KonseptDesign Bergen 2008 PROSJEKTBESKRIVELSE

Transkript

1 KonseptDesign Bergen 2008 PROSJEKTBESKRIVELSE

2 2 Kunde: SOM Visualisering: MIR Visuals Bergen

3 3 DRØMMEN KonseptDesign Bergen skal gi nye løsninger på våre store, felles utfordringer. Når du om 10 år besøker Bergen og Vestlandet vil du oppleve en region som har tenkt helhetlig og som setter brukeren i fokus. Du ser det i det estetiske, du opplever det i trafikken, når du spaserer, hvis du besøker sykehus, legevakt eller offentlige kontorer, handler i butikker eller besøker bedrifter. Du ser smarte løsninger. Prosessene er smidige. Det virker gjennomtenkt. Alt virker som det er laget for oss. Vestlandet er stedet å være både for næringslivsaktører, designere, forskere og idealister. Det er her det skjer. Det er her de virkelig gode ideene blir født med vilje, entusiasme og et miljø til å realisere dem. På Vestlandet tror vi på hverandre, og på at vi sammen kan flytte fjell. Med KonseptDesign Bergen skal vi vitalisere Vestlandsregionen! KonseptDesign Bergen setter mennesket i fokus og skaper nye løsninger som forbedrer menneskets livskvalitet. KonseptDesign Bergen skal gjøre Vestlandet kjent både nasjonalt og internasjonalt for samhandling mellom designere, næringsliv og samfunnsliv. Prosjektet vil endre hvordan vi ser på bruk av design. KonseptDesign Bergen er prosjektets arbeidsnavn inntil endelig navn er fastsatt.

4 4

5 5 1 INTRODUKSJON Det følgende er prosjektbeskrivelsen for Design Region Bergens prosjekt med arbeidstittel KonseptDesign Bergen. KonseptDesign Bergen består av en unik samarbeidsprosess, etterfulgt av et designarrangement med seminar og tilhørende utstilling, toppet av en pris innenfor konseptdesign. Prosjektet er utviklet med bakgrunn i et ønske om å koble aktører fra designbransjen, næringslivet, forsknings- og utviklingssektoren og det øvrige samfunnsliv i utviklingen av nye løsninger på viktige utfordringer. Design Region Bergen har med støtte fra Norsk Form gjennomført et forprosjekt vår og sommer 2008 for å sette rammene for prosjektet. Daglig leder i Design Region Bergen, Monica Hannestad har vært ansvarlig for arbeidet, og har engasjert Skrible v/ Torhild Eide Torgersen til å gjennomføre et strategiarbeid med den etablerte prosjektgruppen. Den følgende prosjektbeskrivelsen er resultatet av dette arbeidet. Design Region Bergen ble stiftet i oktober 2007 med det hovedmål å gjøre Bergen og det øvrige Hordaland til en mer vital designregion. Design Region Bergen er en nettverks- og prosjektorganisasjon, organisert som en medlemsforening. Nedslagsfeltet er det sentrale Vestlandet, primært Bergen og Hordaland. Organisasjonen skal utvikles til å bli den fremste pådriveren for designdrevet nærings- og samfunnsutvikling i regionen. I styret for Design Region Bergen sitter representanter fra Bergen Næringsråd, Connect Vest, Kunsthøgskolen i Bergen, NHH, StatoilHydro og representanter for designnæringene og næringslivet i regionen. I tillegg er det opprettet prosjektgrupper med ansvar for de ulike prosjektene knyttet til organisasjonen. Design Region Bergen har ansatt daglig leder og vil i tillegg knytte til seg personalressurser til de enkelte prosjekter. Grunnfinansiering er gitt fra Bergen Kommune og prosjektfinansiering fra Hordaland Fylkeskommune, Norsk Form og andre. Layout:

6 6 Foto: Vegard Fimland for Transplant

7 3 DRØMMEN INTRODUKSJON HVA ER KONSEPTDESIGN? Nye utfordringer krever nye spørsmål MÅL & RAMMER VISJON MÅL Defnere designbegrepet for 2020 Bidra til næringsmessig utvikling og vitalisere regionen Fremme menneskets livskvalitet gjennom bruk av design RAMMER Prosjektets tidsramme Geografiske rammer Målgrupper Deltagere Økonomiske rammer 16 DESIGN PROFIL: TRANSPLANT KORTFATTET PROSJEKTBESKRIVELSE REKRUTTERING PÅMELDING UTVIKLINGSPROSESS KONKURRANSE ARRANGEMENT Fremvise resultatene Utmerke de beste konseptene Møteplass & seminar EVALUERING & VIDEREFØRING ORGANISERING ANSVARSFORHOLD Initiativtaker og oppdragsgiver Prosjektansvarlig Prosjektleder ØVRIGE ROLLER OG BEMANNING Styringsgruppe Ressursgruppe Partnergruppe BESLUTNINGSPUNKT OG OPPFØLGING DESIGN PROFIL: TVEIT & TORNØE RISIKO / UTFORDRINGER KRITISKE SUKSESSFAKTORER FOR GJENNOMFØRING Deltakelse fra målgruppene Avklarte juridiske avtaler KVALITETSSIKRING JURY SAMARBEID DESIGN PROFIL: MEGAFON GJENNOMFØRING FREMDRIFT FREMDRIFTSPLAN PRODUKSJON & FINANSIERING

8 8 HVA ER KONSEPTDESIGN? 2 HVA ER KONSEPTDESIGN? KONSEPT DESIGN Næringsliv Samfunnsvitenskap Design

9 9 Tidligere søkte bedrifter svar på spørsmålet hvordan? Hvordan utvikler vi et nytt produkt? Hvordan skal det utformes? Hvordan skal det markedsføres, og hvordan organiserer vi bedriften for å oppnå best mulig løsning? Når bedrifter trenger råd til å besvare et isolert hvordan, kan de gå til ingeniører, designere, markedsføringsbyråer eller ledelseskonsulenter. Dagens bedrifter søker i større og større grad svar på spørsmålet hva?. Hva bør bedrifter fokusere på? Hva er de store utfordringene som bedriftenes og samfunnets nyskaping skal løse? Hva er det vi egentlig trenger? Når bedriftene skal besvare et vidt Hva, er det ingen av de nevnte profesjonene som alene har svaret. I dette prosjektet handler begrepet Konseptdesign om i samarbeid å utvikle konsepter som besvarer spørsmålet hva?. Et konsept er i denne sammenheng en løsning på en utfordring som ikke tidligere er løst, eller som er løst på en utilfredsstillende måte. Det kan være et enkelt produkt, en enkel tjeneste, eller en mer eller mindre kompleks kombinasjon av forskjellige produkter og tjenester. Ny teknologi kan være en viktig del av et konsept, men det kan også skapes ved at man finner overraskende nye løsninger basert på velkjent teknologi eller ikke-teknisk kunnskap. Å skape nye konsepter og å gjennomføre konseptdesign krever minst tre forskjellige kompetanser som må kombineres på en ny og utradisjonell måte: næringsliv, design og samfunnsvitenskap. Næringslivskompetansen er nødvendig for å identifisere validiteten av konseptet i markedet, i tillegg til hvilke konsekvenser det skaper for bedriftens forretningsmodell. Samfunnsvitenskap er nødvendig for å forstå kulturelle trender, observere brukeratferd og avdekke brukernes behov. Designkompetansen er viktig for å overføre kunnskap om brukeren og markedsbehovet til funksjonelle og estetiske produkter og tjenester. 2 2 Fra undersøkelsen Concept design, how to solve complex challenges of our time utgitt av FORA, Dansk erhvervs- og byggestyrelses enhet for erhvervsøkonomisk forskning og analyse, Hele rapporten kan lastes ned på

10 10 HVA ER KONSEPTDESIGN? Nye utfordringer krever nye spørsmål Bedrifter som jobber med konseptdesign møter mange forskjellige og komplekse utfordringer og spørsmål hos sine kunder. Fra FORAs undersøkelse om konseptdesign henter vi følgende eksempler: Hva kan sykehus gjøre for å forbedre barns opplevelse av innleggelse? Hva kan energiselskaper gjøre for å gjøre salg av energi mer brukervennlig? Hva kan arbeidsplassen gjøre for å motivere de ansatte til å velge en sunnere livsstil? Hva kan banker gjøre for å motivere kundene til pensjonssparing? Hva kan proteinteknologi brukes til for å utvikle nye typer mineralvann? Hva bør politiet gjøre når de arbeider med pedofilisaker? Hva vil fjernsyn bli brukt til i fremtiden? Hva kommer etter bensinslukende SUV-er? Hva kan bedrifter gjøre for å gjøre Kilowatt og andre energibegreper mer relevante for folk? Hva kreves for å selge vannpumper i Afrika? Hva er de største utfordringene knyttet til fremtidens barnehager? Veien er kort til liknende utfordringer i vår egen region Hva kan Bergen gjøre for byens rusavhengige? Hva skal til for at Bybanen blir en suksess? Hva skal næringslivet gjøre for å få fysisk plass til å utvide virksomheten? Hva vil gjøre Bergensregionen til et must å besøke for turister? Hva kan gjøre ventetiden på legevakten kortere? Hva kan gjøre opplevelsen av offentlige kontorer mer smidig og brukervennlig? Hva vil gjøre alle parter fornøyde med det nye Fisketorget? Hva skal til for at det planlagte CO 2 -renseanlegget på Mongstad blir en suksess? Hva er de største utfordringene som KonseptDesign Bergen bør prioritere å utvikle nye løsninger på?

11 Konsept: MIR Visuals Bergen 11

12 12 MÅL & RAMMER 3 MÅL & RAMMER VISJON Vi skal fremme design som øker livskvaliteten for mennesker som lever og arbeider i og utenfor Bergensregionen. k o n s e p t d e s i g n b e r g e n skal fremme løsninger som forbedrer enkeltmenneskets liv, familielivet, og næringslivets virke både i forhold til arbeidsplassen og i forhold til økt verdiskapning. Økt livskvalitet kan komme i form av bedre praktiske løsninger og i form av forbedret estetikk i miljøet rundt oss. Ralston & Bau Designstudio Foto: Vegard Fimland

13 13 MÅL Fremme menneskets livskvalitet gjennom bruk av design k o n s e p t d e s i g n b e r g e n skal munne ut i konkrete, reelle løsninger som gjennom en bevisst bruk av design fremmer menneskets livskvalitet både på mikro- og makronivå, kortog lang sikt. Definere designbegrepet for 2020 k o n s e p t d e s i g n b e r g e n skal endre folks oppfatning av hva design er og synliggjøre bredden og mulighetene som ligger i aktiv bruk av design. Vi vil gjøre det generelle publikum mer kritisk til betegnelsen design og spre kunnskap om hva den faktisk innebærer. Vi vil skape oppmerksomhet rundt designens rolle i forhold til økt bevissthet rundt forbruk og bærekraftige løsninger. Bidra til næringsmessig utvikling og vitalisere regionen Vi skal skape nye koblinger mellom aktører, som vil resultere i flere realiserte prosjekter, nye løsninger på viktige utfordringer, i tillegg til økt verdiskapning. Prosjektet skal gi både forbedrede løsninger og økt lønnsomhet for næringslivet generelt, og flere oppdrag og større aktivitet for designnæringen spesielt. Vi ønsker at nyutdannede vil bli værende i regionen, og at eksterne aktører flytter til regionen. Arrangementet skal vitalisere regionen ved å bringe inspirasjon og kunnskap hit fra både fjern og nær. I fremtiden skal Vestlandet være kjent for god design, og som en region hvor mennesket står i sentrum. Dette vil være synlig for det blotte øye gjennom visuelle og estetiske grep, samtidig som det vil merkes ved gjennomgående gode, praktiske løsninger. Design vil på denne måten være med på å gi Vestlandet og Bergensregionen en ny identitet og aktivt bidra til en positiv by- og samfunnsutvikling.

14 14 MÅL OG RAMMER Rammer PROSJEKTETS TIDSRAMME Forprosjektet avsluttes i løpet av høsten 2008, hvorpå hovedprosjektet løper frem til oktober 2009, med påfølgende evaluering og eventuell videreføring. Dersom prosjektet videreføres er tanken at det skal være en biennal. For en detaljert fremdriftsplan, se punkt 9 s GEOGRAFISKE RAMMER Prosjektet skal hovedsakelig involvere deltakere fra Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland), men vi ønsker også deltakelse og oppmerksomhet fra resten av Norden. ØKONOMISKE RAMMER Prosjektet har en økonomisk ramme på 7,5 millioner. Økonomi omtales mer utfyllende i punkt 9 s. 35.

15 15 MÅLGRUPPER Prosjektets faser er rettet mot forskjellige målgrupper. Rekruttering, påmelding & prosess DESIGNERE NÆRINGSLIV FORSKNING -OG UTVIKLINGSSEKTOR (FoU-sektor) Arrangement DESIGNERE NÆRINGSLIV FoU-SEKTOR OFFENTLIG SEKTOR ØVRIG SAMFUNNSLIV BARN & UNGDOM DELTAKERE Design Region Bergen er initiativtaker og pådriver for prosjektet. Prosjektets suksess avhenger av et godt samarbeid både med designere, næringsliv, FoUsektor, kommune, fylkeskommune, Innovasjon Norge og andre investorer.

16 16 Design profil TRANSPLANT Transplant er et designkompetanse senter, for industri, PU-team og kreative bedrifter. I strategiske faser, fra en dag til en uke, benyttes Transplant effektivt til utvikling av idéer til ferdig form. Verktøy for design og produktutvikling Nordic Materials, nordisk innovativt materialbibliotek, modellverksted og kunst/design formidlingsprogram er unike redskap i det kreative arbeidet. Hele året tilbyr Transplant faglige workshops i design, trender og materialer i samarbeid med partnere som designstudioet Ralston & Bau, ID Forum (dk), Fretex og Norsk Designråd Alle foto: Vegard Fimland

17 17 Bygget på 600 m2 er tegnet av arkitekten Attila Eris (Renzo Piano Workshop) og ligger ved bredden av den vakre Dalsfjorden. Med bare 20 min til Bringeland flyplass (Bergen 20 min. og Oslo 50 min.) og 3 timer med ekspressbåt til Bergen sentrum, er det kort vei til Dale i Sunnfjord. Transplant er en kreativ møteplass med rom for seminarer, utstillinger og workshops tilpasset behov, fra de små til de virkelig store begivenhetene. Live vingen Nordic Materials, materialdatase

18 18 4 KORTFATTET PROSJEKTBESKRIVELSE Høst / vinter 2008 Vinter / vår 2009 REKRUTTERING PÅMELDING BEHOV ÅPEN KLASSE UTFORDRING I UTFORDRING II UTFORDRING III UTFORDRING IV UTARBEIDE 4 UTFORDRINGER Finne 4 behov / utfordringer innenfor de forskjellige sektorene som hver vil utgjøre utgangspunktet for en prosjektgruppe. UTFORDRING V UTFORDRING VI Velge 2 nye utfordringer fra forslagene sendt inn til åpen klasse. ENDELIG UTLYSNING 6 UTFORDRINGER Aktørene melder sin interesse for å arbeide med en av de 6 utfordringene. 6 grupper velges ut. Utlyse muligheten for å melde flere utfordringer til åpen klasse UTVIKLINGSPROSESS

19 19 Vår / sommer 2009 Høst 2009 PROSESS ARRANGEMENT EVALUERING UTVIKLING Prosjektgrupper på 3-5 relevante personer fra sektorene utvikler ideene til ferdige konsepter med tilrettelegging og oppfølging fra prosjektorganisasjonen. KONSEPT I KONSEPT II KONSEPT III KONSEPT IV KONSEPT V KONSEPT VI Eksterne bidrag Mulighet for eksterne å melde seg på med egne konsepter selv om de ikke har vært del av utviklingsprosessen KONKURRANSE PRIS VISE FREM RESULTATENE & FORKLARE PROSESSENE UTSTILLING UTMERKE DE BESTE KONSEPTENE MØTEPLASS & SEMINAR SPRE KUNNSKAP & ENGASJEMENT FOR DESIGNENS POTENSIAL Evaluere prosjektet i henhold til mål og suksesskriterier Vedta eventuell videreføring ARRANGEMENT EVALUERING

20 20 KORTFATTET PROSJEKTBERSKRIVELSE UTVIKLINGSPROSESS REKRUTTERING Målet for denne fasen er å etablere fire utfordringer som vil danne grunnlag for fire prosjektgrupper, og å skape interesse for prosjektet blant målgruppene. Det vil være nødvendig å starte dialog med aktører fra målgruppene tidlig, for å få et stort antall forslag til hvilke virkelig store utfordringer de forskjellige sektorene ønsker løst. Det vil også være viktig i denne perioden å gjøre prosjektet godt kjent hos målgruppene slik at vi sikrer god påmelding. PÅMELDING Målet for denne fasen er å koble relevante aktører fra de forskjellige sektorene, for å utvikle ideer og ferdige konsepter som løsning på utfordringene. Vi ser for oss at utvelgelseskriteriet først og fremst er motivasjon for å arbeide med den gitte utfordringen, i tillegg til relevant kompetanse. På denne måten åpner vi opp for at alle kan delta, uavhengig av størrelse, erfaring og økonomi. Med andre ord er det åpent for studenter så vel som for etablerte, og store så vel som små. Det vil være to klasser for deltakelse i utviklingsprosessen: en hvor man melder sin interesse til de 4 utlyste utfordringene, og en åpen klasse hvor man kan foreslå andre utfordringer. Når alle de seks utfordringene foreligger, søker en om å få arbeide på det prosjektet en ønsker, og begrunner søknaden med ens motivasjon og kompetanse. Det vil være mulig å søke om deltakelse på flere enn ett prosjekt, men det vil kun være mulig å arbeide på ett. Forslag som ikke blir valgt ut til den organiserte utviklingsprosessen kan likevel utvikles på eget initiativ og delta i den endelige konkurransen. UTVIKLINGSPROSESS I løpet av utviklingsprosessen vil designere, næringsliv, FoU- og andre samfunnsvitenskapsaktører sammen arbeide frem konsepter og prototyper (der det er mulig) på bakgrunn av de utvalgte ideene. Hver gruppe vil bestå av 3-5 personer, og gruppene vil få tett oppfølging, inspirasjon og veiledning fra prosjektorganisasjonen. Blant annet er tanken at hver gruppe skal få opplæring i arbeid med kreative prosesser og prosjektledelse, i tillegg til veiledning fra en mentor med erfaring og kompetanse innenfor konseptdesign. Med ferdig konsept/prototype menes at konseptet er ferdig utviklet, og at en prototype foreligger der dette er mulig. Ideene skal ikke være faktisk realisert etter utviklingsprosessen.

21 21 En viktig utfordring som må løses i det videre utviklingsarbeidet er hvordan vi sikrer at de forskjellige deltakernes interesser ivaretas i løpet av- og i etterkant av prosjektet. Til å sørge for dette vil vi koble på juridisk kompetanse særlig i forhold til eierrettigheter til det endelige konseptet (se: punkt 6 s. 26). KONKURRANSE Etter endt prosess deltar konseptene i den endelige konkurransen hvor de beste utmerkes. Denne konkurransen vil være åpen for alle også de som ikke har deltatt i den innledende utviklingsprosessen. ARRANGEMENT FREMVISE RESULTATENE Selve arrangementet vil være det som folk flest forbinder med prosjektet, og det vil være her alle de ferdige konseptene og prototypene blir vist frem til publikum. Arrangementet skal på forskjellige måter være synlig i det offentlige rom fra jernbanestasjonen til Fløyen, fra nord i Sogn og Fjordane til sør i Rogaland. Vi vil sørge for at fremvisningen av resultatene retter seg forskjellig til de forskjellige målgruppene, for å sikre at hver gruppe får mest mulig ut av den. Ved å vie for eksempel en dag til næringslivet og en dag til barn og unge, har man naturligvis bedre muligheter for å tilby noe som er relevant og givende for hver av dem. Ved å lage en utstilling eller et arrangement som retter seg likt til veldig forskjellige målgrupper risikerer man å ikke nå noen av dem. I det videre utviklingsarbeidet skal det avklares på hvilken måte resultatene skal vises frem til de forskjellige målgruppene. Det er et viktig kriterium at arrangementet skal være lett tilgjengelig for alle som ønsker å delta. UTMERKE DE BESTE KONSEPTENE Hvor mange konsepter som skal utmerkes, hvordan utvelgelsen skal foregå og hva den skal innebære vil avklares i løpet av det videre utviklingsarbeidet.

22 22 ORGANISERING MØTEPLASS & SEMINAR I forbindelse med utmerkelse og fremvisning av resultater, vil det være en seminardel som skal spre kunnskap om- og interesse for design. Dette vil være en møteplass for designere, næringslivsaktører og andre samfunnsaktører. Resultatene fra konkurransen vil vise potensialet som ligger i samarbeid mellom forskjellige profesjoner fra en tidlig utviklingsfase, og dette skal være en arena hvor enda flere av disse aktørene treffes og hvor nye samarbeidsprosjekter kan bli skapt. Dette skal aktivt bidra til å styrke næringsutviklingen gjennom et større nettverk og bedre kommunikasjon mellom forskjellige aktører. EVALUERING & VIDEREFØRING Etter endt gjennomføring skal prosjektet evalueres i forhold til styrker og svakheter, og i forhold til hvorvidt vi oppnådde de målene og suksesskriteriene vi satte oss. I løpet av dette evalueringsarbeidet skal styringsgruppen vedta hvorvidt prosjektet skal videreføres eller ikke, og ved eventuell videreføring skal ny fremdriftsplan utarbeides før inneværende prosjekt anses å være avsluttet. Det skal utarbeides en grundig evalueringsrapport som skal ligge til grunn for eventuell videreføring av prosjektet. 5 ORGANISERING ANSVARSFORHOLD INITIATIVTAKER & OPPDRAGSGIVER Design Region Bergen PROSJEKTANSVARLIG Daglig leder i Design Region Bergen, Monica Hannestad. PROSJEKTLEDER Skrible ved Torhild Eide Torgersen

23 23 ØVRIGE ROLLER & BEMANNING STYRINGSGRUPPE Som styringsgruppe bruker man styret i Design Region Bergen, med supplement fra økonomiske samarbeidspartnere og eventuelle andre relevante eksterne representanter. Styringsgruppen skal møtes hver annen måned. RESSURSGRUPPE Prosjektleder skal kunne støtte seg på kompetanse som er nødvendig for en vellykket gjennomføring av prosjektet. Ressursgruppen skal bestå av representanter fra designfaget, næringslivet og FoU-sektoren, og skal møtes ved behov på initiativ fra prosjektleder. Ressursgruppen består foreløpig av: Einar Wiig Kunsthøgskolen i Bergen Monica Hannestad Design Region Bergen S tei nar Hinden e s Circus design TORHILD EIDE TORGERSEN Skrible Kari Øritsland Orangeriet PARTNERGRUPPE For å sørge for forankring hos målgruppene og sikre at vi når ut til dem, ser vi for oss å etablere en partnergruppe som består av representanter fra de forskjellige målgruppene. Disse skal fungere som ambassadører for prosjektet, og skal bidra med innspill til konseptet og planene. Det planlegges to til tre partnergruppemøter årlig: et i forbindelse med oppstart av prosjektet, et i forbindelse med markedsføring av selve arrangementet, og eventuelt et evalueringsmøte dersom dette gir mening for de involverte. BESLUTNINGSPUNKT & OPPFØLGING Styringsgruppen er øverste beslutningsorgan og skal ha overordnet styring med prosjektet. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen hver annen måned.

24 24 Design profil TVEIT & TORNØE Copenhagen Chair er resultatet av Lars Tornøes masterprosjekt ved KHiB. Masterprosjektet var en fordypning i materialet 3D-finer som kom på markedet i Det fantes interesse for det nye materialet hos flere aktører innen norsk møbelindustri, og disse var med på å støtte prosjektet. Som case til prosjektet stilte UD den norske ambassadørboligen i København til disposisjon, og Copenhagen Chair ble tegnet til dette bygget. Laminatene i sete og rygg er laget av 3Dfiner, og man bruker det samme verktøyet til å lage begge deler, noe som forenkler produksjonen og reduserer investeringsutgiften til produsenten. Copenhagen Chair blir produsert av Fora Form Prototype

25 Copenhagen Chair Fora Form 25

26 26 RISIKO / UTFORDRINGER 6 RISIKO / UTFORDRINGER KRITISKE SUKSESSFAKTORER FOR GJENNOMFØRING I tillegg til de kritiske suksessfaktorene beskrevet under, har vi etablert noen klare milepæler som skal oppnås før prosjektet startes. Under punkt 9. presenterer vi en detaljert fremdriftsplan som inkluderer disse milepælene. DELTAKELSE FRA MÅLGRUPPENE Deltakelse fra de forskjellige målgruppene er kritisk for prosjektets suksess dette både for å sikre høy kvalitet på de konseptene som utarbeides, og for å sikre at vi oppnår det samspillet mellom aktører som hele prosjektet er tuftet på. Det vil være avgjørende å komme i dialog med de forskjellige målgruppene så tidlig som mulig, og å få ambassadører innenfor målgruppene som tror på prosjektet, og som rekrutterer fra- og skaper interesse innenfor sin sfære. For å sikre deltakelse fra de forskjellige målgruppene er det også viktig å lytte til de forskjelliges behov og innspill underveis. Partnergruppen er et middel for å oppnå dette. I løpet av forstudiet har vi vært i kontakt med både offentlige aktører, næringslivsaktører, designere og andre samfunnsaktører, og det er stor interesse for og engasjement rundt prosjektet. AVKLARTE JURIDISKE AVTALER Det skal være helt klare juridiske avtaler i bunn som avklarer eierskap til konseptene som utvikles, og som sikrer alle de involverte partenes interesser. Deltakelse i KonseptDesign Bergen skal være en positiv og seriøs opplevelse for alle deltakerne. Vi vil tidlig engasjere juridisk kompetanse for å utvikle disse avtalene, og vi vil trekke på innspill fra de forskjellige målgruppene slik at alles interesser ivaretas.

27 27 7 KVALITETSSIKRING Det er avgjørende for prosjektet at konseptene som utvikles er av høy kvalitet. Dette både for å skape anerkjennelse for prosjektet, for å skape en attraktiv utstilling og ikke minst for å oppnå de overordnede prosjektmålene. Som tidligere nevnt vil vi arbeide for et stort antall deltakere i konkurransen, for å øke sannsynligheten for at de utvalgte konseptene er av høy kvalitet. JURY I samarbeid med representanter fra målgruppene vil vi sette sammen en høyt kvalifisert jury med kompetanse innenfor de involverte profesjonene. Vi vil utarbeide kriterier for juryeringen, slik at vi sikrer at konseptene som utvikles bidrar til å nå de overordnete prosjektmålene. 8 SAMARBEID Prosjektet skal være et positivt bidrag til by- og samfunnsutviklingen, og til utviklingen innenfor de involverte sektorene. Det er viktig for prosjektet at vi skaper gode samarbeidsrelasjoner både til aktører fra de forskjellige involverte sektorene og fra andre relevante organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi er i dialog med etablerte aktører både innenfor designbransjen, det offentlige og næringslivet for å sikre at prosjektet ikke konkurrerer med andre gode initiativer, for å hente inspirasjon og tips og for å dra i samme retning som andre aktører der dette er naturlig.

28 28 Design profil MEGAFON Megafon er et gatemagasin som selges av vanskeligstilte mennesker. Selgerne kjøper bladet for kr. 25,- og selger det videre for kr. 50,-. Mellomlegget beholder selgeren som lønn. Megafon ønsker på denne måten å gi medmennesker en mulighet til å skaffe seg en inntekt på en verdig måte. En måte som bidrar til å øke selvbildet, og som gjør at de kan føle seg som en del av noe større. Takker for all hjelp, takker gud for det Megafon har gjort, åpnet for veier til et liv uten rus, har stått i 9 mnd, masse verdier kort skrevet. Are Hjelle, nå rusfri. Mai 2008

29 Foto: Geir Dillan 29

30 30 GJENNOMFØRING 9 GJENNOMFØRING FREMDRIFT I løpet av tidlig høst 2008 skal finansiering avklares slik at arbeidet med prosjektet kan startes i tråd med rammene nevnt tidligere Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des FORPROSJEKT KONSEPTUTVIKLING ETABLERE AVTALER REKRUTTERING & DELTAKERUTVELGELSE UTVIKLINGSPROSESS PLANLEGGING AV ARRANGEMENT ARRANGEMENT EVALUERING & VIDEREFØRING

31 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

32 32 GJENNOMFØRING FREMDRIF TSPL AN 2008 AUGUST FORPROSJEKT Den 10. desember 2008 skal det vedtas av styret i Design Region Bergen hvorvidt prosjektet skal startes eller ikke. For at Design Region Bergen skal gå videre med prosjektet skal følgende være oppnådd innen denne fristen: 1 Finne fire store utfordringer to fra næringslivet, to fra sosial/offentlig sektor Utfordringene skal bestemmes etter et undersøkelsesarbeid hvor vi snakker med minst 5 aktører innen hver av de følgende sektorer (totalt 20 aktører fra regionen) DESIGNERE NÆRINGSLIV FoU-SEKTOR OFFENTLIG SEKTOR 2 Ha intensjonsavtaler med 10 relevante aktører innen hver av de ovennevnte sektorer om at de ønsker å delta i prosjektet (totalt 40 avtaler) 3 Ha ferdigstilt juridiske avtaler som sikrer alles interesser i prosjektet. 4 Ha fullfinansiering for hele prosjektet 5 Ha gjennomført nullpunktsundersøkelse for konseptdesign-kompetanse i designnæringen i regionen og bruken av design/samarbeidsløsninger i næringslivet. 6 Ha bindende intensjonsavtale med mentor for prosjektgruppene 7 Ha bindende intensjonsavtale med jury Krav til ressurser Prosjektleder i 100% fom. 1. September Daglig leder DRB i 30% fom. 1 september Honorar advokat for å utarbeide juridiske avtaler Gjennomføring av nullpunktsundersøkelser (forutsatt at DRB får finansiering til sin nullpunktsundersøkelse og at de to kan slås sammen) Reiser forbundet med samtaler med jury/mentor 127, , , , , DESEMBER Totalt krav til ressurser for gjennomføring av første fase 320,750.00

33 DESEMBER PÅMELDING & REKRUTTERING Utlyse fire faste utfordringer og muligheten for å melde egne JULEFERIE 2. JANUAR Påminnelse om fire faste utfordringer og muligheten for å melde egne Interesserte har 3 uker på seg til å melde nye utfordringer til åpen klasse 23. JANUAR Frist for å melde nye utfordringer Jury har en uke på seg til å velge ut to nye utfordringer 30. JANUAR Utlysning av 6 utfordringer som er utgangspunkt for utviklingsprosessen. 3 uker på seg til å melde seg på 20. FEBRUAR Påmeldingsfrist Jury har 6 dager på seg til å velge ut gruppene 27. FEBRUAR Gruppene får beskjed VINTERFERIE (skoleferie) 12. MARS UTVIKLINGSPROSESSEN KICK OFF for utviklingsprosessen APRIL 3 Måneders utviklingsprosess hvor gruppene jobber sammen MAI 12. JUNI Frist for å levere bidrag til konkurransen. Utviklingsprosessen over

34 34 GJENNOMFØRING 2009 JULI UTMERKELSE & PLANLEGGING Jury velger ut vinnerne av konkurransen. Konkret planlegging av arrangementet + markedsføring AUGUST SOMMERFERIE SEPTEMBER ARRANGEMENT To dager / en uke i september / oktober. OKTOBER NOVEMBER EVALUERING Rapport leveres ved utgangen av november Det vedtas hvorvidt prosjektet skal videreføres november/desember 2009.

35 35 PRODUKSJON & FINANSIERING PRODUKSJON De følgende tallene gjelder produksjon over hele prosjektperioden (totalt 18 måneder). BESKRIVELSE Produksjon utviklingsprosess + research Konkurranseproduksjon (inkl. prispremie og jury) Produksjon arrangement og utstilling Produksjon post-arrangement Markedsføring og nettside Andre driftskostnader og uforutsette utgifter Lønn (prosjektleder, daglig leder DRB og regnskapsfører 18 måneder) Moms BUDSJETTSUM 1,800, ,000 1,085, , , ,000 1,155, ,000 Totale kostnader 7,415,000 FINANSIERING Vi ser for oss følgende finansieringsplan INNTEKTER Statlige midler Kommunale midler Private midler (fond, gaver) Næringslivsmidler Hovedsamarbeidspartner ANDEL % % % % %

36 36