til besvær foreldreskap VOKSNE FOR BARN MAGASINET Liker ikke tanken på å snekre nye mennesker gutt uten far ikke trenger fedre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "til besvær foreldreskap VOKSNE FOR BARN MAGASINET Liker ikke tanken på å snekre nye mennesker gutt uten far ikke trenger fedre"

Transkript

1 for barn og unges psykiske helse Nr. 3 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Biskop Laila Riksaasen Dahl: Liker ikke tanken på å snekre nye mennesker for barn og unges psykiske helse lykkelig mamma til en gutt uten far Sender signal om at unger ikke trenger fedre Tema for barn og unges psykiske helse foreldreskap til besvær N o r g e s e n e s t e s p e s i a l b l a d o m b a r n o g u n g e s p s y k i s k e h e l s e

2 Innhold nr 3 // aktuelt Eventyr eller mareritt? Hvordan ivareta barns rettigheter på et globalt marked med ukjente sæddonorer, eggdonorer og surrugatmødre? Produksjon av mennesker Biskop Laila Riksaasen Dahl mener det er farlig å sette i system produksjon av mennesker som ikke skal vokse opp med sitt opphav. Kari Hardersen har på sin side aldri hatt problemer med at hennes biologiske far er en anonym sæddonor. Romantikk på laboratoriet Nær 2000 barn ble unnfanget på laboratoriet i Det er flere enn dobbelt så mange som i Barn uten far I stedet for å vente på «Den rette» valgte Birgitte å dra til Copenhagen fertility Center i Danmark. Hun synes ikke det er mer egoistisk å få barn på denne måten enn på andre måter innspill Kronikken: Det avgjørende for barnet er tilgjengelige voksne som gir nødvendig omsorg, sier generalsekretær Randi Talseth, som vil styrke det psykologiske foreldreskapet. strømninger: Er autoritet en forutsetning for å kunne sette grenser? spør Mona-Iren Hauge og Tor-Håkon Schultz. morild: Pappa begynner å gråte for små ting og må alltid ha det rent. Innskriveren til morild.org vil ikke bo hjemme lenger. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett Bankgiro redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Ingeborg Vea, I redaksjonen Ingeborg Wiese, Charlotte Berrefjord Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

3 innspill leder Ingeborg Vea Redaktør Slektens gang «Slekt skal følge slekters gang» synger vi. Men det var før. Nå er ikke det med slekt så enkelt lenger. Snakker vi slekt som en biologisk relasjon eller mener vi slektskap forstått som familie i form av en sosial institusjon? Det sosiale slektskapet har aldri vært 100 % stabilt. Vi har skilt oss og vært utro mot hverandre i alle tider. Fedre har reist og «nye» fedre, eller onkler som de gjerne kalles, har dukket opp. Mødrene har tradisjonelt vært mer stabile i barnas liv, men etter at far har kommet mer på banen hjemme er det ingen selvfølge at barna følger mor når samlivet opphører. Adoptivbarn og fosterbarn har fått nye familier og dermed kommet inn i nye slekter i en sosial forståelse av begrepet. Vi har vent oss til nye familiekonstellasjoner med mine, dine og våre barn. Få hever øyebrynene om to av samme kjønn får barn, selv om menn ikke kan føde barna selv enn så lenge. Det biologiske slektskapet er heller ikke så oversiktelig som det en gang var. Dersom jeg velger å donere bort et egg, noe som er ulovlig i Norge men tillatt i Danmark og Sverige, vil jeg kunne bli genet isk mor, mens kvinnen som bærer frem barnet vil bli biologisk mor. Også for menn kan biologisk farskap forstås forskjellig: de kan bli biologiske fedre ved å donere sin sæd eller ved å ha et heteroseksuelt samleie. Et barn kan i teorien ha en ukjent sæddonor som biologisk far, en eggdonor som genetisk mor, en surrogat som biologisk mor og i tillegg ha ett eller flere sett med psykolog iske foreldre! Noen som er forvirra?! Ideelt sett burde alle barn vokse opp i en familie med én mor og én far som også er deres biologiske opphav. En familie der voksne og barn elsker og respekterer hverandre og kjenner tilhørighet. Dessverre er ikke verden sånn! Jeg sier dessverre, fordi jeg mener det er et godt ideal. Jeg mener biologi er en viktig faktor for å «finne seg sjæl», for å forstå hvem man er og hvor man kommer fra. Etter 30 år med atferdsgenetiske studier på tvillinger som var separert ved fødselen, konkluderte forskeren Robert Plomin med at enhver menneskelig egenskap er arvelig (Harald Eia og Ole-Martin Ihle: Født sånn eller blitt sånn? Gyldendal Norsk Forlag 2010). Miljøet har selvsagt også betydning for hvem vi blir, men selv om vi skulle ønske det av og til, kan vi ikke underslå biologiske faktorer! Det er forbudt med anonym sæddonasjon i Norge. Sånn bør det være. Det er en menneske rett å kunne kjenne sitt biologiske opphav. Myndighetene sender et viktig signal ved å forby anonym sæddonasjon selv om de som ønsker det lett kan omgå reglementet for eksempel ved å dra til Danmark eller kjøpe på «svartebørsen». For å sikre barns rettigheter på dette området er det helt nødvendig med internasjonale avtaler. Her må myndighetene på banen! Menneskers arvemateriale fortjener respekt! Det må ikke bli et kommersielt produkt løsrevet fra mennesket det kommer fra. Jeg vil heve en skål for den identifiserbare sædcellen! Foto: Christopher Olssøn «jeg vil heve en skål for den identifiserbare sædcellen!» 3

4 for barn og unges psykiske helse små stoff Engasjert dronning: Hennes majestet dronning Sonja kastet glans over feiringen, og viste tydelig engasjement for Voksne for Barns hjertesaker. Jubileumsbad: Barneombud Reidar Hjermann var en av flere deltakere i et «jubileumsbad» med markante personer innen barnefeltet. De badende diskuterte utford ringer barn og unge står overfor i dag, og kastet tilbakeblikk på utviklingen for barn i Norge de siste 50 årene. for barn og unges psykiske helse Mange lovord: Mange av de rundt 200 gjestene fremhevet Voksne for Barns sentrale plass i kampen for sårbare barns rettigheter i Norge. Generalsekretær Randi Talseth Hurra m. tidligere styreleder Lars Flagstad t.h. for Funiculi funicula: Sølvgutter sjarmerte forsamlingen blant annet med Luigi Denza s «Funiculi-funicula». Voksne for Barn! for barn og unges psykiske helse 3. mai var det 50 år siden stiftelsesdagen til Voksne for Barn. Vi feiret organisasjonen med storslått jubileumsfest på Grand Hotel i Oslo. foto Werner Juvik 4 Vil du se flere bilder eller gi oss en jubileumsgave? Se

5 innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Det besværlige opphavet For barn må diskusjonen rundt biologisk og psykologisk foreldreskap begynne å fortone seg som en Kafka-prosess. På den ene siden har vi den mangeårige kampen for å få far på banen som forelder, på den andre siden blir far mer og mer overflødig rent biologisk. I tillegg har barnevernet holdt på biologien som bærebjelke i så stor grad at utsatte barn traumatiseres og lever under uforutsigbare forhold fordi biologiske foreldre kan reise ny sak om tilbakeføring hvert år fram til barnet er 18. Med i dette bildet hører også barn som opplever skilsmisse ca i året i Norge med alle de endrede familiekonstellasjoner dette medfører. Til vurdering i disse dager er også likekjønnede pars og ensliges rettigheter til å få assistert befruktning, foreldreskap knyttet til ukjent donor og til sist foreldreskap knyttet til adopsjon. Her gjelder det å holde stø kurs! For Voksne for Barn settes kursen ut i fra barnets rett til å kjenne sin identitet/sitt biologiske opphav (biologiske forhold) barnets rett til å ha tilgang på voksne omsorgspersoner og samvær med alle som betyr noe for dem i oppveksten (psykologiske forhold) Adopsjon og assistert befruktning er ikke det samme, slik mange har tatt til orde for i det siste. Forskjellen er at adopsjon ofte handler om barn med ekstrabelastninger hvor vi må sikre at det ikke er «kjøp og salg av barn» som er grunnlaget, men en genuin mulighet for barnet til å få støtte og hjelp til de behov det måtte ha. Assistert befruktning medfører at barnet har en kjent tilhørighet i utgangspunktet. Adopsjon er grunnlagt på en psyko sosial vurdering, mens assistert befruktning vurderes som en helsetjeneste et behandlingstilbud for intertile. Foto: Christopher Olssøn «Hvor ble det av samværsmulig heter for barn med ste foreldre som de Det norske samfunnet forsøker å kontrollere at barn ikke blir en vare. Det er det tverrpolitisk enighet om. Dette medfører at surrogati er forbudt og sæddonor skal være kjent, jfr norsk lovgivning. Det er ingen grunn til å endre på dette, ei heller der medmorskap skal erkjennes hos lesbiske foreldre par. Her støtter Voksne for Barn mindretallet i utredningen «Farskap og annen morskap» (NOU 2009:5) som nå er på høring. Dette mindretallet går inn for at medmorskap ved assistert befruktning i utlandet bare godkjennes der det er kjent donor. Vi kan ikke flytte grensene her da endrer vi kurs! For å ivareta barnets interesser og behov må samfunnet forsøke å vurdere de ulike foreldreskapene med utgangspunkt i forhold knyttet til både biologi og psykologi. Biologiske opphav må ikke nødvendigvis være det samme som foreldreskap. Veldig mange barn i det norske samfunnet lever med bare én av de biologiske foreldrene etter samlivsbrudd, tusenvis lever i fosterfamilier og på barnevernsinstitusjoner. De fleste av disse har da andre voksne rundt seg i sin oppvekst enn biologiske foreldre. Derfor er det viktig å styrke det psykologiske foreldreskapet! Mange barn lider under oppsplittelse av psykologiske foreldre skap. Hvor ble det av samværsmuligheter for barn med steforeldre som de har knyttet seg til? I den nevnte NOU er dette tatt med når det gjelder steadopsjon, men gjelder ikke for alle de andre som vokser opp i splittede hjem. For mange barn har deres psykologiske foreldre større betydning enn de biologiske. Biologien kan være «rotete» sett fra barnets ståsted, og tilknytning mellom voksne og barn vet vi er viktig for barnets psykiske utvikling. Det avgjørende for barnet er tilgjengelige voksne som gir nødvendig omsorg! Og at det før eller senere i livet kan få informasjon om eventuelt annet biologisk opphav hvis de selv ønsker det. har knyttet seg til?» 5

6 aktuelt Foreldreskap til besvær «Vi er mennesker, ikke produkter» Joanna Rose, donorbarn 6

7 Skal det være et barn? Moderne teknologi skaper nye familier, med ferske etiske og juridiske utfordringer. Hvordan sikrer vi barnas rettigheter? tekst Charlotte Bergløff foto Christopher Olssøn De har kommet for å bli. Barn uten fedre eller mødre, med to foreldre av samme kjønn, eller med ukjent biologisk opphav. Barn skapt i den moderne reproduksjonsindustrien, ofte i land hvor lovgivn ingen tillater mer enn Norge gjør. Barn av en ny tid. For mens debatten raser i Norge, pakker nå kvinner og menn snipp sekken og setter seg med sparebøssene på flyet for å skaffe sine etterlengtede barn utenlands. FNs barnekonvensjon og Barneloven skal sikre norske barn retten til å kjenne sitt biologiske opphav. Men mulighetene for assistert befruktning i land med mer liberal lovgivning enn i Norge, kan gjøre det umulig for barn å få vite sitt biologiske opphav. Hva kan myndighetene gjøre med det? Hvordan kan Norge sikre rettighetene til barn skapt ved hjelp av sæd- eller eggdonasjon, eller surrogati, ofte med anonyme donorer? I jakten på svar oppnevnte regjeringen i 2008 Farskapsutvalget. Ønsker å sikre barn rettslige foreldre Vi fikk i oppdrag å blant annet utrede om det biologiske prinsipp, som står sterkt i dagens barnelov, ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper barn, og om barnelovens regler for fastsettelse av farskap og medmorskap er godt nok tilpasset den teknologiske utviklingen, forklarer jussprofessor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo. Syse, som også er medisiner og jobbet som lege før han gikk over til juss, fikk oppdraget med å lede Farskapsutvalget. I fjor kom utredningen NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Målet med utvalgets forslag er å sikre det rettslige foreldreskapet til barn så tidlig som mulig, og helst til to foreldre, samtidig som vi skal beskytte mot utnyttelse, kjøp og salg av barn, under streker Syse. v 7

8 aktuelt Foreldreskap til besvær Donorbarn vant i britisk høyesterett Norge vedtok i 1993, som det andre land i verden, en partnerskapslov som ga to personer av samme kjønn rett til å inngå partnerskap. I 2009 ble denne loven opphevet samtidig som den nye ekteskapsloven ga to personer av samme kjønn adgang til å inngå ekteskap. Utviklingen av lovverket kombinert med dagens muligheter for assistert befruktning internasjonalt, gjør det vanskelig for norske myndigheter å ivareta barns rett til å kunne kjenne sitt biologiske opphav. Donorbarn deltok ikke under Farskapsutvalgets høringer, men tidligere erfaring med spermdonorbarn har avslørt at anonyme donorer kan føre til vanskeligheter for barna. I Storbritannia avgjorde høyesterett i 2002 at barn av anonyme sæddonorer har rett til å søke kunnskap om sine donorfedre for å kunne danne seg et bilde av sin egen identitet, i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Donorbarn jublet over den historiske avgjørelsen. Dette er et viktig steg på den lange veien til anerkjennelse av oss som mennesker som alle andre, med sosiale og genetiske røtter. Vi er mennesker, ikke produkter, uttalte Joanna Rose til BBC. Hun var selv en av saksøkerne og fortalte i høyesterett om en intens sorg over ikke å vite noe om sitt opphav, og at livet hadde vært preget av et dypt sosialt, følelsesmessig og åndelig savn etter hennes biologiske far. Pater est-regel for ektefeller I Norge skjedde det et skifte i 2004 som ga donorbarn rett til å spore opp sin biologiske far når de fyller 18 år, samtidig som det i Norge ikke lenger ble tillatt med anonym sæddonasjon. Det førte først til en reduksjon i antall behandlinger med sædinseminasjon, men etter at den nye ekteskapsloven trådte i kraft i 2009, øker nå antall behandlinger igjen. Utfordringen er å finne menn som vil gi sæd når de ikke lenger kan forbli anonyme. Utvalget mener donor bør forbli kjent. Dette er et verdispørsmål som hører hjemme i Stortinget, og som Stortinget tok stilling til for ganske kort tid siden. Vi hadde derfor ikke behov for å diskutere dette særskilt, forklarer Syse. Endringene i ekteskapsloven fastslo samtidig at det må være kjent donor ved kunstig inseminasjon i utlandet for at medmorskap skal kunne fastsettes når to kvinner skal bli barnets foreldre allerede fra fødselen. Er sæddonor ukjent, må morens kvinnelige ektefelle stebarnsadoptere, noe som også fører til juridisk foreldreskap. Disse endringene medfører en forskjellsbehandling av barn født i lesbiske parforhold og heterofile parforhold. Dette fordi det ikke blir stilt vilkår om at heterofile par som reiser utenlands må benytte kjent sæddonor for at farskapet skal fastsettes etter pater est-regelen. Utvalget gikk derfor under en del tvil inn for at kravet om at kjent donor oppheves her av hensyn til likebehandling av disse barna, sier Syse og viser til en særmerknad fra to av medlemmene. Syse er en av dem, og understreker at det også finnes gode grunner til å videreføre regelen som ble vedtatt i barneloven om at medmorskap bare kan oppnås ved kunstig befruktning med kjent donor, også ved assistert befruktning i utlandet. Dette er jo situasjonen når assistert befruktning skjer i Norge. Bakgrunnen for lovvedtaket er at barnet også i slike situasjoner skal kunne få kjennskap til sitt biologiske opphav, understreker Syse. Kvinnen som føder = mor Ved bruk av surrogatmor går Farskapsutvalget inn for å videreføre dagens lovregel om morskap. Det betyr at kvinnen som føder barnet, alltid er barnets juridiske mor når barnet blir født. Dersom nordmenn reiser til utlandet og fakta Barne- og likestillingsminister mottok i fjor Farskapsutvalgets utredning «Farskap og annen morskap». I henhold til utvalgets mandat vurderer den farskapskapitlene i barneloven. De mest sentrale konklusjonene er: Utvalget går inn for å beholde pater est-regelen, men foreslår å ikke utvide den til å omfatte samboere. Ugifte fedre skal etter forslaget erklære farskap, fremfor å erkjenne som i dag. Prinsippet om at kvinnen som føder skal regnes som barnets mor, foreslås videreført. Dersom barnet er født av en surrogatmor i utlandet, foreslås det å tydeliggjøre at morskapet bare kan endres ved adopsjon/stebarnsadopsjon. Det foreslås å oppheve kravet om kjent donor ved assistert befruktning i utlandet som vilkår for å fastsette medmorskap. Utvalget foreslår at den offentlige plikten til å fastsette/avklare foreldreskap skal omfatte morskap. Det offentliges ansvar skal etter forslaget også gjelde for barn født i utlandet, når en av foreldre er bosatt i Norge. Utvalget går inn for å gjeninnføre frister for å reise sak om endring av farskap. Det foreslås en ny regel som gir barnet rett til å få kunnskap om sin genetiske far uten at det juridiske farskapet endres Utvalget foreslår en ny bestemmelse om samvær. Når farskap endres, skal mannen som tidligere har vært regnet som far, kunne reise sak om samvær med barnet. Også steforeldre som har planlagt barnet inn i familien, men som ikke har søkt om stebarnsadopsjon, kan kreve samvær dersom barnet bare har én juridisk forelder. Det foreslås at kvinnen skal kunne få utført farskapstesting på fosterstadiet etter utløpet av 12. svangerskapsuke. Farskapsutvalgets innstilling er nå til høring. Utvalgets arbeid er verdimessig forankret i FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. 8

9 inngår avtale med en surrogatmor, legger utvalget til grunn at en overføring av morskapet bare kan skje ved en formell adopsjon. Når det gjelder farskap vurderer Farskapsutvalget å videreføre dagens pater est-regel for ektefeller som den klart beste løsningen. Det innebærer at morens ektemann automatisk blir barnets far, og at en stor gruppe barn sikres trygge sosiale og juridiske rammer fra starten av livet, forklarer Syse. Årsaken til at regelen ikke bør utvides til å gjelde samboere er at dette blant annet byr på praktiske problemer siden det ikke finnes noe samboerregister. Samboere kan ha svært ulike ønsker i denne sakens anledning, og dersom samboere ønsker å få klarlagt farskapet under svangerskapet eller ved fødselen, lar dette seg lett løse ved dagens regler om å erkjenne farskapet. Utvalget foreslår derfor å endre terminologien til noe mer positivt, ved at farskap for framtiden skal erklæres fremfor erkjennes, sier Syse. Ingen menneskerett å få barn I følge Rikshospitalet har mellom 10 til 15 prosent av alle par problemer med å få barn. Hvor mange enslige som også ønsker barn finnes det ingen oversikt over, men det er kjent at en rekke enslige kvinner velger inseminasjon i Danmark, mens enslige menn oppsøker surrogatmødre. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul har foreslått å utvide retten til assistert befruktning her i landet til også å v «Målet med utvalgets forslag er å sikre det rettslige foreldreskapet til barn så tidlig som mulig, og helst til to foreldre» Professor Aslak Syse, leder av Farskapsutvalget. 9

10 aktuelt Foreldreskap til besvær gjelde enslige kvinner. Hun mener dagens lovgivning diskriminerer enslige kvinner som ønsker å bli mor. Dette er et verdipolitisk standpunkt som Stortinget må ta stilling til. Men det er tvilsomt om dette kvalifiserer som diskriminering. Som tidligere leder av Likestillings- og diskrimineringsnemnda har jeg vent meg til upresis bruk av ulike begreper som diskriminering og menneskerettigheter. Men når det gjelder dette spørsmålet kan det være relevant å legge til rette for at et barn bør ha to foreldre fra starten i livet, sier Syse. Han understreker at det ikke er noen menneskerett å få barn, og påpeker hvor avgjørende foreldrenes omsorgsevne er for barnas utviklingsmuligheter. Det går et klart skille mellom foreldres beskyttede rett til å dra omsorg for sine barn, til det at barnløse skal ha en rett til å få barn. Adopsjonsloven fastslår dessuten at potensielle foreldres omsorgsevne skal vurderes. Det er nok ingen som ønsker en fri handel med barn, eller at det skal være samfunnets plikt å hjelpe personer med manglende omsorgsevner til å få barn, understreker Aslak Syse. Et globalt spørsmål Farskapsutvalgets utredning belyser utfordringene ved å skape et nasjonalt lovverk i et globalt samfunn, hvor moderne teknologi reguleres gjennom alt fra forbud og strenge regler til liberale tolkninger og laissez-faire politikk. Den største utfordringen for samfunnet, og således utvalget, er ikke nødvendigvis juridisk. Den er å sikre disse barnas fremtid uten samtidig å oppfordre til bruk av metoder som vi ikke tillater i Norge. Fokus for barn født i utlandet har derfor vært å ha regler som beskytter mot handel med barn, understreker Syse. Flere etterlyser nå et internasjonalt utvalg, og en arena hvor både de juridiske og etiske spørsmålene kan adresseres globalt, slik at internasjonale konvensjoner kan sikre fremtidens barn deres menneske rettigheter. l FNs barnekonvensjon Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). ARTIKKEL 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. ARTIKKEL 7 1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et stats borgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. 2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og sine forpliktelser i henhold til relevante internasjonale instrumenter på dette området, særlig når barnet ellers ville blitt statsløs. Artikkel 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Artikkel 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status. 10

11 KrF og Ap: uenige om fars- og foreldrerollen Myndighetene har svekket farsrollen gjennom lovendringene de siste årene. De sender ut signal om at unger ikke trenger fedre, mener Øyvind Håbrekke (KrF) tekst Ingeborg Wiese foto stortinget l følge Barneloven kan ikke barn ha både medmor og far. Det bidrar til å undergrave menns ansvar for barn, synes Øyvind Håbrekke som er nestleder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. I en likestillingstid hvor det er viktigere enn noen gang å ansvarliggjøre menns forhold til barna de setter til verden, sender myndighetene ut feil signal: Unger trenger ikke fedre. Det er synd, for det går i mot de siste tiårenes trend hvor menn mer og mer har ansvarliggjort seg selv i forhold til farsrollen, sier stortingsrepresentant Håbrekke. Enige på ett punkt Det har de siste årene vært stor uenighet på Stortinget rundt spørsmål som hvem som skal få tilgang til assistert befruktning på Statens regning, om sæddonasjon skal være anonymt eller ikke og forskning på befruktede egg. Bare på ett punkt har det vært full enighet, og det er at grensen går ved surrogati. Ingen av partiene ønsker å tillate at en annen kvinne bærer barnet fram for seg, såkalt surrogatmor. I mange av disse sakene har KrF som parti stått nokså alene, fordi vi ikke har ønsket å bryte opp triangelet mellom mor, far og barn. Etter endringene i Ekteskapsloven virker det som om flere og flere ser hvor komplekst dette landskapet er blitt. Hvem blir den neste gruppen som føler seg diskriminert og som vil kjempe for det de mener er deres rettigheter som voksne? De siste årenes debatt har dessverre handlet altfor meget om voksnes rettigheter og for lite om respekt for barnas rettigheter og hensynet til barnets beste, mener Håbrekke. «Sæddonasjon åpner for ansvarsfraskrivelse ved at menns arveanlegg blir en vare man kan kjøpe» Øyvind Håbrekke, KrF v 11

12 «Det er bra for ungen å bli født, og bra for foreldre å få et etterlenget barn» Gunn Karin Gjul, Ap Menns arveanlegg ingen salgsvare Gjennom lovverket sier vi egentlig at kvinner har et absolutt ansvar for barna de setter til verden, mens det for menn kommer an på omstendighetene. Sæddonasjon åpner for ansvarsfraskrivelse ved at menns arveanlegg blir en vare man kan kjøpe. Vi mener at menn skal være like ansvarlige for ungene de setter til verden som kvinner. Selv om han mener triangelet mor, far og barn er best, ønsker ikke Øyvind Håbrekke å stigmatisere alle dem som vokser opp med for eksempel bare mor eller bare far. De aller fleste foreldre gjør uansett en flott innsats for sine barn, men han ønsker at man gjennom lovverket sikrer at barn har rammer som er så like som mulige dem gitt fra naturens side. Vårt parti har mest konsekvent forsvart ungers rett til en mor og en far disse siste årene. I mange av de andre partiene har det vært stor uenighet innad. Kompleksiteten i disse spørsmålene tror og håper jeg vil åpne for en ny spennende og mer nyansert debatt i årene framover. Det er ikke Statens plikt å sørge for at alle som ønsker det får barn. Perspektivet er etter vårt syn snudd på hodet når alt handler om rettigheter, en kamparena for grupper av voksne, sier han. Ønsker assistert befruktning til enslige Arbeiderpartiet ønsker på sin side at både par og enslige skal få hjelp til assistert befruktning i Norge. Per i dag har bare heterofile og lesbiske gifte par denne muligheten. Vi mener at enslige bør få muligheten til assistert befruktning på lik linje med par. Da skjer det innenfor et strengt norsk regelverk, framfor at de må reise til utlandet. Det er viktig å gi et tilbud som ikke er styrt av penger og som ikke er forbeholdt dem med mest ressurser, sier Gunn Karin Gjul, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Hun leder Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Når det gjelder eggdonasjon er partiets holdning noe uavklart og Gunn Karin Gjul understreker at det er nødvendig å ta nye runder om temaet. Per i dag er bare sæddonasjon tillatt. Ap var imot lovendringen for noen år siden som åpner for at barn kan få vite hvem sæddonor er ved fylte 18 år. Når loven nå er på plass, synes jeg det er greit. Vi må ha respekt for at det kan være viktig for noen å vite om biologisk opphav, og det gir barn og biologisk far en mulighet til å bli kjent. Den sosiale faren vil nok i de aller fleste tilfellene uansett være viktigst for barnet. Vårt hovedankepunkt mot loven var først og fremst at det ville bli færre sæddonorer når man ikke lenger fikk være anonym, og den antakelsen har jo slått til, sier hun, og legger til at åpenhet overfor barnet uansett er viktig i slike spørsmål. Assistert befruktning = positivt Gunn Karin Gjul mener at hensynet til barnets beste blir godt ivaretatt i dag. Det er først og fremst foreldres oppgave å sørge for barnets beste, og det er ikke avhengig av måten man er født på men ivaretas gjennom tilknytning og sunn fornuft, enten det er med sosiale eller biologiske foreldre. Jeg ser ikke på utvidet rett til assistert befruktning som et samfunnsproblem, men som en positiv måte å hjelpe mennesker som ikke kan få barn. Det er ikke bare heterofile par som kan bli gode foreldre, og jeg vil ikke rangere status verken på unger eller deres foreldre. Det som er sikkert er at våre evner som foreldre ikke er avhengig av måten ungen er laget på. Det er bra for ungen å bli født, og bra for foreldre å få et etterlenget barn, mener hun. Uenigheten med KrF mener hun først og fremst har gått på synet på biologisk kontra sosial far og synet på homofiles og ensliges rett til assistert befruktning. Etter vårt syn har KrF vært altfor opptatt av farsrollen i debatten. Vi har også ulikt syn på betydningen av biologisk kontra sosial far. Kort oppsummert kan man vel si at mens KrF er opptatt er farsrollen, mener Ap at foreldrerollen er viktigst. l 12

13 på direkten Navn: Ali Ahmed Latif Alder: 36 stilling: pakkehjelp Har jobbet i VfB siden: 2006 På direkten med Ali foto: Ingeborg vea Hva holder du på med akkurat nå? Jeg merker hyller for nye brosjyrer og nye utgaver av Magasinet Voksne for Barn. Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Voksne for Barn tar ansvar for familier. De hjelper barn som sliter og foreldre som sliter. Begge veier! Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Norge er min drøm! Jeg så en film om Norge som barn og sa at jeg ville flytte dit. Familien min synes det var langt nord. Norge viser respekt for enkeltmennesket og er demokratisk. Alle har mulighet til å gjøre hva man vil og realisere sine drømmer. Norge gir meg så mye! Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Å snakke med andre. Når jeg snakker med andre får jeg nye ideer og kan utveksle tanker. Jeg har mange norske venner også blant kollegaene mine. Beste barndomsminne? Våren hjemme i Irak! Om våren pleide vi å samles i hagen og moren min lagde dolme. Spesielt fredagene var hyggelige. Da kom tantene mine og hele familien hjem i vår hage. Hvilken bok kunne du tenke deg å plassere i «skammens bokhylle», og hvorfor? Da jeg var liten leste jeg en arabisk versjon av «Den lille prinsen». Den var veldig dårlig! Hvorfor i all verden skulle han bo helt alene på mars?! Hva har gjort deg glad i det siste? Jeg har vært på ferie i Tunisia! Jeg bodde gratis hos en familie og sparte masse penger. Jeg fikk nye venner som har invitert meg til å komme tilbake siste uken i ramadan. 13

14 aktuelt Foreldreskap til besvær Et donert barn Kari Hardersen får aldri vite hvem halvparten av genene hennes kommer fra. Det synes hun er uproblematisk. tekst Sidsel Skotland foto Scanpix Creative For 27 år sia ble hun unnfanget ved Ullevål Sykehus. Far var ikke lenger fruktbar og mor ble befrukta med sæd fra sæddonor. Ni måneder seinere kom et svært etterlengta barn til verden. Kari var et kjærlighetsbarn. Ikke lenger mulig å være anonym Fram til 2004 kunne en donor levere sæd anonymt. En lovendring opphevet denne retten. Kari ble unnfanget lenge før anonymitetsretten falt. Hun liker ikke den nye loven så godt, og er uenig i tesen om barnets ukrenkelige rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Hun mener det skremmer vekk donorer. Likevel tror hun kanskje hun hadde villet vite hvis muligheten var der. Hadde jeg oppsøkt han ville det vært av rein nysgjerrighet, ikke fordi jeg har noe hull i meg der det mangler en biologisk far. Men jeg lurer jo på hva jeg har derifra hvor mye likner jeg på han. Hun har tenkt en del på det det har ikke tatt stor plass men hun leker med tanken på han. Ville gjerne visst tidligere Kari fikk vite at hun var donorbarn da hun var 13 år. Forholdet mellom foreldrene tok slutt da hun var ganske liten, og mor, Åse-Lill Hardersen, fant seg etter noen år en ny mann som ble Karis stefar. Jeg hadde ikke tenkt på det i starten, men fra Kari var i 12-årsalderen begynte jeg å lete etter en anledning til å fortelle henne at hun var donorbarn, forteller Åse-Lill. Da Kari var fortvila over at faren ikke tok kontakt med henne, og trodde det var hennes skyld, fant mora den anledningen hun lette etter. Hun fortalte Kari at han kanskje ikke følte så sterke bånd. Først ble Kari sjokkert. Etter hvert syntes hun det ble spennende og morsomt. Hadde hun fått velge fra øverste hylle ville hun helst fått vite det tidligere. Dersom foreldre skal fortelle det til barnet, bør de gjøre det så tidlig som mulig. Da vokser barnet opp med den riktige historia om seg sjøl som den naturlige tingen det faktisk er. Det er mange måter å lage familie på, alle er likeverdige. Og et donorbarn er så ønsket som det vel går an å bli, understreker hun. Sannheten ikke alltid det beste Åse-Lill er ikke sikker på om en alltid bør fortelle donorbarnet den fulle og hele sannhet om opphavet. I alle fall ikke den gangen, da en likevel ikke fikk vite hvem den biologiske faren var. Det ville bare etterlate et åpent spørsmål som ikke kunne besvares, mener hun. Hvis alt rundt barnet er greit og barnet lever i en uproblematisk familiesituasjon ser jeg ingen 14

15 «Jeg lurer jo på hva jeg har etter min biologiske far» Kari Hardersen grunn til å fortelle. Det vil bare komplisere. Kari vet heller ikke om det å fortelle nødvendigvis er til barnets beste. Både å vite og ikke å vite har sine implikasjoner. Men hun er glad moren fortalte henne det, sjøl om hun ikke tror det har noen vesentlig betydning for identiteten hennes. Det er ikke vesentlig for hvem jeg er. En er mye mer prega av hvem en har enn av hvem en mangler, mener hun. Men en ting er den biologiske faren, som Kari er litt nysgjerrig på, men som tross alt ikke er særlig viktig for henne. En annen ting er biologiske søsken. De syns Kari det ville vært spennende å få vite noe om. Barna den biologiske faren har fått på vanlig vis, kan en finne siden han ikke lenger kan være anonym, men donorsøsken er det verre med. Teoretisk kan hvert donorbarn ha sju søsken. Hva om jeg blir forelska i min egen halvbror! Akkurat det har jeg tenkt litt på, ler Kari. l v 15

16 aktuelt Foreldreskap til besvær «I overskuelig framtid vil det biologiske være en del av den eksistensielle problematikken ved identitet» Lars Svendsen 16

17 sæd tykkere enn blod Filosof Lars Svendsen har ennå til gode å oppleve at noen jakter på opphavet til posen med blodet de fikk overført ved forrige operasjon. tekst Sidsel Skotland illustrasjon hege wedø «Å være sædgiver innebærer å gi av din sæd til en sædbank, slik som du gir blod til en blodbank.» Sånn starter teksten på Rikshospitalets brosjyre for potensielle sæddonorer. Vanskeligere enn dette er det ikke. Eller? Filosof Lars Svendsen ved Universitetet i Bergen mener Rikshospitalet burde droppe den assosiasjonen de skaper mellom sæd og blod på nettsida og i brosjyren til potensielle sædgivere. Jeg synes det er en misvisende sammenlikning. Overføring av arvestoff og overføring av blod er ganske forskjellige ting. Å gi sæd krever en helt annen type refleksjon. Får jeg noen andres blod er ikke det knytta til identitet, påpeker han, og mener Rikshospitalet nok burde problematisert dette litt mer også helt i utgangspunktet. Identitet mest kropp eller sjel? Svendsen er nøye med å understreke at han ikke vil redusere identitet til biologi, sjøl om biologien spiller en rolle. For noen barn vil det ikke være forbundet med noe problem å ikke kjenne sitt biologiske opphav. Andre barn vil kunne komme til å grunne mye over hvor det «kommer fra». Begrepet identitet er hele tida i endring. I dag er identitet ekstremt knytta til kropp. I tidligere perioder har den mest vært knytta til sjel. Men sjøl om forankringa av identiteten forandrer seg gjennom historia og er ulik i ulike kulturer, kommer ikke de biologiske komponentene i den til å forsvinne, mener filosofen. I overskuelig framtid vil det biologiske være en del av den eksistensielle problematikken ved identitet. Derfor liker jeg den nye loven av 2004, der retten til anonymitet for sædgiveren ble opphevet. De som ønsker å vite noe om det biologiske opphavet sitt, må få lov til det. Det er Karin Hallman enig i. Hallman er leder for Norsk Forening for Assistert befruktning (Nofab) og overlege ved IVF-klinikken Oslo (In vitro fertilisation). Hun har arbeidet med assistert befruktning siden sluttet av 80-tallet. Det er fint med valgfrihet, men det er ikke sikkert at barnet vil vite hvem som er det biologiske opphavet. Dette er såpass nytt at vi ikke ennå vet hva som er til barnets beste, eller om det i det hele tatt finnes noe universelt «barnets beste» her. Det at barnet har mulighet til å finne sædgiveren kan også skape en uro eller en rastløshet som det barnet som ikke har den muligheten kanskje slipper å kjenne på, funderer hun. «Det at barnet har mulighet til å finne sædgiveren kan også skape en uro» Karin Hallman Anbefaler ikke hemmelighold Men Hallman, som understreker at hun verken uttaler seg på vegne av Nofab eller IVFklinikken, tror det er riktig at barnet i det minste får vite at det er et donorbarn. Man anbefaler par ikke å vente til barnet er tenåring med å fortelle. En bør gjøre det før barnet egentlig forstår hva det dreier seg om sånn at det vokser opp med vissheten. Generelt er det viktig å være åpen. Viktig ikke å ha hemmeligheter i familien, understreker hun, og refererer til den britiske forskeren Susan Golombok som forsker på barn fra annerledes familiekonstellasjoner. Denne forskninga viser ingen skremmende resultater. Barn trives og vokser under svært ulike forhold. Men det som gjennomgående viser seg å gjøre det vanskelig for dem er det skjulte og hemmelige. Det som barnet fornemmer, men ikke får hjelp til å gripe. Hallmann er ikke så redd for at vissheten vil gjøre barna identitetsforvirret. v 17

18 aktuelt Foreldreskap til besvær «Alle som blir skapt er glad for livet og er like mye verd» Laila Riksaasen Dahl Jeg synes vi har lett for å biologisere identitet, mens det først og fremst er i den sosiale mora og i den sosiale faren identiteten har hovedforankring. Hun påpeker at barn vanligvis ikke vil ha behov for å finne en ny «pappa» hvis familien fungerer normalt godt. Vi har lett for å blande sammen hva adopterte og donorbarn har behov for. For adopterte er det mer komplisert: Det var noen som ikke kunne ha deg, begge foreldrene dine er ukjente, og du ser ofte helt annerledes ut enn de andre i familien. Donorsøsken vanskelig å spore Sjøl om sædbanken kan hjelpe folk med å finne det biologiske opphavet kan den ikke hjelpe med å finne donorsøsken, og Hallman forstår Kari Hardersens lille bekymring for å forelske seg i halvbroren sin. Muligheten er liten, men teoretisk til stede. I Norge kan hver enkelt donor gi opphav til åtte barn i fire familier. Disse donorsøsknene er det ikke mulig å oppspore, sjøl om sædgiver ikke lenger får være anonym. I Nederland har de oppretta ei nettside (www.donorsiblingregistry.com) der en kan søke etter donorsøsken. I USA har de visst et tilsvarende, forteller lederen i Nofab. Som Svendsen reagerer Hallman på Rikshospitalets assosiasjon mellom sæd og blod. Det er en forenkling. Å gi blod og å gi sæd har veldig ulike konsekvenser. Men samtalen sædbanken har med den potensielle sædgiveren er viktigere enn det som står i brosjyren. Karin Hallman er trygg på at Rikshospitalet klarer å formidle både kompleksiteten og konsekvensene: at det blir levende barn og at de kan dukke opp om 18 år. Liker ikke tanken på å «snekre mennesker» Tunsbergbiskop Laila Riksaasen Dahl reagerer ikke bare på det hun kaller Rikshospitalets tingliggjøring av identitet ved å assosiere blod og sæd, hun liker overhodet ikke tanken på å «snekre nye mennesker» gjennom kommersialisering av sæd. Det er mange barn som av ulike grunner ikke kjenner det biolog iske opphavet sitt, men det å sette i system produksjon av mennesker som pr definisjon ikke skal få vokse opp med sitt bio log iske opphav er en farlig vei å gå. Hun understreker at heller ikke hun mener at identitet kun handler om biologi, den består av mange elementer, men biologien er et viktig element. Biskopen er i mot sæddonasjon både for heterofile og homofile. For henne handler det om det prinsipielle i å fjerne barnet fra det biologiske opphavet. Dette er på tvers av kirkas offisielle holdning til sæddonasjon. Kirka er nemlig for når det doneres til tokjønnede par ved sykdom (inkludert infertilitet). Mange i kirkeledelsen mener at det var feil. Jeg tror ikke de som vedtok dette så hvilke implikasjoner donorproblematikken kunne få. Hele loven er lite reflektert. Hun mener at det å betrakte sæd som vare å kutte linken mellom sædens opphav og barnet som blir skapt bryter ei viktig grense. Det er noe helt annet enn å hjelpe til med en unnfangelse gjennom prøverør der både egg og sæd tilhører dem som siden skal bli mor og far. Like mye verd Ifølge FNs barnekonvensjon har barnet i utgangspunktet rett til å få kjennskap til og så langt det er mulig å få vokse opp hos, de biologiske foreldrene. Men hva betyr det egentlig bare å få vite hvem som er den biolog iske faren din? Du får et navn, kanskje et møte, men ikke mer. Det tilfredsstiller muligens et behov så du ikke lenger lurer så veldig. Men antakelig ikke mer enn det. Tunsberg-biskopen synes det er vanskelig å snakke om dette. Det rammer noen når en snakker prinsipielt om ting som for noen handler om selve livet. Alle som blir skapt er glad for livet og er like mye verd, understreker hun. Hun vet at dette er sterkt ønskede barn som vokser opp med god og solid omsorg. Men likevel vi trår over ei grense. Hvor bærer det når vi løsriver det å skape barn fra det biologiske opphavet? Det blir en slags umenneskeliggjøring. Eggdonasjon og utleie av livmor er de neste skrittene. Det skjer allerede, og er innafor den samme tenkninga. Dette kommersialiserer og gjør sæd og egg til «hva som helst», advarer biskop Laila Riksaasen Dahl. l 18

19 v v v vi bare spør Ikke spesielt interessert i bien og blomsten 6-åringene i Villa Borgen barnehage i Oslo visste ikke noe særlig om hvordan man lager barn. Ikke var de spesielt interessert i temaet heller. tekst og foto Ingeborg Wiese Peter August (6): Det vokser i magen Jeg vet ikke. Det vokser i magen, i hvert fall. Har du lest «Mathilda»? Hun er veldig smart og har dumme, slemme foreldre. De visste ikke engang at hun var smart, de. v Ella (6): Egget må knekke Mamma og pappa har sagt det før, men jeg har glemt det. Egget må knekke, i hvert fall. Bertine (5 ½): Et lite frø som vokser Mamma har en baby i magen, som skal ut til sommeren. Hun har ikke fortalt hvordan hun har laget den. Jeg vet at det er et lite frø som vokser og vokser og vokser. Kan du se at jeg er en sommerfugl? Andrea (5 ½): Kommer inn gjennom navlen Jeg vet ikke, ordentlig, men jeg tror det er sånn at babyen kommer inn gjennom navlen og så ut igjen gjennom tissen. Nei, det hørtes rart ut. v v Alexander (6): Blir laget hos doktoren I dyrehagen i Kristiansand var det et dyr som ble født. Babyen ligger inne i et egg, det vet jeg, men vet ikke hvordan det blir laget, hos doktoren, kanskje? Jeg har vært i en undervannsbåt, en gang, på Kanariøyene. Jeg så noen vrak også. Jonatan (5 ½): Pappa gir frøet og mamman får vondt Jeg tror at det blir bare sånn, jeg vet ikke hvorfor. Men jeg vet at pappan gir frøet og at mamman får vondt. Vet du hva jeg har sett? En kråke som flydde med bare en vinge! Også har jeg fått ny terrengsykkel. v Adele og Nicoline (6): Snakker ikke om det Vi snakker ikke om sånt i barnehagen. Ikke hjemme heller. De voksne snakker nesten bare om skolen nå, om hvordan det vil bli. De skjærer ikke opp magen og putter barnet inn, nei, det gjør de i hvert fall ikke. Jeg har sett en gorilla med en baby en gang. Den passet godt på barnet sitt. mathias (6): Nei!!!!!!!!!! Det vet jeg i hvert fall ikke! 19 v

20 aktuelt Foreldreskap til besvær HER BLIR DET LIV! Definitivt ikke så romantisk som på «gamlemåten», men stadig flere barn i Norge unnfanges ved hjelp av kunstig befruktning. Vi har fulgt prosessen på Rikshospitalet i Oslo. tekst Rikshospitalet/ Ingeborg Vea foto Therese Borge 1Eggsjekk Legen gjør en ultralydkontroll av kvinnen for å sjekke antall eggposer i hver eggstokk. For å unngå at hun blir gravid med flerlinger, skal det ikke være flere enn 2 store eggposer i eggstokkene. Når eggposene er store nok settes eggløsningssprøyten, og kvinnen får sprøytet inn sæd to dager senere. 1 20

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 07/027-004 Deres ref: 200803360-/TSV Dato: 14.11.2008 Høring forslag til forskrift til barnelova

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 07/027-002 Deres ref: 200701773 Dato: 10.09.2007 Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Bioteknologinemnda

Detaljer

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap 1 Dato: Torsdag 9. februar 2012 Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet Til: Stortingets familie- og kulturkomité N O T A T Sak: er til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 HØRING; NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste Grunnen til at Bioteknologinemnda

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forord til den norske utgaven

Forord til den norske utgaven Forord til den norske utgaven Blant de bøkene vi hver sommer drar med oss hjem fra Frankrike, befant det seg i fjor ei lita bok med tittelen Adoption. Comment répondre aux questions des enfants. På norsk

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Farskap. foreldreansvar

Farskap. foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Representantforslag 41 S

Representantforslag 41 S Representantforslag 41 S (2011 2012) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold Dokument 8:41 S (2011 2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008)

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innst. O. nr. 63 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova,

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India Mala Naveen Den globale baby Det norske surrogatieventyret i India Om forfatteren: MALA NAVEEN er kommentator i Aftenposten. I 2010 debuterte hun med romanen Desiland og ble nominert til Årets debutant

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

KIRKELIG VIGSELSRETT I LYS AV EKTESKAPSLOVEN AV 2008 Innledning

KIRKELIG VIGSELSRETT I LYS AV EKTESKAPSLOVEN AV 2008 Innledning KIRKELIG VIGSELSRETT I LYS AV EKTESKAPSLOVEN AV 2008 Innledning Endringene i ekteskapsinstitusjonen som følger av den nye ekteskapsloven av 2008, bryter med grunnleggende kristne forestillinger om ekteskap

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning 080610 slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan?

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 Innhold Forord... 7 I Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 II Sårede kvinner ser tilbake Rakel gråter... 11 Det gjør vondt å snakke om det... 11 «De» tok avgjørelsen... 12 Atten år og

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer