Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Tema og problemstillinger 1.2 Metodologiske overveielser og valg av metode 1.3 Avgrensing 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Tema og problemstillinger 1.2 Metodologiske overveielser og valg av metode 1.3 Avgrensing 1."

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...Side Tema og problemstillinger.side Metodologiske overveielser og valg av metode.side Avgrensing...Side Metodekritikk..Side Kildekritikk.Side 6 2 Bakgrunn Side Endringer i flybransjen..side Om SAS..Side SAS-krisen.Side Excellence New Generation Side Oppsummering..Side 18 3 Analyse..Side Ekstern analyse...side Avgjørende faktorer fra omverden..side Konkurransesituasjonen i flybransjen.side Intern analyse Side Strategiske evner Side Konkurransemessige fordeler og ulemper...side Oppsummering..Side 36 4 Analyse av problemformulering.side Utfordringer og konsekvenser.side Differensiering mellom det norske, danske og svenske markedet Side Løsningsforslag..Side Muligheter...Side Trusler.Side 46 5 Konklusjon...Side 48 6 Litteraturliste...Side 49 Vedlegg: Godkjenning av problemformulering Kvittering URKUND Kvittering UCN

2 1 Innledning 1.1 Tema og problemstillinger Søndag 18. og mandag 19. november 2012 ble ett skjebnesvangert døgn for det skandinaviske flyselskapet SAS. Like før klokken mandag ettermiddag og hele 15 timer på overtid hadde alle de åtte fagforeningen akseptert den nye spareplanene som SAS ledelsen la fram allerede mandag 12. november. Totalt var det 39 fagforeninger i selskapet som skulle godta den omfattende spareplanen for å unngå konkurs. 31 aksepterte planen som den var, mens åtte foreninger som organiserer flygende personell tok planen videre til intense forhandlinger med ledelsen i SAS søndag 18. november (Lorenzen, M., et.al., 2012). Den omfattende spareplanen som har fått navnet 4 Excellence Next Generation (4XNG) er en videreutvikling av selskapets strategiplan fra 2011, 4 Excellence, og er på hele 6 milliarder svenske kroner. SAS vil få inn 3 milliarder kroner ved å selge det norske flyselskapet Widerøe samt bakkeselskapet Ground Handling. Selskapet vil også kvitte seg med eiendommer ved flyplassene og selge flymotorer. Innsparingen på 3 milliarder svenske kroner tas ut i personalkostnader, dvs. bemanningskutt, nye pensjonsordninger og utsetting av tjenester. Antall ansatte skal ned med rundt 6000 personer, hvor nedbemanningen omfatter salget av datterselskaper og tjenesteutsetting. Dersom planen gjennomføres, vil SAS sitte igjen med 9000 ansatte. De ansatte får ny kollektivavtale og lønnen reduseres i gjennomsnitt med 12 prosent, samtidig som de fleste flyttes fra ytelsesbasert pensjon til innskuddspensjon. Konsernsjef Rickard Gustafson kutter egen lønn med 20 prosent, mens andre i ledelsen får lønnskutt på prosent. Hovedkontoret flyttes til Stockholm (ANB/NTB, 2012). Under de intense forhandlingene mellom ledelsen og de åtte gjenværende skandinaviske fagforeningene ble det både gitt og tatt samt gjort store oppofrelser, ifølge konsernsjef Rickard Gustafson som kunne puste lettet ut etter at den danske kabinforeningen CAU og ledelsen i SAS ble enige om en ny lønns- og pensjonsavtale. De syv andre foreningene hadde gjennom natten og morgentimene en etter en kommet til enighet med ledelsen omkring den nye spareplanen 4XNG, som skal sikre selskapets fremtid og dermed unngå en eventuell konkurs (Andersen, Ø., 2012). 2

3 Flere analytikere mener derimot at SAS, gjennom sin spareplan, bare har kjøpt seg tid. Hvert år frem til og med 2016 må SAS nedbetale i snitt 2 milliarder kroner i gjeld, noe som krever store driftsoverskudd for de kommende år. Selv om det har vært mest støy rundt lønnsnivået, som etter godkjenningen av kriseplanen har ført til at en nyansatt flyvert ved SAS skal jobbe i hele 17 år for å komme på lønnsnivå med en Norwegian ansatt og som dermed gjør SAS svært konkurransedyktig, er det selskapets flypark som er det største problemet. Diverse oppkjøp og et krevende rutenett å håndtere har ført til at flåten på 215 fly er lite ensartet, med alt fra gamle MDer til nye Boeing-maskiner. Eldre fly koster langt mer å vedlikeholde enn nye og i tillegg krever hver flytype egne delelagre, vedlikeholdsrutiner, sertifiserte mekanikere og flyvere, noe som øker kostnadene betydelig. Drivstoffutgiftene kommer i tillegg. Mye tyder på at denne runden med nattlige kriseforhandinger og dramatiske pressekonferanser ikke blir den siste i SAS s historie, men trolig kun har gitt selskapet ett år eller to med arbeidsro. Flere medier viser til hvordan en ineffektiv flypark er hovedårsaken til at SAS, også etter denne runden med kostnadskutt, vil ha et kostnadsnivå prosent over nivået til konkurrenten Norwegian. Flybransjen generelt lever på marginen og denne typen ineffektivitet er noe SAS ikke har råd til. Selv etter de betydelige kostnadskuttene og salg av virksomheter til 3 milliarder kroner har SAS et betydelig gjeldsproblem, som i følge siste kvartalsrapport viser at selskapets netto rentebærende gjeld er på 6,9 milliarder kroner (Valebrokk, P., 2012). De mange spekulasjoner til tross, SAS nye spareplan er fremlagt og godkjent. I form av en ensformet plan som gjelder for hele selskapet og som rammer avdelingene og de ansatte i både Norge, Sverige og Danmark. Med utgangspunkt i de avtalene som ble inngått den 19. november 2012 ledes det frem til oppgavens problemstillinger og problemformulering. Scandinavian Airlines befinner seg i en økonomisk presset situasjon og det spekuleres i flere sparetiltak. Hvilke utfordringer og konsekvenser kan selskapet komme til å stå ovenfor i forbindelse med gjennomføring av de hittil vurderte økonomiske tiltakene i Skandinavia? Hvordan differensierer SAS posisjon seg på det norske, danske og svenske markedet? Kan de samme sparetiltakene gjennomføres og implementeres i de tre landene og hvilke løsningsforslag er best egnet til hvert individuelle land? 3

4 1.2 Metodologiske overveielser og valg av metode Metodologi eller metodelære kan betegnes som læren om de forskjellige fremgangsmåter som kan benyttes i forbindelse med undersøkelsesaktiviteter og hvilke konsekvenser valg av fremgangsmåte har for de undersøkelsesresultater som nås frem til (Andersen, I., 2008). Gjennom oppgaven vil jeg ikke komme frem til en endelig sannhet og dermed heller ikke et endelig svar på min problemformulering. Oppgaven kommer dog til å gi et bilde på forholdet mellom meg som iakttar og virkeligheten. Her beveger jeg meg innenfor filosofien ontologi, men med et innskudd av epistemologi idet jeg som forfatter av oppgaven vurderer hva som er akseptabel og troverdig viten og samtidig vurderer vitens grunnlag (Andersen, I., 2008). Denne oppgaven, med de aktuelle problemstillingene og problemformulering, er en teoretisk oppgave. Jeg har benyttet meg av data i form av avisartikler samt fagbøker for å kunne belyse problemstillingene. Jeg har en hermeneutisk tilnærming til kildene og holder meg innenfor paradigme hermeneutikk. Ordet hermeneutikk kommer fra Hermes, en mann som fortolket Gudenes budskap til mennesker. Hermeneus betyr tolk eller fortolkning og hermeneutikk er læren om fortolkning av tekster. Den hermeneutiske sirkel betegner at for å forstå noe som har mening (en tekst, en historie, et bilde, en handling) må vi alltid i fortolkningen av enkelthetene gå ut fra en viss forhåndsforståelse av helheten. Forståelsen som oppnås av delene virker tilbake på forståelsen av helheten (Store Norske Leksikon, 2012). Hermeneutisk Sirkel (Google, 2013) Jeg forholder meg objektiv i oppgaven, gjennom den klassiske hermeneutikken hvor objekt relateres til forklaring og baseres rundt stikkordene rekonstruksjon og kildekritikk. Objektivime kan også betegnes som den empiriskanalytiske posisjon, som sammenfatter teorier med målbare data fra virkeligheten (Samfundsviden, 2011). 4

5 I den beskrivende delen av oppgaven, kapittel 2, benytter jeg meg av sekundære data i form av desk research. Dette er data som i forveien er innsamlet av andre til å belyse en annen problemstilling og til et annet formål. Mine sekundære data består av relaterte artikler, primært fra internett men også i form av fagbøker. Den analyserende delen i kapittel 3 består også primært av desk research, og er sammen med kapittel 2 med på å skape et grunnleggende inntrykk av selskapet og den aktuelle situasjonen som videre drøftes i kapittel 4. Jeg har valg å ta utgangspunkt i ny litteratur, ettersom emnet som belyses er pågående gjennom hele besvarelsesprosessen. Under noen avsnitt har jeg også brukt noe eldre litteratur for å kunne gi et historisk tilbakeblikk på SAS og flybransjens utvikling som er høyst relevant for å skape en forståelse for dagens situasjon. Som ansatt i SAS Ground Handling ved Stavanger Lufthavn Sola og tidligere ansatt i Aalborg Handling ved Aalborg Lufthavn, vil jeg benytte meg av empiri, som understøttes av eller grunner seg på erfaring (Store Norske Leksikon, 2012b). De modellene og analysene som benyttes gjennom oppgaven er PESTEL, Porter s Five Forces, Strategiske evner, SMILK, Porter s konkurransestrategier, SWOT, samt Mulighet- og Trusselmatrix. På denne måten vurderes SAS og dermed oppgavens problemstillinger ut fra både de interne og eksterne faktorene. 1.3 Avgrensing Det utvalgte temaet er høyst aktuelt og det finnes for tiden et uendelig antall artikler som berører emnet. Jeg har derfor valgt å bruke disse data som hovedkilder i oppgaven, ved å utvelge de mest relevante for oppgavens problemstillinger. Ved å begrense meg til SAS posisjon i Norge, Sverige og Danmark utelukker jeg flere europeiske land hvor flyselskapet har stasjoner. Samtidig fører mine empiriske evner til at Norge og Danmark belyses i høyere grad en Sverige. Dette kan betegnes på som relevant i forhold til at Sverige, med den største eierandel i selskapet, er det landet som blir minst påvirket av krisepakken, sammenlignet med sine to naboland, i forbindelse med outsourcing og sentralisering. Videre har jeg ikke utarbeidet egne regnskap, idet oppgavens omfang baseres på SAS økonomiske situasjon som allerede er oppgitt og offentliggjort av selskapet selv. I forbindelse med min posisjon som selv ansatt i SAS velger jeg å basere min besvarelse på samtaler med kollegaer og ledere, fremfor å benytte meg av den tradisjonelle intervjumetoden. Likeledes vil det ikke være relevant for oppgaven å utarbeidet noen form for spørreskjema, 5

6 da problemstillingene går på utfordringer som rammer selskapet og de ansatte, frem for passasjeren. Dette har jeg valgt å gjøre av hensyn til oppgavens maksimale omfang. 1.4 Metodekritikk Virkeligheten er noe som alltid allerede er tolket og i følge Barney G. Glaser og Anselm L. Strauss skal man ikke lese for mye om faktaområdet fordi man må beholde friske øyne omkring emnet. Dette vil si at ofte vil dem som vet mindre om noe utvikle mer fordi de kan være mer kreative sammenlignet med de som er veldig kunnskapsrike. Faren er at man henger seg for mye opp i etablert problematikk og autoriteter, og dermed ikke klarer å fome nye muligheter. Det finnes også ulemper ved å vite for lite om forskningen og en risiko er at man havner i naiv empirisme og common-sense tolkninger. En annen risk er at man ikke kommer med noe nytt fordi man ikke vet hva som allerede foreligger. Kritisk lesning er derfor et motmiddel mot å havne i konvensjonell visdom, naiv, innen et område (Glaser, B.G., Strauss, A.L., 1967). 1.5 Kildekritikk Ofte kan hendelser i ettertid miste sin virkelighet ved at det blir gjenfortalt og påvirket av ulike tolkninger, og at det dermed oppstår ulike versjoner. Den historiske vitenskapen har prøvd å løse dette ved å ta i bruk en teknikk, nemlig kildekritikken. Det er en hermeneutisk metode som stiller opp ett antall kriterier for vurdering og tolkning av data, både skriftlig og muntlig. Helenius mener at historieforskningens regler for kildekritikk er mye av det samme som hermeneutikkens tolkningsregler. All kildekritikk har å gjøre med spørsmålet om forvrengning av informasjon. Man får et tredelt forhold: virkelighet kilde forskere, hvor mye kan blir påvirket på veien mellom virkelighet og forsker. Kilde kan sees på som hvilken som helst enhet som kan gi forskeren kunnskap om en hendelse. Det finnes ulike type kilder, og man kan skille mellom kilder som ikke blir utsatt for subjektiv forvrengning, og betraktes av forskeren som et tegn på at noe har hendt, en effekt av en hendelse, og kilder som forteller om noe som har hendt, og som utrykker en hendelse hvor informasjonen går gjennom et subjektivt medium og blir forvrengt (beskrivende kilde). Jo lengre avstand i rom og tid det er mellom kilden og hendelsen, jo mindre verdt er den. Avhengighet dreier seg om hvor mange ledd informasjonen går gjennom til den har nådd den aktuelle kilden (Alvesson, M., Skjøldberg, K., 1994). 6

7 2 Bakgrunn For å kunne utarbeide en analyse over de gitte problemstillinger og problemformulering, samt vurdere ulike løsningsforslag, er det nødvendig å se på de grunnleggende faktorer som er og har vært med på å definere selskapets aktuelle situasjon. Dette kapittelet vil bestå av en beskrivelse av de endringene som har skjedd i flybransjen i nyere tid, SAS historie fra oppstarten tilbake i 1946 og frem til i dag, samt et innblikk i den turbulente utviklingen selskapet har hatt i løpet av de siste månedene og en spesifikk beskrivelse av 4XNG. Videre analysering av selskapets interne og eksterne faktorer følger i kapittel Endringer i flybransjen Passasjerflyreiser debuterte tidlig på 1900-tallet, som et sjeldent og eksklusivt fremkomstmiddel, hvor reisene var dedikert til de mest velstående og ble kun benyttet til spesielle anledninger (Grabianowski, E., 2011). Flybransjen, sammen med resten av turismemarkedet, var i de etterfølgende 40 år preget av verdens økonomiske kriser samt krig og uroligheter. Disse faktorene var med på å sette en stopper for en hver form for ekspansjon i antall turister og i utenlandsreiser. Etter andre verdenskrig skjedde det derimot en endring i turismeindustrien og især innenfor flybransjen. Krigen i årene var veldig ødeleggende for turismen generelt, men skulle ironisk nok vise seg å ha en positiv innvirkning på utviklingen av masseturisme, etter krigens slutt. Utviklingen av jetfly medførte til muligheten for å kunne frakte flere passasjerer på samme tid, på lengre reiser og til fjernere destinasjoner (Weaver, Lawton, 2006). Til tross for innføringen av masseturismen forble prisen på en flybillett hos de fleste flyselskap relativt høy. Dette skyltes blant annet luksuriøse tilbud om bord som allerede var inkludert i prisen og som derfor ikke kunne fravelges av passasjerene selv. Disse tilbudene kunne være full forpleining i form av mat og drikke, eksklusive og meget komfortable seter i hele flyet, samt personlig oppmerksomhet til hver enkelt passasjer fra personalet om bord (Grabianowski, E., 2011). Industrien forholdt seg relativt stabil som følge av de politiske makters regulering og prisfastsettelse på markedet (Vasigh, Flemming, Tacker, 2008a). 7

8 Det var først på 1970 og -80 tallet, om følge av blant annet endringer i verdensøkonomien som den andre oljekrisen i 1978, at det skjedde en radikal endring innenfor flybransjen. Nå oppstod det en ny kategori innenfor flyindustrien, nemlig lavprisselskapene (Grabianowski, E., 2011). Det hele begynte tilbake i 1971 når grunnleggeren av det amerikanske flyselskapet Southwest airlines, Herb Kelleher, presenterte selskapets rutenett og en enkel lav prisstrategi. Flybransjen i USA hadde på dette tidspunktet en sterkt kontroller flypolitikk hvor alle flyselskap med tillatelse for flyvning skulle være statseid, noe som begrenset Southwest Airlines oppstart og flyvninger. Dereguleringen som kom til landet i 1978 og som tillot private flyselskap å komme inn på markedet førte med seg mange nye flyselskap, både i form av lavpris og mer tradisjonelle. Mens Southwest Airlines fikk stor suksess på markedet og vokste til å bli et av de største luftfartsselskap i USA, var den store konkurransen hard mot andre selskap. Listen er lang over tradisjonelle flyselskap som mislyktes i kampen mot de nye lavprisselskapene som ekspanderte i perioden 1978 til Denne utviklingen spredte seg fort til resten av verden hvor flere land adopterte USAs deregulering og dermed frigjorde også sine markeder. Dereguleringen skapte en høyt konkurransepreget flyindustri hvor markedet slavisk fulgte de økonomiske oppturene og nedgangsperiodene idet industrien nå hadde blitt dypt avhengig av verdensøkonomiens utvikling. Tidlig på 1980-tallet rammet en mindre økonomisk nedgang markedet samtidig med at konkurransenivået fortsatte å vokse. Mange nyetablerte flyselskap gikk enten konkurs eller fusjonerte med andre selskap, noe som medførte fire år med global nedtur i flyindustrien. Det samme skjedde på starten av 90-tallet når økonomien opplevde en ny nedtur, denne gangen som følge av Golfkrigen samtidig med en stigning i brennstoffutgifter. Flyindustrien kom seg etter hvert nederlag som følge av den generelle oppturen i verdensøkonomien. Flere av de lojale selskapene forsøkte etterfølgende å tilpasse seg det ny markedet ved å adoptere deler av lavprisselskapenes prisstrategi, men mange av dem ble tvunget til å innse nederlaget i den harde konkurransen om passasjerene. Problemet for mange flyselskap, spesielt de tradisjonelle, var måten de forsøkte å adoptere den nye lavprisstrategien på. I stedet for å følge den nye strategien til punkt og prikke valgte mange flyselskap å tilføye den til sin opprinnelige prisstrategi, noe som i veldig høy grad førte til selskapets nederlag i det allerede pressede markedet (Vasigh, Fleming, Tacker, 2008b). 8

9 De økonomiske problemene på markedet, samt den stadig økende konkurransen, fikk flyselskapene til å tenke mer innovativt og til å være mer forsiktige i forhold til kontroll av utgifter. Innovative endringer innenfor teknologien medførte nye muligheter for flybransjen, som å redusere omkostningene sine og samtidig skape en stigende inntekt. Et enklere cockpit design skapte en redusering i antall flypersonale om bord, utviklingen av bedre flymotor reduserte antall motorer på lengre flyvninger og som dermed også førte til lavere brennstoffutgifter. Utviklingen av e-ticket, elektronisk billett, skapte store besparelser i form av utskrivning av papirbilletter som med tiden nærmest har blitt ikke-eksisterende. Ved inngangen av det nye millennium opplevde flyindustrien sin hittil største økonomiske nedtur. En generell lav økonomi på verdensbasis førte til mindre etterspørsel blant reisende, samtidig som økende priser for brennstoff medførte en økning av flyselskapenes faste omkostninger. I samme periode rammet terrorangrepet 9/11 flyindustrien hardt, idet det oppstod et nytt fryktsegment i forbindelse med flyreiser og en oppgradering av sikkerheten skapte nye omkostninger i bransjen. Flyindustrien har brukt lang tid på å komme seg etter denne perioden, som følge av politiske uroligheter i deler av verden, stadig økende brennstoffpriser og en enda hardere konkurranse mellom de lojale selskapene og lavprisselskapene. Først i 2006 kunne det ses en likhet mellom den økonomiske situasjonen på markedet som det gjorde før 2001 (Vasigh, Fleming, Tacker, 2008c). 9

10 2.2 Om SAS Flyselskapet SAS, Scandinavian Airlines, har spilt en stor og avgjørende rolle på det skandinaviske markedet innenfor luftfartstransport helt siden oppstarten på 40-tallet. SAS ble dannet i 1946, ved en sammenslåing av de tre nasjonale luftfartsselskapene i Danmark, Norge og Sverige, henholdsvis Det Danske Luftfartselskab, Det Norske Luftfartsselskap og AB Aerotransport. I 1960 åpnet flyselskapet sitt første hotell, SAS Royal Hotel Copenhagen, og fem år senere var de først på markedet til å introdusere elektronisk reservasjonssystem. I 1984 utnevnes SAS til Airline of the Year for 1983, bare ett år etter at selskapet for første gang kunne kalle seg Europas mest punktlige flyselskap. I 1997 er SAS med på å stifte Star Alliance og i de følgende år kjøpes det opp både datterselskap og store aksjeandeler fra mindre flyselskap, som Widerøe og Air Botina for å nevne noen. I 2003 deles SAS opp i tre selvstendige forretningsenheter og ett år senere oppstår aksjeselskapene SAS Scandinavian Airlines Danmark, SAS Scandinavian Airlines Sverige, SAS Braathens og SAS Scandinavian Airlines Internasjonal. SAS har dog i de senere år valgt å konsentrere seg om sin kjerneforretning og selskapet har solgt aksjeposter i flere flyselskap, samtidig som eierskapet i Spanair er nedbrakt til det minimale (SAS Group, 2012a). Som følge av utviklingen i flybransjen valgte SAS på samme måte som British Airways å legge om sin salgs- og markedsføringsstrategi. Disse tiltakene skulle være med til å endre passasjerenes oppfattelse av SAS og til å vise hvordan selskapet ikke lenger er utelukkende for forretningsreisende, men et selskap som også tilbyr billetter til fritidsreisende. SAS har de senere årene satset stort på såkalte lavpriskampanjer, men ønsker ikke å betegne seg selv som lavprisselskap på linje med Norwegian. I forbindelse med spørsmålet om hvorfor SAS så har begynt å satse på billetter til lav pris, uttaler Vice President, Brand, Marketing & Eurobonus hos SAS, Per Møller Jensen, følgende: Det er klart at vi ønsker å selge flere billetter, men der utover kjører vi også kampanjene for å endre passasjerenes oppfattelse av hva SAS er i dag. Når man som SAS har en businessfilosofi og et stort fokus på de forretningsreisende, kan det få folk til å tenke at vi er et dyrt selskap å reise med. Men kampanjen er med til å gi reisende et bilde av at vi også kan tilby billige billetter til leisure segmentet (Check-in.dk, 2011). 10

11 Finanskrisen i 2008 fører til reorganisering og de nasjonale selskapene blir slått sammen til en skandinavisk enhet i Med den norske, svenske og danske stat som medeiere av selskapet har vist seg å komplisere situasjonen for SAS, siden alle land vil ha en del av flyselskapets aktivitet. Under oppstarten på 40-tallet var fordelingen blant de tre statene en fordel, men per i dag har det godt hen og blitt et problem. Dette skyldes at det er dyrt å ha eiere som krever aktivitet i alle tre land, samtidig som det koster mer enn fellesaktivitet i ett land (Breidvik, M., 2012). I 2011 legger konsernet frem en omfattende spareplan og i 2012 presenterer konsernet et ønske om å selge Widerøe og SAS Ground Handling samt kutte kraftig i antall ansatte som ledd i spareplanen. SAS har i dag en flåte på 147 fly, totalt 215, hvis man regner med datterselskapene Blue1 og Widerøe. Selskapet flyr per dags dato til hele 114 destinasjoner og i 2011 reiste 27,2 millioner personer med SAS, inkludert Blue1 og Widerøe (NTB, 2012). I november i år fløy passasjerer med SAS-gruppen, som er en økning på 2,7 prosent. Passasjerøkningen er imidlertid mindre enn økningen i trafikkapasitet, som var på 8,1 prosent i perioden. SAS turbulente periode har påvirket novembertallene og antallet bestillinger sank midlertidig midt i måneden på grunn av forhandlingene om ny kollektivavtale. I etterkant av forhandlingene lanserte SAS en billigbillettkampanje, som ifølge danske medier har vært svært populær. Responsen på markedskampanjen er bra, og nivået på de fremtidige bestillingene er fortsatt høyere enn fjorårets. Alt i alt er etterspørselen i markedet fortsatt sterk, men det er en uforutsigbar risiko knyttet til den globale økonomien. Dette gir usikkerhet for yield og RASK i tiden fremover. SAS venter en kapasitetsøkning på 5-6 prosent i regnskapsåret 2012/2013 (Framstad, A.P., 2012). The SAS Group s business structure (SAS Group, 2012c) 11

12 Det finnes mellom 30 og 40 fagforeninger i SAS-systemet i Norge, Sverige og Danmark. De største og viktigste er pilotforeningene Norske SAS-Flygeres Forening (NFS), SAS Braathens Flygerforening (SBF) som organiserer tidligere piloter i Braathens, SAS Svensk Pilotforening og Dansk Pilotforening. Kabinforeningene består av Norsk Kabinforening (NKF), SAS Norge kabinforening (SNK) som organiserer tidligere kabinansatte i Braathens, Svensk kabinforening (SCCA) og Dansk kabinforening (CAU). Bakkepersonellet representeres av fagforeningene SAS personalklubb, som organiserer funksjonærer og trafikkpersonell i Norge, SAS Verkstedklubb, som organiserer hovedsakelig flymekanikere, flyarbeidere og speditører og som er den største LO-fagforeningen i SAS, Paraply organisasjonen Unionen, som organiserer de fleste bakkeansatte i Sverige, og Handel og Kontor Luftfart som organiserer de fleste bakkeansatte i Danmark. Det finnes i tillegg ulike fagforeninger for transportmedarbeidere, sivilingeniører, administrativt ansatte m.fl. (NTB, 2012). The SAS Group s oganization (SAS Group, 2012c) SAS er en såkalt klassisk organisasjon, hvor den vertikale arbeidsdelingen viser delegering av ansvar og myndighet fra topp til bunn i organisasjonen. Denne delegeringen kalles også for hierarkiet, som betyr et system til å rangordne og organisere. Den horisontale arbeidsdelingen går vannrett i diagrammet og viser hvordan arbeids-, informasjons- eller produktflowet er oppdelt i organisasjonen (Kjær, et.al., 2008a). SAS kan også betegnes for å være en såkalt divisjonalisert organisasjon, idet alle undergrupper kun er tilknyttet Board of Directors, samt President/CEO (Kjær, et.al., 2008a). 12

13 2.3 SAS-krisen Over de siste årene har SAS posisjon på markedet hatt en litt annen klang enn under den såkalte monopolperioden. Allerede i november 2009 ga det amerikanske kredittrating byrået Standard & Poor s (S&P) SAS ratingen B-, som er under investeringsgraden BBB- og dermed har blitt tildelt økenavnet søppel. I februar i år tok samme selskap et nytt grep da de ga selskapet negative utsikter og den 6. juli kom de med en oppdatering der de slår fast at selskaper som driver med luftfart finner det stadig vanskeligere å få tak i finansiering, ettersom bankenes appetitt etter å låne ut til denne sektoren er begrenset. I tillegg vurderer de at en økning i antallet flypassasjerer i beste fall vil øke med mellom null og tre prosent, men S&P ser også for seg at antallet vil falle. Selv om de klarer å beholde passasjerantallet forventer vi at driftsresultatet til vurderte selskaper vil falle markant i år, i størrelsesorden 5-20 prosent, på grunn av svekkede inntekter og økte drivstoffkostnader, mener S&Panalytiker Olli Rouhiainen. Den 23. mai i år kom det andre store byrået, Moodys, med sin siste vurdering av SAS, hvor de plasserte flyselskapet i kategorien Caa 1 som betyr at de ser for seg at det er knyttet veldig høy kredittrisiko til selskapet. 1-tallet bak Caa betyr at SAS befinner seg i øverste kategori av Caa-vurderingen, men også Moodys vurdering betegnes som søppelstatus (Ravnaas, N. R., 2012). Hvordan havnet Skandinavias største flyselskap i en så presset situasjon? SAS-resultatene fra 2001 til 2011 i svenske kroner før skatt viser følgende tall: 2001: -1,14 milliarder kroner 2002: -951 millioner kroner 2003: -1,47 milliarder kroner 2004: -1,9 milliarder kroner 2005: 1,3 milliarder kroner 2006: 4,9 milliarder kroner 2007: 1 millioner kroner 2008: -5,3 milliarder kroner 2009: -3,4 milliarder kroner 2010: -3 milliarder kroner 2011: 94 millioner kroner Nøkkeltallene fra SAS resultat for tredje kvartal 2012 viser driftsinntekter på 9503 millioner kroner, et driftsresultat på 739 millioner kroner som utgjør et resultat før skatt på 371 millioner. Til tross for et positivt resultatoppgjør på 94 millioner svenske kroner siste år, har selskapet totalt sett hatt et så betydelig underskudd gjennom den senere tiden så de ikke har tjent inn penger siden 2008 (Helgesen, J.P., 2012a). 13

14 Enorme endringer i samfunnsbetingelsene og driftsvilkår for bedrifter fulgte etter opp- og nedturene i økonomien på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Behovet for profesjonalisering, opprydding og rasjonalisering i økonomien etter nedgangstidene krevde enorme innsparinger. I bedrifter gikk kuttene utover de kostnader som på kort sikt ikke påvirket bunnlinjene, i stor grad humankapitalen og sosiale bedriftskulturelle elementer. Samtidig kom det nye krav til kompetanse og kunnskap, med nye utfordringer for både arbeidslivet og utdanningssystemet. Utviklingen krevde etablering av en kultur for, og vilje til, satsning på kompetanse for å henge med internasjonalt. I privat sektor har Norge som eksempel profesjonalisert den bedriftskulturelle, humanistiske, og økonomiske balansen, slik at bedriftens overordnede identitet, mål og verdier blir ivaretatt. I forbindelse med den offentlige sektor, og de store statlige bedriftene, er bilde noe mer uklart. Her er det mye som tyder på at forståelsen av hvor viktig den helhetlige balansen mellom bedriftens økonomiske markedsbetingelser, og human kapitalens kollektive behov og forventninger, er mangelfull og i utakt med tiden. SAS-kollektivet og konsernet er et godt eksempel på dette bildet. Selskapet har ikke maktet å tilpasse seg de nødvendige endringer i drifts- og markedsbetingelsene i takt med samfunnsutviklingen. Det delvis statlige styrte flyselskapet har en bedriftskultur, verdier og holdninger i en tradisjonell arbeiderkollektiv ånd. Det spørres om det å tviholde på de kollektive tradisjonelle goder og arbeidsbetingelser over mange år uten å tilpasse seg premissene til verden rundt seg, er kjernen til fallitten (Telebond, I., 2012). Lars Sørgard, NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet, begrunner også SAS-krisen med at selskapet ikke har klart å tilpasse seg markedet. Han sier videre at SAS har visst om denne situasjonen i år, men de har ikke klart å gjøre nok for å endre det. Flyselskapet har måttet forhandle med et titalls fagforeninger samtidig med å skulle forholde seg til store eiere som har sterke meninger om hvilket land de skal ha mest aktivitet i. Pensjonene må betales ut, noe som nå merkes kraftig på utgiftene til SAS. Sørgard påpeker hvordan det var fornuftig med store, statseide flyselskap i oppstarten, men at det var fortidens løsning som er dårlig tilpasset nåtiden med fokus på lave kostnader og effektiv drift. Det er vanskelig å se hvorfor våre skattepenger skal benyttes i luftfarten. Det vil være aktivitet i luftfarten uten offentlige eiere, så vi kan beholde arbeidsplassene uten at vi bruker skattepenger på å støtte et selskap som ikke har vært i stand til å tilpasse seg, sier Sørgard (Breidvik, M., 2012). 14

15 2.4 4Excellence New Generation Kort beskrevet i innledningen, omfatter SAS nye spareplan 4XNG flere tiltak som berører et allsidig utvalg av både avdelinger og ansatte. Forretningsplanen som lanseres skal redusere omkostningene per flysete markant. Det å basere sin fremtidige strategi på en omfattende spareplan er dog ikke et nytt fenomen for det skandinaviske flyselskapet og SAS har vært gjennom en rekke spareplaner de siste årene. 2002: Konsernsjef Jørgen Lindegaard lanserte planen Turnaround Innsparing på 14 milliarder svenske kroner årsverk skulle vekk, SAS ble delt opp i tre nasjonale selskaper. Etter spareplanen sparte SAS ytterligere 2 milliarder i : Konsernsjef Mats Jansson lanserte Strategi Innsparing på 2,8 milliarder svenske kroner ved blant annet å selge datterselskapet Spanair. Målet var å få et overskudd på 4 milliarder svenske kroner før skatt fram mot : Jansson lanserte ny plan, Core SAS. Innsparing på 4 milliarder svenske kroner, årsverk skulle kuttes. Senere kom ytterligere 3 milliarder svenske kroner i innsparing, samt ytterligere årsverk kuttet. Piloter og kabinansatte skulle gå ned i lønn med prosent. 2011: Konsernsjef Rickard Gustafson lanserer spareplanen 4 excellence. Omkostninger skjæres ned med 3-5 prosent hvert år. Tiltakene skal skape effektiviseringer tilsvarende 5 milliarder svenske kroner innen utgangen av : SAS legger fram spareplanen som inkluderer salg av datterselskapene Widerøe og SAS Ground Handling og innsparing i personalkostnader. (ANB/NTB, 2012). Effektiviseringsprogrammet 4Excellence Next Generation skal sikre selskapet til 2015 og består av sparetiltak verdt 3 milliarder kroner i året. I tillegg skal blant annet Widerøe og bakketjenestene selges. 15

16 De fem viktigste punktene som ble presentert 12. november 2012 var: Nye fagforeningsavtaler for personalet Sentralisering samt kutt i sentrale administrative funksjoner Reduksjoner i lønninger og andre ytelser ned til markedsnivå for å oppnå lønnsomhet i et tøft marked Nye pensjonsvilkår Telefonsentre kalt Call Centre, Ground Handling og bagasjehåndtering settes ut til andre I realiteten betyr disse punktene at bankkreditter for godt 3 milliarder kroner forlenges til mars Låneavtalene er betinget av at medarbeiderne aksepterer de nye overenskomstene som inkluderer at reglene for arbeidstid for flygere og kabinpersonell blir felles. De skal også være mer fleksible til å endre arbeidstid og ruter hvis det oppstår problemer. Hele administrasjonen flyttes til Sverige, Danmark og Norge skal bare ha nødvendige lokale funksjoner. Tallet på ledere blir også redusert betydelig. Idet ansettelsesvilkår og overenskomster endres, innføres det nye og færre lønnstrinn og grunnlønnen reduseres med opp til 15 prosent. Pensjonsordningen i SAS tilpasses det skandinaviske markedet og alle med ytelsesbasert pensjon får premiebasert ordning. Til slutt selges datterselskapene Widerøe og SAS Ground Handling. Sistnevnte står for innsjekk, billettsalg, bagasjehåndtering og kundebetjening på flyplassene og har rundt 5000 ansatte (Ergo, T., 2012). Spareplanen som ble vedtatt den 19. november omfatter også en redusering av antall ansatte fra til 9000, samtidig som SAS toppsjef Rickard Gustafson går 20 prosent ned i lønn. Flygende personell skal være ansatt ved basen de flyger fra og det blir slutt på at de kan fly fra hjemmebasen til en annen base og at tiden skal gjelde som arbeidstid. Piloter og kabinpersonell som ikke ønsker å bytte base, kan bli på hjemmebasen og fly de ruter som flys derfra. Reglene for utbetaling av diett skal være felles og tilpasses reglene som gjelder i den svenske stat. Reglene for spisepauser, innkvartering, stand by og ansiennitet endres. Antallet destinasjoner skal utvides med 15 prosent fra 2013 til 2015 samtidig som det innføres 65 ekstra fly i flåten hvor 39 er helt nye. SAS har bestilt 30 nye Airbus A320 Neo i 2016 og ni nye Boeing 737 NG fra slutten av Kostnadskuttene samt mindre pensjonsytelser vil minske behovet for flere penger fra bankene (Helgesen, J.P., 2012b). 16

17 I en e-post til sine ansatte den 12. november presenterte Rickard Gustafson de fem hovedelementene i planen og understrekte samtidig hvordan situasjonen denne gang avviket fra strategiske spareplaner fra tidligere år. Jeg kan godt forstå det hvis dere tenker; men hva er annerledes denne gangen denne gangen. Dere har hørt ulv ulv før. Til det vil jeg bare si: Vi står helt alene. Det kommer ikke noen og redder oss denne gangen. Vi,å selv løse problemene våre. Og de må løses for at virksomheten skal overleve. Han fortsetter med å beskrive hvor avgjørende denne planen er for SAS overlevelse og hvordan et nei vil føre til en avvikling av selskapet. Hvis vi vil ha et SAS i fremtiden, må denne planen gjennomføres. Og den må gjennomføres nå. Gustafson peker på hvordan nye overenskomster er et helt nødvendig skritt dersom SAS skal overleve og igjen tjene penger, bli konkurransedyktige og vokse. Han uttrykker videre ønsket om å fortsette å være et skandinavisk selskap med skandinaviske ansatte og skandinaviske vilkår. Dersom selskapet lykkes og planen gjennomføres til punkt og prikke, åpner det seg en lang rekke positive muligheter. SAS kommer til å fortsatt kunne være et nettverksselskap, samt øke kapasiteten og levere markedets beste service og produkt. Det vil oppstå mye bedre muligheter til å investere i nye fly og fortsette med å fokusere på punktlighet og kundetilfredshet. Med den klare setningen For SAS skyld for våre kunders skyld og for vår skyld, avsluttet Rickard Gustafson sitt nødskrik til sine egne den 12. november Nøyaktig en uke senere, 19. november klokken 18:16, tikket det inn nok en e-post til de ansatte ved SAS. Denne gang fra en tydelig lettet og betraktelig mindre presset president og CEO, Rickard Gustafson. Etter å omsider ha kommet til enighet med samtlige fagforeninger kunne han meddele at både bankene og hovedeierne av selskapet nå stod bak og kunne gi adgang til de kredittfasiliteter som er helt avhengige for å kunne fly videre. Det var ikke mye plass til å forhandle på, så det var en enorm lettelse da ledelsen og de flygendes fagforeninger til slutt klarte å oppnå enighet. 17

18 2.5 Oppsummering Passasjerflyreiser debuterte tidlig på 1900-tallet som et sjeldent og eksklusivt fremkomstmiddel. Sammen med resten av turismemarkedet var flybransjen i de etterfølgende 40 år preget av verdens økonomiske kriser, samt krig og uroligheter. Det var først på og 80-tallet, som følge av erndringer i verdensøkonomien, at det skjedde en radikal endring innenfor flybransjen og de såkalte lavprisselskapene begynte å komme inn på markedet. Scandinavian Airlines ble dannet i 1946, ved en sammenslåing av de tre nasjonale luftfartsselskapene i Danmark, Norge og Sverige, henholdsvis Det Danske Luftfartselskab, Det Norske Luftfartsselskap og AB Aerotransport. I 1984 utnevnes SAS til Airline of the Year for 1983, bare ett år etter at selskapet for første gang kunne kalle seg Europas mest punktlige flyselskap. Finanskrisen i 2008 fører til reorganisering og de nasjonale selskapene blir slått sammen til en skandinavisk enhet i I 2011 legger konsernet frem en omfattende spareplan og i 2012 et ønske om å selge Widerøe og SAS Ground Handling, samt kutte kraftig i antall ansatte som ledd i spareplanen. Til tross for et positivt resultatoppgjør på 94 millioner svenske kroner i 2011, har selskapet totalt sett hatt et så betydelig underskudd gjennom de senere årene at de ikke har tjent inn penger siden De fem viktigste punktene i kriseplanen 4XNG som ble presentert 12. november 2012 er: Nye fagforeningsavtaler for personalet, Sentralisering samt kutt i sentrale administrative funksjoner, Reduksjoner i lønninger og andre ytelser ned til markedsnivå for å oppnå lønnsomhet i et tøft marked, Nye pensjonsvilkår, og at Telefonsentre kalt Call Centre, Ground Handling og bagasjehåndtering settes ut til andre. 18

19 3 Analyse Neste kapittel inneholder både eksterne og interne analyser som belyser avgjørende faktorer som spiller en viktig rolle i vurderingen om Scandinavian Airlines skal kunne nå sine mål og i dette tilfelle, overleve som flyselskap. Den eksterne analysen i kapittel 3.1 omfatter en analyse av blant annet de generelle markedsforholdene i bransjen og hvordan konkurranseforholdene er i flybransjen på det skandinaviske markedet, gjennom analysemodellene PESTEL og Porter s Five Forces. I den interne analysen under 3.2 vurderes selskapets strategiske evner i form av ressurser og kompetanser, samt ut fra en SMILK modell basert på blant annet medarbeidernes kvalifikasjoner, erfaringer, motivasjon, kultur, etc. (Andersen et.al., 2008a). 3.1 Ekstern analyse Makromiljøet består av de overordnede faktorer som har betydning for SAS markedsføring og som selskapet selv kun kan påvirke i begrenset omfang (Andersen, et. al., 2008b). Flybransjen, og dermed også flyselskapene, påvirkes i høy grad av eksterne faktorer idet de skal overleve på et marked som består av stor konkurranse og kontinuerlig nye påvirkninger fra omverden. De viktigste faktorene som er med på å påvirke flyindustrien forekommer på et globalt, nasjonalt, og regionalt nivå (Vasigh, Fleming, Tacker, 2008d) Avgjørende faktorer fra omverden Gjennom en PESTEL analyse skapes et bedre overblikk over de ses mest avgjørende faktorene fra omverden som er med på å påvirke flyindustrien og dermed også flyselskapet SAS s utvikling og eksistens. Flere av eksemplene stammer fra det amerikanske markedet, men er høyst relevante for SAS posisjon idet industrien i USA i høy grad påvirker situasjonen i den skandinaviske flybransjen. De seks faktorene Political, Economical, Sociocultiral, Technological, Environmental og Legal vil videre beskrives med utgangspunkt i påvirkningen de kan ha på flybransjen på verdensbasis så vel som på den skandinaviske markedet (Andersen, et. al., 2008b). 19

20 Political Economic Sociocultural Technological Environmental Legal Politiske forhold Økonomiske forhold Sosiokulturelle forhold Teknologiske forhold Samfunnsmessige forhold Lovgivningsmessige forhold Figur : Innholdet i en PESTEL modell (Andersen et. al., 2008b) De politiske faktorene er med på å påvirke SAS som flyselskap både på et nasjonalt og internasjonalt plan. Disse faktorene styres av politiske forsamlinger verden over, samt EU og FN. Her utarbeides lover som dermed setter rammer for flyindustrien og flyselskapenes aktiviteter (Andersen et.al., 2008c). Økonomisk liberalisering 1 er en viktig faktor som direkte er med til å påvirke flyindustrien. Dersom et land styres av en regjering som krever begrensninger og skaper lønns- og priskontroll på et marked vil det automatisk hemme etterspørselen på det aktuelle serviceproduktet. Dersom slike barrierer forsvinner vil det med stor sannsynlighet skape vekst innenfor flybransjen, ettersom denne form for reguleringer ofte omfatter både billettpriser og en redusert adgang til markedet. Dermed er det kun de statseide luftfartsselskapene, som SAS, som på grunn av deres statsstøtte har råd til å dekke faste omkostninger og fortsette sin drift, noe som helt klart påvirker konkurransenivået på markedet og hemmer veksten for flytransport (Vasigh, Fleming, Tacker, 2008e). Det skandinaviske markedet samt SAS posisjon påvirkes i dette tilfelle som følge av det internasjonale rutenettet. Et godt eksempel på hvordan deregulering og økonomisk liberalisme har vært med til å påvirke store endringer innenfor flybransjen er det som skjedde i USA på 1970-tallet. Den friheten som flyselskapene nå fikk til å fly til de destinasjonene de ønsket gjorde flytransport mye mer attraktiv for større deler av befolkningen, idet det oppstod flere direkte flyvninger til mer fleksible tider. Nylig liberalisering i land som India har skapt en radikal vekst innenfor flyindustrien også i denne delen av verden. 1 Økonomisk liberalisme: En retning innenfor liberalismen, hvor den økonomiske frihet står sentralt. De økonomiske liberalister mener at fri konkurranse og få reguleringer fra myndighetene vil føre til økonomisk vekst og dermed er det beste for samfunnet (Den Store Danske). 20

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

Hvordan bygge et Norsk luftfartsmiljø, men Nord Norsk tyngdepunkt, i en turbulent internasjonal konkurransesituasjon.

Hvordan bygge et Norsk luftfartsmiljø, men Nord Norsk tyngdepunkt, i en turbulent internasjonal konkurransesituasjon. Hvordan bygge et Norsk luftfartsmiljø, men Nord Norsk tyngdepunkt, i en turbulent internasjonal konkurransesituasjon. John Skår-foredraget, 12. august 2015 Stein Nilsen Administrerende Direktør Widerøe

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS. New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016

STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS. New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016 STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016 DIGITALISERING I REKORDFART Bankene har fått en ny trussel i nye Silicon Valley-bedrifter.

Detaljer

Dette er distriktenes kollektivtrafikk

Dette er distriktenes kollektivtrafikk 25. Oktober 2017 Vi er Norges eldste flyselskap Vi har mer enn 420 daglige avganger Hvert andre minutt letter eller lander et Widerøe-fly Dette er distriktenes kollektivtrafikk Kort om Widerøe Nordens

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Mobil +47 95717945 e-post ove.myrold@sas.no om.oslaz.takst12.001 16 september 2011 Avinor AS høring om forslag til regulering av Avinors lufthavn- og

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Lars Sørgard Seminar i Konkurransetilsynet 27. mai 20 Sjokk i Konkurransetilsynet 27.05.20 . Kort om sjokket Dagens tema Hva menes med et sjokk? Hvorfor er det relevant?

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Utbetaling 2008 AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Luftfart, konkurranse og SAS. 16. September 2008 Helge Gjellestad Salgsdir. Agentsalg SAS Norge

Luftfart, konkurranse og SAS. 16. September 2008 Helge Gjellestad Salgsdir. Agentsalg SAS Norge Luftfart, konkurranse og SAS 16. September 2008 Helge Gjellestad Salgsdir. Agentsalg SAS Norge Prisene har falt betydelig. Gjennomsnittelig 3,7% reellt hvert år Fallende realpris har vært en kraftfull

Detaljer

Kupper Lufthansa Europa? Konsolidering i europeisk luftfart Hva er Lufthansas strategi? General Manager Lufthansa / SWISS Int Airlines

Kupper Lufthansa Europa? Konsolidering i europeisk luftfart Hva er Lufthansas strategi? General Manager Lufthansa / SWISS Int Airlines Kupper Lufthansa Europa? Konsolidering i europeisk luftfart Hva er Lufthansas strategi? Terje Grue General Manager Lufthansa / SWISS Int Airlines Lufthansa German Airlines målsetting Ledende flyselskap

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

Høring - globalisering og øket konkurranse i sivil luftfart Levert: :22 Svartype:

Høring - globalisering og øket konkurranse i sivil luftfart Levert: :22 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 15. juni 2016 15:23 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 15/689 - Høring - globalisering og øket konkurranse i sivil luftfart Referanse: 15/689 Høring: Høring

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Veidekkes Konjunkturrapport

Veidekkes Konjunkturrapport Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Konkurranse i luften

Konkurranse i luften Konkurranse i luften Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen www.konkurransetilsynet.no 19. september 2006 Solakonferansen 2006 Hva er konkurransepolitikk? Konkurranse et virkemiddel for åfåriktig bruk

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale

Detaljer

Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom

Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom Ser du det vi ser? Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom Nå er det komplette fagmiljøet for næringseiendom på plass Vi har samlet den beste fagkunnskapen i ett og samme hus. Forvaltere,

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Hattfjelldal kommune. Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.05.2012 038/12

Hattfjelldal kommune. Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.05.2012 038/12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FE-252 12/537 12/2857 Bent Øverby 02.05.2012 Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.05.2012

Detaljer

RAPPORT 2. KVARTAL 2005

RAPPORT 2. KVARTAL 2005 WINDER ASA RAPPORT 2. KVARTAL 2005 Winder ASA, Fr. Nansens pl. 4, Postboks 35 Sentrum, 0101 Oslo Tel. 23100700 Fax. 23100701 www.winder.no Org.nr. 983 670 067 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER ASA - 2. KVARTAL

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

SAS GRUPPEN. SAS DANMARK A/S SAS NORGE ASA SAS SVERIGE AB. Januar - Juni 2000 HOVEDPUNKTER I DELÅRSRAPPORTEN PER 30.

SAS GRUPPEN.  SAS DANMARK A/S SAS NORGE ASA SAS SVERIGE AB. Januar - Juni 2000 HOVEDPUNKTER I DELÅRSRAPPORTEN PER 30. Delårsrapport SAS GRUPPEN www.scandinavian.net SAS DANMARK A/S SAS NORGE ASA SAS SVERIGE AB Januar - Juni 2000 HOVEDPUNKTER I DELÅRSRAPPORTEN PER 30. JUNI 2000: SAS Gruppens resultat før skatt er 732 (496)

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Solid utvikling for Fokus Bank

Solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og England. Leverandør til de fleste ledende båt merkene

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004 Resultatregnskap Millioner kroner 2004 2004 2003 2004 2003 2003 Renteinntekter og lignende inntekter 305 392 426 1 116 1 386 1 772 Rentekostnader og lignende kostnader 235 317 346 893 1 126 1 436 Netto

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen 2013. Per Morten Hoff, IKT-Norge

Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen 2013. Per Morten Hoff, IKT-Norge Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen 2013 Per Morten Hoff, IKT-Norge Norge i verden - hva skjer Norge taper konkurransekraft Vi stuper når det gjelder konkurransekraft Vi stuper når det

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE!

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! 1 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute?

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Arild Andersen Founder & CSO Evatic AS Copyright 2014 Evatic. All Rights Reserved. Kan ledelsen overleve i Trondheim mens

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER. Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS

PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER. Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS Elas AS Etablert 1957 Lokalt eierskap. Arne Haugen. Lysrørsarmatur.

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Øving 4: Brukergrensesnitt

Øving 4: Brukergrensesnitt Øving 4: Brukergrensesnitt 1. Fleksibelt billettbestillingssystem for fly Systemet mitt vil fungerer mye som for eksempel Google. Jeg vil ha et søkefelt, hvor du kan skrive inn hva du vil, og ut ifra hva

Detaljer

SuperOffice ASA Kvartalsrapport Q3/07

SuperOffice ASA Kvartalsrapport Q3/07 SuperOffice ASA Kvartalsrapport Q3/07 Bra høst i SuperOffice SuperOffice fortsetter veksten i både omsetning og resultat i 3 kvartal. Omsetningen i kvartalet endte på MNOK 72,0 (MNOK 61,6), en økning på

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Smarte firmaer. bestiller sine reiser på internett NORDENS LEDENDE INTERNETTREISEBYRÅ

Smarte firmaer. bestiller sine reiser på internett NORDENS LEDENDE INTERNETTREISEBYRÅ Smarte firmaer bestiller sine reiser på internett NORDENS LEDENDE INTERNETTREISEBYRÅ Å bestille forretningsreisen på internett kan gi store besparelser. Om man faktisk gjør det. Hos Travellink bestilles

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Resultatrapport 3. kvartal 2009 Innhold 1) Resultat 2) Proformatall 3) Balanse 4) Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 5) Markedsvurderinger 6) Fremtidsutsikter 7) Produktportefølje Resultat Totalresultatregnskap

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q1-2007

Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q1-2007 Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q1-2007 Innledning: Guard Systems har hatt store utfordringer i Q1/07 i forhold til produksjon av TrackGuard, og dette påvirker omsetning og resultat i denne perioden.

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer