medlemmer Standpunkt Må få fram alternativa I-land mot u-land i København

Transkript

1 Nye 15 år utenfor EU! Standpunkt største medlemstall i nei til eu siden 1994: heimssýn: Ingen javind over Island Side 12 medlemmer Innen utgangen av 2009 vil Nei til EU trolig passere medlemmer for første gang siden EU-kampen i Bare i år har Nei til EU vervet helt nye medlemmer! Side historisk brei allianse mot EU-direktiv: Bli med i kampen mot EUs datalagring! Kampanjeorganisasjonen «Stopp DLD» har allereie fått over 6000 tilslutta. Medlemskapen er gratis, så meld deg inn i dag! Nettsida deira finn du her: Kampanjen har medlemer frå alle parti, frå fagrørsla og frå organisasjonar. Utvikling i betalende medlemmer i Nei til EU fra 2000 til og med 17. desember Medlemstallet vil trolig passere vervemålet vedtatt på landsmøtet i 2008 før nyttår GF Datalagringsdirektivet pålegg tenesteleverandørar å lagre trafikkinformasjon. Det at direktivet pålegg denne registreringa, uavhengig av mistanke, er eit inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen, seier Ketil Lund. Side 6-7 eøs-utgreiing: Må få fram alternativa til EØS Side 4 klima: I-land mot u-land i København Side 8-9 lesestoff: Les om alle dei nye EUbøkene! Side og 20 Husk å betale kontingenten Bruk den vedlagde giroen for å betale medlemskontingenten for 2010! Ingen giro? Da er kontingenten truleg allereie betalt. B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 20. årgang. Opplag:

2 Standpunkt leder Sitatet «Av og til likar eg å samanlikne EU med organisering av imperium.[ ] Vi har det første ikkje-imperiske imperiet.» José Manuel Barroso på Youtube.com Heming Olaussen Leder i Nei til EU Nyttige idioter for ja-sida? Rådet i Nei til EU vedtok våren 2008 enstemmig en strategi for hvordan vi skulle få til en åpen og demokratisk EØS-debatt i Norge. Strategien ble kalt «NOU om EØS» og hadde som sitt hovedgrep at regjeringa skulle nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg som skulle gjennomgå EØS-avtalen i sin fulle bredde. På den måten skulle vi få et omforent fakta- og kunnskapsgrunnlag for debatten. Dette for å legitimere selve grunnlaget for ordskiftet. Nei til EU har utgitt tallrike publikasjoner om EØS siden Men de er blitt oppfattet som «partsinnlegg» og har ikke evnet å slå seg gjennom den mur av taushet og tabu som EØS-avtalen har vært omgitt med. Av ulike aktører, med ulike motiv. Nei til EU har avvist alle forsøk på å omdanne organisasjonen til en kampanjeorganisasjon mot EØS. Vi har satt enheten i kampen mot det overordna målet: Nei til EU-medlemskap, først. «NOU om EØS»-strategien ble bekreftet av landsmøtet i Nei til EU på Hell høsten I mellomtiden hadde AUF med flere støttet strategien i egne vedtak. I etterkant av landsmøtet fikk vi støtte fra blant andre SVs og Senterpartiets landsmøter. Den store vårløsningen kom i mai 2009, da først LO-kongressen og deretter et enstemmig Storting gikk inn for en total evaluering av EØS-avtalen. Etter gjenvalget av de rødgrønne ble dette offisiell regjeringspolitikk gjennom Soria Moria II. I skrivende stund (15. desember) pågår det intense forhandlinger mellom regjeringspartiene om oppnevninga av utvalget før jul Tema er sammensetning, sekretariat, mandat, arbeidsmåte. Nei til EU har altså vunnet en av sine største politiske seire siden Det er sjølsagt en foreløpig seier, da mye er uklart og gjenstår med hensyn til dette offentlige utvalget. Ikke minst spørsmålet om vi også vil få en offentlig utredning om alternativer til EØS. Uansett kan vi fastslå: Vi går mot en langt mer åpen, bred og demokratisk EØS-debatt enn vi har sett på 15 år. Sannsynligvis i Nei til EU må bruke de nærmeste to åra på å forberede seg på denne debatten, og å spille inn all vår kompetanse, våre konkrete erfaringer med EØS og våre synspunkter til utvalget. Det kan ikke bare skje sentralt, men ved en kunnskapsmobilisering fra landsende til landsende. Vi må gripe mulighetene! 2. desember har Klassekampen et oppslag som sier at en slik EØS-debatt kan være farlig, og kan åpne døra til EU-medlemskap. Det er Jo Stein Moen og Eivind Brenna, samt AUF-leder Martin Henriksen som blir sitert på dette, ut fra innlegg de holdt på vårt landsmøte i november. Frykten gjelder at en «EØS-debatt kan bli en trojansk hest som mange vil bruke som en brekkstang for en ny EU-debatt» (Moen/Henriksen). Dette blir så fulgt opp av Dagfinn Høybråten i samme avis. Han går også langt i å avfeie muligheten for et tredje alternativ. Det synes jeg er synd. Det er riktig at flere gjennom vår behandling av saka har hevdet sine betenkeligheter ved om ja-sida vil kunne gripe denne muligheten til å gjøre spørsmålet om til et spørsmål om EU-medlemskap. Begrepet «trojansk hest» dekker nok det en del i Ap/KrF/ Venstre tenker om saken. Jeg har sjølsagt forståelse for den usikkerhet som er til stede, og det må ikke være noen tvil om at kampen mot EU-medlemskapet er overordna kampen om EØS. Nei til EU vil så langt vi rår over ikke gjøre noe som setter kampen mot EUmedlemskapet i fare. Vi innser at vi ikke har kontroll over alle betingelser for det som skal skje, men jeg synes likevel våre tre ledende medlemmer og KrF-lederen er litt defensive. Spørsmålet er om ikke begrepet «trojansk hest» er minst like relevant for EØSavtalen som sådan i forhold til norsk EUmedlemskap: Den gjennomgående aksepten av ulike forordninger og direktiver som endrer Norge vekk fra «den norske modellen» og Nei til EUs bærebjelker og politiske grunnlag, svekker nei-sidens argumenter, tilpasser Norge til EU og gjør at ja-sidens mantra om «faxdemokrati» og «medlemskap uten innflytelse» vinner stadig større gjenklang i debatten. Vi er med andre ord tilbake i 1994-posisjonene: Er EØS et «sklibrett inn i EU» eller et «bolverk mot EU»? Det var tildels for å løse opp i denne litt fastlåste posisjoneringa på nei-sida at strategien «NOU om EØS» blei utvikla. Tankegangen bak strategien er delvis å sikre at en EØS-debatt blir mest mulig basert på kunnskap og fakta, og mindre på påstander. NOU NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER EØS-avtalen og Norge Erfaringer og konsekvenser etter 15 år. Vurdering av alternativer. NOU om EØS: Nei til EU formulerte kravet om EØS-utredning i 2008, og nå er det offisiell regjeringspolitikk. Kampen står nå om sammensetning av utvalget, sekretariat, mandat og arbeidsmåte. Dels å sikre en åpning for en reell EØSdebatt, da både ja-sida og deler av nei-sida har gjort sitt beste for å unngå enhver debatt om EØS-avtalen i disse 15 åra, av ulike årsaker. Problemet med denne «tabu-holdninga» til EØS-debatt, som jeg nok opplever også blir en side ved tilnærminga i oppslaget i Klassekampen, er at EØS-avtalen blir uangripelig, tilpassinga bare fortsetter, og befolkninga får ikke se at det kan finnes noen «tredje vei». Min anmodning til skeptikerne i egne rekker blir derfor: La ikke frykten ta overhånd. Det er ønskelig å få fram kunnskaper og fakta om EØSavtalen for alle. Debatten må kunne møtes med en smule sjøltillit. Vi har sett nei-flertall på samtlige meningsmålinger i over 4,5 år. Skal denne debatten noen gang tas, må dette sies å være et gunstig utgangspunkt. Det finnes åpenbart en rekke svakheter og negative sider ved EØS-avtalen. Slike eksempler blir også gode argumenter mot norsk EU-medlemskap. Debatten kommer ikke for fullt før om et par år. Det er veldig tidlig å rope «ulv-ulv». Mye kommer til å skje disse to åra: Islands EU-søknad blir avklart, EUs interne maktkamper vil sannsynligvis komme til åpent uttrykk, de sosiale problemene vil gi EU store utfordringer. Det er lite sannsynlig at EU plutselig vil framstå i veldig flatterende lys, sjøl om ja-sida prøver desperat. Det vil være et demokratisk problem for nei-sida om vi skal legge lokk på denne debatten. Folk er ganske forvirra og usikre på hva EØS innebærer. Det er behov for folkeopplysning og klargjøring av ståsteder. Klargjøring av alternativer vil kunne endre den rådende oppfatning om at det finnes kun to alternativ: EØS eller EU-medlemskap. Spørsmålet om hvor realistisk et tredje alternativ er, må nettopp utredes og avklares. Man kan ikke ta for gitt at intet alternativ er mulig. Når Martin Henriksen i stedet argumenterer med reservasjonsretten er det i og for seg greit, og er en annen tilnærming som Nei til EU også støtter. Men som hovedstrategi for å endre EØS-avtalens karakter av husmannskontrakt må den vel sies å ha vist sin utilstrekkelighet på disse 15 årene. Henriksen spiller også inn at handlingsrommet i EØS-avtalen må utnyttes bedre. Igjen: Ja og amen. Men som strategi har den historien mot seg. Ja-sida har aldri vist seg interessert i å utfordre EU på dette. Det er opplagt riktig at deler av ja-sida ser på EØS-utredninga som en mulighet for EU-omkamp. Men ja-sida er splitta på denne strategien. Jonas Gahr Støres advarsel til utenrikskomiteens leder Ine Marie Søreide Eriksen fra Høyre om å dempe EØSkritikken i stortingsdebatten 19. november viser det. I en slik situasjon blir det nettopp viktig at nei-sida rykker posisjonene framover og ser mulighetene som byr seg, og ikke lar angsten for motstanderen definere våre egne begrensninger. Det er likevel slik at sammensetninga av og innretninga på det endelige utvalget vil ha stor betydning for vår vurdering av om dette utvalgsarbeidet kan bli et hensiktsmessig verktøy for en bred og åpen samfunnsdebatt om EØS. Siste ord er ikke sagt i denne viktige debatten som vi i nei-alliansen må klare å føre på en åpen og tillitsfull måte. Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Redaktør: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe. Redaksjon: Eva Marie Mathisen, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad. Korrektur: Kjell Arnestad, Jens Kihl, Randi Alsos. Opplag: Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Kontakt oss: standpunkt@neitileu.no Telefon: Redaksjonen avsluttet: 21. desember Medlemskap i Nei til EU koster 280, kroner og kan betales inn til kontonummer Annonser og istikk. Ta kontakt for pris og informasjon. Budskapet i annonser og istikk står for annonsørens regning, og trenger ikke være sammenfallende med Nei til EUs syn.

3 k o m m e n ta r 3 Standpunkt Økende euroskepsis Dag Seierstad Varamedlem til styret i Nei til EU Hans-Jörg Trenz Vi har hold for å si at integrasjonen ikke lenger har støtte i en like stor andel av borgerne som tidligere, sa professor Hans-Jörg Trenz, som har vært drivkraften bak euroskepsis-forskningen ved ARENA. I noen land, som i Storbritannia, har så mange som prosent stemt på politikere som er mot integrasjonen. Vi ser altså en større utbredelse av euroskepsisen. Man diskuterer ikke bare hvor dypt integrert man bør bli, men også hvor vid integrasjonen skal være, altså hvor mange nye medlemsland man skal inkludere, sa Trenz. ARENA.no Motbakker for ja-folket Femten år er gått sia folkeavstemningen i En eventuell ny debatt om norsk EUmedlemskap vil foregå i et politisk og sosialt terreng som har endra seg mye siden Ja-sida vil møte de fleste nye motbakkene. De fleste land i Europa har i tjue år vært midt oppe i endringsprosesser som svekker fagbevegelsen, undergraver velferdsordningene, brutaliserer arbeidslivet og privatiserer ikke bare offentlige tjenester, men også ansvaret for samfunnsutviklingen. I 1994 var Norge annerledeslandet som på tvers av alle herskende tanker sa nei til å gjøre knefall for EUs markedsliberale form for overnasjonalitet. I dag skiller Norge seg ut ved at det sammen med Island er eneste land med en rødgrønn regjering. Hvor rødgrønn Stoltenberg III-regjeringen viser seg å være, gjenstår riktig nok å se. EU har endra seg til dels kraftig etter Mange av endringene er konsekvenser av vedtak gjort før Andre endringer skyldes nye vedtak, nye traktater, nye utviklingstrekk i andre deler av verden og nye utfordringer (miljøkrise, finanskrise, fattigdomskrise). EU-ledelsen har bittert måttet erkjenne at den såkalte Lisboa-prosessen, den som skulle gjøre EU til verdens «mest dynamiske og konkurransedyktige område» innen 2010 har gått helt av sporet. EU har ingen muligheter for å nå de måla som ble satt på toppmøtet i Lisboa i Det var den «prosessen» den norske jasida nærmest hysterisk brukte som bevis på hvordan EU ville rase forbi oss i stor fart og som Thorbjørn Jagland fortvilte over at vi «stilte oss utafor». Lisboa-prosessen bygde på at EU skulle konkurrere seg ut av arbeidsløsheten og den rammes av at EU-bedrifter konkurrerer mye mer med hverandre enn med bedrifter i andre verdensdeler. Det vil ta lang tid for EU å fordøye virkningene av utvidelsen østover. EUs flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skjer nå over et område med dramatisk mye større forskjeller i levekår og standarder i arbeidslivet. Lav lønn og dårlige arbeidsvilkår blir da langt mer effektive konkurransefortrinn enn til nå. Det kan utløse kraftige nasjonalistiske reaksjoner i vest og like ubehagelige motreaksjoner i øst. Finans- og økonomikrisa forsterker disse utfordringene kraftig. Samtidig øker innvandringspresset mot Europa i en situasjon der fremmedfrykt og terrorfrykt forsterker hverandre gjensidig. Finans- og økonomikrisa har økt forskjellene mellom eurostatene, de 16 EUstatene som er medlem av valutaunionen. Arbeidsløsheten øker i alle land, men ikke like mye overalt. Handelsbalansen utvikler seg svært ulikt. Noen land har store eksportoverskudd i forhold til resten av EU, andre tjener for lite på eksporten til å kunne betale for importen. Land i så ulike situasjoner har bruk for ulik økonomisk politikk. Men alle euroland må konkurrere utad med samme euro og må leve med samme rentenivå som i alle andre euroland. Noen av dem får den valuta- og rentepolitikken de helst vil ha, andre land får en valuta- og renteutvikling som rammer økonomi og arbeidsliv hardt. Finans- og økonomikrisa blottlegger derfor spenninger som har vært der lenge og øker disse spenningene. Midt i arbeidsløsheten lanserer EUkommisjonen lover som gir kapitalsida økt handlefrihet på bekostning av arbeidstakerne enten de er organisert eller ikke. I en slik situasjon blir det enda mer fristende for arbeidsgivere å utnytte arbeidsinnvandrere til å underby gjengs lønns- og arbeidsvilkår. Når EUs øverste domstol samtidig feller dommer som rammer hevdvunne faglige rettigheter, kan det utløse sosial uro som økende arbeidsløshet bare forsterker. Lisboa-traktaten betyr en ny kraftig overføring av myndighet fra medlemsstatene til EUs institusjoner. Samtidig blir motsetningene mellom små og store EUlandene stadig tydeligere. For små og mellomstore land blir EU stadig mer overstatlig: de må bøye seg for vedtak som de har stemt imot. For de største EU-land er EU fortsatt i stor grad mellomstatlig: De forhandler seg imellom om kompromisser som de alle kan leve med og presser så kompromissene igjennom i det formelle vedtakssystemet. Et EU med 27 medlemsland i stedet for de 15 som var med fra 1995, betyr et mindre forutsigbart EU. Det blir et EU med større indre spenninger spenninger mellom rike og fattige land, mellom store og små land, mellom land som vil ha en sterk europeisk sentralstat og land som i hvert fall vil beholde sin utenrikspolitiske handlefrihet. Maktspillet for å nå fram til vedtak i saker der nasjonale interesser tørner mot hverandre, vil bli mer innvikla og mer uoversiktlig. EU står derfor overfor et grunnleggende veivalg i forhold til slike styringsproblem: Enten drive EU-prosjektet videre mot økt overnasjonalitet og økt sentralmakt for å holde nasjonale interessemotsetninger i sjakk, eller bryte denne utviklingen mot det EU-traktatene har kalt «en stadig tettere union» ved å bygge ned overnasjonaliteten og føre myndighet tilbake til medlemsstatene på saksfelt der den nasjonale handlefriheten utfordres mest. Kort sagt: enten kraftig sentralisering eller målretta desentralisering. Dette veivalget kan lamme EU i lang tid framover. Hvis styringsproblemene skulle mestres, ville det trengs en så kraftig sentralisering i retning av en europeisk sentralstat at den ikke lar seg forankre politisk i noe EU-land. Og en desentralisering som ville avlaste beslutningsapparatet slik at det monner, ville være i strid med alt EU har utvikla seg til fram til i dag. Så EU er nok dømt til mellomveien: å tumle fram og tilbake innen et maktspill der store EU-land stadig utkjemper slag som små medlemsland må innrette seg etter som best de kan. Den demonstrative applausen fra den norske ja-sida uansett hvem som vinner hvilke slag, kan nok ikke i lengden overdøve denne slagtummelen.

4 Standpunkt n y h e t e r Av Inge Matland Informasjonskonsulent i Nei til EU Ta vare på mangfoldet! Det falt mange godord om Nei til EU under landsmøtet på Gardermoen. Kristin Halvorsen sa at hun var imponert over at en organisasjon med så stor bredde klarte å oppnå så mye. Det er kanskje noe vi tar for gitt, men det er egentlig et paradoks. Selv om ja-siden stadig forsøker å sette Nei til EU i en eller annen snever boks så klarer de det ikke. Grunnen er at Nei til EU er en bred folkebevegelse. Her er det medlemmer fra alle partier fra venstre til høyre på den politiske skalaen, og også de partiløse og de uavhengige. Graden av politisk engasjement varierer. Egentlig er det såre enkelt. Det som holder oss sammen, er ønsket om å forsvare folkets nei til EU. Vi ønsker ikke medlemskap i EU. Hvis du så spør de medlemmene om hva slags politiske veivalg de ellers ønsker seg, får du om ikke forskjellige svar, så i alle fall mange, mange forskjellige svar. Jeg kom til å tenke på dette da jeg så en kommentar fra en som hadde fått Standpunkt i postkassen, og ikke likte det han fikk. Det vil si, avisen var det ikke noe galt med. Men den hadde et innstikk han helst ville ha seg frabedt. Det var en annonse for en dagsavis. Han delte ikke avisens politiske grunnsyn, HANDELSHINDRING: Nektar reklame for kortreist mat Svenske Livsmedelsverket må trekke tilbake tilrådinga til svenskane om velje kortreist eller nærprodusert mat. EUkommisjonen meiner slike formuleringar kan vere eit hinder for den frie handelen. Vi har tatt bort ordet kortreist, ettersom det vert tolka av kommisjonen som ei oppmoding INDUSTRI-LOBBYISTANE VANN: Forbyr raudmerking av usunn mat Europeisk industri klarte å hindre at det kom åtvaringar på usunne matvarer. 16. desember valde EU-parlamentet å innføre industrien sitt GDA-merkesystem i staden for trafikklysmerket som forbrukarorganisasjonane og styresmaktene i Storbritannia, Danmark og Noreg ville ha. Den nye EU-avgjerda forbyr samtidig nasjonale merker, slik at det nordiske nøkkelholmerket kan verte ulovleg. og reagerte derfor negativt. Nå er det ikke mange annonser i Standpunkt, så derfor er det kanskje på sin plass å minne om at annonser er annonser, og at det hos oss som i all annen seriøs presse går et strengt skille mellom annonser og redaksjonelt innhold. Det gjelder like selvfølgelig i papiravisen vår som på nettsidene. Samtidig tenker jeg at vi altså må minne oss sjøl om at Nei til EU er en bred folkebevegelse, uavhengig av partier og økonomiske interesser. Det stiller også krav til oss som er med: vi må være rause med hverandre, tåle hverandres ulikheter. Det vi er enige om, er at vi ikke vil at Norge skal innlemmes i EU. Så enkelt. Og så krevende. Istikk og annonser. Det går et strengt skille mellom annonser og redaksjonelt innhold. f o t o: e i v i n d f o r m o e om å kjøpe lokalt og å kjøpe svensk, seier Livsmedelsverkets kommunikasjonssjef Eva Corp til Sydsvenska Dagbladet. Livsmedelsverket har tenkt å drive informasjonskampanje for miljøsmarte matval, det vil seie matvarer som er både sunne og samstundes ikkje er unødig miljøbelastande. TT Trafikklysmerket skulle plasserast synleg på alle matvarer. Den store fordelen med trafikklyset, er at dette merket klart åtvarar mot usunne matvarer. Industrien sitt alternativ, som vart vedteke, er mykje mindre tydeleg, og gjev forbrukarane dårlegare rettleiing. EU-parlamentet har nok ein gong vist at dei ikkje klarer å stå i mot kampanjane frå lobbyindustrien. DinSide.no Bare Oslo vinner. Postkoms leder Odd Christian Øverland understreker at posttilbudet i hele Norge, utenom Oslo, vil bli dårligere med EUs postdirektiv. f o t o: e i v i n d f o r m o e EUS POSTDIREKTIV: Alt annet enn Oslo vil bli distrikts-norge Dersom EUs tredje postdirektiv innføres i Norge, vil store byer som Bergen, Trondheim og Stavanger være blant taperne, sammen med resten av bygde-norge. I kampen om de lønnsomme brevene er det liten tvil om at det kun er i de aller mest sentrale strøk av landet man vil få noen fordel av den økte konkurransen. Store norske byer som Bergen og Trondheim vil ikke være sentrale nok. Det mener forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom, som organiserer ansatte i Posten. Han håper at flere kommunestyrer følger etter blant andre Grong kommune, som i vår enstemmig vedtok å kreve bruk av reservasjonsretten mot postdirektivet. Truer enhetsportoen Øverland og Postkom mener enhetsportoen ikke vil kunne opprettholdes, og at det vil bli svært vanskelig å kjempe gjennom årlige postbevilgninger over statsbudsjettet hvert år. Allerede i dag foreslår partiene på høyresiden å kutte i Postens tilskudd, sier Øverland til Standpunkt, og viser til de alternative statsbudsjettene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Han mener deres forslag med all tydelighet viser at det med postdirektivet innført vil bli enda vanskeligere å sikre et godt posttilbud til alle. Privatisering Over hele Europa våkner postansatte til en ny hverdag, hvor de offentlige posttilbyderne må posisjonere seg for å møte den økte konkurransen. I Frankrike, som har vært skeptisk til hele direktivet, gjøres La Poste om til offentlig eid aksjeselskap. De ansatte tror dette bare er en start på det de frykter vil bli omfattende privatisering. I en undersøkelse gjennomført av fransk fagbevegelse i oktober 2009 sa et voldsomt flertall at de ikke ønsket en endring av statusen til det franske offentlige postselskapet. I Storbritannia møter de ansatte i Posten stadige omstillinger og mener ledelsen som ivaretar arbeidstakernes lønns- og arbeidsbetingelser. De postansattes forbund, CWU, mener at Royal Mail presser igjennom planer for modernisering for raskt. Det finnes også ministre i EUlandene som er fortvilet over direktivet, sier Øverland. I et møte med den spanske ministeren for postsektoren, bekreftet ministeren til Øverland at hadde det ikke vært for EU, ville Spania aldri vurdert tanken på å liberalisere postmarkedet. Konsekvenser av veto Postkom har i lang tid jobbet mot postdirektivet, og Øverland ledet LO-kongressen frem til et vedtak om at LO krever at regjeringen utsetter innføringen og utreder alle konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. I tillegg må regjeringen utrede hvilke konsekvenser direktivet vil ha på norsk distriktspolitikk, sosial dumping og statlig betaling til Posten. Og ikke minst: LO mener det kan være aktuelt å bruke reservasjonsretten mot postdirektivet. Men for å få til dette mener Øverland at alle gode krefter må settes i sving. Han håper organisasjoner som Nei til EU, sammen med partier og andre organisasjoner som er opptatt av distrikts-norge, vil bidra til å samle distriktskritikken mot direktivet. Det å holde debatten i gang er viktig, og lokale folkevalgte kan spille en viktig rolle i å presse regjeringen og partiene på Stortinget i riktig retning. Av Hilde Loftesnes Nylén hilde.nylen@neitileu.no Fakta EUs tredje postdirektiv EUs første og andre postdirektiv avviklet Postens monopol på sending av post over 50 gram i Norge og liberaliserte markedene for grenseoverskridende post. Det tredje direktivet åpner for full liberalisering av all postsending i Norge og skal etter planen tre i kraft 1. januar SV og Senterpartiet har vedtatt at de ønsker å bruke reservasjonsretten mot direktivet.

5 n y h e t e r 5 Standpunkt EØS-UTGREIINGA MÅ HA TILLIT I BEGGE LEIRAR: Alternativa må fram Heming Olaussen. For Nei til EU vil det vera avgjerande at utvalet vert så breitt som råd, og med fagfolk som begge sider i EU-debatten kan ha tillit til, seier han. I tillegg er det eit sterk ynske at utgreiinga også skal handsama spørsmålet om alternativa til EØS. f o t o: e i v i n d f o r m o e Nei til EU har fått gjennomslag for sitt krav om ei offentleg utgreiing om korleis EØS-avtala fungerer. No er spørsmålet korleis utgreiinga vert gjennomført og kva konklusjonen vert. Leiar i Nei til EU, Heming Olaussen, meiner det er viktig at utgreiinga også ser på kva for alternativ som finst til EØS-avtala. Dersom ein skal ha ein kritisk gjennomgang av EØS, vil det truleg føra til ein debatt om alternativa til avtala. Derfor må utgreiinga også handsama dette temaet, slik at den offentlege debatten vert opplyst og realistisk. Så langt har utanriksminister Jonas Gahr Støre avvist dette kravet frå Nei til EU. Olaussen seier seg lei for det og vonar regjeringa vil tenkje seg om før dei vel å ikkje ta med denne delen av utgreiinga. Upopulær EØS-avtale I 15 år har avtala om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) knytt Noreg til EU. Avtala kom i stand etter at dei seks EFTA-landa, mellom anna Noreg, hadde erklært at dei ønskte ei avtale med EU som sikra mest mogleg «fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer». Dette trass i at desse såkalla «fire fridomane» var ein viktig grunn til at folket i Noreg forkasta EU-medlemskap i EØS-avtala vart godkjend av Stortinget i 1993 utan nokon reell offentleg debatt i forkant. I åra etter EU-røystinga i 1994 har EØS-avtala vorten kritisert frå fleire hald. Både på ja- og nei-sida meiner mange at det er eit stort demokratisk problem at Noreg må innføra reglar og direktiv som me ikkje sjølve har vore med på å utforma og vedta. Andre ser EØS som eit nødvendig kompromiss, og som avgjerande for norsk næringsliv og økonomi. Mange er også motstandarar av EØS fordi avtala påverkar Noreg i ei retning der folkestyret må vika for marknadsstyring, og der fri konkurranse vert overordna samfunnsomsyn. Det er ingen tvil om at EØSavtala har vore ein stor del av norsk samfunn dei siste 15 åra, meiner Heming Olaussen. Likevel er det altså ikkje gjort nokon brei, offentleg analyse av dei samfunnsmessige konsekvensane av avtala enno. Difor tok Nei til EU i 2008 initiativ til å få laga ei offentleg utgreiing (NOU) om fordelar og ulemper ved avtala, i høve til norske interesser og verdiar. Tillit frå begge sider Olaussen er svært nøgd med at Stortinget har vedteke at ei slik utgreiing skal bli utført og er spent på kva som vert konklusjonen. For Nei til EU vil det vere avgjerande at utvalet vert så breitt som råd, og med fagfolk som begge sider i EU-debatten kan ha tillit til, seier han. I tillegg er det eit sterk ynske at utgreiinga også skal handsama spørsmålet om alternativa til EØS. Så langt har utanriksminister Jonas Gahr Støre altså avvist dette kravet. Uansett kva ein måtte meina om EU eller EØS, bør alle vera interesserte i å få verte informerte og få eit høgare kunnskapsnivå på dette området. Den kommande NOU-en bør kasta lys over både dei positive og negative sidene ved EØS-avtala og kva for alternativ som kan vere moglege. I tillegg Dag Harald Claes han. bør ein sjå på den såkalla «vetoretten», eller reservasjonsretten, som ligg i avtala. Denne er enno ikkje brukt, og det trengst ei grundig vurdering av kva denne retten eigentleg inneber, meiner Rett på ja/nei-debatten Dag Harald Claes, professor ved UiO, profilert ja-mann og forfattar av mellom anna boka Utenfor, Annerledes og Suveren? Norge under EØS-avtalen, er glad for at Stortinget har vedteke at ein slik NOU skal verte gjennomført. Det er fornuftig at ein evaluerer korleis denne avtala fungerer, og kva den tyder for utviklinga i samfunnet vårt. EØS-avtala har hatt stor innverknad på politikken i Noreg og har i stor grad fungert som ei ramme for utforminga av ny politikk. Claes er derimot ikkje samd med Olaussen om at ein i denne NOU-en også bør greia ut alternativa til EØS-avtala, og fryktar at det kan føra til at ein hoppar over diskusjonen om EØS og går rett på medlemskapsdebatten. Vonleg vil denne NOU-en vera med å skapa eit kunnskapsgrunnlag om EØS og at me får ei felles røyndomsoppfatning. EU-debatten i dag er ofte prega av at me står og roper til kvarandre frå ulike klodar. No kan me få ein kunnskapsbasert diskusjon om kva som er bra og dårleg med avtala me har i dag, og kva me kan få til innanfor dagens system. Så kan ein heller greia ut alternativ i neste omgang, når ein har komme til ein konklusjon om EØS-avtala. Ein bør greia ut begge delar, men det er fornuftig å dela det opp i to omgangar. Claes har sjølv forska på alternative modellar til Noregs EU-tilknyting. Han meiner det er lite realistisk at me kan byta ut EØS med noko anna enn EUmedlemskap. Det er ikkje hundre ulike måtar å løyse det på. Alternativet til EØS og EU-medlemskap må verte noko à la «den sveitsiske modellen». Men det er kronglete å komme seg dit. Sveits sa nei til EØS-avtala og lagde ei alternativ avtale. Situasjonen for Noreg er heilt annleis, for me må i tilfelle seia opp EØS. Det er lettare å seia nei til noko du ikkje har gjort enn å gå tilbake på ei eksisterande avtale. Av Sigrid Z. Heiberg sigrid@umeu.no

6 Standpunkt n y h e t e r Gjev ikkje opp. Tidlegare høgsterettsdommar Ketil Lund meiner EUs datalagringsdirektiv går mykje lenger enn Den europeiske menneskerettskonvensjonen opnar for. I dag må politiet ha ein konkret grunn for å få tilgjenge til data om personar. Datalagringsdirektivet går mykje lenger, seier han. foto: s i n d r e humberset BREI KAMPANJE MOT EUs DATALAGRINGSDIREKTIV: Bli med i «Stopp DLD»! Datalagringsdirektivet har fått over 6000 tilslutta på rekordtid. No kan du også bli med! Kampanjeorganisasjonen som på nettet også vert kalla Stopp DLD, vart starta opp i november og har allereie fått over 6000 tilslutta. Medlemskapen er gratis, og du kan melde deg inn på nettsida Alliansen mot EUs datalagringsdirektiv er ein av dei aller breiaste nokon gong i Noreg, og femnar alle politiske miljø, utanom Ap og Høgre som framleis sit på gjerdet. Kampanjen mot datalagringsdirektivet er hovudprioriteringa til Nei til EU i 2010 og vil støtte opp under kampanjen Stopp Datalagringsdirektivet. I tillegg vil Nei til EU arbeide for at alle dei rundt medlemene skal slutte seg til kampanjen og drive aktivitet lokalt. Sigrid Zürbuchen Heiberg, leiar i Ungdom mot EU, er styremedlem i Stopp Datalagringsdirektivet. Meir enn 6000 har slutta seg til, men vi treng mange fleire. Alle partia, utanom Ap, var med på oppstartsmøtet og heldt appell. Det var veldig rart å sjå Per Sandberg frå FRP halde appell og verte etterfølgt av Bjørnar Moxnes frå Raudt, og at dei var heilt samde, seier ho. Ikkje ei ja-/nei-sak For å unngå skuldingane om at motstanden mot datalagringsdirektivet berre er eit skalkeskjul for EU- og EØS-motstand, har Nei til EU vald å ikkje stille til styret i kampanjen. Ungdom mot EU og Nei til EU var samde om at det er viktig at vi ikkje gjer dette til ei sak om ja eller nei til EU. Eg sit i styret for kampanjen, og det gjer Europeisk Ungdom også, seier Sigrid Heiberg. Europabevegelsen støttar også kampanjen, men sit heller ikkje i styret. Europabevegelsen kan ikkje gå inn i styret fordi dei har så mange Ap- og Høgrefolk som ikkje kan ta så klart stilling mot direktivet. Difor valde vi å la ungdomsorganisasjonane representere dei to sidene. Kan legge ned veto Det er stor motstand i alle EUlanda mot datalagringsdirektivet, men Noreg kan legge ned veto mot direktivet, seier Heiberg. Ho legg til at det er underleg at dette skal vere eit EØS-direktiv. Grunnen til at direktivet også vil gjelde for EØS-landa er at det vil vere konkurransevridande om teleselskap frå enkelte land skulle sleppe å lagre desse opplysningane. Det er gode sjansar for å få fleirtal for veto mot datalagringsdirektivet. Problemet er at Ap og Høgre ikkje har bestemt seg i denne saka. Mange høgrefolk har aktivisert seg mot direktivet, men det er ikkje avklart kva partiet vil falle ned på, seier ho. Dersom Ap og Høgre skulle seie ja til direktivet, kan det verte fleirtal mot å bruke reservasjonsretten. Dei to partia har saman fleirtal i Stortinget, og om dei bind opp representantane sine, kan dei sikre fleirtal for direktivet. Trugsmål mot personvern Tidlegare høgsterettsdommar Ketil Lund er best kjend frå Lundkommisjonen som avslørte politisk overvaking. Han har engasjert seg mot datalagringsdirektivet og innleidde om temaet for Nei til EUs landsmøte. I dag må politiet ha ein konkret grunn for å få tilgjenge til data om personar. Datalagringsdirektivet går mykje lenger, seier Ketil Lund. Tilhengarane av direktivet innvender at direktivet ikkje pålegg meir lagring enn det teleselskapa allereie gjer i dag. Det er ikkje heilt rett. Direktivet pålegg lagring av meir data og i lenger tid, men dette er ikkje så veldig interessant eller relevant, seier Lund. I dag gjev vi sjølv teleselskapa Representerer nei-sida. Sigrid Heiberg, leiar i Ungdom mot EU, representerer neirørsla i styret i Stopp datalagringdsdirektivet. foto: eivind fo r m o e løyve til å lagre informasjonen om oss, til fakturering og slikt. Det er noko heilt anna når staten pålegg lagring av denne informasjonen til bruk til eit heilt anna føremål enn fakturering. Det at direktivet pålegg denne registreringa, uavhengig av mistanke, er eit inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Lund peiker på at dersom datalagringsdirektivet skal vere lovleg, må det vere grunngjeve av tunge samfunnsmessige omsyn. Dette er eit tyngande personverninngrep. Dette handlar om ditt nettverk, kven du samhandlar med, kven du ringjer, kor lenge ein snakkar saman. Og Den europeiske menneskerettsdomstolen har slått ned på fleire liknande tiltak. Han vil ikkje kommentere korleis Nei til EU skal engasjere seg mot datalagringsdirektivet. Men det bør i alle fall ikkje skapast eit inntrykk av at ein er mot datalagringsdirektivet fordi det kjem frå EU, seier han. Eg er også med i Stopp Datalagringsdirektivet. Motstanden mot datalagringsdirektivet er veldig positiv. Det viser kva ein kan få til dersom folk vaknar. Vi må jo gjere motstand mot denne utviklinga. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no

7 n y h e t e r 7 Standpunkt VIL IKKJE GODTA SVEKKING AV PERSONVERNET: Motstand i Høgre Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, meiner Heidi Nordby Lunde, lokallagsleiar i Høgre og nestleiar i Stopp DLD. Heidi Nordby Lunde er i tillegg til å vere leiar i Grünerløkka Høgre, best kjend som bloggaren Vampus. Ho meiner nei til datalagringsdirektivet er ein nødvendig konsekvens av Høgres syn på personvernet. Det er interessant at Høyre vurderer å stille sin stortingsgruppe fri når saken blir avgitt til Stortinget. Det burde strengt tatt ikke være nødvendig, da det landsmøtevedtatte programmet tydelig slår fast at Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet, skriv Nordby Lunde i bloggen sin. Dersom stortingsgruppen fristilles må det være fordi et flertall har tenkt å stemme mot Høyres program og dermed sikre et flertall for innføringen av direktivet.» Høgre er nøkkelen Nordby Lunde meiner at Høgre er nøkkelen til om EUs datalagringsdirektiv vil verte innført i Noreg. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, poengterer Nordby Lunde. Ho meiner Noreg burde kunne reservere seg mot direktivet utan å skade tilhøvet til EU eller svekkje EØS-avtala. Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyre-folk som påstår dette. Det er lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket, slår ho fast. Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som japarti og garantist for EØS-avtalen. Åtvarar motstandarane Heidi Nordby Lunde åtvarar motstandarane av direktivet mot å skape eit inntrykk av at kampen for bruk av reservasjonsretten først og fremst handlar om å svekkje EØS-avtala og det norske tilhøvet til EU. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppen mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc-er før noen får sagt «personvern» høyt, påpeikar ho. Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØSavtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om. Hovudargumentet for å innføre EUs datalagringsdirektiv er at det Vampus. Heidi Nordby Lunde sin blogg er ei god kjelde til info om DLD. foto: john erling blad wikipedia Fakta Stopp DLD Vart stifta 3. november Medlemskapen er gratis. Du kan melde deg inn her: Styret har deltaking frå Ungdom mot EU, Europeisk Ungdom, Senterpartiet, Raud Ungdom, Høgre, Venstre, SV, Miljøpartiet Dei Grøne, Frp, AUF, Elektronisk Forpost Norge, IKT-Norge, Friprog, Civita, Fagforbundet Ungdom og El- og It-forbundet. er naudsynt i kampen mot alvorleg kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no NETTIPS Av naturlige årsaker er de tre nettipsene i Standpunkt denne gangen knyttet til de dramatiske og viktige klimaforhandlingene som fant sted i København i desember Den ene siden viser hvem som av den internasjonale miljøbevegelsen ble kåret til verstinger under forhandlingene, den andre viser hvordan en sentral aktør i norsk miljøbevegelse jobbet for å påvirke resultatet og den tredje viser hvordan en viktig organisasjon i sør opplevde klimaforhandlingene. Alt dette har relevans for EU-saken da det er nokså tydelig at EU ikke er noen entydig pådriver i klimasammenheng, slik enkelte later til å tro. «Fossil of the day» Under internasjonale klimaforhandlinger pleier miljøbevegelsen hver dag å kåre verstingene i forhandlingene, som mottar den tvilsomme æren å bli kåret til «Fossil of the day». Under klimaforhandlingene i København var EU blant de som oftest «vant» (eller snarere tapte) denne kåringen, og ble utropt til «Fossil of the day». Nettsidene til den internasjonale miljøbevegelsen levner liten tvil om at EU som klimaforbilde er temmelig oppskrytt, selv om USA og Canada oftere blir hengt ut som klimaversting. Naturvernforbundet og klimaforhandlingene Norges Naturvernforbund (NNV) en av de tre norske demokratiske miljøorganisasjonene (med landsmøte, lokallag, tillitsvalgte og demokratisk struktur) er del av internasjonale Friends of the Earth. I forbindelse med klimaforhandlingene i København har NNV spilt en aktiv rolle som pådriver. Organisasjonen har utviklet en meget tiltalende og informativ nettside om klimaforhandlingene som alle Standpunkts lesere anbefales å ta en titt på. De er interessante også i etterkant av de viktige forhandlingene som fant sted på COP 15 (den 15. partskonferansen) i FNs regi. MAKRELLFISKET: EUs fiskefusk Norske fiskere frykter tap på inntil en milliard kroner som følge av utestengelse fra makrellfisket i EUsonen i Nordsjøen. «EU har valgt et avtalebrudd som er uholdbart og utilbørlig. Fiskerinasjoner som ikke er med i EU har fått et skudd for baugen», heter det i BTs lederartikkel 5. oktober. Ettersom makrellen vandrer på tvers av sonegrensene, samarbeider landene om utnyttelse av ressursene. EU-flåten har fisket i norsk sone i mange tiår. Når årets fiskeri skjer i EU-sonen, skulle like naturlig den norske flåten følge etter. «At det er EUs fiskeripolitikk som settes over styr, understreker bare hvor elendig EU har styrt denne næringen. Å velge å bryte en avtale med Norge og Færøyene i denne saken, er likevel nesten ikke til å tro. Avtalebruddet rokker ved EUs troverdighet og seriøsitet. Hvis ikke de norske protestene blir hørt, må Norge velge konfrontasjonslinjen. Norge er ikke EUs bananrepublikk», slår avisen fast. BT.no I NORDSJØEN: Kan stoppe strengere regler EU-regler kan slå beina under strenge, norske sikkerhetskrav i helikoptertrafikken på sokkelen. EU-regelverket vil erstatte alle nasjonale regler, og Norge vil ikke lenger kunne vedta strengere bestemmelser for lufttransport. På norsk sokkel har vi 0,4 fatale ulykker per million flytimer, mot 2 for hele Nordsjøen, sier Sigurd Løkholm, generalsekretær i Flygerforbundet, til Stavanger Aftenblad. Svekker norske sikkerhetsregler. Felles EU-regler for lufttransport kan gjøre det ulovlig å forbeholde transport til plattformer for norske operatører. foto: wikipedia Vårt høye sikkerhetsnivå skyldes seriøst samarbeid mellom arbeidstakere, myndigheter og ansatte. EU-forordningen vil innebære et slag mot sikkerhetsarbeidet. I dag er flygniger til norsk sokkel av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører med norsk lisens. Med nytt europeisk regelverk vil utenlandske operatører likebehandles. Aftenbladet.no Stemmen fra sør: Third World Network Klimaforhandlingene er også i stor grad en kamp mellom fattige og rike land, og de globale sidene ved klimakampen kommer klart til syne på nettsidene til Third World Network, en av de viktigste stemmene fra sør, med hovedbase i Malaysia. Direktør Martin Khor er anerkjent internasjonalt for sine analyser av verden sett fra sør, og hans rapporter fra forhandlingene i København er intet unntak. På nettsiden ligger «Copenhagen News Update», en dag for dag-analyse av de vanskelige forhandlingene i København, der man klart ser EUs rolle i den harde dragkampen mellom de fattige landene i G77 på den ene siden og USA og EU på den andre. Khor har tidligere vært opptatt av småstatenes mulighet til å bygge bro i FN mellom nord og sør, et syn han fremdeles forfekter. Av Jo Stein Moen

8 Standpunkt k l i m a KLIMAFORHANDLINGENE I KØBENHAVN GA IKKE FORPLIKTENDE RESULTAT: Hopenhagen maktkamp og fol I midten av desember gikk startskuddet for klimaforhandlingene i København. To uker med intensive forhandlinger blandet med stort engasjement fra grasrota. FULGTE INNSPURTEN: Viktig å stå utenfor blokkene Delegasjoner av ministre og byråkrater inntok scenen med mer eller mindre ambisiøse forslag i hendene,med det mål for øye å lage en avtale. Målet var å lage en bindende avtale med enighet rundt et nytt, globalt bindende klimaregelverk. Etter mange forhandlingsrunder i forkant av toppmøtet syntes partene å være lenger fra hverandre enn noensinne. Slik skulle toppmøtet begynne. Nesten før delegatene fikk satt seg i setene på Bella Center i København, begynte ryktene å svirre om at en bindende klimaavtale ikke ville være realistisk. Mistillit mellom i-land og u-land skulle spisse seg enda mer til i løpet av møtet. opp om den store klimamarkeringen. Til tross for en lang busstur og harde skolegulv var humøret på ungdommen på topp. København er et vendepunkt. Det er viktig at vi unge stiller opp for miljøet. Det er tross alt vi som skal ta over når de gamle går lei. Vi må markere at vi bryr oss, ikke bare om klimaet hjemme i Norge, men også ute i verden. Dette er like mye et spørsmål om solidaritet som klima, sier Audun Slungård fra Østfold. Hvis vi ikke tar grep i dag, vil arbeidet for kommende generasjoner bli en betraktelig større jobb som er enda vanskeligere å så bukt med. Folkelig engasjement Mens noen av verdens mektigste menn og kvinner benket seg rundt fohandlingbordet i København, mobiliserte verdens store miljøorganisasjoner til protest. Hoveddemonstrasjonen gikk fra sentrum i København lørdag den 12. desember. En demonstrasjon som talte rundt mennesker skulle vise forhandlerne at det sivile samfunn ikke lot seg avfeie med bare prat. Paroler om miljø og solidaritet preget det over to kilometer lange demonstrasjonstoget. Demonstrasjonen blei fulgt av et massivt politioppbud. Noen hevder at så mange som politifolk var i gatene mens hoveddemonstrasjonen gikk sin gang. Arrestasjoner Fulgte man i media i Norge, fikk man inntrykk av at København brant den dagen. Massearrestasjoner og opptøyer preget avisoverskriftene her til lands. Få av de norske avisene valgte å fokusere på det massive, folkelige engasjementet rundt forhandlingene. Bare på lørdagen blei mer enn 750 demonstranter arrestert i en massearrestasjon. Politiet sperret av et helt kvartal, for så å arrestere alle som befant seg der. Folk blei sittende på desemberkald asfalt i mange timer, med strips på hendene, uten mulighet til å gå på do eller holde varmen ved å gå rundt. Politiet i Danmark har fått massiv kritikk for den nye «lømmelpakken», hvor det ble gitt mulighet til å arrestere hvem som helst i opptil 12 timer i preventivt øyemed. Nei-siden representert Den norske nei-siden var også representert i København. En liten delegasjon engasjerte ungdommer fra Ungdom mot EU dro ned i regi av Norges Sosiale Forum for å støtte Mistillit Et av de store kampspørsmålene under forhandlingene var hvordan pengestøtten til u-land skulle gjennomføres. Skal man gjennomføre klimavennlige tiltak i u-land må også penger ligge på bordet fra rike land. På denne måten subsidierer rike land klimavennlige løsninger i den fattigere delen av verden. Sterke stemmer innad i miljøbevegelsen tok til orde for at de rike landene i verden har ansvaret for de utslippene som nå gir seg utslag som klimaendringer. Norge og Mexico la fram et forslag om en klimafinansiering på rundt 40 milliarder dollar, i årlige overføringer til klimavennlige tiltak i u-land. Mistilliten mellom i-land og u- land preget hele konferansen. De fattige landene rammes som kjent hardest av klimaforandringene, men har selv liten eller ingen skyld i dette. Da den danske forhandlingsdelegasjonen prøvde å gå bak ryggen på u-landene med forslag til en ny forhandlingstekst, svarte u-landene med å avbryte forhandlingene. U-landene gikk også hardt ut mot å vrake Koyoto-avtalen til fordel for en ny avtale. I utgangspunktet skulle forhandlingene i København bygge videre på Koyoto-avtalen fra Mange av u-landene var redde for at en helt ny avtale skulle bli mindre ambisiøs enn en oppfølger til Kyoto. Ingen bindende avtale Dessverre blei det ingen bindende avtale i København. Den siste helgen av klimatoppmøtet møttes statsledere fra de fleste land i verden for å komme fram til en mest mulig bærekraftig avtale. Forhandlingene endte slik mange hadde fryktet. Kina og USA blei sittende i forhandlinger sammen med India og Brasil. De andre landene sto på gangen, I København. Nei til EU var representert under forhandlingene ved blant andre ved Signe Lindbråten, leder i miljøutvalget i Nei til EU. Signe Lindbråten, styremedlem og leder av miljøutvalget i Nei til EU, var i København for å følge innspurten på de internasjonale klimaforhandlingene i København. U-landene mener de rike landene stikker fra regninga. Det er de rike landene som har skapt klimaproblemet og derfor har de også et historisk ansvar for å få ned utslippene. Den store avstanden mellom i-landene og u-landene gjorde det vanskelig å komme til enighet om en avtale, og den endelige avtalen var at heller ikke bindende. Under slike forhandlinger får man en god påminnelse om hvor viktig det er at Norge står utenfor EU. Når de store mens disse fire kom til enighet seg i mellom. Resultatet virker for mange skuffende. De fire store bestemte sammen at temperaturen ikke skulle stige med over to grader, men hvilke tiltak som skulle settes i verk for å få til dette blei de ikke enige om. Det kom heller ikke på plass noen ordentlig finansieringsordning fra i-land til u-land. Mange ser på dette som en katastrofalt dårlig avtale. Mange forskere enes om at ved en temperaturstigning på rundt to grader vil skadene bli dramatiske maktblokkene står i stampe er det viktig at noen land både tør og kan gå lengre, og forsøke å finne nye veier fram til en avtale, sier Signe Lindbråten. På et internasjonalt seminar arrangert av Natur og Ungdom under forhandlingene uttrykte Rajju Malla Dlaaka fra Nepal, som var i København sammen med Utviklingsfondet, at hun synes det er viktig at Norge står utenfor EU og at hun er skuffet over EU sin posisjon. Norge har indikert at de er på utviklingslandene sin side. Jeg har forventninger til Norge siden dere ikke er med i en stor gruppe, sier Rajju Malla Dlaaka. og til dels ireversible. Det kan også sies at bare 26 land bandt seg til avtalen, men de resterende landene bare tok avtalen til etterretning. «Survival is not negotiable,» blei kampropet til land som er truet av klilmaendringene. Man kan ikke forhandle om overlevelse. Med en temperaturøkning på to grader vil øystater, som Maldivene, mest sansynlig ligge under vann. I og med at den nye avtalen ikke slår fast noe kontret mål om kutt i utslipp, er også mange redde for at Mangfold i klimademonstrasjonene. Opp de nødvendige grepene ikke vil bli gjort. EU og handlefriheten Et av de punktene som fikk en del oppmerksomhet i norske medier var EUs forslag til korttidsfinansiering av klimatiltak i u-land. EUs ledere lover u-land en samlet pott på 7,3 milliarder euro, fordelt over tre år. Disse pengene skal gå til rask klimatilpasning over de tre neste årene. EU har derimot ikke lagt fram noen konkrete tall på

9 k l i m a 9 Standpunkt kelig engasjement BLI MED DU OGSÅ! Bor du i en husstand der én eller flere av de andre er medlem i Nei til EU? Da skal du vite at vi selvfølgelig gjerne vil ha med deg også. Ja-siden har varslet at den vil ha enda en omkamp om EU-medlemskap. For å stå imot ja-sidens stadige forsøk på å få oss inn i unionen, trenger vi et sterkt Nei til EU. Jo flere medlemmer vi får, jo sterkere står vi. Et husstandsmedlemskap koster bare 50 kroner. Alt du behøver å gjøre for å bli med, er å sette inn beløpet på bankkonto Eller du kan sende denne sms-meldingen til 2030: <NTEU HUSSTAND> <NAVN OG ADRESSE>. Har vi en avtale? ÅRETS UTGIVELSER EU pusser tennene unionens globale ambisjoner 195,- Årbok 2010 fokuserer på EU som internasjonal aktør og Norges handlefrihet utenfor unionen. Boken gir også et tilbakeblikk på kampen mot EUmedlemskap femten år etter folkeavstemningen, samt oppsummerer det siste årets viktigste hendelser. 128 sider, innbundet. Medlemspris: 195,- (inkludert porto). Bestilling: neitileu@ neitileu.no. Finanskrisen og EU 40,- Nei til EUs skriftserie VETT nr tar for seg finanskrisen og EU. Har EU-systemet bidratt til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken? Skal EU få større makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktør: Marte Nilsen. Sagaøyas nye virkelighet 40,- VETT nr går inn i debatten for og mot EU på Island. Hva er situasjonen på Island, og har et eventuelt EU-medlemskap noen betydning for Norge? 64 sider. Redaktør: Morten Harper. mot klimaaktivister deltok i demonstrasjonene i Københavns gater under klimaforhandlingene. hovedfinansieringen som er vel så viktig. En annen hake ved disse pengene er at de er hentet rett fra EUs bistandsbudsjett. Rundt 2,5 milliarder euro forsvinner derfor årlig fra EUs bistandsbudsjett. Men var det noen land som utmerka seg i København, var det spesielt små, aktive stater små øystater som for eksempel Tuvalu. Små stater har gjennom hele forhandlingsprosessen tatt opp kampen mot de store supermaktene i verden for å få en mest mulig ambisiøs klimaavtale. Nye runder Men alt håp er ennå ikke ute. Hvert land skal komme med utslippsforpliktelser i Da starter en ny runde med forhandliger hvor man igjen håper å kunne komme fram til en bindende avtale. Men det ligger mange usikkerheter rundt neste runde av forhandlingene. Spesielt USA og Kina er usikre kort. Visse mener at det som skjedde i København var over all forventning. For første gang har man en amerikansk president som ønsker å ta tak i klimapolitikken. Det er ikke lenge siden man hadde en amerikansk president som nærmest fornektet klimaendringene, og i alle fall ikke ønsket å ta grep i slike spørsmål. I København Kaur Grønlien kaur@umeu.no foto: k a u r g r ø n l i e n EUs politi- og justissamarbeid i dag og i morgon 40,- VETT nr fokuserer på Schengenavtalen og utviklingen innenfor EUs politiog justissamarbeid, spesielt i asyl- og flyktningpolitikken. 48 sider. Redaktør: Kjell Arnestad. Nytt opplag: EPA: partnerskap eller nykolonialisme 20,- VETT nr gjennomgår EUs frihandelsavtaler med fattige land og analyserer konsekvensene av dem. Motstanden mot avtalene og mulige alternativer omtales også. 64 sider. Av Helene Bank og Maria S. Walberg. Alle VETT-utgivelser kan lastes ned fra Nei til EUs nettsider:

10 Standpunkt l a n d s m ø t e LANDSMØTE OG 15-ÅRSJUBILEUM: Feiring 1 og fokus framover Lisboa-traktaten gjør EU enda mer uspiselig for Norge. Traktaten betyr mer union og mindre demokrati, sa leiar Heming Olaussen under opninga av Nei til EUs landsmøte på Gardermoen. 5 6 Nei til EUs landsmøte november 2009 vedtok mellom anna kamp mot EUs datalagringsdirektiv og postdirektiv, solidaritet med Island, krav om utgreiing av alternativ til EØS og at Nei til EU skal synleggjere at det demokratiske underskotet i EU vert gjennom Lisboa-traktaten. Heming attvald! Heming Olaussen vart attvald som leiar, og Torunn Kanutte Husvik og Merete Furuberg vart begge attvalde som nestleiarar. Som nytt medlem i arbeidsutvalet har dei fått med seg Mona Høvset, med bakgrunn i KrF. Dei skal leie ein organisasjon i medvind. Dersom ja-siden vil ha enda en omkamp om EU-medlemskap, er vi i høyeste grad klare, forsikrar Heming Olaussen. Nei til EU-sjefen trur neppe det vert nokon EU-omkamp i denne stortingsperioden. Men han viste også til at delar av ja-sida har varsla at dei tek sikte på enda ein omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi kommer til å være i beredskap for enhver eventualitet når det gjelder EUsaken, sa Olaussen. Olaussen understreka at Nei til EU ser fram til regjeringa si EØS-utgreiing og den komande EØS-debatten og slo fast at organisasjonen krev at også alternativ til medlemskap vert utgreidde. Støtte til Island Nei til EUs islandske samarbeidsorganisasjon Heimssýn er også i rivande vekst og deltok på Nei til EUs landsmøte med ein delegasjon på ti gjestar. På dagen for 15-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, vedtok Nei til EUs landsmøte spontant å løyve kroner til den islandske EU-motstanden. Støtta vart motteken med jubel av gjestane frå Heimssýn. Dette viser at Nei til EU er en internasjonal solidaritetsorganisasjon. Vi vil trappe opp samarbeidet med vår islandske søsterorganisasjon, sa Olaussen. Jubileumsfesten Nær 250 personar var med og feira 15-årsjubileet for folkets nei i Nei-dronninga Anne Enger dukka overraskande opp på jubileumsmiddagen. 15 år etter folkerøystinga i 1994 tok ho forsamlinga med tilbake til mange av dei gode minna frå EU-kampen. Eg følte meg veldig lita i Oslo etter den finske folkerøystinga. Men så skulle vi på møte i Nordisk råd i Tromsø, og eg reiste saman med den finske delegasjonen, som nettopp hadde vunne folkerøystinga og fått ja-fleirtal, fortalde Anne Enger. Stemninga var god blant dei mange EU-tilhengarane på flyet. 14. november var det kaldt vintervêr, og flyet svinga innover Tromsø slik at delegatane skulle sjå kor vakker byen var i skumringa. Alle lente seg mot vindauga, og då kom det til syne eit kjempestort brennande NEI i fjellsida. Stemninga på flyet var borte med ein gong, og eg fekk gåsehud, minnest ho. Tromsø var full av neifolk gjekk i tog med bodskapen «Vi står han av!». Ja-sida skulle markere seg ved å sprenge ein Berlin-mur av isopor, men brukte for mykje dynamitt og det hagla brennande plastbitar over heile byen. Politimeister Truls Fyhn synest dei hadde gått for langt, og Mads Gilbert melde Europabevegelsen til politiet for å spreie giftgass i byen, mimra Enger til humring frå salen. I tillegg mottok festlyden helsingar frå Heidi Sørensen (Natur og Ungdom-leiar og med i Nei til EUs styre i 1994), Hallvard Bakke (leiar i SME i 1994) og Odd Einar Dørum (leiar i Venstre i 1994). Ein minikonsert med Valkyrien Allstars løfta taket og stemninga. Kulturlandsmøte Nei til EUs landmøte er også ei mønstring av det breie kulturlivet på nei-sida. Årets landsmøtekunstnar, Arne Nøst, er uløyselig knytt til EU-kampen gjennom illustrasjonar til Nei til EUs materiell. Landsmøtet vart opna av studentar ved Norsk institutt for scene og studio (NISS). Regi, manus og idé var ved Nini Ritzau. Træskoprisen til Nei til EU Den danske Folkebevægelsen mod EU overrekte «Træskoprisen» til norske Nei til EU på 15 årsdagen. Det er ein pris som vert gjeven til personar eller organisasjonar som har utmerka seg ved å stå fast i kampen mot EU og for demokrati og internasjonalt samarbeid. Til tross for at ja-sida prøver å fortelle noe annet, så er vi altså langt fra alene i vår motstand mot EU, seier Nei til EUs leiar Heming Olaussen i en kommentar. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Nye i styret: Mona Høvset Ny som AU-medlem. 36 år, fra Oslo. Redaksjonssjef i Hermon Forlag. Sitter i dag i sentralstyret i KrF Kvinner og er leder for Bjerke KrF. Andre Nikolai Skjelstad Ny som andre vara. 44 år, gårdbruker fra Verran i Nord-Trøndelag. Stortingsrepresentant fra Venstre Linn Hemmingsen Ny som tredje vara. 29 år, fra Troms. Hjelpepleier. Leder i Fagforbundet Ungdom. Leder av ISKA Europas ungdomsforum (Internasjonalen for stats- og kommuneansatte). Medlem av Arbeiderpartiet. Kim Andre Åsheim Ny som fjerde vara. 28 år, bosatt i Oslo. Mastergradsstudent i samfunssøkonomi. Leder for St. Hanshaugen SV. Les fullstendig pressentasjon av Nei til EUs styre og råd på organisasjon/oppbygging Nye i rådet: Erlend Fuglum Ny i rådet, tidligere styremedlem. 31 år, fra Grong i Nord-Trøndelag, bosatt i Oslo. Generalsekretær i Senterpartiets Studieforbund. Tidligere leder i Senterungdommen. Johannes Rindal 25 år, fra Dovre, bosatt i Oslo. Bachelor i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Leder i Senterungdommen. Karen Inga Vars 41 år, fra Lahpoluoppal i Kautokeino, bosatt i Tana. Ambulansesjåfør. Kommunestyrerepresentant for Venstre. Sverre Vatnar Ny i rådet, tidligere AU-medlem. 36 år, fra Skien, bosatt i Oslo. Politisk rådgiver i KrFs stortingsgruppe. Lokallagsleder i KrF. Kristine Mollø-Christensen 50 år, bosatt i Oslo. HMS-rådgiver ved Universitetet i Oslo. Leder i kulturutvalet i Nei til EU. Sitter i bokkomiteen for historiebokprosjektet til Nei til EU. Medlem i Rødt.

11 l a n d s m ø t e 11 Standpunkt Spesialtilbod til Nei til EUs medlemmer: Landsmøte ,- (Utsalspris 349,-) Portofritt tilsendt! Bilete 1. Anne Enger rørte forsamlinga med minne frå 1994, mellom anna frå «Vi står han av»- demonstrasjonen i Tromsø. 2. Studentar frå NISS, Nordisk Institutt for Scene og Studio, framfører songar kabareten «Et rødt flagg». 3. Heming Olaussen saman med SV-leiar Kristin Halvorsen, som helsa landsmøtet. 4. Jean Thierry frå Folkebevægelsen mod EU overrakte Nei til EU «Træskoprisen». Prisen er tidlegare mellom andre gjeven til Astrid Lindgren. Helle Hagenau, leiar i Internasjonalt utval tek i mot. 5. Eli var der Eyden, rådsmedlem og singer-songwriter, spelte. 6. Det nye styret i Nei til EU. 7. Utstilling av unike handmalte jakkemerke. foto: eivind fo r m o e o g sindre humberset 7 MEDLEMENE FOSSAR INN: medlemer! Kjell-Erik Nordenson Kallset: Makta midt imot. Kampen om Kort tid før årsskiftet hadde Nei til EU medlemer som hadde betalt kontingent i Innbetalingane held fram med å strøyme inn, og det ser ut til at Nei til EU vil nå målet om medlemer for Om medlemstalet endar akkurat over eller akkurat under målet, er resultatet uansett ein enorm prestasjon. Nei til EU har godt over tusen fleire medlemer enn ved utgangen av 2008, som også var eit toppår er tredje året på rad med vekst i medlemstalet. Sidan 2006 har Nei til EU fem tusen fleire betalande medlemer. Mot straumen Korleis klarar Nei til EU å auke medlemstalet kraftig når dei aller fleste andre organisasjonane går ned i medlemstal? Det er skulda eit grundig og seriøst arbeid med gjenverving og nyverving. Vi har ein svært høg grad av gjenbetaling. Det skuldast at medlemene våre er lojale og stabile, men også at vi sender purringar og påminningar til dei som ikkje har betalt. Men minst like viktig er det at vi har verva over nye medlemer hittil i 2009, seier medlemsregisteransvarleg Remi Moen. Ja-sida slit Standpunkt melde i førre nummer at Paal Frisvold har sett seg mål om at Europabevegelsen skal auke til medlemer i denne stortingsperioden. Men i følgje ABC Nyheter er dei enda lengre unna målet enn tidlegare. Europabevegelsen har gått ned frå 6964 medlemer i 2007, til 6841 i fjor og 6490 i november i år. Rebekka Borsch i Europabevegelsen seier nedgangen kjem på grunn av opprydding i medlemsregisteret. «Mer interessant enn de absolutte tallene er derfor utviklingen i antall nye medlemmer», opplyste Borsch til ABC Nyheter. Per 24. november hadde organisasjonen fått 443 nye medlemer, mot 308 nye medlemer i I oktober i 2009 kom 80 nye medlemer til. Lunsjverving på landsmøtet Sjølv om vervetalet hittil i år er imponerande, er potensialet ikkje uttømt. Det viste ein improvisert vervekonkurranse på initiativ frå landsmøtedelegasjonen frå Møre og Romsdal. Fylkesdelegasjonane konkurrerte om å verve flest mogleg på telefon i løpet av lunsjpausen på jubileumsdagen 28. november. Ein times verving gav over 200 nye medlemer til Nei til EU! Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no EU og Arbeidarpartiets sjel «... forrykende interessant bok om kampen mot EU og Arbeiderpartiets sjel.» (Bjørgulv Braanen, Klassekampen) «... viktig nybrottsarbeid om vår politiske historie. Ingen som senere skal skrive om EU-striden i 1994 eller om Ap i perioden vil kunne forbigå denne boken. (...) bør bli obligatorisk pensum.» (Hans Olav Lahlum, Dagsavisen) «... forrykende spennende (...) Den gjenoppliver dramatikken fra femten år tilbake, den forklarer og viser sammenhenger, og den får pelsen til å reise seg.» (Anders Horn, Klassekampen) Send ein e-post til post@manifest.no eller ring tlf med bestillinga!

12 Standpunkt n y h e t e r Fiskerinæringa vil verte viktig i EU-debatten. Utsendingane frå Heimssýn på Island var mellom anna opptekne av at fiskerinæringa er viktig. Eg er sjølv fiskar i Finnmark og veit kor viktig retten til eigne fiskeriressursar er, sa Arne Pedersen, som var ordstyrar på Island-seminaret på landsmøtet. Frå venstre: Arne Pedersen, Páll Vilhjálmsson, miljøvernminister Kolbrún Halldórsdóttir og Heimssýn-leiar Ásmundur Einar Daðason. foto: s i n d r e humberset DET BLES FRAMLEIS INGEN JA-VIND PÅ ISLAND: Heimssýn er klare til å ta EU-debatten I dag er det om lag 60 prosent som er imot EU-medlemskap på Island. Heimssýn har 2000 medlemer og er i gang med å starte fleire fylkeslag, seier Ásmundur Einar Daðason, nyvald leiar i Heimssýn. Vi er i ferd med å byggje organisasjonen vår, og det er viktig for oss å vere her på landsmøtet til Nei til EU for å sjå korleis Nei til EU arbeider, sa Ásmundur Einar Daðason. Han hadde berre nokre få veker bak seg som leiar i Heimssýn, den islandske nei-organisasjonen, når han og ein delegasjon på heile ni utsendingar kom til landsmøtet til Nei til EU. I salen vart den islandske delegasjonen mottekne som heltar. Nei til EU sjølv feira 15 år sidan fleirtalet i Noreg sa nei til EU. Landsmøteutsendingane synte godt at dei veit ein del om kva som vil krevjast av den islandske neiorganisasjonen framover. Usikker politisk situasjon På landsmøtet var det også laga til eige politisk seminar om situasjonen på Island. Dei som heldt innleiingar og svarte på spørsmål var Ásmundur Einar Daðason, leiar i Heimssýn og alltingsmedlem for dei venstregrøne, Páll Vilhjálmsson, styremedlem i Heimssýn, og den islandske miljøvernministeren, Kolbrún Halldórsdóttir, frå dei venstregrøne. I vår var det altså klart fleirtal for EU på Island, men i løpet av hausten har dette ja-fleirtalet snudd til eit klart nei-fleirtal. Det er spennande og vanskelege tider på Island. Når det gjeld den politiske situasjonen er den ganske rar, seier Ásmundur Einar Daðason. Forhandlingar med EU Mange av dei som stemte for at Island skulle søkje om medlemskap i EU, er ikkje sjølve positive til medlemskap. Men dei meiner det er viktig at Island forhandlar med EU og at ein får sjå kva som kjem ut av ein søknad, seier Kolbrún Halldórsdóttir. Island søkte om EU-medlemskap 16. juli 2009, og det var venta at dei islandske forhandlingane skulle bli handtert av svenskane som har hatt formannskapet i EU hausten Slik har det ikkje blitt. Forhandlingane er utsett og kjem fyrst ut på våren, og det er Spania som då har formannskapet. Spania har formannskap neste halvår. Alle vonar at Island får unntak for fiskeria. Dette har ikkje eg noka tru på. Og Spania er meir klare enn mange andre land på at for dei er det eit absolutt krav at våre havområde vert EU-hav, seier Kolbrún Halldórsdóttir. Og fiskeriløysinga vert eitt av dei viktigaste spørsmåla i forhandlingane: Fiskeri har igjen blitt mykje viktigare for Island etter at finanskrisa slo til og finansbransjen kollapsa. Eg vil likevel leggje vekt på at å halde på fiskerettane handlar ikkje berre om pengar, men også om å halde på retten til å vere sjølvstendige og dermed forvalte naturressursane sjølve, seier Ásmundur Einar Daðason. Heller ikkje han har noka tru på at Island skal greie å forhandle seg til varige unntak på dette området. Traktaten seier klart at havet vert EU-hav, påpeiker han. Kva no for krona? Sosialdemokratiet har nesten eit religiøst forhold til EU. Trylleløysinga er at valutasamarbeidet gjennom euroen skal løfte Island ut av den økonomiske krisa. Men det syner seg no at folk ikkje lenger er så overtydde om at dette stemmer, seier Kolbrún Halldórsdóttir. Valutaspørsmålet er viktig etter samanbrotet av den islandske krona. Og løysingane som har blitt lansert, er etter mi meining prega av mange drøymeløysingar. Det er viktig å sjå realistisk på kva moglegheiter Island har. Det har også vorte lansert fleire løysingar knytte til valutasamarbeid med Noreg. Ei anna løysing som har blitt lansert, er om den islandske krona kan bli lagt inn under euroen, utan at Island vert medlem i EU. Island oppfyller ikkje kriteria for å vere med i valutasamarbeidet, seier Kolbrún Halldórsdóttir. Ho seier at ho sjølv er oppteken av at islendingane lyt vurdere alle moglegheiter og at dette lyt vere realistiske vurderingar. Sjølv legg ho vekt på at ho ikkje har tru på noka enkel løysing for å kome ut av problema. Det er opplagt for meg at vi lyt halde på den islandske krona, slår ho fast. Framtida for nei-sida Vi har planar om å starte ein eigen ungdomsorganisasjon på Island. Vi trur at det er veljarane under 40 år i Reykjavik som vil avgjere om Island vert med i EU. Difor er det veldig viktig å nå denne veljargruppa, seier Ásmundur Einar Daðason. Han syner til at det både på Island og i Noreg vert brukt viktige økonomiske argument mot EU. Økonomien både på Island og i Noreg er annleis enn på kontinentet. Det vil seie at vi treng å drive ein annan økonomisk politikk enn i EU. Dette meiner eg er eit vektig argument mot medlemskap. Det er viktig med godt samarbeid og gode nettverk mellom våre granneland. Det er viktig for oss å samarbeide med både Færøyane, Grønland og Noreg. Vi er klare til å ta EUdebatten. Island kjem ikkje inn i EU, seier Ásmundur Einar Daðason. Jubileumsgåve På jubileumslandsmøtet for røystinga vart islendingane frå Heimssýn godt mottekne av landsmøtedelegatane. Det var denne stemninga som gjorde sitt til at Heming Olaussen, leiar i Nei til EU, gjekk på talarstolen og støtta framlegget om at Nei til EU burde gje ei jubileumsgåve til Heimssýn. Til ståande applaus vart det vedteke at landsmøte gir kroner i jubileumsgåve til Heimssýn. I landsmøtetalen la Heming Olaussen vekt på kor viktig Heimssýn og Island er for den norske nei-sida. Vi skal stå skulder ved skulder med våre vener frå øyriket i vest. Vi skal vise at solidaritet er eit ord med meining. Om Heimssýn og islendingene bed oss om hjelp, så skal vi stille opp. Eg skulle ynske den norske regjeringa også hadde vore litt meir ureserverte i sin måte å stø våre naboar på. Nordisk samarbeid i praksis må forplikte sjå korleis lille Færøyane stilte opp for Island, sa Heming Olaussen i si leiartale til landsmøtet. Av Hege Lothe hege.lothe@gmail.com

13 n y h e t e r 13 Standpunkt UNGDOMMEN FEIRET 1994-SEIEREN: Vi taper aldri! Selv om dagens Ungdom mot EU-ere var unge i 1994, visste de å feire 15-årsjubileet for folkets nei. Lørdag 20. november arrangerte alle ungdomsorganisasjonene på nei-siden jubileumskonsert på Sub Scene i Oslo, til godt oppmøte. Den gamle Ungdomsalliansen mot EU er ikke død, og konserten ble arrangert som et samarbeid mellom AUF, Rød Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Natur og Ungdom, Ungdom mot Narkotika, SOS Rasisme, Fag forbundets Ungdom, Bygdeungdomslaget, Norsk Målungdom og Ungdom mot EU. Det var konserter med bergensbandet The New Wine og plateaktuelle The Generous Days, en rekke appeller, og hilsningstale fra selveste nei-dronninga Anne Enger. Godt over 150 personer hadde møtt opp på Sub Scene for å høre på appeller og konserter på lørdagskvelden, og alle var med da leder av Rød Ungdom, Mari Eifring, ba alle rope «Vi taper aldri» i kor. En viktig 15-åring Det er en viktig 15-åring vi feirer, sa nyvalgt leder av Senterungdommen, Johannes Rindal, i sin appell. Det er en 15-åring som er mer opptatt av folkestyre, solidaritet og miljø, enn unionstrang, marked og liberalisme. Han fokuserte på at det er viktig at denne 15-åringen som 15-åringer flest må følge med i tiden, og være klar til å debattere dagens EU når som helst. Fra ja til nei Leder av Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, brukte sin appell til å snakke om internasjonal handlefrihet i miljøpolitikken. Selv om Natur og Ungdom sjelden roser Norge for sin innsats for miljøet, holder organisasjonen den internasjonale handlefriheten høyt, og særlig i forbindelse med internasjonale klimatoppmøter noen uker etter konserten. Gjærum innrømte at hun var EU-tilhenger i 1994, men at OL hadde vært viktigere for den da 9 år gamle hedmarkingen på dét tidspunktet, og at hun hadde skiftet standpunkt «med alder og økende modenhetsgrad». Du ser det i øynene på EUtilhengerne at de fortsatt ikke har skjønt hvorfor de tapte i 1994, sa AUFleder og rådsmedlem i Nei til EU, Martin Henriksen. Nei-dronninga Høydepunktet var allikevel spart til slutt. Da Sigrid Heiberg fra Ungdom mot EU introduserte Anne Enger, var det så stille at man kunne hørt en knappenål treffe gulvet. Med salens fulle oppmerksomhet fortalte hun historier fra 1994, og ga råd til framtidens EUmotstandere. Jeg har nå aldri likt å bli kalt neidronning, selv om jeg forsto at det var godt ment. Folkelige bevegelser holder seg ikke med dronninger, begynte hun, før hun takket for invitasjonen. Jeg er litt beæret over at dere vil ha meg her. Hun fortalte historier om demonstrasjoner med 5000 deltakere i Tromsø, fakkeltog og hardt arbeid. Jeg ba jo aldri om å få en så sentral rolle i 1994, og til tider var jeg både motløs og sliten. Det var en tøff tid, og på et tidspunkt var hele Oslo tapetsert med kjendiser som sa ja til EU. Jeg følte at hvis jeg sa noe galt så kunne det bli fryktelig feil. Standpunktet har hun aldri tvilt på. Det er fortsatt feil å satse på de fire friheter, for da er det den sterkestes makt som får bestemme. I 1994 var vi opptatt av miljø, solidaritet og folkestyre, og det er vi fortsatt, sa hun, til stor applaus. Hun ga også ungdommen noen råd. Dere må gi rom for alle, men sett noen grenser. Og ta ansvar og tenk sjøl. Vær sikre på at alt dere sier er riktig, og at dere kan stå for det, før hun tydelig rørt takket for seg. Av Elin L Estrange elin@umeu.no Bilde 1. Ingeborg Gjærum, leder av Natur og Ungdom, snakket om internasjonal handlefrihet i miljøpolitikken. 2. «Vi taper aldri» samlet over 150 ungdommer fra organisasjonene i Ungdomsalliansen mot EU. Der er AUF, Rød Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Natur og Ungdom, Ungdom mot Narkotika, SOS Rasisme, Fagforbundets Ungdom, Bygdeungdomslaget, Norsk Målungdom og Ungdom mot EU med. 3. Bergensbandet The New Wine spilte for nei-ungdommen. 4. Nei-dronningen Anne Enger var glad for å bli invitert av nei-ungdommen. I 1994 var vi opptatt av miljø, solidaritet og folkestyre, og det er vi fortsatt, slo hun fast. 5. Logoen er ny, men budskapet var akkurat like aktuelt for 15 år siden som i dag. 6. Du ser det i øynene på EU-tilhengerne at de fortsatt ikke har skjønt hvorfor de tapte i 1994, sier Martin Henriksen, leder i AUF. foto: u n g d o m m o t eu EU-MOTSTANDER: Født i 1994 Birgitte Jørstad er født like før folkeavstemningen høsten Hun sitter i styret i Vadsø Ungdom mot EU, og er aktiv EUmotstander. Jeg er mot EU fordi EU er et usolidarisk og udemokratisk. EU-medlemskap er ingen god løsning for Norge, og vi klarer oss veldig fint utenfor, sier Birgitte, og legger til: Jeg fikk nok også EU-motstanden litt inn med morsmelken. Begge foreldrene mine er store motstandere. Hun har vært aktivt medlem av Ungdom mot EU det siste året, og i tillegg til å sitte i styret til Vadsø Ungdom mot EU, har hun vært på både vårkonferanse og sommerleir. Jeg er jo i hovedsak med fordi jeg er mot EU. Men det er jo også fint å kunne møte andre som er mot EU, og grunnen til at jeg kommer på arrangementene er at jeg elsker folkene og opplegget, sier hun. Leder av Ungdom mot EU, Sigrid Heiberg, kan fortelle at organisasjonen har mange medlemmer som er født i 1994 eller senere. Selv er hun født i 1988 og var seks år gammel under folkeavstemningen, og husker det bare såvidt. Det er nok et flertall av Ungdom mot EUs 2000 medlemmer som ikke husker folkeavstemningen i 1994, sier Sigrid. Hun mener det ikke er nødvendig å ha vært med på noen folkeavstemning for å være EU-motstander i 2009 snarere tvert imot. Selv om de unge ikke husker 1994, er det unge som er mest mot EU i dag. Det viser at nei-bevegelsen gjør jobben sin, og at vi når ut til nye folk hele tiden, avslutter Sigrid. Av Elin L Estrange elin@umeu.no Birgitte Jørstad. TRE MRD. I ÅRET: Må betale mer for EØSavtalen Norges betaling for EØS-avtalen øker med 22 prosent. Den årlige betalingen tilsvarer rundt 3 milliarder kroner. Grunnleggende sett så er det slik at det er EU som tjener på handelen med Norge. Det at Norge skal betale stadig mer for at EU skal tjene enda bedre, kan virke som en aldri så liten urimelighet, sier Olaussen. Dersom Norge har fått gjennom at det skal brukes penger på et anstendig arbeidsliv i Øst-Europa og klima- og miljøtiltak, så er det positivt, sier han, og fortsetter: Dersom pengene skal gå bilateralt, altså direkte mellom Norge og landene som trenger støtte, så er det bra. Men hittil har det meste gått via EU, og der forsvinner halvparten. VG Nett

14 Standpunkt b ø k e r HISTORIEBOK- PROSJEKTET: Send inn bilder! ROAR MADSEN SKAL SKRIVE HISTORIA VÅR: Sigerherrane Nei til EU skal i gang med å skrive sin egen historie og med den hovedhistorien om den siste EUavstemningen. Hele Nei til EU inviteres med i et gigantisk historieprosjekt: Start jakten på arkivmateriale, historier og bilder. Har du bilder? Vi ønsker å bruke 2010 på å samle inn bilder. Dette bildematerialet kan også brukes underveis til illustrasjoner i Standpunkt og til en nettside som skal opprettes, et «historisk hjørne». Her kan vi også bruke film. Noen av dere sitter kanskje på noe film fra tiden opp mot 28. november 1994? Hva slags bilder er vi på jakt etter? Først og fremst bilder som beskriver situasjoner eller aktiviteter. Bilder fra hele landet, bilder som beskriver den enorme kreativiteten i store og små aksjoner, bilder fra hendelser, stands og demonstrasjoner. Bilder fra møter, fra parolemaling, fra strikking av biter til EØS-teppet, fra kakebaking, fra kulturarrangementer, fra utdeling av Lesebok 1994 og mye mer. Ta kontakt med gamle kjente. Mange er ikke aktive i Nei til EU lenger, men de har kanskje akkurat det bildet som er viktig å få med. Dette er altså en god anledning til å fornye gamle bekjentskaper! skriv historiebok Roar Madsen: Eg ønskjer å lage ei historiefagleg bok som kan aksepterast av fagmiljøa, men også vere til glede og nytte for EU-motstandarar og andre interesserte. foto: s i n d r e humberset Hva må du tenke på? Det er viktig at bildet har god kvalitet at det er egnet for trykking. Det må være digitalisert (skannet inn) og bør ha en oppløsning på 300 dpi, lagret i jpg- eller tif-filer. Vet du ikke hvordan du gjør dette, ta kontakt med fylkeslaget. Der er det sikkert noen som kan bidra med det tekniske. Med bildet må du sende med opplysninger om hvem som har tatt bildet, dato og sted hvor bildet er tatt, og informasjon om hvilken sammenheng bildet er tatt i. Husk at vi må ha tillatelse fra den som har tatt bildet for å kunne bruke det! Og så sender du bildet til: bilder@neitileu.no Offentlige bilder Vi er også interessert i tips om gode bilder som ble publisert i lokalaviser. Har du gjemt noen utklipp fra år siden? Send inn en faksimile. Husk å sette på kontaktperson med kontaktinformasjon som hører til avisoppslaget. Gode historier? Husker du noen gode historier, noen spennende hendelser, noe morsomt? Gjorde dere lokalt noe spesielt, lagde dere noe? Det er vi interessert i å høre om. Send inn! Av Kristine Mollø-Christensen Leder av bildegruppa Kristen Nygård sa ein gong: «Sigerherrane skriv historia, heiter det. Så la oss gå i gang», fortel historikar Roar Madsen. Han skal gjere nettopp dét. Historikar Roar Madsen har vorte tilsett for å skrive historia til Nei til EU og norsk EU-kamp. Historieverket skal vere klart til 2014; 20-årsjubileet for EUkampen i 1994 og 200-årsjubileet for Grunnlova frå Denne boka skal vere eit tilskot til noregshistoria, slik Kristen Nygård ønskte seg. EU-kampen har kløyvd folket, felt regjeringar og mobilisert til aktivitet på eit slikt nivå som berre dei færraste demokratiske statar kan drøyme om, seier Madsen. Det interessante er at akkurat i EU-saka har sigerherrane si historie mangla i stor grad. Til glede og nytte Historiebokprosjektet vert delvis finansiert av fylkeslaga, som forpliktar seg til å kjøpe eit tal bøker kvar. Til saman vert det eit førehandssal på bøker, som garanterer at boka vert ein opplagssuksess. Ambisjonane for innhaldet er heller ikkje mindre. Eg ønskjer å lage ei historiefagleg bok som kan aksepterast av fagmiljøa, men også vere til glede og nytte for EU-motstandarar og andre interesserte, seier Roar Madsen. Boka skal kunne nyttast som lærebok i korleis vinne folkerøystingar om EU. Det er mitt mål at boka også skal kunne vere eit utgangspunkt for diskusjon og læring. Dette gjeld også føresetnadene for å vinne i ei eventuell ny runde, som mange av trur vil kome. Kjenner EU-kampen Det som gjorde at Roar Madsen peikte seg ut, var at han har god kjennskap til dei unike sidene ved norsk EU-motstand. Eg er utdanna historikar frå NTNU, med vekt på moderne politisk historie og har forska på nasjonalismeteori og Irland. Men eg har også vore eit politisk og organisatorisk menneske sidan eg var 16 år. Eg var styremedlem og EUansvarleg i Noregs Mållag då dei skulle ta stilling til EU-saka, fortel Madsen. Som kjent enda Mållaget på eit klart nei-standpunkt. Roar Madsen var også tidleg med i Opplysingsutvalet om EF i Trondheim, som seinare vart Nei til EU. Eg var med å delte ut Lesebok Mange av mine mest verdifulle politiske minne kjem frå denne tida. Leseboka var det mest omfattande informasjonstiltaket som Nei til EU gjennomførte i EUkampen. Boka på hundre sider vart trykt i eit opplag på eksemplar. 180 tonn bøker vart delt ut på dugnad av om lag frivillige. Boka hadde 28 skjønnlitterære bidrag og var illustrert av Arne Nøst, som i 2009 var Nei til EUs landsmøtekunstnar. Lesebok 1994 var eit temmeleg unikt folkeopplysingsprosjekt. Eg trur vi skal leite lenge utanfor landets grenser før ein finn noko liknande, meiner Madsen. Tre utfordringar Roar Madsen ser tre problemområde som historieprosjektet må handtere. Nei-rørsla var ei masserørsle på grasrotnivå med aktivitet i alle lokalsamfunn. På den eine sida må dette fram, men på den andre sida er det sjølvsagt umogleg å skrive historia til EU-motstanden i alle lokalsamfunn inn i denne historia. Det er også eit godt argument for at heile Nei til EU skal skrive historia, legg han til. På grunn av det ønskjer boknemnda at heile organisasjonen skal bidra til prosjektet. Lokallag kan til dømes samarbeide med sogelaget for å skrive om EU-kampen i kommunen. Fylkeslaga kan bidra med stipend for å få laga mastergradsoppgåver om EU-kampen i fylket. Ei anna utfordring er at nei-sida var brei både politisk og organisatorisk. Det kan vere vanskeleg å få formidla. Ei rein organisasjonshistorie ville underkommunisere dette poenget. Sigeren kviler på skuldrene til svært mange ulike miljø, påpeikar han. Den tredje faktoren er at EUmotstanden har mange ulike sider, som ulike politiske trendar, ja-sida sine aktivitetar, EUs utvikling og andre land sine tilnærmingar til EU. Så vi kjem ikkje utanom svenskesuget denne gangen heller, smiler Roar Madsen. Han startar for fullt hausten 2010, men arbeidet er allereie i god gang. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no

15 bøker 15 NY ÅRBOK 2010: EUs globale ambisjoner Nei til EUs årbok 2010 heter EU pusser tennene unionens globale ambisjoner. Her undersøkes EU som internasjonal aktør og Norges handlefrihet utenfor EU. Redaktør for årboken er Nei til EUs utredningsleder Morten Harper. Boken tar særlig for seg de internasjonale klimaforhandlingene, WTO-forhandlingene og sikkerhetspolitikken. Lisboatraktaten skal gi EU kvassere tenner. Hva betyr traktaten for EUs rolle i verden og for forholdet mellom Norge og EU? På flere og flere områder ser vi at EU samordner seg og snakker med én stemme i det internasjonale samfunnet. Hva betyr dette for de internasjonale klimaforhandlingene og handelssamarbeidet i WTO? Hvor samstemt er egentlig EU, og kan et medlemsland som er uenig i den felles politikken fremme andre synspunkter? Dette er spørsmål som vil bli forsøkt besvart i årboken, sier redaktør Morten Harper. Boken inneholder også et blikk utenfra på kampen mot EUmedlemskap femten år etter folkeavstemningen i De viktigste hendelsene i EU og i forholdet mellom Norge og EU det siste året oppsummeres i en egen årskavalkade. Lisboa og utenrikspolitikken Lisboatraktaten gir EU en mer ensartet utenrikspolitikk. Målet er å gi unionen kvassere tenner. EU får en «høytstående representant» i utenrikspolitikken, som også skal være visepresident i EU-kommisjonen. Redaktør. Morten Harper Med embetet setter EU større ressurser og et mer permanent fokus på den felles utenrikspolitikken. Traktaten bestemmer også at EU blir en juridisk person, som betyr at unionen selv kan inngå internasjonale avtaler. Det skal også etableres et eget diplomatkorps for EU. Hvordan vil Lisboatraktaten endre EU og har den noe å si for Norges forhold til EU? «Europa» har med EUs nye utenriksminister fått ett telefonnummer amerikanerne kan ringe, som Kissinger etterlyste for mange år tilbake. Rent bortsett fra at det like gjerne kan være en kineser i den andre enden av EU-tråden, etter hvert, skriver Nei til EUs leder Heming Olaussen i forordet i boka. Etter å ha overtrumfet det gjenstridige irske folket, og gitt de nødvendige politiske konsesjoner til den tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus, har EU omsider fått Lisboatraktaten på plass. Den nye traktaten vil først og fremst bety mer overnasjonalitet på bekostning av de nasjonale folkevalgte organ i medlemslandene, mer makt til de største EU-landene på bekostning av de små, og økt vekt på felles opptreden utad, i utenriks- så vel som i sikkerhetspolitiske spørsmål, påpeker Olaussen. Blir det felles politikk? Vil Lisboatraktaten bety reell maktoverføring til EU, eller vil utenriksog sikkerhetspolitikken i EU fremdeles bestemmes av Berlin, London, Paris, Madrid og Roma? En skulle tro at høyresidens frammarsj i de europeiske regjeringskontorene legger til rette for en enhetlig høyrepolitikk i EU-regi. Så lett er det nok ikke. Tysklands alenegang i energipolitikken overfor Russland og Berlusconis og Sarkozys interesse for Middelhavsregionen for egne energiformål viser dette tydelig. Britene danser fremdeles etter Washingtons pipe, slår Olaussen JULEGAVEN SOM VARER ET HELT ÅR! BOK Nei til EUs årbok 2010 For medlemmer av Nei til EU koster boken kun kr 195 (inkludert porto). Veiledende utsalgspris er kr 248,-. Bestill i dag for å sikre deg en rykende fersk bok (eller flere eksemplarer om du har venner eller kolleger som trenger EØS-oppdatering). Ved bestilling av 10 eller flere blir prisen kr 150,- pr. bok. Ved bestilling av 50 eller flere er prisen kr 100,- pr. bok. Boka kan bestilles på bestilling@neitileu.no fast. Uansett vil Norge ha interesse av å fokusere på egne nordområder, og skape allianser og støtte for våre interesser rundt Svalbard og i Barentshavet/polområdet. I et slikt perspektiv er et mer samordna EU neppe noen fordel. Men først må vi se hva som blir oppblåste ambisjoner og faktiske realiteter i unionens utenrikspolitikk. Fasit er ikke gitt. Av redaksjonen standpunkt@neitileu.no Kun 100 kr! Standpunkt NORGE OG BORGERKRIGEN: Pionerverk om Spania-krigen Aktuell historie. Rolf Sæther og Jo Stein Forbord Moens pionerverk om borgerkrigen i Spania. foto: eivind formoe Tusen dager heter boken som Nei til EUs styremedlem Jo Stein Moen har skrevet sammen med den pensjonerte rederihøvdingen Rolf Sæther. Boken er den første samlede fremstillingen av Norge og nordmenns forhold til den spanske borgerkrigen, og tar også for seg Spania-saken i Norge etter krigens slutt i 1939 og frem til i dag. Over 200 norske brigadister dro til Spania, og mellom 50 og 70 nordmenn falt i krigen. Boken har blitt svært godt mottatt. Ifølge VGs anmelder er den «en fantastisk bok» og «et pionerverk». Haakon Lie, som var i Spania desember 1936 på et humanitært oppdrag, brukte den spanske borgerkrigen som et argument for EU. Det mener Moen var et bomskudd. M a n g e a v Spa n i aaktivistene hadde et helt motsatt syn på EU. Nini Haslund Gleditsch, Trond Hegna og Sigurd Evensmo er bare noen eksempler på klare nei-folk, påpeker han, og legger til: Så det er ytterst tvilsomt å bruke dette som et fredsargument for EU. Tvert imot viser utviklingen i saken etter krigen betydningen av norsk handlefrihet. Frihet mot Franco Medforfatter Sæther forteller at Norge var det landet i Europa som var mest antifranco etter andre verdenskrig. Norge hindret Spania i å bli medlem av NATO så lenge Franco satt ved makten. Det er interessant at Norge kunne tillate seg mer enn de andre allierte, sier Sæther. Han mener årsaken dels var Norges strategiske beliggenhet og dels at man ville unngå å åpne NATO-debatten igjen i Norge. Norge drev i Spania-saken det man nå kaller alenegang, en aktiv politikk som småstat, tilføyer Moen. Hva har vært den største overraskelsen for dere i arbeidet med boken? Det store engasjementet saken vekker 70 år etter. For veldig mange setter den voldsomme følelser i sving, svarer Moen. Det er Sæther enig i, og legger til: Krigen er fortsatt en levende konflikt i Spania de har ikke tatt det nødvendige oppgjøret. Det har vært både opprørende og fascinerende. Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no BOK Tusen dager Av Jo Stein Forbord Moen og Rolf Sæther Utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. Nettside: JULEGAVEN SOM VARER ET HELT ÅR! Kun 100 kr!

16 Standpunkt n y h e t e r IRLANDs JA TIL LISBOA-TRAKTATEN GJØR SLUTT PÅ EUs HANDLINGSLAMMELSE: EUs tvangstraktat Lisboa-traktaten legger til rette for et mer overstatlig EU, der medlemslandene mister dagens vetorett på en rekke områder. Den viktigste virkningen for Norge er at forskjellen mellom Norge utenfor EU og et EU-medlemskap blir enda større. Lisboa-traktaten har fått navnet fordi den ble vedtatt og signert av EUs statsledere i Lisboa under unionens portugisiske formannskap i Før traktaten trer i kraft må den godkjennes (ratifiseres) i alle medlemslandene. I all hovedsak er bestemmelsene i Lisboa-traktaten identisk med EUgrunnloven (forfatningstraktaten), som havarerte etter at befolkningen i Frankrike og Nederland stemte nei til den i Som EU-grunnloven fører den nye traktaten EU på flere områder nærmere en føderasjon. Den viktigste forskjellen ligger i strukturen, altså måten EUs traktatverk endres på. Bestemmelsene er like juridisk forpliktende som i EU-grunnloven. Mer makt til EU-nivået «Det nye EU» vil være et enda mer sentralisert EU. EU-rådet ledes i dag av statslederen i det landet som har presidentskapet dette halvåret. Nå får EU en fast president, som velges for to og et halvt år om gangen. Den beryktede EF-domstolen blir til EU-domstolen. Traktaten gir domstolen kompetanse på nye områder, ikke bare det indre markedet. Med unntak av utenrikspolitikken (hvor den har begrenset kompetanse) skal domstolen nå dekke alle EUs politikkområder. Traktaten fastslår at medlemslandene skal samordne sin økonomiske politikk, gjennom den europeiske sentralbanken og med euroen som unionens offisielle mynt. Det er ingen tvil om at Norge som eventuelt EU-medlem vil måtte godta euroen og den økonomiske politikken. Traktaten bestemmer at den økonomiske samordningen også gjelder EU-landenes sysselsettingspolitikk. Dessuten heter det at EU kan gå videre og samordne sosial- og arbeidsmarkedspolitikken. Fiskeripolitikken er også i dag et felles område i EU, men der både EU og landene styrer på ulike nivå (delt kompetanse). Traktaten slår fast at EU skal ha enekompetanse på forvaltningen av de biologiske marine ressursene. Enda mer av fiskeriforvaltningen flyttes altså fra medlemslandene til EU. Lisboa-traktaten mangler klare grenser for EUs maktoverføring og sentralisering. Traktaten har flere bestemmelser som sier at selv om EU ikke har hjemmel, kan unionen vedta regler når det «forekommer nødvendig». Ikke akkurat Uavhengighetserklæringen «Til venstre for meg ligger dette 312-siders monstret, sammen med kopiene av tidligere traktater som trengs for å forstå det, og til høyre for meg ligger en elegant burgunderfarget 60-siders utgave i pocketstørrelse av både Uavhengighetserklæringen og den 220 år gamle grunnloven i USA, inkludert alle tilleggene.» Professor og skribent Timothy Garton Ash sammenlikner Lisboatraktaten og USAs grunnlov, Dagbladet 16. desember Den engelske versjonen av Lisboa-traktaten har 175 sider med traktattekst, 86 sider vedleggsprotokoller, et 25-siders tillegg som omnummererer paragrafene i eksisterende traktater og en 26-siders avslutning med 65 deklarasjoner. Utenriks- og militærpolitikk EU tar flere steg videre i retning av en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. EU får en «høytstående representant» i utenrikspolitikken, som også skal være visepresident i EU-kommisjonen. Når EU har en felles holdning til et emne som behandles av FNs sikkerhetsråd, anmodes EU-landene i Sikkerhetsrådet om å invitere EUs representant til å legge fram unionens holdning. Traktaten bestemmer også at EU blir en juridisk person, som betyr at unionen i seg selv kan inngå forpliktende internasjonale avtaler. EU-grunnlovens omstridte bestemmelser om militarisering er beholdt ordrett i Lisboa-traktaten. EU skal ha en felles politikk som «vil føre til felles forsvar» når EU-rådet bestemmer det med enstemmighet. Mer konkurranse Ett av områdene der Lisboatraktaten gir EU enekompetanse, er konkurransereglene i det indre markedet. Dermed slår traktaten fast at det er EU som suverent definerer hvordan konkurransen skal foregå og på hvilke områder den skal gjelde. Mye tyder på at traktaten vil gjøre det lettere for EU-kommisjonen å drive fram privatisering av tradisjonelt offentlige tjenester. Den svenske universitetslektoren Jan-Erik Gustaffson ved Kungliga Tekniska Högskolan konkluderer slik: Hvis traktaten trer i kraft, vil det bli enda vanskeligere å kjempe mot privatiseringer av alle offentlige tjenester, herunder vannforsyningen. Små land mister makt Den kanskje største endringen i Lisboa-traktaten er at dagens såkalte søylesystem i EU avvikles. I dag kan EU deles inn i tre søyler fellesskapet (tollunion, landbruk, fisk og indre marked), utenriks- og sikkerhetspolitikk, og politi- og justissamarbeid der bare den første er overstatlig. Denne endringen legger til rette for et mer overstatlig EU, der landene mister vetoretten på hele 61 områder, ifølge tenketanken Open Europe. Med det som har blitt kalt gummiparagrafen over alle gummiparagrafer, kan EUs ministre selv bestemme at det skal være flertallsvedtak i stedet for enstemmighet på et saksfelt. Overgangen fra enstemmighet til flertallsvedtak betyr at de store EU-landene øker sin innflytelse, på bekostning av de små landene. Tyskland har i dag en stemmevekt i EU-rådet som er fire ganger større enn Danmark. Med de nye reglene blir den 15 ganger større. Norge ville fått en stemmeandel på under én prosent. Med Lisboa-traktaten settes det to krav til flertallet: Det skal utgjøre minst 55 prosent av landene, altså 15 av 27 land. Og det skal representere minst 65 prosent av samlet folketall. Med de nye flertallskravene har i praksis trekløveret Tyskland, Frankrike og Italia, sammen med ett mindre land, vetorett mot alle nye lovforslag. Demokratiserende reform? Lisboa-traktaten gir EU-parlamentet, EUs eneste folkevalgte organ, mer innflytelse. Nesten alle lover skal ifølge traktaten vedtas i fellesskap av EU-rådet og parlamentet. Betyr det at EU dermed blir mer demokratisk? Parlamentet er et direkte valgt organ, men legitimiteten er svekket av svært lav valgdeltagelse. Ved valget i juni i Kampanje mot Lisboa: Olav Lerøy Drevdal fra Ungdom mot EU deltok, sammen med Norge, i kampanjen til People's Movement før folkeavstemningen. år stemte bare 42,9 prosent (i ,6 prosent). Parlamentet får heller ikke fremme lovforslag, det er fortsatt EU-kommisjonens bord. Svakhetene ved EU-parlamentet gjør at den demokratiske legitimiteten hadde vært vesentlig høyere om beslutningsmyndighet ble beholdt i eller flyttet til de nasjonale parlamentene. Et annet salgsargument er at traktaten skal gi mer demokrati og åpenhet for borgerne og de nasjonale parlamentene. Med det såkalte borgerinitiativet kan minst én million borgere (fra et «betydelig antall» medlemsland) oppfordre EU-kommisjonen om å fremme

17 n y h e t e r 13 Standpunkt i rute igjen ÅRSMØTE OG DEBATT I ROSENDAL: Årsmøte i Hordaland Nei til EU Debatterte stortingsvalget: Ågot Valle og Frank Aarebrot på Hordaland Nei til EUs debatt. foto: h o r da l a n d n e i til eu Ulike lag: EU-kommisjonen brukte skattepenger på propaganda for Lisboatraktaten. Stikk i strid med irsk lov. foto: s i g r i d z. heiberg Demokrati blir unntaket «Lisboa-traktaten gjør demokratiet til et unntak i EU-landene. De fleste lovene vedtas av embetsmenn bak lukkede dører.» EU-parlamentariker Jens-Peter Bonde (JuniBevægelsen), NOTAT januar Hordaland Nei til EU kunne ønske Frank Aarebrot og Ågot Valle velkommen til debatt på sitt årsmøte. Årsmøtet ble holdt sammen med et helse- og energipolitisk folkemøte september i Rosendal. Blant innlederne var Terje Kolbotn, formannskapsmedlem for Rødt i Odda kommunestyre, Espen Edvardsen, leder i Naturvernforbundet Hordaland og Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet. Programmet inkluderte også en analyse av årets stortingsvalg, med debatt mellom Ågot Valle, stortingsrepresentant for SV, og Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk og valgekspert. Oddvar Skre gikk av etter syv år som leder i Hordaland Nei til EU, og Hildur Straume fra Sveio ble enstemmig valgt som etterfølger. Det nye styret består dermed av Hildur Straume (Sveio, leder), Oddvar Skre (Fana, tidligere leder), Ingfrid Oppistov Lien (Etne), Morten Havsgaard (Fusa), Aud Oppedal (Bergen), Sigstein Århus (Radøy), Veslemøy Gullachsen (Bergen) og Ragnar Varøy (Askøy). Hordaland Nei til i EU har i dag 2330 medlemmer i 29 kommuner sammen med et nylig oppstartet studentlag og Ungdom mot EU-lag i Bergen. Av Franziska Hentschke franziska.hentschke@neitileu.no andre aktivister fra Ungdom mot EU i foto: s i g r i d z. heiberg et lovforslag. Kommisjonen bestemmer selv om den vil følge opp. De nasjonale parlamentene kan protestere hvis de mener et forslag fra EU-kommisjonen går på et område som er utenfor det EU skal drive med. Begge virkemidlene ber EU-kommisjonen om å gjøre noe. Man kan ikke kreve at det blir gjort. Det vil være vanskelig å praktisere innsamlingen av underskrifter i tilstrekkelig antall fra borgerne, og ikke minst samordningen av de nasjonale parlamentene. Bestemmelsene framstår mest som symbolske markeringer, framfor bestemmelser med stor praktisk betydning. Hva betyr traktaten for Norge? Lisboa-traktaten gjelder selvsagt ikke for Norge. Traktaten endrer ikke EØS-avtalen, men kan likevel få betydning for praktiseringen av både EØS og Schengen-avtalen. At søylestrukturen forsvinner i EU kan i prinsippet gjøre det vanskeligere å avgrense hva som faller innenfor eller utenfor EØS. Dette er imidlertid en mer praktisk enn politisk utfordring. Også i dag er det slik at spørsmålet om en EU-regel er EØS-relevant eller ikke er en egen vurdering som gjøres av Norge, Island og Liechtenstein sammen med EU. Norske myndigheter må raskt få på plass klare føringer for hvordan dette skal administreres i framtiden, slik at det ikke skjer en reell utvidelse av EØS-avtalen. Politi- og justisområdet er i dag mellomstatlig i EU. Volumet av regelverk fra EU gjennom Schengenavtalen vil sannsynligvis øke når EU-landene mister dagens vetorett, og ikke minst kan vi vente at flere kontroversielle regler blant annet i forhold til personvernhensyn vil bli vedtatt. Dette gjør det ekstra viktig at norske myndigheter foretar grundige, selvstendige vurderinger av reglene før de eventuelt innføres også i Norge. Den aller viktigste virkningen for Norge er likevel at forskjellen mellom Norge utenfor EU og et EU-medlemskap blir enda større. Gjennom Lisboa-traktaten sentraliseres EU enda mer, og beslutningsmåten der de største landene får mye mer makt viser hvordan et EU-medlemskap ville svekke det norske folkestyret. Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Fakta EUs traktater Lisboa-traktaten er ikke bygd opp som et nytt dokument som setter tidligere traktater til side, slik EU-grunnloven var tenkt. I stedet innføres bestemmelsene i de eksisterende hovedtraktatene. Lisboa-traktaten endrer: Traktaten om Den europeiske unionen (Maastricht-traktaten fra 1992 med senere endringer i Amsterdam- og Nicetraktatene), samt Traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap (Roma-traktaten fra 1957, med senere endringer). Bestemmelsene er like juridisk forpliktende som i EU-grunnloven, men systematisert på en annen måte. Aktuelle utgivelser EUs politi- og justissamarbeid i dag og i morgon Nei til EUs skriftserie VETT nr fokuserer på utviklingen innenfor EUs politi- og justissamarbeid, spesielt i asyl- og flyktningpolitikken samt hva vi kan vente oss framover om eller når Lisboatraktaten blir gjennomført. VETT skifter med denne utgaven format til hendig pocketbok. Utgivelse ultimo oktober. Ferske faktaark Nr. 8: EUs forbrukerkredittdirektiv. Nr. 9: Tilleggsutredningen om postdirektivet. Nr. 10: Det nye Stortingets syn på EU. Nr. 11: Veterinæravtale uten grenser. Last ned fra Nei til EUs nettsider: Jeg støtter absolutt Irene mot Lisboa. Gikk i klasse med Irene på realskolen. Topp dame! UKRUT.no

18 Standpunkt k o m m e n ta r «Dersom en professor i en annen disiplin tillot seg å fare med faglig vrøvl innen et sentralt emne på eget fagfelt måtte vedkommende forvente å bli imøtegått av andre fagfolk» Av Jo Stein Moen jostein.moen@neitileu.no Om «brennmerking» og slagside Forskningssjef Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) skrev i Morgenbladet 27.november 2009 at «NUPIs politikk vis-á-vis sine ansatte er enkel hva ytringer angår: Ansatte kan selvfølgelig si og skrive absolutt hva de vil, men om de undertegner med institusjonstilknytning, skal meningsytringene være forskningsbaserte». Det er en posisjon som det står respekt av, og som er egnet til å gi omverden tillit til NUPI. Det virker ikke som om NUPIs policy med hensyn til forskningsbaserte utsagn og fagfolks rolle i samfunnsdebatten er like utbredt i alle hovedstadens fagmiljøer, for å si det forsiktig. Brennmerker forskere I Klassekampen 7. november 2009 klaget professor Erik Oddvar Eriksen over «brennmerking» fra nei-siden fordi Heming Olaussen har tillatt seg å navngi Eriksen som en av forskerne med en uttrykt holdning til EU/ EØS som han mener «vil kunne farge deres faglige innspill». Bakgrunnen for Nei til EUlederens utspill var et ønske om at Utenriksdepartementets EØSutredere skal ha tillit i alle leirer i det de går i gang med det viktige arbeidet med å vurdere EØSavtalens virkninger for Norge. Fagmiljøet Eriksen leder, ARENA Senter for Europaforskning, er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo med fokus på studier av de politiske integrasjonsprosessene i Europa. Det skulle bare mangle at forskningsarbeidet som utføres, som vel i stor grad er statlig og/ eller EU-finansiert, lever opp til normale krav til objektivitet. Når det gjelder sentrale ARENAmedarbeideres deltakelse i det løpende ordskiftet om EU endrer imidlertid bildet seg. I den grad noen er brennmerket er det i høyeste grad selvforskyldt. Tydelig forurettet over at Nei til EU ikke har all verdens tillit til objektiviteten ved fagmiljøet han er direktør for, understreker Eriksen at han selv «ikke har sagt noe om hva Norge må gjøre» med hensyn til EU-medlemskap. Han forsøker således å framstå som nyansert i EU-saken, nærmest en slags EU-tviler(?). I årevis har Eriksen imidlertid argumentert og polemisert om EU i en slik grad at man ikke kan unngå å merke den massive slagsiden. I 2004 skrev Overskudd. I følge forsker Erik Oddvar Eriksen lider Norge av «demokratisk underskudd», mens EU «representerer et demokratisk overskudd». han i Dagbladet at Norge i særlig grad lider av «demokratisk underskudd», mens EU «representerer et demokratisk overskudd». I følge Eriksen er det av «økonomiske grunner [ ] vanskelig å komme utenom EU-medlemskap». I hans argumentasjon framtrer spissformuleringen «EØS er en husmannskontrakt» hyppig, han kaller det «politikkforakt» at EU-saken ikke sto sentralt i sist valgkamp og han har hevdet at Norge «i stigende grad oppfattes som et egoistisk, steinrikt utenforland: En gratispassasjer på det europeiske integrasjonsprosjektet». Klassiske ja-fraser, som ikke er egnet til å gi ham nevneverdig troverdighet som EU-tviler. De facto EU-medlem I Ny Tid 9. mai 2008 presterte Eriksen å skrive at «Norge er de facto medlem av EU». En forholdsvis spesiell formulering, all den tid Norge de facto IKKE er medlem av EU. Om han selv anser formuleringen som forskningsbasert imøteser vi ARENArapporten med dokumentasjon med stor interesse. Dersom en professor i en annen disiplin, for eksempel botanikk, tillot seg å fare med faglig vrøvl innen et sentralt emne på eget fagfelt måtte vedkommende forvente å bli imøtegått av andre fagfolk. Tilsynelatende kan direktøren ved ARENA komme med utsagn av denne typen uten at det statsvitenskapelige fagmiljøet synes å heve et øyelokk. Kravet og ønsket om EU-omkamp synes å være nokså unisont i statsvitenskapelige kretser her tillands. I samme kronikk hevdet Eriksen med professoral nedlatenhet at hans meningsmotstandere, AUFs leder og SVs nestleder, var «pinlig dårlig informert» om EU, og han fant det «forstemmende» at «det politiske prosjektet på venstresiden skal være norske politikere som reiser rundt som julenissen og deler ut almisser til snille barn». Eriksen antydet langt på vei at nei-sidens argumentasjon er nasjonalistisk, og proklamerte at «sosialister burde være de første til å se at nasjonalstaten er problematisk» fordi den «opptrer egoistisk, sjåvinistisk og er potensielt krigersk». Han fnøs av folk som «later til å tro at nasjonalstaten lever i beste velgående». Å tro at man framstår som objektiv med tillit i alle leire mens man driver den slags polemikk er i beste fall naivt. For ordens skyld: Erik Oddvar Eriksen signerte nevnte innlegg, kalt «Sosialisme innenfor nasjonalstatens rammer» som inneholdt opptil flere utropstegn (!) med sin faglige tittel ved ARENA, «professor ved Senter for Europaforskning». I Klassekampen 7. november sa professor Eriksen at Nei til EU «maler seg opp i et hjørne» fordi man er kritisk til at Eriksens fagmiljø skal forvalte sannheten om EU og EØS. Han kan ikke forstå at noen kan se med skepsis på et miljø der sentrale forskere slenger om seg med lettvintheter av typen «EØS-landet Norge vil fortsette sin skjeve, feige gang ut regjeringsperioden mens verden står i brann,» «dagens situasjon er uakseptabel», Norge er «bundet på hender og føtter» og må godta «alt som kommer dettende». De siste sitatene er hentet fra kronikken «Helt inn eller helt ut» av Cathrine Holst i Aftenposten 2. januar 2008, signert med tittelen «samfunnsforsker» og hennes mailadresse ved ARENA. Standpunkt har tidligere omtalt Ragnar Lies «EU-leksikon» som kom ut i Forfatteren er i følge bokas omslag administrativ leder ved ARENA, og hevder i sitt «EU-leksikon» at «Norge er 80 % EU-medlem». Selv om boka kom ut lenge etter at mediebløffen Kysten inn i EU var avslørt og i realiteten nedlagt, får den entydig positiv omtale med vekt på dens sentrale rolle «som en politisk nyvinning i det norske EUlandskapet». Tipper ARENA blir med Direktør Eriksen ved ARENA mener at Heming Olaussen med sin uttalte skepsis mot ham og fagmiljøet han leder «diskvalifiserer alle som ser ut til å kunne noe foto: eu om dette feltet her i landet». Det er nok å ta litt hardt i. Jeg tipper ARENA blir med. Men uansett om Eriksen eller hans folk havner i Utenriksdepartementets EØSutvalg eller ikke, er en forutsetning for tilstrekkelig legitimitet for prosess og konklusjoner at utvalget ivaretar reell bredde og balanse. 11. desember 2009 arrangerte for øvrig ARENA sin årlige fagkonferanse. Temaet på årskonferansen var EU-motstand, eller rettere sagt «Euroskepsis i perspektiv». Nei til EU satt på tilhørerbenken. Postdoktor Asimina Michailidou ved ARENA drøftet de mediale uttrykkene for euroskepsis, nærmere bestemt i nettmediene, og kunne ifølge referatet berolige forsamlingen med at «Det er ikke slik at det er en rekke koko EU-diskusjoner der ute», før hun slo fast at «vi har funnet at euroskeptikere er mer enn i stand til å holde fornuftige debatter, også på nettet». Det var jo betryggende. BI-professor Nick Sitter forklarte euroskepsis som «en tom eske man kan fylle med innhold selv», mens ARENAS egen Cathrine Holst drøftet «de intellektuelles rolle i den norske EU-debatten». Konferansen ble avsluttet med at ARENA-forsker Ulf Sverdrup holdt et foredrag med tittelen «Hvorfor nordmenn ikke er så euroskeptiske som vi tror»...

19 in n l eg g 19 Standpunkt Av Johan Nygaard johan.nygaard@futurumforlag.no Av Bjørn Erik Dypdahl Leder i Levanger Nei til EU Strategi og taktikk EØS-avtalen er et nasjonalt traume. Slike traumer kan bare oppløses når de blir belyst. Det kan være ubehagelig. Noen ganger må det en krise til for å tvinge oss til å se det ubehagelige. Dette nasjonale traumet handler om Norges uavklarte statsrettslige integritet. Tunge fagfolk blant både motstanderne og tilhengerne av fullt medlemskap i EU har betegnet EØS-avtalen som en konstitusjonell katastrofe. Når vi ser hvordan bare spørsmålet om å belyse EØS-avtalen får politikerne til å gå seg vill i taktiske spekulasjoner, forstår vi hvor betent dette nasjonale traumet er. Men det hjelper lite å være taktisk smarte hvis vi ikke har en god strategi. Her skal jeg først se litt nærmere på grunnlaget for den taktiske forvirringen, for så å vise hvordan EU- og EØSmotstanderne med blanke våpen og en åpen og redelig strategi kan skjære igjennom denne taktiske forvirringen. Utgangspunktet for forvirringen er for så vidt ganske oversiktlig. Vi har fire tydelig definerte og respektable hovedposisjoner hvorav to er idealistiske og to er taktiske. EØS-motstanderne blant EU-motstanderne vil si opp avtalen for at Norge i større grad skal kunne føre en annerledes politikk enn EU. EØS-tilhengerne blant EU-motstanderne vil bevare EØS-avtalen som et bolverk mot fullt medlemskap. EUtilhengerne har fullt medlemskap som overordnet mål, men noen blant dem mener at det er taktisk lurt å innføre så mye som mulig av EUs politikk gjennom EØSavtalen med minst mulig politisk friksjon, slik at fullt medlemskap etter hvert fremstår som en naturlig utvikling. Når delvis overlappende idealistiske og taktiske posisjoner skal bryne seg mot hverandre i en diskusjon som skal avklare Norges statsrettslige stilling, er det forstålig at debatten kan bli forvirrende. Og når vi blir forvirret søker vi autoritet. Derfor vil helt sikkert noen kommunikasjonsrådgivere som en automatisk refleks tro at en taktikk som vedlikeholder og spiller på denne forvirringen vil tjene klientens interesser. Den folklige og faglige motstandens strategi må alltid bygge på kunnskap og opplysning. Et første nivå av taktisk forvirring oppstår fordi vi ikke vet hvordan EØS-tilhengerne blant EU-motstanderne i KrF, Arbeiderpartiet, LO og i folket forøvrig vil forholde seg hvis de må velge mellom fullt EUmedlemskap eller en reforhandling av handelsavtalen innenfor rammen av WTO. Dette forholdet vil påvirkes av resultatet av granskningen av EØS-avtalen. Og fordi denne gruppens preferanse vil kunne avgjøre en eventuell tredje folkeavstemning, vil argumentasjonen fra de idealistiske ja- og nei-posisjonene farges av taktiske hensyn til de taktiske EØS-posisjonene. Et neste nivå av taktisk forvirring har oppstått fordi den politiske debatten her hjemme systematisk tilslører hvordan både initiativet og ideologien bak stoltenbergianernes mål- og resultatstyrte «modernisering» av Norge stammer fra OECD og EU. Denne taktiske forvirringen blir forsterket av at EØSmotstanderne i Senterpartiet og SV har forpliktet seg til å regjere på grunnlag av EØS-avtalen. Dermed har disse partiene i regjeringsposisjon avskåret seg fra å kritisere hvordan mål- og resultatstyring som ledelsesfilosofi blir innført i Norge ved lov gjennom EØS-prosessen. Resultatet av å innføre mål- og resultatstyring ved lov er selvsagt at det er mål- og resultatstyringsmetoden som styrer politikerne. Dette representerer et pinlig tilbakeskritt i demokratisk utvikling som hele det politiske menasjeriet nå har fått en felles «taktisk» interesse av å tilsløre for seg selv og velgerne. Slik er det rødgrønne prosjektet blitt like traumatisk og taktisk betent som den EØS-avtalen Senterpartiet og SV er programforpliktet til å opplyse om og befri oss fra. Når vi innser denne uavvendelige sammenhengen, ser vi også at den måten partiledelsen i Senterpartiet og SV har tenkt realpolitisk på etter 1994 ikke fungerer realpolitisk. Folk møter ikke begrepene EØS eller New Public Management i sin hverdag. Og vi må forvente at en offentlig utredning om EØS vil bli forsøkt brukt til å legge ytterligere lokk på debatten om det saklige innholdet i avtalen inntil den ferdige utredningen foreligger. I mellomtiden vil kommentariatet imponere seg selv med skarpsindige taktiske spekulasjoner. Derfor bør motstanderne av både EU og EØS nå åpent og ærlig flagge en strategi som går ut på å bidra til å informere og mobilisere en bred folkelig, tverrfaglig og tverrpolitisk opposisjon mot mål- og resultatstyringsparadigmet. Det er dette begrepet folk kan relatere sine erfaringer til. Det er dette begrepet som hver eneste dag dreper motivasjonen og arbeidsgleden på arbeidsplasser over hele landet. Det er den indignasjonen og harmen som denne respektløse ledelsesfilosofien vekker over alt hvor den gjør seg gjeldende som kan mobilisere en bred folkelig og faglig motstand mot EØS-avtalen og konsolidere folkeflertallet mot fullt EU-medlemskap i fremtiden. Da må vi utvikle en argumentasjonsstrategi som tar utgangspunkt i det faktum at mål- og resultatstyring, konkurranseutsetting og privatisering blir innført i Norge ved lov gjennom EØS-prosessen og at dette representerer det viktigste elementet i tilpasningen av Norge til EUs indre marked. Det sier seg selv at våre folkevalgte ikke skjønte hva de var med på da de godkjente denne avtalen. Det samlende overordnede målet må være å få Stortinget til å avsverge mål- og resultatstyring som overordnet prinsipp og ledelsesfilosofi for Norge. Da får vi i neste omgang demonstrert i hvilken grad dette målet kommer i konflikt med EØS-avtalen. Slik etablerer vi også en ramme for kunnskapsutviklingen som innebærer at når vi fokuserer på alternativene til mål- og resultatstyringen av Norge, utreder vi samtidig de moderne mulighetene til å modernisere «moderniseringen» av samfunnet som gir seg når vi frigjør oss fra EU og EØS-avtalens anakronistiske ideologiske premisser. Slik kan vi med blanke våpen og en ærlig og redelig strategi skjære igjennom den taktiske forvirringen og samarbeide effektivt for at denne lett gjenkjennelige og kommuniserbare virkelighetsbeskrivelsen skal påvirke EØStilhengerne til å avsverge EØSavtalen og styrke dem i deres EU-motstand. Kjære slektninger på Island, Grønland og Færøyene! Dere står overfor et viktig valg som på mange måter kan avgjøre det Norrøne folk sin framtid. Hver for oss er vi små land i folketall, men vi kan vise muskler om vi står sammen. Det er lenge siden vi rigga våre langskip og dro på røvertokt nedover i Europa. Nå er det unionen som vil voldta våre naturog energiressurser. La oss fortelle dem at EU er langt mer avhengig av oss enn omvendt. Vi vil ikke bli treller under markedskreftene i Brussel! Som landsmøtedelegat fra Nord- Trøndelag ble jeg både overrasket og glad over at så mange venner fra Island deltok på gildet. Med Heming i spissen var hele salen samstemte i å gi Heimssyn et håndslag. Jeg føler meg trygg på at fylkene vil følge opp. Der vi tidligere grep til sverdet, Av Per Sandvik Gursken Landets sentrale politikere, har med sin lite profesjonelle håndtering av EU-forholdet, splittet det norske mellommenneskelige samfunnet i tre kategorier. Dette har de oppnådd ved å spre propagandaliknende påstander til Norges innbyggere, i stedet for å la de faktiske omstendigheter komme fram i lyset. Ved å la EØS-forbindelsen være en brekkstang for underkastelse av et totalt overformynderi fra Brussel, har våre folkevalgte politikere på mange områder gjort forsøk på å få det norske folk til å tro at vår grunnlov ikke lenger kan ivareta Norges suverenitet og frihet. Ja-folk har vendt ryggen til det frie Norge og kastet seg i «støvet» med blikket vendt mot Brussel, slik mennesker fra andre kulturer vender seg mot Mekka. Der den uendelige saligheten er i sikte. I Brussel, der makten og rikdommen er samlet, står det også «gullbelagte» taburetter og venter på ja-folk med en håndbagasje som inneholder ca. én prosent voteringskraft. Denne voteringskraften skal demme opp for de øvrige 99 prosentene som mer enn gjerne overtar Norges naturgitte nasjonalressurser. Når makten og æren skranter, samtidig som gullbelegget på taburettene skaller av, vil det nok vise seg at det ikke er gull alt som glimrer. Tja-folk er tvilere som ennå ikke har tatt bestemmelsen om hvorvidt vil vi heller bruke reflekterte og kunnskapsrike ord. I så måte ønsker jeg dere ei god jul og et framgangsrikt nyttår! Vikingen fra Innherred Nytt Vett-hefte om Island til salgs nå. Ja-folk Tja-folk Nei-folk det er riktig å markedsføre landet på billigsalg, for å oppnå en rask og kortsiktig profitt, eller satse på langsiktig utvikling og foredling av norske kvalitetsprodukter, til nytte og glede for framtidige generasjoner. Forholdet til Brussel er nok heller «lunkent», men mulighetene holdes åpne til en endelig konklusjon er på plass. Nei-folk står oppreist med blikket festet mot Norges brede bygder og høge fjell. Blikket rettes også spesielt mot den lange kyst med de tusen fjorder og de store havområdene utenfor, der vi har suveren råderett i en økonomisk sone med grense 200 nautiske mil ut fra land. Verdiene i de enorme kyst- og havområdene, er formidable og kan være langt større enn det vi ser konturene av i dag. Norge er et lite, men unikt og stolt folkeferd med lange tradisjoner og som etter etablering av egen grunnlov og løsrivelse fra knugende unioner, har priset den nasjonale friheten mer enn noe annet land i verden. Nei-folk vil drive fri samhandel og fritt samarbeid med alle folkeslag på den lille jordkloden, som vi håper å kunne bevare for framtiden, uten å være bundet til proteksjonistiske og isolerte indre markeder. Det gir håp for framtiden, at de fleste unge mennesker i Norge i dag, ser mot en framtidig horisont der frihet til selvstendig og skapende utvikling er det bærende element.

20 Standpunkt Kalender For mer informasjon om arrangementene, se Januar Nummer Endepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape» THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars Meld deg inn i Nei til EU! SMS: «NTEU namn og adressa di» til 2030 Telefon: januar. Landsmøte i Ungdom mot EU. Landsmøtet er et av Ungdom mot EUs største arrangement i løpet av året. Her kommer delegater fra hele landet for å være med på å bestemme hva organisasjonen skal mene, gjøre, og hvem som skal lede den. Se for mer informasjon. Februar 27. februar. Årsmøte i Nordland Nei til EU på Helgeland hotell, Sandnessjøen. Nordland Nei til EU inviterer til fylkesårsmøte. Hvis du bor i nærheten og har lyst til å bidra, så ta kontakt: hallgeir.opdal@ neitileu.no (mer info kommer senere) Mars mars. Landskonferanse i Nei til EU. Tema for konferansen og program kjem seinare. 20. mars. Årsmøte Nord- Trøndelag Nei til EU på Bryggestua, Levanger. (mer info kommer senere) Nei-sida rykker frå igjen Paal Frisvold Siste EU-målinga til Sentio i 2009 viser at nei-sida går fram og ja-sida går tilbake. 10,2 prosent skil nei- og ja-sida i desember. I oktobermålinga var ja-sida berre 4,2 prosent bak. I målinga seier 49,2 prosent nei, og 38,8 prosent ja. Ja-sida har gått tilbake 0,6 prosent frå november, og nei-sida har gått fram 2,8 prosent. Målinga er den 57. på rad med nei-fleirtal. Leiar i Europabevegelsen, Paal Frisvold er ikkje overraska over nei-framgangen. Vi må vise at nei-sidas snakk om sjølråderett er tomt prat og at det er mer byråkrati og mindre folkestyre i norske kommuner enn hva det er i EU, seier Paal Frisvold til Nationen. Vi må få fram at det er uverdig når Norge ikke bidrar til den europeiske integrasjonsprosessen. Vi framstår som superegoister, seier Frisvold, som synest det er flaut å vere nordmann i Brussel. Nei til EU er dominert og består av folk som er beskyttet fra markedet og får store subsidier fra staten. Det er et lite antall veldig bortskjemte folk som profilerer nei-sida, hevda Frisvold. Nationen.no Neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag til nummer er 3. mars. NY BOK FRA DAG SEIERSTAD: Den nye kampen om arbeidslivet Dette er et sammenbrudd av så store dimensjoner at det er nesten ufattelig, sier Dag Seierstad om utviklingen i europeisk arbeidsliv. Hva er det som skjer med europeisk arbeidsliv når tusen tyske postansatte demonstrerer mot lønnsøkning? Hvorfor har dommer i EUs domstol noe å si for Norge, som ikke er medlem? Svarene på dette og mye mer finner vi i den nye boken til Dag Seierstad, Den nye kampen om arbeidslivet. Da de ansatte i Deutsche Post gikk i tog mot høyere lønninger, var det fordi konkurrentene til Deutsche Post betalte sine ansatte langt under minstelønn. Stilt overfor trusselen om å miste jobben hvis lønningene gikk opp, valgte de ansatte å demonstrere mot økningen. Dette er et sammenbrudd av så store dimensjoner at det er nesten ufattelig, sier Seierstad. I forordet til boken skriver økonomen Erik S. Reinert følgende: «Vi befinner oss i dag i en alvorlig historisk og økonomisk krisesituasjon, og Dag Seierstads bok viser dramatikken dette kan innebære for lønnstakere i hele Europa. Nemlig at økonomiske og politiske eliter, med EF-domstolen som verktøy, kan velge å møte krisen gjennom å la lønningene synke og arbeidsløsheten stige.» Rammer de svakeste På spørsmål om hvorfor han har skrevet boken, svarer Seierstad enkelt at det er fordi ingen andre har skrevet den. Han mener det som skjer med arbeidslivet i Europa er så dramatisk at det fortjener mer oppmerksomhet. Det er to forhold som er viktige å få frem, sier han til Standpunkt. Det ene forholdet er konsekvensene av EUs indre marked, med full konkurranse på absolutt alle markeder. Arbeidsmarkedet er sånn at hvis du slipper konkurranse til der det på forhånd er stor arbeidsløshet, så øker ulikhetene, og de svakeste rammes hardest, sier Seierstad. Han mener det nærmest er en naturlov at lønninger synker med stor arbeidsløshet og full konkurranse. EUs domstol Det andre forholdet Seierstad trekker frem er situasjonen med at EUs domstol nå legger mye strammere rammer for hva myndigheter og fagbevegelse kan gjøre for å Lang kø. På landsmøtet signerte Dag Seierstad den nye boka si, som viser sammenbruddet i europeisk arbeidsliv, drevet av EUs indre marked og EFdomstolens tolkninger. foto: eivind fo r m o e opprettholde lønnsnivået der hvor det er truet. Laval-dommen rettet seg mot fagbevegelsen, mens Rüffert- og Luxembourg-dommene rettet seg mot myndighetene, men sjølsagt i neste skritt også mot hva fagbevegelsen kan oppnå, minner Seierstad oss på. Seierstad mener noe av det viktigste som dommene kan lære oss er at et system som gir en domstol mulighet for å dømme på den måten, ikke er til å leve med. Dommene gjelder alle EU-land og Norge via EØS. Dommer i EU har også betydning for Norge. Dersom det reises en sak om noe som EF-domstolen alt har tatt stilling til, vil EFTAdomstolen tenke likedan. Vi har ingen reservasjonsrett mot en dom, sier han. Han mener at hvis vi skal kunne verge oss mot slike dommer, må regjeringen gå i forhandlinger med EU om at de ikke skal gjelde oss. Men dette er et langsiktig mål, mener Seierstad, og forklarer dette med at det reiser spørsmål om hele EØS-avtalen. Les boka! Hvis Seierstad skal komme med et godt råd til norske tillitsvalgte, er det å starte med å lese boka hans. Du får ikke vite noe om dette BOK Den nye kampen om arbeidslivet Av Dag Seierstad Boka kan bestilles på Res Publicas hjemmesider: andre steder, forklarer han. Når han innleder om dette stoffet pleier han å spørre om de har hørt om det før, men det er sjelden noen er kjent med temaet, med mindre de har lest Klassekampen. Dette dekkes ikke i media, sier han, og legger til at det finnes noen hederlige unntak i blant annet fagbladene i fagbevegelsen. Men oppfordringen er gitt: les og lær! Av Hilde Loftesnes Nylén hilde.nylen@neitileu.no