BRUK AV VOKTERHUND OG ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK MOT ROVDYRSKADER PÅ BUFE - Erfaringer og inntrykk fra studietur til USA 1996

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRUK AV VOKTERHUND OG ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK MOT ROVDYRSKADER PÅ BUFE - Erfaringer og inntrykk fra studietur til USA 1996"

Transkript

1 1 BRUK AV VOKTERHUND OG ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK MOT ROVDYRSKADER PÅ BUFE - Erfaringer og inntrykk fra studietur til USA 1996 Inger Hansen, Forsker (husdyretologi), Planteforsk Tjøtta fagsenter, 8860 Tjøtta Martin E. Smith, Freelance/forsker (viltbiologi), Norsk institutt for naturforskning (NINA/NIKU), Øvre Røtte, 7710 Sparbu Øyvind Trondsen, Sauebonde og gjeterhundtrener (har utført delforsøk på vokterhundprosjektet for Tjøtta fagsenter), 2533 Unset, Hedmark INTRODUKSJON Formålet med studieturen var tredelt; 1. Skaffe en oversikt over metoder for å redusere rovdyrskader på bufe brukt i USA. 2. Etablere personlig kontakt med de fremste forskere i USA som jobber med rovdyr/bufeproblematikken. 3. Undersøke mulighetene for import av vokterhunder fra gode brukshundlinjer, diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold, og besøke sauefarmere som bruker vokterhunder til daglig. Turopplegg har vært planlagt av Inger Hansen, Planteforsk, i samarbeid med Dr. Jeffrey Green, Assistant Regional Director, Western Region, ADC og Roger Woodruff, Assistant State Director, Washington, ADC. Både Green og Woodruff har vært aktive siden 1976 med å etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC står forøvrig for «Animal Damage Control», og er en instans som sorterer under det amerikanske landbruksdepartementet: United States Department of Agriculture, Animal and Plant Health Inspection Service (USDA-APHIS). Til ADC, som driver med utvikling av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, kan man henvende seg f.eks. for å få veiledning og hjelp angående forebyggende tiltak mot rovdyrskader. ADC har egne forskningssentra som driver med utvikling og evaluering av ulike metoder og tiltak.

2 2 I det følgene har vi gitt beskrivelser av inntrykk fra turen og en beskrivelse av hvordan vi mener vokterhund kan brukes mest effektivt i Norge. STUDIETUR 9 april: Fly fra Trondheim - Fornebu - New York - Denver. Leide bil og kjørte til Fort Collins, Colorado. 10 april: Møte med Dr. William Andelt (viltspesialist ved Colorado State University Extension Service i Ft. Collins). CSU s «Extension Service» betyr at de er tilgjengelige for å hjelpe bønder med spørsmål om problemer som oppstår omkring vilt. Andelt er også en mye brukt foredragsholder, særlig innen området predasjon. Han skrev doktorgraden sin på atferd hos coyote (Canis latrans) og har jobbet mye med forskjellige typer tiltak mot predasjon, blant annet vokterhund, som han er en relativt sterk talsmann for. Hans erfaringer er fra statene Kansas, Colorado, og delvis Wyoming. Her har han funnet at vokterhund kan være et godt hjelpemiddel mot coyote, streifhunder (C. familiarus), rev (Vulpes vulpes), bjørn (Ursus sp.), puma (Felis concolor), og bobcat (Lynx rufus). Hans erfaring fra bruk av lama (Lama lama) og esler (Equus asinus) som vokterdyr er heller negative. Noen individer er brukbare mot coyote og hund, men lama og esler er antagelig ikke selv trygge verken mot bjørn eller puma. Han har også liten tro på avskylæring med brekkmiddel (LiCl m.m.). Få forskere har lykkes med teknikken og positive effekter er kortvarige og har sjeldent kunne reproduseres. Vi spiste lunsj sammen med Dr. Andelt, Dr. Green og Dr. McGrew (som også har drevet en del vokterhundforskning). Her diskuterte vi noen av de politiske problemer omkring etablering av vokterhund, samt dagens problemer med dyrevernaktivister som prøver å hindre mange av ADC s viltkontroll-teknikker (bl.a. jakt med hund, snare/fellefangst, giftstoffer). Etterpå dro vi til Denver for å treff Dr. Dennis Jordon, en veterinær som er spesialist på innsamling og frysing av hundesæd (tilsluttet International Canine Genetics Inc. (ICG)). Denne prosessen er godt utviklet i USA. Import av sæd til Norge kan være aktuelt ved

3 3 oppbygging av nye brukshundlinjer eller vokterhundraser. En stor fordel med import av sæd framfor levende avlsdyr er at sæden ikke er underlagt de strenge karantene-bestemmelsene (4 måneder for hunder importert fra land utenfor EU). Vokterhunder kan være vanskelige å samle sæd fra, og blant hunder generelt vil ca % av sædcellene ikke tåle frysing. Ved å importere noen få avlstisper og sæd fra flere hannhunder kan man på kort tid få en populasjon med høg genetisk variasjon. Drektighetsprosenten ved inseminering av tispa er ca. 75% for store hunderaser. Spiste middag i lag med Bill og Susan Andelt, selvsagt med mer diskusjon omkring deres arbeid med coyote og vokterhund. 11 april: Vi ble hentet på hotellet av forskerne Guy Connolly og Robert Phillips som jobber ved National Wildlife Research Center i Ft. Collins (NWRC, tidligere Denver Wildlife Research Center, vedlegg 1), som ivaretar forsknings-siden av ADC. Her og på flere feltstasjoner jobber over 160 folk med å utvikle metoder mot mange forskjellige problemer mellom vilt og mennesker. Blant annet utvikling av teknikker for å kontrollere rotter og andre gnagere; metoder for å redusere fare for kollisjon mellom fugl og fly på flyplasser; å redusere skade fra fugler på dyrket mark og i fiskeoppdrett; utprøving av trygghet og effektivitet av giftestoffer for desimering av skadedyr; kontroll av den brune treslangen i Guam; utvikling av immunocontreceptive vaksiner og metoder til ulike viltarter som har for store populasjoner; utvikling av bedre og mer humane feller; og selvsagt forebyggende tiltak mot rovdyrskader på bufe. Flere forskere presenterte en kort oppsummering av sitt arbeid, og vi hadde en god diskusjon med Connolly og Phillips om våre rovdyrproblemer i Norge (begge har jobbet med emnet i nesten 30 år). Mange løsninger som er tillatt i USA er ikke aktuelle under norske forhold, f.eks. dødsfeller og brukt av giftstoff. Begge forskere mente at vokterhund er et aktuelt hjelpemiddel mot rovdyr, men bare som ett av flere tiltak. Effektiviteten til en vokterhund er bl.a. avhengig av antall rovdyr og deres press på husdyrpopulasjonen. Connolly og Phillips hadde ikke særlig tro på kjøttfe som alternativt vokterdyr. Det vil være vanskelig å prege mange nok sau til kjøttfeet, og tiltaket vil bare fungere innenfor små avgrensa områder.

4 4 Stort sett all deres forskning har vært konsentrert til coyote-predasjon på husdyr. Blant annet har de utviklet «M44», som når den avfyres sender en dose Natrium Cyanide opp i coyotens munn, samt et halsbånd til husdyr som inneholder giften «compound 1080» (Natrium Monofluoracetate), slik at coyoten vil få i seg en dødlige giftdose når den angriper. I tillegg har Connolly jobbet lenge med avskylæring med ulike smaksstoffer og brekkmidler. Hovedkonklusjon er at denne metoden for predatorkontroll fungerer dårlig. Resultater viser at predatorene sjelden assosierer en avskylæring overfor et dødt, forgiftet åte med et levende bytte. Connolly har heller ikke hatt særlig positive erfaringer mht. bruk av smaksstoffer. Av 12 coyoter som fikk i seg rød pepper etter å ha angrepet lam med halsbånd fyllt med Capcaisin-kjemikaler, sluttet riktignok alle å angripe byttet i halsregionen. Men de begynte i stedet å angripe lammene bakfra, noe som var en langt mindre human drapsteknikk. Dessuten døde 10 av de 12 coyotene innen noen få måneder fordi de også angrep lam med «1080-halsbånd». Coyotene hadde således heller ikke utviklet en avsky/redsel overfor halsbånd generelt. Ved hjelp av alle ADC-sentrene, samt privat rovdyrbekjempelse har den totale predasjonen i USA blitt redusert med 20% fra 1990 til Imidlertid ble også saueproduksjonen redusert med 20% i samme periode, og den største nedbygginga skjedde i de områder som var mest utsatt for predasjonsproblemer. Etter å ha tatt farvel med NWRC kjørte vi videre mot Grand Junction, Colorado. Dessverre var været for dårlig til at vi kunne nyte noe av den flotte utsikten gjennom Vail Pass (Rockey Mountains). 12 april: Vi besøkte Julie Hansmire ved the Campbell/Hansmire Sheep Ranch (open range) i Cisco, Utah. Området rundt ranchen er klassifisert som kald ørken med svært lite regn per år. De laveste områdene var dekt med tett vegetasjon dominert av «sagebrush» (Artemesia sp.) og høge, steile sandstenklippene gav landskapet et særpreg. Ranchen lå i en relativt åpen dal, men var temmelig isolert fra omverdenen. De hadde bl.a. ikke elektrisitet, telefon og nære naboer.

5 5 Familien Campell/Hansmire hadde søyer fordelt på 5 flokker. Hver av flokkene ble passet av en gjeter til hest (vanskelig terreng uten veier) og 4-5 vokterhunder. Noen av gjeterne brukte gjeterhunder i tillegg. Flokkene beitet i ulike områder og ble drevet regelmessig til nye beiter, avhengig av beitets kvalitet. Om kvelden ble flokken samlet, slik at vokterhundene kunne gjøre en best mulig jobb. Gjeteren dro tilbake til ranchen for natta. Morsauene var av rasen Rambouillet (hvit-fjes som flokker seg godt, lette å håndtere, godtar lett vokterhunder), mens farrasen var Suffolk (flokker seg dårlig, vanskeligere å håndtere, kan være hard mot hunder). Krysningslamma ble førsteklasses slaktelam. Julie Hansmire brukte nå tyrkiske Akbash-hunder og hadde ca. 30 stk. av dem totalt på ranchen. Uten vokterhunder ville det ha vært umulig å drive med sau i deres beiteområde, som strakk seg fra grensen mellom Utah/Colorado og hele veien østover til Vail Pass (4 t. kjøretur). Vokterhundene beskyttet sauene mot angrep av bjørn, puma, bobcat, og coyote. Hundene fungerte også uten problemer i områder med mye turister og turgåere om sommeren. De var ikke aggressiv overfor folk, men viste ikke særlig interesse overfor mennesker, heller. De hadde imidlertid angrepet og drept løshunder som beveget seg inn i området og de kunne finne på å løpe etter og skremme terrengsyklister. Julie var helt klart en svært dyktig vokterhundeoppdretter, og hun gav oss flere viktig råd mht. pregingsprosessen mellom valp og sau (vedlegg 2). Hun startet pregingsprosessen på 6 ukers-stadiet, og satt gjerne hele valpekullet i lag med 3-10 lam i en innhegning på 5 x 5 m. Her var valpene til de var ca. 4 måneder. Deretter ble de flyttet til større innhegninger med sau. I denne perioden var det spesielt viktig å lære hundene å bli hos flokken, og de ble straffet dersom de søkte til folk. Ved 6 mnd. alder var de modne for å prøve seg i utmarka. Dette sosialiseringsprogrammet er forøvrig identisk med pregingsmetoden vi ble anbefalt på vår studietur i Israel. Julie selekterte for uavhengighet og hunder som viste sterke underkastelsessignaler. Hun krevde at hundene skulle kunne komme på innkalling. Det var ingen problemer å holde hundene i kennel atskilt fra sau gjennom vinteren, noe som vil være aktuelt i Norge. Hundene ble faktisk ennå mer bundet til sau etter noen måneder atskilt fra dem. Vi likte alle sammen godt gemyttet til Julie s hunder, men det var nok Julie selv som hadde æren for det gode resultatet mer enn avlsmaterialet. Hun var villig til å selge oss sæd eller levende hunder.

6 6 13 april: Reisedag. Kjørte ca. 10 timer til Idaho Falls, Idaho. 14 april: Besøkte Quinn Jacobson ved U. S. Sheep Experiment Station (USSES) i Dubois, Idaho. Denne forsknings-stasjonen hører under U. S. Department of Agriculture - Agricultural Research Service (USDA-ARS, innhold fra siste Progress Report, samt artikler fra stasjonen er vedlagt som vedlegg 3 og 4). Dette var stedet hvor Green og Woodruff først introduserte bruken av vokterhunder i USA (i 1976). Stasjonen er fortsatt en aktiv bruker av vokterhunder. Her har de prøvd ut mange forskjellige raser over tid, men nå brukes stort sett Akbash. USSES har også begynt noen eksperimenter med esel og lama som vokterdyr. De foreløpige resultatene er ikke særlig positive, og man vil antagelig ikke satse mye tid på videre forsøk med slik vokterdyrarter. Ideen om preging av sau og geit til storfe hadde sin opprinnelse her på stasjonen, og en del forskning på dette området foregår fortsatt (mesteparten av denne forskningen skjer på USDA-ARS s Jornada Experimental Range i New Mexico). Sambeiting mellom sau (geit) og storfe er ikke bare en metode for å redusere predasjon, men gir også en betydelig bedre beiteutnyttelse. Også her brukes Rambouillet som morrase krysset med farrasen Suffolk. Stasjonen har også avlet andre saueraser som Columbia, Targhee og Polypay, alle med et opphav fra Merino-rasen. Stasjonen bruker ulike beitehabitater (lavland, høyland), og en god del av disse beiteområdene likner de norske fjell- og skogsbeitene. På grunn av stor avstand mellom enkelte beiteområder må stasjonen transportere sau med bil mellom vinter- og sommerbeiteområdene. På sommerbeite her har de problemer med svartbjørn, grizzlybjørn, puma, ørn, og i framtida kanskje også med ulv (en del av beitearealet ligger nær Yellowstone National Park, hvor man nå forsøker å reintrodusere ulv). Sauestasjonen delte også opp besetningen i flokker à 1000 dyr på beite. Sauene ble fulgt av et par vokterhunder og av gjetere til hest med et gjeterhunder som samlet sauene for kvelden. Gjeterne overnattet vanligvis i felt (flyttbare teltbaser). De fikk bonus for hvert lam over 90% de fikk hjem slakteferdig. Jacobson sa at det ikke hadde oppstått problemer mellom mennesker og hund, selv om en turiststi i tilknytning til Yellowstone Park gikk rett gjennom området. Men de hadde opplevd at en hund, som var svært sosial overfor folk, var blitt stjålet av turister. Noen hunder hadde skremt folk når de satt i gang med

7 7 varslingsprosedyrene. Jacobson understreket at bruk av vokterhunder ikke var et enkelt tiltak, og rådet oss til ikke å bruke hund, dersom det fantes andre løsninger. 15 april: Kjørte ca. 11 timer fra Idaho Falls til Pasco, Washington for å treffe Roger Woodruff hos Edward og Tina Headley (Headley Farms, småbruker med sau og geit og tidligere pyreneerhund-oppdretter). De brukte Pyreneere som vokterhund mot coyote og rev, samt mot «to-beinte» predatorer. Hundene var meget sterkt preget til sau, men var tydelig skye overfor folk, da Tina var svært restriktiv med menneskelig kontakt. Hundene virket for reserverte etter vår mening. På den annen side hadde de aldri hatt noen klager på hundene. De bodde i et relativ tettbebygd område med mange skoleunger, og ønsket bl.a. ikke at ungene skulle kjæle med dem eller fôre dem. Dette var ikke noe problem, siden hundene var så sky folk at det var vanskelig for Tina selv å kalle dem inn når det var nødvendig. Tina valgte Pyreneerhund fordi disse er mindre aggressive enn f.eks. Akbash. Hun lot tispa valpe i sauebingen, slik at valpene var i lag med sau fra de ble født. Allerede ved 6 ukers alder var bindingen til sau meget god. Selv tok hun kontakt med valpene kun en gang pr. uke i forbindelse med helsesjekking. Hun ønsket ikke at valpene søkte kontakt med henne, og holdt dem konsekvent på minst 4 m avstand. Videre brukte hun sterke dominanssignaler (la dem på rygg) for å kontrollere hundene, ingen lydighetstrening utover dette. Tina mente det kunne ta opptil et par uker for å få sau som var uvant med hund til å akseptere hunder i flokken. Det var avgjørende for et godt resultat at tilvenningen foregikk i en relativt liten innhegning. Avgjørende også, var at man brukte hunder som viste tydelige underkastelsestegn og som allerede var preget godt til sau. Tina ville mer enn gjerne være behjelpelig med import av godt brukshundmateriale til Norge. Dersom vi ønsket å satse på Pyreneerhund anbefalte hun oss å kjøpe hunder fra Buddy Brown i Tennessee (sauefarmer og vokterhundoppdretter), som hun hadde kjøpt sine egne avlsdyr fra. 16 april: Kjørte et par timer sammen med Roger til Moxee, Washington for å treffe storfarmeren Simon Martinez (S. Martinez Livestock, Washington State s største saueprodusent med over sau). Dyrene hans beitet i flokker av , hver med 1 gjeter med gjeterhund(er) og 1-2 vokterhunder. Han brukte fortrinnsvis krysningshunder mellom

8 8 rasene Anatolian Shepherd (Tyrkia) og Shar Planinetz (Jugoslavia). Totalt gjennom året utnyttet han et beiteareal på ca mål!!. Habitatet varierte fra ørken ( mm. regn pr. år) til høyfjell og skogkledte lier. Vi var ute i felt sammen med Martinez for å se på drifta hans i praksis. Den første gjeteren vi hilste på var fra Peru. Han foretrakk å bruke beina framfor å bruke hest. Til saueflokken sin brukte han to gjeterhunder og to vokterhunder (en unghund og en tispe med tre valper). Begge var Anatolian/Shar Planinetz-krysninger. Unghunden var tydelig kontaktsøkende overfor oss, og det virket nesten som om han var mere preget på gjeteren enn på saueflokken. Faktisk var alle gjeterne vi traff utenlandske. Flesteparten var fra Sør-Amerika og kom til USA på en 3-års kontrakt. De kunne være ute med sauene døgnet rundt hele året. Det fantes ingen amerikanere som var villige til dette. Martinez sine gjetere sov ute i transportable brakker. Andre praktiserte å ligge i teltleire eller å vende tilbake til ranchen om natten, avhengig av hvor langt ute i felt de jobbet. Ofte ble en person ansatt for å ta hånd om utkjøring av proviant, vatn og hundefôr til leirene. Denne personen hadde også ansvaret for å flytte campen hver 3-4. dag. Vi var med ut og flyttet campen til en annen gjeter, som brukt hest og hadde med seg en Shar Planinetz og en Border Collie. Vokterhunden var vennligsinnet, tok seg en hilserunde og ferdig med det. Martinez sa at det var vanlig for hundene å patruljere i en radius av 1,5-3 km rundt saueflokken. I dette området var det mest problemer med coyote, men også med svartbjørn, puma og noe ørn. Vi diskuterte fordeler og ulemper med ulike saueraser. Martinez anbefalte Columbian breed under norske forhold, da disse flokker seg godt og har en ullkvalitet som tåler et fuktig klima. 17 april: Vi dro videre i retning Portland, der vi en avtale med Jay Lorenz, som har arbeidet med vokterhund i lag med ekteparet Coppinger siden slutten på 70-årene. To forskjellige grupper begynte forskning på vokterhunder i 1976: USSES i Idaho, under Dr. Jeffrey Green og Hampshire College i Massachusetts under Dr. Ray Coppinger. Coppinger s

9 9 gruppe importerte brukshundmateriale fra aktive vokterhundmiljøer i Europa, og var spesielt interesserte i grunnleggende spørsmål mht. atferdsmønstre, fysiologisk basis for atferden, samt effektiviteten hos ulike vokterhundraser. Green s gruppe undersøkt kun de hunderaser som allerede var lett tilgjengelig i USA. Green s gruppe var mest interessert i det praktiske resultatet - fungerte hundene mot predasjon eller gjorde de ikke. Begge gruppene jobbet hardt for å inntrodusere bruk av vokterhund mot det økende coyoteproblemet. Vi møtte Jay Lorenz, Rod Krischke (District Supervisor, ADC) og Roger Woodruff til en hundeprat på ADC-kontoret i Portland. Lorenz ga oss et interessant foredrag om generelle trekk ved vokterhundenes atferd. Generelt for vokterhundrasene er at de viser typiske valpetrekk- og signaler, selv i voksen alder; underdanighet, ambivalent atferd (usikkerhet i form av «approach/withdrawal»), varsling, reaksjon på alt ukjent, sterk flokktilhørighet mm. I tillegg har de en hodeform og en ørestilling som likner en stor valp. Dette er atferder/signaler som alle er grunnleggende for vokterhundegenskapene, og som sauene tolker positivt fordi de er svært forskjellig fra atferden/signalene til voksne predatorer. Figuren på s. 71 i vedl. 5 viser relasjonen i utvikling (ontogoni) mellom noen av dagens hunderaser (arbeidstyper) og ville arter innen hundefamilien. De store vokterhundrasene har mange trekk som vi finner igjen hos valper av de ville canidene. En gjeterhund er derimot avlet for egenskaper som spiller over et større spekter av de ville artenes voksne atferd (modent kroppspråk og utseende, viser både orientering mot byttet (eye) og jaging, men ikke avliving). De polare spisshundrasene ligger ennå nærmere sine forfedre i så måte (lengst til høyre i figuren). Den beste vokterhunden finner man lengst til venstre på utviklingsskalen i figuren. En god vokterhund må oppfylle tre krav: den må ikke viser predatoratferd (trustworthy) den må holde seg til saueflokken (attentive), og den må beskytte flokken, noe som ligger i egenskapen at den reagerer overfor alt ukjent (protective). Flere vitenskaplige artikler forklarer dette temaet grundigere. Vi inviterte Lorenz og Krischke ut til middag og fortsatte diskusjonen omkring adferd hos vokterhund og praktiske muligheter for å etablere vokterhund som et forebyggende tiltak i Norge. Lorenz trodde at saueholdet måtte legges om før det er mulig å bruke hund under norske forhold. Vi vet at hundene fungerer, det gjelder kun å finne den beste måten å bruke

10 10 dem på. Saueholdet må tilpasses hundenes karakteristiske atferd, slik at hundene kan få gjort en best mulig jobb. Personlig likte Lorenz rasen Maremma (Italiensk) best. The Coppingers har gode kontakter i Italia og vil kunne være behjelpelige med å velge ut godt brukshundmateriale for oss. 18 april: Tok fly fra Portland til Chicago - Copenhagen - Oslo - Trondheim. Diskusjon Vi tror det er gode muligheter for å kunne bruke vokterhunder i Norge som et forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Saueprodusentene i rovdyrutsatte områder i USA har etter hvert blitt helt avhengig av hunder for å redusere rovdyrtapene. Antallet farmere som bruker vokterhund i de vestlige statene i USA bare øker. I Idaho bruker nå 100% av de kommersielle saueprodusentene (>1.000 v.f.s.) vokterhund som en del av driftsopplegget! Dette er bønder som for 15 år siden ikke hadde tro på vokterhunder i det hele tatt. Vokterhunder er nå i bruk i mange områder med habitattyper som er nokså like norske forhold. Likevel er driftsformene i de to landa temmelig forskjellig, og for at bruk av vokterhund skal kunne bli et mest mulig effektivt tiltak på utmark, må det vurderes om sauedrifta kan legges noe om her hjemme. Først og fremst er det nødvendig med sau som flokker seg godt (de norske sauerasene kan via avl og preging endres til å bli mer flokkbevisste, eller man kan lete etter utenlandske raser med et sterkt flokkinstinkt), og det må i tillegg brukes gjeter for å samle sauene for natta. Et spørsmål som da reiser seg, er om de norske utmarksbeitene har stor nok fôrproduksjon til at sauene kan beite såpass tett. Grunnet tildels skrinne beiter ønsker man i dag at sauene skal spre seg så mye som mulig i terrenget, slik at tilveksten skal bli god. Mulige problemer med vokterhunder er en tendens til også å jage bort alt vilt som kommer inn i nærområdet, og man kan ikke se bort fra at enkelte hunder kan jage fugl og kanskje sprenge ungdyr av reinsdyr, elg og rådyr. Vi tror at problemet når det gjelder jaging av reinsdyr kan løses ved å ha noen få tamrein gående i nærheten av innhegningen som brukes under pregingsprosessen mellom hund og sau på valpestadiet. En Akbash-oppdretter har

11 11 solgt hunder til reindriftseiere med stor suksess. Muligens kan sammen teknikken brukes også for elg og rådyr. Et annet usikkerhetsmoment er hvordan vokterhundene vil klare seg mot jerv. Ingen i USA hadde erfaring med konfrontasjoner mellom jerv og hund. Siden jerven ikke er så rask til beins som de andre store rovdyra våre, er det sannsynlig at den kan gå til motangrep hurtigere. Men vi regner med at også jerven vil være nokså lettskremt (reagerer både på varsling og urinmarkering), og at den vil søke lettere tilgjengelig føde andre plasser enn i de områder hvor vokterhunder benyttes. Bare med prøving kan dette spørsmålet besvares. Siste problemet med bruk av vokterhund i Norge vil være å få en generell akseptanse fra folk omkring som blir berørt av hundholdet. Det at beiteområdene ofte ligger tett innpå bebyggelse og at hundehold i Norge generelt er svært restriktivt, gjør ikke toleransen overfor løshunder høgere. Dette problemet kan forsøkes å løses med en spørreundersøkelse for å kartlegge hva folk vet, tror, føler, ønsker, er redd for, osv. når det gjelder vokterhund. Deretter kan det lages et informasjonsprogram som fokuserer på de mest aktuelle misforståelser blant publikum. I USA begynner de nå å gå over fra Pyreneerhund til andre vokterhundraser som Akbash, Shar Planinetz og ulike rasekrysninger, hvilke er mer aktive og mer aggressive overfor rovdyr enn Pyreneerhunden. Dette mener de kan være nødvendig, siden rovdyra (spesielt coyotene) etter hvert forsøker å tilpasse seg bruken av vokterhunder. F.eks. angriper coyotene nå også på dagtid, og èn flokk kan avlede hundene mens en annen går til angrep på bufeet. Likevel kan Pyreneerhunden være god som «nybegynner-rase». I de tidligste studiene til Green og Woodruff egnet 80% av pyreneerhundene seg som vokterhunder (bandt seg godt til flokken, angrep ikke bufe), mens 70 % av Akbash-hundene var brukbare. 65 % av de Anatolske vokterhundene skadet lam, mens bare 10 % av Pyreneerhundene gjorde dette. Når det gjelder import av nytt brukshundmateriale til Norge, har vi to forslag. Vi kan enten importere pyreneerhund-sæd fra gode og friske brukshundlinjer i USA, og bruke tisper som allerede finnes i Norge. Dette vil være den desidert rimeligste løsningen. Eller vi kan se på mulighetene for import av levende avlsdyr fra EU-land, fortrinnsvis fra vokterhundraser som

12 12 ikke er registrert som egen rase i NKK ennå. Dette vil forenkle forholdet mellom oss og NKK/rasehundklubbene. Vi kan også foreslå rasene Akbash eller Maremma (et fåtall registrert i NKK), som begge er svært tiltalende raser. Ekteparet Coppinger vil kunne være behjelpelige med import av godt brukshundmateriale fra Europa for oss. I USA har de vært gjennom en års vanskelig innkjøringsperiode der ingen har trodd på vokterhund-prosjektet, bønder og naboer har vært negativt innstilte, og det har vært konflikter i forhold til oppdrettere. Først da noen sauefarmere selv fikk prøve riktig pregede vokterhunder i besetningene sine - med stor suksess - begynte hjulene for alvor å rulle. Dette var den beste markedsføring av prosjektet en kunne tenke seg. I Norge står vi nå i startgropa til den vanskelige innkjøringsfasen, og vi må nok regne med at det vil ta tid før bruk av vokterhund kan bli akseptert også her hjemme. Stor takk rettes til Jon Swenson (NINA/NIKU), John Linnell (NINA/NIKU) og Paul Harald Pedersen (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, MVA) for finansiering av studieturen til Martin Smith, samt til Sentraladministrasjonen i Planteforsk for reisestipend til dekking av Inger Hansen sin reise. Uten finansiell støtte hadde ikke studieturen vært mulig å gjennomføre.

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

TEMA Nr. 25 - Desember 2010

TEMA Nr. 25 - Desember 2010 TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

Vokterhunder for bufe

Vokterhunder for bufe NR. 2/93 Vokterhunder for bufe Beskyttelse av sauer mot rovdyr ISBN 82-7478-089-2 ISSN 0807-0946 RAPPORT NR. 2/93 VOKTERHUNDER FOR BUFE. BESKYTTELSE AV SAUER MOT ROVDYR. Rapport skrevet av: United States

Detaljer

Vokterhundmanual. En veiledning til brukere av vokterhund som tiltak mot rovviltskader på bufe. Planteforsk Grønn forskning 24/2002.

Vokterhundmanual. En veiledning til brukere av vokterhund som tiltak mot rovviltskader på bufe. Planteforsk Grønn forskning 24/2002. Vokterhundmanual En veiledning til brukere av vokterhund som tiltak mot rovviltskader på bufe Planteforsk Grønn forskning 24/2002 Inger Hansen Frank Christiansen John D.C. Linnell og Reidar Andersen Vokterhundmanual

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD FORMÅLET MED BRUK AV GJETERHUND Formålet med opptrening av gjeterhund er å kunne håndtere et mindre eller større antall fe på en effektiv og besparende

Detaljer

Vokterhund i kombinasjon med tilsyn -evaluering av tre års utprøving i Hattfjelldal

Vokterhund i kombinasjon med tilsyn -evaluering av tre års utprøving i Hattfjelldal Vokterhund i kombinasjon med tilsyn -evaluering av tre års utprøving i Hattfjelldal Ringsø, A., Staaland, T. og Hansen, I. nr 03/2000 ISBN 82-479-0185-4 ISSN 0809-182X 2000 Pris: NOK 100,- For bestilling

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

Vokterhundmanual. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 129 2010

Vokterhundmanual. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 129 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 129 2010 Vokterhundmanual En veiledning til brukere av vokterhund som tiltak mot rovviltskader på bufe. Revidert utgave 2010. Inger Hansen 1, Frank Christiansen

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011:

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: - Vokterhund på patrulje i Brandsfjellet/Almdalen - Sent slipp og tidlig nedsanking Av: Arne Otto Sandmo Innhold Om prosjektet... 3 Tilvenning hund/sau...

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

En Danske på fjellet

En Danske på fjellet En Danske på fjellet Ført i pennen av Terje Nordheim Vi er bosatt midt i Norge, nærmere bestemt i Trondheim og har holdt på med jakthunder i mange år og som medeier i Kennel Myrteigen har jeg fått opplevd

Detaljer

Vokterhund som supplerende tiltak mot rovviltskader

Vokterhund som supplerende tiltak mot rovviltskader Vokterhund som supplerende tiltak mot rovviltskader Inger Hansen Planteforsk Grønn Forskning 18/2002 ISBN 82-479-0312-1 ISSN 0809-1757 2002 Pris: NOK 100,- For bestilling kontakt: Planteforsk Tjøtta, 8860

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Tibetansk Terrier Versjon 1 Gyldig 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

TEMA Nr. 7 - August 2011

TEMA Nr. 7 - August 2011 TEMA Nr. 7 - August 2011 Foto: H. Bakken Kadaversøkende hunder Inger Hansen E-post: inger.hansen@bioforsk.no Sauenæringa i mange regioner i Norge sliter i dag med store tap av sau og lam på utmarksbeite.

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS), FCIs rase nr 310. Peruviansk nakenhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS), FCIs rase nr 310. Peruviansk nakenhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS), FCIs rase nr 310 Peruviansk nakenhund Versjon 1/ Gyldig t.o.m. 2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie, bakgrunn og utvikling 4 Den norske

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb. 2012 Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Årsmelding for avlslaget 2011

Årsmelding for avlslaget 2011 Årsmelding for avlslaget 2011 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Martin Mostue Jan Roar Lillehagen Bjørg Karin Ringen Grethe Standerholen Styremed. Johan B. Mangerud Vara Kjell Joar

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Adresseliste DERES REF: VÅR REF: STED: DATO: 1004/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 29.07.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Her kommer et nytt informasjonsbrev fra jervprosjektet. Vi har i løpet av

Detaljer

Å leve med rovdyr utfordringer og muligheter

Å leve med rovdyr utfordringer og muligheter Å leve med rovdyr utfordringer og muligheter m e d en visjon om å op p r e t t h o l d e og gj e n o p p b y g g e l e v e dy k t i g e ro v dy r s ta m m e r so m en in t e g r e rt de l a v l a n d s

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne

Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne Årsrapport fra fase II - 1998 Steinar Krogstad Frank Christiansen Martin Smith Reidar Moen Karianne Westerdahl Randi

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

539 opp. Forebyggende tiltak mot rowiltskader på Sau; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne Årsrapport fase I - 1997

539 opp. Forebyggende tiltak mot rowiltskader på Sau; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne Årsrapport fase I - 1997 539 opp Forebyggende tiltak mot rowiltskader på Sau; Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne Årsrapport fase I - 1997 Steinar Krogstad Reidar Andersen Frank Christiansen Martin Smith Øyvind Trondsen C NINA

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1414/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 17.12.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 I dette infobrevet kan du finne stoff om sau og jerv i Knutshø - avgang

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Beagle en komplett flerbrukshund

Beagle en komplett flerbrukshund Beaglerasens historie Beaglerasen har en utrolig, fin og lang historie, faktisk kan den dateres helt tilbake til 1475 da den først ble nevnt i Engelsk litteratur, men det finnes også indikasjoner på at

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig

Detaljer

Informasjon til hundeeiere om aversjonsdressur.

Informasjon til hundeeiere om aversjonsdressur. Informasjon til hundeeiere om aversjonsdressur. Formål Med over 20 års erfaring i å bruke elektrisk dressurhalsbånd i aversjonsdressur, kan vi uten problemer konkludere med at dette har gitt både hunder

Detaljer

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL Beitesesongen 2011 Sau i Gorsetgrenda sommeren 2011 (uten radiobjølle) Foto: Landbrukskontoret Nordskogen sankelag Innsetmerket - Ålma beitelag Trollheimen Søndre beitelag Dindal

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 10.12.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om GPS-sendere, forskning i forbindelse med tap av sau

Detaljer

Paul Antoni Nilsen, Inger Hansen og Frank Christiansen

Paul Antoni Nilsen, Inger Hansen og Frank Christiansen Grønn kunnskap Vol.7 Nr.6 2003 Tilpasset bruk av vokterhund - erfaringer fra enkeltbesetninger 2000-2002 Paul Antoni Nilsen, Inger Hansen og Frank Christiansen Tilpasset bruk av vokterhund erfaringer

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Azawakh

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Azawakh Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Azawakh Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 4

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET

RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: RA Trondheim 19.08.2003 RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET Den 18. august 2003 ble 2 radiomerkede jerver funnet døde i Gråfjellet, Åmot kommune i Hedmark.

Detaljer

Rovviltseminar 2012 (Miljøkriminalitet mot store rovdyr, kongeørn, egg)

Rovviltseminar 2012 (Miljøkriminalitet mot store rovdyr, kongeørn, egg) Rovviltseminar 2012 (Miljøkriminalitet mot store rovdyr, kongeørn, egg) Nils Roger Duna Politioverbetjent/miljøkoordinator Nord-Trøndelag politidistrikt Hva er miljøkriminalitet? Definisjon Omfatter alle

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra. Grendeutvalgene i Slettåsreviret.

Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra. Grendeutvalgene i Slettåsreviret. Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra Grendeutvalgene i Slettåsreviret. Innledning: Grendeutvalgene mener det er viktig at politikerne får et korrekt innblikk i utfordringene det gir å ha ulv i

Detaljer

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Kombinasjonsprosjektet Siden 2007 har Kombinasjonsprosjektet i Rovviltregion 2 samlet inn kunnskap om konfliktene rundt rovvilt og byttedyr ved å samkjøre

Detaljer

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse:

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse: Referat fra møte i Gjeterhundrådet Tid: Fredag 9. oktober Sted: Quality Panorama hotell, Trondheim Tilstede: Atle Arnesen, Oddbjørn Kaasa, Anne Kari Veiklenget og Stig-Runar Størdal Saksliste: Sak 37/

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Gjeterformidling - Formidling av eksterne gjetere til husdyreiere

Gjeterformidling - Formidling av eksterne gjetere til husdyreiere Gjeterformidling - Formidling av eksterne gjetere til husdyreiere INTRODUKSJON Jeg ønsker å tilby tjenesten "Gjeterformidling" til alle potensielle gjetere og husdyreiere. Det velkjente ordet "gjeter"

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Tore Kallekleiv DIREKTØR, PANGsjonist, kallis

Tore Kallekleiv DIREKTØR, PANGsjonist, kallis Tore Kallekleiv DIREKTØR, PANGsjonist, kallis INTERNASJONALE PRØVER. NVK SOM ORGANISASJON- FOKUSOMRÅDER. HVORDAN VI TRENER VÅRE UNGHUNDER. 06.11.15 1 Tore Kallekleiv Kem e eg? Levd i skog og mark rundt

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Fra Norsk Lundehundklubbs arbeidsmøte på Starum 20.-21. april 2013 Tekst og illustrasjoner: Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 ISWT, Helsekomiteen v/vigdis H. Buhagen Wheatenterrieren er en frisk rase! Men vi har noen utfordringer å jobbe med. Helseundersøkelsen 2009: * Besvarelsene ligger

Detaljer