikling, der arealer i nær tilknytning til kollektivknutepunkter blir fortettet og brukt til næring og bolig. Vi ønsker å skape kortreiste arbeidsplasser, sier Trandem. Samtidig vil reisetid til Oslo på 27 minutter med tog gjøre Mosseregionen enda mer attraktivt for folk med arbeidsplass utenfor Moss. Vil komme i gang Det er veldig tilfredsstillende å se at vi nå står på terskelen til at det skal skje ting som har vært i støpeskjeen i lang tid. Nå skal vi samle kreftene for å gjennomføre den utviklingen vi vil ha. q - Jeg velger meg Grenland! Her fant jeg drømmejobben, lave boligpriser, et yrende kulturliv og verdens flotteste skjærgård! Katrine (29) - om å jobbe og bo i Grenland. Hun har en doktorgrad i kjemi og jobber i Yara Innovation and R&D i Porsgrunn. 37

20 1300 dekar i Drammen og Lier utvikles til nytt, klimanøytralt byområde Solrikt og sentralt ved Drammensfjorden, nær marka, Lier og Drammen sentrum Mangfoldig boligtilbud tilpasset ulike befolkningsgrupper Nytt sykehus i Vestre Viken planlegges i hjertet av fjordbyen Ny jernbanestasjon og bussmetro gjør reising uten bil enkelt Trygt og enkelt å ferdes til fots og med sykkel Vil drive en mer klimavennlig flyplass Norges spesielle geografi gjør at fly er helt nødvendig, og Oslo Lufthavn ruster seg for sterk vekst i årene som kommer. Men samtidig skal klimautslippene ned, sier nylig tiltrådte administrerende direktør Øyvind Hasaas, som kan fortelle om mange og ulike tiltak. Vi har en målsetning om å redusere klimagassutslipp fra våre egne, kontrollerbare aktiviteter til null innen 2020, sier Hasaas. Den tunge delen av kjøretøyparken skal over på biodrivstoff, mens de lette kjøretøyene skal være elektriske eller hydrogendrevne. Dessuten jobber vi aktivt med ENØK-tiltak, og en rekke delprosjekter, som for eksempel utskifting til LED-lys både ute og inne og overgang til biofyringsolje til oppvarming, som bidrar ytterligere til redusert bruk av fossile energikilder. Dessuten henter vi varmeenergi fra Ullensaker kommunes renseanlegg for spillvann, forteller Hasaas. Blant de mest oppsiktsvekkende pro- sjektene er snøkjøling. Hver vinter faller det enorme mengder snø på flyplassens arealer, og denne snøen skal for fremtiden brukes til nedkjøling i den varme årstiden. Den rene snøen, altså den snøen som ikke er forurenset av kjemikaliene som brukes til baneavising, skal samles i bassenger. Når disse er fulle, dekker vi dem med sagflis, som isolerer godt. Det iskalde smeltevannet blir så ført gjennom en varmeveksler som fører kulden inn i lufthavnens kjøleanlegg. Snøbassengene blir i praksis store isskap som vi kan hente kulde fra gjennom sommeren, forteller Hasaas. En annen viktig utslippskilde er tilbringertjenesten, altså hvordan flypas- Ordfører Voldens vei Mysen Tlf: Har du lyst til å være med å investere eller prege byen med sin spesielle arkitektur og særegne gateløp? EIDSBERG Rundt Mysen vokser en spennende kommune fram. Med flere tilgjengelige næringsarealer langs nye firefelts E18 på aksen Oslo-Stockholm. På Brennemoen Slitu ligger 38 Fremtidens drivstoff? Det er likevel flyene selv som står for den største andelen av utslipp, og da særlig trafikken under 3000 fot når flyene lander, tar av og takser på flyplassen. Dette er utslipp som kan reduseres betydelig om man kan benytte biodrivstoff i flyene. En studie utført på oppdrag av blant andre Avinor, viser at produksjon av slikt drivstoff kan etableres i Norge innen Men Gardermoen starter før. Fra mars 2015 vil vi være den første store lufthavnen i verden med fast leveranse av biodrivstoff til fly, sier Hasaas. Det er Statoil Aviation som står for leveransen. Dette er et pionertiltak jeg er stolt av. Det gjør at vi kan øyne det grønne skiftet, og det vil gi klima- og miljøarbeidet ved OSL et ytterligere løft. Ruster for vekst Økt globalisering, regional befolkningsvekst og en norsk økonomi som går på skinner: Oslo Lufthavn opplever stadig vekst og puster Københavns Kastrup i nakken, med 24 millioner reisende årlig. Når ny terminal ferdigstilles i 2017, vil kapasiteten økes til 28 millioner, men ved ytterligere justeringer kan man nå et tak på 35 millioner. Det er på de interkontinentale rutene Hasaas tror veksten vil komme. Vårt rutenett i Norge og Europa er meget godt utviklet, men vi har fremdeles en jobb å gjøre med direkteruter til Asia, Amerika og Afrika. Dette er et pågående arbeid, og vi er opptatt av å samarbeide med andre aktører i Osloregionen om dette, slik vi ser at Kastrup og Arlanda gjør gjennom programmer som Connect Copenhagen og Grow Stockholm. Når prognosene om en vekst på én million passasjerer i året gjør at taket nås, er det en rullebane nummer tre som står på programmet. Vi er i dialog med Ullensaker kommune. Det er viktig at det blir gjort plass Adm. dir. Øyvind Hasaas har store klimaambisjoner. til dette i Nasjonal transportplan. Da kan vi i fremtiden betjene over 35 millioner passasjerer, sier Hasaas og avslutter: Men tidspunktet for beslutning og for byggestart er ikke bestemt, da dette er politiske beslutninger. Realistisk er det behov for og anbefalt fra Oslo Lufthavn at tredje rullebane står klar til bruk rundt 2030, avhengig av trafikkutviklingen. q... kort vei til verden Mysen og Eidsberg en ny mulighet i hovedstadsregionen Om seks år åpner Follotunellen med sitt dobbeltspor, og toget til Mysen tar ca 50 minutter. Vi har store ambisjoner om å utvikle «Mysen til Østlandets mest attraktive småby», med nye møteplasser, nye tilbud og en fordobling i antall innbyggere, med gangavstand til den nye kollektivterminalen. sasjerene tar seg til og fra flyplassen. Oppgradert rutetilbud fra NSB, Flytoget og et omfattende busstilbud gjør at kollektivandelen allerede er på hele prosent. Vi ønsker å komme opp på 75 prosent kollektivandel innen 2020, og vi samarbeider tett med Transportøkonomisk institutt for å identifisere konkrete tiltak for å nå målet, sier flyplassdirektøren. Foto: Oslo Lufthavn AS / Espen Solli Fjordbyen der folk, fjord og fremtid møtes et av fylkets største kjøpesentre, her planlegges hotell og flere nye tilbud. På Ramstadfeltet har ca 50 bedrifter slått seg ned. Med ekstra satsing på idrett, kultur, natur, skoler og barnehager passerer Eidsberg snart innbyggere. Det er mange som ser vår unike plassering på kartet, med kort avstand til Oslo, Sverige og de øvrige Østfoldbyene. Velkommen til å være med oss i veksten. Stikk innom vår nettside kommune.no eller kommunens Facebooksider, evt. sende e-post til eidsberg.kommune.no. Håper å se deg i Eidsberg! Byutvikling - BREEAM Communities - Vi har kompetansen Oslo er nå den hovedstadsregionen i Europa hvor befolkningen vokser raskest. Det gir store utfordringer for energibruk, og for mulighetene til å oppnå målene om reduserte klimagassutslipp. Samtidig gir det store muligheter. Hjellnes Consult ønsker å være med og bidra til å utnytte disse mulighetene. Som selskap har vi også forpliktet oss gjennom Oslo Klimapakt, et samarbeid mellom næring og myndigheter for å redusere klimagassutslipp i Oslo. Rent konkret betyr det at vi skal redusere klimagassutslipp i de prosjektene vi kommer i inngrep med. I Hjellnes Consult er vi opptatt av byutvikling: å optimalisere løsninger for et område og ikke bare for enkeltbygg. Det innebærer å se på løsninger for energi, miljø, vann, avløp, avfall og transport og kombinere dem til beste for et område som helhet. Vi er godt rustet til å ivareta denne helheten fordi vi har alle fagområder i egne rekker. Samtidig var vi tidlig ute med å ta i bruk Breeam NOR og Breeam Communities, dette fordi vi ser det som gode verktøy for å ivareta helheten for et område. Vi er klare til å bistå, kompetansen er tilgjengelig. Vi har også ere gode eksempler med verdiskapningen et slikt verktøy gir prosjektet. / / Tlf:

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked InterCity Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked Utbyggingen av InterCity-området vil binde sammen byene på Østlandet, og gjøre det enda mer attraktivt å bo og jobbe

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

InterCity- prosjektet

InterCity- prosjektet Leverandørmøte 2015-02-03 InterCity- prosjektet Johan Seljås fagansvarlig elkraft 1 Organisering av IC-prosjektet Prosjekteier Prosjektdirektør Kommunikasjon Stab Prosjektstyring, fremdrifstplanlegging,

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Høring - revidering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen

Høring - revidering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Osloregionen Rådhuset 0037 OSLO Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 12.11.2015 Trude Paulsen 15/972-3 Høring - revidering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Formannskapet 11.11.2015

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer R10/R11 R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer Tog nr 303 /802 305 /804 307 /854 /806 309 /808 311 /810 313 /812 /812 315 Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag

Detaljer

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-utbyggingen Regiontogtilbudet mellom Oslo og Skien (Vestfoldbanen),

Detaljer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer R10/R11 R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer Tog nr 303 802 305 852 804 307 854 806 309 856 808 311 810 313 812 812 315 K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S 31.10.2015-30.11.2015

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse.

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse. Arkivsak-dok. 201202918-3 Arkivkode ---/Q62/&13 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 12.06.2012 Fylkesutvalg 14.06.2012 Hovedutvalg for samferdsel,

Detaljer

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål

Lillehammer en forstad til Oslo? og andre relevante InterCity-spørsmål Konferanse Transportforsking 2012 Oslo 03.09.12 "Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål Anne Siri Haugen Jernbaneverket Prosjektleder KVU InterCity-strekningene 1 "Lillehammer

Detaljer

Buskerudbyen - jernbanens rolle. Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg, 12.10.2009

Buskerudbyen - jernbanens rolle. Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg, 12.10.2009 Buskerudbyen - jernbanens rolle Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg, 12.10.2009 Jernbaneverkets strategi 2010-2013 Tilstrekkelig plangrunnlag Strekningsvise utviklingsplaner revidert IC-strategi

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksansv.: Øyvind Såtvedt Dato: 2016 501 tlf. 92 66 29 86 Arkivkode: 014 e-post: oyvind.satvedt@osloregionen.

Deres ref. Vår ref. Saksansv.: Øyvind Såtvedt Dato: 2016 501 tlf. 92 66 29 86 Arkivkode: 014 e-post: oyvind.satvedt@osloregionen. Byrådsleder Raymond Johansen, Oslo kommune Fylkesvaraordfører Lars Salvesen, Akershus fylkeskommune Fylkesordfører Roger Ryberg, Buskerud fylkeskommune Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark fylkeskommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L

Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L R10 R10 Skien Oslo S Lillehammer Tog nr 303 802 / 852 804 / 854 806 / 856 808 / 810 / 812 / 812 / 09.06.2013-23.06.2013 305 307 309 311 313 315 315 19.08.2013-14.12.2013 K S K S K S K S K S K S K S K S

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02886-4 Ragne Storsul 30.11.2015

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02886-4 Ragne Storsul 30.11.2015 Vestby kommune Ekspederes på e-post Sekretariat for Osloregionen Grethe Salvesvold Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02886-4 Ragne Storsul 30.11.2015 Samarbeidsalliansen Osloregionen høringsuttalelse

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Møte Fellesnemda 27.april 2015 Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Morten Klokkersveen Planleggingsleder Tønsberg-Larvik & Porsgrunn-Skien Jernbaneverket Hvorfor ICsatsing?

Detaljer

Høyhastighetsbaner i Norge

Høyhastighetsbaner i Norge Høyhastighetsbaner i Norge Norsk Bane AS sitt arbeid i 2008 Oslo, 27. november 2008 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 70 % på offentlige eiere. 320 bedrifter,

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Øyvind Såtvedt, Direktør Sekretariatet for Osloregionen Hvorfor profilere Osloregionen? 2 Hva er det som forbinder oss? Integrert

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Jernbaneforum Kongsvingerbanen Mai 2011 1 Bakgrunn Jernbaneforum Kongsvingerbanen ble formelt konstituert i februar 2011. Skedsmo,

Detaljer

Fra nav til nettverk 13. august 2015

Fra nav til nettverk 13. august 2015 Fra nav til nettverk 13. august 2015 Side 2 KVU Oslo-Navet har utviklet mulige tiltak for det området i og rundt Oslo som kan betjenes eller betjenes av lokaltog (markert med lyserødt), med hovedvekt på

Detaljer

R10 Skien Oslo S Lillehammer

R10 Skien Oslo S Lillehammer R10 R10 Skien Oslo S Lillehammer Tog nr 303 802 / 852 804 / 854 806 / 856 808 / 810 / 812 / 812 / 814 / 816 / 816 / 305 307 309 311 313 315 315 317 319 319 15.12.2013-14.06.2014 K S K S K S K S K S K S

Detaljer

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen Romkonferansen 2014 Tirsdag 21. oktober kl. 09.00-13.10 FOREDRAGSHOLDERE Petter Eiken, Administrerende Direktør i Rom Eiendom Foredrag 21. oktober kl 09:00 ÅPNING OG VELKOMST Foredrag 21. oktober kl 13:10

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer