ITS i kollektivtrafikken Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ITS i kollektivtrafikken Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg"

Transkript

1 STF50 A05223 Åpen RAPPORT ITS i kollektivtrafikken Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg Jørgen Rødseth og Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Juni 2006

2

3

4

5

6

7 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 Sammendrag...7 Summary Innledning Bakgrunn etatsprosjekt ITS på veg Mål for prosjekt ITS for kollektivtrafikk Forutsetninger og avgrensinger ITS-løsninger og andre tiltak for kollektivtrafikken Organisering og gjennomføring Faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne Faktorer som påvirker reisemiddelvalg og kvalitetsvurdering (konkurranseflater) Etterspørselselastisiteter Nedbryting av reisetiden i ulike komponenter Skjult venting Gangtid (tid med sykkel) til/fra holdeplass Ventetid på holdeplass / terminal Reisetid på transportmiddelet ( ombordtid ) Stopptider på holdeplass Tid for overgang mellom ruter Vekting av reisetidskomponentene - reell tid kontra følt (opplevd) tid Reisetidsprofiler og reisetidens sammensetning Konkurranseevne, reisetidens sammensetning Registreringer i Oslo / Akershus Konkurranseevne - reisetider med personbil og buss eksempler Eksempel - forsinkelser og hastighet på byruter i rushtiden Aktuelle ITS - løsninger for kollektivtrafikk en oversikt Innledning Trafikantinformasjon Generelt Eksempler på informasjonssystem Effekter av ITS-baserte informasjonssystemer Kollektivprioritering Generelt Trafikkstyrt samkjøring ved SPOT/UTOPIA Effekter av signalprioritering Elektronisk billettering Generelt Viktigste effekter av elektronisk billettering Oversikt over systemer for planlegging og drift av kollektivtrafikkselskaper Generelt Statistikk og datafangst Systemer for planlegging av rutetilbudet Ressursplanlegging Daglig drift avvikshåndtering og flåtestyring Verktøy for samplanlegging / anropsstyrt trafikk Security Effekter av systemer for planlegging og drift

8 6 3.6 Integrerte ITS-løsninger Aktuelle ITS-løsninger som påvirker de ulike deler av reisetiden Oversikt over andre tiltak Transportpolitiske virkemidler Infrastrukturtiltak fysisk prioritering og tilrettelegging Trafikktekniske tiltak Planleggings- og driftsmessige tilpassinger av tilbudet Effekter av ikke ITS-baserte tiltak Pakkeløsninger kombinasjon av ITS og andre typer tiltak Sammenstilling av effekter av ITS- og andre kollektivtiltak Generelt Effekter av informasjonssystemer Effekter av kollektivprioritering Effekter av elektroniske billetteringssystemer Effekter av planleggings- og driftssystemer Integrerte ITS løsninger og Pakkeløsninger Sammenstilling av effekter Andre effekter av ITS - løsninger Fremtidig utvikling - ITS i kollektivtrafikk Rammebetingelser og utviklingstrekk Kollektivtrafikkens rolle i fremtidens persontransport Fremtidens ITS-løsninger Fremtidens transportløsninger Transport på veg - buss / trikk Fremtidens banesystemer Individuell kollektivtrafikk Personal Rapid Transit CyberCar - Anropsstyrte systemer Dual Mode! løsninger Nye transportløsninger - behov for infrastruktur Fremtidig utvikling - veien videre...79 Referanser og litteraturliste

9 7 Sammendrag Prosjektet ITS i kollektivtrafikken er et prosjekt under Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg. Overordnet mål for etatsprosjektet er: Prosjektet skal fremme samfunnstjenlig bruk av ITS i vegtrafikken for å oppnå mer effektiv, sikker og miljøvennlig utnyttelse av tilgjengelig vegnett til nytte for alle trafikantgrupper. Med bakgrunn i prosjektets hovedmål og delmål er det utarbeidet en temaliste som konkretiserer satsingsområdene for prosjektet, og hvor det for ITS for kollektivtrafikk er listet opp følgende tema: prioritering, informasjon i sann tid og elektronisk billettering. Mål for prosjekt ITS for kollektivtrafikk Følgende målsettinger er lagt til grunn for foreliggende prosjekt: Presentasjon og vurdering av ulike typer ITS- løsninger som kan bidra til å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, med spesiell vekt på tiltak for reduksjon av total reisetid, bedret regularitet og punktlighet Presentasjon og vurdering av aktuelle ITS - løsninger som kan bidra til en bedre planlegging og mer effektiv drift av kollektivtrafikken Anslå potensial for reduksjon av reisetider og effektivisering av driften Det er i prosjektet lagt vekt på å ta med ITS-løsninger knyttet rute- og ressursplanlegging samt den daglige drift av kollektivselskapene. Videre behandles også andre, ikke ITS- baserte tiltak; rammebetingelser, fysisk prioritering og andre trafikktekniske tiltak. I prosjektet er gjort avgrensninger som innebærer at det fokuseres på buss i byområder. Her er muligheter og potensial for effektivisering ved bruk av ITS-løsninger størst. Mange faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne I rapportens kapitel 2 presenteres en oversikt over de ulike faktorene som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne og effekter av endringer i de enkelte faktorer, med referanse til tidligere utførte undersøkelser. Faktorene kan inndeles i følgende grupper; tilgjengelighet til tilbudet, informasjon / kunnskap om tilbudet, tilbudets standard (frekvens, regularitet og punktlighet), totale dør-til-dør reisetider, takstnivå, holdeplasstandard og komfortfaktorer på transportmiddelet. Av disse er det dør-til-dør reisetid og takst- nivået som i de fleste tilfeller tillegges størst vekt. Når det gjelder reisetidsforholdet mellom buss og personbil vil dette blant annet variere avhengig av reiserelasjon, rutetype og tid på døgnet. Beregningseksempler viser at reisetidsforholdet dør-tildør over strekninger på 5-10 km i bytrafikk vil kunne ligge i området 2-3; dvs. at reisen med buss tar 2-3 ganger så lang tid som med personbil. Reisetidsforholdet er generelt lavere for sentrumsrettede reiser, og synker også med økende reiselengde. Undersøkelser i Oslo-området viser til dels meget store avvik fra tidtabellen, og det er stor spredning mellom de enkelte avganger. I ett tilfelle er reisetiden i tidtabellen oppgitt til å være 13 minutter, mens målinger i trafikken viser at den på den samme strekningen varierer mellom 11 og 23 minutter. Dette resulterer blant annet i svært dårlig regularitet og punktlighet. Registreringer i FREM 2005-prosjektet (Statens vegvesen mfl., 2005) viser at passasjerene på utvalgte (trikke)ruter påføres en merreisetid i rushperiodene på mer enn 30 % i forhold til reisetid uten forsinkelser, og en tilsvarende reisehastighet på kilometer / time. Aktuelle ITS-løsninger for kollektivtrafikken Det finnes en rekke ITS-løsninger som direkte eller indirekte vil påvirke kollektivtrafikkens konkurranseevne. I rapporten er følgende grupper av løsninger presentert: 7

10 8 Informasjonssystemer - sanntids ruteinformasjon Prioriteringstiltak - SPOT, aggressiv prioritering Elektroniske billetterings- og betalingssystemer IT(S) løsninger for planlegging og drift av kollektivselskaper Trafikantinformasjon er nyttig og genererer nye reiser ITS- teknologi, med GPS- posisjonering av busser og andre kollektivmidler har gjort det mulig å utvikle sanntids ruteinformasjon som via ulike kommunikasjonskanaler kan formidles til kollektivtrafikantene; til skjermer på holdeplasser, Internet, WAP og som tekstmelding. Systemene omfatter også informasjon på elektroniske tavler og tale både utvendig og inne i transportmidlet. I Oslo er et omfattende system, SIS (Sanntids Informasjons System) under utbygging. I løpet av 2006 vil 100 holdeplasser og 1000 kollektivkjøretøy ha slikt utstyr. Lignende systemer er i drift i Kristiansands BussMetro system, og i Trondheim er utviklet et pilotsystem IBIS. Evaluering av IBIS systemet viser at det er sanntids informasjon via skjerm på holdeplass som ansees som mest nyttig. Hele 92 % av de spurte mente at dette var meget eller ganske nyttig, og 67 % hadde den samme vurdering av spørring via sms. I Oslo er det gjennomført en relativt omfattende analyse for å kartlegge effekten av SIS-systemet. Resultatene viser at et godt informasjonssystem tilfører ny trafikk som kan forventes å tilføre i størrelsesorden 100 millioner i ekstra passasjerinntekter. Betydelig potensial ved kollektivprioritering i signalanlegg Gjennom samordning og sentralstyring av signalanlegg er det mulig å oppnå optimale løsninger med hensyn til den totale trafikkavvikling, eller ulike grader av prioritering av kollektivtrafikken. I Norge benyttes systemet SPOT i Oslo og Trondheim, og i tillegg er det gjennomført simulering av effekter i flere norske byer. Beregninger og erfaringer fra bruk av SPOT i norske og utenlandske byer viser at forventet effekt av ITS- basert prioritering kan gi en gjennomsnittlig reisetidsreduksjon på ca 30 % for kollektivtrafikken. Dette gjelder kun for de(n) strekninger hvor man har samkjørte signalanlegg, primært i de sentrale bydeler og på hovedvegnettet. For øvrig vil også den øvrige trafikken oppnå en forventet reisetidsreduksjon på 20 % på de samme strekninger. Om ønskelig kan man velge strategier som sikrer at kollektivtrafikken får en relativt sett større besparelse. Elektronisk billettering Elektronisk billettering har vi hatt i Norge siden 1980-tallet. I dag er en ny generasjon systemer på vei inn, basert på ny teknologi, med berøringsfrie kort og muligheter for mer ny funksjonalitet og fleksible takstsystem. I løpet av de nærmeste 2-3 årene forventes alle landets fylker å ha nye tatt i bruk den nye typen av elektroniske billetteringssystem. De viktigste effektene av slike billetteringssystem er at de vil avlaste sjåføren, forenkle samordning mellom operatørselskaper og i tillegg gi betydelig bedre muligheter for økonomisk oppfølging og statistikk. Hvorvidt det fører til raskere ekspedering og kortere stopptid på holdeplass kan være mer usikkert. IT(S)- løsninger for planlegging og drift ITS assosieres gjerne med avanserte kommunikasjonsløsninger og elektronisk utstyr i kjøretøyer og langs vegkant. Interne IT-systemer for planlegging og daglig drift av kollektivtrafikken er mindre fokusert, selv om de aktuelle planleggingsverktøy også normalt kan forventes å ha positiv effekt på tilbudets standard og medføre redusert ressursbehov. 8

11 9 Det finnes på markedet i dag flere leverandører, også norske, av IT / ITS - løsninger for kollektivtrafikken, som dekker en eller flere av følgende oppgaver: Statistikk og datafangst for oppfølging av trafikkutvikling og rapportering Planlegging og optimering av linjenett Ressursplanlegging; materiell- og mannskapsplanlegging Flåtestyring - overvåking av trafikkavviklingen Systemer for samplanlegging av reiser i anropsstyrt trafikk Integrerte ITS-løsninger gir synergieffekter Ved utvikling og innføring av IT / ITS-løsninger i kollektivtrafikken er det viktig at systemene sees i sammenheng og at det så langt som mulig legges til rette for integrerte totalløsninger. Det vil legge forholdene til for å hente ut synergieffekter / kostnadsreduksjoner utover det de enkelte delsystem kan bidra med, og i tillegg gi en mer effektiv drift av systemene. Et slikt integrert system kan for eksempel omfatte: Automatisk talekommunikasjons kontroll Elektronisk betalings / billetteringssystem Automatisk passasjer telling Automatisk holdeplassannonsering Kommunikasjon for signalprioritering GPS posisjonering Videoovervåking / security I rapporten er presentert en oversikt over hvilken effekt ulike ITS løsninger og andre typer av tiltak har på de ulike komponenter i den totale reisekjede. Andre typer tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken I tillegg til ITS-løsninger finnes det en rekke andre typer av tiltak som kan styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne; transportpolitiske virkemidler, tilrettelegging av den fysiske infrastruktur, trafikktekniske tiltak og planleggings- og driftsmessige tiltak. Tiltakene kan gjennomføres separat, eller i kombinasjon med ulike ITS-tiltak. Dette gjelder f.eks. fysisk prioritering kombinert med prioritering i signalanlegg. Effektene av ITS-tiltak vil i mange tilfeller øke betydelig dersom man kombinerer flere typer av tiltak. Gode eksempler på kombinasjon av flere typer tiltak er Bussmetro i Kristiansand og tiltakspakkene FREM 2005 (Statens vegvesen mfl, 2004) og FREM 2006 (Statens vegvesen mfl, 2005) som gjennomføres i Oslo. Sammenstilling av effekter Det finnes begrenset dokumentasjon av effekter av de enkelte ITS- tiltak i kollektivtrafikken. Måling av effekter kan uttrykkes ved endring i de ulike faktorene; total reisetid, inntekter og kostnader, kvalitet, ressursbehov, energi og miljø. Reisetid og reisetidsforholdet kollektivmiddel / personbiler er kanskje de mest anvendte, men kroner benyttes også i mange sammenhenger. I tillegg til disse kvantitative målene kommer en rekke kvalitative mål knyttet til opplevd service, informasjon, tilgjengelighet, komfort, graden av tilfredshet med tilbudet osv. Effektmål og effekter må også vurderes på grunnlag av hvem som berøres av de ulike tiltakene; Trafikant, sjåfør/vognfører, kollektivselskapet og samfunnet. Likeledes vil effekten oppleves forskjellig avhengig av reiseformål, tid på døgnet, sosio-økonomiske forhold osv. Et annet forhold 9

12 10 som må tillegges vekt er at effektene av ulike tiltak kan variere avhengig av situasjonen i utgangspunktet, før tiltakene iverksettes. I kapitel 5 er gjort en oppsummering og sammenstilling av effektene av de aktuelle grupper av ITS-løsninger. Det vil være betydelig variasjon mellom selskaper og geografiske områder. Potensial for hvert enkelt av tiltakene ligger i området 0-15 %. Uten å gå i detalj kan det på grunnlag av det tilgjengelige materiale anslås at samlet potensial for reduksjon i dør-dør reisetid i området fra 2-3 % og opp til 8-10 %, og tilsvarende kostnadsreduksjoner og merinntekter til sammen gi en økonomisk netto gevinst i størrelsesorden 5-10 %, alt avhengig av status før tiltakene iverksettes. Fremtidens ITS-løsninger anropsstyring, automatisering og individuell kollektivtrafikk Den fremtidige utvikling av kollektivtrafikken kan blant annet forventes å innebære innføring av intelligente kjøretøyer, intelligente veier og nye kommunikasjonsløsninger. I tillegg vil det skje en videre utvikling av eksisterende ITS-løsninger og -teknologi i kollektivtrafikken som kan omfatte: Førerstøttesystemer Videreutvikling av billetterings- og betalingssystemer universelle løsninger Videre utvikling av informasjonssystemer - nye kanaler Videre arbeid med mer omfattende integrasjon og sømløs kobling mellom de ulike systemene Utvikling av anropsstyrte løsninger (videreutvikling av taxi-konseptet) Økt dynamikk og fleksibilitet i planlegging for optimering av tilbudet Videreutvikling av systemer for overvåking av trafikken og bedre flåtestyringssystemer Øket vekt på sikkerhet og security Tilgang til trådløst nett om bord (Et slikt tilbud er under etablering i Trondheim) Eventuelle infotainment tilbud ombord De fremtidige ITS-løsninger er i stor grad knyttet opp mot ny transportmiddelteknologi. Man ser for seg delvis eller fullt automatiserte systemer både på bane og på veg (Cybercar). Slik automatikk finns allerede bla. på metroen i København. Automatikken vil i prinsipp kreve eksklusiv infrastruktur, atskilt fra det øvrige veg- og gatenettet, som et tillegg til og ikke til erstatning for dette, både av tekniske og sikkerhetsmessige hensyn. Dette medfører betydelig arealbehov, fysiske inngrep i eksisterende by og gatemiljø samt store investerings- og driftskostnader. Veien videre Når det gjelder fremtidig utvikling av kollektivtrafikken er det viktig å skape rammebetingelser som er slik at man kan utnytte de muligheter som den teknologiske utviklingen gir for bedre og mer effektive kollektivtilbud. Utvikling og implementering av ny kjøretøyteknologi som bidrar til øket sikkerhet og komfort for passasjerer og vognførere kan forventes tatt i bruk etter hvert som den gjøres kommersielt tilgjengelig. Det må arbeides for å fremskaffe bedre grunnlagsdata og dokumentasjon av effekter av ulike tiltak, noe som gjøres mulig bla. ved aktivt å utnytte data som fanges opp gjennom elektroniske billetteringssystemer, og andre ITS- installasjoner, vegkantutstyr osv. Det bør videre satses ressurser for videre utvikling av IT-løsninger for rute- og ressursplanlegging og drift av kollektivtrafikken. Når det gjelder automatisering av kollektivtrafikken og anvendelse av førerløse kjøretøy er det grunn til å tro at dette vil skje i begrenset omfang, eventuelt i form av lukkede systemer innenfor arealmessig begrensede områder som flyplasser, messeområder og for eksempel en stor universitetscampus. 10

13 11 Summary ITS in Public Transport is one of more projects carried out under the umbrella project: ITS in Road Traffic. The main objective of that project is: To promote the use of ITS in road traffic to obtain more efficient, safe and environmentally friendly road transport system for all groups of road users. Connected to the goals of the project is listed a number of topics to be reviewed and evaluated within the different main areas. For public transport the following topics are listed: priority, real time information and electronic ticketing Goals The goals for this projects are: To present and evaluate different types of ITS solutions that can contribute to strengthen the public transports competitiveness, with special focus on measures for reduction of door- door travel time, regularity and punctuality Present and evaluate IT(S) tools that can contribute to better planning and more efficient operation of public transport systems To estimate the potential for reduction of travel times and more efficient operations The project is also describing non ITS-based solutions; framework conditions, physical priority and other traffic management measures. The project is focussing on ITS in bus traffic in cities. Many factors affect the competitiveness of public transport. In chapter 2 is presented an overview of the different factors that affect the competitiveness of public transport versus private cars. The factors can be categorised in the following groups: accessibility, information and knowledge of the service, the standard or the level of service (frequency, regularity and punctuality), the door-door travel time, fare level, standard of bus stops and on board comfort. The most important of these factors in general are door-door travel time and the level of fares. The door-door travel time ratio between public transport and private car transport will vary during the day, destination and travel purpose. Estimates shows that door-door travel time over a distance of 5-10 kilometres in cities can be up to 2-3 times (or even more), which means that total travel time by public transport can be up to 2-3 times more time consuming than travelling by car. For trips to / from city centres the ratio is normally considerably more favourable for the public transport.. Surveys made in the Oslo area reveals great spread in travelling times and divagation from time schedule along different routes. In one case the travel time according to time table should be 13 minutes, while measured travel times varies from 11 to 23 minutes over the same distance, which implies bad regularity and punctuality. In the same survey the passengers onboard travel time at some tramlines during rush hours increase by 30 % compared to time schedule, and that the corresponding travel speed is kms / hour. 11

14 12 ITS solutions for public transport A great number of ITS solutions directly or indirectly influences public transport efficiency and competitiveness. In the report the following groups are presented: Information systems real time route information Signal priority systems Electronic ticketing and payment systems Route network and resource planning and operational systems Information systems are useful and generates new traffic GPS positioning system on buses and trams has made it possible to develop real time information systems that can be distributed to the public transport users in different channels; on screens at the bus stops, WAP, as sms text massages. These systems normally also includes spoken and written information both inside and outside the bus or tram. In Oslo a real time information system (SIS) is being implemented. The implementation will be completed in 2006 and will include 100 stops and buses and trams. Similar systems is operating in Kristiansand and a pilot installation (IBIS) has been tested in Trondheim Evaluation of the IBIS, Integrated fare payment and Information System shows that 92 percent of the respondents think find the real time information about arrival times on a screen at the bus stop is very useful or useful, while 67 % find it useful or very useful to get the information by sms request. A comprehensive survey carried out in Oslo calculates the effects of the real time information system (SIS) implemented in Oslo. The calculations indicate a possible NOK 100 mill increase in fare revenues or 2-3 % increase in the number of passengers. Considerable potential applying public transport priority in traffic signals Coordination and central control of traffic signals make it possible to achieve optimal overall traffic flow, or to give extra priority for public transport. A system named SPOT is applied in Oslo and Trondheim, and simulations are made for a number of Norwegian cities. Measuring is carried out in traffic and simulations made for street sections covering a number of intersections with centralised traffic signal control giving priority to buses, shows en average reduction of travel times on the actual section with 30% for buses. This effect is however limited to the actual section, normally located in the central areas and the main road network of the city. Electronic ticketing Electronic ticketing systems have been used in Norway since the 1980s. The next generation of these electronic systems are now implemented with non-contacting cards, and possibilities for new functionality and flexibility. During the next 2-3 years the next generation of systems will be implemented in all counties of Norway. The most important effects of electronic ticketing systems will unload the drivers, make the coordination between bus companies and improve the possibilities for follow up of income, traffic and statistics. It might though be discussed if electronic ticketing will contribute to reduce handling times and shorter stop time on bus stops. 12

15 13 ITS Solutions for route planning and operations ITS solutions for route network planning and resource allocation, i.e. buses and drivers is normally paid less attention then the more spectacular ITS solutions. Efficient planning tools might however have positive effects both on transport standard and resource needs. There are different systems on the market, including Norwegian systems, offering different modules for: offering different modules including: Data acquisition and processing modules for traffic and economic statistics Planning and optimization of route network Resource planning; fleet an personnel planning Dynamic fleet management systems Planning of on demand traffic Integrated ITS-solutions creates synergy effects When developing and implementing IT / ITS solutions it is important to make sure that the different systems are integrated as far as adequate to achieve possible synergy effects, more cost efficient and simple operation of the system. An integrated solution can as an example include: Automatic orally communication control Electronic ticketing and payment systems Automated passenger counting Automated announcement of bus stop Communication for signal priority GPS - positioning Video based monitoring and security In the report is presented an overview of the anticipated effects of different ITS solutions and other measures on the different components of the door- door travel time. Other measures for increased efficiency and competitiveness In addition to ITS solutions there is a number of other measures that might increase public transports competitiveness; public transport policies, physical priority in the transport infrastructure, traffic management and other planning and operational measures. These measures might be implemented separately or in combination with different ITS-solutions, for instance bus lanes combined with traffic signal priority. Effects of ITS-solutions might increase incredibly when combined with other measures. Examples are the Bus Metro system in Kristiansand and in the packages of measures FREM 2005 (Statens vegvesen mfl., 2004) and FREM 2006 (Statens vegvesen mfl., 2004) in Oslo. Collocation of effects There is limited documentation of effects of the different ITS measures in public transport. There are different units of measures; level of service, average door-door travel time, number of passengers, revenues and operational costs, energy consumption etc. Travel time and travel time ratio bus / private car are perhaps the most applied measures, but monetary measures are also used in many connections. In addition to these quantitative measures, qualitative measures are; perceived level of service, information, accessibility, comfort etc. 13

16 14 The effects of different measures will be different for different groups; the passenger, the bus driver, the bus company and the community. In chapter 5 is presented and summarized the effects of different groups of ITS-solutions. The possible effects will vary between public transport companies, depending on to which extent new ITS technology is already applied. The potential for each measure might vary between 0-15 %. Available experiences indicates that reduction in door-door travel time will vary between 2-3 % and 8-10 %. Cost reductions and increased traffic revenues together will give an economic net profit in the order of 5-10%, depending on the pre situation. Future ITS solutions The future development of public transport is expected to imply further development and implementation of intelligent vehicles, intelligent roads and new communication technology, as well as further development of existing solutions. Future solutions presented in chapter 6: Driver assistance systems Further development of travel information systems, in new information channels Further seamless integration of different ITS solutions Development of on demand services More dynamic and flexible planning systems for optimization of the services. New traffic monitoring and fleet management systems Increased focus on safety and security Wireless communication network accessible onboard (implemented in Trondheim 2006) Onboard Infotainment Future development will to a great extent be focussed on vehicle technology including partly or even fully automated vehicles or systems, both on road and rail. An example of automation is the driverless Copenhagen Metro. Automated systems require an exclusive infrastructure, both for technical and safety reasons, separated from the existing road network. This implies considerable space need, large investments and considerable operational costs and physical intervention in existing urban environment. The way ahead First of all it is important to establish external conditions that enable the public transport to take advantage of both ITS and other measures that makes public transport more competitive. Implementation of new vehicle technology for increased safety and comfort for both passengers and drivers must be done gradually as they are available. It is important to obtain better data and documentation of the effects of different ITS solutions and other measures. This will be made possible by utilizing data from the electronic ticketing systems and other road side ITS installations. It is also important to use available IT solutions for route and resource planning. Fully automated public and individual transport systems will probably be limited to cover local transport needs in limited areas; airports, exhibition areas, university campuses etc. 14

17 15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn etatsprosjekt ITS på veg ITS på veg er et etatsprosjekt i Statens vegvesen. I det etterfølgende er gjengitt utdrag fra presentasjonen av dette etatsprosjektet, hentet fra Statens vegvesens hjemmesider: Intelligente transportsystemer og tjenester (ITS) er en felles betegnelse på bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) i transportsektoren. ITS innebærer at man utnytter teknologi i samspillet mellom trafikanter, kjøretøy og veg. Riktig bruk av ITS vil bidra til et sikrere og tryggere transportsystem, til bedre fremkommelighet for alle trafikantgrupper og til mindre miljøbelastning fra vegtransport. I NVVP er ITS omtalt som virkemiddel for bl.a. mer effektiv transport og økt trafikksikkerhet, og er også omtalt i forbindelse med miljømessige gevinster. ITS er også beskrevet i NTP, og her er det spesielt fokus på at anvendelse av ITS kan bidra til reduksjon av trafikkulykker, effektivisering av vegtransport og overføring av transport fra veg til sjø og bane. Statens vegvesen avsetter hvert år store ressurser til forskning og utvikling (FoU) innen etatens fagområder. I de senere årene er det gjort forsøk på å utkrystallisere et mindre antall emner som det skal fokuseres spesielt på i såkalte etatsprosjekter. For perioden er det pekt ut fem etatsprosjekter, hvorav "ITS på veg" er ett. Følgende mål er lagt til grunn for dette prosjektet Hovedmål: Prosjektet skal fremme samfunnstjenlig bruk av ITS i vegtrafikken for å oppnå mer effektiv, sikker og miljøvennlig utnyttelse av tilgjengelig vegnett til nytte for alle trafikantgrupper. Delmål; Bruker/Samfunn Utvikling og formidling av kunnskap om konsekvenser for samfunn, individ og næringsliv ved bruk av ITS i vegtrafikken generelt, og av konkrete systemer spesielt. Med bakgrunn i prosjektets hovedmål og delmål er det utarbeidet en temaliste som konkretiserer satsingsområdene for prosjektet, og hvor det for ITS for kollektivtrafikk er listet opp følgende tema: Prioritering Informasjon i sann tid Elektronisk billettering Med dette utgansgpunktet er det ønskelig å få en helhetlig oversikt over hvilke ITS / IKT løsninger som finnes, hvilke effekter de ulike ITS-løsningene har / kan forventes å få for kollektivtrafikken. 1.2 Mål for prosjekt ITS for kollektivtrafikk Følende målsettinger er lagt til grunn for foreliggende prosjekt: Presentasjon og vurdering av ulike typer ITS- løsninger som kan bidra til å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, med spesiell vekt på tiltak for reduksjon av total reisetid, bedret regularitet og punktlighet Presentasjon og vurdering av aktuelle ITS - løsninger som kan bidra til en bedre planlegging og mer effektiv drift av kollektivtrafikken Anslå potensial for reduksjon av reisetider og effektivisering av driften 15

18 Forutsetninger og avgrensinger Det synes i utgangspunktet klart at de største gevinstene ved bruk av ITS-løsninger i kollektivtrafikken ligger i bytrafikk. Her finner man de store trafikkvolumene, her finner man de største forsinkelsene, den komfortmessig laveste standard og det største potensialet for effektivisering. Hovedtyngden av ITS-løsninger som er utviklet for kollektivtrafikken, er først og fremst rettet mot kollektivtrafikk i by. Når det gjelder informasjonssystemer og elektroniske bililletteringssystemer vil imidlertid de samme løsninger være aktuelle både både for bytrafikk og for regional og langrutetrafikk. På denne bakgrunn er det i prosjektet valgt primært å fokusere på tiltak, systemløsninger og effekter av ITS-tiltak i bytrafikk. Behovet for og nytten av ulike ITS-løsninger for buss og trikk er i hovedsak de samme, og i prosjektet omtales primært tiltak og erfaringer knyttet til buss. Bybanen som skal bygges i Bergen her en standard som ligger mellom trikk og tradisjonelle banesystemer, og vil derfor delvis kunne oppnå de samme effekter som buss / trikk i blandet trafikk. Når det gjelder T-banen i Oslo og de lokale/regionale jernbanetilbud i de 4 største byene benytter disse egne traseer, og vil derved unngå de fremkommelighetsproblemer som påføres buss og trikk i blandet trafikk. Tiltak for reduserte reisetider på disse banesystemene vil derfor primært være knyttet til fysiske tiltak, spesielt sporkapasitet, sporstandard og materiell. Banesystemene blir derfor ikke spesielt omtalt i rapporten, men de ITS-baserte informasjons- og billetteringssytemer vil være de samme for alle kollektivmidlene, og det er grunn til å tro at man også vil finne de samme effekter for banesystemene. Når det gjelder ITS-løsninger er tiltak rettet mot reduksjon av reisetid viet noe mer plass enn øvrige typer av tiltak / løsninger. Dette fordi reisetid i en totalvurdering i de fleste tilfeller er den viktigste faktor i konkurransen mellom personbil og kollektivtrafikk, noe som også bekreftes i en rekke reisevane-undersøkelser. I tillegg er endringer i reisetid enklere å kvantifisere og dokumentere. 1.4 ITS-løsninger og andre tiltak for kollektivtrafikken Selv om prosjektet skal være innrettet mot på ITS-løsninger, er det viktig at man også ser slike løsninger i sammenheng med andre typer tiltak og løsninger som kan bidra til å øke kollektivtrafikkens konkurranseevne gjennom bedret tilbud og mer effektiv drift. Dette er også viktig for å sikre en rasjonell ressursfordeling mellom de ulike tiltaksområdene. I figur 1.1 på neste side er vist en skjematisk oversikt over aktuelle tiltaksområder for en mer effektiv og konkurransedyktig kollektivtrafikk. Som det fremgår av figuren er det ITS-løsninger for kollektivtrafikken delt i to hovedgrupper som gjerne kan defineres om eksterne og interne ITS-løsninger. De interne systemene kommer ofte i bakgrunnen når det tales om ITS i kollektivtrafikken, selv om det i mange tilfeller kan være like mye å hente i bedre planlegging og mer effektiv drift i kollektivselskapene. I tillegg til løsninger som er rettet direkte mot kollektivtrafikken, finnes også ulike ITS-tiltak som sikter mot en mer effektiv trafikkavvikling generelt. Disse vil også komme kollektivtrafikken til gode, i form av økt effektivitet, men vil ikke nødvendigvis styrke konkurranseevnen. 16

19 17 ITS-løsninger for kollektivtrafikken vil bli nærmere behandlet i de etterfølgende kapitler. En beskrivelse av tiltakene og effektene av disse vil bli behandlet i kapitel 3, mens ulike typer av fysiske og andre trafikktekniske tiltak blir omtalt i kapitel 4. ITS-løsninger og andre tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken ITS - løsninger for effektivisering og prioritering av kollektivtrafikktilbudet Fysiske tiltak og andre trafikktekniske tiltak for prioritering av kollektivtrafikken ITS - løsninger for planlegging og drift av kollektivtrafikken Styrking av Kollektivtrafikkens konkurranseevne ITS - løsninger for mer effektiv trafikkavvikling generelt Andre generelle transportpolitiske virkemidler Figur 1.1: ITS-løsninger og andre typer av tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken Tiltak rettet mot kollektivtrafikken må forøvrig også sees i sammenheng med de mer overordnede rammebetingelser som gjelder i form av transportpolitiske virkemidler knyttet til den fysiske infrastrukturen, parkeringsregulering osv, samt organisatoriske og økonomiske forhold. 1.5 Organisering og gjennomføring Organisering av prosjektet har vært ubyråkratisk. Det har vært avholdt 3 prosjektmøter med deltakelse fra Statens vegvesen som oppdraggiver og SINTEF. I tillegg er det avholdt møter med Trafikanten i Oslo og Trondheim, samt med representanter fra SVV RØ og Vegdirektoratet. Følgende hovedaktiviteter har inngått i prosjektet: 1. Litteratur og Internet-søk, kunnskapsstatus 2. Beskrivelse av konkurransesituasjonen og faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne 3. Beskrivelse og vurdering av ulike ITS-tiltak, herunder effekter av de enkelte tiltak Sammenstilling, analyse og anbefalinger 4. Fremtidig utvikling og videre arbeid Det er lagt vekt på samordning av prosjektet med andre relevante prosjekter, herunder bla. prosjekt vedrørende evaluering av ITS-løsninger, (Knudsen, 2005) 17

20 18 2 Faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne 2.1 Faktorer som påvirker reisemiddelvalg og kvalitetsvurdering (konkurranseflater) En rekke ulike forhold / faktorer avgjør trafikantenes valg av transportløsning. Viktige faktorer som legges til grunn i den reisendes vurdering er: Tilgjengelighet til tilbudet (i rom og tid) Informasjon / kunnskap om tilbudet Frekvens, regularitet og punktlighet Reisetid dør-dør - sammensatt av flere reisetidskomponenter Takstnivå / takst- og billetteringssystem Standard / på holdeplass (leskur, informasjons, vedlikeholdsstandard) Komfortfaktorer og på transportmiddel (av og påstigning, sitteplass, støy, kjørekomfort osv) 2.2 Etterspørselselastisiteter Etterspørselselastisiteter er et mål for effekten av endringer i de ulike faktorer som påvirker reisemiddelvalg og konkurranseforholdet mellom individuell og kollektivtransport. I tabell 2.1 er vist etterspørselselastisiteter knyttet til endringer bilholdskostnader, bilbrukskostnader, reisetid med bil, samt billettpris og reisetid med andre transportmidler. Tabell 2.1: Etterspørselselastisiteter for individuell og kollektiv transport. (Fridstrøm og Rand 1993, og Stangeby og Norheim, Trafikksikkerhetshåndboken). Etterspørselselastisiteter på kort og lang sikt Faktor Transportmåte Kort sikt Lang sikt Bilholdskostnader (+1%) Bil -0,41 Buss 0,26 Tog 0,27 Fly 0,24 Bilbrukskostnader (+1%) Bil -0,21-0,43 Buss -0,05 0,12 Tog -0,01 0,18 Fly 0,02 0,17 Reisetid med bil (+1%) Bil -0,51 Buss -0,04 Tog 0,14 Fly 0,23 Billettpris kollektivt (+1%) Buss -0,30-0,65 Tog -0,70-1,10 T-bane -0,20-0,40 Bil 0,16 Reisetid kollektivt (+1%) Gangtid -0,24 Ventetid -0,37 Reisetid -0,26 Bilkjøring 0,16 Avgangsfrekvens (+1%) Kollektivt 0,15 Bilturer -0,04 18

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim Forfattere: Katrine N Kjørstad og Unni B Lodden Oslo 2003, 130 sider Sammendrag: IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim Kollektivtrafikantene ønsker sanntids ruteinformasjon

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) Oslo og omegn (Ski, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Rolledeling i kollektivtransporten.

Rolledeling i kollektivtransporten. NOTAT NR 5/2007 Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Rolledeling i kollektivtransporten. Om preferanser for ulike kollektive transportmidler og kjennetegn ved reisen Rolledeling i kollektivtransporten. 1

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Forsker Åse Nossum Transportøkonomisk institutt, Norge Kollektivtransporten i Norge står

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

IBIS-prosjektet i Trondheim

IBIS-prosjektet i Trondheim IBIS-prosjektet i Trondheim Eirik Skjetne, SINTEF Veg og samferdsel 1 Prosjektgruppen SVV S-Tr Trondheim Kommune Samferdselskontoret SINTEF Prosjektansvarlig Even Myhre SVV S-Tr Prosjketleder Eirik Skjetne

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Ulike typer analyser er studert

Ulike typer analyser er studert Sammendrag: Etterspørselelastisiteter i lokal kollektivtransport TØI rapport 505/2001 Forfatter: Kjell Werner Johansen Oslo 2001, 32 sider Bakgrunn Etterspørselen etter lokal kollektiv transport påvirkes

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid Resultater fra forstudie i regi av Roadex Network NADim-seminar, Oslo, 4. desember 2014 Per Otto Aursand, Statens vegvesen, Region Nord Roadex Network The fifth

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009 Notat 14 / 2009 Bård Norheim Katrine Kjørstad Bybane/kombibane i Stavanger Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 7 2. Verdsetting av tid som er benyttet i TASS-modellen... 8 3. Verdsetting av tid fra andre

Detaljer

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Make most out of your Energy. 21.08.2014 Arild Bjørkedal Vice President Energy & ITB, Schneider Electric

Make most out of your Energy. 21.08.2014 Arild Bjørkedal Vice President Energy & ITB, Schneider Electric Make most out of your Energy 21.08.2014 Arild Bjørkedal Vice President Energy & ITB, Schneider Electric Byene vokser og skaper utfordringer. 75% of the Earth s Energy consuption 50% of the Earth s population

Detaljer

NFC... anvendelser innenfor elektronisk billettering. stig.husby@fara.no

NFC... anvendelser innenfor elektronisk billettering. stig.husby@fara.no NFC.. anvendelser innenfor elektronisk billettering stig.husby@fara.no Agenda Hva er NFC? Hva er nytt ved teknologien? Fordeler / ulemper? FARA og NFC? Hva er status i piloter innenfor offentlig transport

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

SmartCity Bærum - Etablert i samarbeid med Framtidens Byer

SmartCity Bærum - Etablert i samarbeid med Framtidens Byer SmartCity Bærum - Etablert i samarbeid med Framtidens Byer 1. Kort presentasjon av Bærum 2. Utfordringer og muligheter 3. Om SmartCity Bærum 4. Prosjekter og eksempler 2 Bærum kommune Sandvika 120 000

Detaljer

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem (SIS) Fra høsten 2013 Sanntidsinformasjonssystemet (SIS) innføres høsten 2013 i Kristiansandsområdet.

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Forfattere: Unni B. Lodden og Inge Brechan Oslo 00, 70 sider Sammendrag: Reiseinformasjonens betydning for bruk av kollektivtrafikk Effekten av tjenestetilbudet til Trafikanten Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? «Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger

Detaljer

- Slik ble vi Norges ledende bredbåndsregion. Tone Grindland Gustafsson Opportunity Development Manager - Europe

- Slik ble vi Norges ledende bredbåndsregion. Tone Grindland Gustafsson Opportunity Development Manager - Europe - Slik ble vi Norges ledende bredbåndsregion Tone Grindland Gustafsson Opportunity Development Manager - Europe Ny regjeringsplattform - sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer