Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv. Konkurrentanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv. Konkurrentanalyse"

Transkript

1 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1006/2013 ISSN-nr.: Antall sider: 85 Prosjekt nr: 1372: Prosjekt tittel: Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv Oppdragsgiver: NordNorsk Reiseliv Pris: Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv Konkurrentanalyse av Jarle Løvland Bård Jervan Magnus Mackay Marie Bergsli Merete Kvamme Fabritius Oxana Bulanova Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter. 1

2 Foto: Terje Rakke/Nordic Life 2

3 INNHOLD Forord... 6 Sammendrag (Samlet) Innledning Konkurrentanalysen Struktur i rapporten Strategisk ramme og analysemodell Situasjonsbilde i et nordisk konkurranseperspektiv Nord-Norge pr De nordiske konkurrentene Relevante globale utviklingstrekk Makrotrender i reiselivsnæringen Sesongmessige strukturforskjeller NordNorsk Reiselivs ressursgrunnlag og foredlingen av disse Konkurranseforholdene i reiselivsnæringen Metode og grunnlag for Konkurrentanalysen Data- og metodegrunnlag Kriterier for sammenligning mot konkurrenter Innsamling av primærdata (konkurrentanalysen) Utvelgelsen av konkurrentland Bearbeiding av sekundærdata Analysen av Konkurrenter til Nord-Norge Nord-Norge referansedestinasjonen Nord-Sverige Nord-Finland Island Alaska Canada Skottland New Zealand BENCHMARKING AV NORD-NORGE MOT KONKURRENTER Beskrivelser av hovedtrekk konkurrenter NORD-FINLAND NORD-SVERIGE (Svensk Lappland) ISLAND CANADA

4 5.1.5 ALASKA NEW ZEALAND SKOTTLAND Sammenligning og benchmarking Kriterier for sammenligning Ressursgrunnlaget Tilbudet (produktporteføljen) Markedsinnarbeidelse Utvelgelse av konkurrenter Konkurransearenaene Norge/Norden Nord-Europa Øvrige Europa Asia/Amerika/Oceania Oppsummering Fire case som utdyper forutsetninger OG UTVIKLINGSMULIGHETER Case: Canada s «Signature Experience Collection» Case Finland og ISLAND: Betydningen av strategiske allianser for økt tilgjengelighet og vekst CASE New Zealand: Statens rolle som langsiktig tilrettelegger Case: Sverige - Eksportmodne destinasjoner Vedlegg 1: hovedtrekk strategisk markedsplan NNR MOT Merkevareutvikling målgrupper Demografiske fellestrekk ved målgruppene Norsk merkevarestrategi Opplevelsesbehov for valg av Nord-NOrge Tematiske kjennetegn ved opplevelser Opplevelsesområder og produkter i Nord-Norge

5 FIGURLISTE FIGUR 1 MÅNEDSFORDELT BESØK I NORD-NORGE ETTER HOVEDFORMÅL 2012 (KILDE: SSB/STATISTIKKNETT) 13 FIGUR 2 ANTALL UTENLANDSKE OVERNATTINGER I NORD-NORGE, NORD-SVERIGE, NORD-FINLAND OG PÅ ISLAND I 2012 ( TALL FRA LANDENES STATISTISKE SENTRALBYRÅER) FIGUR 3 SUM ANTALL UTENLANDSKE OVERNATTINGER I 2012 PR. REGION PR. MÅNED FIGUR 4 PROGNOSER FOR VEKST I TURISME PR REGION OG GLOBALT (UNWTO, 2013) FIGUR 5 REISELIVETS VERDIKJEDE (KILDE: HORWATH CONSULTING, 2009) FIGUR 6 PORTERS MODELL FOR KONKURRENTANALYSE I EN BRANSJE FIGUR 7 LOKALISERINGEN AV UTVALGTE KONKURRENTLAND (KILDE: MIMIR, 2013) FIGUR 8 KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ SOMMER I NORDEN (INKL. NORGE) FIGUR 9 KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ VINTER I NORDEN (INKL. NORGE) FIGUR 10 KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ SOMMER I NORD-EUROPA (EKSKL. NORDEN) FIGUR 11 KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ VINTER I NORD-EUROPA (EKSKL. NORDEN) FIGUR 12KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ SOMMER I DET ØVRIGE EUROPA (EKSKL. NORDEN/NORD-EUROPA) FIGUR 13 KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ VINTER I DET ØVRIGE EUROPA (EKSKL. NORDEN/NORD-EUROPA) FIGUR 14 KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ SOMMER I OVERSJØISKE MARKEDER (AMERIKA, ASIA, OCEANIA) FIGUR 15KONKURRANSEPOSISJON FOR NORD-NORGE PÅ VINTER I OVERSJØISKE MARKEDER(AMERIKA, ASIA, OCEANIA) FIGUR 16 CANADAS SIGNATURE EXPERIENCES (KILDE: CANADIAN TOURISM COMMISSION) FIGUR 17 UTDRAG AV SECS MEDLEMSLISTE SIGNATURE EXPERIENCE COLLECTION - BRITISH COLUMBIA FIGUR 18 BROSJYRE OM EQ-PROGRAMMET ( KILDE: CTC) FIGUR 19 THE CANADA SPECIALIST PROGRAM (KILDE: CSP HJEMMESIDE) FIGUR 20 KUNDENE FINNER UT HVILKEN REISETYPE» MAN ER ( KILDE: CANADA TRAVEL) FIGUR 21 KUNDETEST FOR PROFILERING AV RELEVANTE TILBUD OG INFORMASJON FIGUR 22 FINNAIR BOLLYWOOD SURPRISE PÅ INDIAS REPUBLIC DAY FIGUR 23 NØKKELFAKTA OM ICELANDAIR FIGUR 24 MÅLHIERARKIET FOR NEW ZEALANDS STRATEGI FOR TURISME FIGUR 25 STATISTIKKPRODUKSJON OG MARKEDSOVERVÅKING I NEW ZEALANDS TURISMESEKTOR FIGUR 26 LOKALISERING AV I-SITE BESØKSSENTRE PÅ SØRØYA NEW ZEALAND FIGUR 27 QUALMARKS HJEMMESIDE FIGUR 28 EKSEMPEL PÅ COMBO-TILBUD NEW ZEALAND (KILDE: QUEENSTOWN ADVENTURE RAFTING) FIGUR 29 EXPORTMOGNADSGUIDEN I SVERIGE HJEMMESIDEN FIGUR 30 HJEMMESIDE EXPORTMOGNADSGUIDEN - EKSEMPEL PÅ SPØRSMÅL

6 FORORD Denne rapporten er resultatet av oppdraget «Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv konkurrentanalyse og turoperatøranalyse» som Nordlandsforskning og Mimir har samarbeidet om å gjennomføre. Analysene er gjort i sammenheng, men blir rapportert enkeltvis. For å beholde helheten er sammendraget basert på begge analyser. For lesere med interesse for helheten anbefaler vi at begge delrapportene leses og vurderes samlet. Siktemålet fra NordNorsk Reiseliv har vært å få fram kunnskap og erfaringer om det nordnorske reiselivets konkurransesituasjon i forhold til de konkurrenter man møter som også tilbyr natur- og kulturbaserte opplevelser av høy kvalitet. Videre understreket NNR i oppdragsbeskrivelsen at man ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget og at analysene vil gi viktige forutsetninger for NNRs rolle og utvikling i oppfølging av strategi og visjoner. Ved gjennomføringen av konkurrent- og turoperatøranalysen har det videre vært en forutsetning å kunne få fram beskrivelser og analyser på tilsvarende geografisk nivå som NordNorsk Reiseliv har ansvar for; altså på regionalt nivå eller for de destinasjoner som er mest mulig sammenlignbare og relevante som konkurrenter. I gjennomføringen er det blitt samlet et omfattende datamateriale basert på åpne og nettbaserte kilder, og analysene viser at det sjelden er vanskelig å finne materiale som beskriver konkurrentenes visjoner, strategier og handlingsplaner. Det kan likevel være en utfordring å lokalisere informasjonskilder som er spesifikke nok til å gi kunnskap som er relevant for det regionale nivået i konkurrentlandenes reiseliv, noe som også har medført et betydelig arbeid i å utvikle gode søkebegreper og strategier i gjennomføringen. Digital informasjon og distribusjon spiller en økende rolle innen reiselivsnæringen gjennom den måten nye medier og IKT endrer markedsføring og markedskommunikasjon, og gir anledning til økt selvbetjening og individuell tilpasning både for produsenter og kunder. Ettersom oppdraget også omhandler en vurdering av digital informasjon og sosiale medier i reiselivets verdiskaping, har utfordringene og mulighetene som vi har erfart underveis med å kombinere nettbaserte kilder og kunnskap fra søkemotorer gitt oss nyttig innsikt som vi ser vil kunne videreutvikles til å støtte strategiarbeid videre i reiselivssammenheng. Vi vil gjerne takke NordNorsk Reiseliv for et svært interessant og krevende oppdrag, og vil særlig rette en stor takk til John-Steve Linløkken, Lena Nøstdahl, Roger Johansen, Arne Trengereid og Heidi Soløy for gode bidrag underveis og nyttige faglige diskusjoner. Det omfattende kildematerialet blir systematisert og følger sluttrapport og sammendrag av hovedfunn i analysene. Vi håper at både analysene, rapport og kildematerialet vil kunne være nyttig og utvikles videre av NNR. Bodø/Larvik 27. mai 2013 Jarle Løvland Bård Jervan Merete Kvamme Fabritius og Oxana Bulanova Marie Bergsli og Magnus Mackay 6

7 SAMMENDRAG (SAMLET) Markedsanalysene er gjennomført i to deler. Først er det gjort en konkurrentanalyse som belyser og sammenligner NordNorsk Reiseliv AS sine rammebetingelser og konkurranseposisjon med de viktigste konkurrentland- og regioner som baserer seg på tilsvarende ressursgrunnlag for natur- og kulturbasert opplevelsesproduksjon, og som retter seg mot de samme markeder/markedssegmenter. Dessuten er det gjort en analyse av turoperatører og formidlingsaktiviteter som inngår i nordnorske og konkurrentenes distribusjon, og som gir en nærmere forståelse av hvordan formidlingen i reiselivsnæringen utvikles. Samlet gir disse analysene et underlag for å identifisere konkurransefortrinn og mulige strategiske forbedringsområder for NordNorsk Reiseliv AS. Benchmarkingen er gjort for atskilt for sommer- og vintersesong på fire konkurransearenaer for NordNorsk Reiseliv. De 10 indikatorene i sammenligningene beskriver trekk ved ressursgrunnlag, produktportefølje og markedsinnarbeidelse. Benchmarkingen er visualisert gjennom 8 radardiagrammer for indikatorene i kapittel 6. På den norske og nordiske konkurransearenaen scorer Nord-Norge høyt på et ressursgrunnlag i verdensklasse og med god tilgang på anvendbare ressurser for å få fram ledende opplevelsesbaserte destinasjoner og reiselivsprodukter. Ressursgrunnlaget vurderes som bedre enn våre nordiske naboland som er de viktigste konkurrentene. Landsdelens demografi og tilbud av byer og lokalsamfunn bidrar også til stor tilgjengelighet og grunnlag for attraktivitet gjennom å kombinere urbane og naturbaserte opplevelser. Når det gjelder vurderingen av produktporteføljen og markedsposisjonen vurderes Island som klart ledende på dette området særlig sommertid, men også med en sterk økning fra nordiske land på vinteren. Nord-Norge har en mindre produktportefølje sammenlignet med konkurrentene i sommersesongen, men scorer på signaturprodukter og vurderes å ha forbedringspotensial for kommersielle volumbyggende produkter. Også når det gjelder markedsinnarbeidelsen vurderes Nord-Norge å ligge bak både New Zealand og Island på sommer. Konkurransesituasjonen i vintersesongen i det nordiske markedet vurderes som noe svakere enn de nordiske naboland med tanke på produktportefølje og markedsposisjon. Island og Finland scorer høyt på viktige strategiske allianser i forhold til økt tilgjengelighet. Når vi ser på Nord-Europa som konkurransearena ligger Nord-Norge også her godt an i forhold til ressursgrunnlaget, men møter økende konkurranse fra Canada, Skottland og New Zealand. Sterke nordnorske signaturprodukter på sommeren er Hurtigruten, Lofoten og Nordkapp, mens det fortsatt er potensial for forbedring av merkevareposisjonen sammenlignet med Island og New Zealand. Nord- Norges posisjon på vinteren er langt svakere enn for sommeren, noe som også gir seg utslag i et beskjedent volum sammenlignet med Finland. For resten av Europa har både Nord-Norge og de øvrige nabolandene en relativt svak posisjon både sommer og vinter. Den største konkurransen på sommeren kommer fra Canada, New Zealand og Island. For vintersesongen er det de etablerte destinasjonene på toppturer (herunder heliskiing) og skiturisme i Alpene som dominerer og de nordiske destinasjonene er i en svakere konkurranseposisjon. I de oversjøiske markedene i Asia, Amerika og Oceania vil New Zealands og Canadas konkurranseposisjon bli forbedret som følge av både konkurransedyktighet, beliggenhet og tilgjengelighet i forhold til markedene i Øst-Asia og USA. Av de nordiske landene ligger Island best an i forhold til både produktportefølje, markedsposisjon og tilgjengelighet. En utfordring for Nord- Norge og de nordiske land er synligheten i forhold til salgsleddene og signaturprodukter. 7

8 En samlet vurdering som fremkommer ved sammenligning mot konkurrentenes ressursgrunnlag, produktportefølje og markedsposisjon for både vinter og sommersesong, er at Nord-Norge har et mer enn godt nok ressursgrunnlag for å være konkurransedyktig på alle de fire konkurransearenaene vi har sett på. Også landsdelens tilgjengelighet i form av bosettingsmønster og nødvendig infrastruktur sees som gunstigere enn flere av konkurrentene og gir ytterligere forutsetninger for kommersiell utvikling av det opplevelsesbaserte reiselivet og turisme. Likevel ligger Nord-Norge betydelig etter på indikatorene etablert produktportefølje og markedsinnarbeidelse. Etter vår vurdering er det altså ikke landsdelens natur- og kulturbaserte ressurser som ser ut til å begrense konkurranseevnen. Sammenlignet med våre naboland og øvrige konkurrenter synes det mer som om evnen til å foredle disse ressursene til kommersielle og attraktive tilbud og opplevelsesprodukter er betydelig lavere enn hos konkurrentene, og at det er her de største utfordringene ligger med tanke på forbedring av konkurranseposisjon. Hurtigruten som signaturprodukt står imidlertid sterkt både sommer og vinter. Videre viser konkurrentanalysen at Nord-Norge må utvikle sterke og langsiktige strategiske partnerskap og allianser for å kunne matche de forutsetninger som skapes hos konkurrenter. Erfaringene fra Finland og Island understreker viktigheten av partnerskap for å forbedre tilgjengelighet og skape vekst. Turoperatøranalysen gir et mer operativt innblikk i konkurranseposisjonen til NordNorsk Reiseliv slik den kommer til uttrykk gjennom synlighet og eksisterende markedsandeler sammenlignet med konkurrentene. Fra et bruttoutvalg på over 500 aktører er et utvalg på 166 operatører fra 17 ulike land beskrevet. Et positivt trekk i bildet for landsdelen er at Nord-Norge som destinasjon er med i ca 90% av tilbud hos turoperatører som tilbyr norske destinasjoner. Analysen viser imidlertid også at dette dreier seg om etablerte/tradisjonelle produkter der norske/nordnorske destinasjoner inngår som del av et geografisk bredere opplegg hos turoperatørene. Her synes det å ligge til rette for å kunne øke bredden og få fram attraktive nisjeprodukter basert på den grunnleggende høye kvalitet og tilgjengelighet man finner på natur- og kulturressurser i landsdelen. Analysen av turoperatørene viser ellers at Nord-Norge som geografisk enhet eller landsdel er lite etablert i kundemarkeder og blant operatører. I den grad det refereres til referanser er disse ofte knyttet til det samiske (Lappland), det arktiske eller til Skandinavia/Norden som helhet. Informasjon om lokalisering av tilbud fra landsdelen gjøres enten direkte mot reisemål/sted eller bare mot de tematiske referansene. Reisemål som Tromsø, Lofoten, Nordkapp, Vesterålen, Alta, Kirkenes, Svalbard/Spitsbergen er de mest synlige i landsdelen, mens Spitsbergen ikke fremtrer som en del av Norge eller knyttet til landsdelen. Finnmark har en synlighet i forhold til villmarksopplevelser. Alle operatørene har nettsider som benyttes aktivt i kommunikasjon og markedsføring, og mange har nedlastbare kataloger og nyhetsbrev. Når det gjelder bruken av sosiale medier er dette i stor grad tatt i bruk av turoperatørene og 65 % av de som vi har kartlagt benytter Facebook og 40 % Twitter. Også andre medier som YouTube, Pinterest og Google+ blir brukt. Når det gjelder online booking synes omfanget av dette å være begrenset til å melde interesse mer enn å kunne foreta nettbasert bestilling og kjøp. Mange av turoperatørene har utviklet ulike merker tilpasset kundegrupper, mens mange har flere virksomheter spesialisert mot tema og/eller sesonger. Operatørene kan dermed ha både generell profil og pleie mer nisjerettede og tematiserte tilbud. En mer integrert og utviklet bruk av nettbasert markedsføring og distribusjon er også en viktig forutsetning for reiselivet for å være forberedt på 8

9 økende grad av individualisering av reisemønster og økt omfang av selvbetjening av stadig mer krevende og kunnskapsrike reisende. Dette gir også større mulighet for «selvbetjening» som strategi og styrket lønnsomhet. Turoperatøranalysen peker også på at et utvidet og vellykket samarbeid med turoperatører må utvikles ut fra en gjensidig og langsiktig motivasjon knyttet til utsikter til volum og lønnsomhet. Analysene av konkurrentland og casene viser også viktigheten av helhetlige og langsiktige nasjonale rammer og et helhetlig kunnskapsgrunnlag i form av statistikk, FoU-støtte og statlig bred forankring av reiselivspolitikken som strategisk næringsutvikling. Benchmarkingen mot konkurrenter, diskusjonen av de fire casene og turoperatøranalysen gir samlet et innblikk i konkurransesituasjonen for NordNorsk Reiseliv AS på de ulike konkurransearenaene og sesongene. Med bakgrunn i vår ressursbaserte strategiske tilnærming kan mye tyde på at ressursgrunnlaget ikke er begrensningen, men at reiselivsnæringens evne til å utvikle større kompetanse og kapabiliteter i konseptuering, produktutvikling og kommersialisering av attraktive natur- og kulturbaserte opplevelsesprodukter helt fram til sluttmarkedene vil være kritisk for å oppnå lønnsom vekst. Konkurrent- og turoperatøranalysen viser gjennom benchmarkingen mot konkurrenter noen viktige forskjeller og sammenhenger som kan forklare forskjeller i konkurransekraft. Eksemplene fra Canadas «Signature Experience Collection» program, Sveriges «Eksportmogna destinasjoner» og New Zealands strategiske rammeverk for turismeutvikling viser hvordan disse landene gjennom programmer og tiltak målretter og gjennomfører en profesjonalisering og kvalitetssikring i utviklingen av produkter, aktører og destinasjoner over tid. Dette kan i seg selv være en viktig inspirasjon for NordNorsk Reiselivs utvikling videre. Hvordan Nord- Norge mer konkret skal utvikle økt evne til produktifisering, profesjonalisering av foredlingen av det sterke naturressursgrunnlaget, og styrket markedsinnarbeidelse bør diskuteres videre i et nært og strategisk langsiktig samarbeid som involverer både næringen, myndigheter og kompetansemiljøer gjennom FoU og utdanning. 9

10 1. INNLEDNING Denne rapporten oppsummerer en markedsanalyse for den nordnorske reiselivsnæringen på oppdrag for NordNorsk Reiseliv AS (NNR). Markedsanalysen består av to deler: Konkurrentanalysen beskriver trekk ved NordNorsk Reiselivs nåværende markedsstrategi og konkurransetilpasning. I bestillingen er det ønsket en oversikt og analyse av trekk ved de viktigste konkurrentene til Nord-Norge, deres markeder, målgrupper, produkter, priser og distribusjonsformer. Det er også bedt om analyser av hvordan konkurrentene benytter nye kommunikasjons- og distribusjonsformer som digitale medier og netthandel. Turoperatøranalysen oppsummerer viktige trekk ved turoperatører som kan være aktuelle samarbeidspartnere for reiselivet i nord, ettersom dette også er et utviklingsområde innen den markedsstrategien til NNR. Det skilles her mellom ulike typer av turoperatører i form av helårs, vinter-/sommeroperatører og nisjeoperatører, samt incoming operatører til Norge og Skandinavia. I denne rapporten er det særlig lagt vekt på å utdype trekk ved konkurrenters adferd og organisering som er mer detaljert enn de nasjonale analyser som tidligere er foretatt. Dette er viktig for at analysene skal kunne være et nyttig kunnskapsgrunnlag for å differensiere NordNorsk Reiseliv fra landet for øvrig og danne grunnlag for merkevareutvikling og posisjonering i forhold til konkurrentene. Vi har ved gjennomføringen tatt utgangspunkt i en rekke forutsetninger for analysene. Rammen er NNRs nåværende markedsstrategi og den strategiske markedsplanen for virksomheten fram mot I denne oppsummeres visjoner, forutsetninger og strategiske valg som ligger til grunn for NNRs nåværende og planlagte virksomhet framover. Planen inneholder en helhetlig og detaljert gjennomgang av trekk ved de geografiske markeder som NordNorsk Reiseliv retter seg mot. Konkurrentanalysen og turoperatøranalysen vil sammen med øvrige analyser bidra til et utvidet kunnskapsgrunnlag for NNRs videre strategiarbeid og utvikling. Analysene vil også kunne være bidrag til en videre og systematisk markedsovervåking, innsamling og bearbeiding av markedsdata og kunnskap til å understøtte et målrettet utviklingsarbeid. Nordlandsforskning står som hovedkontraktspartner overfor oppdragsgiver, men Mimir har deltatt likeverdig i alle sider av arbeidet med gjennomføringen av oppdraget. 1.1 KONKURRENTANALYSEN Konkurrentanalyser inngår som en del av NNRs strategiutvikling og retter seg mot å forbedre forståelsen av konkurranseforholdene i reiselivsnæringen. Slike analyser gjøres for å bedre forstå strukturelle trekk ved bransjen og egen konkurranseposisjon, og hvilke tiltak som kan settes inn for å styrke disse. Slike analyser representerer en viktig forutsetning for videre differensiering og posisjonering av Nord- Norge som region og for reiselivet i landsdelen. Nasjonal statistikk og overordnede markedsanalyser har i stor grad hatt som mål å utvikle grunnlaget for differensieringen av Norge som helhet, og i mindre grad egnet som kunnskaps- og datagrunnlag for regional merkevarebygging og den strategiske utviklingen som ble lagt til grunnved etableringen av NordNorsk Reiseliv AS. 1 Strategisk markedsplan , NNR. 10

11 Utgangspunktet for konkurrentanalysen er å få fram og foreta sammenligninger mot konkurrenters regionale destinasjoner (landsdeler) med tilsvarende ressursgrunnlag og markedsinnretting. Siktemålet er å bidra til en utdyping av kunnskaps- og sammenligningsgrunnlaget for videre utvikling av NordNorsk Reiseliv i viktige markeder og overfor de konkurrenter som sikter mot de samme kundegruppene. Samlet vil konkurrentanalysen og turoperatøranalysen utfylle hverandre og kunne gi innspill til posisjonering og organisering av den fremtidige markedsinnsatsen i NordNorsk Reiseliv. 1.2 STRUKTUR I RAPPORTEN Rapporten er lagt opp med sikte på å først gjennomgå rammer og forutsetninger for analysene. Dette er gjort gjennom kapittel 2 og 3. Først går vi gjennom de eksterne konkurranseomgivelsene i form av en oppsummering av utviklingstrekk vi ser både i Nord-Norge, Europa og på andre konkurransearenaer for NordNorsk Reiseliv. Deretter presenteres den metodiske tilnærmingen for konkurrentanalysen i forhold til trekk ved struktur og verdikjedeorganiseringen i reiselivet i landsdelen og overfor marked og kunder. Trender i globalt og opplevelsesbasert reiseliv presenteres også. Konkurrentanalysen er gjort ut fra en såkalt ressursbasert teoretisk tilnærming, hvor vi vektlegger at konkurransefortrinn over tid kan utvikles ut fra hvordan ressursgrunnlag og ferdigheter (kapabiliteter) i bedrifter og næring utvikles. I vedlegg 1 ser vi nærmere på det som er NordNorsk Reiselivs ramme for sin virksomhet. Dette er knyttet til nasjonale prioriteringer og grunnlag for profilering i nord slik det kommer til uttrykk gjennom Innovasjon Norges merkevareplattform og den strategiske markedsplanen for NNR fram mot Her ligger strategiske og operative prioriteringer som NNR jobber etter de nærmeste årene. Markedsundersøkelsene bør kunne supplere disse og bidra med kunnskapsstøtte til videre justeringer og utvikling av strategien. Konkurrentlandene og deres relevante destinasjoner blir nærmere beskrevet i kapittel 4 før vi i kapittel 5 og 6 foretar en benchmarking mellom Nord-Norge og konkurrentene i form av sammenligninger av ressursgrunnlag, tilbud, markedsinnarbeidelse og tilgjengelighet. Dessuten presenteres fire case som illustrerer sterke sider ved konkurrentene der det etter vårt skjønn kan være grunnlag for læring. Turoperatøranalysen er dokumentert i egen delrapport med vedlegg for et utvalgt operatører som er blitt undersøkt i relasjon til kartleggingen av konkurrentenes produkter og tilstedeværelse i markedene. 11

12 2. STRATEGISK RAMME OG ANALYSEMODELL Nedenfor gjennomgås de viktigste trekkene ved forutsetninger og gjennomføring av markedsanalysen som består av konkurrent- og turoperatøranalyse. Bakgrunnen for analysene som vi har gjort tar utgangspunkt i nåsituasjonen og de strategiske valg som ligger til grunn for etableringen av NordNorsk Reiseliv, samt de strategiske valg som er blitt gjort og konkretisert gjennom det foreliggende dokumentet «Strategisk markedsplan », der strategiens mål blir satt i sammenheng med NNRs planlegging av aktiviteter fram mot Noen av disse valgene er også kommentert i den foreliggende gjennomgangen av NNRs organisering (Menon, 2013). En side ved både konkurrentanalysen og turoperatøranalysen er å fange opp de endringer som skjer i i digital kommunikasjon og bruken av sosiale media på en hensiktsmessig måte. Dette endrer måten markedskommunikasjon og markedsføring virker på og skaper nye forutsetninger både for bedrifter, destinasjoner og NNRs videre markedsstrategiske aktiviteter. Konkurrent- og turoperatøranalysen er gjort på bakgrunn av de konkurranseomgivelsene NordNorsk Reiseliv befinner seg i og hvordan utviklingen i disse kan ventes å påvirke aktiviteter og verdiskaping i fremtiden. Det er derfor viktig å klargjøre de viktigste forutsetningene vi ser i forhold til næringens ressursgrunnlag og organisering (interne faktorer), og hvordan vi oppfatter effekten av interne og eksterne faktorer vil påvirke reiselivet i Nord-Norge som næring og verdiskapingssystem, i forhold til konkurrentenes ressursgrunnlag, rammevilkår og konkurransestrategier. 2.1 SITUASJONSBILDE I ET NORDISK KONKURRANSEPERSPEKTIV Nord-Norge pr Reiselivet i nord har vært og er i stor grad sesongbetont når det gjelder besøksutvikling gjennom året, slik det fremgår av figuren nedenfor (Kilde: Statistikknet.com). Gjestestatistikken viser en topp på ca besøkende totalt i juli. Trafikkmønstret er relativt stabilt fra år til år og sommersesongen (mai september) står for % av besøket til landsdelen. Norske besøkende står for tre fjerdedeler av volumet i nord, noe som er omtrent som for landet for øvrig. Som Figur 1 viser er det turismen (det ferie- og fritidsbetingede reiselivet) i nord som skaper de store sesongvariasjonene. Yrkestrafikken og kurs/konferansevirksomheten, som i hovedsak er avledet av den øvrige samfunnsaktiviteten i landsdelen, er mer stabil over året i sin struktur. 12

13 I alt... Kurs og konferanse... Yrke ellers... Ferie og fritid Figur 1 Månedsfordelt besøk i Nord-Norge etter hovedformål 2012 (Kilde: SSB/Statistikknett) De seinere årene har landsdelen utmerket seg med en relativt sterk utvikling av antall overnattinger, og hadde i 2012 et volum på 2,2 millioner gjestedøgn innenfor hotell og i overkant av 1 million for overnatting i hytte/på camping. Siden 2004 har antall overnattinger på hotell økt med over I de seinere år har vintertrafikken til landsdelen vist en betydelig økning og er et viktig skritt i retning av mer helårlig og lønnsom næring De nordiske konkurrentene De øvrige nordiske landene, Danmark holder vi utenfor her, er de nærmeste geografiske konkurrentene for Nord-Norge. Når det gjelder Finland og Sverige har vi avgrenset konkurransebildet for NNR til Nord-Finland (Finsk Lappland) og Nord-Sverige (Norrbotten Län). Innledningsvis i denne konkurrentanalysen kan det være nyttig å se på disse landene/landsdelen sin posisjon i det internasjonale turistmarkedet pr Det er forøvrig gitt en mer inngående beskrivelse av disse regionene i kapittel 4. Ser man på de etablerte volumene av internasjonale overnattinger, finner man store forskjeller både i sesonger og volumer, med Island som den desiderte største konkurrenten og med Nord-Finland som den konkurrenten som har den mest avvikende sesongstrukturen. Totalt sett ble det i 2012 foretatt 5,54 mill. utenlandske overnattinger 2 i denne regionen, hvorav Nord-Norge er nest største region med 0,97 mill. overnattinger med en markedsandel på 17,5 % det samme som Nord-Finland (17,3 %). Island står for hele 52,2 % og Nord-Sverige for 12,9 %. Nord-Norges relativt sett sterkeste måned er juni med en markedsandel på 29,3 % fulgt av de andre sommermånedene. I vintersesongen har Nord-Norge gjennomgående en andel på rundt 10 %. Figuren under viser sesongstrukturen for alle de 4 regionene hver for seg. I de påfølgende kapitlene 2 I tillegg kommer overnattinger foretatt om bord på Hurtigruten, cruiseship, nattflyvninger, nattog og i små overnattingsbedrifter som ikke leverer statistikk. Dette er forhold som påvirker statistikken i alle regionene, men det er vanskelig å si om det gir skjevheter i totalbildet. Denne analysen forholdet seg til offisiell overnattingsstatistikk slik den blir publisert i de enkelte land. 13

14 vil dette situasjonsbildet ble belyst nærmere, både ift. ressursgrunnlag, produktportefølje, markedsposisjon og markedsinnarbeidelse i salgsleddene Nord-Norge Sum Norden Figur 2 Antall utenlandske overnattinger i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og på Island i 2012 ( tall fra landenes statistiske sentralbyråer) Nord-Sverige Island Nord-Norge Nord-Finland Figur 3 Sum antall utenlandske overnattinger i 2012 pr. region pr. måned I de videre analysene vil også andre konkurrenter til det vi kan kalle «arktisk orienterte opplevelser» bli omtalt. Både Canada, Skottland, Alaska og New Zealand er konkurrenter i de oversjøiske 14

15 markedene i Asia og i Nord-Amerika. Men også i viktige markedsland for Nord-Norge som Storbritannia og Tyskland Relevante globale utviklingstrekk Ifølge analyser og prognoser fra UNWTO (Verdens turismeorganisasjon) forventes det fortsatt en generelt positiv utvikling i den globale turismen med en vekst på 3,8 % i Fordelingen av vekst ser slik ut: Figur 4 Prognoser for vekst i turisme pr region og globalt (UNWTO, 2013) Vi ser av figuren at veksten i Europa er forventet å ligge på mellom 2 og 3 % inneværende år. Til sammenligning forventes veksten i Asia å ligge mellom 5 og 6 %, fulgt av Afrika og Sør-Amerika. Internasjonale turistreiser i Europa utgjør 51 % av det globale markedet, noe som bidrar til å vekte ned den globale veksten i Dette bildet henger nært sammen med det generelle globale bildet av regionale variasjoner i økonomisk utvikling og forventning om framtidig vekst. Ustabile forhold i Midt-Østen har betydning for turismeutviklingen, og denne regionen var den eneste med tilbakegang i I årene som kommer vil NordNorsk Reiseliv befinne seg i et konkurransebilde som bygger på to viktige forutsetninger for den strategiske tilpasningen. For det første må næringen avklare hvordan den vil forholde seg til den etterspørselen som de nye vekstøkonomiene i Asia og Sør-Amerika skaper. Driverne for denne veksten finner vi i de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India, China), men veksten vil være sterk også i deres omland. Dette vil innebære å konkurrere sterkere på såkalte «long-haul» turister og de globetrottende og kjøpekraftige kundene i disse landene som vurderer Nord-Norge og Nordkalotten som et attraktivt reisemål ut fra sine behov og reisemotiver. For det andre innebærer utviklingen i Nord-Norges viktige markedsland i Europa at konkurransen om kundene vil tilspisse seg. Det kan forventes at Nord-Norges konkurrenter vil forsvare sine posisjoner i de kjøpesterke målgruppene i disse landene med systematiske satsninger i hele verdikjeden. 2.2 MAKROTRENDER I REISELIVSNÆRINGEN Utover de trekk som beskriver utviklingen for global turisme kan vi oppsummere noen gjennomgående trender som også har effekt for NordNorsk Reiseliv: 15

16 - Den globale finanskrisen Statistiske data viser at krisen resulterte i at antall internasjonale turister gikk ned i de fleste land i perioden , og at forbruk og lengde på oppholdene gikk ned var for mange et spesielt vanskelig år. Nå har flere land og destinasjoner kommet seg opp av nedgangsperioden og kan vise til positive utviklingstall for antall innkommende turister. Et videre resultat av finanskrisen var at flere reiste i hjemlandet sitt i stedet for til utlandet, som igjen ble en verdifull «krisehjelp» for næringen i mange store turistland, som Frankrike og Italia. - Økt fokus på klima og bærekraftig utvikling Globale klima-forandringer har vært mye diskutert i den senere tid, og dette påvirker også reiselivsindustriens videre utvikling. Reisende er mer klar over konsekvensene for miljøet, spesielt ift. transport. Man ser at stadig flere destinasjoner blir opptatt av å dokumentere at de tar miljøhensyn og at moderne forbrukere ønsker å få innsyn i de tiltak som gjøres, bl.a. gjennom merkeordninger og sertifiseringssystemer. - Nye segmenteringskriterier Forbrukerne framstår i økende grad med mer differensierte behov, som gjør at målgruppene ikke kan behandles likt. I dag må aktørene ikke bare ta hensyn til geografiske og demografiske segmenter, men også livsstil og spesielle interesser. For eksempel har den såkalte WHOP 3 - befolkningen i verden gjort at destinasjoner er nødt til å tilby produkter og tjenester til et segment med mye disponibel tid og mer penger, men også med ønsker om å få ivaretatt spesielle interesser og behov. - Nye markeder I 2012 vokste utgående turisme fra Sør Amerika med 12 %, Afrika med 9 %, og Asia med 7 %, i følge World Travel Monitor. Dette er mye takket være den eksplosive økonomiske veksten i BRIC-landene (Brasil, Russland, India, Kina). I Europa har Russland hatt et økende antall utgående reisende i flere år, og er et voksende marked for Norge og andre destinasjoner. Japan og USA har også markert seg som voksende markeder. - Teknologi og internett Internett har skapt nye plattformer som kundene i dag i stor grad bruker til å sammenligne destinasjoner, oppsøke informasjon, planlegge reiser og kjøpe produkter og tjenester. Dette setter et stort press på destinasjoner i forhold til å ta i bruk nye distribusjonskanaler, medier og plattformer for salg og markedsføring. Tilbyderne må hele tiden «følge» potensielle kunder, enten de er på Facebook, Twitter, Instagram eller andre sosiale medier. Tripadvisor har skapt nettbaserte samfunn som deler anbefalinger og rangeringer av forskjellige leverandører, og GPS-teknologi gjør det mulig for alle med nettilgang på PC eller telefon å planlegge reiser over hele verden selv. I tillegg er Google også en svært viktig (og «styrende») søkemotor for reiser og nye aktører som hotels.com og Expedia har endret mange forbrukeres kjøpsvaner på nett. Lavprisselskaper som Ryanair og Norwegian har basert all sin kundekontakt på eget nettsted og online booking og er slik sett helt avhengig av at kundene deres har nettilknytning. - Cruise-turisme Cruisebransjen har over år evnet å levere høy kundetilfredshet til et internasjonalt publikum, og framstår som en meget profesjonell del av reiselivet i kundenes øyne. Bransjen styrer hele verdikjeden selv og er god til å levere «value for money» ift. kundenes forventninger. Det betyr også at cruise aktørene nå satser på differensiering av målgrupper og samspill med mer eksotiske landbaserte opplevelser enn tidligere. Til tross for økte kostnader til drivstoff, miljøavgifter og 3 WHOP Wealthy, Healthy Older People 16

17 diskusjoner om hvor bærekraftig denne formen for turisme er, vokser bransjen og passasjerantallet fortsatt, så også i Norge og Nord-Norge/Svalbard. - Opplevelsesbaserte reiser Dette er et raskt voksende markedssegment, med en vekst på 19 % siden 2009 (WTM, 2012). Disse kundene søker nye spennende opplevelser, som gir destinasjoner muligheten til å utvikle natur- og kulturbaserte produkter med fokus på bærekraftighet. Autentiske 4 opplevelser er også et begrep som brukes i stadig større grad i sammenheng med dette. Slike «special-interest» turister har relativt høy betalingsvillighet for autentiske og unike opplevelser, og gir mulighet for å utvikle både små og store reisemål. Denne turismen er med på å legge grunnlaget for helårsturisme på en annen måte enn den klassiske volumturismen til sol&sommer og storbyene. Under dette hører det som ofte kalles «adventure travel», men også de nye begrepene «slow travel», «deep travel» og «responsible travel». - Helseorientert turisme Helse og velvære har blitt viktige faktorer for mange når de velger ferie destinasjoner («ferie for både kropp og sjel»). Dette henger bl.a. sammen med økt fokus på helse som nøkkel til livskvalitet, livsstilsvalg og ønsker om en bedre alderdom (aktiv pensjonisttilværelse). Dette henger igjen sammen med at myndighetene i mange land nå aktivt oppfordrer egne innbyggere til å ta bedre vare på egen helse, og at dette nå også slår ut i ferievaner og aktivitetsorientering ifm. ferievalg. Oppsummert kan vi si at trendene innenfor reiselivsnæringen er preget av økende grad av differensiering. Økt verdsetting av natur- og kulturbaserte opplevelser, og bevissthet rundt bærekraftdimensjonen og klimafokus hos forbrukere bidrar også til denne differensieringen, noe som også får følger for bransjens tilpasning gjennom utvikling av attraktive produktkonsepter, opplevelsesprodukter og destinasjoner. Høyt norsk kostnadsnivå stiller klare krav til strategisk fokus og markedsorientering dersom man skal kunne være lønnsom i fremtiden. Stikkord er opplevelsesverdier som står i forhold til det man leverer og forståelse av hva det er betalingsvillighet for. Strukturelt utfordres den landbaserte turismen i landsdelen av den ekspansive satsingen som skjer fra cruisenæringen. Dersom man ikke bygger sterke koblinger og strategiske allianser som gir økt verdiskaping på land og på destinasjonene, vil store deler av verdiene som skapes gjennom denne måten å «levere» Nord-Norge på forsvinne ut av landsdelen. 2.3 SESONGMESSIGE STRUKTURFORSKJELLER Vi legger til grunn at det som er vist i situasjonsbildet (kap 2.1.) foran er store forskjeller over året i preferanser og i etterspørsel etter reiselivsbaserte opplevelser og tjenester. Turismen i Nord-Norge, på samme måte som Norge for øvrig, henter de store volumene gjennom sommertrafikken. Mens sommerturismen i stor grad skjer ved rundreiser, enten på egenhånd eller i organiserte opplegg, samt familiebaserte ferier, er vintermarkedet i langt større grad knyttet til korte ferier og kommersielle opplevelsestilbud og aktiviteter på én destinasjon. Transporten skjer i stor grad med fly og har dermed i langt større grad også byer og tettsteder som destinasjon for oppholdene. Vinterturismen er i vekst i Norge og særlig i nord har utviklingen de seinere årene vært positiv. Ser man dette i forhold til at landsdelen nå bare har ca. 10 % av det markedet som retter seg mot det vi kan kalle «arktisk orienterte opplevelser» i vinterhalvåret bare i Norden, er fortsatt vekst mulig. Men sett i forhold til konkurrentenes produktportefølje og markedsposisjoner stiller dette også krav til 4 ITB World Travel Trends Report 2013; Customers will demand more individual and authentic travel experiences in the future. 17

18 næringens konkurranseforståelse. Produktene må være tydelige ift. til «reason to go» og selve reiseorganiseringen på et annet nivå enn mange aktører er vant til å kunne klare seg med om sommeren. Det gjelder både tilrettelegging for opplevelser, salgbare produktkonsepter og forståelse for kundenes syn på tilgjengeligheten. Som igjen må få innvirkning på strategier for geografisk markedsutvikling og orientering mot nye segmenter, kundegrupper og distribusjonsledd. 2.4 NORDNORSK REISELIVS RESSURSGRUNNLAG OG FOREDLINGEN AV DISSE I egen markedsstrategi opererer NNR med fire ulike hovedsegmenter for konseptuering, utvikling og produksjon av opplevelsesbaserte tilbud til besøkende i landsdelen. Innenfor hvert av disse områdene finner vi hovedprodukter og konsepter som markedsarbeidet fokuseres omkring. Denne analysen bygger også på vår kunnskap om reiselivets verdikjeder og verdiskapingssystem, samt generell teori i forhold til valg av markeds- og konkurransestrategi. Særlig relevante bidrag finnes bl.a. innenfor såkalt ressursbaseteori, der fokus settes på hvordan bedrifter, klynger og regioner utvikler konkurransekraft basert ut fra overlegen tilgang på, akkumulering av og foredling av sine ressurser. Utgangspunktet vil ofte være en form for analyse av nåsituasjon/sterke og svake sider som kombineres med en analyse av omgivelser og rammebetingelser som påvirker lønnsomheten. Skjematisk er dette vist i tilbudet og figuren nedenfor som illustrerer reiselivsnæringens verdikjede. Figur 5 Reiselivets verdikjede (Kilde: Horwath Consulting, 2009) I et ressursperspektiv handler lønnsom reiselivsnæring om å kunne utvikle og foredle sine unike ressurser til lønnsomme og konkurransedyktige produkter i Norge og utland. Et særlig fokus i konkurrentanalysen er i hvilken grad ressursgrunnlaget for NordNorsk Reiseliv er unikt og gir grunnlag for en regional differensiering og profilering/fellesmarkedsføring i forhold til konkurrerende regioner og Norges overordnede merkevarebygging. Dette kan illustreres ved å sammenholde NNRs slogan «Entering the world of Natural Wonders» med «Powered by Nature», der fokuset er rettet mot naturfenomener framfor naturkvalitet og tilgjengelighet generelt. 18

19 I ressursanalysen vil de generelle VRIO-kriteriene komme til anvendelse. Disse vektlegger at lønnsom ressursakkumulering i bedrifter/bransjer for å gi konkurransefortrinn må være: - Verdifulle (Valuable) - Sjeldne (Rare) - Ikke-imiterbare (Imiterbare grunnlag for kopiering og «me-too»-strategier) - Organization (er man i stand til å organisere/tilrettelegge for utnyttelsen av ressursene) Slike analyser vil gjerne også suppleres med en ekstern/strukturell analyse etter en PØST-analyse der man gjennomgår faktorene: - Politiske (hvilke politiske faktorer hemmer/fremmer strategien) - Økonomiske (hvilke økonomiske faktorer påvirker evnen til lønnsomhet - Sosiale (hvilke oppfatninger finnes hos potensielle kunder om NN og motiv for å dra dit) - Teknologiske (i hvilken grad er utviklingen påvirket av teknologiutvikling/endringer) Ressursfokus og analyse av ressursgrunnlaget/-utvikling gir grunnlag for å identifisere verdifulle og evt. ikke utnyttede ressurser som kan gi grunnlag for «innlåsing» og merkebygging og bygge såkalte mobilitetsbarrierer mot konkurrenter (framstå som unik). Innovasjon basert på innbygging av kompetanse, tjeneste- og opplevelsesinnhold bidrar til å gjøre det vanskeligere for konkurrenter å imitere og standardisere produkter (kopiere andres suksess) og skape prispress. Et uttrykk for Norge og Nord-Norges evne til å differensiere seg kan man finne i internasjonale monitorer for opplevelses- og aktivitetsbasert turisme. En slik indeks er ATDI (Adventure Tourism Development Index) som oppdaterer en lang rekke tilsvarende indikatorer og rangerer både industrialiserte og utviklingsland hvert år. I 2011 lå Norge på en 8. plass på denne indeksen; Sverige på 6.; Finland på 9; Island på 3.; Sveits på 1., Canada på 14. og New Zealand på 2. plass. Som blant annet viser at Norge ikke rangeres som «bedre enn» våre nærmeste konkurrenter, men som «på nivå med». Indeksene bygger på innhenting og bearbeiding av statistikk, sekundærdata og kvalitative vurderinger av et panel av eksperter der 2/3 består av turoperatører med lang erfaring fra reiselivsnæringen. Slike rangeringer er primært innrettet mot sammenligninger av land og kan ha begrenset evne til å fange opp regionale kvaliteter og variasjoner. Det er også store variasjoner i hva man får ut av å sammenligne geografiske områder som USA og Sveits, men i forhold til at turoperatører er sterkt representert i de kvalitative rangeringene gir de i alle fall en sammenstilling og rangering av hvilke krav og kriterier de legger vekt på når de vurderer produkter og destinasjoner i en konkurransesammenheng. 2.5 KONKURRANSEFORHOLDENE I REISELIVSNÆRINGEN I forhold til hva som bestemmer konkurransestrategi mot produktutvikling og kundemarkedene vil eksempelvis næringsøkonomiske modeller som Porters rammeverk for analyse av hvordan strukturen i en bransje 5 gi grunnlag for hensiktsmessige strategiske veivalg, og utvikling av konkurransefortrinn som gir langsiktig lønnsomhet. 5 Porters modell 5 drivkrefter/diamantmodellen beskriver på ulike nivåer hvordan konkurranse/rivalisering, substitutter, nye aktører, leverandører og kunders makt strukturerer konkurransen innenfor en bransje. 19

20 Analysen ser også på globale bransjer som turisme og hva som skaper konkurransefortrinn i samspillet mellom konkurranseforholdene i bransjen og faktorforhold, markedsforhold og koblinger (den såkalte «Diamantmodellen»). Slike analyser er allerede benyttet i forutsetningene for NNRs strategiske markedsplan og tilsvarende analyser som «Et kunnskapsbasert reiseliv» som del av den omfattende studien «Et kunnskapsbasert Norge». I denne konkurranseanalysen legges det vekt på at valg av konkurransestrategien avledes av bransjestruktur og konkurranseforholdene i bransjen, samt egne ressurser/ferdigheter relatert til konkurrentene. Modellen kan brukes til å analysere ulike bransjer/næringer ut fra felles faktorer: Figur 6 Porters modell for konkurrentanalyse i en bransje Denne analysetilnærmingen er benyttet i forbindelse med «Et kompetansebasert reiseliv» og i flere analyser av reiselivsnæringen i Norge, og vi finner den relevant som en ramme for konkurrentanalysen ut fra de mulige strategiske veivalg som kan gjøres: - Effektivitet og kostnadsledelse industrialisering av reiselivsproduksjon (stordriftsfordeler, små marginger men store volumer) - Differensiering/fokus verdibasert differensiering ut fra unike ressurser (natur og kultur, som skaper konkurransefortrinn gjennom å være unike og ha høy opplevelsesverdi og høy betalingsvilje) - Reorganisering i verdikjeden økt individualisering/selvbetjening (vs tilrettelagte tilbud, som reduserer behovet for ansatte og dermed reduserte kostnader) De tre strategiske tilnærmingene til produksjon og vekst vil måtte kombineres for å kunne sikre lønnsom utvikling og vekst. Industrialisering innebærer at kostnadsfokus og effektivisering er nødvendig gitt det kostnadsnivået NordNorsk Reiseliv skal operere ut fra, med en svært arbeidsintensiv produksjon. Økt markedsorientering gir innsikt i koblingene mot kunder og konkurrenter og bidrar til å identifisere de kunde- og markedsmessige forutsetningene for å kunne differensiere seg fra konkurrenter gjennom klar forståelse av de reisendes behov og utnyttelse av kunnskapen i alle ledd av produktutvikling, produksjon og tilrettelegging av støtteaktiviteter og infrastruktur. Reiselivet er også preget av økende individualisering og integrering av digital kommunikasjon og endrede forretningsmodeller, noe som gir økte muligheter for strukturelle forbedringer i verdikjeden gjennom at kundene i større grad overtar funksjoner i alle faser av kjøp og gjennomføring av opplevelsesaktiviteter. 20

Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv. Konkurrentanalyse 2013. Gjennomført av Nordlandsforskning og Mimir

Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv. Konkurrentanalyse 2013. Gjennomført av Nordlandsforskning og Mimir Markedsanalyser for NordNorsk Reiseliv Konkurrentanalyse 2013 Gjennomført av Nordlandsforskning og Mimir 1 Foto: Terje Rakke/Nordic Life 2 INNHOLD Forord...6 Sammendrag (Samlet)...7 1. Innledning... 10

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

«VISIT ARCTIC EUROPE» SAMARBEID PÅ TVERS AV GRENSENE I NORD. Tromsø 13.04.2015 Hilde Bjørkli

«VISIT ARCTIC EUROPE» SAMARBEID PÅ TVERS AV GRENSENE I NORD. Tromsø 13.04.2015 Hilde Bjørkli «VISIT ARCTIC EUROPE» SAMARBEID PÅ TVERS AV GRENSENE I NORD Tromsø 13.04.2015 Hilde Bjørkli Kjernen i prosjektet 24.09.2015 Side 2 Benchmarking Nord-Europa sommer Nord-Finland Nord-Sverige Island Canada

Detaljer

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Markedssituasjon i en turbulent tid Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Vekst i reiselivet frem mot 2020 - fra 800 til 920 millioner på to år! 1 600 1 400 Actual

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge

Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge Fungerer Markedsrådet slik det er i dag? Hvilken informasjon viktig? Hvordan jobber vi sammen? Bør markedsrådet deles opp: Reiselivssjefsmøte

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Bergen, 2. april 2009 Produktsjef Åse Marie Evjen 1 Fjord Norges internasjonale markedsarbeid Noen utviklingstrekk (statistikk) Markedsprioriteringer Investeringene

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Nederland Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Økonomisk utvikling Befolkning/ demografi Kultur Reiser og reisevaner Trender Nordland Nederland

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Sommersesongen 2015 Margrethe Helgebostad Større optimisme enn på lenge Med lav kronekurs og fjorårets gode sommersesong

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Markedskonferansen 2012

Markedskonferansen 2012 Markedskonferansen 2012 Nødvendig strategiprosess for alle kraftleverandører? Hvilke strategiske momenter må man ta stilling til? 1 Hva er det motsatte av strategi? 2 Håp. 3 Hva vil kjennetegne fremtidens

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Vinterprosjektet i Finnmark

Vinterprosjektet i Finnmark Arbeidsnotat 2010:1006 Vinterprosjektet i Finnmark Birgit Abelsen 1 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv AS) og er først og fremst en rapportering

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

2.7 Egen markedsplan

2.7 Egen markedsplan 2.7 Egen markedsplan Målsetting med temaet: Markedsmål og salgsmål Markedsstrategi Markedsføringstiltak Markedsplan er en konkret beskrivelse av de markedsaktiviteter som en virksomhet skal iverksette

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14 Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14 For å foregripe begivenhetens gang; NEI! HVEM ER TERJE DEVOLD? Ålesunder og Sunnmøring i 55 år

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet?

Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Et OL i Tromsø vil gi store utviklingsmuligheter for reiselivet i byen, Nord-Norge og hele Norges kyst. Mulighetene som beskrives nærmere i dette notatet

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Salg og markedsføring på internett. Børre Berglund 8.12.2009

Salg og markedsføring på internett. Børre Berglund 8.12.2009 Salg og markedsføring på internett Børre Berglund 8.12.2009 Det er mange gode tilbud, ikke alle når markedet Side 2 Børre Berglund 2005 Børre Berglund Reiselivsrådgivning (BBR) 2004 Divisjonsdirektør branding,

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %.

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. 2013 Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. Fjord Pass tilbyr en effektiv måte å kommunisere med ditt publikum gjennom vår online nettbutikk. Fjord

Detaljer