Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten"

Transkript

1 ICD-DA-3 Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 World Health Organization

2 Internasjonal_ ICD-DA-3 Klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 Tredje utgave Innhold Norsk forord til ICD-DA Forord til tredje utgave av ICD-DA... 3 Innledning... 4 Systematisk del Vedlegg 1: Histologisk klassifikasjon av odontogene svulster Vedlegg 2: Histologisk klassifikasjon av spyttkjertelsvulster

3 Forord til norsk utgave av ICD-DA-3 Sosial- og helsedirektoratet utgir med dette en norsk versjon av den tredje utgave av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology. Etter at den tiende revisjonen av International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) ble utgitt av WHO i , er det for visse fagområder utviklet mer detaljerte spesialutgaver som WHO kaller deriverte klassifikasjoner. Disse bygger på ICD-10, men inneholder i hovedsak fordypningskoder på femtegnsnivå. Fordypningskodene brukes for å kunne registrere mer detaljerte diagnostiske data for disse fagområdene enn moderutgaven tillater. I Norge er det hittil utgitt oversatte spesialutgaver for to fagområder: ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer (1999) for bruk i psykisk helsevern og Kodebok for BUP (1999) for bruk i barne- og ungdomspsykiatrien. En revisjon av sistnevnte med tittelen Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge er tatt i bruk fra 1. januar Spesialutgaven for odontologi og stomatologi er tredje utgave (ICD-DA-3) av ICD-DA. Denne ble utgitt som en derivert klassifikasjon til ICD-8 i 1999, revidert overensstemmende med ICD-9 i 1978 og med ICD-10 i Ingen av disse har vært oversatt til norsk. Etter ønske fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo besluttet Sosial- og helsedirektoratet i 2006 at ICD-DA-3 skulle oversettes til norsk. Oppdraget ble gitt til KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren) og er utført med Anders og Astri Ragne (Odontologisk fakultet, UiO) som oversettere, Gjertrud W. Kamstrup, KITH som prosjektleder og Glen Thorsen, KITH som ansvarlig for norsk tilrettelegging. Til støtte i oversettelse og tilrettelegging ble det oppnevnt en referansegruppe bestående av Kari Birkeland og Ivar Espelid (Odontologisk fakultet, UiO). I tillegg har Hanna Strømme Koppang (Odontologisk fakultet, UiO) gjennomgått oversettelsen av vedlegg 1 og 2, som er lister over svulster i munnhule og spyttkjertler. Ved tilretteleggingen for norske forhold ble det gjort en viss omarbeiding av innledningskapittelets omtale av ICD-10, hvor originalen inneholder noen feil. Det er ikke gjort endringer i systematisk del av klassifikasjonen, med unntak av kapittel XX (Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall). Dette er harmonisert med den forenklede norske utgave av samme kapittel i ICD-10. Her ble det dessuten lagt til to kategorier: X8n Voldsskade, overfall og Y1n Uklart om skade er påført med hensikt, fordi originalen bare hadde med selvpåført skade. Terminologien i den norske utgaven av ICD-DA-3 er harmonisert med norsk utgave av ICD-10, 2007-årgangen. Dog viste det seg under oversettelsesarbeidet at noen termer for odontologiske diagnosekategorier var feilaktig eller misvisende oversatt i ICD-10. Disse termene er korrigert i 2008-årgangen av ICD-10. ICD-DA-3 antas i hovedsak å få anvendelse i spesialisttannhelsetjenesten, særlig ved de odontologiske fakulteter. Det foreligger ikke noe pålegg om registrering og sentral rapportering og av denne grunn utgis klassifikasjonen foreløpig kun elektronisk i pdffilformat. Det kan lastes ned fra Helsedirektoratet, november 2008 Bjørn Inge Larsen direktør 1

4 Forord til tredje utgave av ICD-DA På initiativ av International Dental Federation sammenkalte Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1964 et rådgivende møte for å ta stilling til klassifikasjon av sykdommer i munnhulen i forhold til den nær forestående åttende revisjonen (1965) av International Classification of Diseases (ICD). Det ble besluttet å utarbeide en håndbok og veileder for å underlette anvendelsen av av ICD i odontologi og stomatologi. Et utkast til tekst ble utarbeidet, testet i fire land, revidert og utgitt for allmenn bruk. Den første versjonen av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA) ble utgitt på engelsk i 1969 og på spansk i Den første WHO-utgaven utkom på engelsk i Publiseringen av den niende revisjonen av ICD som kom i bruk i medlemsstatene i 1978, ga opphav til den andre utgaven av ICD-DA. 3 Herværende tredje utgave er blitt laget som et ledsagerbind til ICD-10, den tiende revisjonen av ICD. WHO anerkjenner med takknemlighet innsatsen fra mange nasjonale institutter og individuelle spesialister som har bidratt til utarbeidelsen og revisjonen av ICD-DA. Spesiell anerkjennelse går til I.R.H. Kramer, professor emeritus i oral patologi, University of London, England og professor J.J. Pindborg, Tannlegehøyskolen, Københavns Universitet, Danmark, som har påtatt seg det største ansvaret for alle tre utgaver av ICD-DA. 1 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA). Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1969) Clasificación internacional de enfermedades, aplicada a odontologia y estomatologia. Washington, DC, Pan American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA), Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1973) 3 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA)2nd ed. Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1978) 3

5 Innledning Når en betydelig mengde data må registreres er et sammenhengende system for klassifisering og koding vesentlig, spesielt når elektroniske eller mekaniske hjelpemidler skal brukes til fremhenting eller analyse av data. Denne klassifikasjonen er ment som et praktisk og anvendelig hjelpemiddel for klassifikasjon og koding av av data for alle som arbeider med tannhelse og munnhulens sykdommer. Den er en derivert WHO-klassifikasjon, direkte avledet av Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer, tiende revisjon (ICD-10) og gjelder alle sykdommer og tilstander som forekommmer i, har manifestasjoner i eller har tilknytning til munnhulen og tilstøtende strukturer, For ICD-DAs formål er relevante deler av ICD-10-klassifikasjonen ytterligere underinndelt og utvidet. Men data fra ICD-DA kan tilbakeføres til ICD-10-kategorier ved enkel aggregering. Det anbefales likevel å ha ICD-10 tilgjengelig som referanse. Bruk av ICD-10 alene er uhensiktsmessig av følgende årsaker: Kategorier for sykdommer og tilstander av interesse for tannhelsepersonell er utilstrekkelig underinndelt Relevante sykdommer og tilstander er fordelt utover hele det store bindet som gjør bruk innenfor tannhelsetjenesten både upraktisk og tidskrevende De hovedsakelige mål for ICD-DA er således: Å fokusere tannhelsepersonellets oppmerksomhet på detaljerte diagnosekategorier for hver pasient, ved å bruke en omfattende og konsistent klassifikasjon av orale sykdommer og oral manifestasjoner av andre sykdommer Å tilby et standardisert registreringssystem for alle orale sykdommer og tilstander Ved hjelp av registreringssystemet muliggjøre innsamling av data som tillater at prevalens av orale sykdommer og tilstander kan sammenlignes på internasjonalt nivå. I tilegg til å underlette internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling håpes det at ICD- DA systemet skal bidra vesentlig til innsamling av epidemiologiske data om sjeldnere orale sykdommer, som oversiktsundersøkelser av ICD-10-data ikke egner seg til. ICD-DA er av verdi for et bredt utvalg av brukere, fra regjeringer som samler grunnlagsdata til individuelle forskere og praktikere, og forelesere som trenger en egnet metode for å indeksere journaler og undervisningsmateriale. Den kan brukes i en aggregert form, bestående av et relativt lite materiale av brede rubrikker, eller i ekspandert form som tillater detaljert analyse i områder av spesiell interesse. ICD-10 Lesere og brukere av ICD-DA henvises til ICD-10 for en detaljert gjennomgang av generelle prinsipper, bakgrunn og beskrivelse av ICD-klassifikasjonen. Nedenstående beskrivelse omfatter bare de særtrekk som har umiddelbar relevans for bruken av ICD-DA. ICD-10 er en systematisk klassifikasjon av sykdommer underkastet overenskomst mellom regjeringer. Den er i utstrakt bruk til nasjonal statistikk over sykdom og dødsårsaker, og blir revidert periodisk. Den tiende utgaven ICD-10 ble gjort gjeldende fra januar Originalen består av tre separate bind. Bind I er en tabellarisk alfanumerisk kodeliste med 4

6 rubrikktekster og forklaringer. Bind II er en brukerhåndbok for sykdoms- og dødsårsakskoding, og bind III er en detaljert alfabetisk indeks. 4 Den taksonomiske filosofien bak ICD er av nødvendighet ikke helt konsekvent. På grunn av ulike synspunkter på sykdomsklassifikasjon nasjonene imellom har det ikke latt seg gjennomføre å oppnå en strengt systematisk klassifikasjon. Den systematiske delen av ICD-10 er inndelt i 22 (opprinnelig 21) kapitler og denne ordningen er fulgt i ICD-DA, men ikke alle kapitlene er relevante for ICD-DA. Den inneholder også en kodet nomenklatur over svulsters morfologi, som det presenteres et utvalg av i ICD-DA. 5 Hver enkelt tilstand er ikke tildelt en individuell rubrikk eller nummer i ICD-10, men det finnes en kategori som enhver tilstand kan henføres til. Dette er oppnådd ved hjelp av selektiv gruppering, slik at nær beslektede tilstander ofte er plassert i en felles kategori. Prinsippene for å bestemme hvilke tilstander som skal ha sine separate kategorier bygger på tilstandenes hyppighet, betydning og på hvor klart de er avgrenset fra nærliggende tilstander. ICD-10 er oppbygget som et begrepshierarki hvor underordnede kategorinivåer innehar alle det overordnede nivåets egenskaper, men i tillegg har ytterligere kjennetegn (spesialisering). På den annen side kan alle underordnede kategorier aggregeres til de overordnede. Høyeste nivå i hierarkiet er de 22 kapitlene som er kodet med romertall. Bokstaven som kommer først i de alfanumeriske kodene er i flertallet kapitler unike for kapitlet, men noen kapitler omfatter mer enn én bokstav, og i ett tilfelle deler to kapitler samme bokstav. Tolv av kapitlene (III- XIV) er inndelt etter organsystem. De øvrige omfatter generelle sykdomer som rammer flere organsystemer, som visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (I), svulster (II), medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (XVII), skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (XIX), eller visse livsfaser, som svangerskap, fødsel og barseltid (XV) og visse tilstander som oppstår i perinatalperioden. Så er det to kapitler som ikke bygger på egentlige diagnoser, men gjelder symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke er klassifisert annet sted (XVIII) og faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (XXI). Siste tilvekst til klassifikasjonen er kapittel XXII, som brukes til spesielle formål som ikke har fått plass i den øvrige kapittelstrukturen. Nivået under kapitlene er kategoriblokker. Kategoriblokkene er ikke representert ved noen bestemt posisjon i koden, de er bare identifisert ved en sekvens av tretegnskategorier, som er neste nivå i hierarkiet. I noen tilfelle er det to eller tre nivåer av kategoriblokker. For eksempel har kapittel II Svulster følgende hierarki av kategoriblokker (neste side): 4 I den norske utgaven er disse tre bindene samlet i én bok som er i frakkelommeformat, den alfabetiske indeksen er sterkt forkortet og ikke oppdatert siden Det ønskes i Norge at man istedenfor bruker det elektroniske søkeverktøyets søkefunksjon på frie tekststrenger. Brukerveiledningen omfatter i den norske utgaven bare sykdomskoding og er satt inn bak i boken som Opplæring ICD-10, tidligere utgitt som et separat opplæringshefte. 5 I den norske utgaven er denne listen erstattet med tilsvarende liste fra Den norske SNOMED, som er det kodeverket norske patologer anvender. Med få unntak (som gjelder lymfomer) er kodene identiske med de originale, bortsett fra formatet skråstreken mellom nest siste og siste siffer i koden brukes ikke i SNOMEDkodene 5

7 Kapittel II Svulster (C00-C97) Ondartede svulster (C00-C75) Ondartede svulster som er oppgitt eller antatt å være primære på spesifiserte lokalisasjoner, unntatt i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev (C00-C14) Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg (C15-C26) Ondartede svulster i fordøyelsesorganer } }ytterligere 8 kategoriblokker på dette nivå } (C69-C72) Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet (C73-C75) Ondartede svulster i skjoldbruskkjertel (C76-C80) Ondartede svulster med ufullstendig angitte eller uspesifiserte utgangspunkter og metastaser (C81-C96) Ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev (C97) Multiple primære ondartede svulster med forskjellige utgangspunkter (D00-D09) In situ (preinvasive) svulster (D10-D36) Godartede svulster (D37-D48) Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial Under kategoriblokknivået (eller det laveste kategoriblokknivået hvis det er mer enn ett) kommer så tretegnskategoriene, som har unike koder med én bokstav og to sifre. I et mindretall tilfelle finnes ingen underinndeling av tretegnskategoriene, som da er gyldige for registrering. Men de fleste tretegnskategoriene er underinndelt i firetegnskategorier, hvor tretegnskoden får lagt til et punktum som skilletegn og ytterligere ett siffer. Når det finnes firetegnskategorier er den overliggende tretegnskategorien ikke gyldig for registrering, men ved statistikk kan det aggregeres til tretegnsnivå hvis det er hensiktsmessig for formålet. Endelig finnes det i noen kapitler femtegnsinndelinger ytterligere ett siffer uten skilletegn. Bruk av femtegnskoder er generelt ikke obligatorisk. 6 Dette er en spesiell ordning for ICD-DA, mens ICD-10 som overordnet enhet til tretegnskodene har kategoriblokker, som identifiseres med en kodesekvens av tretegnskoder. Blokkene har således ingen egne tegnposisjoner i koden, og kodesekvensene er ikke gjengitt i ICD-DA. I ICD-DA kan tredje tegn i koden dele hver gruppe i kategorier som representerer enten spesifikke sykdomsenheter eller en klassifikasjon av sykdommer og tilstander etter noen viktig akse, som anatomisk region. Tretegnskategoriene er ikke blitt nummerert fortløpende. Det er utelatt koder fra rekkefølgen for å bevare den sammenfattende karakteren av de første to tegn når dette er meningsfullt. Det kan ikke legges til tretegnskategorier i klassifikasjonen uten etter internasjonal overenskomst. Bruk av et fjerde og eventuelt femte tegn i klassifikasjonen tillater mer omfattende undersøkelser av årsaker til sykdom og funksjonshemming. Man har anstrengt seg for å vise de fleste diagnostiske termer som finnes i standard eller offisiell nomenklatur, så vel som synonyme termer i vanlig bruk i forskjellige land. Disse betegnes som inklusjonstermer. Der det er risiko av betydning for at en tilstand kan bli 6 For noen formål i spesialisthelsetjenesten i Norge er det opprettet nasjonale femtegnskoder som er obligatoriske. 6

8 feilaktig klassifisert er kryssreferanse til relevante kategorier oppnådd ved hjelp av eksklusjonstermer. De siste to koder på firetegns nivå (.8 og.9) har meget ofte betegningen annen og uspesifisert. Forkortelsen INA legges til mange inklusjonstermer; den står for ikke nærmere angitt. En annen forkortelse som brukes er IKA, for Ikke klassifisert annetsteds. ICD-DA På samme måte som ICD-10 har ICD-DA en systematisk del og en alfabetisk indeks. I den norske utgaven er alfabetidk indeks ikke med, fordi klassifikasjonen kun publiseres i elektronisk form, slik at teksten er direkte søkbar.. I den systematiske fortegnelsen gjenfinnes både inklusjonstermer og Inkl: og Ekskl: for å gjøre det lettere for brukerne å finne den korrekte kategori for den aktuelle sykdomstilstand. NB! I visse tilfeller blir det henvist til en kode som ikke gjenfinnes i ICD-DA men finnes i den fullstendige klassifikasjonen ICD-10. Kodingssystemet i ICD-DA Hver hovedkode på tretegnsnivå i ICD-DA er identisk med tilsvarende tretegnskode i ICD-10. Titlene for hver av disse kodene og for kategoriblokkene og kapitlene er beholdt helt uforandret fra ICD-10. Men mye av ICD-DA bygger på femtegnskoder knyttet til ICD-10 tretegns- og firetegnskoder, på følgende måte: De første tre eller fire tegnene er identiske med ICD-10-koden. Hvor det brukes en femtegnskode, er den unik for ICD-DA. Når en femtegnskode er tilknyttet en tretegnskode fra ICD-10 som ikke har firetegnsinndeling, settes det inn en plassholderbokstav X som fjerde tegn i femtegnskoden. I et mindre antall tilfelle finnes det en firetegnskode i ICD-10 som ikke er relevant for ICD-DA, mens den overliggende tretegnskode er det. I slike tilfelle erstattes fjerde tegn i firetegnskoden (eller firetegnskodene) med V som plassholderkode. Femte tegn i koden angir så ICD-DAunderinndelingene av ICD-10-koden. Hvis ICD-10-firetegnskoden identifiserer en kategori som ikke har noen underinndeling i ICD-DA, brukes X som plassholderbokstav i kodens femte posisjon. Kodesystemet kan oppsummeres slik: 1 A-Z } } ICD-10 tretegnskategori } ICD-10 fjerde tegn X V ICD-10 fjerde tegn eksisterer ikke ICD-10 fjerde tegn eksisterer, men brukes ikke i ICD-DA ICD-DA femte tegn X ICD-DA femtegnsinndeling eksisterer ikke Bruk av V-kodetegnet gjør at orale manifestasjoner av allmenne sykdomskategorier kan opptelles. Tegnet bør fjernes ved bruk i nasjonal sykdomsstatistikk for å unngå dobbelt representasjon av sykdomstillfellene. Termen orale manifestasjoner brukes i den mest omfattende forstand, og viser til både manifestasjoner som kan observeres ved klinisk 7

9 inspeksjon, for eksempel ved helvetesild (B02.8X) og for tilstander som ikke kan observeres direkte, som ved polyostotisk fibrøs dysplasi som affiserer kjevene (Q78.1X) Svulstavsnittet Avsnittet om ondartede og godartede svulster er primært og så langt mulig klassifisert etter topografi, og i størst mulig utstrekning tilsvarende for godartede som for ondartede svulster. Det skilles også mellom tilstander som er neoplastiske og hyperplasier som er reaktive eller inflammatoriske Av særlig interesse innen området munnhelse er odontogene svulster og spyttkjertelsvulster. Derfor er utdrag av Histological typing of odontogenic tumors, 2nd edition respektive Histological typing of salivary gland tumors, 2nd edition lagt til som Vedlegg 1 og Vedlegg 2. I den norske utgaven brukes, som for ICD-10 koder fra Den norske SNOMED istedenfor ICD-O-2 (se fotnote under omtalen av ICD-10). Anbefalt bruk av ICD-DA ICD-DA kan brukes på alle nivåer fra det nasjonale og regionale til institusjoner eller enkeltstående praksis. Den anbefalte fremgangsmåte er slik: 1. Alle diagnoser må registreres på riktig nivå, dvs som tre-, fire- eller femtegnskoder. Forhåndsutprøving har vist at det er meget sjelden å ha mer enn 12 diagnosekoder for noen enkelt pasient 2. En korrekt kodesetting av diagnoser forutsetter i første hånd at brukeren er kjent med oppbygningen av klassifikasjonen. Det er også vesentlig at man før koding gransker rubrikker, inklusjoner samt Inklusjons- og Eksklusjonstermer. 3. Inntil brukeren er godt kjent med klassifikasjonen er det spesielt viktig å lese kodetekster, overskrifter og inklusjons- og eksklusjonsmerknader før en kode registreres. Eksempel 1 Vanligvis kan termen munnslimhinne brukes for både de overfladiske vev på tungen så vel som for andre bløtvevsoverflater i munnhulen. Men i mange tilfeller er det adskilte kodesett for tilstander lokalisert til tungen fra lokalisasjon til andre deler av munnslimhinnen. Således kodes stomatitis geographica med kode K12.11, mens lingua geographica kodes med K14.1. Eksempel 2 Det er lett å memorere de viktigste tretegnskategoriene, som for eksempel K05 Gingivitt og periodontale sykdommer. Ved et tilfelle av akutt nekrotiserende ulceerøs gingivitt er det da nærliggende å velge en femtegnskode under K05.0 Akutt gingivitt. Men når man leser eksklusjonsmerknaden under K05.0 finner man at tilstanden hører hjemme under A Det vanlige i klassifikasjonen er at sifrene.8 og.9 etter skillepunktumet brukes for henholdsvis andre og uspesifiserte kategorier. Med andre menes tilstander som kan 8

10 diagnostiseres og plasseres i en tre- eller firetegnskategori, men ikke tilhører noen av de underliggende spesifiserte kategorier. For eksempel B23.8X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge. Uspesifiserte kategorier gjelder tilfeller hvor man kan finne hvilken tre- eller firetegnskategori tilstanden tilhører, men mangler informasjon til valg av femtegnskode. For eksempel brukes C00.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i leppe hvis det kodes etter journalkort hvor det ikke er anført om det var over- eller underleppe. Eller K03.79 Uspesifisert misfarging av tenner hvis man ikke kjenner årsaken til misfargingen. 5. Hvis det for eksempel ikke er fastslått om en lesjon er en radikulærcyste eller et apikalt granulom er den korrekte koden K04.9 Andre og uspesifiserte sykdommer i pulpa og periapikalt vev, siden lesjonen ikke kan spesifiseres nærmere. Det ville være feil å bruke to koder - K04.80 Apikal og lateral rotcyste og K04.5 Kronisk apikal periodontitt for å angi usikkerheten. Det samme gjelder når en pasient har slimhinneforandringer som kan skyldes erythema multiforme, lichen planus eller slimhinnepemfigoid, men hvor det ikke er faststlått hvilken av disse tilstandene det er. Den korrekte kode er da K13.79 Uspesifisert lesjon i munnslimhinne. Også her er det feil å kode hver av de tre tilstandene separat. 6. Når man ønsker å kode et tilfelle hvor det ikke er stillet noen diagnose brukes en uspesifisert kode som bevarer mest mulig informasjon om tilstandens art, type eller lokalisasjon. For eksempel bør en udiagnostisert tilstand i leppene kodes K13.09 Uspesifisert sykdom i leppe, og glossitt av ikke nærmere bestemt type med K14.09 Uspesifisert glossitt. 7. Når det på en lang rekke steder i klassifikasjonen er opprettet kategorier for orale manifestasjoner av en systemsykdom eller generell tilstand, får disse kategoriene ingen anvendelse i nasjonal statistikk for grunntilstanden, men de gir en mulighet for bedømmelse av forekomsten av orale manifestasjoner av grunnsykdommen som generell nasjonal sykdomsstatistikk ikke kan gi. 8. Hvis det er variasjoner i terminologi, er det ofte oppført synonyme betegnelser i parentes, men tittelen utenom parentesen er foretrukket term. 9. Foruten ved multiple topografiske lokalisasjoner av en tilstand, finnes det tilfeller hvor det er nødvendig å klassifisere en sykdom eller en tilstand under mer enn en kategori. Et syndrom skal klassifiseres med den spesifikt tildelte kode, mens visse aspekter av tilstanden, f.eks. ganespalte, som opptrer som en del av et syndrom, må ofte angis ved en tilleggskode. 10. Det er av vesentlig betydning at brukerne av ICD-DA utvikler en konsistent diagnostikk, og noen ganger kan det være nødvendig med referansetekster. Enheten for oral helse i WHO 7 er villig til å yte assistanse ved å anbefale hensiktsmessige aktuelle tekster på forespørsel. 7 Oral Health, World Health Organization, 1211 Génève, Sveits. 9

11 11. Brukerne bør ikke glemme betydningen av å gi tilbakemelding til munnhelseenheten i WHO om vanskeligheter de har støtt på under bruken av ICD-DA, slik at det kan bli gjort forbedringer. 12. I tillegg til anvendelsen av ICD-DA til helsestatistikk brukes klassifikasjonen også av avdelinger for oral patologi i sammenheng med arkivering av litteraturreferanser og samlinger av presentasjoner til bruk i undervisning. Slikt materiale er nyttig for undervisningen i oral diagnostikk, oral medisin, oral patologi og oral kirurgi. 10

12 ICD-DA systematisk del I II III IV V VI IX XI XII XIII XIV XV XVII XIX XX Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i urin- og kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall 11

13 Kapittel I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (A15-A19) Tuberkulose A18 Tuberkulose i andre organer A18.0 Tuberkulose i ben og ledd A18.00 Tuberkulose i kjeve Inkl: Tuberkulose i kjeveledd A18.2 Tuberkulose i perifere lymfeknuter A18.2X Tuberkulose i lymfeknuter i ansikt og hals A18.8 Tuberkulose i spesifiserte organer A18.8X Tuberkulose i munnhule (A20-A28) Visse bakterielle zoonoser A21 Tularemi Harepest A21.0 Ulceroglandulær tularemi A21.0X Orale manifestasjoner av ulceroglandulær tularemi A21.8 Annen spesifisertert tularemi A21.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert tularemi A22 Miltbrann Anthrax A22.8 Annen spesifisert miltbrann A22.8X Orale manifestasjoner av miltbrann A23 Brucellose Undulant feber A23.0 Brucellose som skyldes Brucella melitensis A23.0X Orale manifestasjoner av brucellose som skyldes Brucella melitensis 12

14 A24 Snive og melioidose A24.3 Annen spesifisert melioidose A24.3X Orale manifestasjoner av melioidose A28 Andre bakterielle zoonoser, ikke klassifisert annet sted A28.1 Katteklorfeber Cat-scratch-fever A28.10 Orale manifestasjoner av katteklorfeber A28.11 Cervikal lymfadenopati ved katteklorfeber (A30-A49) Andre bakteriesykdommer A30 A31 Lepra A30.VX Orale manifestasjoner av lepra Sykdommer som skyldes andre mykobakterier A31.8 Andre spesifiserte mykobakterielle infeksjoner A31.80 Orale forandringer som skyldes Mycobacterium intracellulare A31.81 Orale forandringer som skyldes Mycobacterium chelonei A31.88 Orale forandringer som skyldes andre og uspesifiserte mykobakterier A35 A36 A37 A38 A39 Annen stivkrampe Annen tetanus A35.XX Orale manifestasjoner av tetanus Difteri A36.VX Orale manifestasjoner av difteri Kikhoste A37.VX Orale manifestasjoner av kikhoste Skarlagensfeber Scarlatina Ekskl: Streptokokkgingivostomatitt (K05.00) A38.XX Orale manifestasjoner av skarlagensfeber Meningokokkinfeksjon A39.VX Orale manifestasjoner av meningokokkinfeksjon 13

15 A42 Aktinomykose A42.2 Cervikofacial aktinomykose A42.2X Orale manifestasjoner av cervikofacial actinomykose A43 Nocardiose A43.8 Andre spesifiserte former av nocardiose A43.8X Orale manifestasjoner av nocardiose (A50-A64) Hovedsakelig seksuellt overførbare infeksjoner Ekskl: A50 Sykdom forårsaket av humant immunsviktvirus [HIV] (B20-B24) Medfødt syfilis A50.0 Tidlig medfødt syfilis, symptomgivende A50.0X Tidlig medfødt syfilis med flekker i munnslimhinnen A50.5 Annen medfødt syfilis, symptomgivende A50.50 Sirkumorale furer ved annen medfødt syfilis (Parrot s furer) A50.51 Hutchinsons insisiver ved annen medfødt syfilis A50.52 Morbærmolarer ved annen medfødt syfilis A50.58 Andre spesifiserte orale manifestasjoner av medfødt syfilis A50.59 Orale manifestasjoner av medfødt syfilis, uspesifiserte A51 Tidlig syfilis A51.2 Primær syfilis med annen lokalisasjon A51.2X Orale manifestasjoner av primær syfilis A51.3 Sekundær syfilis i hud og slimhinner A51.3X Orale manifestasjoner av sekundær syfilis A52 Sensyfilis A52.7 Annen symptomgivende sen syfilis A52.70 Gumma i munnhulen Ekskl: ganeperforasjon som skyldes syfilis (A52.71) A52.71 Ganeperforasjon som skyldes syfilis A52.72 Syfilitisk glossitt A52.73 Syfilitisk kjeveosteomyelitt A52.78 Andre spesfiserte orale manifestasjoner av sen syfilis A52.79 Uspesifisert oral manifestasjon av sen syfilis 14

16 A54 Gonokokkinfeksjon A54.4 Gonokokkinfeksjon i muskel-skjelettsystem A54.4X Gonokokkinfeksjon i kjeveledd A54.8 Andre gonokokkinfeksjoner A54.8X Gonokokkstomatitt A55 A58 Klamydialymfogranulom Lymphogranuloma venereum A55.XX Orale manifestasjoner av klamydialymfogranulom Granuloma inguinale A58.XX Orale manifestasjoner av granuloma inguinale (A65-A69) Andre spiroketsykdommer A65 A66 Ikke-venerisk syfilis Bejel Endemisk syfilis Njovera A65.XX Orale manifestasjoner av ikke-venerisk syfilis Yaws A66.4 Gumma og ulcus ved yaws A66.4X Oralt gumma eller ulcus ved yaws A66.6 Knokkel- og leddlesjoner ved yaws A66.6X Knokkel- og leddlesjoner i kjeve ved yaws A66.7 Andre manifestasjoner ved yaws A66.7X Andre orale manifestasjoner av yaws A69 Andre spiroketinfeksjoner A69.0 Nekrotiserende ulcerøs stomatitt Cancrum oris Fusospiroketalt gangren Gangrenøs stomatitt Noma A69.1 Andre Vincent-infeksjoner A69.10 Akutt nekrotiserende ulcerøs gingivostomatitt Fusospiroketal gingivitt Vincents gingivitt A69.11 Vincents angina 15

17 (A75-A79) Rikettsioser A75 A77 Flekktyfus overført ved lus, lopper og midd A75.VX Orale manifestasjoner av flekktyfus overført ved lus, lopper og midd Rikettsioser overført ved flått A77.VX Orale manifestasjoner av rikettsiose overført ved flått (A90-A99) Virussykdommer overført av artropoder og viral hemoragisk feber A93 Andre virussykdommer overført ved artropoder, ikke klassifisert annet sted A93.8 Andre spesifiserte virussykdommer overført ved artropoder A93.8X Virussykdom med vesikulær stomatitt Indiana-feber (B00-B09) Virussykdommer kjennetegnet ved hud- og slimhinnelesjoner B00 Herpesvirus -infeksjoner Herpes simplex Ekskl: herpangina (B08.5X) B00.0 Eczema herpeticum B00.0X Orale manifestasjoner av Kaposis varicelliforme utslett, B00.1 Vesikulær dermatitt som skyldes herpes simplex-virus B00.10 Herpes simplex facialis B00.11 Herpes simplex labialis B00.2 Gingivostomatitt og faryngotonsilitt som skyldes herpes simplexvirus B00.2X Herpetisk gingivostomatitt B00.8 Andre spesifiserte former for infeksjon med herpes simplex-virus B00.8X Paronyki som skyldes herpes simplex-virus B01 Varicella [Vannkopper] B01.8 Varicella med andre komplikasjoner B01.8X Orale manifestasjoner av varicella 16

18 B02 Herpes zoster Inkl: helvetesild B02.2 Herpes zoster med andre komplikasjoner fra nervesystemet B02.20 Postherpetisk trigeminusnevralgi B02.21 Postherpetisk nevralgi i andre hjernenerver B02.8 Herpes zoster med andre spesifiserte komplikasjoner B02.8X Orale manifestasjoner av herpes zoster B03 B05 Kopper Variola Merk: I 1980 fastslo den 33. Verdens helseforsamling at kopper var utryddet. Klassifikasjonen er opprettholdt av beredskapshensyn Meslinger Morbilli B05.8 Meslinger med andre komplikasjoner B05.8X Orale manifestasjoner av meslinger Kopliks flekker B06 Rubella [røde hunder] B06.8 Rubella med andre komplikasjoner B06.8X Orale manifestasjoner av rubella B07 B08 Virusvorter B07.X0 Verruca vulgaris i munnhulen B07.X1 Condyloma acuminatum i munnhulen B07.X2 Fokal epitelial hyperplasi B07.X8 Andre spesifiserte orale manifestasjoner ved virusvorter B07.X9 Uspesifisert oral manifestasjon ved virusvorter Andre virussykdommer kjennetegnet ved hud- og slimhinnelesjoner, ikke klassifisert annet sted B08.0 Andre orthopoxvirusinfeksjoner B08.00 Orale manifestasjoner av orfvirussykdom B08.01 Orale manifestasjoner av vaccinia B08.08 Orale manifestasjoner av andre infeksjoner forårsaket av orthopoxvirus B08.1 Molluscum contagiosum Molluscum contagiosum B08.1X Orale manifestasjoner av mollusker 17

19 B08.3 Erythema infectiosum [femte barnesykdom] B08.3X Orale manifestasjoner av erythema infectiosum B08.4 Vesikulær stomatitt med eksantem som skyldes enterovirus hånd-munn-og-fot-syke B08.4X Enteroviral vesikulær stomatitt B08.5 Vesikulær faryngitt som skyldes enterovirus Herpangina B08.8 Andre spesifiserte virusinfeksjoner kjennetegnet ved hud- og slimhinnlesjoner Inkl: munn-og-fot-sykdom B08.8X Orale manifestasjoner av munn-og-fot-sykdom Ekskl: orale manifestasjoner av hånd-munn-og-fot-syke (B08.4X) (B20-B24) Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom] B20 Humant immunsviktvirus-sykdom med infeksjonssykdommer og parasittsykdommer som følge Ekskl: akutt hiv-infeksjonssyndrom (B23.0) B20.0 Hiv-sykdom med mykobakterieinfeksjon Inkl: Hiv-infeksjon med tuberkulose B20.0X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med mykobakterieinfeksjon B20.1 Hiv-sykdom med andre bakterieinfeksjoner B20.1X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre bakterieinfeksjoner B20.2 Hiv-sykdom med cytomegalvirussykdom B20.2X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med cytomegalvirusinfeksjon B20.3 Hiv-sykdom med andre virusinfeksjoner B20.3X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre virusinfeksjoner B20.4 Hiv-sykdom med candidainfeksjon B20.4X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med candidainfeksjon B20.5 Hiv-sykdom med andre soppsykdommer B20.5X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre mykoser B20.7 Hiv-sykdom med flere infeksjoner B20.7X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med flere infeksjoner 18

20 B20.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer B20.8X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer B20.9 Hiv-sykdom med uspesifisert infeksjons- eller parasittsykdom Inkl: Hiv-sykdom med infeksjon INA B20.9X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med uspesifisert infeksjons- eller parasittsykdom B21 Humant immunsviktvirus-sykdom med ondartede svulster som følge B21.0 Hiv-sykdom med Kaposis sarkom B21.0X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med Kaposis sarkom B21.1 Hiv-sykdom med Burkitts lymfom B21.1X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med Burkitts lymfom B21.2 Hiv-sykdom med andre typer non-hodgkins-lymfom B21.2X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre typer non- Hodgkin-lymfom B21.7 Hiv-sykdom med flere ondartede svulster B21.7X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med flere ondartede svulster B21.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte ondartede svulster B21.8X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre spesifiserte ondartede svulster B21.9 Hiv-sykdom med uspesifisert ondartet svulst B21.9X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med uspesifisert ondartet svulst B23 Humant immunsviktvirus-sykdom med andre tilstander som følge B23.0 Akutt hiv-infeksjonssyndrom B23.0X Orale manifestasjoner av akutt HIV-infeksjonssyndrom B23.1 Hiv-sykdom med (vedvarende) generalisert lymfadenopati B23.1X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med (vedvarende) generalisert lymfadenopati B23.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge B23.8X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge 19

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial

Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Reglene i ICD-10 for koding av avanserte stadier av ondartet

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Helsedirektoratet 18.11.2013 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2014 og relevante for norske

Detaljer

Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no

Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no Ved Ole-Fredrik Melleby, spesiallege KITH A/S DRG forum 8. mars 2011 www.kith.no Ny bokutgave for ICD-10 i april 2011 Endringer fra forrige utgave Pris

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Medisinsk koding Quo vadis

Medisinsk koding Quo vadis , MD, MPH KITH AS, avd. Oslo www.kith.no www.kith.no/kodeverk Medisinsk koding Quo vadis Medisinske kodeverk: Retningslinjer Opplæring Støttesystemer Omtale vektlagt etter kompleksitet: ICD-10, NCMP -

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no Nytt i ICD-10 2007 DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Ressurser på internett Spørsmål om bruk av koder kodehjelp@kith.no Elektronisk søkeverktøy http://finnkode.kith.no ICD-10 på KITHs

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

1. DESEMBER 2008 (V1.1)

1. DESEMBER 2008 (V1.1) 1. DESEMBER 2008 (V1.1) OPPDATERT ICPC-2 v.4.1 FRA 1. januar 2009 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

ICD-10 norsk bokutgave 1998

ICD-10 norsk bokutgave 1998 Statens helsetilsyn 1. oktober 1998 ICD-10 norsk bokutgave 1998 Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet med tillatelse fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Endringer og

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding. 1 Generelt om multippel koding i ICD-10

Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding. 1 Generelt om multippel koding i ICD-10 Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 12. juli 2006 Dette dokumentet inneholder en samlet oppsummering av bestemmelser om multippel koding

Detaljer

Koding av kreft, metastaser, palliasjon

Koding av kreft, metastaser, palliasjon Koding av kreft, metastaser, palliasjon Olafr Steinum Spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer Nosolog (klassifikasjonsekspert) diaqualos AB DRG-forum 18. mars 2013 Oversikt Primærsvulst Sekundærsvulst/metastaser

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2011-2012

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2011-2012 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2011-2012 /ØH/16.08.2011 Dokumentet inneholder endringer fra s oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2012 og relevante for norske forhold og løpende

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Opplæring ICD-10. 1 Innledning. 1.1 Den norske utgaven av ICD-10. 1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD

Opplæring ICD-10. 1 Innledning. 1.1 Den norske utgaven av ICD-10. 1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD Opplæring ICD-10 Dette dokumentet ble i siste bokutgave 2005/2006 publisert i bakre del, på rosa ark. Fra 2011 er det tatt ut av bokutgaven og publiseres i stedet med noen endringer og korreksjoner på

Detaljer

1. DESEMBER 2012 Ver1.0

1. DESEMBER 2012 Ver1.0 1. DESEMBER 2012 Ver1.0 OPPDATERT ICPC-2n-v.4.2.1 FRA 1. januar 2013 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

Norske regler gjelder i Norge

Norske regler gjelder i Norge Kapittel II Svulster Olafr Steinum Gunnar Henriksson DRG-Forum 9 mars 2015 1 Denne presentasjonen er vår beste tolkning av Helsedirektoratets regler for diagnosekoding samt reglenes logiske konsekvenser

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Forslag til klassifisering av sjeldne diagnoser med tjenestetilbud fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Sjeldne Diagnoser (NKSD)

Forslag til klassifisering av sjeldne diagnoser med tjenestetilbud fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Sjeldne Diagnoser (NKSD) Forslag til klassifisering av sjeldne diagnoser med tjenestetilbud fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Sjeldne Diagnoser (NKSD) Arbeidsgruppens rapport Arbeidsgruppen består av: Bengt Frode Kase, Irene

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Dette kapittelet inneholder detaljert informasjon om tabell struktur og dataset.

Dette kapittelet inneholder detaljert informasjon om tabell struktur og dataset. 31. DESEMBER 2010 Ver1.0 OPPDATERT ICPC-2 v.4.2 FRA 1. januar 2011 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2006-2007

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2006-2007 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2006-2007 KITH/ØH/08.01.2007 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter 2004 og 2005 som er relevante for norske forhold, løpende endringer

Detaljer

Storbrukarar av sjukehus

Storbrukarar av sjukehus Storbrukarar av sjukehus ei målgruppe for Samhandlingsreforma? Presentasjon i Nordfjordeid november 2012 Torhild Heggestad FoU-avdelinga, Haukeland Universitetssjukehus (Ei) målgruppe for reformarbeidet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere FAGGRUPPE CYTOLOGI Medlemmer: Hans Kristian Haugland, leder. Jon Lømo, OUS Oddrun Kolstad, UNN Torill Sauer, UIO/ Ahus - fra 2015 Majid Salarinejad, St.Olav Jannicke Berland, SUS Leder er leder i NFKC

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

1 Krav til behandling av diagnoser i en elektronisk pasientjournal

1 Krav til behandling av diagnoser i en elektronisk pasientjournal Vedlegg 2 14.10.03 Dette dokumentet beskriver forslag til bruk av diagnoseklassifikasjonssystemet ICPC i elektronisk pasientjournal i allmennpraksis. Forslaget er utarbeidet av arbeidsgruppen for prosjektarbeidet

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul Reseksjon maligne hj svulster Revisjon vs reoperasjon Revisjoner er naturlige flere inngrep i en behandlingssekvens. Skader,

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon RAS - AMF Teknisk dokumentasjon Dokumentasjon av RAS koder og AMF koder for Direktoratet for arbeidstilsynet Version 1.0 Terje Sagen MD KITH As Sukkerhuset N-7489 Trondheim, Norway firmapost@kith.no Dokumentet

Detaljer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.1 (NB! Skal tas i bruk fra 1.1.2008, se www.kith.no/bup) Innhold 1. Forord...3 2. Innledning...3 3. Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom

I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom Versjon 1.0 29. desember 2000 KITH Rapport 20/2000 ISBN 82-7846-100-7 ICD-10

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. K 2012 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. Kodeveiledning 2012 - Innledning KODEVEILEDNING 2012 Dette er tredje utgave

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

100 år med redusert spedbarnsdødelighet 100 år med redusert spedbarnsdødelighet I 2000 døde 226 barn før fylte ett år. I løpet av 1900-tallet har det vært en dramatisk nedgang i slike dødsfall. De 226 barna tilsvarer 3,8 barn per 1 000 levendefødte.

Detaljer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Munn & Helse. Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander.

MASTEROPPGAVE. Munn & Helse. Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander. MASTEROPPGAVE Munn & Helse Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander. Annelin Austrheim Stødle, Anne-Marte Stemland, Kari Torsvik Steinsvåg

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011. K 2011 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011. Kodeveiledning 2011 - Innledning KODEVEILEDNING 2011 Dette er andre utgave

Detaljer

OPPDATERING AV ICD-10 FOR 2005

OPPDATERING AV ICD-10 FOR 2005 IT-leverandører SINTEF Helse Norsk pasientregister SINTEF Helse Pasientklassifisering og finansiering Regionale helseforetak Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: AOR/TKA 191/04 21.06.04 OPPDATERING

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008 Spørsmål om koding Olavsgaard 17. 18. januar 2008 Gunnar og Olafr Y4n Viktig nyhet ICD-10 2008 Gammel tekst: Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser Teksten

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige ii Tittel Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig John-Arne Røttingen, direktør

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader VEDLEGG 3 Til: Direktøren 27. juni 2008 Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader Introduksjon Beregninger basert på tall fra SAMDATA 2006, og som presentert i tidligere internnotat, viser at

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2010-2011

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2010-2011 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2010-2011 /ØH/31.08.2010 Dokumentet inneholder endringer fra s oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2011 og relevante for norske forhold og løpende

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2009-2010

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2009-2010 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2009-2010 KITH/ØH/24.02.2010 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2010 og relevante for norske forhold

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling

Detaljer

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124: 734 8

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124: 734 8 V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124: 734 8 Tine M. Søland, Kathrine Skarstein, Anne Christine Johannessen, Tore Solheim Biopsier i odontologisk praksis håndtering og innsendelse Den

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Manglende tenner og litt til

Manglende tenner og litt til Manglende tenner og litt til Hilde Nordgarden TAKO-senteret Avdeling for pedodonti og atferdsfag, UiO NFP-seminar Molde 10.11.05 Disposisjon Organutvikling Definisjoner Prevalens Agenesimønster Assosierte

Detaljer

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006 Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1

Detaljer

1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD

1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD Opplæring ICD-10 Revidert av: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 12. juli 2006 Opplæring ICD-10 ble opprinnelig utgitt som et lite hefte som fulgte med boken ved kjøp, og som ble utgitt i større format som

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Behandling av de vanligste sykdommene

Behandling av de vanligste sykdommene Modul 5 Behandling av de vanligste sykdommene Vi bruker de kinesiske øre akupunktur punktene som er hovedsakelig tatt fra det mikrosomatope som føyer seg til teorien om tradisjonell kinesisk medisin Som

Detaljer

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) Vedlegg I

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer