NORGES. PROFILEN Afghanistans ansikt i Norge. AKTUELT Skjebneår for Irak. KLIMA Hva skjer etter København?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES. PROFILEN Afghanistans ansikt i Norge. AKTUELT Skjebneår for Irak. KLIMA Hva skjer etter København?"

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 NORGES SKYGGESIDE Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. ISSN KLIMA Hva skjer etter København? PROFILEN Afghanistans ansikt i Norge AKTUELT Skjebneår for Irak

2 ANNONSE Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund UHF Presteforeningen Diakonforbundet Skatterevisorenes Forening Internasjonalt arbeid og solidaritet Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene Unio er medlem av. Globaliseringen har stor innflytelse på Unios kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig å integrere det internasjonale perspektivet bedre i det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Unios internasjonale organisasjoner, særlig The International Trade Union Confederaion (ITUC), legger relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid. Medlemskap i de internasjonale organisasjonene forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid. Unio er medlem i den norske ILO-komiteen, deltar på International Labour Organizations (ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial dialog står sentralt ( Decent Work Agenda ). Decent Work Agenda er blant annet en strategi for å bekjempe fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området. Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILOkonvensjoner er omfattende og krever kompetanse på stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios medlemsforbund. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere. Unio vil arbeid for at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work)

3 Innhold 0110 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 06 KRONIKK Statssekretær Gry Larsen i UD vil øke innsatsen mot seksualisert vold. Hun viser til at dette er blitt et omfattende samfunnsproblem i mange land. 10 NORGES ANSIKTER Norge er i ferd med å miste sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel. 18 KLIMA I et intervjuet med Perspektiv forteller statsråd Jonas Gahr Støre om hvilke globale klimautfordringer vi står overfor og Norges rolle i kampen mot klimaendringer. 30 SØR-SUDAN Perspektiv har truffet fire familier som har vendt hjem etter mange år på flukt. 38 PROFILEN: MANIZHA BAKHTARI Afghanistans ambassadør til Norge har kastet burkaen. Firebarnsmoren er Afghanistans yngste og eneste kvinnelige ambassadør. 46 IRAK 2010 blir et skjebneår for Irak. Syv år etter invasjonen skal et splittet folk legge stridighetene til side og samle seg om felles politiske ledere. 44 HAITI Haiti var før det katastrofale jordskjelvet inntraff et av verdens fattigste land. Med internasjonal hjelp skal landet nå reise seg fra ruinene. FOTO: IRIN/Phuong Tran PERSPEKTIV 3

4 Leder Moralsk stormakt? n «Norge er menneskehetens rikeste land noensinne» kunne Erik Solheim erklære under Haiti-dugnaden i januar. Derfor er det ikke vanskelig for regjeringen å gi 200 millioner kroner over bordet til jordskjelvofrene i Haiti. Det er heller ikke noe problem for nordmenn å bla opp noen hundrelapper når nødskrikene når oss. Å trå til når det trengs er noe vi har tradisjon for selv om nøden er langt fra våre nærområder. Historisk har vi stolte tradisjoner for å hjelpe mennesker i nød, arven etter Nansen lever i beste velgående. n Den økte velstanden vi nordmenn har opplevd de siste to generasjonene har gitt oss muligheten til å dele noe av denne rikdommen. Som et lite land i verden har vi sett viktigheten av å ha internasjonale lover og forordninger som kan beskytte de små og styrke det globale fellesskapet. Norge støtter således helhjertet opp om FNs arbeid i alt fra nødhjelp, fattigdomsbekjempelse, fredsarbeid til økonomisk og sosial utvikling. Internasjonalt har vi gjennom dette skaffet oss et godt ry. Denne tilliten har også gjort oss i stand til å bygge bro mellom land og folk som er i konflikt og i enkelte tilfeller opptre som fredsmegler. Fram til nå har mange sett på Norge som et land uten onde hensikter eller en egen skjult agenda. Dette har også preget vårt selvbilde og i festtaler omtales Norge ofte som en humanitær stormakt. n Etter hvert som oljeformuen vår øker, og vi er blitt en økonomisk stormakt, støter vi på nye utfordringer. Humanitære og etiske idealer må vike plassen for økonomiske interesser. Nå ser vi at Norge er i ferd med å miste sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel. Det gode norske selvbildet er blitt en utfordring for norske politikere. Derfor er det viktig at organisasjoner som Forum for utvikling og miljø gir beskjed når norsk utenrikspolitikk og norske bedrifter er på kollisjonskurs med våre idealer. Når våpeneksporten blir større enn fredsinnsatsen, når klimatiltakene blir marginale i forhold til den enorme oljeeksporten og når Oljefondet, som skal sikre oss en trygg og god alderdom, brukes på en slik måte at den ødeleggers andres liv, helse og framtid ja, da er det på sin plass å si ifra. n Vi skal selvfølgelig berømme regjeringen på flere områder og vi vil ikke så tvil om regjeringens vilje til å ta ansvar utover oss selv, men vi må ikke vike unna en kritisk debatt om norsk utenrikspolitikk og våre egne idealer. Norge har ressursene og mulighetene til å være en sterk moralsk og etisk pådriver internasjonalt, men det krever tydelig politisk vilje. Historisk har vi stolte tradisjoner for å hjelpe mennesker i nød, arven etter Nansen lever i beste velgående. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Siri Elverland Harriet Rudd Astrid Sehl Rolf A. Vestvik Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed Annonsesalg MediaTeam Tlf Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag Coverfoto Daniel Sannum Lauten (ill. Teft) For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik Perspektiv er trykket på G- Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. 4 PERSPEKTIV

5 Vi vil gjøre en forskjell Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial både på kort og lang sikt. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se

6 Kronikk GRY LARSEN er statssekretær i Utenriksdepartementet Seksualisert vold er blitt en del av moderne krigføring. Vi kan ikke stilltiende akseptere at dette skjer. Derfor styrker vi nå den norske innsatsen. Krigens nye ansikt Voldtekter har til alle tider vært et utbredt fenomen i væpnede konflikter. De siste par tiårene har vi vært vitne til en ny trend, hvor seksualisert vold i stadig økende grad utøves bevisst for å ramme hele samfunn. Ingen steder viser den nye krigens ansikt seg mer brutalt enn øst i DR Kongo. Hundretusener av jenter og kvinner, og i økende grad menn, er ofre for seksualisert vold. Det rapporteres om hele landsbyer der alle kvinnene er voldtatt. Leger forteller om kvinner som har fullstendig ødelagte underliv etter vold påført med macheter, geværer og trestokker. Jenter fra åtte-ni års alderen bortføres av militser og holdes som sexslaver. GROTESKE OVERGREP Voldtatte kvinner i Kongo opplever i tillegg ofte å bli utstøtt fra familien og lokalsamfunn. Skam og stigma knyttet til det å være voldtatt er stor. Det er groteske overgrep ofrene for seksualisert vold opplever. Derfor er det viktig at vi støtter ofrene, men i tillegg må ha ta et større perspektiv på seksualisert vold. For hundretusener av voldtektsofre betyr ødelagte familier og lokalsamfunn, og mange steder tvinges store befolkningsgrupper på flukt. Den seksuelle volden er blitt et omfattende og alvorlig samfunnsproblem i Kongo. Den påvirker stabiliteten i hele regionen, og mulighetene for fred og forsoning fortsetter å svekkes etter hvert som nye tusener voldtas. Med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 fra 2000 ble grunnlaget lagt for en markant styrking av det internasjonale rammeverket knyttet til kvinner, fred og sikkerhet. I løpet av de siste par årene er flere banebrytende resolusjoner vedtatt. Sikkerhetsrådsresolusjon 1820, som kom for litt over ett år siden, slår blant annet fast at seksualisert vold i konflikt skal behandles på lik linje med andre trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Denne resolusjonen var et stort gjennombrudd, som også Norge lenge har arbeidet for. Resolusjon 1820 som ble fulgt opp av resolusjon 1888 i FNs sikkerhetsråd i fjor, går enda lenger i hvordan verdenssamfunnet skal møte utfordringene knyttet til seksualisert vold. I løpet av de to siste årene kan man derfor si at det internasjonale rammeverket og normene er blitt styrket betraktelig, men så vet vi alle: Sterke resolusjoner vedtatt i FNS sikkerhetsråd er bra, men vi er ikke i mål før disse implementeres og fører til konkrete resultater på bakken i rammede land. For å endre situasjonen på bakken er det mange områder det må jobbes med samtidig. Det finnes dessverre ikke ett tiltak som vil stoppe den seksualiserte volden i Kongo. Vi må både arbeide kortsiktig og langsiktig på samme tid. HJELP OG STRAFFEFORFØLGELSE I tillegg trengs både mer kunnskap, forskning, samarbeid og tiltak. Vi skal fortsette å styrke den medisinske og psykologiske bistanden og rehabiliteringen av ofrene, og vi skal videreføre våre bidrag for å styrke FN-operasjonen MONUCs kompetanse og bevissthet om seksualisert vold. Det er også viktig å støtte en samlet internasjonal innsats. Sammen med svenske og afrikanske observatører deltar norske observatører nå gjennom arbeid i felt i å kartlegge overgrep og gi råd til de som er rammet av, eller skal etterforske og håndtere, seksuelle overgrep. Jeg tror dette arbeidet er veldig viktig. For en sentral del av innsatsen mot seksualisert vold må være å bidra til at overgriperne straffes. Det kan ikke være straffefrihet for seksualisert vold. Derfor ser vi nå også på hvordan norsk politi- og rettsekspertise kan bidra i arbeidet for å styrke det kongolesiske politiet og rettsapparatet i arbeidet mot seksualisert vold. Her vil vi blant annet trekke på liknende erfaringer fra Liberia. Vi vil også kunne benytte en helt ny ressursgruppe Politidirektoratet har trent opp til kortere og lengre oppdrag i utenlandsoperasjoner, blant annet for dette formålet. INTERNASJONAL INNNSATS Vi har gjort mye, men vil gjøre mer både når det gjelder å sikre internasjonal innsats og fokus, og gjennom støtte til tiltak som bedrer situasjonen på bakken. Det er flere som nå gjør det samme, blant annet USA. Hillary Clinton har engasjert seg kraftig i dette spørsmålet, og Norge og USA styrker nå samarbeidet mot seksualisert vold. Jeg har akkurat vært i Washington og møtt teamet hennes som jobber med dette spørsmålet, og vi ser på hvordan vi sammen kan styrke den politiske ansvarliggjøringen i regionen og bidra til en effektiv innsats mot straffefrihet. Vårt mål er at seksualisert vold ikke blir sett på som en uunngåelig konsekvens av væpnet konflikt. De hundretusener barn, kvinner og menn som har og fortsetter med å være ofre for seksualisert vold trenger vårt engasjement. Det har vært stille alt for lenge. Vi skal bidra til at det handles. n 6 PERSPEKTIV

7 KRONIKK PERSPEKTIV 7

8 Brennpunkt Afghanistan: Tallet på drepte øker dramatisk Nigeria: Politisk uro skaper kamper mellom etniske grupper Haiti: Ytterliggere kaos som følge av jordskjelvet Jemen: Store spenninger og kampen mot Al Quaida trappes opp AFGHANISTAN TAPSTALLENE ØKER Tallet på drepte sivile og militære økte dramatisk i fjor. 520 allierte soldater ble drept. Dette er 225 flere enn året før. De sivile tapene er langt større sivile mistet livet i Veibomben som i januar drepte den norske soldaten Claes Joackim Olsson minner om at kampen for å sikre seg kontroll og stabilisere Afghanistan blir stadig vanskeligere. Det er rundt allierte soldater i Afghanistan, og ytterligere soldater skal settes inn i løpet av året. Nå snakkes det stadig høyere om fredsforhanlinger med Taliban. FOTO: Scanpix FOTO: Scanpix NIGERIA ETNISK URO I midten av januar brøt det ut kamper mellom muslimer og kristne ved byen Jos, på grensen mellom det muslimsk dominerte Nord-Nigeria og det kristne sør. Bakgrunnen for konflikten skal likevel være politisk. Ifølge BBC ble minst 300 mennesker drep, hus ble brent og flere tusen mennesker måtte flykte fra sine hjem. Etter at en nigerianer forsøkte å sprenge et amerikansk fly i desember 2009, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton at dårlig lederskap og omfattende korrupsjon bidrar til å radikalisere Nigerias unge. Den politiske uroen har også økt, fordi presidenten er alvorlig syk og det er tvil om hvem som skal overta. 8 PERSPEKTIV

9 soldater fra USA og NATO i Afghanistan i 2009 Dette er rekordmange og en dramatisk økning siden året før da 295 soldater mister livet. De sivile tapene er derimot langt større: i fjor mistet 2412 sivile afghanere 520drepte livet som følge av krigshandlinger. KILDE: icasualties 76% FLERE DREPTE SOLDATER FRA 2008 TIL 2009 DREPT I 2006: 131 DREPT I 2006: 191 DREPT I 2007: 232 DREPT I 2008: 295 DREPT I 2009: 520 JEMEN PÅ RANDEN AV SAMMENBRUDD Al Quaida har fått godt fotfeste i Jemen. Mannen som forsøkte å sprenge et amerikansk passasjerfly i julen hadde fått opplæring her og amerikanske etterretningsfolk og spesialstyrker er, i følge Washington Post, på plass i landet for å bidra til å bekjempe terrornettverket. Nord i Jemen pågår en væpnet konflikt mellom opprørere og regjeringshæren. Disse opprørerne har flere ganger krysset over grensen til Saudi Arabia, i sør kjemper regjeringsstyrker mot separatister. HAITI I KATASTROFE Jordskjelvet 12. janaur har kastet landet inn i ytterligere kaos. Rundt mennesker omkom og 1,5 millioner mennesker ble hjemløse. På grunn av katastrofens omfang tok det tid før hjelpen nådde frem. I dagene etter skjelvet brøt det ut opprør og plyndring i flere byer. Både fredsbevarende styrker fra FN og amerikanske soldater bidrar nå til å skape ro og orden. Hjelpearbeidet fungerer bedre og FN skal sette i gang et storstilt arbeid for å gjenoppbygge landet. Gjennom FNs utviklingsprogram UNDP skal haitiere mobiliseres. FOTO: Scanpix FOTO: Alertnet.org/ Eduardo Munoz / Reuters PERSPEKTIV 9

10 TEMA Norges skyggeside NORGES TO n Best på bistand n Humanitær stormakt n Skaper fred og forsoning n Tar imot flyktninger n Bekjemper fattigdom n For rettferdig handel n For nedrustning n Mot klasebomber og håndvåpen n Bekjemper sykdom og epedemier n Støtter FN og små og fattige land 10 PERSPEKTIV

11 ANSIKTER n Stor forurenser n Stor våpeneksportør n Selger våpen til diktaturer n Driver business med diktatorer n Oljefondet investerer i uetiske selskaper n Norske selvskaper uten samfunnsansvar Norges ansikt utad har de siste to generasjonene vært preget av gavmildhet, sjenerøsitet, fred, rettferdighet, omsorg for fattige og globalt ansvar. I jakten på rikdom og makt er det et annerledes og mørkere ansikt som kommer stadig tydeligere fram. Norge er i ferd med å miste sin etiske nisje og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel. Det gode norske selvbildet er blitt en utfordring for norske politikere. TEKST: Roald Høvring PERSPEKTIV 11

12 TEMA Norges skyggeside Blant norske myndigheter og vanlige nordmenn synes det å være en utbredt oppfatning at Norge er et lite, men innflytelsesrikt land som ofte setter internasjonale standarder for etisk adferd og som gjør mye godt i verden. Stemmer dette bildet? Nei, svarer den britiske forskeren og historikeren Mark Curtis. Han har tidligere analysert både britiske og amerikanske utenrikspolitiske interesser. På oppdrag fra Forum for Utvikling og Miljø lanserte han nylig rapporten Doublethink: The The Two Faces of Norway s Foreign and Development Policy. Han mener at resultatene i rapporten bør uroe nordmenn og han spør seg: Hvor etisk er egentlig Norges utenriks- og utviklingspolitikk i praksis, sammenlignet med andre land og med statens erklærte politikk? SELVBILDET BLEKNER Norge har vist genuint og viktig etisk lederskap på enkelte områder, noe landets statsråder gjerne understreker og som blir lagt merke til ute. Men listen over uetisk norsk politikk er lang og voksende. Norges uetiske fremferd er særlig knyttet til promotering av bedrifters interesser som regjeringen ikke stagger eller vrir mot mer etisk retning. I dette henseende skiller ikke lenger Norge seg nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel, mener Curtis. Han trekker fram flere områder som rokker kraftig ved det norske selvbildet: Både investeringene til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), olje- og miljøpolitikken og norsk våpeneksport blir holdt fram som eksempler på områder hvor Norge ikke lenger skiller seg positivt ut. KRISPROFITØREN NORGE Norsk våpenindustri vokser eksplosivt. Til tross for strengere eksportrestriksjoner enn en rekke andre land, blir norske våpen fortsatt brukt av NATO-allierte i offensive operasjoner i oversjøiske områder, og norsk militært utstyr eksporteres fortsatt til enkelte land som bryter menneskerettighetene. Curtis peker på at norsk våpeneksport er nær firedoblet de siste ti årene. I fjor utgjorde den årlige eksporten av norsk militært utstyr, våpen og ammunisjon 3,1 milliarder kroner, i følge Norwatch. Eksporten av norsk krigsmateriell skjøt virkelig fart etter 11. september I følge Norwatch økte den norske den norske våpeneksporten til USA med 132 prosent i Dette var året da USA invaderte Irak. Norske våpen ble brukt i det folkerettstridige angrepet på Irak og er siden blitt brukt under hele okkupasjonen. Omfattende mengder norsk krigsmateriell brukes i dag på slagmarken i Afghanistan. GIGANTINDUSTRI Tar man innbyggertallet i betraktning er Norge blant verdens største våpeneksportører, med om lag 80 norske selskaper involvert. Den norske våpenindustrien sysselsetter i dag om lag 7000 ansatte. De to største er Kongsberg Gruppen og Nammo, som står for mer enn halvparten av den norske våpeneksporten. Den norske staten har aksjemajoriteten i Kongsberg Gruppen og eier samtidig 50 prosent av aksjene i Nammo, som har fabrikker på Raufoss, i Sverige, Finland og USA. Norge innehar i dag en nøkkelrolle i den globale våpenindustrien. Dersom vi kun ser på eksport av ammunisjon til håndvåpen ligger Norge på 6. plass i verden, sier forsker Nicholas Marsh ved PRIO. De pågående forhandlingene mellom den norske regjeringen og den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin dreier seg i stor grad om å sikre norske næringsinteresser. Norge planlegger å kjøpe kampfly av typen F-35 til en samlet verdi av 50 milliarder kroner. Nå forhandles det om et industriprogram som kan sikre norske våpenprodusenter kontrakter til en verdi av minst 20 milliarder kroner. STRID OM SLUTTBRUKERERKLÆRING Det er i dag politisk strid om den norske eksportkontrollen er god nok og tilfredsstiller våre etiske krav: Norge krever kun sluttbrukererklæring for eksport av våpen til ikke-allierte land. Norge krever i dag ingen sluttbrukererklæring fra Nato- og andre allierte land. Eksport av krigsmateriell til disse landene er bygd på tillit og mangeårig praksis. Alexander Harang, som leder Norges Fredslags våpenhandelgruppe, mener imidlertid at den norske regjeringen ikke har gode nok garantier for hvor norske våpen blir brukt. Norske våpen eksporteres i dag i all hovedsak til NATO-land og andre nordiske land, men Norge har ingen garanti for at disse landene ikke selger norske våpen videre til tredjeland. Våre NATO-allierte har en annen praksis enn oss. Mens Norge ikke eksporterer våpen til stater som Israel, Colombia og Pakistan, eksporterer nære allierte som USA, Spania og Storbritannia store mengder våpen til nettopp disse statene, sier Harang. BRUTTE LØFTER OG TOMME ORD Harang i Norges Fredslag viser til at våre NATO-allierte USA, Tyskland og Italia praktiserer en mye strenger sluttbrukerkontroll. Han er skuffet over regjeringens arbeid så langt: I Soria Moria II-erklæringen lovet regjeringen blant annet å arbeide for krav n n Nammo er en meget seriøs aktør som forholder seg til de lover og regler som myndighetene fastsetter. KONSERNDIREKTØR EDGAR FOSSHEIM i Nammo AS 12 PERSPEKTIV

13 n n Det er stor sannsynlighet for at våpen fra den norske våpenprodusenten, Nammo Tally, vil bli eller blir brukt i Israels krigføring i Gaza. NICHOLAS MARSH, forsker ved PRIO. om sluttbrukererklæringer også fra allierte land samt å jobbe for at dette blir en norm innad i NATO. I tillegg lovet den å gjennomgå regleverket for merking av våpenammunisjon, for å hinder at den kom på avveier og blir brukt av illegale aktører, men så langt synes ingenting vedrørende den norske eksportpraksisen å ha endret seg siden Soria Moria II, sier Harang. Statsekretær Gry Larsen i UD sier at regjeringen nå arbeider med å finne gode og gjennomførbare løsninger for å nå målene i Soria-Moria II-erklæringen. Det er ikke slik som man av og til får inntrykk av i den offentlige debatten at det i dag ikke stilles krav. Vi krever allerede i dag alltid sluttbrukerdokumentasjon fra alle land, også NATO land. Altså dokumentasjon som godtgjør hvem som er sluttbrukeren av materiellet, sier Larsen Harang kan ikke se at regjeringen har kommet noe videre. Sluttbrukerdokumentasjon er langt fra en sikker garanti mot videresalg av krigsmateriell, poengterer han. FLAGGER UT Curtis er forundret over at norske myndigheter, som eier over halvparten av norsk krigsindustri gjennom Kongsberg Gruppen og Nammo, bidrar til en praksis som Norge offisielt er imot: - Den norske eksportkontrollen regulerer kun eksport av de våpen som er produsert i Norge. Når disse bedriftene etablerer seg i andre land unndrar de seg norsk eksportkontroll. Nammo Gruppens oppkjøp av Talley Defense Systems i USA, i dag Nammo Talley, er et eksempel på dette. Han får støtte fra Harang: Når Nammos fabrikker i USA eksporterer våpen til Israel er dette underlagt amerikansk eksportkontroll og ikke norsk. Dermed ser vi det paradoksale at et norsk selskap som Nammo kan eksportere våpen til en mottaker som Norge ikke ville gitt lisens til, sier Harang. Harang mener regjeringen burde brukt sitt eierskap i selskaper som Nammo til å sikre at salg av militært utstyr og våpenammunisjon skjer etter strenge norske regler, uansett hvilket land fabrikkene ligger i. FØLGER REGLENE Statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet viser til at Nammo Tally er underlagt amerikanske regler og lover og minner om at den norske staten kun eier halvparten av selskapet. Eksport av våpen og militært materiell er gjenstand for nasjonale lovverk og praktisering. Norskeide bedrifter i USA er underlagt og må følge lover og regler i USA på samme måte som utenlandske bedrifter i Norge må følge norsk lov. Nammo eies prosent av den norske stat og det finske selskapet Patria Oyj, hvor den finske stat har aksjemajoriteten. Dersom spesielle norske krav og forutsetninger skal legges til grunn for Nammos virksomhet i andre land, må dette også avklares med den andre eieren, Patria. I dette tilfelle den finske stat, forklarer Lind. Konserndirektør Edgar Fossheim i Nammo AS avviser påstand om at selskapet omgår norsk eksportkontroll: - Nammo er en meget seriøs aktør som forholder seg til de lover og regler som myndighetene fastsetter. Vi respekterer selvfølgelig at Norges Fredslag ser med kritiske øyne på vår virksomhet, men vi er ikke enig i at denne holdningen alene skal være grunn god nok til å påstå at Nammo omgår norsk eksportkontroll. Vi følger eksportkontrollregimet i Norge og i alle andre land hvor Nammo opererer, sier Fossheim. NORSKE VÅPEN MOT GAZA Nicholas Marsh ved PRIO tror det er stor sannsynlighet for at våpen fra Nammo Tally vil bli eller blir brukt i Israels krigføring i Gaza. 8. september 2009 offentliggjorde USAs forsvarsdepartement en forespørsel fra Israel om å levere M72A7 LAW raketter fra Nammo Tally. Dette er raketter som i stor grad brukes i krigføring i urbane strøk. I slutten av desember 2008 gikk Israel til angrep på Gaza, en krig som Norge i stor grad fordømte og kritiserte. Så det er ikke et hypotetisk problem at norsk krigsmateriell produsert i utlandet havner hos stater Norge i utgangspunktet ikke ønsker å eksportere våpen til, sier Marsh. Han er spent på om forespørselen ble imøtekommet og om rakettene ble levert. Nammo Tally opplyser ikke om hvor og til hvem de selger våpen og ammunisjon til. Journalist og forfatter Erling Borgen har tidligere dokumentert hvordan den norske bedriften Dyno Nobel på Hurum i en årrekke leverte drivstoffet til de såkalte Hellfire-rakettene, som blant annet Israel har brukt mot sivile i Gaza. RUSTER OPP DIKTATURER Den norske eksportkontrollen er ikke strengere enn at den tillater eksport av militært utstyr, unntatt hele våpensystem, til en lang rekke land som bryter menneskerettighetene som; Saudi-Arabia, Oman, De forente arabiske emirater, Egypt, Kuwait, Jordan, Thailand, Singapore og Kina/Macau. Det finnes i dag ingen begrensninger mot salg av norsk militært utstyr, unntatt våpenammunisjon, til de mange arabiske diktaturene. I dag er eksempelvis Saudi- Arabia den fjerde største mottakeren av norsk krigsmateriell og har mottatt denne typen militært utstyr siden tidlig på 90-tallet, opplyser Harang. PERSPEKTIV 13

14 TEMA Norges skyggeside Han er forundret over at den norske regjeringen ikke bruker sitt eierskap i Kongsbergs Gruppen mer aktivt for å stoppe eksport av krigsmateriell til land som Saudi-Arabia. UD avviser at det dreier seg om krigsmateriell: Norge eksporterer ikke krigsmateriell altså våpen og ammunisjon til Saudi Arabia. Kun såkalt B-materiell, eksempelvis deler til sambandsutstyr, sier Larsen. BEVISST TILSLØRING Tidligere medlem at Den utvidede utenriks og forsvarskomiteen på Stortinget, Bjørn Jacobsen fra SV, mener at politikernes mangel på kunnskap rundt norsk våpeneksport nærmest er total. Han etterlyser mer kunnskap, mer åpenhet og mer kontroll. Jeg følte mer meg aldri komfortabel da jeg som politiker skulle vurdere norsk våpeneksport. Hadde politikerne hatt større kunnskap på dette feltet, ville vi hatt en annen politikk, sier han. SV-politikeren mener våpeneksport fremdeles er et tabubelagt tema i Norge. - Når jeg har tatt opp at vi må få større åpenhet rundt norsk våpenindustri, er jeg blitt møtt med taushet. Dette er et veldig sensitivt tema som i svært liten grad blir diskutert, sier Jacobsen og legger til: Norge ønsker å framstå som en fredsnasjon, derfor dekker man over hva som skjer innenfor våpenindustrien. I praksis legger politikken rundt norsk våpeneksport opp til at man systematisk ødelegger for norsk utviklingspolitikk. LÆR AV SVENSKENE Jacobsen foreslår at Norge adopterer den svenske modellen. Vi bør gjøre som svenskene og etablere et eget kontrollråd, som fortløpende kan ha kontroll med eksportlisensene, sier Jacobsen. Dagens ordning med at Stortinget godkjenner eksportlisensene i etterkant er jo helt meningsløs. Han mener at det haster med å få på plass et effektivt kontrollregime. Den teknologiske utviklingen går raskt, noe særlig Norge bidrar til. Det blir stadig vanskeligere å spore hva som er norske våpen. Derfor øker også faren for at norske våpen vil bli brukt i strid med våre etiske retningslinjer. Jacobsen mener imidlertid at regjeringen skal ha ros for arbeidet med å forby klasevåpen og forsøket på å regulere global våpenhandel gjennom internasjonale avtaler, som den såkalte Arms Trade Treaty. OLJERIKDOM TIL BESVÆR Den norske rikdommen skaper også problemer. Når oljepengene skal investeres møter Norge på store etiske utfordringer. Det er ikke like lett å skille mellom hvilke selskaper som driver etisk forsvarlig og de som løper fra sitt samfunnsansvar. I følge Curtis anser den norske regjeringen seg for å være en ansvarlig investor og hevder at Oljefondet er etisk. Oljefondet har investert Norges oljeinntekter i om lag selskaper i nær 50 land. Fondet skal ha ros for at det har utviklet etiske kriterier og ekskludert en rekke n n Norske selskapers erfaringer er verdifulle for oljeproduserende land, med deres erfaringer kan de bidra positivt i de landene de opererer, også hva gjelder godt styresett. STATSSEKRETÆR GRY LARSEN i UD selskaper, særlig våpen- og tobakksprodusenter, men i praksis er den etiske standarden ganske lav. Statssekretær Gry Larsen i UD viser til at Oljefondet etter beste evne forsøker luke ut de selskapene som ikke lever opp til en høy nok etisk standard og viser til at det er etablert både etiske retningslinjer og et eget etikkråd for fondets virksomhet. Da etiske retningslinjer for Oljefondet ble etablert hadde Norge et valg mellom å si at etikk er så vanskelig at det bryr vi oss ikke om, eller å forsøke å finne en måte å gå investeringene kritisk etter i sømmene. Vi valgte det siste gjennom en mekanisme, som gjør at vi kan trekke oss ut når vi er inne i selskaper som åpenbart er i strid med våre etiske verdier, poengterer Larsen. ETTERLYSER SAMSVAR MELLOM LIV OG LÆRE - Til tross for at Oljefondet har etiske kriterier og har ekskludert noen selskaper fra sin portefølje, investerer fondet fortsatt i en rekke selskaper som bryter menneskerettighetene og skader miljøet. I tillegg investerer fondet flere hundre millioner kroner i skatteparadiser. Oljefondet er således ikke nevneverdig mer etisk enn en rekke andre investeringsfond, understreker Curtis, som etterlyser et større samsvar mellom liv og lære. Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet mener på sin side at det er samsvar mellom liv og lære og at regjeringen har tatt opp kampen mot skatteparadisene. Norge har i en årrekke jobbet systematisk mot atskatteparadiser kan legge til rette for skatteunndragelse, hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet. Hovedproblemet med skatteparadiser er mangelen på innsyn i de landene det gjelder, ikke hvilke selskaper som er etablert der. Arbeidet må derfor i første rekke rettes mot disse landenes myndigheter, sier Singsaas. VERSTINGLISTE Norge investerer i en rekke gruve- og oljeselskaper som lenge er blitt anklaget for menneskerettighetsbrudd, og dusinvis av selskaper anklaget for medvirkning til Israels okkupasjon av palestinske områder. Oversikten over selskaper kan minne mer om en samling av verstinger, mener Curtis. De politiske ungdomspartiene AUF, SU, Senterungdommen og RU samt Fellesutvalget for Palestina sier seg enig i deler av kritikken fra Curtis: 14 PERSPEKTIV

15 Finansdepartementet skal ha ros for at Oljefondet, i tråd med sine etiske retningslinjer, i fjor trakk seg ut av det israelske selskapet Elbit Company, som stod for byggingen av den ulovlige muren Israel har satt opp for å utestenge deler av den palestinske befolkningen. Men en god del arbeid gjenstår før man har ryddet skikkelig opp, sier AUF-leder Martin Henriksen, og viser til de to selskapene Africa Israel Group og Housing and Construction Holding CO, som begge er involvert i bygging av ulovlige israelske bosettinger på okkupert område. NORGE EN KLIMAVERSTING Mark Curtis peker også på Norges dilemma som oljenasjon: som en av verdens største oljeprodusenter er vi også en av de som bidrar mest til klimaendringer. Samtidig ønsker Norge å fremstå som best i klassen på klima. Curtis levner heller ikke norsk oljeindustri stor ære. Norge er viden kjent for miljøengasjementet, men også dette bildet må utfordres. Norge bidrar i økende grad til global oppvarming gjennom store CO2-utslipp, især fra olje- og gassproduksjonen. Målt per innbygger er Norge den sjuende største forurenseren av 30 rike land i OECD. Regjeringen vil bruke opptil tre milliarder i året på å bekjempe avskoging i verden. Dette er mye penger, men en dråpe i havet sammenlignet med Norges bidrag til klimaproblemet, påpeker Curtis. Utenriksdepartementet erkjenner at det finnes dilemmaer, men avviser at Norge opptrer uetisk. - Norge, som stor produsent av olje og gass, har et ansvar for å arbeide for tekniske løsninger for å kutte utslippene ytterligere, noe vi også gjør. Husk at i store deler av verden blir gass ansett som et miljøvennlig alternativ til kull. Men det at man har etiske dilemmaer er ikke det samme som å si at utenrikspolitikken er uetisk, sier Larsen. SKITTENT JUBILEUM Oljeindustrien og oljelobbyen presser nå på for høyere olje- og gassproduksjon, og argumenterer med at utslippene per produserte enhet er lavere enn i andre oljeog gassproduserende land. Denne argumentasjonen er en avledningsmanøver. Utslippene fra utvinning utgjør bare to små prosent av de totale utslippene fra norsk olje og gass. De resterende 98 prosentene kommer når oljen og gassen forbrennes. Ingen land kommer til PRESIDENT ILHAM ALIYEV i Aserbajdsjan n n Oljerikdom hjelper autoritære regimer med å holde seg ved makten og hindrer demo kratisk utvikling. FORSKER HEIDI KJÆRNET ved NUPI å la være å ta ut sine fossile ressurser, selv om Norge har marginalt lavere utslipp per produserte enhet, hevder Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Lille julaften for førti år siden ble den første oljen funnet på norskekysten. Hermstad mener at det ikke er grunn til å feire det han betegner som et skittent jubileum. Det betyr at vi kan markere førti skitne år med olje og gass. Vi har bidratt til utslipp av klimagasser tilsvarende utslippene fra 53 milliarder biler i ett år. Framtiden i våre hender krever at utvinningstempoet på de brønnene som er åpnet må trappes betydelig ned. Det er nødvendig for å kutte utslippene av klimagasser hjemme med 40 prosent innen Siden vi har blitt rike ved å varme opp atmosfæren, har vi et moralsk ansvar for å bidra til et globalt skifte bort fra fossil og skitten energi, og over til fornybar og ren energi, avslutter Hermstad. SMØRER DIKTATURER Norges oljeindustri bidrar i stort monn til Norges velstand, men er stadig mer aktiv i land som bryter menneskerettighetene. Den norske regjeringen eier 67 prosent av aksjene i Statoil, som opererer i om lag 40 land. Flere av disse er blant verdens mest korrupte og fattige land; Angola, Aserbajdsjan, Algerie, Iran, Irak, Nigeria, Kina og Egypt. I tillegg vurderer Statoil potensielle foretningsmuligheter i Turkmenistan, som i dag regnes for å ha et av verdens mest undertrykkende regimer. Statoil har vært i Angola i 17 år. Mens landets elite har plyndret Angolas rike oljeressurser, lever mer enn to av tre angolanere i fattigdom. Statoil og regjeringen har ledet an internasjonalt for større åpenhet i verdens oljeindustri, men har så langt bare lyktes delvis, mener Curtis. Han er heller ikke imponert over Statoils engasjement i Aserbajdsjan, som han beskriver som et rendyrket diktatur. Statssekretær Gry larsen i UD mener norske bedrifter gjennom sitt engasjement kan spille en positiv rolle. Norske selskapers erfaringer er verdifulle for oljeproduserende land, med deres erfaringer kan de bidra positivt i de landene de opererer, også hva gjelder godt styresett. Norge tar opp og påtaler menneskerettighetsbrudd der hvor det er påkrevd, understreker Larsen. BIDRAR TIL UNDERTRYKKING Forsker Heidi Kjærnet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tegner et annet bilde av situasjonen: - Oljeinntekter bidrar ikke til demokratisk utvikling og kan forlenge autoritære regimers levetid, sier Kjærnet, som sammen med kollegaene Indra Øverland og Andrea Kendall- Taylor nettopp har gitt ut bok om emnet. Oljerikdom hjelper autoritære regimer med å holde seg ved makten og hindrer demokratisk utvikling, konkluderer hun. Forskerne har sammen med kolleger i andre land tatt for seg Aserbajdsjan, Kasakhstan og Turkmenistan for å finne ut PERSPEKTIV 15

16 TEMA Norges skyggeside mer om hvilken rolle massive oljeinntekter spiller for styringen av disse landene. Regjeringene i disse tre landene får dermed mulighet til å befeste sin makt gjennom oljeinntektene, forklarer Indra Øverland, som er fungerende leder for Avdeling for Russland og Eurasia ved NUPI. Regjeringene kan bruke «petrodollar» til å kjøpe seg støtte, minske skattetrykket, bestikke opposisjonspolitikere og avpolitisere samfunnet. Dermed blir befolkningens evne til å arbeide for demokratiske reformer svekket, sier han. Kjærnet gir et eksempel fra Aserbajdsjan, hvor mange spør seg hvorfor internflyktninger ikke gjør opprør, siden de lider og er satt utenfor samfunnet som følge av konflikten med Armenia. En del av grunnen til at det ikke oppstår uroligheter, er at myndighetene ved hjelp av oljepengene bygger midlertidige leirer og gir dem sosiale goder og gratis utdanning, ifølge Kjærnet. Slik bidrar myndighetenes politikk til å hindre opprør ved å «kjøpe» støtte, men uten å løse problemet, sier hun. PROFITT OG BISTAND Curtis er heller ikke synlig imponert over det norske bistandsprosjektet Olje for utvikling, som ligger inn under Norad. Et budsjett på 250 millioner kroner over fem år ( ) er ikke akkurat noen storsatsing. Mange ser også på dette utviklingsprogrammet som en dårlig skjult døråpner for norsk oljeindustri, sier Curtis. Han stiller også spørsmål om hvorvidt det er etisk forsvarlig at norske statsoljeselskapet nå sloss om oljekontraktene i Irak, som mange mener fortsatt er under okkupasjon, og som ikke har tilstrekkelig demokratisk styring eller lovverk som kan sikre irakernes interesser. Det Norske Oljeselskap (DNO) er blant blant selskapene som har etablere seg i Irak. Selskapet opererer i det selvstyrte kurdiske området i nord. I fjor ble selskapet anklaget for korrupsjon, da det solgte aksjer til den kurdiske oljeministeren. Oslo Børs betegnet transaksjonen som innsidehandel og suspenderte selskapet midlertidig fra børsen. Seniorforsker og Irak-ekspert Henrik Thune mener at selskapets allianse med kurdiske myndigheter er kontroversiell og ikke til fordel for landets framtid. DNOs opptreden i Irak har vært med på å øke konfliktnivået i landet og selskapet er med på å undergrave Norges anseelse i Irak, sier Thune. Han mener imidlertid at kontraktene som Statoil nylig har inngått med sentralmyndighetene er uproblematiske og nødvendige for Irak, og at de er under betydelig irakisk nasjonal kontroll. NORSKE SELSKAPER MÅ REGULERES Det er ikke bare norsk våpen- og oljeindustri som har svin på skogen. - Mange norske selskaper, inkludert statseide, er involvert i menneskerettighetsbrudd i utlandet, men regjeringen har ikke lyktes i å NORSK VÅPENEKSPORT Norsk våpeneksport er mer enn femdoblet de siste 10 årene ,1 milliarder milliarder ,1 milliarder ,8 milliarder ,6 milliarder mill ,9 milliarder ,4 milliarder millioner millioner KILDE: SSB/Norwatch (Alle beløp i NOK) tydeliggjøre eller etablere juridisk bindende ordninger som stiller disse bedriftene til ansvar. Mens FN oppfordrer til sterkere global styring, belager regjeringen seg på at bedrifter frivillig vil ta det nødvendige samfunnsansvar, hevder Curtis. Han stiller seg svært kritisk til regjeringens oppfordringer til selvregulering og moralsk opprustning fra storselskapenes side, samt appellen til de frivillige organisasjonene om å presse storindustrien. NAIV PRAKSIS Dette er en praksis som har vært ført i flere tiår, men resultatene har vært svært magre. Den norske regjeringen må legge av seg denne naiviteten og heller bruke muligheten til å pålegge selskapene bindende forpliktelser. Over hele verden er det eksempler på at selskaper som på papiret tar sosialt ansvar og har fine formuleringer om sin etiske standard, ofte er ansvarlige for de verste overgrep mot arbeidskraft, lokalsamfunn eller miljø. Erfaringen viser at disse selskapene ikke må bli overlatt til å regulere seg selv, understreker Curtis. Curtis etterlyser en klarere linje fra Norge og foreslår at regjeringen for eksempel etablere bindende retningslinjer for norske selskapers samfunnsansvar og at Norge oppretter en ombudsmannsordning for å overvåke og rådgi norske selskaper. UD og Larsen viser til at regjeringen har skrevet Stortingsmelding nr. 10 om bedrifters samfunnsansvar. Her gir vi tydelig uttrykk for forventninger til norske selskaper innenfor samfunnsansvar. Vi fremhever spesielt betydningen av at norske selskaper respekterer menneskerettighetene, sier Larsen, og opplyser om at regjeringen arbeider for internasjonale kjøreregler knyttet til dette. ETTERLYSER STORE IDEER Curtis konkluderer med at norske statsråder er fundamentalt mer åpne, og at staten er langt mer transparent enn de fleste andre land. Men de står overfor en rekke dilemmaer og unngår vanskelige politiske valg. Mange norske politikere synes å mene at de kan ha en stor oljeindustri og samtidig lede kampen mot klimaendringene, at de kan arbeide i korrupte, undertrykkende regimer og fortsatt bli sett på som forkjempere for menneskerettigheter, at de kan fremme norsk næringslivs interesser i verdensøkonomien i samme grad som andre stater, men sees på som pionerer innen samfunnsansvar, og at de kan snakke om å fordele rikdom globalt mens pensjonsfondet fortsetter å investere i skatteparadiser. Curtis hevder at Norge samlet sett har mistet sin etiske nisje: - Under den kalde krigen på og 1970-tallet utmerket Norge seg med sin fredssøkende holdning mellom supermaktene. Med den nyliberale økonomiske globaliseringsbølgen på og 1990-tallet utmerket også Norge seg med den vellykkede norske modellen der staten spilte en sentral rolle. Dagens norske politikere har imidlertid ikke lyktes i å utvikle en stor idé de vil dele med verden. De står nå foran tøffe avgjørelser og må tenke nye store tanker dersom de ønsker å fremme genuint etisk politikk, mener han. n 16 PERSPEKTIV

17 Både ris og ros Norge får kritikk for å ha et skjult ansikt i utenriks- og bistandspolitikken, men Norge har flere ansikter og kritikerne roser den norske regjeringen på en rekke områder. JOHAN GALTUNG: fredsforsker Å opptre uetisk og la være å utfordre USA er noe samfunnstoppene i Norge tjener på og kritikken i rapporten er gammelt nytt. MOHAMMED OMER: palestinsk journalist Det er helt uhørt at Norge skal gi humanitær hjelp med den ene hånden og så forsyne Israel med våpen med den andre. Daglig leder Elin Enge i Forum for utvikling og miljø mener mener det ikke er uoverkommelig for Norge og regjeringen å leve opp til sitt eget selvbilde, men at det trengs politisk vilje. FORTJENER OGSÅ ROS - Bør man ikke gi den norske regjeringen kreditt for at Norge; er den største bidragsyteren til FN i forhold til folketallet; gir én prosent av BNI i bistand, initierer fredssamtaler og bidrar til fredsavtaler, støtter opp om stabilisering og utvikling av skjøre stater som har vært herjet av krig eller borgerkrig. Står det virkelig så ille til? Man kan berømme regjeringen på flere områder, noe også Curtis gjør i sin rapport. Regjeringserklæringen peker imidlertid på at Norge er et av verdens beste land å bo i, at vi derfor skal ta ansvar utover oss selv, og at det er i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden. Vår oppgave er å peke på de områdene der det ikke er samsvar mellom ord og handling der norsk politikk bidrar til det motsatte, svarer Elin Enge. ETTERLYSER DEBATT OG VISJONER Du er ikke redd for ikke å bli tatt alvorlig når kritikken er så til de grader ensidig negativ? Rapporten ser som sagt flere positive sider ved norsk politikk, men konsentrer seg mest om betente saker som politikerne sjelden ønsker å diskutere. Vi regner med at regjeringen ønsker å ta på alvor en kritisk debatt om norske utenrikspolitiske interesser, slik at den kan leve opp til egne idealer. Norge har ressursene og mulighetene til å spille en ledende rolle som en moralsk og etisk stormakt. Det handler om politisk vilje, gjentar Enge. SAVNER LØSNINGER Hun understreker at ForUM er opptatt av å finne løsninger, ikke kritisere bare for å kritisere. Elin Enge viser til tidligere uttalelser fra Jonas Gahr Støre om at regjeringen ikke kan «bestemme hvor en alliert bruker sine våpen». Allerede i regjeringserklæringen fra Soria Moria II forpliktet han seg til å «innføre sluttbrukererklæring fra alle land». På oppdrag fra løsningsorienterte organisasjoner skisserer forskere nå hvordan dette kan gjøres. Vi vil fortsette å skape debatt om dilemmaene og foreslå realistiske løsninger på dette og andre områder. Også vi etterlyser denne regjeringens store visjoner. Norge er et lite land, men kan likevel være en moralsk stormakt. Vi har vist vei tidligere, og kan gjøre det igjen, mener Enge. Hun peker på at vi trenger politikere som tør å ta viktige og riktige veivalg i disse spørsmålene. Norge må sette etikk og langsiktige egeninteresser over profitt og kortsiktig egeninteresse, avslutter Enge. n OLJEFONDET ÅRETS ETIKKVERSTING EERIK LUNDEBY: CSR-ansvarlig i NHO - Kritikken hviler på urealistiske forventninger om hva som kan oppnås gjennom lovgivning og tilsyn her hjemme. For syvende gang har Framtiden i våre hender kåret Årets etikkversting. For 2009 er det Oljefondet v/norges Bank som har utmerket seg som etikkversting. Yara og Oljeindustriens landsforening (OLF) får også en plass på den lite gloriøse pallen. Oljefondet får tittelen på bakgrunn av en helt fraværende klimaprofil på investeringene sine. Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener at Oljefondet medvirker til å undergrave klimatiltak og klimaavtaler. De 2500 milliarder kronene som står i oljefondet har vi tjent på å slippe ut klimagasser, men vi bruker ingenting av denne formuen på å løse klimakrisen. Tvert imot har vi gjort oss enda mer avhengig av klimautslipp, sier Hermstad. Han viser til at fire av de fem største enkeltpostene i aksjeporteføljen er oljeselskaper. Ingen selskaper er i dag utestengt fra porteføljen på grunn av sin klimaprofil. Verdens største selskaper, målt i utslipp er med og verdens fossilverstinger som blant annet kull- og oljeindustri og bilprodusenter er også med i porteføljen. PERSPEKTIV 17

18 INTERVJU Jonas Gahr Støre Mennesker på flukt fra klimaendringer ble ikke nevnt da klimatoppmøtet i København fikk sin stutte tresiders konklusjon. Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil jobbe videre for å sikre deres skjebne under omkampen i Mexico. Vil kjempe for klimafordrevne TEKST: Marianne Alfsen I København-prosessen var vi opptatt av å skrive inn nasjonale klimatilpasningstiltak som ivaretar behovene til folk på flukt, sier Støre til Perspektiv. Vi møter ham på kontoret i utenriksdepartementet i et bunnfrosset januar-oslo. Avisene har fått kaldere ting å skrive om enn global oppvarming. Men på utenriksministerens kontor er klima fortsatt hett. For om noen knappe måneder, 29. november, åpner dørene til neste klimatoppmøte i Mexico og en ny sjanse til å spikre en bindende klimaavtale. Københavnmøtet endte med brustne forventninger og uløste utfordringer. Blant dem skjebnen til de millioner av mennesker som allerede har flyktet eller vil måtte flykte når klimaendringene raserer deres livsgrunnlag og hjem. Men verken Norge eller andre pådrivere lyktes i å sikre klimafordrevne en plass i avtaledokumentet. Det betyr imidlertid ikke at de mislyktes helt. En anerkjennelse av flukt som en følge av klimaendringer var med i avtalen nesten helt til slutt, og Flyktninghjelpens observatører melder om politisk vilje blant deltakerlandene. SENTRAL UTFORDRING Vi må bygge videre på viljen, sier Støre, som i høst plasserte migrasjon og flukt blant Norges tre største utenrikspolitiske utfordringer i årene som kommer. Migrasjon og flukt er en av vår tids store fenomener. Alle blir berørt, også Norge. Vi må ta inn over oss at dette ikke er en liten konjunkturtopp, men et samfunnsproblem vi må leve med og en sentral utfordring i årene som kommer, sier Støre, og understreker at migrasjon og flukt har en klar utenrikspolitisk dimensjon, langt utover vår egen asyl- og flyktningpolitikk: Store forflytninger av mennesker skaper ustabilitet og humanitær nød i allerede sårbare land. Og alt tyder på at for de fleste som flykter i årene som kommer, vil effektene av klimaendringer være en medvirkende årsak. I 2008 flyktet 20 millioner fra klimarelaterte naturkatastrofer, ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen og FN. Ingen vet hvor mange som flyktet fra gradvise kriser, som tørke, erosjon og vannmangel. Til sammenligning flyktet 4,6 nye millioner fra krig og konflikt i løpet av De aller fleste flykter internt, i eget land. De har rett på beskyttelse under internasjonale regler og nasjonal lovgivning. Men flere og flere må krysse en grense for å finne trygghet: En rekke ordninger, som Flyktningkonvensjonen, kan vise seg å være mangelfulle i å møte disse utfordringene, sier Støre. Utenriksministeren understreker at den største belastningen med klimafordrevne som krysser grenser vil tilfalle nabolandene. Ikke Europa, ikke Norge, men fattige land i Asia, Afrika og Latin- Amerika. VIL IKKE ROKKE KONVENSJONEN Støre er enig med Flyktninghjelpen i at svaret ikke er å revidere Flyktningkonvensjonen fra 1951: 18 PERSPEKTIV

19 UTENRIKSMINISTER JONAS GAHR STØRE: Ser seg tilbake og må konstatere at Københavnkonferansen kun var et lite skritt på veien i retning av å demme opp for klimaendringene. Foto: Scanpix Det vil være å rokke ved noe som det har vært hardt nok å bli enige om. Da kan vi ende med å få svekket vern, ikke styrket, sier Støre, og antyder nye internasjonale instrumenter, bilaterale avtaler og å styrke vertslandenes ansvar som veier å gå. Han er ikke enig i Flyktninghjelpens krav om at Norge eksplisitt må innlemme beskyttelse av klimafordrevne i utlendingsloven, slik Sverige har gjort. Så vidt vi vet har Sverige aldri brukt den forordningen i håndteringen av slike saker. I Norge har vi som statspraksis å gi beskyttelse til klimafordrevne, selv om det ikke er nedfelt i utlendingsloven. Bevissthet om praksis er vel så viktig som hvilke bestemmelser vi har. En bestemmelse kan åpne for en praksis, eller den kan hindre en praksis. Vi har ingen bestemmelser som hindrer oss å gi klimafordrevne beskyttelse. Svaret ligger ikke i åpne kanaler for folk til å reise til Norge. Dette er ikke folk på flukt på grunn av politiske eller andre årsaker. De opplever at naturgrunnlaget blir rokket. De fleste som kommer til Norge vil både ønske seg og bør hjelpes til å reise tilbake og gjenoppta sitt liv og virke, sier Støre, og understreker at dette ikke er et tema Norge kan diskutere alene. Det må løses i internasjonale fora. Jeg tror hovedutfordringen vil bestå i å bistå land i sør til bedre forebygging, bedre beredskap og bedre intern oppfølging, fortsetter Støre. HUMANITÆR BELASTNING Uavhengig av hva man får nedfelt om beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne i avtaler, vil enorme, humanitære behov måtte dekkes. Tak over hodet. Mat. Vann. Helsehjelp. Vi må ruste opp de internasjonale, humanitære systemene, støtte dem som kan bistå klimafordrevne, sier Støre. Men i det siste bistandsbudsjettet er ingenting øremerket klimafordrevne. Jeg kan love fullt engasjement fra Norge i prosessen mot Mexico. Det handler om å få tatt Københavnavtalen de viktige skrittene videre. Vi vil fortsette vårt arbeid og engasjement ovenfor FN og andre for at fluktdimensjonen i klimeendringene blir tatt opp, forhandlet og diskutert. Og, som Flyktninghjelpen har påpekt, vi trenger mer kunnskap og forskning om klimaflukt. Det vil Norge jobbe for å frembringe. n VET FOR LITE Ingen vet hvor mange som kommer til å flykte på grunn av klimaendringene i fremtiden. Anslagene spenner fra 200 millioner til en hel milliard. Rapporten «Monitoring Disaster Displacement in the Context of Climate Change» fra Flyktninghjelpen og FN gir imidlertid en solid indikasjon på omfanget av flukt som følge av klimarelaterte naturkatastrofer. I 2008 ble rundt 20 millioner fordrevet av flom, storm og annet ekstremvær. Til tross for at vi vet for lite om klimaendringer og flukt, vet vi at omfanget er og kommer til å bli enormt. PERSPEKTIV 19

20 KLIMA Københavnavtalen Vi fikk til noe, men alternativet var fiasko og sammenbrudd. Det ville ha vært ødeleggende for det videre arbeidet. Nå er vi kommet et lite skritt på vei, men mange gjenstår. STATSMINISTER JENS STOLTENBERG Teksten som Vi har kommet i gang. GORDON BROWN, statsminister i Storbritannia foreligger er ikke perfekt. NICHOLAS SARKOZY, president i Frankrike Toppmøtet i København leverte ikke det verden trenger en bindende klimaavtale. Men det flyttet oss ett skritt i riktig retning. Stor ståhei for et Kommentar MARIANNE ALFSEN, frijournalist Det ble en avtale, men bare mellom en håndfull land, blant andre USA, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Den er dessuten ikke juridisk bindende og setter ingen konkrete utslippsmål. Resten av partene tar bare det knapt tre siders lange dokumentet «til etterretning». Dermed reiste de som ønsket seg et skritt mot en klimaløsning med syvmilsstøvler skuffet hjem fra København i desember. MEN DET ER LYSPUNKTER for dem som er glade for ethvert museskritt: For det første har et knippe store land, som USA og Kina, uttrykt et sterkt, felles ønske om å kutte utslipp. Det har aldri skjedd før. Verken USA eller Kina påtok seg noen forpliktelser i Kyoto-avtalen om utslippsreduksjoner frem mot Sjefen for FNs klimasekretariat, Yvo de Boer, understreket på en pressekonferanse 20. januar at klimasaken befestet sin posisjon i det politiske toppsjiktet, der den hører hjemme. Klimatoppmøtet i København blir av noen også sett på som et endelig punktum for klimaskeptikerne. Verden enes nå om at klimaet er i menneskeskapt endring og at noe må gjøres. Skeptikerne er skjøvet ut i periferien og det er politisk handlingsvilje. Hva står det så i Københavnavtalen The Copenhagen Accord? Avtalen anerkjenner at økningen i verdens middeltemperatur ikke må overstige to grader i forhold til førindustrielt nivå noe som var et viktig mål i København. POSITIVT ER DET også at industrilandene lover å bidra med 30 milliarder dollar de 20 PERSPEKTIV

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Referat fra paneldebatt: Hvor langt går samfunnsansvaret? Referent: Erik Lundeby, NHO

Referat fra paneldebatt: Hvor langt går samfunnsansvaret? Referent: Erik Lundeby, NHO Referat fra paneldebatt: Hvor langt går samfunnsansvaret? Referent: Erik Lundeby, NHO Hvor langt går samfunnsansvaret? Referat fra paneldebatt 24. november 2005 mellom Raymond Johansen, statssekretær i

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

«Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15

«Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15 «Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15 De neste tretti: Norsk våpenhandelpolitikk ovenfor Israel utfordres av Frp -

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene. Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Tau tjener på krig og fred

Tau tjener på krig og fred Fredag 29. oktober side 11 Ina Gundersen tekst Jonas Haarr Friestad foto I fjor eksporterte Norge militærutstyr for 4,8 milliarder kroner. Verdens kriger er blitt en gullgruve for antennefabrikken på Tau.

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer