Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten

Transkript

1 ICD-DA-3 Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 World Health Organization

2 Internasjonal_ ICD-DA-3 Klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 Tredje utgave Innhold Norsk forord til ICD-DA Forord til tredje utgave av ICD-DA... 3 Innledning... 4 Systematisk del Vedlegg 1: Histologisk klassifikasjon av odontogene svulster Vedlegg 2: Histologisk klassifikasjon av spyttkjertelsvulster

3 Forord til norsk utgave av ICD-DA-3 Sosial- og helsedirektoratet utgir med dette en norsk versjon av den tredje utgave av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology. Etter at den tiende revisjonen av International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) ble utgitt av WHO i , er det for visse fagområder utviklet mer detaljerte spesialutgaver som WHO kaller deriverte klassifikasjoner. Disse bygger på ICD-10, men inneholder i hovedsak fordypningskoder på femtegnsnivå. Fordypningskodene brukes for å kunne registrere mer detaljerte diagnostiske data for disse fagområdene enn moderutgaven tillater. I Norge er det hittil utgitt oversatte spesialutgaver for to fagområder: ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer (1999) for bruk i psykisk helsevern og Kodebok for BUP (1999) for bruk i barne- og ungdomspsykiatrien. En revisjon av sistnevnte med tittelen Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge er tatt i bruk fra 1. januar Spesialutgaven for odontologi og stomatologi er tredje utgave (ICD-DA-3) av ICD-DA. Denne ble utgitt som en derivert klassifikasjon til ICD-8 i 1999, revidert overensstemmende med ICD-9 i 1978 og med ICD-10 i Ingen av disse har vært oversatt til norsk. Etter ønske fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo besluttet Sosial- og helsedirektoratet i 2006 at ICD-DA-3 skulle oversettes til norsk. Oppdraget ble gitt til KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren) og er utført med Anders og Astri Ragne (Odontologisk fakultet, UiO) som oversettere, Gjertrud W. Kamstrup, KITH som prosjektleder og Glen Thorsen, KITH som ansvarlig for norsk tilrettelegging. Til støtte i oversettelse og tilrettelegging ble det oppnevnt en referansegruppe bestående av Kari Birkeland og Ivar Espelid (Odontologisk fakultet, UiO). I tillegg har Hanna Strømme Koppang (Odontologisk fakultet, UiO) gjennomgått oversettelsen av vedlegg 1 og 2, som er lister over svulster i munnhule og spyttkjertler. Ved tilretteleggingen for norske forhold ble det gjort en viss omarbeiding av innledningskapittelets omtale av ICD-10, hvor originalen inneholder noen feil. Det er ikke gjort endringer i systematisk del av klassifikasjonen, med unntak av kapittel XX (Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall). Dette er harmonisert med den forenklede norske utgave av samme kapittel i ICD-10. Her ble det dessuten lagt til to kategorier: X8n Voldsskade, overfall og Y1n Uklart om skade er påført med hensikt, fordi originalen bare hadde med selvpåført skade. Terminologien i den norske utgaven av ICD-DA-3 er harmonisert med norsk utgave av ICD-10, 2007-årgangen. Dog viste det seg under oversettelsesarbeidet at noen termer for odontologiske diagnosekategorier var feilaktig eller misvisende oversatt i ICD-10. Disse termene er korrigert i 2008-årgangen av ICD-10. ICD-DA-3 antas i hovedsak å få anvendelse i spesialisttannhelsetjenesten, særlig ved de odontologiske fakulteter. Det foreligger ikke noe pålegg om registrering og sentral rapportering og av denne grunn utgis klassifikasjonen foreløpig kun elektronisk i pdffilformat. Det kan lastes ned fra Helsedirektoratet, november 2008 Bjørn Inge Larsen direktør 1

4 Forord til tredje utgave av ICD-DA På initiativ av International Dental Federation sammenkalte Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1964 et rådgivende møte for å ta stilling til klassifikasjon av sykdommer i munnhulen i forhold til den nær forestående åttende revisjonen (1965) av International Classification of Diseases (ICD). Det ble besluttet å utarbeide en håndbok og veileder for å underlette anvendelsen av av ICD i odontologi og stomatologi. Et utkast til tekst ble utarbeidet, testet i fire land, revidert og utgitt for allmenn bruk. Den første versjonen av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA) ble utgitt på engelsk i 1969 og på spansk i Den første WHO-utgaven utkom på engelsk i Publiseringen av den niende revisjonen av ICD som kom i bruk i medlemsstatene i 1978, ga opphav til den andre utgaven av ICD-DA. 3 Herværende tredje utgave er blitt laget som et ledsagerbind til ICD-10, den tiende revisjonen av ICD. WHO anerkjenner med takknemlighet innsatsen fra mange nasjonale institutter og individuelle spesialister som har bidratt til utarbeidelsen og revisjonen av ICD-DA. Spesiell anerkjennelse går til I.R.H. Kramer, professor emeritus i oral patologi, University of London, England og professor J.J. Pindborg, Tannlegehøyskolen, Københavns Universitet, Danmark, som har påtatt seg det største ansvaret for alle tre utgaver av ICD-DA. 1 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA). Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1969) Clasificación internacional de enfermedades, aplicada a odontologia y estomatologia. Washington, DC, Pan American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA), Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1973) 3 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA)2nd ed. Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1978) 3

5 Innledning Når en betydelig mengde data må registreres er et sammenhengende system for klassifisering og koding vesentlig, spesielt når elektroniske eller mekaniske hjelpemidler skal brukes til fremhenting eller analyse av data. Denne klassifikasjonen er ment som et praktisk og anvendelig hjelpemiddel for klassifikasjon og koding av av data for alle som arbeider med tannhelse og munnhulens sykdommer. Den er en derivert WHO-klassifikasjon, direkte avledet av Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer, tiende revisjon (ICD-10) og gjelder alle sykdommer og tilstander som forekommmer i, har manifestasjoner i eller har tilknytning til munnhulen og tilstøtende strukturer, For ICD-DAs formål er relevante deler av ICD-10-klassifikasjonen ytterligere underinndelt og utvidet. Men data fra ICD-DA kan tilbakeføres til ICD-10-kategorier ved enkel aggregering. Det anbefales likevel å ha ICD-10 tilgjengelig som referanse. Bruk av ICD-10 alene er uhensiktsmessig av følgende årsaker: Kategorier for sykdommer og tilstander av interesse for tannhelsepersonell er utilstrekkelig underinndelt Relevante sykdommer og tilstander er fordelt utover hele det store bindet som gjør bruk innenfor tannhelsetjenesten både upraktisk og tidskrevende De hovedsakelige mål for ICD-DA er således: Å fokusere tannhelsepersonellets oppmerksomhet på detaljerte diagnosekategorier for hver pasient, ved å bruke en omfattende og konsistent klassifikasjon av orale sykdommer og oral manifestasjoner av andre sykdommer Å tilby et standardisert registreringssystem for alle orale sykdommer og tilstander Ved hjelp av registreringssystemet muliggjøre innsamling av data som tillater at prevalens av orale sykdommer og tilstander kan sammenlignes på internasjonalt nivå. I tilegg til å underlette internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling håpes det at ICD- DA systemet skal bidra vesentlig til innsamling av epidemiologiske data om sjeldnere orale sykdommer, som oversiktsundersøkelser av ICD-10-data ikke egner seg til. ICD-DA er av verdi for et bredt utvalg av brukere, fra regjeringer som samler grunnlagsdata til individuelle forskere og praktikere, og forelesere som trenger en egnet metode for å indeksere journaler og undervisningsmateriale. Den kan brukes i en aggregert form, bestående av et relativt lite materiale av brede rubrikker, eller i ekspandert form som tillater detaljert analyse i områder av spesiell interesse. ICD-10 Lesere og brukere av ICD-DA henvises til ICD-10 for en detaljert gjennomgang av generelle prinsipper, bakgrunn og beskrivelse av ICD-klassifikasjonen. Nedenstående beskrivelse omfatter bare de særtrekk som har umiddelbar relevans for bruken av ICD-DA. ICD-10 er en systematisk klassifikasjon av sykdommer underkastet overenskomst mellom regjeringer. Den er i utstrakt bruk til nasjonal statistikk over sykdom og dødsårsaker, og blir revidert periodisk. Den tiende utgaven ICD-10 ble gjort gjeldende fra januar Originalen består av tre separate bind. Bind I er en tabellarisk alfanumerisk kodeliste med 4

6 rubrikktekster og forklaringer. Bind II er en brukerhåndbok for sykdoms- og dødsårsakskoding, og bind III er en detaljert alfabetisk indeks. 4 Den taksonomiske filosofien bak ICD er av nødvendighet ikke helt konsekvent. På grunn av ulike synspunkter på sykdomsklassifikasjon nasjonene imellom har det ikke latt seg gjennomføre å oppnå en strengt systematisk klassifikasjon. Den systematiske delen av ICD-10 er inndelt i 22 (opprinnelig 21) kapitler og denne ordningen er fulgt i ICD-DA, men ikke alle kapitlene er relevante for ICD-DA. Den inneholder også en kodet nomenklatur over svulsters morfologi, som det presenteres et utvalg av i ICD-DA. 5 Hver enkelt tilstand er ikke tildelt en individuell rubrikk eller nummer i ICD-10, men det finnes en kategori som enhver tilstand kan henføres til. Dette er oppnådd ved hjelp av selektiv gruppering, slik at nær beslektede tilstander ofte er plassert i en felles kategori. Prinsippene for å bestemme hvilke tilstander som skal ha sine separate kategorier bygger på tilstandenes hyppighet, betydning og på hvor klart de er avgrenset fra nærliggende tilstander. ICD-10 er oppbygget som et begrepshierarki hvor underordnede kategorinivåer innehar alle det overordnede nivåets egenskaper, men i tillegg har ytterligere kjennetegn (spesialisering). På den annen side kan alle underordnede kategorier aggregeres til de overordnede. Høyeste nivå i hierarkiet er de 22 kapitlene som er kodet med romertall. Bokstaven som kommer først i de alfanumeriske kodene er i flertallet kapitler unike for kapitlet, men noen kapitler omfatter mer enn én bokstav, og i ett tilfelle deler to kapitler samme bokstav. Tolv av kapitlene (III- XIV) er inndelt etter organsystem. De øvrige omfatter generelle sykdomer som rammer flere organsystemer, som visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (I), svulster (II), medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (XVII), skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (XIX), eller visse livsfaser, som svangerskap, fødsel og barseltid (XV) og visse tilstander som oppstår i perinatalperioden. Så er det to kapitler som ikke bygger på egentlige diagnoser, men gjelder symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke er klassifisert annet sted (XVIII) og faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (XXI). Siste tilvekst til klassifikasjonen er kapittel XXII, som brukes til spesielle formål som ikke har fått plass i den øvrige kapittelstrukturen. Nivået under kapitlene er kategoriblokker. Kategoriblokkene er ikke representert ved noen bestemt posisjon i koden, de er bare identifisert ved en sekvens av tretegnskategorier, som er neste nivå i hierarkiet. I noen tilfelle er det to eller tre nivåer av kategoriblokker. For eksempel har kapittel II Svulster følgende hierarki av kategoriblokker (neste side): 4 I den norske utgaven er disse tre bindene samlet i én bok som er i frakkelommeformat, den alfabetiske indeksen er sterkt forkortet og ikke oppdatert siden Det ønskes i Norge at man istedenfor bruker det elektroniske søkeverktøyets søkefunksjon på frie tekststrenger. Brukerveiledningen omfatter i den norske utgaven bare sykdomskoding og er satt inn bak i boken som Opplæring ICD-10, tidligere utgitt som et separat opplæringshefte. 5 I den norske utgaven er denne listen erstattet med tilsvarende liste fra Den norske SNOMED, som er det kodeverket norske patologer anvender. Med få unntak (som gjelder lymfomer) er kodene identiske med de originale, bortsett fra formatet skråstreken mellom nest siste og siste siffer i koden brukes ikke i SNOMEDkodene 5

7 Kapittel II Svulster (C00-C97) Ondartede svulster (C00-C75) Ondartede svulster som er oppgitt eller antatt å være primære på spesifiserte lokalisasjoner, unntatt i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev (C00-C14) Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg (C15-C26) Ondartede svulster i fordøyelsesorganer } }ytterligere 8 kategoriblokker på dette nivå } (C69-C72) Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet (C73-C75) Ondartede svulster i skjoldbruskkjertel (C76-C80) Ondartede svulster med ufullstendig angitte eller uspesifiserte utgangspunkter og metastaser (C81-C96) Ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev (C97) Multiple primære ondartede svulster med forskjellige utgangspunkter (D00-D09) In situ (preinvasive) svulster (D10-D36) Godartede svulster (D37-D48) Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial Under kategoriblokknivået (eller det laveste kategoriblokknivået hvis det er mer enn ett) kommer så tretegnskategoriene, som har unike koder med én bokstav og to sifre. I et mindretall tilfelle finnes ingen underinndeling av tretegnskategoriene, som da er gyldige for registrering. Men de fleste tretegnskategoriene er underinndelt i firetegnskategorier, hvor tretegnskoden får lagt til et punktum som skilletegn og ytterligere ett siffer. Når det finnes firetegnskategorier er den overliggende tretegnskategorien ikke gyldig for registrering, men ved statistikk kan det aggregeres til tretegnsnivå hvis det er hensiktsmessig for formålet. Endelig finnes det i noen kapitler femtegnsinndelinger ytterligere ett siffer uten skilletegn. Bruk av femtegnskoder er generelt ikke obligatorisk. 6 Dette er en spesiell ordning for ICD-DA, mens ICD-10 som overordnet enhet til tretegnskodene har kategoriblokker, som identifiseres med en kodesekvens av tretegnskoder. Blokkene har således ingen egne tegnposisjoner i koden, og kodesekvensene er ikke gjengitt i ICD-DA. I ICD-DA kan tredje tegn i koden dele hver gruppe i kategorier som representerer enten spesifikke sykdomsenheter eller en klassifikasjon av sykdommer og tilstander etter noen viktig akse, som anatomisk region. Tretegnskategoriene er ikke blitt nummerert fortløpende. Det er utelatt koder fra rekkefølgen for å bevare den sammenfattende karakteren av de første to tegn når dette er meningsfullt. Det kan ikke legges til tretegnskategorier i klassifikasjonen uten etter internasjonal overenskomst. Bruk av et fjerde og eventuelt femte tegn i klassifikasjonen tillater mer omfattende undersøkelser av årsaker til sykdom og funksjonshemming. Man har anstrengt seg for å vise de fleste diagnostiske termer som finnes i standard eller offisiell nomenklatur, så vel som synonyme termer i vanlig bruk i forskjellige land. Disse betegnes som inklusjonstermer. Der det er risiko av betydning for at en tilstand kan bli 6 For noen formål i spesialisthelsetjenesten i Norge er det opprettet nasjonale femtegnskoder som er obligatoriske. 6

8 feilaktig klassifisert er kryssreferanse til relevante kategorier oppnådd ved hjelp av eksklusjonstermer. De siste to koder på firetegns nivå (.8 og.9) har meget ofte betegningen annen og uspesifisert. Forkortelsen INA legges til mange inklusjonstermer; den står for ikke nærmere angitt. En annen forkortelse som brukes er IKA, for Ikke klassifisert annetsteds. ICD-DA På samme måte som ICD-10 har ICD-DA en systematisk del og en alfabetisk indeks. I den norske utgaven er alfabetidk indeks ikke med, fordi klassifikasjonen kun publiseres i elektronisk form, slik at teksten er direkte søkbar.. I den systematiske fortegnelsen gjenfinnes både inklusjonstermer og Inkl: og Ekskl: for å gjøre det lettere for brukerne å finne den korrekte kategori for den aktuelle sykdomstilstand. NB! I visse tilfeller blir det henvist til en kode som ikke gjenfinnes i ICD-DA men finnes i den fullstendige klassifikasjonen ICD-10. Kodingssystemet i ICD-DA Hver hovedkode på tretegnsnivå i ICD-DA er identisk med tilsvarende tretegnskode i ICD-10. Titlene for hver av disse kodene og for kategoriblokkene og kapitlene er beholdt helt uforandret fra ICD-10. Men mye av ICD-DA bygger på femtegnskoder knyttet til ICD-10 tretegns- og firetegnskoder, på følgende måte: De første tre eller fire tegnene er identiske med ICD-10-koden. Hvor det brukes en femtegnskode, er den unik for ICD-DA. Når en femtegnskode er tilknyttet en tretegnskode fra ICD-10 som ikke har firetegnsinndeling, settes det inn en plassholderbokstav X som fjerde tegn i femtegnskoden. I et mindre antall tilfelle finnes det en firetegnskode i ICD-10 som ikke er relevant for ICD-DA, mens den overliggende tretegnskode er det. I slike tilfelle erstattes fjerde tegn i firetegnskoden (eller firetegnskodene) med V som plassholderkode. Femte tegn i koden angir så ICD-DAunderinndelingene av ICD-10-koden. Hvis ICD-10-firetegnskoden identifiserer en kategori som ikke har noen underinndeling i ICD-DA, brukes X som plassholderbokstav i kodens femte posisjon. Kodesystemet kan oppsummeres slik: 1 A-Z } } ICD-10 tretegnskategori } ICD-10 fjerde tegn X V ICD-10 fjerde tegn eksisterer ikke ICD-10 fjerde tegn eksisterer, men brukes ikke i ICD-DA ICD-DA femte tegn X ICD-DA femtegnsinndeling eksisterer ikke Bruk av V-kodetegnet gjør at orale manifestasjoner av allmenne sykdomskategorier kan opptelles. Tegnet bør fjernes ved bruk i nasjonal sykdomsstatistikk for å unngå dobbelt representasjon av sykdomstillfellene. Termen orale manifestasjoner brukes i den mest omfattende forstand, og viser til både manifestasjoner som kan observeres ved klinisk 7

9 inspeksjon, for eksempel ved helvetesild (B02.8X) og for tilstander som ikke kan observeres direkte, som ved polyostotisk fibrøs dysplasi som affiserer kjevene (Q78.1X) Svulstavsnittet Avsnittet om ondartede og godartede svulster er primært og så langt mulig klassifisert etter topografi, og i størst mulig utstrekning tilsvarende for godartede som for ondartede svulster. Det skilles også mellom tilstander som er neoplastiske og hyperplasier som er reaktive eller inflammatoriske Av særlig interesse innen området munnhelse er odontogene svulster og spyttkjertelsvulster. Derfor er utdrag av Histological typing of odontogenic tumors, 2nd edition respektive Histological typing of salivary gland tumors, 2nd edition lagt til som Vedlegg 1 og Vedlegg 2. I den norske utgaven brukes, som for ICD-10 koder fra Den norske SNOMED istedenfor ICD-O-2 (se fotnote under omtalen av ICD-10). Anbefalt bruk av ICD-DA ICD-DA kan brukes på alle nivåer fra det nasjonale og regionale til institusjoner eller enkeltstående praksis. Den anbefalte fremgangsmåte er slik: 1. Alle diagnoser må registreres på riktig nivå, dvs som tre-, fire- eller femtegnskoder. Forhåndsutprøving har vist at det er meget sjelden å ha mer enn 12 diagnosekoder for noen enkelt pasient 2. En korrekt kodesetting av diagnoser forutsetter i første hånd at brukeren er kjent med oppbygningen av klassifikasjonen. Det er også vesentlig at man før koding gransker rubrikker, inklusjoner samt Inklusjons- og Eksklusjonstermer. 3. Inntil brukeren er godt kjent med klassifikasjonen er det spesielt viktig å lese kodetekster, overskrifter og inklusjons- og eksklusjonsmerknader før en kode registreres. Eksempel 1 Vanligvis kan termen munnslimhinne brukes for både de overfladiske vev på tungen så vel som for andre bløtvevsoverflater i munnhulen. Men i mange tilfeller er det adskilte kodesett for tilstander lokalisert til tungen fra lokalisasjon til andre deler av munnslimhinnen. Således kodes stomatitis geographica med kode K12.11, mens lingua geographica kodes med K14.1. Eksempel 2 Det er lett å memorere de viktigste tretegnskategoriene, som for eksempel K05 Gingivitt og periodontale sykdommer. Ved et tilfelle av akutt nekrotiserende ulceerøs gingivitt er det da nærliggende å velge en femtegnskode under K05.0 Akutt gingivitt. Men når man leser eksklusjonsmerknaden under K05.0 finner man at tilstanden hører hjemme under A Det vanlige i klassifikasjonen er at sifrene.8 og.9 etter skillepunktumet brukes for henholdsvis andre og uspesifiserte kategorier. Med andre menes tilstander som kan 8

10 diagnostiseres og plasseres i en tre- eller firetegnskategori, men ikke tilhører noen av de underliggende spesifiserte kategorier. For eksempel B23.8X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge. Uspesifiserte kategorier gjelder tilfeller hvor man kan finne hvilken tre- eller firetegnskategori tilstanden tilhører, men mangler informasjon til valg av femtegnskode. For eksempel brukes C00.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i leppe hvis det kodes etter journalkort hvor det ikke er anført om det var over- eller underleppe. Eller K03.79 Uspesifisert misfarging av tenner hvis man ikke kjenner årsaken til misfargingen. 5. Hvis det for eksempel ikke er fastslått om en lesjon er en radikulærcyste eller et apikalt granulom er den korrekte koden K04.9 Andre og uspesifiserte sykdommer i pulpa og periapikalt vev, siden lesjonen ikke kan spesifiseres nærmere. Det ville være feil å bruke to koder - K04.80 Apikal og lateral rotcyste og K04.5 Kronisk apikal periodontitt for å angi usikkerheten. Det samme gjelder når en pasient har slimhinneforandringer som kan skyldes erythema multiforme, lichen planus eller slimhinnepemfigoid, men hvor det ikke er faststlått hvilken av disse tilstandene det er. Den korrekte kode er da K13.79 Uspesifisert lesjon i munnslimhinne. Også her er det feil å kode hver av de tre tilstandene separat. 6. Når man ønsker å kode et tilfelle hvor det ikke er stillet noen diagnose brukes en uspesifisert kode som bevarer mest mulig informasjon om tilstandens art, type eller lokalisasjon. For eksempel bør en udiagnostisert tilstand i leppene kodes K13.09 Uspesifisert sykdom i leppe, og glossitt av ikke nærmere bestemt type med K14.09 Uspesifisert glossitt. 7. Når det på en lang rekke steder i klassifikasjonen er opprettet kategorier for orale manifestasjoner av en systemsykdom eller generell tilstand, får disse kategoriene ingen anvendelse i nasjonal statistikk for grunntilstanden, men de gir en mulighet for bedømmelse av forekomsten av orale manifestasjoner av grunnsykdommen som generell nasjonal sykdomsstatistikk ikke kan gi. 8. Hvis det er variasjoner i terminologi, er det ofte oppført synonyme betegnelser i parentes, men tittelen utenom parentesen er foretrukket term. 9. Foruten ved multiple topografiske lokalisasjoner av en tilstand, finnes det tilfeller hvor det er nødvendig å klassifisere en sykdom eller en tilstand under mer enn en kategori. Et syndrom skal klassifiseres med den spesifikt tildelte kode, mens visse aspekter av tilstanden, f.eks. ganespalte, som opptrer som en del av et syndrom, må ofte angis ved en tilleggskode. 10. Det er av vesentlig betydning at brukerne av ICD-DA utvikler en konsistent diagnostikk, og noen ganger kan det være nødvendig med referansetekster. Enheten for oral helse i WHO 7 er villig til å yte assistanse ved å anbefale hensiktsmessige aktuelle tekster på forespørsel. 7 Oral Health, World Health Organization, 1211 Génève, Sveits. 9

11 11. Brukerne bør ikke glemme betydningen av å gi tilbakemelding til munnhelseenheten i WHO om vanskeligheter de har støtt på under bruken av ICD-DA, slik at det kan bli gjort forbedringer. 12. I tillegg til anvendelsen av ICD-DA til helsestatistikk brukes klassifikasjonen også av avdelinger for oral patologi i sammenheng med arkivering av litteraturreferanser og samlinger av presentasjoner til bruk i undervisning. Slikt materiale er nyttig for undervisningen i oral diagnostikk, oral medisin, oral patologi og oral kirurgi. 10

12 ICD-DA systematisk del I II III IV V VI IX XI XII XIII XIV XV XVII XIX XX Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i urin- og kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall 11

13 Kapittel I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (A15-A19) Tuberkulose A18 Tuberkulose i andre organer A18.0 Tuberkulose i ben og ledd A18.00 Tuberkulose i kjeve Inkl: Tuberkulose i kjeveledd A18.2 Tuberkulose i perifere lymfeknuter A18.2X Tuberkulose i lymfeknuter i ansikt og hals A18.8 Tuberkulose i spesifiserte organer A18.8X Tuberkulose i munnhule (A20-A28) Visse bakterielle zoonoser A21 Tularemi Harepest A21.0 Ulceroglandulær tularemi A21.0X Orale manifestasjoner av ulceroglandulær tularemi A21.8 Annen spesifisertert tularemi A21.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert tularemi A22 Miltbrann Anthrax A22.8 Annen spesifisert miltbrann A22.8X Orale manifestasjoner av miltbrann A23 Brucellose Undulant feber A23.0 Brucellose som skyldes Brucella melitensis A23.0X Orale manifestasjoner av brucellose som skyldes Brucella melitensis 12

14 A24 Snive og melioidose A24.3 Annen spesifisert melioidose A24.3X Orale manifestasjoner av melioidose A28 Andre bakterielle zoonoser, ikke klassifisert annet sted A28.1 Katteklorfeber Cat-scratch-fever A28.10 Orale manifestasjoner av katteklorfeber A28.11 Cervikal lymfadenopati ved katteklorfeber (A30-A49) Andre bakteriesykdommer A30 A31 Lepra A30.VX Orale manifestasjoner av lepra Sykdommer som skyldes andre mykobakterier A31.8 Andre spesifiserte mykobakterielle infeksjoner A31.80 Orale forandringer som skyldes Mycobacterium intracellulare A31.81 Orale forandringer som skyldes Mycobacterium chelonei A31.88 Orale forandringer som skyldes andre og uspesifiserte mykobakterier A35 A36 A37 A38 A39 Annen stivkrampe Annen tetanus A35.XX Orale manifestasjoner av tetanus Difteri A36.VX Orale manifestasjoner av difteri Kikhoste A37.VX Orale manifestasjoner av kikhoste Skarlagensfeber Scarlatina Ekskl: Streptokokkgingivostomatitt (K05.00) A38.XX Orale manifestasjoner av skarlagensfeber Meningokokkinfeksjon A39.VX Orale manifestasjoner av meningokokkinfeksjon 13

15 A42 Aktinomykose A42.2 Cervikofacial aktinomykose A42.2X Orale manifestasjoner av cervikofacial actinomykose A43 Nocardiose A43.8 Andre spesifiserte former av nocardiose A43.8X Orale manifestasjoner av nocardiose (A50-A64) Hovedsakelig seksuellt overførbare infeksjoner Ekskl: A50 Sykdom forårsaket av humant immunsviktvirus [HIV] (B20-B24) Medfødt syfilis A50.0 Tidlig medfødt syfilis, symptomgivende A50.0X Tidlig medfødt syfilis med flekker i munnslimhinnen A50.5 Annen medfødt syfilis, symptomgivende A50.50 Sirkumorale furer ved annen medfødt syfilis (Parrot s furer) A50.51 Hutchinsons insisiver ved annen medfødt syfilis A50.52 Morbærmolarer ved annen medfødt syfilis A50.58 Andre spesifiserte orale manifestasjoner av medfødt syfilis A50.59 Orale manifestasjoner av medfødt syfilis, uspesifiserte A51 Tidlig syfilis A51.2 Primær syfilis med annen lokalisasjon A51.2X Orale manifestasjoner av primær syfilis A51.3 Sekundær syfilis i hud og slimhinner A51.3X Orale manifestasjoner av sekundær syfilis A52 Sensyfilis A52.7 Annen symptomgivende sen syfilis A52.70 Gumma i munnhulen Ekskl: ganeperforasjon som skyldes syfilis (A52.71) A52.71 Ganeperforasjon som skyldes syfilis A52.72 Syfilitisk glossitt A52.73 Syfilitisk kjeveosteomyelitt A52.78 Andre spesfiserte orale manifestasjoner av sen syfilis A52.79 Uspesifisert oral manifestasjon av sen syfilis 14

16 A54 Gonokokkinfeksjon A54.4 Gonokokkinfeksjon i muskel-skjelettsystem A54.4X Gonokokkinfeksjon i kjeveledd A54.8 Andre gonokokkinfeksjoner A54.8X Gonokokkstomatitt A55 A58 Klamydialymfogranulom Lymphogranuloma venereum A55.XX Orale manifestasjoner av klamydialymfogranulom Granuloma inguinale A58.XX Orale manifestasjoner av granuloma inguinale (A65-A69) Andre spiroketsykdommer A65 A66 Ikke-venerisk syfilis Bejel Endemisk syfilis Njovera A65.XX Orale manifestasjoner av ikke-venerisk syfilis Yaws A66.4 Gumma og ulcus ved yaws A66.4X Oralt gumma eller ulcus ved yaws A66.6 Knokkel- og leddlesjoner ved yaws A66.6X Knokkel- og leddlesjoner i kjeve ved yaws A66.7 Andre manifestasjoner ved yaws A66.7X Andre orale manifestasjoner av yaws A69 Andre spiroketinfeksjoner A69.0 Nekrotiserende ulcerøs stomatitt Cancrum oris Fusospiroketalt gangren Gangrenøs stomatitt Noma A69.1 Andre Vincent-infeksjoner A69.10 Akutt nekrotiserende ulcerøs gingivostomatitt Fusospiroketal gingivitt Vincents gingivitt A69.11 Vincents angina 15

17 (A75-A79) Rikettsioser A75 A77 Flekktyfus overført ved lus, lopper og midd A75.VX Orale manifestasjoner av flekktyfus overført ved lus, lopper og midd Rikettsioser overført ved flått A77.VX Orale manifestasjoner av rikettsiose overført ved flått (A90-A99) Virussykdommer overført av artropoder og viral hemoragisk feber A93 Andre virussykdommer overført ved artropoder, ikke klassifisert annet sted A93.8 Andre spesifiserte virussykdommer overført ved artropoder A93.8X Virussykdom med vesikulær stomatitt Indiana-feber (B00-B09) Virussykdommer kjennetegnet ved hud- og slimhinnelesjoner B00 Herpesvirus -infeksjoner Herpes simplex Ekskl: herpangina (B08.5X) B00.0 Eczema herpeticum B00.0X Orale manifestasjoner av Kaposis varicelliforme utslett, B00.1 Vesikulær dermatitt som skyldes herpes simplex-virus B00.10 Herpes simplex facialis B00.11 Herpes simplex labialis B00.2 Gingivostomatitt og faryngotonsilitt som skyldes herpes simplexvirus B00.2X Herpetisk gingivostomatitt B00.8 Andre spesifiserte former for infeksjon med herpes simplex-virus B00.8X Paronyki som skyldes herpes simplex-virus B01 Varicella [Vannkopper] B01.8 Varicella med andre komplikasjoner B01.8X Orale manifestasjoner av varicella 16

18 B02 Herpes zoster Inkl: helvetesild B02.2 Herpes zoster med andre komplikasjoner fra nervesystemet B02.20 Postherpetisk trigeminusnevralgi B02.21 Postherpetisk nevralgi i andre hjernenerver B02.8 Herpes zoster med andre spesifiserte komplikasjoner B02.8X Orale manifestasjoner av herpes zoster B03 B05 Kopper Variola Merk: I 1980 fastslo den 33. Verdens helseforsamling at kopper var utryddet. Klassifikasjonen er opprettholdt av beredskapshensyn Meslinger Morbilli B05.8 Meslinger med andre komplikasjoner B05.8X Orale manifestasjoner av meslinger Kopliks flekker B06 Rubella [røde hunder] B06.8 Rubella med andre komplikasjoner B06.8X Orale manifestasjoner av rubella B07 B08 Virusvorter B07.X0 Verruca vulgaris i munnhulen B07.X1 Condyloma acuminatum i munnhulen B07.X2 Fokal epitelial hyperplasi B07.X8 Andre spesifiserte orale manifestasjoner ved virusvorter B07.X9 Uspesifisert oral manifestasjon ved virusvorter Andre virussykdommer kjennetegnet ved hud- og slimhinnelesjoner, ikke klassifisert annet sted B08.0 Andre orthopoxvirusinfeksjoner B08.00 Orale manifestasjoner av orfvirussykdom B08.01 Orale manifestasjoner av vaccinia B08.08 Orale manifestasjoner av andre infeksjoner forårsaket av orthopoxvirus B08.1 Molluscum contagiosum Molluscum contagiosum B08.1X Orale manifestasjoner av mollusker 17

19 B08.3 Erythema infectiosum [femte barnesykdom] B08.3X Orale manifestasjoner av erythema infectiosum B08.4 Vesikulær stomatitt med eksantem som skyldes enterovirus hånd-munn-og-fot-syke B08.4X Enteroviral vesikulær stomatitt B08.5 Vesikulær faryngitt som skyldes enterovirus Herpangina B08.8 Andre spesifiserte virusinfeksjoner kjennetegnet ved hud- og slimhinnlesjoner Inkl: munn-og-fot-sykdom B08.8X Orale manifestasjoner av munn-og-fot-sykdom Ekskl: orale manifestasjoner av hånd-munn-og-fot-syke (B08.4X) (B20-B24) Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom] B20 Humant immunsviktvirus-sykdom med infeksjonssykdommer og parasittsykdommer som følge Ekskl: akutt hiv-infeksjonssyndrom (B23.0) B20.0 Hiv-sykdom med mykobakterieinfeksjon Inkl: Hiv-infeksjon med tuberkulose B20.0X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med mykobakterieinfeksjon B20.1 Hiv-sykdom med andre bakterieinfeksjoner B20.1X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre bakterieinfeksjoner B20.2 Hiv-sykdom med cytomegalvirussykdom B20.2X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med cytomegalvirusinfeksjon B20.3 Hiv-sykdom med andre virusinfeksjoner B20.3X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre virusinfeksjoner B20.4 Hiv-sykdom med candidainfeksjon B20.4X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med candidainfeksjon B20.5 Hiv-sykdom med andre soppsykdommer B20.5X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre mykoser B20.7 Hiv-sykdom med flere infeksjoner B20.7X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med flere infeksjoner 18

20 B20.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer B20.8X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer B20.9 Hiv-sykdom med uspesifisert infeksjons- eller parasittsykdom Inkl: Hiv-sykdom med infeksjon INA B20.9X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med uspesifisert infeksjons- eller parasittsykdom B21 Humant immunsviktvirus-sykdom med ondartede svulster som følge B21.0 Hiv-sykdom med Kaposis sarkom B21.0X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med Kaposis sarkom B21.1 Hiv-sykdom med Burkitts lymfom B21.1X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med Burkitts lymfom B21.2 Hiv-sykdom med andre typer non-hodgkins-lymfom B21.2X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre typer non- Hodgkin-lymfom B21.7 Hiv-sykdom med flere ondartede svulster B21.7X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med flere ondartede svulster B21.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte ondartede svulster B21.8X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre spesifiserte ondartede svulster B21.9 Hiv-sykdom med uspesifisert ondartet svulst B21.9X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med uspesifisert ondartet svulst B23 Humant immunsviktvirus-sykdom med andre tilstander som følge B23.0 Akutt hiv-infeksjonssyndrom B23.0X Orale manifestasjoner av akutt HIV-infeksjonssyndrom B23.1 Hiv-sykdom med (vedvarende) generalisert lymfadenopati B23.1X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med (vedvarende) generalisert lymfadenopati B23.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge B23.8X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge 19