SANDEMOSIANA SKRIFTER FRA AKSEL SANDEMOSE SELSKABET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SANDEMOSIANA SKRIFTER FRA AKSEL SANDEMOSE SELSKABET"

Transkript

1 SANDEMOSIANA SKRIFTER FRA AKSEL SANDEMOSE SELSKABET

2 SANDEMOSIANA Skrifter fra Aksel Sandemose Selskabet No. 5, 2. marts 2013 Udgiver: Aksel Sandemose Selskabet, Nykøbing Mors Redaktion: Bent Dupont Omslag og sats: Thomas Skovbo Omslagsfoto: Aksel Sandemose portrætteret (udsnit) af Thorleif Skjævesland (æresmedlem af Aksel Sandemose Selskabet), vignet Millertown Junction af Espen Haavardsholm. Bagsidefoto: Brimstone Head (Fogo, Newfoundland) af Mie Olise. Tryk: Mediehuset Mors, Elsøvej 105, 7900 Nykøbing Mors Oplag: 225 Copyright - Aksel Sandemose Selskabet og forfatterne SANDEMOSIANA Skrifter fra Aksel Sandemose Selskabet ISBN Hæftet (og hæfterne fra ) kan rekvireres fra Aksel Sandemose Selskabet ved Morsø Folkebibliotek Att. Ilse Klink Jakobsen Holgersgade Nykøbing Mors Mail: Jorunn Hareides artikel er identisk med foredraget holdt ved generalforsamlingen i Aksel Sandemose Selskabet 19. marts Der er tre indlæg om Mie Olises udstilling, Den tavse Station (Nikolaj Kunsthal 10. marts 13. maj, 2012). Interviewet med Mie Olise har ikke tidligere været trykt; Knud Sørensens essay er tidligere trykt i udstillingskataloget, og Steen Klitgård Povlsens artikel er (med få redigeringer) den samme som teksten fra Aksel Sandemose Selskabets hjemmeside. Jyske Bank, Nykøbing Mors har bidraget til finansieringen af denne udgivelse

3 Jorunn Hareide Diktning som skjebne Takk Tusen takk for innbydelsen til å komme å snakke om Aksel Sandemose ved denne anledningen. Det er en spesiell glede for meg å bli bedt om å snakke om ham her i hans hjemby, som jeg har et langvarig forhold til. Jeg var her første gang sommeren 1971, altså for omtrent 40 år siden, da jeg nettopp var begynt på min doktoravhandling om Aksel Sandemose. Sandemosekjenneren fremfor noen, Johannes Væth, viste meg rundt her sammen med Anne Marie og Knud Sørensen, som jeg da også traff for første gang. Vi beså byen og de særlige Sandemose-stedene, bl.a. Færkenstrædet og Arnakke-skrenten, og dette besøket ble starten både på et langt vennskap med Anne Marie og Knud, og på en varm begeistring for Morsø. Sommeren etter kom jeg igjen og var med på det første Sandemose-seminaret på Nordenfjords Højskole, og siden har jeg vært her på en rekke Sandemose-seminarer. Jeg har altså i motsetning til Sandemose utelukkende gode minner om denne byen og dens vakre omegn. Om interesse for dikterens privatliv Men dette foredraget skal handle om Sandemose, ikke om meg. Jeg vil begynne med å si noe hva han mente om en eventuell interesse for forfatteren som person, om hans privatliv. Han skriver i Felicias bryllup fra 1961: Et menneske som dikter har nu også bare interesse som person mens han lever, [...] og er han død, blir han meget hurtig glemt, for så vidt som han bare beholdes som etikett på en samling trykksaker. Ibsen eller Hamsun, hvor store genier de enn var, er de alt blitt etiketter. [...] Det er ikke etter dikterens død bruk for 1

4 navnet hans til annet enn registrering av visse verker som man vet er skapt av samme person i det og det tidsrom, og intet er mer likegyldig enn om personen var en annen enn den man tror, det er etiketten man har bruk for. Sandemose mente altså at personen som skriver er likegyldig, det er verkene som teller. Eller kanskje mente ikke Sandemose det han skrev her? Et annet sitat fra omtrent samme tid ser i hvert fall for en overfladisk lesning ut til å gå i motsatt retning ( Det asosiale mennesket fra tidsskriftet Aktuell, 1962): Kunsten går nesten alltid i ett med sin utøver. Vi har også alltid selv en viten om dette, selv om vi ikke gjør oss den riktig klar i hverdagen. Edvard Munch og arbeidene hans kan ikke adskilles. Stor kunst lever bare i sitt eget opphav. Forsøk å se Ibsen isolert fra verket sitt og vi befinner oss straks i det absurde. Her ser det altså ut til at man likevel bør interessere seg for kunstneren selv eller hans personlighet. Men fortsettelsen av dette sitatet viser at Sandemose likevel mener at kunstverket er det primære: når kunstverket er identisk med mannen selv, er det det man først og fremst bør beskjeftige seg med. Det vil jeg også gjøre her, selv om jeg nok også kommer til å berøre Aksel Sandemoses biografi. Det er et paradoks, likevel, at Sandemose så klart avviser at man bør interessere seg for forfatteren som person, når han som kjent ikke gikk av veien for å bygge opp myter omkring seg selv som slåsshane, drukkenbolt, kvinnebedårer, til og med kanskje morder?? I Varulven (1958) lar han hovedpersonen Erling Vik, som også er forfatter og et slags alter ego for Sandemose, si at han tjener masse penger på disse mytene som vokser opp rundt ham, og at han derfor mer enn gjerne bidrar til dem. Jeg vil i det følgende forsøke å karakterisere Aksel Sandemose som forfatter, innbefattet hans syn på diktning generelt, noen av de viktigste påvirkningskildene hans, og noen av de temaene han kretser om og er mest kjent for. Hva Sandemoses meninger og holdninger angår, har vi allerede fått eksempler på at de langt fra alltid er entydige eller uten selvmotsigelser. De kan dessuten endres over tid. Det er derfor ikke alltid så lett å konstatere hva som var hans endelige syn i en bestemt sak. Sannsynligvis ville han selv ha avvist hele problemstillingen: man skal ikke ha noen bestemt mening, oppgjort en gang for alle. I Bokliste med kommentarer fra Årstidene 1954 sier han nemlig: Som jeg har sagt et annet sted har jeg lite tilovers for folk som kan skryte med at de holdt fast på sin ungdoms idealer. Det kan nok hende at det kan være riktig, men mistro til slike folk er berettiget. En vurdering skal ikke bygge på noe man slår opp efter og finner i gamle annaler, den skal bygge på det du vet og er istand til å tenke nu. Det er her tale om et trist dogmerytteri som slokker gleden i livet, fordi det aldri kan leves lykkelig med bundne hender. Skulle jeg fraskrive meg retten til å være uenig med en forsvunnet Aksel Sandemose fra 1918? Til tross for dette standpunktet og et vrimmel av paradokser og tilsynelatende selvmotsigelser, uttaler Sandemose seg likevel nokså likt gjennom hele livet på visse vesentlige områder. Det gjelder for eksempel synet på hva som karakteriserer en virkelig dikter, hva han (det er oftest en han) bør beskjeftige seg med, og hva som driver ham til å skrive. Diktning som skjebne Sandemose hadde tidlig den klare oppfatning at kunstner var noe man var, det var en skjebne - eller kanskje snarere: biologi. At han selv opplevde det slik, var noe også andre kunne obser- 2 3

5 vere. Ungdomsvennen Leo Estvad, selv bildende kunstner, utga en brevveksling mellom seg selv og Sandemose fra ungdomsårene, og skriver i den forbindelse: Aksel ville og måtte skrive, men han var i uafbrudt konflikt og vildrede med sig selv. Trangen til at skabe og se ordene yngle nedover papiret var noget rent konstitutionelt, han var egentlig kun fuldt sig selv, når han var inde i denne besættelse. Noe liknende sa Sandemose selv i et radiointervju med Liv Haavik på NRK (Norsk Rikskringkasting) omkring 40 år senere, i januar 1963, et par år før han døde, i et program som het Drøm og diktning. Her skiller han for det første klart mellom dikter og forfatter, slik han hadde gjort mange ganger før. Å være forfatter karakteriserer han som noe overfladisk, likegyldig og ufarlig, noe i retning av å skrive et eller annet tilfeldig for føden. Alle kan bli forfattere. Å være dikter, derimot, er for Sandemose en risikofylt aktivitet, en form for kontrollert galskap, som man ikke bør gi seg i kast med uten at man drives av en indre, uimotståelig trang. Kan man la være, bør man la være, for det betyr at man ikke har noe vesentlig å si, og resultatet ville bli likegyldig. Å være dikter er ifølge Sandemose å våge seg inn i et grenseland, bevege seg på kanten av sitt eget inferno, som han uttrykker seg, med en referanse til August Strindberg. Og han konkluderer slik: Beveger man seg ikke dit, beveger man seg ingen steder. Noe liknende sier han i epistelen Yrkesveiledning fra Aktuell året før (1962): Spørsmålet er om du kan slutte. Kan du slutte, men ikke gjør det, vil du alltid komme til å stå i annen eller tredje, fjerde rekke. Kan du ikke er det komplett likegyldig hva noen som helst sier. Da er det blitt et spørsmål om skjebne, sette alle kluter til, runde Kap Horn eller drukne. Å være dikter, eller for den saks skyld: en annen slags kunstner, er altså ikke noe en kan velge å bli. Enten er en det, eller en er det ikke. Et annet sted sammenlikner Sandemose det å uttrykke seg som kunstner med en medfødt evne eller et instinkt: Jeg skrev liksom et dyr ikke kan unnslippe en nedarvet impuls. At det siden ble et våpen, et yrke og meget annet var bare biprodukter. Stoffet Hva skrev så Sandemose om? Og hvilket forhold hadde han til sitt stoff? Sigrid Undset skal ha sagt i et intervju mot slutten av sitt liv: Å være dikter er vel nettopp å være slik at en kan leve liv som ikke er ens egne, og hun hevdet at jo større en kunstners følelsesregister er, jo større og mer variert blir hans persongalleri. Hos de største dikterne er leseren ikke i stand til å se familielikheten mellom de fiktive personene, hevdet hun. Etter en slik definisjon er Sandemose ikke dikter, og enda mindre en stor dikter, for hans mannlige (og for så vidt også kvinnelige) hovedpersoner er umiskjennelig i slekt med hverandre. Ja, de er det i så høy grad i alle fall de mannlige at de langt på vei kan oppfattes som en og samme person på ulike stadier av livet, liksom noen av Sigurd Hoels mannsskikkelser. Og forbindelsen til forfatteren selv kan ofte være tydelig. Hva Sandemoses kvinner angår, fremstår de lenge som en romantisk visjon uten individuelle trekk, men de kan ofte tilbakeføres til noen mytiske hovedfigurer som Madonnaen eller Skjøgen som igjen kanskje har røtter i barnets fantasier om moren/kvinnen. Er det noe Sandemose ikke gjør, så er det altså å dikte opp personer og skjebner som er uten tilknytning til hans eget liv. Å dikte betyr for ham ikke å utvide egne erfaringer ved å finne opp fiktive skikkelser og livsløp, kanskje til og med fra 4 5

6 tidligere historiske perioder, som Sigrid Undset gjorde (Sandemose var motstander av historiske romaner), men det er: å trenge dypere inn i de forutsetningene som hadde formet ham som menneske, å vinne stadig større selverkjennelse. I et notat skrevet like etter at Det svundne er en drøm (1944/46) var ferdig, heter det: Jeg har igjen konstatert at det eneste som lever under min penn, er forsøket på å løse mitt eget problem. Dikterens tema, skriver han i artikkelen Dikteren og temaet fra 1948, [...] vil til alle tider være det som gjorde livet vanskelig for ham selv. Det er å redde livet. Og det er i siste instans å holde dommedag over seg selv, fordi det gikk så galt som det gjorde. Det er nemlig i siste instans, efter opprøret og striden, ingen ting annet å gjøre enn å gå i seg selv. Og han konkluderer med at Diktningen er den perlen som blir bygd opp rundt en smertende kjerne kanskje en allusjon til Henrik Wergelands kjente dikt Mig selv. Han mente også at en dikter kjennetegnes på at han har en bestemt motivkrets som han aldri blir ferdig med, og som han heller ikke har valgt. Den er en uløselig del av hans indre verden (Friheten (1945). Hele eller nesten hele forfatterskapet skal oppfattes som ett verk, der de enkelte bøkene inngår som deler av en større helhet. En dikter har ett prosjekt, og ingen andre bør gripe forstyrrende inn i dette prosjektet, minst av alt stupide forleggere, som ifølge Sandemose bare tenker på julesalget. Også mindre gode bøker av en forfatter som er tatt opp i forlagets stall, bør utgis noe annet ville være å gjøre vold på forfatterens totale verk og hele gjerning, mente han. Sandemoses prosjekt Men hva var så Sandemoses prosjekt, bortsett fra dette med å vinne selverkjennelse og holde dommedag over seg selv? Hva gikk det ut på, mer konkret? For å svare på dette spørsmålet, må vi innledningsvis kaste et blikk på hans biografi, og spesielt på hans oppvekst i den småbyen i Nord-Jylland som han siden kom til å kalle Jante. Den viktigste kilden til kunnskap om dette, er hans store gjennombruddsroman En flyktning krysser sitt spor fra 1933, med undertittelen: Historien om en morders barndom. Det var en Bibel i djevelsk menneskekunnskap, som den norske kritikeren og forfatteren Helge Krog kalte den i sin meget positive anmeldelse. En flyktning krysser sitt spor er jo ikke formelt sett en selvbiografi: historien er lagt i munnen på den unge mannen Espen Arnakke, som er vokst opp i Jante. Hans beretning er historien om et mord han begikk som 17-åring, og om de begivenhetene som førte til det, og litt om det som hendte ham siden, fram til nåtidsplanet 17 år senere, da Espen er 34 år gammel. Sandemose har selv sagt at det han skildrer her, er sin egen barndom og oppvekst, med de maskeringer, løgner og overdrivelser som gjør det til en roman. Det er f.eks. ingenting som tyder på at Sandemose virkelig begikk et mord. Men det er korrekt at han liksom Espen Arnakke vokste opp i en liten by ved en fjord, at han gikk til sjøs som 16-åring og rømte fra skipet i Newfoundland, hvor han var tømmerhogger en vinter, og at han også en kort periode senere i livet var museumsvakt. Det er også korrekt at han var nest yngste barn i en stor søskenflokk, og at han kom fra en arbeiderfamilie der ingen led direkte nød, men hvor barna tidlig fra 9-årsalderen måtte hjelpe til med familieøkonomien. Det verste var likevel ikke de trange økonomiske forholdene; slik hadde de fleste det i denne lille byen, hvor barneflokkene var store, og hvor et jernstøperi var den viktigste arbeidsplassen, der sønn fulgte far, hvis han da ikke gikk til sjøs, mens døtrene giftet seg tidlig og fortsatte barneproduksjonen. 6 7

7 Det verste var konformitetspresset, og den totale mangelen på et liv som ikke dreide seg om det rent materielle. Sandemose sier et sted at han ble tyve år før han traff på mennesker som tenkte en selvstendig tanke og at det ble et sjokk og en åpenbaring. Dumhet er et viktig stikkord for Jante, ikke som et utsagn om intelligenskvotienten til folk der, men som en betegnelse på angsten, intoleransen, misunnelsen, nivelleringen og mangelen på kjærlighet. Erfaringene fra livet blant arbeidere og småborgerskap i dette trange småbymiljøet nedfelte seg siden i Janteloven, som Sandemose hevdet bygde på en muntlig tradisjon: Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du er bedre enn meg. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. Alt dette kan vi kalle en psyko-sosiologisk motivkrets. Det andre vesentlige biografiske elementet er barnet Aksels plass nederst i et søskenhierarki, med mange eldre og mektige brødre, og med en elsket lillesøster. Kampen for å få en mer gunstig plass i hierarkiet, bli like stor og mektig som storebrødrene, bli voksen og kunne bestemme selv, og ikke minst bli gjenstand for de andres misunnelige blikk når man hadde vunnet en kvinne, er en annen viktig motivkrets i forfatterskapet: de mange erotiske trekanthistoriene, der to menn slåss om en kvinne. Denne kvinnen er til å begynne med en identitetsløs brikke i mennenes maktkamp ( visjonen om kvinnen ). Men i de senere delene av forfatterskapet, og i takt med Sandemoses egen modning (får vi vel kalle det), utvikles disse kvinneskikkelsene til å bli jevnbyrdige medmennesker med krav på interesse for sin egen del (f.eks. Felicia i Varulven). Dette kan vi kalle en psykologisk eller psykoanalytisk motivkrets. Disse to overordnete motivkretsene springer altså ut av samme kilde: barndommen i Nykøbing Mors omkring forrige århundreskifte. Som Sandemose selv sa det i artikkelen Romanen fra Aktuell i 1949: Ingen dikter er ennu kommet unna de typene han lærte å kjenne som barn og ungt menneske. For ham vil de representere menneskeheten inntil han dør, og det er de typene som vil gå igjen hvis han finner på å skrive om mennesker han ikke har lært å kjenne i dødelig mottagelige år. Det er dem han skriver om enten han fingerer fortid eller fremtid, eller han rømmer til verdens ytterste strand, med de grove feil og skjevheter som følger av at han plasserer disse typene i urette omgivelser og utgir dem for å være noe de ikke er. Janteloven Hva er det med denne loven, som har kunnet gi den den posisjonen den har i folks bevissthet, også i dag? For det første er den universell. Sandemose formulerte den riktignok som nevnt på grunnlag av sine personlige erfaringer. Hans bysbarn mente at han hadde hengt ut både dem og barndomsbyen i En flyktning krysser sitt spor og denne oppfatningen var rådende svært lenge. Knud Sørensen beskriver i siste bind av sin erindringsbok det noe uventede møtet med motviljen overfor Sandemose da han flyttet til Nykøbing Mors i Men Sandemose hadde da noen få år tidligere avvist at det var Nykøbing Mors og dens beboere han skrev om. I forordet til den nye og reviderte utgaven av En flyktning krysser sitt spor, med undertittelen Espen Aarnakkes kommentarer til Janteloven (1955) skriver han: Sett fra et litterært synspunkt som er det eneste jeg kan akseptere har boken ingenting å gjøre med en bestemt by. Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted; notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg. Jante finnes altså alltid alle steder. Sandemose-forskeren Asmund Lien, som kommer fra en liten bygd i Nord-Trøndelag i 8 9

8 Norge, uttalte en gang i forbindelse med et Sandemose-seminar til Morsø Folkeblad (jeg tror i 1972): Jeg kommer selv fra Jante. Og jeg kjenner ingen som ikke er fra Jante. Antagelig kan de fleste av oss si oss enige med ham på et eller annet nivå. At også amerikanske lesere kunne kjenne seg igjen da En flyktning krysser sitt spor ble oversatt til amerikansk i 1936, sier sitt om at Janteloven ikke er begrenset til Norge eller Danmark. Foruten å være universell sier Janteloven noe vesentlig om menneskers forhold til hverandre. Janteloven er en lov som handler om undertrykkelse av individet, en undertrykkelse som ikke skjer ved hjelp av politi, men ved hjelp av den psykiske terroren som enhver i Jante utøver mot sin neste. Den handler om et konformitetspress som Jantemennesket etter hvert internaliserer, slik at han eller hun till slutt undertrykker seg selv. Sandemose sier i en liten skisse kalt Dyrskuet, først trykt i hans enmannstidsskrift Fesjå i 1934 og siden gjenopptrykt i novellesamlingen Dans, dans Roselill fra 1965, at en grunnleggende ensomhet preger hvert individ i Jante. Fordi ingen stoler på noen, er her intet samhold og ingen kjærlighet, selv om hver enkelt har en illusjon om samhold et samhold som han eller hun som den eneste holdes utenfor. Den som har levd under Janteloven i de femten årene han skulle forsøke å bli menneske, hvilket vil si å elske sin neste, han kjenner dens blodige eftertrykk og hysteriske maktkrav. (En flyktning 1955) Og en konsekvens Sandemose trekker av dette, er at Jantemennesket lett lar seg lede av sterke førerskikkelser, og at Jantesamfunnet skaper grobunn for autoritære regimer som nazismen. Den norske kritikeren Olav Storstein, som skrev en omtale av En flyktning krysser sitt spor like etter krigen, kommenterte akkurat dette at Sandemose i denne romanen hadde skildret nazismen, eller det nazistiske samfunnet, i kim. I den sammenhengen må vi huske at En flyktning krysser sitt spor utkom høsten 1933, samme året som Hitler kom til makten i Tyskland. Sandemose var en av de første i Norge som offentlig gikk ut og advarte mot hans politikk, og også en av de første som så hvilke ulykkelige konsekvenser det kunne få at vi i Norge hadde plassert Quisling i en maktposisjon (i artikkelen Raseskvalp og maktutsvevelse i Arbeiderbladet høsten 1933). Han betraktet nazismen som dumhetens opprør ; det var også tittelen på en artikkel han skrev om nazismen mens han oppholdt seg i Sverige under krigen. Marxisme, modernisme og psykoanalyse Sandemoses utradisjonelle og normbrytende romanstil, og hans emnevalg som i samtiden kunne virke kontroversielle og provoserende, har ikke bare sammenheng med hans bakgrunn. Det har også sammenheng med to viktige åndsretninger i samtiden, nemlig modernismen og psykoanalysen. Marxismen, den tredje hjørnesteinen i den norske kulturdebatten i 1930-årene, da Sandemose mottok noen av sine viktigste impulser, spilte også en stor rolle, men gir færre nedslag i hans skjønnlitterære virksomhet. Sandemose ble mektig irritert over at han i en dansk litteraturhistorie fra slutten av 1920-årene ble plassert blant de borgerlige forfatterne, fordi han interesserte seg for psykologi. Han kommenterer dette i et brev til Sigurd Hoel, hvor han hevder at hvis man ønsker å forandre vilkårene for arbeiderklassen, må man først forstå deres tenkemåte. Til det er psykoanalysen et godt redskap. Om arbeiderklassen sier han: De fører sin krig med Sexus, ikke med Marx. Og han spør: Tror du egentlig at man mange steder finder så god en arbeidsbasis, hvis man vil hjelpe de undertrykte, som man finder på de første 60 sidene av En sjømann går iland? Burde det ikke være alfa og omega å vite hvem slaven er? Hvad skal man f.ex. stille op når man er uvidende om hans til sindssyge grensende ambiva

9 lens? I forlengelse av dette sitatet kan man spørre om Sandemose var en egentlig arbeiderforfatter. Jeg mener nei, av den enkle grunn at Sandemose ikke identifiserte seg med arbeiderklassen. Han foretok det som i dag kalles en klassereise. I et brev til den omtalte vennen Leo Estvad understreker han at han ikke oppfattet seg som en proletar. Hos Sandemose finner man heller ikke noe av den idealiseringen av arbeiderne, eller noe av den fremtidstroen knyttet til dem, som man kan finne f.eks. hos den norske samtidige lyrikeren Rudolf Nilsen. Men Sandemose bidro med noe for arbeiderklassen (selv om den neppe leste ham i særlig grad); han analyserte hva det betyr for arbeidernes menneskelige utvikling at de levde under så trange økonomiske rammer som de gjorde. Det var ikke overskudd til stort annet enn slitet for føden. Det er den sjelelige undertrykkelsen Sandemose særlig avdekker, hevder den norske kritikeren Olav Dalgard i avisen Arbeider-Ungdommen: Et slikt angreb har ikke vært rettet mot det beståënde samfunds moral siden Ibsens og Strindbergs kampår. Han oppfordrer norsk arbeiderungdom til å lese boken igjen og igjen. Kjennskapet til psykoanalysen ble utviklet etter at Sandemose flyttet til Oslo i Her kom han raskt i kontakt med sentrale personer fra det innflytelsesrike Mot Dag-miljøet, der diskusjoner om marxisme og psykoanalyse sto på dagsordenen. Særlig Sigurd Hoel, men også Arnulf Øverland, fikk mye å si for hans kjennskap til psykoanalysen, både den klassisk freudianske og den mer progressive Wilhelm Reichs seksualpolitiske teorier. Adler og Jung fikk en god del å si for hans menneskesyn. Men før vi går litt nærmere inn på dette, vil jeg ganske kort trekke fram noen avgjørende litterære innflytelser. Svært mange av de forfatterne Sandemose dyrket i sin ungdom, var typiske modernister eller forløpere for modernis- men. Den største var etter hans mening den franske lyrikeren Charles Baudelaire, som han skrev en liten portrettartikkel om en gang på tyvetallet den er dessverre gått tapt. I.P. Jacobsen, Johs. V. Jensen, og nordmannen Sigbjørn Obstfelder var andre sentrale navn, liksom Knut Hamsun og Arne Garborg. Siden kom det en reaksjon mot disse forfatterne, som han i ettertid igjen modererte. Men to litterære kilder holdt han fast ved hele sitt liv: de gamle norrøne ættesagaene, og Bibelen. Bibelen mente han var den ypperste litteratur vår kultur har frembrakt, og etter sigende gikk han alltid med en miniatyrbibel på seg. Fra ættesagaene hentet han mye av det menneskesynet som er nedfelt spesielt i bøkene fra tyveårene, særlig inndelingen i lykkemenn og nidinger. Eller kanskje vi heller skal kalle det en blanding av ættesaga og vitalisme etter mønster av Johs. V. Jensen. Så sent som i Ross Dane (eller Nybyggere i Alberta) fra 1928 finner vi dette trekket. Hovedpersonene er sterke, virile lykkemenn som gjennomfører de mål de setter seg, uten å reflektere så mye: de er fremgangsrike bønder, fiskere, sjømenn, skoghoggere primitive sjeler som ikke et øyeblikk tviler på sin egen kraft og vilje. Deres motsetning er nidingen, som vet at han er en outsider og taper, uten hell hverken hos kvinner og i samfunnet generelt. Med Sandemoses kjennskap til psykoanalysen endrer denne enkle menneskeoppfatningen seg. Interessen for det splittede, tvilende, reflekterte mennesket vokser, og samtidig forsvinner de primitive, naive og ensporede sjelene mer eller mindre ut av forfatterskapet. Allerede i Sandemoses første norske roman, En sjømann går iland fra 1931, finner vi den hovedpersonen som er blitt stående som prototypen på Sandemose-helten: en anti-helt, en tviler og en selvransaker som forsøker å finne en samlende identitet og grubler over årsakssammenhengene i sitt liv. Denne interessen for det splittede menneskesinnet, 12 13

10 erkjennelsen av et jeget ikke er noe enhetlig og entydig, men tvert imot sammensatt og ugjennomskuelig, er selvsagt ikke utelukkende et resultat av psykoanalysens landevinninger, men generelt et moderne og modernistisk trekk. Sandemose hadde som sagt lest tidligmodernister som Baudelaire og Hamsun. Mange har dessuten pekt på at Sandemoses formspråk var modernistisk, og det stemmer jo for noen av romanenes vedkommende, hvis vi med det mener en oppbrutt, akronologisk, fragmentarisk form. Sandemose ville ikke skrive romaner etter en opplest og vedtatt formel, og hadde heller ikke lett for å skrive en tradisjonell roman, etter det han sa. Jeg er mest tilbøyelig til å kalle hans romanform for personlig, hans høyst egne oppfinnelse som ikke nødvendigvis hadde så mye med modernismen å gjøre i utgangspunktet, men som siden ble slått i hartkorn med den. Når jeg mener at psykoanalysen ble mer avgjørende for Sandemoses forfatterskap enn møtet med modernistiske forfattere, henger det sammen med psykoanalysens oppfatning av at mennesker styres av irrasjonelle krefter i det ubevisste, på tvers av vår vilje og våre hensikter. Freud mente som kjent at drømmene var kongeveien til det ubevisste, og Sandemose var hele livet opptatt av drømmer, særlig sine egne. Han begynte å interessere seg for Freuds drømmeteorier nokså snart etter at han kom til Norge; det kan vi bl.a. se av brev han skrev til Hoel og andre, og av artikler han skrev både på 1930-tallet og senere. Han analyserte sine egne drømmer hele livet, som det fremgår av etterlatte notater. Psykoanalysens innflytelse på forfatterskapet er utvetydig, selv om Sandemose i perioder av sitt liv ikke offentlig ville innrømme det. I praksis kom han allerede fra først i 1930-årene til å betrakte visse deler av psykoanalytisk teori som et redskap til å rydde opp i et følelsesmessig kaos som var der i utgangspunktet noe Leo Estvad bekrefter. Store deler av forfatterskapet kretser om de samme problemene som psykoanalysen har interessert seg for: barndommens innflytelse på det voksne mennesket, barnets forhold til foreldre (ødipale konflikter) og forholdet til søsken (sjalusi, incestønsker, mindreverdskomplekser). Hos Sandemose er det som nevnt ofte slik at de voksne, erotiske trekantforholdene er bygd over samme lest som barndommens sjalusidrama hvor far og sønn rivaliserer om mor. Ved siden av teoriene om menneskets psykoseksuelle utvikling, spesielt Ødipuskomplekset og overvinnelsen av det, er det særlig to områder av freudiansk teori Sandemose kunne bruke: den psykoanalytiske prosessen, dvs. selve analysearbeidet, og altså som nevnt teoriene om drømmene og drømmearbeidet. Han hevdet en gang først på 1930-tallet at Freuds Drømmetydning fra 1900 var en av de bøkene han ville ta med seg til den berømte øde ø, ved siden av Brehms Dyrenes verden og Bibelen. Det er utallige eksempler på bruk av drømmer i Sandemoses verker, helt fra En sjømann går iland, og de inngår der ofte i hovedpersonens prosjekt om å komme til klarhet over sitt liv. I det nevnte radioprogrammet Drøm og diktning fra 1963 forklarer Sandemose at han mener det finnes tre ulike typer drømmer: de ønskeoppfyllende, i tråd med Freuds teorier om at drømmen oppfyller forbudte, tabuiserte ønsker; slektserindringene, som er en type upersonlige, kollektive erindringer i slekt med Jungs teorier om det kollektivt ubevisste, og endelig skylddrømmene. I skylddrømmene (som er en term jeg har funnet på) blir mennesket med Sandemoses ord stilt for sin egen domstol. Han påpeker at drømmen alltid avslører den som drømmer: Du vinner aldri i en drøm. Og hvis vi gjør det, sier han videre, er det under omstendigheter som gjør oss latterlige for oss selv. Som eksempel nevner han en drøm han selv har hatt, der han reiste rundt og hadde stor suksess med et dikt han leste opp. Men diktet var ikke stor kunst; det lød slik: Gule katter, grønne hatter. Denne typen drømmer fungerer som en bremse på vår 14 15

11 egen innbilskhet, sier han videre. Og vi finner også mange slike drømmer i Sandemoses romaner, noe som passer godt med at bøkene hans ofte handler om selverkjennelse, og at hovedpersonen i den sammenhengen avdekker skyld hos seg selv. Dichtung und Wahrheit I det foregående har jeg antydet at det var en ualminnelig tett forbindelse mellom Sandemoses egen livshistorie og hans dikteriske univers. Men hvor tett var den egentlig? Det er det antagelig ikke lett å svare konkret på, selv om man med detaljerte fotografier av Nykøbing Mors fra begynnelsen av 1900-tallet vil kunne gjenfinne stedsbeskrivelser fra En flyktning krysser sitt spor, for eksempel den berømte muren rundt Adamsens låve, eller, dersom man har tilstrekkelig personkunnskap, vil kunne gjenkjenne lett maskerte personer fra virkeligheten. I Morsø Folkebibliotek skal det ha vært et eksemplar av En flyktning krysser sitt spor hvor folk har notert autentiske navn over de fiktive personene i romanen; dette eksemplaret er nå forsvunnet, som Knud Sørensen også forteller i sin erindringsbok. Men der skal visst fortsatt finnes en samling nekrologer fra Morsø Folkeblad hvor Sandemose selv hadde notert fiktive navn fra denne romanen på hver enkelt avdød person; jeg vet ikke om dette stemmer eller bare er en seiglivet myte? Det er vel neppe tvil om at han i denne romanen i en viss forstand brukte levende modeller, samtidig som han diktet til, lånte trekk fra forskjellige personer osv. Det er ikke snakk om portretter, selv om boken ble lest som en nøkkelroman, og som nevnt vakte den stor forargelse i hjembyen. Men det var ikke den eneste av Sandemoses romaner som ble lest som en nøkkelroman. Også Det svundne er en drøm ble oppfattet slik i samtiden, og Sandemose var klar over at den ville bli det. I et brev til Sigurd Hoel fra den tiden han holdt på å avslutte romanen, skriver han: Jeg skal gi deg den nøklen at det ikke fins mer enn to personer i Det gångna. Hvem av kvinnene som mest er Kvinnen og hvem av mennene som er mest Mannen, det er så enkelt å svare på hver dag i skiftende stemninger, at svaret aldri vil falle. Jeg vet at man vil tale om nøkkelroman, men det er svært lite sant. ( ) Nå, snart sytti år etter at Det svundne er en drøm kom ut, føles spørsmålet om modeller lite påtrengende for de fleste lesere; det er den dikteriske kraften i romanen vi fester oss ved. I stedet for å snakke om ytre modeller, kan man hevde at de fleste av Sandemoses bøker er en slags forkledte selvbiografier, der de ulike skikkelsene er utspaltninger av forfatterens vesen (og altså fantasifigurer). Dessuten mente Sandemose med et av sine paradokser at helt virkelighetstro diktning aldri ville kunne bli helt sannferdig, og at en virkelighetstro gjengivelse, dersom den var mulig, i hvert fall ikke kunne være kunst. Banalitetene som hendte, herregud, dem kan vi slå opp i gamle numre av Aftenposten, lar han forfatteren Gunder Gundersen si i Det svundne er en drøm. Noe tilsvarende sier han for egen regning i Aktuell-epistelen Nøkkelroman fra januar 1959: Diktningen ville ikke være et speil for noen hvis den bestod i fotografering. Ikke diktning i det hele tatt. En slik bok blir uinteressant som en gammel leder i en avis om et glemt tema. Erindringsboken Murene rundt Jeriko fra 1960 er den av Sandemoses bøker som mest eksplisitt drøfter spørsmålet om referensialitet eller virkelighetsgjengivelse i kunsten. Som såvidt antydet mente han at visse dikteriske utsagn nok måtte betraktes som løgn dersom man målte med politiets og jusens målestokk. Men å gripe til det som politiet ville stemple som løgn, var 16 17

12 nødvendig dersom man skulle få sagt noe sant! det vil si noe som var sann kunst. Dette henger sammen med at Sandemose også mente at virkeligheten vanskelig lar seg gripe gjennom ord. Han hadde en teori om at de første menneskene tenkte i bilder liksom vi gjør i drømme, og liksom spedbarnet gjør før det har fått et språk. Og han beklager at dette opprinnelige bildespråket er gått tapt, fordi det mer direkte enn ord kunne fange virkeligheten. Ordene kommer altså til kort og blant annet derfor er det nødvendig med bilder, omskrivninger, omveier og løgner, for å få sagt noe sant. Om å være sannhetsvitne Sandemose hevdet ofte at han utelukkende skrev for sin egen skyld, ut fra en indre trang og uten tanke på et publikum. (På den annen side hevdet han også at han alltid hadde et du i tankene når han skrev, og mange av romanene hans er da også formet som brev nok et eksempel på tvetydighetene i hans utsagn.) Likevel er det nok noe sant i dette med selvopptattheten. Men den kan også betraktes fra en annen vinkel: Bruken av brokker fra hans eget liv, utforskingen av hans eget følelsesliv og kretsingen omkring Jantementalitetens ulike utslag slik han hadde opplevd den, kan oppfattes som en nødvendig argumentasjon og bevisførsel i den kampen mot Dumheten som Sandemose hele tiden mente at han førte. Eksempler var nødvendige, og hva var da mer nærliggende enn å bruke det han hadde førstehånds kjennskap til? I tredveårene betraktet Sandemose, i hvert fall til en viss grad, litteraturen som våpen i en verdikamp av større dimensjoner enn den som foregikk i den lokale andedammen. Han så den også som en del av en politisk kamp i en periode da en ny verdenskrig syntes uunngåelig. Dette synspunktet kom klart til uttrykk i hans eget tidsskrift Fesjås aprilnummer fra 1934, i en kommentar kalt Program, hvor han spør: Hvad er det i oss og omkring oss som får oss til å oppføre oss så forrykt, og drukner verden i blod og vanvidd, den verden som vi skal gi videre til våre barn? Svaret er at det må kreves selvransakelse: [...] fremvisningen for all verden av syndenes mangfoldighet, blir en påtrengende oppgave i urotider. Opgaven krever ikke mot, men evne til å undvære medborgerlig aktelse. [...] Det er så liten forskjell på våre reaksjoner i utspringet at utlevering av bare ett menneske, likegyldig hvem, kan være verdifull. Og det er umulig å bruke andre enn sig selv til forsøket. Dette kan selvsagt betraktes som en solid etterrasjonalisering, et svar på anklagen om selvopptatthet som var blitt rettet mot ham etter utgivelsen av En flyktning krysser sitt spor og Fesjå. Det ville unektelig ta seg bedre ut om forfatterskapet kunne plasseres i en større sammenheng enn Sandemoses navle. Likevel virker det rimelig, i hvert fall et stykke på vei, å godta denne programerklæringen. I disse psykoanalysens glansdager, som tredveårene jo var, var Sandemose langt fra alene om å oppfatte selvanalysen som et vesentlig middel til å forstå og dermed forandre og forbedre menneskenes grunnvilkår. Han var bl.a. i godt selskap med Sigurd Hoel, som skrev manende om dette i essayet Kulturkamp og litteratur (1936). En annen sak er det at den aldrende Erling Vik i Varulven fra 1958 er mindre optimistisk på dette området når han ser hvor mye tid og krefter Felicia har brukt på å gjøre et menneske ut av hans forsømte datter Julie. Ved siden av selvransakelsen og selverkjennelsen var det etter hvert andre ting som lå Sandemose på sinne. I et intervju i Danmarks Radio i januar 1965, altså et halvt års tid før han døde, hevdet han at forfattere burde skrive om menneskets 18 19

13 ensomhet: Kunne en rokke ved den, hadde en gjort noe godt. Og i Murene rundt Jeriko sier han at en medvirkende årsak til at han skrev denne boken om tapet av en sønn og en hustru, var at andre kanskje kunne finne en slags trøst i hans beretning. Mer generelt mente han også at skildringen av hans eget liv, ikke minst de oppvekstvilkårene han fikk, kanskje kunne hjelpe andre med en tilsvarende bakgrunn. Selv var han allerede som barn blitt hjulpet av stor litteratur; romanen om Pelle Erobreren gjorde et enormt inntrykk da han leste den i 12årsalderen, skriver han i et festskrift til Martin Andersen Nexøs 75-årsdag. Og mot slutten av sitt liv, i det nevnte NRK-intervjuet med Liv Haavik, sier Sandemose at å dikte er å se fra nye vinkler, kaste et skrålys over tingene, i håp om at leseren i sin tur kan bli seende via dikterens klarsyn. Han nevner Janteloven som et eksempel på hvordan han selv har hatt hell med seg til dette. Til slutt: Noen vil nok hevde at jeg har tegnet et glansbilde av Sandemose og hans litterære univers. Men jeg har ikke villet gå inn på hans privatliv annet enn der hvor det har relevans for hans litterære verker; som litteraturforsker er det ikke min oppgave å snuse i hans intimsfære. Jeg har beskjeftiget meg med hans romaner og hans uttalelser i litterære og kulturpolitiske sammenhenger, og langt på vei tatt dem for god fisk. Her bør jeg nok nevne sønnen Jørgen Sandemoses oppsiktsvekkende bok, Flyktningen. Aksel Sandemose - en biografi, som kom for noen få år siden, et etter min mening veritabelt fadermord og karakterdrap. Hans utgangspunkt er at alle andre (enn ham selv) er blitt ført bak lyset av Sandemose både de som kjente ham personlig, og litteraturhistorikere og forskere. Ingen har gjennomskuet hans dobbelte løgnaktighet, hevder sønnen: nemlig at han ved å avsløre en liten feil, kunne tildekke en enda større. Alt er løgn på løgn! Etter å ha lest denne biografien rokkes man kanskje en smule i sin etablerte oppfatning av Sandemose. Som Johannes Væth, hans venn gjennom et tiltalls år, var forskrekket over denne nye Sandemose som han slett ikke kunne gjenkjenne. Han sa da han hadde lest biografien: Har jeg noensinne kjent Sandemose? Førte han meg bak lyset hele tiden? (fritt etter hukommelsen) Jeg tror svaret er at Sandemose hadde mange ansikter, for å låne tittelen på en bok om ham. Kanskje et Janus-ansikt, liksom hans hovedperson John Torson i Det svundne er en drøm? Jeg minner dessuten om en klok uttalelse av den norske forfatteren og Sandemose-kjenneren Einar Økland, som en gang sa at Sandemose i sine skrifter fremstilte seg som den personen han gjerne ville være, men kanskje ikke alltid var... Eller kanskje Sandemose selv skulle få ordet til slutt, med det sitatet jeg begynte med: [...] intet er mer likegyldig enn om den personen [forfatteren] var en annen enn den man tror, det er etiketten man har bruk for. Takk for oppmerksomheten! Bent Dupont Interview med Mie Olise Kunstneren Mie Olise stod bag installationen Den tavse station, som blev vist i Nikolaj Kunsthal i tidsrummet 10. marts 13. maj Bestyrelsen i Aksel Sandemose Selskabet vil gerne følge op på, at Aksel Sandemose/Espen Arnakke helt usædvanligt blev omdrejningspunktet i en installation skabt af en ung kunstner. Det sker i form af nedenstående interview med kunstneren, i form 20 21

14 af et optryk af Knud Sørensens essay fra udstillingskataloget, Tvillingbrødrene Aksel og Espen, og endelig i form af en kommentar til udstillingen af Steen Klitgård Povlsen. Mie Olise, kan du på kort form give os et indblik i, hvad der har rørt sig i dig, mens Den tavse station blev skabt? Jeg har været optaget af en ung mand, som flygter fra sin fødeø, Mors, på et skib og kommer til kysterne ved Newfoundland. Han rømmer fra skibet og holdes skjult af to fiskere på et loft. Mange år senere bygger en anden ung mand et stort træskib, som han navngiver efter den mand, som flygtede fra øen. Den flygtendes navn er Espen Arnakke, og det er også skibets navn. Hvem var det, som byggede skibet? Det er min far. Jeg sejlede på Espen Arnakke de første 11 år af mit liv. Så da jeg begyndte projektet om at rejse i fodsporet på Espen Arnakke betød det for mig at følge både romanfiguren og skibet, som blev solgt ud af familien i Og du fandt det? Ja, der skulle godt nok noget af et detektivarbejde til. Udgangspunktet var at min far fortalte, hvem han havde solgt skibet til. Fra dette første led skulle jeg så videre til det næste og det næste. Det endte med at jeg måtte igennem seks led inden jeg fandt skibet i Holland. Under nyt navn og med helt andre farver. Men Espen Arnakke var det alligevel. Var du fristet af at købe det tilbage? Ikke rigtigt. Projektet handlede mere om at tage ud på de to rejser og så sammenstille de to historier i et nyt kunstnerisk projekt, som jeg arbejdede på i 3 år. Men det var fantastisk at få lov at bo på og sejle skibet igen: Lugten af skibet var den samme, og klukkene fra vandet, som slog mod skroget, var præcist som jeg husker det fra min barndom. Hvad hedder skibet nu? Det hedder Beloega, som er delfin på hollandsk. Man må jo ikke rigtigt give et skib et nyt navn. Men Espen Arnakke sagde slet ikke den nye ejerinde noget. Og hun er ikke typen der følger nogen konventioner, og på den måde er det OK. Hun var for øvrigt meget interesseret i historien om Espen Arnakke og Sandemose. Espen Arnakke blev til en delfin. Hvordan gik det så med at efterspore den anden Espen Arnakke på Newfoundland? Jeg var 24 da jeg første gang læste En flygtning krydser sit spor, og jeg vidste med det samme at der var meget i den bog, som jeg ikke kunne slippe igen. Derfor tog jeg også til Newfoundland i sommeren 2009, hvor jeg blandt flere andre besøgte den 96-årige Arthur Ludlow. Det var Arthurs far, William, som i oktober 1917 hjalp Aksel Sandemose med at holde sig skjult, indtil Katrine, som Sandemose var rømmet fra, var afsejlet fra Fogo. Hvad kunne Arthur Ludlow fortælle om sin far og hans relation til Aksel Sandemose? Arthur var 4 år da flygtningen uden sprog kom og gemte sig på et loft i et fiskerhus; begivenhederne i 1917 var også en del af Ludlow-familiens livshistorie, som den var en del af Sandemoses. Sandemose mente at William Ludlow havde reddet hans 22 23

15 liv, og Arthur fortalte med stolthed at Sandemoses første bog, Fortællinger fra Labrador var tilegnet hans far, og at Sandemoses første søn (Bjarne, BD) blev opkaldt efter faderen. Sandemose bevarede venskabet med William Ludlow, og efter afslutningen af første verdenskrig besøgte Sandemose sin redningsmand. Dette besøg huskede Arthur, og han betegnede Sandemose som en fin fyr. Har Arthur gemt effekter som stammer fra venskabet mellem hans far og Aksel Sandemose? Ja, han viste mig en helt kuffert fuld af breve, postkort, udklip og bøger, som Aksel Sandemose gennem årene havde sendt til hans far. Jeg fotograferede nogle af brevene og postkortene og optog en video, hvor Arthur fortæller om sin far og kuffertens indhold. Jeg har et eksempel her. Det er et postkort med adressaten Mr. Walther Ludlow, Joe Batts Arm, Fogo District, New Foundland, Amerika, og teksten Copenhagen, 27 Nov The war is over the boys come home and that part of the danish Country, which the Germans keept in Year 1864 will be danish again! Your ever loyal Friend Aksel. Postkortet er påført fire frimærker (fra 1 til 4 øre), som Sandemose har ulejliget sig med at sætte i nummerrækkefølge. Nu kalder du installationen Den tavse station, hvorfor? Det er der ikke noget helt enkelt svar på, for der er mange lag, mange spor i det. Det første spor er en station, der ikke er der mere. Jeg ville finde Millertown Junction, det sted hvorfra Sandemose tog ind til tømmerskovene, og hvor han siden vendte tilbage til for gennem en kold nat at vente på et tog, der måske ville komme. Da jeg gik ude i landskabet, fandt jeg ikke umiddelbart noget spor efter stationen og signalmasten; men plud- selig var jeg et sted, hvor jeg følte at hér måtte det være. Og efter en nærmere undersøgelse var der også rester af betonpiller osv. Det var resterne af Millertown Junction. Et helt andet lag og en helt anden slags station findes i en anden Espen Arnakke-roman, Brudulje. Her sidder Espen i et fly over den engelske kanal i halvsøvne og har en vision om et par slanke sendemaster, hvor antennen er blæst ned. Stationen er tavs. Det handler om en forbindelse, som måske var engang, og som nu er borte. En værdifuld kontakt helt ind til sig selv, som ikke længere kan etableres. En tredje ting refererer til Stationen på Mors, som heller aldrig blev realiseret. Da Sandemose kom hjem fra Canada arbejdede han i en periode på jernbanesporene der kom til at gå fra havnen og op til stationen (hvor Morsø kommunes bygninger ligger i dag). Ruinen af Jernbanestationen stod stadig i min barndom, og denne ruin har jeg hele tiden følt bandt Sandemoses og min tid sammen på øen. De 75 år der er imellem os. Det kom meget til at handle om det negative rum, det der IKKE skete. Jeg byggede en fysisk stor og tom stationsbygning; men lader rummet fyldes af stemmer i 5 lydspor. Ejerne af de forskellige udgaver af skibet Espen Arnakke, min egen stemme og Arthur Ludlows. Millertown Junction er der ikke mere. Jernbanen på Mors i Jante blev påbegyndt men ikke realiseret. Jeg har rejst fra det ene ikke-eksisterende til det andet ikke-eksisterende og ladet dén rejse krydse rejsen efter skibet, som var der og er der. Mine to Espen Arnakke-rejser krydser hinanden i billedet Den tavse station, som man kunne opleve på Kunsthallen Nikolaj

16 Noter: Mie Olise (født 1974) er uddannet Master of Fine Art (Central St. Martins, London 2007), arkitekt MAA (2001). Udstillinger i New York, Los Angeles, Berlin og Houston. I citatet fra postkortet er Aksel Sandemoses (noget ubehjælpsomme) ortografi bibeholdt. Arthur Ludlow døde i efteråret t Knud Sørensen Tvillingbrødrene Aksel og Espen I forordet til 1955-udgaven af En flyktning krysser sitt spor fortæller Aksel Sandemose bl.a. om sin brug af navnet Espen. Han fortæller, at navnet er taget fra Oehlenschlägers digt De tvende Kirketårne om tvillingebrødrene Esbern og Aksel, og heraf kan man vel drage den slutning, at han, Aksel, betragter Espen som en tvillingbroder. Navnet Espen eller en afledning findes dog også i Sandemoses egen slægt, idet hans farmor var født Espersdatter. Aksel og Espen er altså ikke identiske, men alligevel sammenhørende. I Efterskrift til En flyktning krysser sitt spor skriver han blandt andet: Noen har spurgt mig om jeg er Espen Arnakke. Han og jeg er Dichtung und Wahrheit, og det samme kan man vel også sige om Jante og Nykøbing Mors, hvis topografi så tydeligt har været modellen for Jantes. Nykøbings tvillingby Jante adskiller sig dog fra sin bror ved ikke at have faste koordinater, den kan ikke markeres på et kort, men den kan etablere sig hvor som helst i samfundet og hvor som helst på kloden. Et andet sted, hvor Aksel Sandemose kommer ind på det med en tvilling, er i et utrykt notat fra 1952, hvor han omtaler en benskade, som han pådrog sig som barn: Jeg får vel aldri vite hva det har betydd at siden mitt elvte år har jeg aldri flyttet venstre fot uten at tænke på å slippe billig fra det. Tidlig fikk jeg Janus-forestillingen fordi venstre legg naturligvis ble tynnere da jeg altid hvilte på høyre fot og lod den ta alle de hardeste løft, og så kunne jeg ikke se med venstre øje. En forestilling om dobbelthet, splittelse, spaltning, to personer, tvillinger, dukket op meget tidlig

17 At tvillingbroderen Espen så netop fik efternavnet Arnakke er meget naturligt. Arnakke er en klint på østsiden af Mors, ca. fire kilometer nord for Nykøbing, en klint som det daværende Geodætisk Institut for nogle årtier siden valgte at kalde Årnakke, idet man mente at have konstateret, at det var sådan, lokalbefolkningen udtalte navnet. Men altså: Arnakke. Denne klint ved Limfjorden var et yndet opholdssted for drengen Axel (som han oprindeligt hed), og også da drengen var blevet mand og drømte forfatterdrømme hang han ved stedet. I en dagbogsoptegnelse fra 1923 mindes han barndommens oplevelse af Arnakke, dengang han som en ti-elleve års dreng sammen med nogle kammerater gik langs stranden nordpå fra byen. Han skriver: Vi kom forbi Bjørndrup til Arnakke den gang vidste jeg ikke hvad det hed og jeg imponeredes af dens vilde skønhed på de stejle trægroede skrænter, hvor man gennem dale og over høje går og ser ud over fjorden, der ligger dybt under En. Og et andet sted fortæller han, at han sidder på Arnakke i en huleagtig grøft med graner over sig og skriver. Blandt andet arbejder han på en myte om Aarnakke (og her bruger han altså dialektudtalen), en myte som, selv om et udkast blev rost af Johannes V. Jensen, som han sendte det til, aldrig er offentliggjort. Men fra hans optegnelser ved man dog, at myten kort fortalt beskriver, at to Mænd kommer mod hinanden i ældgammel Tid under Aarnakke, den ene snigmyrdes.. Det er vist første gang, Sandemose har forestillet sig at lade et mord finde sted i en historie, han fortæller. Men først i En sjømann går i land (1931) realiseres den ide med Espens mord på John Wakefield. X De to tvillingbrødre havde naturligvis den samme skolegang, og de havde samme erfaringer med Jante-mentaliteten, som både Aksel og Espen senere beskrev, og samme interesser for ikke mindst zoologien. De var ivrige samlere, de eksperimenterede, men for Espens vedkommende sluttede det angiveligt, fordi han blev gjort til grin af kammeraterne for sin interesse. I En flyktning krysser sitt spor fortæller han i kapitlet Zoologen, at han var blevet zoolog, hvis Jante ikke havde barrikaderet vejen, og at han, hvis det ikke var sket, aldrig var kommet til Misery Harbor og altså heller ikke havde slået John Wakefield ihjel. Zoologen er den anden døde mand i hans liv, og han blev dolket i ryggen, da han var fjorten år gammel, fordi der stod så mange og lo bag hans ryg, at han døde af de andres grin. Han fortæller også at han har søgt at gøre interessen levende igen, men at den lige som er afkølet. Hos Aksel holdt interessen sig, f.eks. fortæller han om det i et brev til forfatterkollegaen Knuth Becker den 20.maj Sandemose er i dyb krise det er året efter, at han sammen med Espen havde foretaget den rejse, der skildredes i romanen Brudulje og han har isoleret sig i en ensomt beliggende sæterhytte. Og i det brev, som er blevet til i flere omgange, fortæller han så: Jeg har ikke rört maskin eller penn siden jeg skrev ovenst.,. men har gjort mig livet lette med lidt ulovlig jakt, felt træer og eksperimentert med dyr. Jeg har stående en rekke med glass det er larver i, og er for tiden mest optatt med rumpetroll (haletusser) som jeg gir forskellig ernæring, og endrer deres størrelse og hele fremtoning med kjemikalier. Jod har en voldsom virkning på veksten. De jod-løse bliver sammenlig-ningsvis ikke til noen ting. Men over tre dråper jod i en liter vann syns ikke at være heldig. I går fant jeg noen som var klekket i et lite hull hvor vannet nesten var borte. Efter at de har fått frisk vann i en stor skål, har de (De kan få lov at tro det er lögn) sprunget opp til tredob

18 belt størrelse på 24 timer. Jeg er gått i ett med ensomheden og er blitt hvad unge sjelfulle diktere kaller ét med naturen. X De to tvillingbrødre bruger naturligvis forskellige billeder, når de skal beskrive deres fødested, men 1934 i Efterskrift til En flyktning krysser sitt spor udtrykker Aksel nok en slags fælles konklusion: Undres på om mange har elsket sin by og sin slekt så høit som jeg har gjort det. For det må alligevel være saken at jeg elsket den meget, som en tiger. Men de lo av mig, og mit dype hat blev den negative målestok for, hvor stor min kjærlighet hat vært. Og det citat bør sammenholdes med et citat fra Aksels Rejsen til Kjørkelvik. Dichtung und Warheit (1954) kapitlet Gensyn med Jante : Mors, Morsø eller Morsland er en ø i den vestlige Limfjord. Den ligger i fjorden mellem landskaberne Thy, Vendsyssel, Himmerland og Salling. Øen er i lille målestok hele Jylland. Den der har været en uge på Morsø og er kommet langt omkring der, har set alt i Jylland, dets skove, frodige agre, sletter, bakker, heder, søer, moser, sandstrande og lave åløb som man kun kan se fra høje steder. Jeg vil citere et retfærdigt vidne, min kone Eva som var med, og som efter nogle besøg i Danmark havde et grundlag for sammenligning og desuden ser på tingene uden nogen form for lokalpatriotisme fordi hun er udlænding: Aksel et smukkere land end Morsø lader sig nok ikke finde i Danmark. Eva har ret, og dette skønne Morsø var mit for længe siden, med stæren, storken og viben, med dets strande og drivende skyer, men jeg havde det ikke godt med menneskene der, og det viser sig at det skønne Morsø kan blive et mareridt når kærligheden mellem mennesker dør. (Gengivet efter den danske udgave 1967, oversat af Kirsten Brostrøm). Det var dog ikke første gang, Aksel Sandemose beskrev det sted, både han og Espen kom fra. I en artikel, kaldet en skitse, som han offentliggjorde i 1937 i Dagbladet under titlen Hellige stener begynder han ironisk med at skrive, at et menneske vel ved en eller anden lejlighed bør sige noget pænt om sin hjemstavn, for så har man et dokument at henvise til, hvis man bliver beskyldt for at bagtale den, som han jo havde oplevet det efter udgivelsen af En flyktning krysser sitt spor. Jante ligger ved en vik mellem to ness. Det krummer sig innover som en hummerklo. Innerst inne ligger byen med fabrikkpiper som stilkeøyne på hummeren. Der lyder lidt truende, og der er da heller ikke noget videre opløftende over den senere beretning. Der er barndomsminder, der dukker op, mens han bevæger sig rundt, men ingen kan fylde ham med glæde, og efter a have beskrevet barndomshjemmet skriver han: Når en gikk et stykke fra huset, kunne en se verdens ende. Det var et lite gult hus som sperret langt nede i en gate. Der var ingen som havde sagt det, men den lange gaten så ut til at slutte der, og da var det vel ikke mer? Slik burde det kanske vært. Hans konklusion blev: 30 31

19 Jeg var kommet for å se Jante, men jeg syntes ikke jeg hatte fått set det egentlige. Så kom det likevel, på ferjen da jeg reiste dagen efter. Det kom en bort til mig og spurgte om jeg ikke var den og den? Jeg svarte ja., for mannen kunne jo være en af mine brødre eller noe lignende. Han begyndte at underholde mig om litteratur, som bortsett fra klippfisk er absolut det verste jeg vet. Han kunne si både Brandes, Hamsun og Aakjær, men så pustet han tungt og så fåret på mig en god stund. Holberg! sa han plutselig og slo mig på skulderen så det sakk i mig. Jeg så på ham og lot ham leve. Det var så Aksels oplevelse, men han refererer også et sted Espens oplevelse af Jante: Jante lå ved en liten vik. Vannet var skittent efter dampbåtene, breddene var sure sumper. De overtallige kattene fra byen blev druknet i viken, og drev op på stranden når sekkene var råtnet vekk. Her og der holdt en kråke balanseøvelser på et kadaver som ennå ikke var strandet. Dampferjen kom på bestemte tider og fikk kattemavene til å duve. Der var mange vakre steder utenfor byen. Der var også frisk vann i fjorden når en gikk lenger vekk. Men det var denne skitne viken som blev et billede af så meget Espen Arnakke oplevde i Jante. hjørnet og kæmpede for det hjem, de gamle ikke havde magtet at bygge op, fordi de selv var opvokset i åndelig og timelig nød. Og i fortsættelse heraf fortæller han, at han ofte har drømt om engang, en stormfuld høstaften, at komme gående alene gennem gaden, og drengene på hjørnet skulle stå og måbe og glemme at pudse næse, for der kom jo den store og mægtige Espen, og den store og mægtige Espen ville gå hen til drengene og sige det, som jeg hver aften havde håbet at en eller anden skulle komme og sige til os: Find jer noget arbejde, som I synes om, og find jer piger, som I holder af og gør alle synder lovlige. I kan tage Petrus ud i skoven og skyde ham der, fordi han aldrig blev lykkelig. [Petrus var i bogen Espens dominerende storebror]. Drømmen gik ikke i opfyldelse for Espen, men på en måde gjorde den det for hans tvillingbror Aksel, der i marts 1965, fem måneder før han døde, efter invitation kom til Nykøbing og i Centralhotellets store sal talte for og blev hyldet af omkring 600 af byens borgere. X Et sted i En flyktning krysseer sitt spor fortæller Espen Arnakke om hjørnet ved Larsens Magasin, hvor Jante-drengene samledes om aftenen, fortalte hinanden skrøner om deres erobringer og fnisede af de forbipasserende. Der gik mange år, fortæller han også, før det gik op for ham, at de stod der på 32 33

20 Steen Klitgård Povlsen Den tavse station Tanker i forbindelse med en udstilling Der er mange spor i Aksel Sandemoses forfatterskab. Man følger dem, opsporer dem, krydser dem, sætter dem. Man er altid på sporet af noget, den tabte tid f.eks. Spor fører et sted hen, men det er ikke altid man ved hvorhen. Nogle gange kan et spor også ende blindt. Det blev man mindet om, når man så Mie Olises udstilling i foråret 2012 i Nikolaj Kunsthal i København. Den tavse station hed den og var formet som en lang udspundet historie om, hvordan kunstnerindens liv på vigtige punkter havde formet sig som en refleks af temaer i Sandemoses forfatterskab og om, hvordan hun senere havde opsøgt steder, hvor Sandemose havde været og skrevet om i sine værker. Mie Olise er født og opvokset i samme by som Sandemose, Nykøbing på Mors, og hendes far var så begejstret for dennes forfatterskab, at han kaldte sin sejlbåd op efter hovedpersonen i flere af Sandemoses værker: Espen Arnakke. Olises udstilling formede sig derfor som en rejse tilbage til Sandemose på sporet af den tabte tid. Den genopbyggede station, der var udstillingens dominerende installation, var således en rekonstruktion af den station på Newfoundland, hvor Sandemoses alter ego, Espen Arnakke, en mørk vinternat i 1917 ventede på et tog, der skulle føre ham væk fra elendigheden, et tog som aldrig kom. Sandemose skrev bl.a. om episoden i romanen Brudulje fra 1938, hvoraf senere meget blev optaget i 2. udgaven af En flygtning krydser sit spor Men mange andre steder i forfatterskabet er der spor af denne episode, bl.a. i den såkaldte mindebog Murene omkring Jeriko, som Sandemose skrev efter at have mistet først en søn og siden sin hustru i henholdsvis 1955 og En station er tavs, fordi der ikke kommer noget tog eller fordi nogle lige er kørt. Den er tilværelsens lavpunkt, dens nadir, det dødens sted, hvortil så mange af verdenslitteraturens store værker bringer sine helte, for at de derfra kan stige op til livet igen, styrket med erfaringen af dettes skrøbelighed. Den er fravær af mening for at en ny kan genopstå, den er den tavshed, der giver liv til et nyt sprog. Derfor er det et på mange måder stumt sted i Sandemoses forfatterskab, Mie Olise giver skikkelse og gestalt i sit kunstværk. Hvad der hos Sandemose er gådefuldt, antydet, omkredset er i Olises installation manifest og tydelig. Det er kunstens væsen: den skal kunne ses, skønt kunsthistorien har mange eksempler på billeder, der forsøger at eksperimentere med det usynlige. Tænk blot på Malevitjs helt hvide billeder eller andre former for monokromatisme. Mie Olises stationsbygning er overvældende og monumental, moderne kunst skal man ikke beskue på en væg eller stillet frem på et gulv den moderne skulptur går man ind i, den er inkluderende, den kan beskues udefra, men kun tolkes indefra. Således også Mie Olises tavse station: udefra består den af en række parallelle brædder og nogle meget karakteristiske kryds slået for vinduerne, op ad perronen (eller huset: jeg så udstillingen to gange, stigen var flyttet i mellemtiden) står en stige, der som bekendt har form som en banelinje: parallelle spor forbundet med svellernes tværgående ripper, trinene. En association mellem stige og station: trinbræt. Men indeni ser det anderledes ud. Her spiller tre videoer, hvortil man får lyd fra tre høretelefoner. De bringer dels en til det sted på Newfoundland, hvor Millertown Junction må have ligget, og hvor man nu finder et forladt savværk. Dels viser en optagelse af et mærkeligt skuespil, hvor kunstnerinden iført sort frakke og høj sort hat opfører en slags magisk dans på dækket af en gammel båd, der ligger på en snedækket slette foran nogle hvide bjerge. Flere gange under performancen forsøger kvinden at rejse en pæl eller en mast, men det lykkes ikke. Videoen bring

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Jeanette Sky. Alver. Naturens barn kulturens skapninger

Jeanette Sky. Alver. Naturens barn kulturens skapninger Jeanette Sky Alver Naturens barn kulturens skapninger HUMANIST FORLAG 2003 HUMANIST FORLAG 2003 OMSLAG: ANNLAUG AUESTAD, STAVANGERILLUSTRATØRENE TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH AS ISBN: 978-82-8282-002-8

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

Forord til den norske utgaven

Forord til den norske utgaven Forord til den norske utgaven Blant de bøkene vi hver sommer drar med oss hjem fra Frankrike, befant det seg i fjor ei lita bok med tittelen Adoption. Comment répondre aux questions des enfants. På norsk

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER 2016 Oversetterens forord Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utkom i København 30. juli 1849, etter å ha blitt sendt

Detaljer

DAG SOLSTAD. Artikler 2005 2014

DAG SOLSTAD. Artikler 2005 2014 DAG SOLSTAD Artikler 2005 2014 FORLAGET OKTOBER 2015 INNHOLD Forord Gombrowicz forever Arena: Folkets stadion, Bislet. (Selvbiografi 2.1.1950 13.2.1983) Jakten på den historiske Ibsen. (Om Ivo de Figueiredos

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011)

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Ambassadør, kjære venner, kjære Herbjørg Wassmo Vi er samlet her i en svært hyggelig anledning,

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet Tor Åge Bringsværd MERLIN Vismann, trollmann, kriger og profet Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet Spartacus forlag AS 2014 Omslag: Cecilie Mohr Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Bookwell

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fangene som forsvant

Fangene som forsvant BJØRN WESTLIE Fangene som forsvant NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen *spartacus Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag AS, 2015 OMSLAG: Øystein Vidnes TILRETTELAGT

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Anne Elligers Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Fluesommer Arne Svingen En klok og varm og spillevende roman om et mørkt tema. Og om Kasper. Og om hva vennskap kan føre til. Pris: 249,- Fluesommer er historien om

Detaljer

FIRST LEGO League. Mo i Rana 2012. Lars Henrik Lenningsvik

FIRST LEGO League. Mo i Rana 2012. Lars Henrik Lenningsvik FIRST LEGO League Mo i Rana 2012 Presentasjon av laget Korgen Lego Locos Vi kommer fra KORGEN Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 10 gutter. Vi representerer Korgen sentralskole

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer