SIGNERTE ARTIKLER STÅR FOR BIDRAGSYTERS EGEN MENING, OG ER IKKE NØDVENDIGVIS I SAMSVAR MED REDAKTØR OG/ELLER UTGIVERS MENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIGNERTE ARTIKLER STÅR FOR BIDRAGSYTERS EGEN MENING, OG ER IKKE NØDVENDIGVIS I SAMSVAR MED REDAKTØR OG/ELLER UTGIVERS MENING"

Transkript

1

2

3 INNHOLD desember januar CASSANDRA WILSON 18 LAILA DALSETH OG TOTTI BERGH 22 DONKEY MONKEY 28 PETTER WETTRE 30 GUNNAR HALLE OG ESPEN ERIKSEN 30 STIAN WESTERHUS 32 REVEHALLEN - JAZZ NIGHTLY 05 leder 05 jazznytt for 10, 20, 30 og 40 år siden 06 notert 07 jazzfoto 08 nytt navn: HANNA PAULSBERG 09 notert 11 småstoff 35 storband: KRISTIANSUND STORBAND 37 debatt 39 rapport fra new york 40 jazz i norge for 50 år siden 41 småstoff 42 levende lyd: SORTLAND JAZZFESTIVAL, DØLAJAZZ 43 levende lyd: UMEÅ JAZZFESTIVAL 45 levende lyd: TAMPERE JAZZ HAPPENING 47 levende lyd: BARENTSJAZZ, TROMSØ 48 utenriks 49 anmeldelser 74 frispark FORSIDEBILDE: CASSANDRA WILSON SIGNERTE ARTIKLER STÅR FOR BIDRAGSYTERS EGEN MENING, OG ER IKKE NØDVENDIGVIS I SAMSVAR MED REDAKTØR OG/ELLER UTGIVERS MENING jazznytt [03]

4 jazznytt ISSN Utgiver: stiftelsen Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo Telefon: E-post: Alle henvendelser til redaksjonen: JAZZNYTT Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Akersgata 16, Oslo Telefon E-post: Redaktør: Jan Granlie Redaksjon: Jan Granlie, Johan Hauknes, Arild Rønsen, Bjørn Stendahl Bidragsytere i dette nummer: Trygve Seim / Andreas Utnem Purcor Songs fro Saxophone and Piano One of ECM's most consistently beautiful records in years. Allaboutjazz.com Trygve Seim og Andreas Utnems "Purcor" er en av årets vakreste plater. Dagbladet Tekst: Frithjof Eide Fjeldstad, Svein Magnus Furu, Jan Granlie, Tor Hammerø, Lasse Haugen, Johan Hauknes, Lars Mossefinn, Ole Albrekt Nedrelid, Dagfinn Nordbø, Harald Opheim, Petter Pettersson, Thomas Rognmo, Arild Rønsen, Bjørn Vidar Solli, Roy Ervin Solstad, Bjørn Stendahl, Bjarne Søltoft, Colin Turner / The Interwiew People Foto: Marius Fiskum, Jan Granlie, Steinar Kjeldsen, Ole Albrekt Nedrelid, Harald Opheim, Andreas Ulvo, Edmund Venås, C.F. Wesenberg Korrektur: Ingrid Goverud Ulstein Design: Jan Granlie Tegninger: Arvid Andreassen, Geoffrey Winston Trykk: UNITES PRESS Opplag: Priser: Abonnement: kr. 350, for seks utgaver Konto: Bestill på eller Abonnementsansvarlig: Tonje Johansson, telefon E-post: Bestill annonser på Annonseansvarlig: Jan Granlie, tlf E-post: ANNONSEPRISER: 4 farger sort +1 s/hv Bakside kr 14000, 1/1 side kr 12000, kr 8000, kr 7000, 1/2 side kr 6000, kr 4000, kr 3500, 1/4 side kr 2000, kr 1500, kr 1200, Alle annonsepriser er ekskl. mva. og gjelder ferdig levert annonsemateriell. Kostnader ved evt. Utarbeidelse av annonsen kommer i tillegg. Neste nummer kommer 1. februar 2011 Frister for annonsebestilling til JAZZNYTT 01:2011 Bestilling: Frist for produksjon av annonse: Frist for levering av ferdig annonse (i pdf): for spørsmål - ta kontakt med Jan Granlie på telefon eller epost ECM markedsføres av Grappa Musikkforlag AS jazznytt er utgitt med støtte fra [04] jazznytt

5 Nasjonal Jazzscene på Victoria i hovedstaden er i endring. Den tidligere daglige lederen av klubben, Jon Olav Kringeland, har sagt opp jobben, og styret har siden i sommer vært på utkikk etter en habil arvtager. At det skjer omveltninger i en klubb på dette nivået, den viktigste jazzklubben i landet, er helt naturlig. Det finnes ikke så mange personer i Norge som faktisk kan inneha en stilling i en slik institusjon, hvor kravene på å være en jazzens altmuligmann er en av de viktigste kriteriene. Så at styret i jazzscenen har hatt en stri og vanskelig jobb er helt klart. Den som skal inneha denne stillingen setter seg selv i en svært utsatt posisjon. Jazzmiljøet er jo ikke akkurat kjent for å være det mest romslige miljøet i NATO. Baksnakkelsene florerer, rykter flyr og antydningene om en eventuell udugelighet er nesten alltid tilstedeværende. Jeg tror man skal lete en stund innenfor de forkjellige kunstmiljøene før man finner like mange «besserwissere» som i jazzmiljøet. Så godt som alle vet hvordan og hva man skal booke på Nasjonal Jazzscene. Så godt som alle vet hvordan en slik klubb skal drives, og spør du 20 personer innenfor vårt område, får du gjerne forskjellige og like skråsikre råd om hvordan problemene skal løses. Vi i Jazznytt har også vært rimelig flinke til å påpeke det meste vi mener er galt med driften av Nasjonal Jazzscene. Det er klart at vi ikke har vært flinke nok til å se hvor vanskelig det har vært å skape en kvalitetsklubb som dette fra grunnen av. Men vi har ikke kritisert og kommet med forslag og geniale løsninger fordi vi er opptatt av å sverte det arbeidet som er gjort. Vi har stilt spørsmål fordi vi elsker en slik klubb, som har til hensikt og oppgave å presentere det beste av det beste innenfor dagens jazz. Lignende klubber finnes i de fleste land vi kan sammenligne oss med. I Amsterdam har man den strålende klubben Bimhuis, som driver med konserter nesten daglig, og som presenterer et bredt program innenfor den nasjonale og internasjonale moderne jazzen. I Stockholm kan man regne Fashing som en slags nasjonal jazzscene (uten at de som driver klubben noen gang ville turt å kalle det en nasjonal scene), som presenterer mange fine konserter, både av internasjonalt og nasjonalt kaliber. I København har man nå, plutselig, to klubber som på mange måter konkurrerer om statusen nasjonal scene. Copenhagen Jazz House og det relativt nyåpnede Montmartre. Jazz House har lagt seg på en løsning med segregering av publikum ved å dele klubben inn i ikke mindre enn ti mindre underklubber, alt etter hva slags musikk de presenterer, noe som foreløpig ikke har vært noen suksess. Montmartre kan på mange måter sammenlignes med ærverdige Ronnie Scott i London og satser på et sofistikert publikum JAZZGÅTEN: Hvilke tre låter tenker vi på? TING SKJER PÅ NASJONAL JAZZSCENE med konserter av internasjonal klasse flere ganger i uka. Det er ingen tvil om at vi alle hadde ønsket et bedre publikumsoppmøte på Nasjonal Jazzscene. Det er masse folk og høy stemning på de store, mest kjente og kommersielle navna. Men en nasjonal scene skal også presentere smalere og mer ukjente artister på sitt program. I år har man sett litt på hva man har gjort på Copenhagen Jazz House i København. Man har delt inn uka i forskjellige «temaer». «Uhørt», «Fristil», «Klassisk jazz», «Sessions», «månedens musiker» osv. Personlig er jeg av den formening at dette ikke er noen god løsning. På kveldene med etiketten «Fristil» har man problemer med å trekke folk over en viss alder, og på «Klassisk jazz» utestenger man automatisk unge, potensielle publikummere. Det interessante med en sånn klubb, sett fra mitt ståsted, er muligheten til å høre noe overraskende, noe man ikke vet hva er, noe som sjokkerer, gleder, fascinerer. Og da vil jeg ikke at noen på forhånd skal fortelle meg at dette er klassisk jazz og dette er frijazz osv. På «Klassisk jazz»-arrangementene har også Jazznytt og Oslo Jazz Circles samarbeidsprosjekt, «jazz:talk» vært en viktig ingrediens. Vi har gjort live-intervjuer med musikere og andre en times tid før konsertene starter. Ikke alltid smekkfullt, men både lærerikt og interessant, så godt som hver gang. I denne utgaven av Jazznytt hadde vi planer om å presentere den som skal overta den krevende jobben etter Jon Olav Kringeland. Men siden man har valgt å bruke den tiden det tar å finne den rette personen, så må vi utsette det til neste nummer. Men følg med på den nye nettportalen til Norsk jazzforum, Jazznytt og de regionale jazzsenterne - - så dukker nyheten opp der etterhvert. Men nok om det. Det stunder mot jul. Juleplatene er vel i hus, og julegløggen står til heving. Fra vår kant av jazzmiljøet kan vi fastslå at 2010 har vært et vellykket år, både når det gjelder den norske jazzen og det organiserte, norske jazzbyråkrati. Det har vært mange gode musikalske opplevelser, både på festivalene og på klubbene rundt om. Det er vært diskusjoner om finansiering og om hvem som skal arrangere konserter, diskusjoner som har foregått på et dannet nivå uten at det har skapt de helt store bølgene. Så da er det vel bare å sette på den samme «juleplata» som i fjor, Kristin Skåres nydelige «Var», eller en av årets utgivelser, for eksempel Espen Eriksen og Gunnar Halles «Meditations On Christmas» eller Tore Johansens «Natt, stille». God jul! (Svarene finner du nederst på side 74) JAZZNYTT FOR 40 ÅR SIDEN NJF har som kjent både enkeltmedlemmer og klubber. Klubbene ligger spredt ut over hele landet. NJF vil derfor se det som svært viktig å skaffe disse klubbene levende musikk på rimelige betingelser. Dette er tenkt drevet som turneer, med støtte fra Norsk kulturråd. Vi har søkt om støtte til to turneer med norske orkestre i Blir søknadene innvilget, kan det komme på tale å få i gang mer faste opplegg ved for eksempel å søke kontakt med Rikskonsertene. Torodd Karlsten i leder i Jazznytt nr 04:1970 JAZZNYTT FOR 30 ÅR SIDEN Effektbruk høres jo imponerende ut, men er i virkeligheten bare en måte å tildekke mangler og svakheter. Alle slike effektbokser og pedaler er produkter av kommersielle interesser og ofte kommet fram gjennom popmusikken. Jeg forstår ikke hvor vi beveger oss når jazzfolk skal ha behov for å tilsløre sine ideer og instrumentenes naturlige klang. «Plastsounden» kjennetegner også så vel den internasjonale som den nasjonale plateindustri, der slike effekter er en del av taktikken for å få solgt flest mulig plater. Torgeir Stubø i intervju i Jazznytt nr 05:1980 JAZZNYTT FOR 20 ÅR SIDEN Det organiserte jazz-noreg har aldri vore oppteken av den sentraliserande institusjonsbygginga. Målet har ikkje vore å kopiera institusjonskulturen i så måte. Jazzmusikk er blitt framført på eit desentralisert nett av jazzklubbar som alle har det til felles at dei er drivne på 100% ideologisk grunnlag. Norsk jazz har verkleggjort den gamle etterkrigsparolen til Arbeidarpartiet Kunsten ut til folket! Lars Mossefinn i leder i Jazznytt nr 04:1990 JAZZNYTT FOR 10 ÅR SIDEN Jeg tror dessuten jazzpolitiet ønsker en fullt statssubsidiert konsertsal uten publikummere. Publikum hoster og skal på do, noen prater og røyker og andre vil gjerne ha seg en pils. Fysj og føy! Jazzpolitiet vil bare presentere KUNSTEN. Den skal være ren og ubesudlet, og helst bør ingen andre enn de innvidde forstå den. Generelt synes jeg Jazznytt blir litt for mye et organ for musikere og ledelsen i Njf i Oslo og deres småsutring seg imellom. År etter år åpner en Jazznytt, av og til etter flerfoldige trusseltelefoner for å få bladet tilsendt, for å først finne en lederartikkel om den begredelige tilstanden i jazzlivet og klagingen over lite penger fra myndighetene. Leserinnlegg fra Tom Jenssen i Jazznytt nr 04:2000 jazznytt [05]

6 NOTERT har PUNKT-FESTIVALEN TIL TALLIN Punkt-konseptet, med remixer av konsertene, sprer om seg i popularitet. I vår inntar de Jazzkaar-festivalen i Tallin med både norske og estiske musikere. Grunnen til det norske innrykket er den europeiske kulturby-statusen som Tallin har i Jazzkaar 2011 arrangeres fra fredag 22. april til søndag 1. mai, og Punkt-festivalen vil være der 20. og 21. april Jeg anser den typiske jazzmusik som smagsfordervende - men den gaar over. Lignende vrøvl som f.eks. kubisme i maleriet er alt gaaet over. At europæere svinger seg mens en neger «spiller» det ellers edle instrument violinen er meg en vederstyggelighet. De sorte fingre maa ikke besudle strengeleken. En neger skal slå tam-tam. Punktum. Og den hvite mand og kvinde skal ha civiliserte fordringer til musik. Dr. med Carl Schiøtz til bladet Dansen 1926 du hørt at... Vestnosk Jazzsenters leder, Bo Grønningsæter ikke ble gjenvalgt til styret av Europe Jazz Network (EJN) under organisasjonens generalforsamling i Istanbul i september. Bo har vært en krumtapp i organisasjonen i mer enn ti år, både som styremedlem og generalsekretær, men det var muligens hans valgkamptale som ble fremført som en rap som felte han. EDISON AWARD TIL JON LARSEN & CO. Den norske dokumentarfilmen «JON & JIMMY» (Storm Studios, 2010) vant den prestisjefylte, nederlandske Edison Award Overrekkelses-seremonien foregikk i Eindhoven den11. november, og ble sendt direkte på TV. Edison Award er Nederlands høyest hengende musikkpris, og det er første gang en norsk produksjon vinner! Filmen er produsert av Storm Studios Lars Hellebust, og regien er ved NRKs Bjørn Ola Bjørntoft, som begge var i Nederland for å motta prisen den 11. november. «JON & JIMMY» handler om det turbulente vennskapsforholdet mellom gitaristene Jimmy Rosenberg og Jon Larsen (Hot Club de Norvège), et samspill som etter hvert går på livet løs. Den nederlandske Sinti-sigøyneren Jimmy Rosenberg regnes av mange som det største COVER TO THE PEOPLE Det danske Stunt-selskapet fornekter seg ikke når det gjelder tvilsom coverkunst. Nå er de ute med plate med sangeren Bobo Moreno med tittelen «50 Ways to Leave Your Lover», som dessverre er blitt utstyrt med et temmelig tvilsomt cover etter vår oppfatning.xxxxxxxxxx Med på platen medvirker pianisten Ole Kock Hansen og bassisten Bo Stief, og plata inneholder de tre danskenes [06] jazznytt gitartalentet i nyere tid. Filmteamet følger musikerne i syv år, gjennom oppturer og suksess i Carnegie Hall, og nedturer gatelangs i Amsterdam, frem til katastrofen inntreffer. Filmen har vært vist i NRK («Fakta på lørdag»), og er utgitt på DVD. Hva er egentlig galt med godt, gammeldags gråpapir? versjoner av mer eller mindre kjente pop-slägere. De godt voksne herrer i Stunt-selskapet skulle kanskje heller ha kalt platen for «50 Ways to Love your Liver»? STOCKHOLM KULTURFESTIVAL er en etterkommer etter Vattenfestivalen som ble arrangert i Stockholm noen år. I år er temaet for festivalen norsk kultur, og gjennom noen dager i august, vil området fra Sergels torg til forsiden av det kongelige slott i Gamla Stan være overtatt av kultur i alle former. Barnekonserter, rock, blues, klassisk og jazz. Det er Stockholm by som står som arrangør av festivalen, og mer informasjon kan du finne på Jazznytts redaktør, Jan Granlie ble observert dansende ringdans under klubbing på Nublu under EJNs generalforsamling i Istanbul, sammen med bl.a. Lennart Strömbeck fra Umeå Jazzfestival, Katrien van Remortel fra Flandern Musikksenter, Madli-Liis Parts fra Tallin 2011, Sophie Blussé fra det nederlandske musikksenter og Joe Newey fra Jazzwise. Granlie sier til Jazznytt at dette absolutt var et engangstilfelle, men at noen tross alt måtte ta et norsk ansvar siden daglig leder i Norsk jazzforum, Tore Flesjø ikke var tilstede.... saksofonisten Håkon Kornstad er en globetrotter. For en stund siden var han i Chicago, og skulle sjekke inn på hotel, for tak over hodet må man ha om man aldri så mye er en globetrotter. Resepsjonisten var litt tilbakeholden, og mens innsjekkingsprosedyren pågår kan han ikke dy seg og spør Håkon: «Is your name really Hong Kong Pornstar?» Det skal ikke være lett!... Jazzwise-redaktør Joe Newey gir i sin spalte «Bitches Brew» en oppfordring til engelske konsertarrangører om å hyre Jazzmob til sin klubb. Midt i gossip-spalten, som Newey selv sier alle i jazz-england leser... Et bra PRstunt for de glade herrer i Jazzmob.... det multinasjonale platedistribusjonsselskapet Universal har stor tro på Jazznytt, tidsskrift for jazz og annen rytmisk kvalitetsmusikk, eller kanskje mer det utvidede jazzbegrepet. Grunnen til det er at vi ofte har problemer med å få tilsent helt vanlige, streite, oppegående jazzinnspillinger, mens de uten påtrykk av noe slag sender oss Ida Jenshus debutplate «No Guarantees»! Ei renhekla køntrirockplate uten snev av improvisasjon som vi f.eks. kan høre hos gamle Willie Nelson. Skivebom fra Universal, der altså. PRIS TIL ØYSTEIN SKARxxxxx Øystein Skar fra Vinstra mottok DnBs talentpris på kroner under åpningen av DølaJazz på Lillehammer. Den 25 år gamle pianisten har komponert blant annet bestillingsverk for kor, og har samarbeidet med musikere som Thomas Strønen og Misha Alperin. Tidligere i år deltok Skar i Jazzintro sammen med bandet Cinnamon ReSource. Øystein Skar er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og arbeider til daglig ved Barrat Due Musikkinstitutt i Oslo. PRIS TIL ATLE HAMMERxxxxxxx Årets hederspris fra Asker Jazzklubb går til trompeteren Atle Hammer.ø Hammer får prisen for sin innsats som jazztrompeter gjennom et halvt århundre. Han har spilt en rekke ganger på Asker Jazzklubb, og han er like hjertelig tilstede enten han spiller i sin datters skaband, hardbop i egen kvintett eller som trompetsolist i storband. Han var solist Radiostorbandet, instruktør på storbandseminar på Vossa Jazz og har spilt på en rekke plateinnspillinger, bl.a. på Erling Wicklunds Storeslem-innspilling gjort live på Asker Jazzklubb. Jazznytt gratulerer. PERFECT WAY er en ny utgivelse med Miles Davis. Dette er en dobbeltcd fra Miles Davis år hos Warner Brothers, og inneholder en rekke live- og studioopptak. bl.a. konsertene med Rubber Band fra Nice Jazz Festival 1986.

7 JAZZFOTO JON EBERSONxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Å fotografere Jon Eberson føles som å fotografere et stykke norsk jazzhistorie. Ikke bare på grunn av hans egen musikalske produksjon, men også på grunn av den betydningen han har hatt for mange unge jazzstudenter opp gjennom årene, og dette inkluderer også undertegnede. Det var derfor en stor ære å få ta bilder til den nye plata til Jon Eberson Group. Foto: Andreas Ulvo ANDREAS ULVO (f.1983) er fra Eidskog i Hedmark og jobber som frilansmusiker og fotograf. Han har mastergrad i improvisasjon og jazz fra Norges Musikkhøgskole i Oslo. Han har spilt/spiller blant annet med Eple Trio, Mathias Eick Quintet, Karl Seglem, Thom Hell, Frøy Aagre og Solveig Slettahjell Slow Motion Orchestra. Han har også sitt eget prosjekt, Ulvo Ensemble, som høsten 2008 ga ut plata «The sound of rain needs no translation». jazznytt [07]

8 NYTT NAVN EN KVINNELIG JAZZSAKSOFONIST FRA ØSTFOLD!!! HANNA PAULSBERG kommer fra en gård i Rygge, og begynte å spille saksofon året før hun begynte på musikklinja på videregående i Moss. Tekst: Jan Granlie - Jeg var så heldig å få Jørn Winnæss som lærer etter hvert. Han fikk meg til å plukke Dexter og Parker, og var en viktig person, forteller hun. Videre gikk jeg på Toneheim et år, der jeg fikk prøve meg i storband og hadde Anders Lønne Grønseth som lærer, noe som også var veldig fint. Og så ble det jazzlinja i Trondheim, der jeg spilte eksamenskonserten min i vår etter tre år med bachelor. - Hva er grunnen til at ei ung oppegående jente blir jazzmusiker? - Nei, si det. Pappa er jo gammel jazztrommis, så han har vel litt av skylda, selv om jeg husker at jeg hatet det når pappa spilte jazzplater hjemme når jeg var liten. Jeg spilte fele en god stund men det var liksom ikke nok trøkk. Så fant jeg en Stan Getz plate hjemme, og det var nok den største grunnen til at jeg begynte å spille saksofon og jazz. - Du er ferdig med Bachelor på jazzlinja i Trondheim. Fortell litt om det? - Det var 3 år som gikk fort! Er veldig glad for at jeg gikk her i Trondheim, det er en plass som passet ganske godt for meg. Her får man stor frihet til å gjøre det man vil samtidig som man har tilgang til mange ressurser, i form av lærere og folk å spille med. Bare det å ha John Pål Inderberg som lærer har vært utrolig bra på alle områder og veldig viktig for meg i løpet av disse tre åra. - Og du har til hensikt å leve av å være jazzmusiker? - Det er hensikten ja. Akkurat nå driver jeg og tar pedagogikk, men jeg har jo først og fremst lyst til å spille saksofon! Helst vil jeg leve som musiker, men det begynner å bli mange om beinet i Norge nå, utrolig mye bra folk overalt, så det er sikkert greit å ha pedagogikk i baklomma. Man skal jo ha barn og sånt etter hvert. - Fortell litt om de prosjektene du holder på med? - Hovedprosjektet mitt er kvartetten min, Hanna Paulsberg Concept, med Trygve Waldemar Fiske - bass, Oscar Grönberg piano og Hans Hulbækmo trommer. Dette er en kvartett der vi hovedsakelig spiller mine komposisjoner. Du kan si det er rimelig inspirert av Wayne Shorter-kvartetten, og det kan minne om Keith Jarreth-kvartetten med Jan Garbarek. Utrolig fine folk å spille med, vi skal ut og spille en del til våren, det gleder jeg meg veldig til. Så er det Define Quiet med Espen Bjarnar gitar og Dan Peter Sundland bass. Denne trioen har vi holdt på med en stund, det er et veldig fint format å spille i - uten trommer, noe som gir mange bra utfordringer. Dance of the Flight Attendents er et kjempeartig band med Mette Rasmussen saksofon, Hans Hulbækmo- trommer og Dan Peter Sundland bass. Vi spiller Dan Peters komposisjoner, og det er bare vanvittig gøy å spille med. I tillegg var jeg med på Trondheim Jazzorkesters bestillingsverk av og med Elin Rosseland under Jazzfest i Trondheim i vår, og vi skal ut og spille litt etter jul, samt spille inn plate på Dokkhuset, noe jeg tror blir veldig spennende. UMEÅ JAZZFESTIVALS TALENTPRIS Årets talentpris under Umeå Jazzfestival gikk til pianisten Cecilia Persson. Hun er til daglig, sammen med sangerinnen Sofia Jernberg, ansvarlig for bandet Paavos bravader i inn- og utland. I tillegg spiller hun med sangerinnen Lina Nyberg på hennes «Show». Hun blir regnet som en av de mest talentfulle pianistene i Sverige og spås en stor framtid. JAN GARBAREK PÅ COVERET I New York er gratisavisen til AllAboutJazz et «must» skal man holde seg orientert om hva som skjer i jazzlivet i byen. I desembernummeret var det Jan Garbarek som prydet forsiden. Hvis du har tenkt deg på jazzferie i New York, kan det være lurt å laste ned seneste utgave av bladet, som inneholder en omfattende oversikt over klubber og konserter i byen, i tillegg til en rekke plateanmeldelser og intervjuer. Sjekk ut [08] jazznytt

9 Nytt fra MusikkLosen CÆCILIE NORBY Arabesque [ACT] GERI ALLEN & TIMELINE Live [MOTEMA] Odd Fossum mottar Norsk jazzforums storbandpris fra Njfs styreleder Odd- Erik Hansgaard STORBANDPRIS TIL ODD FOSSUM Storbandleder og trompeter Odd Fossum er den glade mottager av Norsk jazzforums storbandpris for Fossum har med sin entusiasme og innsatsvilje hatt stor betydning for storbandmiljøet i Ålesundregionen, blant annet gjennom bevisst satsing på rekruttering av barn og unge. Dette er veldig stas og en stor ære, sier en overrasket, men glad prisvinner. Storbandprisen ble delt ut på Nasjonal jazzscene i Oslo i oktober i forbindelse med et landsdekkende møte for norske storband. Norsk jazzforum ønsker gjennom en egen storbandpris å synliggjøre hvilken betydning en enkeltperson eller en gruppe har for storbandmiljøet i Norge, og hvilken betydning storbandmiljøet har for norsk jazz generelt. Prisen ble overrakt av styreleder i Norsk jazzforum, Odd Erik Hansgaard. Odd Fossum er opprinnelig fra Årvoll i Oslo, men har holdt til i Ålesund i flere tiår. Han jobber til daglig i kulturskolen i Ålesund, og har som storbandleder en lang rekke storband på CVen. Big Odd Band har holdt på i over 16 år og nylig startet Fossum Nordvest Big Band. Rekruttering av barn og unge har også vært viktig for Fossum, og han står bak blant annet Junior Big Band og Knøtte Big Band/KBB. - Man føler man sysler med sine småting her på Vestlandet, så det å motta Storbandprisen var veldig uventet. Men jeg er fantastisk stolt og velger å tolke det dit hen at jeg ikke skal gi meg riktig enda, sier Odd Fossum. CHRISTIAN HOWES m/robben Ford Out Of The Blue [RESONANCE RECORDS] ENRICO PIERANUNZI LATIN JAZZ QUINTET Live At Birdland [CAMJAZZ] NIELS LAN DOKY Return To Denmark [BRO RECORDINGS] OREGON In Stride [CAMJAZZ] IFBIs ærespris til Cæcilie Norby DANISH MUSIC AWARDS DELT UT Danskenes Spelemannspriser for 2010 ble delt ut i midten av november. Og innenfor de forskjellige jazzkategoriene finner man følgende vinnere: Årets danske jazzutgivelse:xxxxxx Jacob Bro «Balledeering», Årets danske vokaljazz-utgivelse: Sinne Eeg «Don t Be So Blue», Årets danske jazznavn: August Rosenbaum «Beholder», Årets danske crossover jazzutgivelse: Girls In Airports: «Girls In Airports», IFBIs ærespris: Cæcilie Norby. THE COOKERS m/billy Harper, Eddie Henderson, Craig Handy oa. Warriors JARO] [JAZZ LEGAZY] TARBABY m/orrin Evans, Oliver Lake, Nicolas Payton oa. The End Of Fear [POSITONE] VOSSA QUIZ Som vanlig kan du følgje programslippet for Vossa Jazz på festivalens egen julekalender. Hver dag blir et nytt namn avslørt. Nytt av året er at du kan vinne festivalpass ved å svare på alle quizene. Svaret vil alltid være neste dags artistavsløring. Forslaget sender du på epost til og den som får fleste rette svar vinner et festivalpass til Vossa Jazz Noe spennende og noe godt hver dag akkurat slik en julekalender skal være! Postboks 6314, Etterstad 0604 Oslo tlf mobil jazznytt [09]

10 Ute nå: Steve Dobrogosz YOUR SONGS "...luftig, varm stemning som gjør godt langt inn i ryggmargen" (Østlendingen) "I Dobrogsz händer blir detta ett högklassigt pianoalbum" (Vármlands Folkeblad) "Här spelar pianisten Steve Dobrogosz Elton John så att de låter på ett alldeles nytt sätt" (Sveriges Radio) Kåre Kolve Quartet FURTHER DIRECTIONS "..når "Further Directions" blir like vellykket som forgjengeren, er det først og fremst på grunn av usedvanlig delikat og lydhørt samspill" (Adressa) "Det lyder innimellom nesten klassisk, som jazz av edelt merke gjerne gjer, og det er vakkert som haustgule blad" (Dagsavisen) "Dette er rett og slett en god jazzplate med en kvartett som med stor dyktighet framfører sin musikk" (Østlendingen) Kommer i januar: Jørn Skogheim NEW DIRECTION [10] jazznytt HAR DU EN JAZZMUSIKER I MAGEN? Ønsker du å spille med andre musikere som også vil lære mer? NYHET: KURS I JAZZ SAMSPILL

11 SMÅSTOFF ARILD ANDERSEN TRIO MED SUKSESS I JAPAN Arild Andersens nye trio med trommeslageren Paolo Vinaccia og den skotske saksofonisten Tommy Smith besøkte Japan i september. De spilte tre konserter i Tokyo i forbindelse med Tokyo Jazzfestival, der de delte plakat med bl.a. Ron Carter, Esperanza Spalding og Joshua Redman trio. Andersen har aldri spilt i Japan før og ble overveldet over responsen.xxxxxxxxxxxxxxx Rundt 1000 mennesker så trioen da de spilte utendørs på Tokyo International Forum.xxxxX Masahiko YUH, en av de betydeligste kritikerne i Japan trakk frem konserten som et av de store høydepunktene under festivalen i sin artikkel i avisen ASAHI (faksimile).xxxxxxxxxxxxx BUDDY-PRISEN FOR 2010 TIL KARL SEGLEM Saksofonisten, bukkehornspilleren, komponisten, poeten og platedirektøren Karl Seglem fikk i november Buddyprisen for 2010 fra Norsk jazzforum. Buddyprisen er den høyeste utmerkelsen i det norske jazzmiljøet. Prisen tildeles en musiker som både har utmerket seg som en fremragende utøver på sitt instrument og samtidig har betydd mye som pådriver for å bedre jazzens utbredelse og kjennskap til musikkformen. Buddyprisen har med få unntak vært delt ut årlig siden Et tilbakeblikk på Buddy-mottakerne er som å oppleve høydepunktene i norsk jazz de siste fire tiårene. Med Buddyprisen følger en statuett av den legendariske trompeteren Buddy I november gjorde trioen en liten Norgesturné som omfattet Stavanger, Oslo, Brandbu og Bergen.XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX Buddy til Karl Seglem Foto: Oddleiv Apneseth Bolden, gjenskapt av billedkunstneren Lise Frogg samt kroner fra Norsk jazzforum. Karl Seglem blir regnet som en av Norge fremste musikere - med en unik sound. Han har mottatt flere priser og utmerkelser for sitt banebrytende arbeid med norsk folkemusikk som kilde til inspirasjon. Han bruker ofte norsk tradisjonsmusikk som utgangspunkt for sine egne komposisjoner, improvisasjoner og poesi. Han har samarbeidet med mange av de fremste musikere, forfattere, malere, filmskapere, dansere / koreografer i Norge, og har pågående prosjekter med utøvere fra forskjellige land som Portugal, Pakistan og Bulgaria og andre. Paolo Angeli kommer på European Jazz Nights EUROPEAN JAZZ NIGHTS PÅ JAZZSCENEN Også i 2011 byr flere europeiske ambassader opp til European Jazz Nights på Nasjonal Jazzscene i hovedstaden. Så nå er det bare å sette av dagene og 12. februar til en helg i den europeiske jazzens tegn. Programmet er sterkt, med den tyske trombonisten Nils Wogram i spissen. Han kommer med sin Nostalgia Trio med den tyske organisten Florian Ross og den serbiske perkusjonisten Dejan Terzic. Fra Italia får man besøk av duoen AngeliFukushima. Det vil si den ytterst originale gitaristen Paolo Angeli og den japanske fiolinisten Takumi Fukushima. Japansk/italiensk impro av beste merke. Fra Østerrike kommer vokalisten og pianisten Ángela Tröndle med sitt Mosaik-ensemble. Også et eksperimenterende ensemble, med masse referanser til moderne, klassisk musikk og pop. Fra Irland kommer sangeren Cormac Keneveys Quartet og fra Nederland den fine Jeroen van Vliet Trio som spiller lyrisk og vakker pianotriojazz.xxxxxxxxxxxxxxxxxx Fra Finland kommer et av de friskeste tilskuddene til jazzfamilien det siste året, nemlig trioen Elifantree, et band med trøkk og mange overraskelser. Sist, men ikke minst kan man (endelig) få muligheten til å oppleve den fransk/japanske kraftduoen Donkey Monkey på Nasjonal Jazzscene. Pianisten Eve Risser og perkusjonisten Yuko Oshima har en energi og et trøkk i spillet sitt som nesten savner sidestykke. Kombinert med masse humor, er dette et must for de fleste klubbscener, noe flere festivaler den senere tid har oppdaget, bl.a. Umeå Jazzfestival og Tampere Jazz Happening. MER JAZZ:TALK NESTE ÅR Jazznytt vil være en viktig samarbeidspartner under nok en sesong med jazz:talk på Nasjonal Jazzscene i Oslo denne våren. Sammen med jazzscenen og Oslo Jazz Circle vil vi hver fredag ha en uhøytidlig innledning på jazzhelga, med intervjuer, samtaler, og foredrag om jazzen og dets vesen. Dette skjer i forbindelse med Nasjonal Jazzscenes serie «Klassisk Jazz».xxxxxxxxxxxx - Serien var i utgangspunktet en del av Jazznytts 50-års markering, men serien er blitt så populær at vi gjerne vil fortsette, sier redaktør Jan Granlie. - Serien har vært ytterst lærerik og vellykket, og hvis vi får det som vi vil, med tanke på Nasjonal Jazzscene, så kunne vi tenke oss å utvide fredagen til å bli en helaften med både nye og etablerte band, i tillegg til jazz:talken. Jazz:Talk uhøytidlig innledning på jazzhelga Lyst til å skrive for jazznytt? jazznytt søker skriveføre og jazzinteresserte personer fra hele landet til å være med å gjøre jazznytt til et enda bedre og lesverdig magasin. Send skriveprøver/ eksempler på tidligere skrivejobber på epost til så tar vi kontakt. jazznytt [11]

12 cassandra wilson vokal dronningen Cassandra Wilson regnes som en av de fremste sangerinner innenfor sin generasjon. Nå er hun tilbake med et svært interessant album, «Silver Pony». I dette intervjuet forteller hun om hvordan platen ble en hyllest til hennes mor, om hvor uredd hun var som barn og om hvorfor hun har et bilde av en skummel Miles Davis. TEKST: COLIN TURNER / THE INTERVIEW PEOPLE OVERSATT AV JAN GRANLIE FOTO: JAN GRANLIE [12] jazznytt

13 jazznytt [13]

14 «Silver Pony» er blitt en interessant hybrid av liveopptak fra hennes seneste Europaturné, kombinert med studioopptak, inspirert av liveopptakene. Og vi lurer selvsagt på hvorfor hun har valgt denne kombinasjonen?xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Det bare skjedde, forklarer Cassandra. I utgangspunktet ville jeg gjøre en ren studioinnspilling, slik jeg vanligvis gjør. Men etter å ha hørt på opptakene fra Europa-turneen som vi gjorde i november i fjor, følte jeg at det var noe veldig inspirerende i disse opptakene som jeg ville bevare på plate. Så fikk jeg ideen om å kombinere liveopptakene med studioopptakene. Jeg mente det ville være inspirerende for musikerne å «bli tatt med tilbake» til live-situasjonen. Take the musicians back to the space where they were during the live performance and then see what happens. Høre på musikken i studio og se hva som ville skje. Det var kun et eksperiment, og resultatet ble faktisk veldig bra. Dette er de første live-opptakene du utgir på nesten 20 år. Var det en spesiell kjemi som oppsto i livesammenheng med denne besetningen som gjorde at du ville gjøre dette eksperimentet?xxxxxxxxxxxxxxxxxx Vi hadde en helt spesiell kjemi. Selv mener jeg at dette er et av de beste banda jeg noen gang har hatt gleden av å jobbe med. Tre av musikerne kommer fra New Orleans, så de har, selvsagt, et felles språk. De har også en helt egen måte å kommunisere på. Herlin Riley og Reginald Veal har tidligere sittet i rytmeseksjonen til Wynton Marsalis i hans septett, og de har jobbet sammen i ca 20 år. De fungerer perfekt sammen. Og Marvin Sewell, som kommer fra den sterke bluesscenen i Chicago, er i stand til å sette sine fingeravtrykk på all musikk han er med på. I tillegg har vi med den fantastiske, nigerianske, Londonbaserte perkusjonisten Lekan Babalola som virkelig vet hva han skal bringe til torgs for å få bandet til å fungere. Så ja, det er et flott band. Jeg synes det er fascinerende å høre velkjente sanger som «Lover Come Back To Me» og «St. James Infirmermary» gjort på en så annerledes måte her enn på din forrige studioinnspilling «Loverly». Føles det naturlig å gjøre dem såpass forskjellige fra gang til gang?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Absolutt, disse låtene lever virkelig. Når du omgir deg med sånne dyktige musikere, er muligheten alltid til stede for å gjøre nye ting med det velkjente stoffet. Spesielt på scenen. Stoffet har jeg plukket ut nettopp med tanke på at vi kunne gjøre en ting med det på scenen som dukker opp der og da. Og i «samarbeid» med publikum er det mulig å gjøre noe helt nytt og annerledes hver gang vi spiller. Er det ikke det jazz egentlig dreier seg om. Forandring, utvikling og en konstant transformering?xxxx Nettopp. «That s what I think jazz is all about». Jeg kan ikke definere jazz. Jeg vil ikke engang forsøke. Men jeg tror det du trekker fram er grunntanken. Når du går for å høre en musiker en kveld, og kommer tilbake neste kveld for å høre samme musiker, så skal du få en annen opplevelse. Du skal høre en annerledes konsert, noe som fører musikken framover. Når du har lært ei låt og når du kan alle inngangene og utgangene, så er det en av de viktigste tingene du kan gjøre som jazzmusiker å utvikle denne låta videre. Du skal gå på innsiden, lære av alle detaljene «the twist and turns» på innsiden av den [14] jazznytt gitte låta, og gjøre den til din egen hver gang du spiller den på konsert. Tittelsporet på den nye plata «Silver Pony» ble skapt i konsertsituasjonen mens dere gjorde en annen låt. Kan du forklare oss hva som skjedde?xxxxxxxxxx Det var en svært fascinerende opplevelse, sier Cassandra. Det er to låter på den nye CDen som har utspring fra en lengre jam vi gjorde i Sevilla. Vi har Ellingtons «Caravan» på programmet hver kveld, og da lar jeg musikerne bygge opp til den låta ved å jamme. Og hver kveld ble det forskjellige resultat. Men denne kvelden var spesiell, bandet var gjennom tre eller fire forskjellige moods, omtrent som om det var deler av en større komposisjon. Det resulterte i låta «A Night In Seville», og er et resultat av at vi hørte på dette opptaket i studio, og hva vi spilte i studio etter å ha hørt opptaket. Min medprodusent, John Fishbach, klarte å kombinere det som var gjort live med det vi gjorde i studio. Det er også grunnen til at «Silver Moon» er blitt som den er blitt. Denne låta kom til som et resultat av denne jammen. Det var omtrent som om musikerne dro tilbake i tid for å lage en slags fortsettelse på jammen, med et annerledes resultat. Du valgte et studio i New Orleans for denne innspillingen. Jeg har hørt at du leide et hus i byen i forbindelse med innspillingen. Hva var grunnen til at du ville bo der? Du bodde vel i byen for mange år siden?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ja, New Orleans er bare en helt fantastisk og interessant by. Den er veldig unik i Amerika. Den har en sterk smak av fransk kultur, samtidig som den preges både av spansk og afrikansk kultur særlig fra Vest-Afrika, og selvsagt engelsk. Straks du kommer til New Orleans får du en følelse av å være et helt annet sted - utenfor Amerika, og det er nesten som om du må ha pass for å komme dit. Til og med språket er spesielt, med den spesielle dialekten som fremdeles gjelder. Folk som snakker fransk kreolsk og «the Cajuns» snakker fremdeles fransk. I tillegg har du «the Arcadian French», som er en helt spesiell dialekt. Det finnes ingen andre byer som dette i Amerika. Og den er helt spesiell pga. den kulturen som preger byen. Hva var grunnen til at du denne gangen valgte å gjøre innspillingen der?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx New Orleans ligger nær min fødeby. Jeg ble født i Jackson, Missisippi, som ligger ca 200 kilometer nord for New Orleans. Og jeg ville komme tilbake for å pleie min mor som var på det siste. Jeg trengte å være et sted nær henne og med kort vei til flyplass, slik at jeg fremdeles kunne reise, og da var New Orleans et naturlig valg. Og siden byen er en av mine absolutt favorittsteder i verden, så var valget enkelt. Og å kunne jobbe i New Orleans med såpass dyktige musikere var en stor glede. På den nye plata er det flere instrumentallåter. En av dem er tittellåta. Å la musikerne få hovedrollen på scenen er helt naturlig for deg?xxxxxxxxxxxxxxxx Ja, fordi jeg får mest glede av å høre de spille. Jeg elsker å høre gode musikere improvisere. Jeg vet at det er vanlig at sangerinner tar stor plass, og at de gjerne vil styre hva som skjer på scenen. Men når du jobber med så dyktige musikere, er det en skam å begrense dem og ikke lat de få utfolde seg. Jeg er opptatt av at musikken skal vokse og utvikle seg. Det er det som gjør en konsertopplevelse fascinerende. «I like to hear all these different possibilities come out of the music». Deltabluesenxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Vi snakker om Cassandras nære forhold til deltabluesen og på platen gjør hun både Charlie Pattons «Saddle Up The Pony» og den tradisjonelle «Forty Days and Forty Nights». Cassandra forteller at denne musikken har en helt spesiell plass i hennes hjerte. Deltabluesen har en helt spesiell plass i mitt hjerte fordi den har så mange helter som aldri har fått den belønning og anerkjennelse de behøver. Charlie Patton er definitivt en av dem. Selv om Robert Johnson er den som blir kalt «the father of the delta blues», og alle kjenner jo til ham. Men egentlig var det Charlie Patton som var «the father of the delta blues», fordi Robert Johnson lærte denne musikken av ham. Det er ikke så mange som kjenner dette materialet, så jeg syntes det vil være ok å åpne opp og gjøre publikum oppmerksom på denne musikken, for dette er selve essensen, starten på den amerikanske populærmusikken og til og med jazz. Jazz ville aldri ha eksistert uten bluesen. Samtidig som du gjør den musikken, så gjør du også Stevie Wonders «If it s Magic» og The Beatles «Blackbird»?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Vel, det er to vidt forskjellige ting og to veldig forskjellige prosesser. Stevie Wonder-sangen var Regionald Veals idé. Han elsker den sangen og spurte om ikke jeg ville prøve meg på den. I starten ville jeg ikke, fordi jeg følte det var vanskelig å gjøre en Stevie Wonder-låt bra nok. Jeg mener du må være veldig modig og tøff for å bevege deg inn i Wonders univers, «because he s a master and he has such a distinctive brand». Men jeg lyttet til hvordan de andre musikerne improviserte rundt den og syntes at det låt veldig bra og originalt, så jeg tok sjansen. Når det gjelder «Blackbird», så er det et gammelt arrangement som jeg gjorde med et helt annet band for ca. 15 år siden. Jeg syntes det ville være morsomt å teste ut denne låta med disse fantastiske musikerne bare for å se om det fungerte. På den nye plata samarbeider Cassandra Wilson med sangeren John Legend. Vi synes at Cassandras stemme fungerer veldig bra sammen med ham i låta «Watch the Sunrise». Og vi lurer på om dette er et samarbeid som har pågått en stund.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Egentlig ikke. Vi traff hverandre på en jazzfestival i fjor og vi hadde felles venner. Folk i mitt crew var venner med folk i hans crew. Så det var egentlig at disse folkene traff hverandre som gjorde at vi møtte hverandre. Etter at vi hadde møttes, sendte han meg en mp3-fil og sa at han hadde en sang for meg. Og da vi traff hverandre etter det, fortalte han at han hadde hørt mye på min musikk, og at han kjente til alle sangene på «New Moon Daughter». Jeg ble veldig overrasket over det, men i ettertid har jeg innsett at hans måte å tilnærme seg musikk på er veldig lik min måte. «Silver Pony» fikk sin tittel fra et av dine barndomsminner. Fortell!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Vel, det er en lang historie. Da jeg vokste opp i Jackson var det en mann som gikk rundt med en ponni og et kamera. Så kledde man opp småguttene i cowboydrakt og plasserte dem på ponnien for å få tatt bilde til familiealbumet. Denne spe-

15 JEG ELSKER Å HØRE GODE MUSIKERE IMPROVISERE. JEG VET AT DET ER VANLIG AT SANGERINNER TAR STOR PLASS, OG AT DE GJERNE VIL STYRE HVA SOM SKJER PÅ SCENEN. MEN NÅR DU JOBBER MED SÅ DYKTIGE MUSIKERE, ER DET EN SKAM Å BEGRENSE DEM OG IKKE LA DE FÅ UTFOLDE SEG sielle dagen spurte min mor om han kunne ta bilder av mine brødre på ponnien jeg har to brødre. Men en av brødre mine, han er nå matematiker, var ikke så veldig interessert i å sitte på denne ponnien for å bli tatt bilde av. Og den andre broren min var redd det store dyret. Han er tre år eldre enn meg, og var sju eller åtte år den gangen. Mens jeg var den fryktløse av oss og spurte min mor om ikke jeg kunne blitt tatt bilde av som cowboy. Hun sa at hun ikke var sikker på om det var noen god idé, små jenter gjør jo ikke slike ting. Men jeg maste og maste og til slutt sa hun ok. Det betydde faktisk veldig mye for meg at hun ga meg lov til det, for det var veldig uvanlig at jenter skulle gjøre sånne ting. Og det tror jeg har vært en inspirasjon for meg og det at jeg i ettertid alltid ville forsøke nye ting, selv om det kanskje er litt uvanlige ting å gjøre. Hvis du tror at du kanskje kan klare det, så må du alltid forsøke. En hyllest til morenxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Jeg vet at din mor døde i fjor. Er tittelen på plata en hyllest til henne?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ja det er den. Mye av musikken er en hyllest til henne og den jobben hun gjorde med å gi meg selvtillit. Hun var min første rollemodell, og er fremdeles min største rollemodell, en strålende kvinne, med begge beina godt plantet på bakken, ekstremt intelligent, åpen, og en veldig sterk kvinne. Dette er min form for tilbakebetaling til henne. Hva er ditt tidligste musikalske minne?xxxxxxxxx Jeg husker da jeg var fire, fem eller seks og jeg hørte på Miles Davis på min fars stereo. Jeg er temmelig sikker på at albumet var «Sketches of Spain», som ble en av mine favoritter. Jeg hørte masse musikk fra hans platesamling, men jeg husker spesielt denne plata fordi den var så annerledes. Og den viser hvor ekspansiv musikk kan være, hvordan den ikke bare er bebop eller en vanlig jazzplate, men en plate som vokser for hver gang du hører den og at du hele tiden finner nye lag i musikken. jazznytt [15]

16 Hvor viktige var dine foreldre når vi snakker om musikalsk utvikling? Faren din var jazzmusiker og lærer. Var han en viktig grunn for at det ble jazz på deg?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ja, absolutt. Mine foreldre er grunnen til at jeg ble jazzmusiker. Min mor var en dyktig læremester og lærte meg å elske gode tekster. Hun kunne en masse dikt og sangtekster samtidig som hun elsket musikk. Min far var jazzmusiker som også elsket blues. Du kan finne navnet hans på flere obskure Sony Boy Williamson-plater. Så begge hadde en forkjærlighet for musikk og de var veldig opptatt av at jeg skulle høre på mange forskjellige typer musikk i oppveksten. Men bakenfor lå selvsagt et ønske om at jeg skulle like jazz best. Og slik ble det. Så du var interessert i mange forskjellige sjangere da du var ung?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ja, mye fordi Jackson ligger i et slags musikalsk veikryss. Det var faktisk et klengenavn på byen tidligere, Jackson, Missisippi, «the crossroad of the south». Hvis du slår opp på kartet så ligger det i midten, mellom New Orleans og Memphis på ene siden og fra vest til øst ligger det midt mellom Dallas og Atlanta. Så du har countrymusikken, rhythm n-bluesen er også der, funk og selvsagt jazz. Alt dette blir til sammen en herlig sammenblanding av forskjellige typer musikk. Du kan ikke unngå å bli eksponert for mange forskjellige musikksjangere ved å bo der. Journalisten Cassandra Wilsonxxxxxxxxxxxxx Tidligere studerte du massekommunikasjon på universitetet om dagen og sang på kveldene. Når bestemte du deg for å satse på musikken?xxxxxxxxxxxx Det var ikke før sent. Jeg hadde egentlig en plan om å bli journalist, med TV som hovedbase. Da jeg giftet meg måtte min mann flytte til East Orange i New Jersey, som ligger rett utenfor New York City. Jeg ble med på flyttelasset og følte straks at jeg ikke passet inn i livet som journalist der oppe. Derfor valgte jeg å satse på musikken. Jeg var 25 eller 26 da jeg bestemte meg for at det var musikken jeg skulle satse på. Etter alt jeg hadde forsøkt opp gjennom oppveksten, innså jeg nå, endelig, at det var dette jeg skulle holde på med. Du tok fram dine uredde sider da du bestemte deg? Ja. Jeg dro alene til New York City og gikk på forskjellige jamsessioner og møtte masse folk. Det var vanskelig for en ung jente å kaste seg ut i det på den måten, men jeg gjorde det. Jeg møtte mange flotte mennesker som tok seg av meg og guidet meg gjennom «jungelen». Du har sagt at du er en av disse jentene fra sørstatene som har hørt og elsket mange forskjellige typer musikk gjennom oppveksten og som har hatt vanskeligheter med å bestemme seg for om den eller den musikksjangeren er bedre enn de andre. Du har sagt at det har vært et visst press på deg om at du har måttet bestemme deg for hvilken vei du skulle gå. Kan du utdype det?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ja. Det har vært et problem, men ikke så veldig stort. Jeg har alltid ment at jeg skal lytte nøye til min indre stemme og ikke høre på hva alle andre sier. Jeg tror jeg har hatt en idé om hvor jeg vil veldig lenge, helt siden den gangen jeg red på ponnien. Jeg har alltid vært veldig klar på hva slags musikk jeg har hatt lyst til å gjøre, uten å tenke på hva alle andre har fortalt meg. Spesielt innenfor jazzen, hvor vi har jazzpolitiet som hele [16] jazznytt tiden er til stede og passer på at alt går rett for seg. Jeg har alltid vært forundret over at ting ikke skal utvikle seg videre. At alt skal være som det alltid har vært. Hvis det ikke var meningen at musikken skulle utvikle seg, ville vi kanskje fremdeles gjort låter som «Struttin with Some Barbecue»? Fordi det var slik det startet i New Orleans. Men de rytmene og akkordene Men så utviklet noen musikken videre til bebop og videre til avant-garde. Hvis det var meningen at musikken skulle stå stille, så hadde vi fremdeles gjort musikken slik den ble gjort i New Orleans på den tiden, men heldigvis har det vært meningen at ting skal utvikle seg. Du sier at du alltid lytter til din indre stemme bak i hodet. En stemme som forteller deg hvilken retning du skal gå. Vi du kalle denne stemmen ditt instinkt?x Ja, det er det. Men jeg vil vel heller velge å kalle det for intuisjon. Jeg tror intuisjon er en form for intelligens som er mer enn instinkt. Instinkt tror jeg er mer psykisk. Intuisjon er det som gjør at hjernen fungerer bakenfor det rasjonelle. Det trigger hjernen til å jobbe på høyeste nivå, og bidrar til at du tar de rette valgene. Jeg skulle tro at det var en viktig ingrediens når det er snakk om å synge jazz?xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Ja, det er det. Det er veldig viktig å ha intuisjon. Men selvfølgelig må du også lære å beherske musikken på vanlig måte. Du lærer å lese, du forstår språket som snakkes, men det finnes andre elementer som du egentlig ikke kan lære. Det er noe udefinerbart som du må stole på. Som du må tro på. Det er hva jeg tror er intuisjonen, spesielt når du skal velge materiale og når du skal improvisere så må du ha tiltro til dine egne valg om hvilke toner du skal velge, eller til og med hvilken låt du velger. Kan den stemmen, i ditt tilfelle, for eksempel være stemmen til Miles Davis? Etter at du gjorde «Travelling Miles» sa du at Miles ga deg styrke til å være tro mot din egen personlige visjon om jazz, og at det ga deg styrke og mot til å gå lenger enn du hadde trodd du turde i denne musikken.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Absolutt. Miles har alltid vært der. Han er fremdeles der. Jeg har et foto av han hvor han ser veldig skummel ut. Og hver gang jeg ser det, så ser jeg at han sier: «Yeah, just do your thing. Be yourself, expand, explore» fordi musikken må puste på den måten. Det er ikke noe liv hvis man skal stå stille og hvis du skal gjøre det samme hver kveld. Ville du likt å treffe han?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Faktisk så delte jeg scene med han en gang. Jeg møtte han egentlig aldri, men jeg var i samme backstage-område som han. Jeg husker at jeg hadde lyst til å gå og hilse på han og å introdusere meg selv, fordi jeg åpnet konserten med han på JVC-festivalen i Chicago. Men jeg klarte ikke å gjøre det. Det var som om han hadde en usynlig vegg rundt seg. Jeg ville gjerne hilse på han, men jeg klarte ikke. Og det synes jeg egentlig er litt coolt. Og jeg var nær nok. Er du like skeptisk til helsetilstanden i jazzen i dag som du var for ti år siden, da du hevdet at den beveget seg bort fra det afrikansk/amerikanske som hadde skapt musikken? Har ting forandret seg etter din mening?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Jeg tror jeg er mer optimistisk i dag, fordi jeg ser og hører til og med hip hop-artister som går tilbake i historien og hører på tidligere musikere. De samarbeider til og med med jazzmusikere. Jeg tror at budskapet om hvor viktig det er å kjenne historien er viktig når man skal lage ny musikk. Så jeg er ikke like bekymret i dag. Det virker på meg som det er en del fenomenale, unge musikere der ute som fremdeles leverer varene. Så rent generelt, så er jazzen ved rimelig god helse? Ja. Den føles friskere nå enn den gjorde for, la oss si ti år siden. Jeg føler den er friskere og sterkere og at publikum fremdeles er der. Spesielt i Europa, hvor det er et stort marked for oss. Der og i Japan. Men også i Statene, så det går bedre. Men selvsagt går det opp og ned og i sirkler som det meste annet. Vil din kommende Europaturné ta deg rundt hele kontinentet?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Jeg har veldig lyst til å reise til Island. Jeg vil reise over hele verden. Jeg liker å turnere i Europa, og forhåpentligvis vil vi turnere der i første halvdel av året eller til sommeren. Men jeg vil tilbake hit så fort jeg kan, for det er her den beste musikken blir skapt. CASSANDRA WILSONS DISKOGRAFI «Silver Pony» (Blue Note, 2010) «Loverly» (Blue Note, 2008) «Thunderbird» (Blue Note, 2006) «Glamoured» (Blue Note, 2003) «Belly Of The Sun» (Blue Note, 2002) «Travelling Miles» (Blue Note, 1999) «Blue Moon Rendezvous» (Blue Note, 1998) «After the Beginning Again» (Winter & Winter, 1997) «New Moon Daughter» (Parlaphone, 1995) «Blue Light Til Dawn» (Blue Note, 1993) «Dance to the Drums Again» (DIW, 1992) «She Who Weeps» (Winter & Winter, 1991) «Live» (IMS, 1991) «Jumpworld» (Jmt, 1990) «Blue Skies» (Winer & Winter, 1988) «Days Aweigh» (Winter & Winter, 1987) «Point of View» (Jmt, 1986)

17 JEG HAR ALLTID MENT AT JEG SKAL LYTTE NØYE TIL MIN INDRE STEMME OG IKKE HØRE PÅ HVA ALLE ANDRE SIER. JEG TROR JEG HAR HATT EN IDÉ OM HVOR JEG VIL VELDIG LENGE, HELT SIDEN DEN GANGEN JEG RED PÅ PONNIEN jazznytt [17]

18 VI BURDE HA GJORT DET! OG VI HAR GJORT DET... LAILA & TOTTI 145 ÅR LAILA DALSETH og TOTTI BERGH fylte til sammen 145 år denne høsten. Laila ble 70 den 6. november. Totti ble 75 den 5. desember. De har spilt i band sammen i 49 år. De har vært bandledere sammen i 48. De har vært gift i 47. Norgesmesterskap i samhold? TEKST: BJØRN STENDAHL Ofte frarådes ektepar å jobbe tett sammen. Men dere har klart det utmerket i bortimot et halvt hundre år. Hva er oppskriften? Å være jazzmusiker betyr ikke å jobbe sammen hver dag! Sånn er det... Fra Møhlenpris til Skillebekk Sommeren 1961 kom Laila Ellinor Dalseth fra Bergen til Oslo. Det var stor avstand mellom vestland og østland den gangen ikke mange i Oslo kjente til henne, som hadde sunget på bergenske jazzklubber, i Konsertpaleet og på Neptun i lang tid. Allerede 1. mai 1954 vant hun en amatørkonkurranse i Nygårdsparken, bare 13 år gammel. Samme høst vekket hun oppsikt som sangsolist ved et «ragtimeshow» i Konsertpaleet. Fra hun var 14 år deltok hun jevnlig ved jazzkveldene til konsertbyrået Swing i Konsertpaleet, i selskap med den bergenske jazzeliten. Ved flere av disse konsertene deltok Oslomusikere (som Kristian Bergheim, Øistein Ringstad, Pete Brown, Karl Otto Hoff, Rowland Greenberg og The Big Chief Jazzband), så hun var nok et kjent navn hos noen innvidde. Den fryktete (kloke og innsiktsfulle) kritikeren Bjørn Kolstad i Bergens Tidende fulgte henne tett : Aftenens store positive hjemlige overraskelse var sangerinnen Laila Dalseth, som ganske utvilsomt har store muligheter. Hun har den rette swingfølelsen, hun kan frasere med musikalsk vågemot : Med streng tukt har hun klart å kvitte seg med den nervøse plastikken vi før har kritisert henne for. Resultatet er en stor grad av avspenthet, som er hovedbetingelsen for god jazzsang (da var hun ennå ikke fylt 17): Denne piken er det mest opplagte jazzvokale talent vi har hørt i dette land. Nettopp derfor håper vi at hun må få komme ut for å lære mer. På disse kanter har hun virkelig lite å gjøre... Faste akkompagnatører var bl.a. Victor Molvik og Knut Eide Haugsøen hun debuterte i radio med sistnevnte i Høsten 1960 var hun medlem av husbandet «Swinging Bergenburgers» i kaféen på Hotell Neptun og var med på å etablere dette stedet som Bergens nye jazzsenter. Like over nyttår inviterte de til jam session hver [18] jazznytt tirsdag. Bjørn Kolstad skrev i Bergens Tidende ( ): Hun søker vel antakelig nå sin like blant norske jazzvokalister... den rutinen som det daglige arbeid på Neptun har gitt henne, er sikkert en meget viktig årsak til at hun nå får så vakkert fram det som hele tiden har bodd i henne. En uke i mars 1961 ble Laila akkompagnert av et elitelag fra Oslo: Mikkel Flagstad, Kjell Karlsen, Bjørn Pedersen og Ole Jacob Hansen. Talentspeider Karlsen klarte å overtale Laila til å flytte til Oslo og en dag i juni stod hun der med kofferten i handa i sin nye hybel på Skillebekk. Fra «amateur» til proff Mens 13 år gamle Laila debuterte i Nygårdsparken, øvde den fem år eldre Totti (Theodor Christian Frølich Bergh) i et nytt storband, satt sammen av trommeslageren Karl Otto Hoff og pianisten og arrangøren Einar Schanke og kalt «All Amateurs». Etter en forsiktig begynnelse som klarinettist i tradjazzsammenheng, var attenåringen nå blitt tenorsaksofonist med noe mer moderne forbilder som Lester Young, Dexter Gordon og Zoot Sims. At han kunne bli påvirket gjennom heftige diskusjoner med sin tre år eldre bror, Johs Bergh, på det tidspunktet allerede en kjent aktivist og formann i Oslo Jazz Circle, er ikke utenkelig. I 1955 hadde storbandet funnet sin form under Einar Schankes ledelse, og etter russekonserten i slutten av mai dette året skrev Omar Heide Midtsæter (president i Norsk Jazzforbund) i tidsskriftet Norsk Jazz: Unge Bergh på tenor er nok en coming man. Han spilte i sint Lesterstil og var den mest benyttede solisten i orkesteret... I 1956 trådte Totti inn i yrkesmusikernes rekker. Han ble fast medlem av Kjell Karlsens sekstett i tre år, foruten at han tok strøjobber med Rowland Greenberg og andre deler av den norske jazzeliten som den gang besørget levende dansemusikk av godt merke. Turer med Amerikabåtene til New York ble det også. 1. mai 1960 hadde Totti mønstret av Amerikabåten og overtok etter Harald Bergersen som tenorsaksofonist i Kjell Karlsens nye elitestorband. Sommeren 1961 het storbandets nye sanger Laila Dalseth. Pangstart for Laila Ved siden av storbandet lagde nå Kjell Karlsen et nytt småband av toppmusikere: Atle Hammer, Bjørn Johansen, Erik Amundsen, Ole Jacob Hansen og Laila Dalseth. Det ble regelmessige jobber på Jazzcenteret Metropol fram til høsten I begynnelsen av august 1961 deltok de ved den første jazzfestivalen i Molde. Etter sommerferien var storbandet igjen på plass som husorkester på Penguin-klubben. Mottakelsen av Laila i Oslo var upåklagelig. Ved årets slutt ble hun kåret til Norges beste jazzsangerinne av ukeavisa «Verdensrevyen». Et par Tottis faste engasjementer var i Karlsens storband, Rowland Greenbergs småband og på strøjobber i eget og andres navn. Men i 1962 hadde det skjedd noe i hans lille leilighet i første etasje i Vestheimgata. Her hadde det vært et svært så åpent hus, et samlingssted for jazzfolk både før og etter spillejobb, her kunne folk komme krabbende inn gjennom vinduet uten varsel og være velkommen til alle døgnets tider et skikkelig ungkarsreir. Plutselig en dag var det kommet blomster i vinduet. Det ble hengt opp gardiner. Det kunne forekomme noe så idyllisk som levende lys. En fast gjest, Mikkel Flagstad, myste rundt på alt det ryddige og trivelige og utbrøt forsiktig: Ingenting er som før... Laila og Totti var blitt et par. I oktober 1962 var det slutt på småbandjobbene til Kjell Karlsen på Metropol, og Laila og Totti bestemte seg for å lage sitt eget band på dette viktige stedet. Laila Dalseth/Totti Berghs orkester ble ett av jazzsenterets mest populære så lenge Metropol eksisterte (til sommeren 1965). Laila avsluttet engasjementet med Kjell Karlsen tidlig i 1963, og etter høsten samme år var det vanskelig å holde storbandet gående. For Laila og Totti ble det strøjobber rundt i hele Sør-Norge, sammen med musikere som Egil Kapstad, Arild Wikstrøm og Tore Sandnæs, Bjørn Pedersen, Bjørn Willy Mortensen og Bjørn Jacobsen, Ole Jacob Hansen, Svein Erik Gaardvik og Gunnar

19 Foto: C.F. Wesenberg Moreite, Frode Thingnæs og Rowland Greenberg, jobber i radio og fjernsyn og vi må ikke glemme Lailas mangeårige samarbeid med duoen Jan Berger/Erik Amundsen, lydfestet allerede høsten 1963 på LP-en «Metropol Jazz». Fra Sacramento til Indonesia Lailas og Tottis karrièrer etter midten av tallet er vel kjent deres biografier kan også leses i At deres liv også har vært berørt av barnefødsler, familieskjebner, ugreie sinnstilstander som i så mange familier står det ikke så mye om i biografiene. Det står i stedet om lange og levende år med musikk og venner. I 44 år (siden 1966) har Totti vært medlem av Per Borthen Swing Dept. Ltd. Han spilte fast i Rowland Greenbergs band og naturligvis jevnlig strøjobber med eget band. Laila sang i hele siste delen av 60-tallet med Helge Hurums orkester, med grupper i eget navn, med Knut Eide Haugsøen, Egil Kapstad, Roy Hellvin, Jan Berger, Erik Amundsen, Ditlef Eckhoff, Knut Riisnæs og Per Borthen. Hun sang fast med Stokstad/Jensen Tradband , hvoretter hun kontinuerlig har ledet egne grupper og spilte inn sin første LP helt i eget navn i 1975 den gav henne den første av flere Spellemannpriser. Fra 1979 har Laila og Totti vært et fast musikalsk par, deltatt på hverandres spillejobber og på hverandres plater og reist verden rundt fra Sacramento til Indonesia. Laila fikk Buddy-prisen i 1976, Totti sin i Laila har bl.a. fått Asker kommunes kulturpris 1982, Gammleng-prisen 1986, Oslo bys kulturstipend 1994, Gygrejazzprisen (Bø) 1996 og Ella-prisen (Oslo Jazzfestival) i Totti fikk den første Reenskaug-prisen (Drøbak Jazzklubb) i 1980, gjorde sin første LP i eget navn i 1985, mottok Gammleng-prisen i 1994, Oslo bys kulturstipend 1995 og Oslo Jazzfestivals pris i Siden 1989 har han vært medlem av Christiania Jazzband, fra 1992 Christiania 12 i begge har han framstått også som en glitrende sopransaksofonist. Voksne? Laila Dalseth og Totti Bergh har altså holdt det gående på jazzscenen i snart to generasjoner. Husker de ikke sluttordene i opplysningsfilmen jazznytt [19]

20 «Ungdom og jazz» fra 1961: Jazzen er ungdommens musikk og fyller fritiden mens de venter på å bli voksne...? Er dere ikke voksne ennå, Laila og Totti? Jo og vel så det! Men den innstillingen at jazz nærmest skulle være et ungdomsproblem, var nok helt vanlig da jeg var ung, sier Totti og i flere tiår framover. Vi ble aldri tatt helt alvorlig, og hadde man en straight dagjobb, ble det for enkelte nødvendig å holde jazzjobbingen skjult for arbeidsgivere. Jeg vet ikke, kanskje det er litt av det samme også i dag? Den uttalelsen fra 1961 er jo fjollete, skyter Laila inn. Du blir tidlig voksen når du kommer inn i jazzbransjen. Jeg begynte å jobbe allerede som 13-åring i Bergen, og da jeg flyttet til Oslo som 20-åring, hadde jeg ingen andre enn meg selv å stole på. Det blir man voksen av. Er jazz kanskje en måte å beholde det ungdommelige og lekende på? Ja, det tror vi nok er riktig. Det er vel heller ikke mange yrker der en 75-åring får anledning til å jobbe sammen med folk helt ned i 25-årsalderen, sier Totti. Som jazzmusikant får jeg ofte jobbe med unge musikere som snakker «samme språk» og samarbeidet er utvilsomt inspirerende for begge parter. Er jazzfolk mer barnslige enn andre? Nei, det er jo forskjell på å være barnslig og å være leken, sier Laila. Er jazzfolks humor annerledes enn andres? Jeg tror jazzfolk, som musikere ellers, oppfatter humor fort, og mange musikere er utrolig morsomme. Der tror vi jazzmusikere og klassisk utdannete er svært like. Musikere er vel ofte «lekende» mennesker. Humoren er ofte litt spesiell, og knyttet til episoder i yrkesutøvelsen. Livslangt levebrød Hadde dere i ungdommen virkelig tenkt dere at jazz skulle bli et livslangt levebrød? Jeg visste allerede som 5-åring, da jeg debuterte på Bergen Lokalradio, at jeg ville bli sangerinne, sier Laila. Det var fredsåret 1945, og nyttårsaften, da min søster og jeg ble plukket ut til å synge nyttårshilsener. Senere gikk jeg på Bergen Barneteater. Jeg sluttet der da jeg vant en sangkonkurranse som 13-åring, og siden har jazz vært min musikk. Jeg har stort sett lært ved å lytte. Jeg har brukt mye tid ved platespilleren. Jeg ville prøve bare å synge jazz, men vi visste jo ikke på forhånd hvordan man skulle klare å kombinere musikken med familielivet. I Oslo på 50-tallet var det restaurantmusikk overalt, sier Totti. På Regnbuen, Kaba, Presseklubben, Rosekjeller n, Cecil, Bristol, Kongen, Dronningen, Viking og mange andre steder. Her jobbet mange jazzmusikere med dansemusikk og litt jazz. Det var smått med steder å spille rein jazz. Big Chief-klubben og Penguin Club hadde åpent hver søndag der var det jam. Vi så ingen mulighet for å kunne få et levebrød av jazz. Selv en så dyktig og populær musiker som Rowland Greenberg, hadde jo dagjobb for å overleve. Jeg fant fort ut at for å kunne spille mest mulig jazz, måtte jeg ha dagjobb. Totti og jeg giftet oss og fikk snart to døtre, og vi hadde ikke klart oss økonomisk, dersom Totti ikke hadde hatt straightjobb. Fra midten av 60- tallet bodde vi i Asker, som den gang ikke hadde noe barnehagetilbud. Besteforeldre på begge sider var borte, så jeg måtte være hjemme å passe hus og barn. Etter hvert var jeg så heldig å få garantiinntekt og noen reisestipend, barna ble større, og Totti og jeg kunne jobbe sammen noe vi trives med. Min kvintett er verneverdig! Jeg fikk min første straightjobb i en hammondorgelbutikk i 1960, forteller Totti. Fordelen var at jobben ikke startet før kl. 10 om morgenen. Der skrev jeg noen brev, forsøkte å selge orgler, og resten av tiden satt jeg og spilte. Men så kom det dessverre alltid noen kunder som aldri ble ferdig med å prøvespille, det ble veldig slitsomt, og jeg sluttet etter ett år. Etter hvert begynte jeg å jobbe litt hos en kamerat som hadde diverse agenturer. Via dette ble jeg kontorsjef i Polaris Fabrikker og senere økonomisjef i to andre selskap helt fram til På disse arbeidsstedene hadde jeg muligheter til en i viss grad å kunne ta de jobbene jeg fikk, men aldri lengre turnéer og reiser. Senere jobbet jeg en periode i Oslo Jazzfestival, inntil jeg i 1994 fikk garantiinntekt og kunne omsider bli heltids musikant. Med andre muligheter Var det ting dere hadde villet gjort annerledes hvis dere hadde hatt dagens muligheter? Laila: Jeg ville gjerne ha lært å spille piano. Jeg vet ikke om jeg ville ha tatt sangundervisning ville jeg ha blitt en bedre «jazzsangerinne» da? Ulemper og fordeler finnes uansett. Totti: Jeg ville utvilsomt ha gjort noe annerledes. Jeg skulle gjerne hatt samme muligheter som musikkstudenter i dag. Jeg lærte meg det meste selv ved å spille etter plater. Det gikk greit og det ble liksom ikke nødvendig å øve skalaer. Jeg spilte det jeg ville synge. Min eldre bror lærte meg etter hvert korder på piano men jeg kan ikke overføre noe av dette til saxofonspillet. Spiller fortsatt bare det jeg ville synge uavhengig av toneart og korder. Jeg fikk litt hjelp av Bjarne Nerem med munnstykker og sånt, og senere var jeg ofte hjemme hos Mikkel Flagstad og lærte mye av ham. Skrev ned kor fra 78-plater, med Dexter Gordon, Wardell Gray, Lester Young, Don Byas, Parker og mange flere. Meget tidkrevende og strevsomt og gav stor slitasje på platene. Men når korene endelig var ferdig nedskrevet, kunne man dem jo utenat. Ellers har jeg hele tiden nesten bare jobbet med tonen finne den tonen som passet til min teknikk og mitt uttrykk. Det tror jeg er noe av det aller vesentligste for en jazzsaxofonist. Legg nå merke til at jeg sier «saxofon» med x! Dersom du skal trykke denne samtalen med meg, er det et folkekrav at du skriver korrekt saxofon med x som i Adolphe Sax. Glem hva folkene i Språkrådet har funnet på. Det vil jeg ikke love ham... Seniorer på by n Det prates en del om at besteforeldre for tida heller er «ute på by n» i stedet for å sitte hjemme og passe på barnebarna. Det er vel noe nytt i vår tid, det at folk både over 40 og over 70 går ut, ikke minst på jazzklubb. Det er ikke lenger noe rart med 70-åringer på jazzklubb. Er det ikke ganske fint at jazzstedene er for folk i alle aldre et naturlig møtested hevet over generasjonsskillene? Jo, absolutt positivt. På enkelte av Oslo Jazz Forums konserter på Herr Nilsen er det ofte en fin blanding yngre og eldre. Mange 70-åringer går ut for å høre den musikken de liker, det gjør jo vi også, og det kommer vi til å fortsette med. Dessuten møter vi jo mange kolleger og andre bekjente som er glad i musikk. Jazz var jo ganske populært blant ungdom på 50-tallet, og mange av disse ungdommene er nok blitt satte borgere og går gjerne på jazzkonserter når de arrangeres f.eks. i Konserthuset. Der føler de seg liksom trygge på at de får høre den typen jazz som de vokste opp med. Men å få flere av de eldre til å oppsøke vanlige jazzklubber det er ikke så lett. De er vel ikke helt trygge på hva de vil få høre... Handicap? Er det noe handicap å være over 70? Ja, det er det! svarer Totti fast og bestemt. Jeg er jo glad for at jeg fremdeles kan få lov til å synge, sier Laila litt mildere, og at folk faktisk kommer for å høre på oss. Jeg har et enormt stort repertoar, så det å huske en haug med tekster kan etter hvert by på problemer. Jeg må av og til ty til fuskelapp. Noe annet som plager dere? Stive fingrer, ustødig gange, håravfall og dårlig syn, sier Totti med sin vanlige humor. Motorikken og hurtigheten er svekket. Men kreativiteten er det ikke! Modenheten og erfaringen er større. Balladene blir vel bedre, men raske låter er jo ikke raske lenger... Vi burde ha gjort det! Men det oppveies vel av den musikalske modenheten? Er det ting dere gjorde som unge som dere ikke skjønner at dere torde å gjøre? Fordi dere ikke visste hvor vanskelig musikk var? Laila: Jeg tør mer nå enn da jeg var ung. Skulle ønske jeg hadde vært litt tøffere i mitt liv. For eksempel: Da Mal Waldron (Billie Holidays pianist) ringte meg om vi kunne gjøre noe sammen, torde jeg ikke og avslo tilbudet. Totti: Nei, det er ingen ting jeg gjorde som jeg ikke skjønner at jeg torde å gjøre men det er en masse ting jeg ikke gjorde som jeg burde ha gjort! Mange jammer der jeg burde ha deltatt, men ikke hadde mot. Også en del jobber jeg burde ha tatt, men ikke tok av redsel for ikke å strekke til. Laila: Men jeg torde jo å gå rett i Oslo Konserthus med Bengt Hallberg og Domnérus uten øvelse i det hele tatt. Den konserten kom ut på platen «Glad there is you». Det samme skjedde med opptaket av «The Judge and I» med Milt Hinton og Bucky Pizzarelli, der vi brukte bare fem timer i studio uten at jeg hadde møtt dem før. Så, vi har da tort, også... Livet er lunefullt I slutten av oktober kom en meget ubehagelig beskjed om en brå endring i Tottis helsesituasjon, noe som har brakt dem inn i en sjokkartet usikkerhet. Når vi ellers ville ha spurt om nærliggende planer og prosjekter på gang, får vi beskjed om avlyste jobber for en tid framover. Livet er lunefullt. Vi planlegger ingenting, sier Laila. Etter at sjokket har lagt seg, og vi ennå ikke vet om noe kan gjøres, er det for vårt vedkommende bare å holde hodet over vannet. Den eneste konserten jeg akkurat nå håper vi begge kan gjennomføre, er vår årlige julekonsert for Oslo Jazz Forum på Herr Nilsen. For 15. år på rad! Jeg tillater meg å vri litt på Dexter Gordons kjente hilsen: Have no fear, your friends are here... Takk for det - det kan vi trenge... [20] jazznytt

Steve Dobrogosz (piano) & Anna Christoffersson (vokal)

Steve Dobrogosz (piano) & Anna Christoffersson (vokal) Steve Dobrogosz (piano) & Anna Christoffersson (vokal) Torsdag 24. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn Superlativene haglet over Anna Christoffersson når hun debuterte sammen med Steve Dobrogosz

Detaljer

Slidorama - Slidorama

Slidorama - Slidorama DKS i Nord-Trøndelag Side 1 av 3 0 Faktaar Slidorama - Slidorama [Musikk I 8. trinn - 10. trinn] ~11 111..L Dette er et rykende ferskt band som består av fire trombonister. Her har vi plukket musikere

Detaljer

Helge Lien Sigurd Hole. Lyden av Prøysen

Helge Lien Sigurd Hole. Lyden av Prøysen Helge Lien Sigurd Hole Lyden av Prøysen Helge Lien (f. 1975) Jazzpianist og komponist Helge Lien har vokst opp i Moelv, omtrent ei mjølke rute unna Alf Prøysens barndomshjem på Rudshødga. Lien startet

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

The Only Way To Travel

The Only Way To Travel The Only Way To Travel Petter Wettre sax Jonas Westergaard (Danmark) - kontrabass Anders Mogensen (Danmark) trommer Konsert for 8. - 10. årstrinn : The Only Way To Travel PROGRAMMET Hva er improvisasjon?

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva

Detaljer

75ÅR 1938-2013 BLA JAZZ

75ÅR 1938-2013 BLA JAZZ HORTEN JAZZ CLUB 75ÅR 1938-2013 BLA JAZZ Ulf Wakenius m/lars Jansson Tord Gustavsen Quartet Mathias Eick & Andreas Ulvo Rypdal - Storløkken - Vinnacia Laila Dalseth kvintett Music for a While Mopti Marius

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Torsdag 30. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn

Torsdag 30. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn Høst 2010 MATHIAS EICK QUINTET Torsdag 30. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn Trompetisten Mathias Eick har markert seg som en av de største talentene i norsk jazz de siste årene. Har han gitt

Detaljer

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom.

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Konsertinformasjon Rikskonsertenes Skolekonsertordning Bråkebøtta Petter Frost Fadnes, Chris Sharkey, Ståle Birkeland Klassetrinn: 1. 7. klasse Produksjonsnr. 109HL02 og 110VL02 Turneen er et samarbeid

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Konsertinformasjon. Rikskonsertenes skolekonsertordning. Bebop Barents

Konsertinformasjon. Rikskonsertenes skolekonsertordning. Bebop Barents Konsertinformasjon Rikskonsertenes skolekonsertordning Bebop Barents Hallgeir Pedersen gitar Erik Nylander trommer tba - bass Konstantin Safyanov saksofon Klassetrinn: 8-10. klasse rneen er et samarbeid

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

NYHETSBREV APRIL 2013

NYHETSBREV APRIL 2013 NYHETSBREV APRIL 2013 Hei! Da har vi kommet langt ut i april, påsken er overstått og nyhetsbrevet skal ut. Undertegnede har overtatt som sekretær etter Alf Lambrechts og har dermed fått ansvaret for nyhetsbrevene.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

NYHETSBREV FEBRUAR 2014

NYHETSBREV FEBRUAR 2014 1 NYHETSBREV FEBRUAR 2014 Rapport fra klubbkvelden i februar; Megasuksess! 135 solgte billetter og stemningen sto i taket. Første band ut denne onsdagskvelden i februar var Lübeck. Disse gutta har vært

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Kristine (25) har lagd en reinofon

Kristine (25) har lagd en reinofon Meny ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KULTUR FESTSPILLENE I NORD-NORGE KRISTINE HANSEN NORDGAREN Kristine (25) har lagd en reinofon Av ANJA LILLERUD 05. juli 2015, kl. 05:00 Hun er oppvokst i Halden, men slagverker

Detaljer

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Søndag 8. februar fremføres Händels Messias i Horten kirke med solister i toppsjiktet og profesjonelt orkester.

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Musikalsk CV CAROLINE RØSTE. Fra Os i Østerdalen Sanger

Musikalsk CV CAROLINE RØSTE. Fra Os i Østerdalen Sanger Musikalsk CV CAROLINE RØSTE Fra Os i Østerdalen Sanger Mål og drømmer Langsiktig mål Hovedmålet mitt har til nå først og fremst vært å ha det gøy med musikken. Min største drøm er å nå så langt som mulig

Detaljer

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia»)

Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia») Asi es Bolivia («Sånn er Bolivia») og kulturskoleelever «Asi es Bolivia» er en trio som spiller boliviansk folkemusikk Edgar Albitres Edgar Albitres («Asi es Bolivia») Peruansk musiker. Hans hovedinstrument

Detaljer

Kristiansand domkirke 11. desember 2010 Natten er lang. Foto : Kristin Søvik. Mannskoret Gaasehud julekonsert 2010

Kristiansand domkirke 11. desember 2010 Natten er lang. Foto : Kristin Søvik. Mannskoret Gaasehud julekonsert 2010 Mannskoret Gaasehud Julekonsert Kristiansand domkirke 11. desember 2010 Natten er lang Foto : Kristin Søvik 11.12.2010 1 2 3 4 5 6 Konferansier Harald Arntsen Jerusalem Solist Svein Arild Andås Arans hilsen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

RYTMISK MUSIKK RØTTER

RYTMISK MUSIKK RØTTER RØTTER SLAVEHANDELEN OG AFRIKA Slavehandelen / trekanthandelen Slavehandelen gjorde at en musikalsk arv fra Afrika ble tatt med til Amerika og utviklet der. Slavene fikk synge, og det var noe som gjorde

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 Klangbein Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 PROGRAMMET Klangbein fortelle historier ved bruk av musikalske og visuelle elementer. Konsertens språk veksler

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

(http://jazzinorge.no/)

(http://jazzinorge.no/) (http://jazzforum.jazzinorge.no/musikerforsikring-sykdom-og-livsforsikring/) (http://jazzinorge.no/) Nasjonal Jazzscene (http://www.nasjonaljazzscene.no) Vinterjazz (http://www.vinterjazz.no/) JazzCD.no

Detaljer

PRESENTASJON A Tribute To Stones - ATTS

PRESENTASJON A Tribute To Stones - ATTS STARTEN SENT PÅ HØSTEN 2012: Bakgrunnen for dette er et lyst øyeblikk som Rune Olsen hadde: Fae n guttær, Stones er jo 50 år i år! Runes uttalelse førte til prosjektet ATTS som er forkortelse for. Rune

Detaljer

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen.

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. SONGBIRD En tribute til Eva Cassidy Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. Om programmet: I dag blir Eva Cassidy beskrevet som en

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Transjoik og Sher Miandad Khan. Sápmi møter Pakistan. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Transjoik og Sher Miandad Khan. Sápmi møter Pakistan. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2012 2013 Transjoik og Sher Miandad Khan Sápmi møter Pakistan Konsert for 8. - 10. årstrinn programmet og utøverne Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Sang, strupejoik, bønnerop,

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

Transjoik og Sher Miandad Khan. Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Konsert for 8. - 10. årstrinn

Transjoik og Sher Miandad Khan. Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 Transjoik og Sher Miandad Khan Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Konsert for 8. - 10. årstrinn PROGRAMMET OG UTØVERNE Transjoik lager musikk som er opphissende, vital

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

- barnesanger på latinamerikansk vis. Ellen Zahl Jonassen sang/perkusjon Tore Johansen trompet/perkusjon Asbjørn Ruud - gitar

- barnesanger på latinamerikansk vis. Ellen Zahl Jonassen sang/perkusjon Tore Johansen trompet/perkusjon Asbjørn Ruud - gitar Konsertinformasjon Rikskonsertenes skolekonsertordning - barnesanger på latinamerikansk vis Ellen Zahl Jonassen sang/perkusjon Tore Johansen trompet/perkusjon Asbjørn Ruud - gitar Klassetrinn: 1. - 7.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

A R E N D A L H Ø S T E N 2 0 1 5 J A Z Z K L U B B

A R E N D A L H Ø S T E N 2 0 1 5 J A Z Z K L U B B H Ø S T E N 2 0 1 5 A R E N D A L J A Z Z K L U B B Mazur/Cronholm/Jonsson // HÅVARD WIIK TRIO // OLA KVERNBERG TRIO // KIM FAIRCHILD JØKLEBA // MATS EILERTSEN RUBICON // BeHop + Marius Neset // EIRIK

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

NYHETSBREV 21. Juni 2012. Halloen igjen!

NYHETSBREV 21. Juni 2012. Halloen igjen! NYHETSBREV 21. Juni 2012. Halloen igjen! Så er det tid for siste nyhetsbrev på denne siden av ferien. Siden sist har vi hatt siste klubbkveld for sesongen, styremøte og turen til Liverpool. En av sakene

Detaljer

Andrea Westbye. Asker, 20.2.2012. Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

Andrea Westbye. Asker, 20.2.2012. Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012 Andrea Westbye Asker, 20.2.2012 Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012 Mitt navn er Andrea Westbye, og jeg bor på Bleiker i Asker. Jeg søker om drømmestipend for å kunne videreutvikle

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Lyriaka. - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Lyriaka. - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2012 2013 Lyriaka - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn : Lyriaka programmet Lyriaka presenterer en fantasiforestilling inspirert av dikt og tekster skrevet av

Detaljer

Musikkhøgskolens symfoniorkester feirer Carl Nielsen, Jean Sibelius og Knut Nystedt Michael Schønwandt (dirigent) Lars Magnus Steinum (fiolin)

Musikkhøgskolens symfoniorkester feirer Carl Nielsen, Jean Sibelius og Knut Nystedt Michael Schønwandt (dirigent) Lars Magnus Steinum (fiolin) Musikkhøgskolens symfoniorkester feirer Carl Nielsen, Jean Sibelius og Knut Nystedt Michael Schønwandt (dirigent) Lars Magnus Steinum (fiolin) Fredag 4. desember kl. 19.30 Lindemansalen Kort om jubilantene

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Albatrosh & Andreas. Konsert for 8.-10. trinn

Albatrosh & Andreas. Konsert for 8.-10. trinn Albatrosh & Andreas Eyolf Dale (akustisk piano) André Roligheten (tenorsax, sopransax, marokkansk ghaita) Andreas Paleologos (tegning, video, animasjon) Konsert for 8.-10. trinn OM PROGRAMMET Både jazz

Detaljer

Nyhetsbrev for november

Nyhetsbrev for november Nyhetsbrev for november Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Grenene på trærne utenfor Sofienbergsenteret

Detaljer

Nissen har ankommet fjellet, baby! Ut av sekken dro han jommen meg både DumDum Boys, Eva & The Heartmaker, Katzenjammer, og Marit Larsen. God jul!

Nissen har ankommet fjellet, baby! Ut av sekken dro han jommen meg både DumDum Boys, Eva & The Heartmaker, Katzenjammer, og Marit Larsen. God jul! Nissen har ankommet fjellet, baby! Ut av sekken dro han jommen meg både DumDum Boys, Eva & The Heartmaker, Katzenjammer, og Marit Larsen. God jul! Dumdum Boys 5 års ventetid er endelig over. Vi ønsker

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Den musikalske regnbuen

Den musikalske regnbuen Den musikalske regnbuen - Arcoiris musical - Musikk kan være som regnbuen,den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. Klassetrinn: 1. - 7. klasse OM PROGRAMMET

Detaljer

GJØKUNGEN Andrea Rydin Berge- Sang, perc, munnharmonika Sebastian Haugen-Markussen- Kontrabass, gitar, sang

GJØKUNGEN Andrea Rydin Berge- Sang, perc, munnharmonika Sebastian Haugen-Markussen- Kontrabass, gitar, sang Andrea Rydin Berge- Sang, perc, munnharmonika Sebastian Haugen-Markussen- Kontrabass, gitar, sang OM PROGRAMMET Fra fugleriket vet vi at gjøkunger vokser opp i andres fuglearters reir. Ofte i mindre fuglers

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Dette er et utdrag fra boka

Dette er et utdrag fra boka WHAT'S MY NAME Dette er et utdrag fra boka KENNETH PETTERSEN Dette utdraget er laget mtp markedsføring. WHAT'S MY NAME er Kenneth Pettersens debutbok. Boka er på 60 sider og har 88 dikt. Opplag: 100. Forfatterens

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

REGIONSTEVNE 2015 Tolga og Os i Østerdalen 12.-14. juni

REGIONSTEVNE 2015 Tolga og Os i Østerdalen 12.-14. juni Tolga 6. februar Hei alle påmeldte korps! Vi er strålende fornøyd med god påmelding, i skrivende stund har vi 18 korps påmeldt! Vil dere spille med solist? Som vi la fram i vårt infoskriv nr. 2 har vi

Detaljer

Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005

Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005 Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005 Torsdagen 23.6 Første kvelden var det Ole Ivars som var det store trekksplasteret på Geilo. Dansefestivalen ble lagt på Park in highland Geilo, og arrangementet

Detaljer

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Blues for barna Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Blues for barna programmet - Dette er en sang om sånne dager da du aldri skulle

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Konserttilbud fra Kultur i Troms Høsten 2012

Konserttilbud fra Kultur i Troms Høsten 2012 Konserttilbud fra Kultur i Troms Høsten 2012 Vi har mange gode konserter! Se gjennom tilbudene, kanskje kommer vi til deg for én konsert, eller kanskje tar du i mot flere og legger du opp et fint høstprogram?

Detaljer

NYHETSBREV OKTOBER 2015.

NYHETSBREV OKTOBER 2015. 1 NYHETSBREV OKTOBER 2015. Klubbens sekretær, Berit, har ordet: Hei igjen folkens!! Det er bare få dager til ny klubbkveld på Nøsteboden!! BBC inviterer til nok en herlig musikk/vennekveld med skikkelig

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer