Vant byggeskikkprisen Utsira Ingierdstrand bad Risavika. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8-2013. Vant byggeskikkprisen 2013. Utsira Ingierdstrand bad Risavika. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn"

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening Vant byggeskikkprisen 2013 Utsira Ingierdstrand bad Risavika Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 106. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Fredrik Horjen Senioringeniør Direktoratet for byggkvalitet Det hender jeg treffer noen som er negative til kommunene eller som ikke riktig vet REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje hva kommunen gjør. Da må jeg spørre om de har rent vann i springen og om de vet hvor kloakken blir av, om søppelet blir hentet, om de har tilgang til vei og om veiene blir stødd, måkt og feid, om de har barn i barnehage eller på skole eller om de som ikke klarer seg selv på grunn alderdom og uførhet blir tatt hånd om. Hvis ikke det Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. holder kan jeg spørre om kommunen har svømmehall, idrettsanlegg, bibliotek, kino, turstier, badeplasser, torg eller om det er noen som kommer å slukker branner hvis det brenner. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Vi tenker ikke over alt vi får fra kommunen. Det er bare noe som skjer, som vi tar for gitt. Der vi som enkeltmennesker og familier kommer til kort tar kommunen og fellesskapet over. For å få dette til er vi med på en stor spleis der felleskapets midler blir fordelt og gitt tilbake til oss i form av kommunale ytelser. Alt etter selvkostprinsippet. Svært lite går til spille. Vi er kommunens eiere og sponsorer og mottar eierut- Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf byttet hver dag når vi åpner vannkranen og trekker i snoren. Ære være våre folkevalgte for jobben de gjør med å styre og prioritere på våre vegne. Ære være alle ansatte som gir så mye for en nøktern lønn. ØMERKE ILJ T M 241 Ære være alle bidragsytere til kommunens virksomhet. 501 Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x Vi har for tiden stor privat rikdom. Samtidig har vi kommunal fattigdom som for eksempel fører til gamle skolebøker, nedslitte veier, bygninger og ledningsnett. Er det noen som tørr å si at vi må bidra mer til felleskassa? Den trenger påfyll! FORSIDE: Stavanger kulturskole Foto: Emile Ashley Gunn Marit Helgesen styreleder i KS Ole Johan Krog styreleder i NKF - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Kommunalteknikk nr Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam 3

4 Drifts- og renholdslederkonferansen 2013 til København med «Crown Seaways» Avgang fra Oslo september, med DFDS Seaways Åpning v/varaordfører Libe Rieber-Mohn. Årets tema: Offentlig godkjenningsordning, kartlegging av inneklima, renholdsforskning, tilstandsrapportering og teknisk drift. Miniutstilling! BYGG OG EIENDOM Unnivers AS 2013 Påmelding: - NB: Begrenset antall plasser! - Gjør jobben på en time uten å bli møkkete! Revolusjonerende rørrensesystem for fyrkjeler Putzmaus renser rør enkelt, raskt og rimelig. Rene rør gjør fyrkjelen mer effektiv sparer både energi og penger. Kontakt oss gjerne for informasjon om andre bruksområder og utførelser av Putzmaus Sagveien 6 - Sundland syd Stokke Tlf Produktet taler for seg, er meget effektivt og raskt i bruk. Se video her: Vi varmer Norge med bioenergi 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 6 Aktuelt 8 8 Ingierstrand Bad 12 Forenklinger i Plan- og bygningsloven 14 Strategisk og styringsmessige feilgrep 16 Desibel Risavika 18 CEBC møte Byggetillatelse 20 Statens byggeskikkpris Utsira 24 Gresskledde vannveger Økende krav til kompetanse 28 Uavhengig kontroll 29 Finske kommuner samarbeider 30 Nittedal best 31 Tilgjengelig informasjon Gjøvik kino med LED 34 Ingen Quick-fix 36 Bransjenytt 38 Støtter vannområder Høsten Nytt fra NKF 55 Kurs og konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Datalogger med modem Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Forskriftsendring gjer det enklare å plassere ut antenner Kommunal- og regionaldepartementet har vedteke ei endring i forskrifta slik at det ikkje er naudsynt med byggjesakshandsaming når det skal plasserast antenner til mobilnettet. Den viktigaste grunnen er å fjerne hindringar for at Nødnett skal etablerast i tide. Bakgrunnen for forskriftsendringa er at det i nokre tilfelle tek for lang tid å få satt opp antenner til Nødnett. I dei fleste tilfella er det ikkje nokon byggjeteknisk grunn til å handsame ei slik sak. Unntaket gjeld også antenner i det sivile mobilnettet. Det er ikkje nokon grunn til å behandle dei sakene forskjellig. Materielle krav i plan- og bygningslovgivinga, som bevaringsverdi og visuelle kvalitetar, gjeld uavhengig av søknadsplikta. Tilhøve som kan vere til hinder for tiltaket bør som hovudregel være vedtatt i plan (vern, estetiske krav og liknande). Unntaket gjeld antenner som ikkje er høgare enn fire meter totalt, inkludert fot. Det gjeld ikkje for skur som eventuelt blir plassert saman med ein basestasjon. Frittståande master som antennene nokre gonger plasserast på, er ikkje omfatta av unntaket. Forbruket øker, avfallsmengden går ned Dette skriver SSB (Statistisk sentralbyrå) blant annet da de denne uken publiserte avfallsstatistikk for Ser vi endelig konturene av at forbruk og avfallsmengde utvikler seg i ulik retning? Ifølge Eva Vinju hos SSB er dette for tidlig å svare på. Vi må få nokre fleire år på oss før vi kan seie om dette er ein trend, sier hun i en kommentar til tallene. Det tallene fra SSB viser, er imidlertid at mens forbruket økte med 3,1 prosent i 2012, gikk avfallsmengden fra husholdningene ned med 0,5 prosent. Og at mengden husholdningsavfall i 2012 nærmer seg 2008-nivå. Selv om mengden økte i 2010 og 2011, er nivået i 2012 altså tilbake på 2008-nivå. Fordelt per innbygger, viser avfallsmengden en nedgang på 8 kilo fra 2011 til 2012, fra 438 i 2011 til 430 i Andelen avfall til material-gjenvinning er stabil, og ligger på 40 prosent i 2012, det samme som i Positiv utvikling med fortsatt forbedringspotensial For oss som arbeider med avfallshåndtering, og har myndighetenes målsetting for øye om at avfallsveksten skal være lavere en forbruksveksten, er dette en positiv melding å få. At andelen avfall til materialgjenvinning opprettholdes også ved nedgang i total avfallsmengde, betyr at trykket på sortering holdes oppe. Det er positivt å ta med, samtidig som økning av denne andelen fortsatt er et mål å strekke seg etter. Gir kommunene miljøhjelp på nett Kommunene kan fortsatt bli en bedre myndighet på miljøområdet, viser en undersøkelse av kommunenes miljøarbeid. Nettsiden miljøkommune.no er nylig lansert for å hjelpe kommunene med slike oppgaver. Direktoratet for naturforvaltning (DN), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og fylkesmennene undersøker jevnlig hvordan kommunene følger opp den myndigheten og det ansvaret de har etter miljøregelverket. Fra 1. juli 2013 slås DN og Klif sammen til Miljødirektoratet. Nytt nettsted hjelper kommunene Den siste undersøkelsen viser at kommunene ikke ivaretar ansvaret de har for forurenset grunn godt nok, og at de bedre kan synliggjøre vurderinger etter naturmangfoldloven i saker som berører naturen. Det er områder som det nye nettstedet miljøkommune.no hjelper kommunene med, sier direktør Janne Sollie i DN og fungerende direktør Marit Kjeldby i Klif. Samarbeid: Marit Kjeldby, fungerende direktør i Klif (til venstre) og Janne Sollie, direktør i DN, samarbeidet om kommuneudnersøkelsen. Foto: Bjarne Røsjø. 6 Kommunalteknikk nr

7 Offentleg utval skal gje framlegg til ny kommunelov Regjeringa har i dag oppnemnt eit breitt samansett offentleg lovutval, som skal kome med framlegg til ny kommunelov. Det er 20 år sidan kommunelova tok til å gjelde. I mellomtida har både kommunane og resten av samfunnet utvikla seg, ikkje minst med omsyn til korleis kommunane organiserer verksemda si og kva for krav innbyggjarane stiller til kommunen. Der er difor på tide å få greidd ut ei ny kommunelov, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Utvalet skal foreta ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret. Det inneber til dømes å vurdere fordeler og ulemper ved å lovfeste einskilde overordna prinsipp for forholdet mellom staten og kommunane. Utvalet skal òg vurdere om reglane i kommunelova er naudsynte, eller om dei legg for sterke avgrensingar på handlefridomen til kommunane. Eit anna mål er å gjere lova meir tilgjengeleg for brukarane. Den nye lova skal bli enkel, oversiktleg og lettlest. Det er viktig både for administrasjonen og dei folkevalde i kommunane, og ikkje minst for innbyggjarane, seier statsråden. Samansetting av utvalet: Oddvar Flæte, sjølvstendig næringsdrivande, Leikanger leiar Ole Gustav Narud, amanuensis, Åmot Valgerd Svarstad Haugland, fylkesmann, Asker Osmund Kaldheim, administrasjonssjef, Oslo Stein Arve Ytterdahl, administrasjonssjef, Trondheim Hilde Bjørnå, forskar, Tromsø Nina Neset, revisjonssjef, Nittedal Roald Hopsnes, stipendiat, Bergen Sigrid Stokstad, forskar, Oslo Siri Halvorsen, avdelingsdirektør, Oslo Øyvind Renslo, advokat, Oslo Trygve G. Nordby, sjølvstendig næringsdrivande, Son Kjersti Flåten, avdelingsdirektør, Nesodden Kilde: regjeringa.no Innsigelser etter plan- og bygningsloven NIBR har på oppdrag for Miljøverndepartementet gjennomført et prosjekt som har gått ut på å bearbeide KOSTRA-dataene som er samlet inn om innsigelser i perioden , samt å gjennomføre 4 case-studier 3 kommuner og én fylkeskommune. De overordnede problemstillingene for prosjektet er hvordan innsigelser fordeler seg geografisk og mellom myndigheter, hvilke kommunale bakgrunnsforhold som kan bidra til å kaste lys over årsakene, samt hvilke årsaker til innsigelser som finnes og hvilke valg som gjøres i arbeidet med å løse dem. Prosentandelen kommune(del)planer møtt med innsigelse på landsbasis varierer mellom 40 % og 61 % mellom årene 2004 og Det er noe økning over tid, men høyeste andel fant sted i For reguleringsplaner er det snakk om en langt lavere andel, og her en noe sterkere stigende trend, fra 19 % i 2004 til 34 % i Tallene viser også, ikke overraskende at det er fylkesmannen og fylkeskommunen som står for de fleste innsigelsene. For kommune(del) planene ble 42 % av alle planer som ble sendt på høring, møtt med innsigelse fra fylkesmannen, mens det samme tallet er 21 % for fylkeskommunene. Tallene er naturlig nok mye lavere for reguleringsplan, siden det er langt færre innsigelser på dette plannivået. Henholdsvis 14 % og 6 % for fylkesmannne og fylkeskommunen. De begrunnelsene som brukes er standardiserte i 16 kategorier i spørreskjemaet til kommunene, har også en fordeling. Konflikt med verdier i strandsonen er hyppigst for reguleringsplaner (14 % av begrunnelsene), tett fulgt av naturvern/friluftsliv (13 %) og kulturminner (13 %), men mange av de andre er også relativt hyppige. For kommune(del) planer er jord/skog hyppigst (15 %). NIBR-rapport 2013:10 Kommunalteknikk nr

8 Restaurering av restaurantbygget på Ingierstrand bad Ingierstrand bad og restaurant er bygget i funksjonalismestil (funkis-stil) og er prisbelønnet og internasjonalt kjent som et av de fremste eksemplene på norsk funksjonalistisk arkitektur. I 1961 ble Ingierstrand restaurant tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur. Dette er landets høyeste arkitektutmerkelse. Jan-Egil Clausen Seksjonsleder Byggeteknisk seksjon, Forvaltningsavdelingen Eiendoms- og byfornyelsesetaten Oslo kommune Historikk Ingierstrand bad er et sjøbad i Oppegård kommune på østsiden av Oslofjorden. Anlegget ble bygget av Johanne Ingier som drev stort i trelast. Da trelasthandelen etter hvert gikk dårligere ønsket hun nye forretningsområder. Johanne Ingier var 80 år gammel da hun engasjerte arkitektene Ole Lind Schistad og Eivind Moestue til å tegne sjøbadet i Arkitektene uttalte selv at deres målsetning var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget "så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres". Første byggetrinn sto ferdig i Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljong, vannrutsjebane, friluftservering for 1000 besøkende, campingplass og administrasjonsbygning. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerø sjøflyhavn på 1930-tallet. Hele anlegget ble kjøpt av Oslo kommune i Hvalstrand bad og Ingierstrand bad var de to viktigste, offentlig tilgjengelige badene på hver sin side av Oslofjorden fra mellomkrigstiden og 8 Kommunalteknikk nr

9 i de første tiårene av etterkrigstiden. I sine glansdager var det rundt besøkende på Ingierstrand per sesong. Det var satt opp dampbåt fra Oslo sentrum som kjørte skytteltrafikk gjennom hele sommersesongen. Restauranten "Den Hvite Elefant" med utendørs dansegulv hadde plass til 1000 gjester. Restaureringsprosjektet Restaureringsprosjektet har sitt utgangspunkt i at både uteanleggene og bygningene på Ingierstrand bad hadde forfalt gjennom mange år. For restaurantbygningen var situasjonen kritisk fordi byggets slanke betongkonstruksjoner hadde forvitret så mye at deler av bygget sto i fare for å falle sammen. I 2010 ble det derfor foretatt en mekanisk reparasjon av de mest utsatte betongkonstruksjonene. Operasjonen besto av fjerning av løs/forvitret betong for frilegging av armering. Armeringen ble rengjort og påført korrosjonsbeskyttelse. Enkelte steder ble det montert ny armering. Til slutt ble det påført ny betong. I tillegg ble taket tekket om og stupetårnet rehabilitert. I 2011 ble også båtbryggen totalrehabilitert og deler av uteområdene rustet opp. I 2011 startet Eiendoms- og byfornyelsesetaten arbeidet med restaurering av restaurantbygget på Ingierstand bad. Prosjektets hovedmål var å restaurere restaurantbygget tilbake til den tilstand det var i da anlegget var nytt i Blant de utfordringer man hadde for å nå dette målet kan nevnes: Anlegget var under freding av Riksantikvaren (fredet i august 2012) Mye «råtten betong» i alle hovedkonstruksjonene Ikke fremført offentlig vann eller kloakk til anlegget Ikke nok strøm var ført frem til anlegget Anlegget var ikke universelt utformet Det var harde flater over alt, noe som ga lang etterklangstid (romklang) Bygningen var ikke i henhold til dagens brannkrav 80 år med «klatting» og småforandringer hadde satt sine spor Manglende og/eller defekte tekniske anlegg Krav til restaurant/kjøkken hadde endret seg radikalt på 80 år Antikvarisk rehabilitering Det ble først igangsatt en møysommelig prosess hvor alle de opprinnelige fargene ble forsøkt sporet opp. Restauranten viste seg å ha vært meget fargerik. Originale bygningselementer ble skrapt ned lag for lag til originalfargene ble avdekket. Restaureringsarbeidet er i all hovedsak utført med originale materialer og etter gamle metoder. Kalk- og linoljemaling er blandet på stedet og påført med pensel Alle restaureringsarbeidene har skjedd i nært samarbeid med Riksantikvaren, som parallelt med restaureringen har arbeidet med fredningen av hele badeanlegget. Realkalisering Arkitekturen på Ingierstrand er preget av slanke armerte betongkonstruk- Kommunalteknikk nr

10 sjoner. Et problem var at betongen var hadde fått en surhetsgrad som gjorde at armeringen ble angrepet. Før arbeidene med overflater tok til ble derfor alle betongkonstruksjoner (fasader, tak og innvendige vegger) eletrokjemisk realkalisert. Realkalisering er en elektrokjemisk metode for reetablering av det basiske miljøet rundt armeringen i betongkonstruksjonene. Arbeidet ble gjort ved at et armeringsnett (elektrodenett) ble montet på trelekter på betongoverflaten, og deretter omsprøytet med en masse består av fibermasse og alkalier utblandet i vann. Nettet ble så koblet til en strømlikeretter og til armeringen inne i betongen. Etter ca. 14 dagers behandling har betongen fått igjen sin opprinnelige surhetsgrad og armeringen beskyttes mot rustangrep. Vann- og kloakk Det er ikke ført frem offentlig vann og kloakk til Ingierstrand. Det ble etablert et avløpsanlegg hvor gråvannet går til et biorenseanlegg for deretter å bli ført ut i Oslofjorden og sluppet ut på 40 meters dybde. For sortvannet ble det etablert et vakuumanlegg for toalettene på restauranten. Det ble boret etter vann. Først ble det boret en brønn på ca. 80 meter for å oppnå tilstrekkelig kapasitet. Vannet viste seg å være saltholdig og vannforsyningen ble nektet brukt av Mattilsynet. Etter å ha foretatt målinger i brønnen fikk man inntrykk av at saltvannsåren kom inn i brønnen på ca. 75 meter. Ca. 10 meter av brønnhullet ble derfor fylt igjen og forseglet. Saltinnholdet i vannet sank da dramatisk. Vannet på Ingiertrand er meget kalkholdig, noe som kunne gjøre skade på blant annet oppvaskmaskinene. Det ble derfor montert et kalkfilter. I tillegg påregnes montering av et UV-filter. Elektrisitet Moderne kjøkkendrift krever mye strøm og det var ikke nok kapasitet på anlegget. Det måtte derfor etableres en ny trafostasjon ved restauranten, og det måtte trekkes nye hovedledninger fra nærmeste trafostasjon ca. 500 meter borte. Alt arbeidet med dette måtte besørges og bekostes av prosjektet. Universell utforming Den gamle restauranten var ikke universelt utformet. Hovedadkomsten er en «revolverdør» som det ikke er mulig å komme gjennom med rullestol. Det ble derfor etablert en sideinngang med rullestolrampe. Det ble også etablert rullestolramper innen i restauranten ved å felle slike ned i trappeløp. Det ble også bygget nye handicaptoaletter i forbindelse med de gamle dame- og herretoalettene. Publikumsarealene hadde opprinnelig kun harde flater, noe som ga lang etterklangstid (romklang) i lokalene. Dette fremsto som plagsomt, ikke minst for hørselshemmede. Disse rommene ble dempet ved å legge akustikkplater med utenpåliggende akustikkpuss på store deler av vegger og tak. Brannkrav Opprinnelig var ikke bygningen brannseksjonert. I forbindelse med restaureringen ble hele kjøkkenavdelingen etablert som egen brannseksjon. Det største problemet med seksjoneringen var å finne løsninger i forhold til de gamle dørene som ikke oppfylte brannkravet. Mot restauranten ble det derfor etablert branngardiner. En del av de gamle dørene planlegges restaurert samtidig som de oppgraderes brannteknisk. Nytt brannvarslingsanlegg er montert og det er etablert eget slukkeanlegg i ventilasjonshettene på kjøkkenet. Gjenskape originale elementer i bygget Som nevnt har restauranten vært utsatt for harde påkjenninger opp gjennom tidene. Originalt inventar 10 Kommunalteknikk nr

11 og utstyr var enten helt ødelagt eller forsvunnet. Det er lagt stor vekt på gjenbruk av alle originale elementer som kan settes i stand. Elementer som ikke kunne repareres ble rekonstruert. Eksempelvis er det anskaffet restaurantmøbler som er spesialbygd etter gamle sort/ hvitt fotografier. Det samme gjelder markiser, utelamper osv. Uteområdene er hellelagt på nytt. Enkelte elementer er nye og moderne Kjøkkenet blir fullstendig modernisert med ny kjøkkeninnredning og nye kjøkkenmaskiner. Alle tekniske anlegg (el-anlegg, VVS anlegg osv.) er fornyet. Åpning Restauranten åpnet 14. mai 2013 av ordførerene i Oslo og Oppegård kommune. Oslo kommune har inngått leieavtale med Furset-gruppen om drift av restauranten. Furset-gruppen driver en rekke kjente restauranter i Oslo, blant annet Ekebergrestauranten, Dyna fyr, Lofoten fiskerestaurant osv. Prosjektet Byggherre for prosjektet har vært Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Entreprenør for restaureringsarbeidene er KF Entreprenør AS. Arkitektskap AS har vært arkitekt og Høyer Finseth AS har ledet prosjekteringen. Riksantikvaren har hele tiden hatt tett oppfølging av arbeidene. Totalt har prosjektet kostet 50 millioner kroner. Dette inkluderer også restaurering av stupetårn og brygge, nytt VA-anlegg osv. Vandalsikre Vandalsikre, offentlige behovstilpassede toaletter for by og landskap offentlige toaletter for by og landskap Focus CAT Basis 2014 Utvider din AutoCAD Civil 3D til den beste infrastruktur løsningen Vi treffes på Kommunalteknikk 2013 stand 234 Tlf: Focus CAT er en serie applikasjoner som sammen med AutoCAD Civil 3D introduserer en ny og bedre metode for BIM prosjektering av infrastruktur Oversettelse av alle standard AutoCAD Civil 3D ribbons til norsk Håndterer norske formater som SOSI, KOF, TIT, NYL Utvidet LandXML import og eksport Opptegning av kart iht. regler fra Statens kartverk Komplett SOSI database Terrenghåndtering, masseberegning også i flere lag, magasinberegning, flåfjellberegning Egen modul for Veg prosjektering iht. SVV håndbøker Egen modul for VA prosjektering iht. Norsk Standard tlf e-post: Kommunalteknikk nr

12 Forenklinger i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Departementets forslag tar utgangspunkt i stortingsmeldingen Gode bygg for eit betre samfunn; Ein framtidsretta bygningspolitikk (Meld. St. 28 ( )). Behovet for effektivisering og forenkling av plan- og byggesaksprosessene er også fremhevet i stortingsmeldingen Byggje bu leve; Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar (Meld. St. 17 ( )). Hovedhensikten med endringsforslagene er å effektivisere byggesaksprosessene. Lovforslaget er begrenset til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, og innrettet mot forenklinger som skal sikre forutsigbarhet og redusere omfanget av kommunal saksbehandling. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte kan ivareta krav i regelverket, og gir dermed også den enkelte større ansvar. Rommet for lokalt skjønn i forhold til krav til tiltak og dokumentasjon søkes begrenset for at like saker skal behandles likt. Forenklingstiltakene skal stimulere til aktivitet og redusere byråkrati og administrative byrder for næringen, kommunene og forbrukerne. Kommunene søkes gitt rom for oppmerksomhet og bidrag til sikring av samfunnets krav til kvalitet i de større tiltakene. For å klarere avgrense de ulike tiltakstypene og virkeområdet for byggesaksdelen foreslår departementet strukturelle endringer i kapittel 20 i loven. Det foreslås også at flere tiltak defineres utenfor byggesaksdelens virkeområde. Forenklingsforslag Et sentralt forenklingsforslag er å heve terskelen for søknadsplikt, ved introdusering av en registreringsordning for mindre tiltak på bebygd eiendom. Ordningen vil være ressursbesparende både for tiltakshaver og kommune ved at tiltaket ikke behøver søknadsbehandling, og kan settes i gang etter 3 uker etter at fullstendig registrering er mottatt i kommunen. Forutsetningen for at tiltak skal kunne registreres er at tiltaket ikke strider mot gjeldende plangrunnlag og ellers er i samsvar med de materielle krav i lov og forskrift. Ansvaret for å påse dette ligger hos tiltakshaver. Departementet legger opp til at de tiltakene som i dag kan forestås av tiltakshaver kan gå inn i registreringsordningen, i tillegg til driftsbygninger under 500 m². På bakgrunn av forslaget om å gjøre noen tiltak registreringspliktige, foreslås enkelte endringer i reglene om plassering av byggverk. Departementet foreslår at det tydeliggjøres i loven at garasjer, uthus og lignede mindre tiltak kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrensen med mindre plangrunnlaget angir noe annet. Endringene i bestemmelsen medfører at flere tiltak faller inn under den foreslåtte registreringsordningen. Nabovarsling For å spare tid og ressurser både i kommunen og for tiltakshaver, samt bidra til økt forutberegnelighet for tiltakshaver foreslås endringer i reglene om nabovarsling. Departementet foreslår for det første at det ikke skal være nødvendig med nabovarsling for tiltak som er regulert i detaljregulering. Videre innebærer forslaget at nabomerknader ikke lenger skal medføre en endring i saksbehandlingstiden, hvilket vil medføre at flere saker vil kunne behandles innen 3 uker. I tillegg foreslås innført rettsvirkning for overskridelse av saksbehandlingsfristen for igangsettingstillatelser. Klagretten Departementets forslag innebærer ytterligere begrensninger i klageretten ved at også forhold som er avgjort i tidligere vedtak i byggesaken ikke skal kunne påklages. Departementet 12 Kommunalteknikk nr

13 foreslår videre at registreringspliktige tiltak ikke skal kunne påklages. I dette ligger at heller ikke kommunens krav om søknad i de tilfeller hvor tiltaket ikke oppfyller vilkårene for å falle inn under registreringsordningen, skal kunne påklages. Ferdigattest For å etablere en entydig, forsvarlig og ressursbesparende ordning hva angår ferdigattest for eldre bygg, foreslår departementet at det ikke kan gis ferdigattest for byggesaker fra før ansvarsrettsreformen ble innført i I samarbeid med Miljøverndepartementet legges det frem forslag til endringer i lovens bestemmelser om dispensasjon ved at tidsfrist for kommunenes behandling også skal gjelde byggesaker som krever dispensasjon fra plan. Dette vil gi et enhetlig regelverk og mer forutsigbare saksbehandlingsprosesser. I samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven hvor det for skjermingsverdige bygg etter sikkerhetsloven 17 gjøres unntak fra lovens bestemmelser. Lovendringen er et ledd i oppfølgingen av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli -kommisjonen og har til hensikt å redusere tidsbruken i byggesaker der nasjonale sikkerhetshensyn gjør seg gjeldende. I tillegg foreslås det andre mindre endringer og justeringer for å avklare forhold som har medført uklarheter, og for å rette opp feil som er avdekket siden lovens ikrafttredelse i Oppheving av krav om lokal godkjenning Departementet foreslår endringer i dagens godkjenningsordning som følge av at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har åpnet sak mot Norge. ESA anser det som en ulovlig hindring at midlertidige tjenesteytere etablert i andre EØS-land må godkjennes før de kan levere tjenesten. Departementet foreslår på denne bakgrunn at krav om lokal godkjenning av foretak oppheves, og erstattes av erklæring om ansvarsrett. Som følge av dette foreslås endringer av kompensatorisk karakter for å sikre kvalitet i byggverk og samtidig bidra til forenkling både for kommunene og foretakene. Foreslåtte endringer medfører at det også gjøres endringer i reglene om overtredelsesgebyr. Tilsyn med byggevaremarkedet For å bringe plan- og bygningslovens bestemmelser i samsvar med byggevareforordningen og for å gi Direktoratet for byggkvalitet de nødvendige virkemidlene for å drive et effektivt tilsyn med byggevarer, foreslår departementet mindre endringer av pbl og Kilde: regjeringen.no TOALETTHUS komplett til bruk Slamcontainer med massefordeling Optimal utnyttelse av container Inntil halvering av transportbehov Betydelig arbeidsmiljøforbedringer: > Ingen manuell fordeling i container > Reduserte luktproblemer Integrerte tanker eller tilkobling til avløpsnett A-PLAST AS Håhjem næringspark, 6260 Skodje tlf.: , faks: e-post: web: a-plast.no UTVIKLET OG PRODUSERT I NORGE Optimal fyllegrad på inntil 93 % N-9055 Meistervik Tel (+47) Avdeling sør: Stasjonsveien 1, N-2010 Strømmen Tel (+47) Kommunalteknikk nr

14 Illustrasjonsfoto Strategiske og styringsmessige feilgrep i offentlige byggeprosjekter? Av Dr.ing. Øystein Husefest Meland og Ing./Bedr.øk. Yngve Eilertsen Forskning viser at de viktigste årsakene til større eller mindre grad av fiasko i byggeprosjekter er: Knapp tid til prosjektering og planlegging Priskonkurranse på vanskelig definerbare leveranser som prosjektering, planlegging og ledelse Dårlig kommunikasjon Riktige valg av strategi for prosjektets anskaffelser, entreprise- og kompensasjonsform kan motvirke dette. Riktige valg krever kompetanse hos byggherre. Vi snakker da om fagkompetanse og ikke politisk kompetanse. Systematisk evaluering av diverse offentlige byggeprosjekter underbygger denne forskningen, og viser i tillegg at byggherrene heller ikke tar gode styringsmessige grep om prosjektene. Da svikter særlig fremdriftsstyringa både i de strategiske grep som tas med sikte på valg av entrepriseform, organisering, prosjektnedbrytningsstruktur (PNS), og i den operative fremdriftsstyringa. Det er også vel kjent at svikter fremdriftsstyringen, følger det også svikt i kvalitetsstyringen, kostnadsstyringen og SHA/HMS-styringen. Slike konsekvenser er lettere å «lese» enn svikten i fremdriftsstyringen, som da ofte er den bakenforliggende årsaken. Kostnadsoverskridelser, åpenbar kvalitetssvikt og dødsfall vil vi alle kunne registrere. Å avdekke svikt i den bakenforliggende årsaken krever kompetanse. Slik kompetanse må kommunene sikre at de besitter, slik at de kan gjøre de gode valg og stille de riktige og nødvendige krav til de som utfører de operative prosjektarbeidene altså arkitekter, rådgivende ingeniører, bygge-, prosjekteringsog prosjektledere, entreprenører og leverandører. Evalueringer viser at offentlige byggherrer fokuserer for sterkt på til- 14 Kommunalteknikk nr

15 budspris når de gjør sine anskaffer til byggeprosjekter. Prisfokus ved kjøp av rådgivningstjenester og ledelsesfunksjoner bidrar stort sett til dyrere og dårligere totalløsninger. Summen av alle de billigste anbudene gir altså langt fra den laveste totalsummen, slik de ukyndige lett vil tro. Å overlate disse anskaffelsene til entreprenørene gjennom å velge totalentreprise, viser seg heller ikke å løse disse utfordringene. Forskning viser at entreprenørene i denne sammenheng gjennomgående gjør de samme strategiske feilgrep som byggherrene. Fig 1 viser tydelig noen av konsekvensene av dette. Figuren viser utviklingen i timeverksproduktiviteten i bygg og anlegg, industri, og samlet for alle næringer. Timeverksproduktiviteten viser hvor mye hver arbeider produserer pr time. Figuren viser at produktiviteten i entreprenør- og håndtverksbedrifter har sunket med 20% fra 2000 til Vi har hatt økning i bruken av totalentrepriser i Norge. Produktiviteten har i den samme perioden gått drastisk ned, samtidig som annen industri har hatt en vesentlig produktivitetsforbedring. Fig 1. Utvikling i timeverksproduktiviteten, (2000 = 100) Kilde: SSB Skyldes den økte bruken av totalentrepriser rett og slett ukritisk aksept av den aktive markedsføringen av denne entrepriseformen fra entreprenørforeningen bygg- og anlegg (EBA)? Når en interessegruppe kjemper for en spesiell modell, bør klokkene ringe for andre interessenter. Er det logisk å tro at det som gagner entreprenørene er det som også gagner byggherrene? Om så var tilfelle må løsningen gi positive effekter for begge parter. Ser vi på produktivitetsutviklingen (fig 1), og utviklingen av kvaliteten i vår bygningsmasse, er det lite som taler for at så er tilfelle. Når totalentreprenørene ikke makter å øke sin produktivitet og effektivitet på de områder som må betraktes som deres kjernevirksomhet, oppføring av bygninger, skal vi da tro at de skal gjøre en bedre jobb enn byggherrene når det gjelder finansiering og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), slik det forventes når en tar steget over til OPS-modeller? Vi bare spørr! Byggherrer: Pass på! Skaff dere kompetansen og få disse viktige valgene til å bli faglige vurdering, og ikke utenforliggende påvirkninger av aktører som har andre interesser enn dere selv og brukerne av bygningene. Valg av gjennomføringsstrategi, herunder også entrepriseform, må tilpasses det enkelte prosjekts mål, rammer og karakteristika. Forståelsen av disse sammenhengene og de påvirkninger de har på valgene som skal tas, må forstås om kommunen som byggherre skal gjøre en forsvarlig jobb. NKF kjører i samarbeid med forfatterne av denne artikkelen kurs som gir byggherre og deres samarbeidspartnere innsikt i disse problemstillingene. Modul 1: Byggherrens gjennomføringsstrategi Modul 2: Byggherrens prosjektstyring Tilbakemeldingene på både innhold og samspillet mellom foreleserne er udelt positive. I høst er kursene satt opp i Trondheim og Oslo. Se NKFs kursoversikt for mer informasjon. Kommunalteknikk nr

16 Foto: Sola kommune Desibel Risavika Et måle- og oppfølgingsprogram for støy kan i utgangspunktet gjøres på to måter, enten av hver bedrift eller som et samarbeid. Hilde Hellstrand Juridisk spesialrådgiver Tilsynsmyndighet Sola kommune Risavika er lokalisert i Tananger i Sola kommune med Nordsjøen som nærmeste nabo i vest. Risavika havn er et av kyst-norges viktigste knutepunkter. Herfra nås kontinentale havner på 24 timer takket være den sentrale og strategiske plassering i forhold til Nordsjøen. Nærheten til Stavanger Lufthavn, Sola, og godsterminalen på Ganddal v/ Sandnes gjør havnen til en naturlig og effektiv første havn inn i Norge. Den er Norges første EU-havn. Havnen er en sentral del av en omfattende og framtidsrettet næringsklynge. Den består blant annet av ledende nasjonale og internasjonale virksomheter innen energi og teknologi. Dermed spiller Risavika havn en nøkkelrolle i næringsutvikling og verdiskapning i Stavangerregionen og i resten av Norge. Deler av industriområdet grenser til boligbebyggelse. I Kommunedelplan for Risavika godkjent av MD våren 2012 ble det vedtatt at det skal utarbeides et hensiktsmessig måle- og oppfølgingsprogram for støy som må godkjennes av Sola kommune. I tillegg utføres kontrollmålinger for å verifisere beregningene. Kfr. Støysonekart datert for Lden og Lnight. Sola kommune i samarbeid med et utvalg av de større bedriftene i Risavika tok i juni 2010 initiativ til å få etablert ovennevnte oppfølgingsprogram ved å 16 Kommunalteknikk nr

17 invitere samtlige bedrifter i Risavika til oppstartmøte. Det ble orientert om bakgrunnen for innføring av måle- og oppfølgingsprogrammet, hvilken modell en ønsket å etablere og videre framdrift. Resultatet av oppstartmøtet ble at bedriftene ønsket å etablere målestasjoner for kontinuerlig måling av støy i havneområdet. Dette ble ansett å være kostnadseffektivt og på alle måter mer rasjonelt enn mange enkeltstående prosjekt. Prosjektet fikk navnet Desibel Risavika. I hovedsak er alle grunneierne i havneområdet deltakere i prosjektet. Desibel Risavika består av 5 målestasjoner rundt i industriområdet som kontinuerlig måler støyen i Risavika. Aktører i havnen har sammen med et rådgivningsfirma innen støy gått nøye gjennom hvor disse bør plasseres. Driftsansvarlig er Stavanger Havn og Sola kommune har tilsynsrollen og er nærmeste myndighetsutøver. Prosjektet er med sitt omfang det første av sitt slag i landet så vidt vi kjenner til. Vi har derfor ingen å lene oss på som har gjort dette før, dette er dermed et pionerarbeid. Underveis har vi blant annet møtt på utfordringer som vind som forstyrrer målingene og skrikende måker som har funnet et yndet tilholdssted like ved en av målestasjonene. Prøvemålinger er i gang og i skrivende stund er planlagt oppstart og offentliggjøring av data satt til juli/ august. Målingene vil være offentlig tilgjengelig på Internett, og vil sannsynligvis oppdateres en gang i uken. Idet slike målinger gjør slutt på synsing vedrørende støy er håpet at målingene vil være til nytte både for næringen og for naboene rundt Risavika. Hensikten er å dokumentere at gjeldende støynivå vedtatt i kommuneplanen og helt i samsvar med T1442 blir overholdt overfor bomiljøer som grenser til havnen. Mikrofonmast og måleskap. Foto: Norsonic LM Trac Redskapsbærer NY UTFORDRER! BE OM DEMO/PRØVEKJØRING CityCat feiemaskin CityCat hjulsstyring, kapasitet 1 kubikk Leddstyrt Hydrostatisk drift CityCat 2020 Midjestyrt, kapasitet 2 kubikk 5 grunnmodeller fra 1.1t / 36 hk til 6.0t / 156 hk CityCat hjulsstyring, kapasitet 4 kubikk Høy komfort Kvalitet blir alltid Beste billigst! sikkerhet 27 AT03213 POSTBOKS 6159 ETTERSTAD 0602 OSLO. TLF FAX Kommunalteknikk nr

18 CEBC møtet fokuserte på brannsikkerhet og bygningskontroll Det halvårlige møtet CEBC (Consortium of European Building Control) ble avholdt i London i mai i år. Over 40 delegater fra de fleste europeiske land deltok. To hovedtema var m.a. brannsikkerhet og bygnings kontroll i England. Malvin Bjorøy Kommunalsjef Røyken kommune Styremedlem i NKF byggesak Malvin Bjorøy, kommunalsjef i Røyken kommune og Elisabeth Kynbråten, plan- og bygningssjef i Asker kommune, representerte NKF byggesak på møtet. London er alltid verdt et besøk. Verdensmetropolen har noe å by på for enhver smak. Her vil jeg kun trekke fram båttur på Themsen. Ved å sitte på en de mange turistbåtene som patruljerer opp og ned elva får man tatt inn både den gamle og den nye byen. Langs med Themsen har det ene bolig og forretningsbygget etter det andre skutt i været og forandret «skyline n» helt. Når det gjelder tematikken brannsikkerhet fikk vi en orientering av brannvesenet i London. De satte fokus på selve bygget og hvordan det er konstruert. Spesielt ettersom det ble bygget mange høye bygg i byen. Risiki er knyttet opp mot at de høye byggene er multifunksjonelle, gjerne med forretningsetasjer, kontoretasjer, hotellseksjon, boligetasjer og publikumssone på toppen (les: Restaurant). Det gjør at brannvesenet fokuserer på å hindre brannspredning. Videre satser de på brannheiser, sprinkleranlegg, undertrykk i enkeltrom og brannvarslingsanlegg. En annen liten sak som ble presentert var hvor forskjellig de ulike landene tolket trehus mht høyde. Norge har som kjent funksjonskrav, dvs hvis du tilfredsstiller kravene i TEK 10 kan du bygge så høyt du kan, mens andre land, som Finland, Danmark og Irland har krav om maks 2 etasjer. Dette har nok mer historiske enn faktiske faglige årsaker. Norge og Nederland var de eneste landene som ikke hadde lovbestemt høydebegrensning på trehus. Dette ble av de andre landene tolket som en veldig liberal holdning. Men, det syntes som det var vanskelig å forstå at høydebegrensningen lå i det som er praktisk mulig å få til og samtidig ivaretatt funksjonskrav og ytelseskrav i forskriften. Her kunne man vel tenkt seg en harmonisering av krav. Skottland tok opp problematikken med hvordan man måler utøvelsen av bygningskontrollen. CEBC-delegatene samlet seg om følgende tema: Man må utvikle KPI (nøkkelindikatorer) Utfordrende, men standardene må kunne nås. Beste praksis (guide) Benchmarking Spørreundersøkelser Feedback fra de som får tilsyn Gå fra samsvar mellom planer og papirer til stedlig tilsyn The Shard. Et eksempel på en av de mange nye bygningskonstruksjonene i London som brannvesenet ser på som «en utfordring». CEBC Consortium of European Building Control CEBC ble stiftet i 1989 for å sikre og fremme betydningen av bygningskontroll i Europa. Med bygningskontroll menes ikke bare kontroll, ordet har en utvidet betydning. CEBC er et europeisk forum for de som jobber med byggesak. Byggesaksorganisasjoner i europeiske land, statlige bygningsmyndigheter og byggforskningsinstitutter er medlemmer i CEBC. Hvert land kan være representert med inntil tre organisasjoner. Fra Norge er det Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) og NKF byggesak som er medlemmer. Det avholdes to medlemsmøter hvert år, ett på våren og ett om høsten. Medlemmene deltar på CEBC s møter som går på omgang mellom medlemslandene. Medlemmene utveksler erfaringer og lærer av hverandres praksis og arbeidsmåte. På møtene presenterer ofte vertslandet sin bygningslovgivning. Det er også faglige diskusjonstema, teknisk ekskursjon(er), «tour de table» med nyheter, lov- og forskriftsendringer i medlemslandene og andre dagsaktuelle temaer som tas opp. Du kan lese mer om CEBC her: 18 Kommunalteknikk nr

19 Byggetillatelse kan ikke gis før vann og avløp er sikret En del kommuner gir byggetillatelser eller tillatelser til å fradele eiendom, uten at det er klart om det er tilgang til tilstrekkelig hygienisk betryggende drikkevann eller bortledning av avløpsvann. Kommunal- og regionaldepartementet har i en e-post til Lillehammer kommune gitt uttrykk for at tillatelser med forbehold om at vann og avløp avklares på et senere tidspunkt i prinsippet er ulovlige. Før kommunen godkjenner at bygning føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr krever plan- og bygningsloven 27-1 at det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Tilsvarende gjelder at ved opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning skal etter planog bygningsloven 27-2 bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Dersom eiendom fradeles eller byggetillatelse gis på vilkår om at utslippstillatelse vil bli gitt på et senere tidspunkt, kan man risikere at det ikke er gode nok utslippsmuligheter til å ivareta forurensningslovens krav. Kommunen kan ikke vite om de stedlige forholdene er egnet til å motta et utslipp av avløpsvann før dette er undersøkt. For å sikre dette må avløpet være avklart før fradeling eller byggetillatelse gis, ikke i etterkant. Tilsvarende gjelder også for vann, søker må dokumentere at det finnes tilstrekkelig vann som er hygienisk betryggende, før eiendom kan opprettes eller bygning kan føres opp. Kommunal- og regionaldepartementet har i en e-post til Lillehammer kommunen bekreftet at byggetillatelse ikke kan gis før det er på det rene at avløp lar seg ordne. For tilkobling til kommunalt anlegg innebærer dette at det må være avklart at tilkobling til eksisterende anlegg er OK. Videre må privatrettslige rettigheter til stikkledning over nabogrunn være på plass. Dette gir av og til den komplikasjonen at ekspropriasjon er vanskelig før byggetillatelse er gitt, mens byggetillatelsen ikke kan gis før ekspropriasjonen er på plass. For utslipp til filtreringsanlegg el. må det foreligge en konkret utslippstillatelse. Vilkår i tillatelse kan knytte seg til gjennomføringen av en juridisk sikret løsning. Dette innebærer at byggetillatelsene strengt tatt er ulovlige dersom disse forholdene ikke er i orden. KRD bekrefter at det er i orden at kommuner strammer inn en tidligere praksis som ikke ivaretar disse kravene. Kilde: MULIGHETENES TANKSYSTEM BRIMER HØYDEBASSENG VENTILHUS TRAPPEHUS VEGGLUKER FLERE NYHETER! BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY Tel: Kommunalteknikk nr

20 Foto: Emile Ashley Tildelt Statens byggeskikkpris 2013 Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskole ble tildelt Statens byggeskikkpris Foto: Emile Ashley Vigdis By Rådgiver Stavanger kommune Prisen ble delt ut i Litteraturhuset i Oslo av statsråd Liv Signe Navarsete. Juryleder Anne Enger sa blant annet fra begrunnelsen at barn og unge i Stavanger har fått et kulturelt skoletilbud i ypperste klasse. Skolene viser hvordan god arkitektur kan skape gode byrom i samspill med eksisterende bygg. Farge- og materialvalget er presist og byggene har godt integrert universell utforming. Jurylederen sa også at skolebyggene har elegante, saklige og nøkterne fasader som kler omgivelsene. Arkitetekturverkstedet Asplan Viak har skapt et elegant prosjekt som er skreddersydd til situasjonen, sa Anne Enger som berømmet Stavanger kommune for å ha stilt en sentralt beliggende tomt til rådighet. Et særdeles vellykket tomtevalg! De to nye skolene knytter seg til omgivelsene på en vellykket måte, både innholdsmessig og til bystrukturen. De bygger videre på skalaen i eksisterende vernet bebyggelse på tomten og danner nye vellykkede byrom. En bevisst holdning til materialbruk, lysinnslipp og farger har skapt førsteklasses interiører og fasader med et elegant, nøkternt og saklig uttrykk som kler stedet. 20 Kommunalteknikk nr

INGIERSTRAND RESTAURANT

INGIERSTRAND RESTAURANT Restaurering og rehabilitering INGIERSTRAND RESTAURANT Oppegård OPPRINNELIG ARKITEKT: OLE LIND SCHISTAD OG EIVIND MOESTUE (1931) Tekst: Jan-Egil Clausen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Foto: Jiri Havran

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Fagdirektør Mathys Truyen Plan- og bygningslovskonferansen, Trysil 29. oktober 2014 Foredraget tar for seg Vedtatt lovendring,

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

Endringer i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og saksbehandlingsforskriften

Endringer i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og saksbehandlingsforskriften NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra: Rådmannen Saksbehandler: Avdelingsleder byggesak, Anne-Bergitte Thinn Dato: 19.09.2014 Endringer i plan- og bygningsloven,

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato

Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Fra: Gauslå, Frank Olav [mailto:frank.olav.gausla@arendal.kommune.no] Sendt: 29. oktober 2013 10:41 Til: Postmottak KRD Emne: Høringsuttale fra Arendal kommune - forenklinger i plan- og bygningsloven LAP

Detaljer

Hvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Gjerde og levegg Definisjoner Gjerde: Levegg: Innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel flettverksgjerde eller andre gjerder som ikke er tette. Åpne deler bør utgjøre

Detaljer

Byggeplaner. hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Informasjon til tiltakshaver og søker Byggeplaner

Byggeplaner. hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Informasjon til tiltakshaver og søker Byggeplaner Byggeplaner hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-2 eller det kan være unntatt søknadsplikt

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Fra BE 'l DiBK hva så?

Fra BE 'l DiBK hva så? Fra BE 'l DiBK hva så? MORTEN LIE 08.03.2012 Vi skal ha fokus på Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

SELVBYGGER - HVA ER UNNTATT OG HVA MÅ DU SØKE OM?

SELVBYGGER - HVA ER UNNTATT OG HVA MÅ DU SØKE OM? Søknaden sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Må alt dette søkes om? Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan og bygningsloven (pbl)

Detaljer

Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Garasje og bod Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Når du skal bygge frittstående garasje, bod eller lignende er det tre ulike kategorier som er aktuelle.

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Definisjoner: Hvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Definisjoner: Hvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Definisjoner: Gjerde: Levegg: Innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel

Detaljer

FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15

FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15 FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER Overordnede mål Regjeringen vil at bygging skal skje Enklere Billigere Raskere Flere tiltak unntas søknad, men bygging skjer på eget ansvar Plan- og bygningslovens status

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

HVA FORVENTER KOMMUNEN. 4. September bygningssjef Eli F. Aubert

HVA FORVENTER KOMMUNEN. 4. September bygningssjef Eli F. Aubert HVA FORVENTER KOMMUNEN 4. September 2014 - bygningssjef Eli F. Aubert Agenda Innledning Kommunal byggesaksbehandling Forventninger til: De ansvarlige Innholdet i søknaden Innledning Felles interesse i

Detaljer

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Fra 1. juli 2015 kan flere byggetiltak settes igang uten søknad. Vi gir deg oversikten her. Foto: Colourbox Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak

Detaljer

Forhåndskonferanse Hvordan få saken på rett spor. Presentasjon av: Margareth Ramstad, fagansvarlig byggesak, Kongsvinger kommune

Forhåndskonferanse Hvordan få saken på rett spor. Presentasjon av: Margareth Ramstad, fagansvarlig byggesak, Kongsvinger kommune Forhåndskonferanse Hvordan få saken på rett spor Presentasjon av: Margareth Ramstad, fagansvarlig byggesak, Kongsvinger kommune Plan-og bygningsloven 21-1 Forhåndskonferanse for nærmere avklaring av rammer

Detaljer

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.09.2010 48804/2010 2010/2970 49/40 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/80 Planutvalget 05.10.2010 Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti,

Detaljer

Lørenskog kommune DATO: 07. FEBRUAR 2017 TEMA: SIKRING AV VANN OG AVLØP I BYGGESAKER I EN «PRESSKOMMUNE»

Lørenskog kommune DATO: 07. FEBRUAR 2017 TEMA: SIKRING AV VANN OG AVLØP I BYGGESAKER I EN «PRESSKOMMUNE» Lørenskog kommune DATO: 07. FEBRUAR 2017 TEMA: SIKRING AV VANN OG AVLØP I BYGGESAKER I EN «PRESSKOMMUNE» EINAR OLAV JYSTAD, SPESIALRÅDGIVER KOMMUNLTEKNIKK Film 2 Hva sier lovverket når vann og avløp er

Detaljer

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen 2004, Sted, tema 2 2006 3 4 DET OFFENTLIGE Eiendomsforvaltning

Detaljer

Veranda, balkong og terrasse

Veranda, balkong og terrasse Veranda, balkong og terrasse Definisjoner Veranda: Balkong: Terrasse: Åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til bolig. Kan også være lukket. Åpen bygningsdel plassert foran dør, utkraget fra vegg,

Detaljer

Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Tilbygg til bolig Definisjoner Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke. Tilbygg: er en utvidelse som normalt medfører en økning av husets grunnflate, altså bebygde areal (BYA). Påbygg:

Detaljer

Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak.

Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak. Journalpost:14/33822 Saksnummer Utvalg/komite Dato 114/2014 Fylkestinget 13.10.2014 204/2014 Fylkesrådet 16.09.2014 Eldrerådet Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak. Sammendrag

Detaljer

6-4. Rammetillatelse

6-4. Rammetillatelse 6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,

Detaljer

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU

Detaljer

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Fra 1. juli 2015 kan flere byggetiltak settes i gang uten søknad. Vi gir deg oversikten her. Utdrag fra Dibk (direktoratet for byggkvalitet) informasjonsside.

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring.

Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/2635-15.07.2013 Høring av forslag til veilederen Grad av utnytting T-1530 Forslag til ny veileder Grad av utnytting T-1530 sendes herved på høring. En arbeidsgruppe

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Høring - Forenklinger i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) - Uttalelse

Høring - Forenklinger i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) - Uttalelse Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.09.2013 66131/2013 2010/7542 L40 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/182 Formannskapet 16.10.2013 Høring - Forenklinger i plan- og bygningsloven

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2011/1431 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 13114/2014 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre 11.11.2014 104/14 Kommunestyret 11.12.2014 84/14

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL LUNNER KOMMUNE Hedalm Anebyhus AS Linjevegen 31 2344 ILSENG Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunestyrets delegasjonsvedtak

Detaljer

Ot.prp. nr. 45 ( ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen. Emner i proposisjonen. Søknadspliktens omfang

Ot.prp. nr. 45 ( ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen. Emner i proposisjonen. Søknadspliktens omfang Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen Avdelingsdirektør Ole Molnes NKF 11.11.08 1 Emner i proposisjonen Lovstruktur Søknadssystemet Saksbehandling Ansvar, kontroll Tilsyn Godkjenningsordningen

Detaljer

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder 31.05.2013 Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver 1 Avgrensning av tema Særlig fokus på hva begrunnelsen i dispensasjonsvedtak bør

Detaljer

Søkerkurs for tiltakshaver. Tirsdag 9.4.2013

Søkerkurs for tiltakshaver. Tirsdag 9.4.2013 Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag 9.4.2013 Går du med byggeplaner? Vi inviterer til søker kurs på brannstasjonen i Røyken 9. og 23. april fra kl 17.00 til 19.30 for deg som skal søke kommunen om tillatelse

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

BBS-prosjektet - et samhandlingsprosjekt

BBS-prosjektet - et samhandlingsprosjekt Bedre ByggesakSaksbehandling BBS-prosjektet - et samhandlingsprosjekt Byggesaksdagene 25. april 2014 Karen Marie Glad Visnes Avdelingsdirektør Byggaktuelt Samhandlingsprosjekt ble svaret presentert på

Detaljer

Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift

Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift Dato: 19. september 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift UHSA SARK-03-201100219-204 Kommunal- og regionaldepartementet har i høringsbrev

Detaljer

Rammetillatelse - Skøyenveien 43

Rammetillatelse - Skøyenveien 43 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten ARCASA ARKITEKTER AS Sagv 23 C III 0459 OSLO Dato: 03.01.2017 Deres ref.: Vår ref.: 201610858-7 Oppgis alltid ved henvendelse Saksbeh.: Nils-Henrik Henningstad Arkivkode:

Detaljer

Hva betyr det at vann og avløp er sikret etter planog bygningsloven 27-1 og 27-2?

Hva betyr det at vann og avløp er sikret etter planog bygningsloven 27-1 og 27-2? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hva betyr det at vann og avløp er sikret etter planog bygningsloven 27-1 og 27-2? Fagdirektør Mathys Truyen, Norsk Vanns fagtreff, Gardermoen, 7. februar 2017 John

Detaljer

Definisjoner. Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Definisjoner. Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Søknad sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Definisjoner Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke. Tilbygg; er en utvidelse som

Detaljer

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18. 20.mars PROGRAM DAG 1, 18.MARS 12.00 Lunsj 13.00 Velkommen 13.05 Direktørens time Ellen Hambro, Miljødirektoratet 13.50 Pause 14.05 14.50 Pause

Detaljer

Vitale mål for byggesak

Vitale mål for byggesak 1 Vitale mål for byggesak Planreglene, innledende kapittel og dispensasjonsbestemmelser i kraft 1. juli 2009. Ny byggesaksdel i kraft 1. juli 2010 Loven vedtatt våren 2009 Byggesaksforskrift 26. mars 2010

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Kort om plan - og bygningslovens betydning og sammenhengen mellom plansak og byggesak - PBL er den viktigste loven mht.

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

8-1. Ferdigstillelse av tiltak

8-1. Ferdigstillelse av tiltak 8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

Endringer i PBL Utvalgte emner

Endringer i PBL Utvalgte emner Endringer i PBL Utvalgte emner Rådgiver Kirsten Gjermstad Oversikt Endringer i plandelen - i kraft 1.1.2015 Endringer i byggesaksdelen i kraft 1.7.2015 og 1.1.2016 Endringer i SAK10 i kraft 1.7.2015 Formål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/881-8 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Mindre endring av kommuneplanens arealdel 2013-2024 Garasje- og uthusstørrelse Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

FORNYE FORENKLE FORBEDRE

FORNYE FORENKLE FORBEDRE FORNYE FORENKLE FORBEDRE Nye fritak fra søknadsplikt Når slipper du å søke? Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en rekke endringer i plan og bygningsloven med forskrifter. Endringene innebærer en forenkling

Detaljer

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? 1 Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann 2 Begrepet overvann På overflaten I rør 3 I grøft Plan- og bygningsloven

Detaljer

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Nye byggeregler fra 1. juli 2015 Tommy Haugan, Juridisk rådgiver

Nye byggeregler fra 1. juli 2015 Tommy Haugan, Juridisk rådgiver Nye byggeregler fra 1. juli 2015 Tommy Haugan, Juridisk rådgiver Aktuelle tema Begreper i byggesaken Systemet med søknadsplikt og unntak fra søknadsplikt Hva som omfattes av unntakene Tiltak unntatt søknadsplikt

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016 Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg Temte Gård 29/6-2016 Øyvind Brechan Johnsen Prosjekteringsingeniør i Anlegg og utbygging, Teknisk seksjon fra 1/9-2015 Høgskoleingeniør 10 års erfaring

Detaljer

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Vegard Abrahamsen Vatle / Dir. tlf.:

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Vegard Abrahamsen Vatle / Dir. tlf.: ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Vår ref. 11/35465 oppgis ved alle henvendelser

Vår ref. 11/35465 oppgis ved alle henvendelser Delegasjonssak nr: FBR RAM 4049/11 Sivilarkitekt Håvard Eide AS Nedre Kristianstens gate 14 RAMMETILLATELSE N-7014 TRONDHEIM Vår saksbehandler Roar Lindstad Vår ref. oppgis ved alle henvendelser Deres

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til sjøbod - GB 15/9 - Nodenesveien 23

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til sjøbod - GB 15/9 - Nodenesveien 23 Søgne kommune Arkiv: 15/9 Saksmappe: 2014/3684-15086/2015 Saksbehandler: Bjørg Holme Dato: 14.04.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til sjøbod - GB 15/9 - Nodenesveien 23

Detaljer

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 PlanID: 073700 Arkivsak: 13/5475-9 j.nr.34679/14 Arkivkode: PLN 073700 Bestemmelsene er datert: 14.08.2014 Sist revidert/endret: Plankart er datert: 14.08.2014

Detaljer

PUBLIKUMSVEILEDNING OM ENDRINGER I PLAN-OG BYGNINGSLOVEN FRA 1. JULI

PUBLIKUMSVEILEDNING OM ENDRINGER I PLAN-OG BYGNINGSLOVEN FRA 1. JULI PUBLIKUMSVEILEDNING OM ENDRINGER I PLAN-OG BYGNINGSLOVEN FRA 1. JULI Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en del endringer i plan- og bygningsloven som gjør at mange tiltak blir unntatt søknadsplikt. Kvænangen

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

TILLATELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON

TILLATELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18.-20.mars PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 18. mars 2014 (med forbehold om endringer) [12.00] LUNSJ [13.00] Velkommen [13.05] Direktørens time,

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer