Bergen lufthavn nytte for regionen og samfunnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen lufthavn nytte for regionen og samfunnet"

Transkript

1 Bergen lufthavn nytte for regionen og samfunnet JI Lian, utkast Innhold Sammendrag Bakgrunn og formål Marked og markedsutvikling Utvikling i passasjerer, befolkning og sysselsetting Markedet for flyreiser i Bergensregionen Flytilbud, tilgjenglighet og alternative reisemåter Samfunnsøkonomisk nytte/tap ved kapasitetsutvidelser Næringslivets nytte av Bergen lufthavn Airport city...35

2 Sammendrag Avinor vil i løpet av dokumentere samfunnsnytten ved store lufthavner. Bergen lufthavn er første lufthavn. Møreforskning og Transportøkonomisk institutt har bistått i arbeidet med analyser av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og næringslivets nytte av flyplassen. Bergensregionen har i alt innbyggere når vi tar med Hordaland. I tillegg sogner deler av Sogn og Fjordane og Stord/Bømlo til Bergen lufthavn. Befolkningsveksten i perioden har vært på 11,3 % i Hordaland og hele 13,5 % i Bergen mot 9,9 % på landsbasis. Utviklingen i næringsliv og sysselsetting har også vært sterk. Antall sysselsatte i Hordaland utgjør nå snaut , en vekst på 17 % siden år 2000 mot 11 % på landsbasis. De to dominerende næringsklyngene er energi og maritime næringer med i alt ansatte i Hordaland. For energinæringen er utvinning og foredling, utstyrsproduksjon og tjenester viktige aktiviteter. I marine næringer er rederi, verft, utstyrsproduksjon og tjenester viktig. Som følge av veksten befolkning og næringsliv har også flytrafikken vokst kraftig. Bergen lufthavn hadde i 2010 ca 5 millioner passasjerer en dobling på de siste 18 år. Innlandstrafikken er vesentlig større enn utlandstrafikken med 3,1 millioner passasjerer kommet/ reist mot 1,6 millioner på utland. Innenlands er hele 57 % av trafikken yrkesreiser, mens fritidsreiser utgjør 43 %. Det er et stort innslag av oljereiser på lufthavnen. Nær en av tre yrkesreiser var oljebetingede. Oslo er desidert største innenlandske reisemål med ca 1,6 millioner passasjerer, hvorav drøyt 1 million var punkt-til-punkt reiser mellom Bergen og Oslo. Stavanger var nest viktigste destinasjon med ca 0,4 millioner reiser. Utlandstrafikken er i større grad dominert av fritidsreiser (63 %)., mens yrkesreisene utgjør 37 %. Storbritannia, Danmark og Spania er viktigste destinasjoner for utenlandsreisene. København og Amsterdam er viktige knutepunkt og første stopp etter Bergen, selv om flere reisende fortsatt benytter Oslo som knutepunkt for sine utlandsreiser. 63 % av de reisende er nordmenn. Nordmenn er ofte på feriereise til utlandet, mens utenlandske passasjerer i større grad er yrkesreisende eller besøker venner og familie. Bergen lufthavn har i dag et godt rutetilbud, både innenlands og utenlands. Innenlands er det ruter til hele Vestlandet og SAS og Norwegian har direkteruter til Oslo, Stavanger og Trondheim. Utenlands er rutene til knutepunktene København (7 daglig), Amsterdam (3-4 daglig), og Frankfurt (3 daglig) særlig viktig for disse gir

3 gode forbindelser videre ut i verden. I tillegg er det daglige ruter til Aberdeen, Stockholm, London Heathrow, Newcastle og Riga. På reiser mellom Oslo og Bergen benyttet 51 % fly, 27 % bil og 20 % tog. En rundturreise mellom Bergen og Oslo tar ca 9 timer lenger med landtransport enn med fly. Hvis flyreisende pga manglende kapasitet presses over på landtransport, vil verdien av dette tidstapet utgjøre 4000 kr per tjenestereisende og 1836 kr for fritidsreisende. En nyttekostnadsanalyse for de tiltakene som ligger inne i Masterplanen for Bergen lufthavn viser svært god lønnsomhet. Nytten er over dobbelt så høy som investeringskostnadene på nær 4,3 milliarder kr. Nettonytten over en 25-års periode neddiskontert til 2010 er 5 milliarder kr. Det er særlig nytten for trafikantene, eller retter sagt fravær av de ulemper for trafikantene som oppstår når kapasiteten blir sprengt som dominerer. En vurdering av arbeidsplasser og ringvirkninger knyttet til flyplassen viser at antall sysselsatte, inklusive leveranser og servicearbeidsplasser, vil øke fra ca 3500 sysselsatte i 2010 til 6400 sysselsatte i Videre er det grunn til å regne med en viss «katalytisk» sysselsettingsvekst, dvs en vekst der flyplassen bidrar som en katalysator til annen næringsutvikling. Oppbygging av en Airport City kan være en del av dette. I alt kan det derfor bli nær sysselsatte knyttet til aktiviteten på Bergen lufthavn i Dette må imidlertid betraktes som bruttotall, da produksjonsressursene (arbeidskraft, kapital og arealer) nok ville hatt en alternativ anvendelse uten flyplassinvesteringen, men med en lavere produktivitet. Næringslivet er avhengig av Bergen lufthavn. Flere bedrifter omtaler flyplassen som «alfa og omega». Bedriftene er avhengig av flyplassen til flyfrakt, særlig reservedeler, til å sende servicemontører ut på oppdrag og til vanlige forretningsreiser til kunder og samarbeidspartnere og til andre deler av konsernet. I prosjektutvikling og annet samarbeid og i alt salgsarbeid er personlig kontakt viktig. Det gjelder å bygge og utvikle relasjoner og tillit. Noen møter skjer via videokonferanse, men det kommer i tillegg til reisevirksomheten og skjer alltid i relasjoner hvor man er godt kjent på forhånd, f eks internt i konsernet. Askestansepisoden fikk konsekvenser for flere. Man fikk ikke folk hjem og ikke folk ut. Det hadde også økonomiske konsekvenser, men ikke så store ettersom stansen ikke varte så lenge. Dersom stansen hadde vært langvarig, ville det skapt store problemer for flere bedrifter. En Internetundersøkelse blant næringslivet viste at flyplassen er avgjørende eller svært viktig for frakt, serviceoppdrag og kontakt med kunder og samarbeidspartnere. De to første forholdene er særlig viktig for produksjonsbedrifter. Videre er vurderingene av konsekvenser av et redusert rutetilbud på Flesland er relativt sterke. Et stort flertall tror det vil føre til forsinket prosjekt- og

4 produktutvikling, mens over halvparten tror det også vil føre til tapt omsetning. Ca halvparten tror det vil føre til tapte kontrakter og kunder. Pålitelighet og korte køer oppfattes som svært viktig for næringslivet. Deretter kommer hyppige avganger og direkteruter dit man skal. Pris og bagasjehåndtering er minst viktig. Man mest fornøyd med påliteligheten og reisetida til flyplass. Man er også relativ fornøyd med omfanget av direkteruter og frekvensen på rutene. Ca halvparten sier seg i stor grad fornøyd med rutetilbud og frekvens. Minst fornøyd er man med billettpris og mulighet for å utnytte ledig tid på flyplassen. Når det gjelder synspunkter på hvordan myndighetene / Avinor best kan tilrettelegge for bedriftenes persontransporter, framkommer de fleste av de tiltak som ble nevnt i spørreundersøkelsen som viktig. Dette må kunne tolkes som at næringslivet legger stor vekt på transporttiltak. Utbygging av høyhastighetstog ble nevnt av mange som svært viktig, men bedre kapasitet på Bergen lufthavn sees som viktig av enda flere.

5 1. Bakgrunn og formål Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og en avsides lokalisering i Europa. Dette gjør oss svært avhengig av flytransport som ofte er eneste realistiske alternativ. Nytte av flytransport for folk og næringsliv er derfor i á priori åpenbar fordi mange aktiviteter ikke kunne la seg gjennomføre uten luftfarten. For Bergensregionen med sitt internasjonale næringsliv og et sterkt innslag av maritime næringer og petroleumsnæringen, er luftfart særlig viktig. Dagens terminal har nådd sin kapasitetsgrense. På bakgrunn av sterk trafikkvekst i de senere år og prognoser for framtidig trafikkvekst er bygging av terminal 2 nødvendig. Denne rapporten vil belyse ulike sider ved samfunnsnytten av Bergen lufthavn. Det vil danne en mal for hvordan slike studier senere skal utføres og rapporteres på andre lufthavner. Etter Bergen er Trondheim og Stavanger de to neste lufthavnene med slike analyser. Rapporten gir først en oversikt over markedet og markedsutviklingen ved lufthavnen (kapittel 2). Deretter gis en beskrivelse av rutetilbudet og en vurdering av tilgjengelighet og alternative reisemuligheter (kapittel 3). Kapittel 4 bringer en samfunnsøkonomisk analyse av utbyggingsplanene. Næringslivets nytte av lufthavnene og rutetilbudet og deres ønsker for utviklingen presenteres i kapittel 5. Til sist presenteres planene for Bergen Airport City og hvordan denne kan påvirke i kapittel 6.

6 2. Marked og markedsutvikling 2.1 Utvikling i passasjerer, befolkning og sysselsetting Trafikkutviklingen ved Bergen lufthavn har som i resten av landet vært sterk. De siste fem-seks årene har veksten i Bergen vært sterkere enn i Oslo. Dette skyldes i hovedsak en framvekst av nye direkteruter utenlands. Innlandstrafikken har hatt lav vekst på 2000-tallet, mens utlandstrafikken har vokst med over 8 % per år i gjennomsnitt. Noe av grunnen til lav vekst i innlandstrafikken er at en del passasjerer som før reiste til Oslo for å reise videre til utlandet derfra, nå reiser direkte utenlands fra Bergen. I 2010 hadde Bergen lufthavn nær 5 millioner terminalpassasjerer. I 2010 var veksten i utlandstrafikken på hele 23 %. Den sterke trafikkveksten har fortsatt inn i I de ni første månedene har trafikkveksten vært på 11 % på innland og 12 % på utland. Tabell 2.1. Årlig vekst (%) i antall passasjerer kommet/reist ved Bergen lufthavn Innland 8,0 5,1 0,6 Utland 6,0 7,1 8, Oslo Bergen Figur 2.1. Utvikling i terminalpassasjerer på Bergen og Oslo lufthavn År 2000=100.

7 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Bergen utland Bergen innland Figur 2.2 Utvikling i passasjerer på Bergen lufthavn. Million passasjerer kommet/reist. Transportøkonomisk institutt har nylig revidert sin trafikkprognose for Bergen lufthavn (Thune-Larsen 2011). Den er gitt i tre alternativer; ett referansealternativ og et høyt og et lavt alternativ. Prognosene har to sentrale premisser. Den ene er fortsatt inntekts- og befolkningsvekst. Den andre er tilbudsutviklingen, spesielt utvikling av nye ruter utenlands og at et tilbud med høyhastighetstog ikke er etablert i prognoseperioden Referansealternativet viser en samlet vekst på 3 % i perioden og deretter avtakende til henholdsvis 2,2 % og 1, 9 % årlig vekst i de påfølgende tiårsperioder. er en Fallende vekstrater i prognosen skyldes forutsetninger om avtakende økonomisk vekst utover i prognoseperioden. Utlandstrafikken er forutsatt å vokse sterkest med 4 % årlig fram mot 2020, mot 2 % for innlandstrafikken. Høyt alternativ ligger 7 % over, mens lavt alternativ ligger 8 % under referansealternativet i I 2020 er forskjellene mindre (ca 3 %). Tabell 2.2. Prognoser for trafikk på Bergen lufthavn. Referansealternativet. Million passasjerer Innland 3,1 3,8 4,3 4,7 Utland 1,6 2,4 3,0 3,9 Totalt 4,7 6,1 7,3 8,6 Folketallsutviklingen har de siste 20 årene vært sterkere i Bergensregionen enn på landsbasis. Befolkningsframskrivinger tyder på at denne utviklingen vil fortsette.

8 Folketallet i Bergen forutsettes å øke til innbyggere i 2040, mens Hordaland vil få innbyggere. Dette innebærer 36 % vekst fra 2011 mot 30 % vekst på landsbasis Bergen Hordaland Norge Figur 2.3 Utvikling folketallet. År 2011=100. I perioden har antall sysselsatte i Bergen økt med 18 %, i Hordaland med 17 % mot 11 % på landsbasis. Næringsstrukturen i Bergen avviker i lite fra landet for øvrig. Det er mindre primær og sekundærnæringer og noe mer servicenæringer enn på landsbasis. Sett mer i detalj, framstår følgende fem næringsklynger i Bergensregionen; maritim, marin, energi, media og kultur, og reiseliv og opplevelse. Bergen næringsråd har i en rapport presentert tall for verdiskapingen i disse næringsklyngene. De to dominerende klyngene er energi og maritime næringer med i alt ansatte i Hordaland. For energinæringen er utvinning og foredling, utstyrsproduksjon og tjenester viktige aktiviteter. I marine næringer er rederi, verft, utstyrsproduksjon og tjenester viktig. Tabell 2.3. Næringsklynger i Hordaland. Energi Maritim Marin Media, kultur Reiseliv, opplevelse Ansatte Omsetning, mrd kr ,1 12,6 Verdiskaping, mrd kr ,6 Kilde: Bergens næringsråd. Hordaland er også et viktig eksportfylke med 15 % av norsk eksport (ca 50 mrd kr). Drøyt halvparten av dette er olje- og gassprodukter (fra raffineriet på Mongstad og

9 gassprosesseringsanlegget på Kollsnes). Eller er maskiner og utstyr (bl a pumper), aluminiumsprodukter og fisk og fiskevarer viktige eksportvarer. 2.2 Markedet for flyreiser i Bergensregionen Avinors reisevaneundersøkelser på fly utgjør et svært godt grunnlag for markedsanalyser. Undersøkelsene er foretatt vært annet år og siste undersøkelse er fra 2009, altså før den ekspansjon i utlandstrafikk som kom i Undersøkelsene gir opplysninger om reisemål og formål, bosted, billettpriser mv. I tillegg til passasjerer med rutefly kommer passasjerer som i 2010 reiste med helikopter mellom Bergen og olje- og gassfeltene på kontinentalsokkelen. Mange av disse kommer til Bergen med rutefly. Bergen lufthavn har omtrent 40 % av helikoptertrafikk til/fra norsk sokkel. Innlandsmarkedet Det var ca 2, 9 millioner passasjer kommet/reist på Bergen lufthavn i Ca av disse reiste innenlands som tilslutning til en utlandsreise. Oslo var desidert største reisemål med drøyt 1 millioner reiser punkt-til-punkt(figur 4). I tillegg har Osloruta mange transferreiser, særlig til utlandet og til Nord-Norge. Figur 2.4. Innlandstrafikk over Flesland etter destinasjon og reiseformål % av reisene var yrkesreiser, mens 43 % av private reiser. Andel yrkesreiser er høy til Stavanger og lav til Nord-Norge (tabell 4). Gjennomsnittlig billettpris var på

10 nær 2000 kr for en tur-retur reise. Prisene var lavest til Oslo, Stavanger og Bergen, mens de var høyere til Nord-Norge. Billettprisene var særlig høye på yrkesreiser til Nord-Norge (figur 5). Tabell 2.4. Passasjer, reiseformål og billettpriser Destinasjon 1000 pax % yrke Billettpris Oslo Stavanger Trondheim Kristiansand Sør-Norge Bodø, Tromsø Nord-Norge Utlandet Totalt % hadde ikke foretatt en yrkesreise med fly innlands og 26 % en privatreise med fly siste året forut for reisen. 34 % hadde 10 eller flere yrkesreiser med fly innenlands siste år, mens 8 % hadde 10 eller flere private reiser med fly innenlands siste år. 60 % av de reisende var menn. 23 % av de reisende var år, 21 % var år og 40 % var år. Kun 11 % av de reisende var 60 år eller mer. Figur 2.5. Billettpris (t/r) på innlandsreiser etter destinasjon og reiseformål % av alle reiser var tilknyttet olje- og gassutvinning. Dette tilsvarer nær en av tre yrkesreiser. Etter olje- og gassutvinning var offentlige sektor og privat tjenesteyting viktigste næringsgrener for yrkesreisende (figur 6).

11 Annet Offentlig administrasjon/tjenesteyting Annen privat tjenesteyting Bank og forsikring Transport, lagring, post, tele Varehandel, hotell og restaurant Kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg Industri Olje-/gassutvinning, bergverk Primærnæringer Figur 2.6. Yrkesreiser innenlands etter den reisendes næringsgren. Prosent Bergen lufthavn betjener hele regionen, men hovedtyngden av innlandstrafikken skal til /fra Bergen kommune. Hvis vi begrenser lufthavnens nedslagsfelt til Hordaland og Sogn og Fjordane, finner vi at 79 % av trafikken skal til fra Bergen kommune. Særlig blant de besøkende er konsentrasjonen om Bergen høy (tabell 5). Drøyt halvparten av de reisende var bosatt i Hordaland eller Sogn og Fjordane. Besøkende utgjør 47 % av innlandstrafikken. Tabell 2.5. Bosted og besøkssted for innlandsreiser til/fra Bergen lufthavn. Promille. Region Bosatte Besøkende I alt Bergen Hordaland ellers Sogn og Fjordane Totalt Utenlandsmarkedet I analysene tar vi med alle som reiser til utlandet med rutefly fra Bergen og de som reiser til/fra Bergen, men ut via en annen norsk flyplass (i hovedsak Oslo lufthavn). Dette utgjør i alt 1,3 millioner enkeltreiser, hvorav drøyt 1 millioner reiser til/fra utlandet direkte fra Bergen lufthavn. 59 % av de reisende er nordmenn. De viktigste besøkslandene er Storbritannia, Danmark og Spania (figur 7). I tillegg var det charterreisende over Bergen lufthavn i 2009, men det finnes ikke reisevanedata for disse.

12 Tyrkia Østerrike Thailand Finland Tsjekkia Nederland Italia Polen USA Sverige Tyskland Frankrike Spania Danmark Storbritannia Besøksland Figur 2.7. Destinasjonsvalg for nordmenns utenlandsreiser fra Bergen lufthavn enkeltreiser. 41 % av trafikken består av besøkende. De viktigste nasjonene er Storbritannia, Danmark, Tyskland og Sverige (figur 8).

13 Østerrike Iitalia Hjemland Frankrike Spania Japan Nederland Polen USA Tyskland Sverige Danmark Storbritannia Figur 2.8. Besøkende utlendinger til Bergen lufthavn etter hjemland enkeltreiser. Når vi legger sammen besøkende og nordmenns besøk ute, er Storbritannia, Danmark, Spania, Tyskland og Sverige viktigste land (figur 9). Italia Nederland Besøk-/hjemland Frankrike Polen USA Tyskland Sverige Spania Danmark Storbritannia Figur 2.9. Rutetrafikk mellom Bergen lufthavn og utlandet etter land enkeltreiser.

14 Tallene over viser besøkssted/hjemland. Hvis vi splitter besøks- og hjemland opp i destinasjoner, ser vi at Storbritannia, Spania, Tyskland deles opp i flere destinasjoner, hvorav noen kommer ikke med på lista over de største. London Heathrow Barcelona Paris Warsawa Krakow Praha Berlin Alicante Abderdeen Amsterdam Stockholm London Gatwick København Figur 2.10 Trafikk mellom Bergen lufthavn og utlandet etter destinasjon enkeltreiser. Hvis vi kun ser på første flyplass i utlandet, blir bildet noe annerledes. Viktige knutepunkt som København, Amsterdam og deretter London og Frankfurt seiler da opp. Tallene viser tydelig at hovedtyngden av trafikken til København og Amsterdam skal videre til andre destinasjoner.

15 Figur Trafikk mellom Bergen lufthavn og utlandet etter første destinasjon enkeltreiser. En rekke nye ruter til utlandet er opprett fra Flesland de siste årene, mange av dem av Norwegian. Thune-Larsen (2011) beskriver trafikkøkninger som følge av nye direkte utenlandsruter fra Bergen og/eller kapasitetsøkning på disse. Økningene er anslått som følger: Stockholm , London , København , Riga , Gdansk og Frankfurt Noe av økningen motsvares av mindre innenlands matetrafikk via Oslo, eller mindre trafikk til andre knutepunkt (Amsterdam), men hovedtyngden er trolig likevel rene trafikkøkninger. Utlandsmarkedet pregs i større grad enn innlandsmarkedet av fritidsreiser. Hele 63 % av reisene er ferie- og fritidsreiser. Det er flere fritidsreiser blant nordmenn enn blant besøkende utlendinger. Mens yrkesreiser utgjør 44 % av utlendingers reiser, er det kun 33 % yrkesreiser blant nordmenn. Også besøksreiser er viktig blant utenlandske besøkende, mens nordmenns reiser i stor grad er rene ferie- og fritidsreiser. Det store innslaget av yrkesreiser for utlendinger, skyldes mange reiser til/fra arbeid innenfor oljebransjen. Hele 21 % av utledningenes er reiser til/fra arbeid, mens dette kun gjaldt 5 % av nordmenns reiser. Tabell 2.6. Reiseformål etter passasjerenes nasjonalitet. Prosent. Reiseformål Nordmenn Utlendinger I alt Yrkesreise Besøke venner og familie Andre private reiser I alt Innslaget av yrkesreiser er høyest til destinasjonene Aberdeen (72 %), København (51 %), Krakow (42 %) og Stockholm (40 %). Billettprisene vairer med destinasjon

16 og reiseformål. Lavets er billettprisene til lavkostdestinasjoner som Polen, Praha, Gatwick, Berlin. I tillegg er det relativt lav billettpris til København, mens Stockholm og Amsterdam har høye priser, som til og med høyere enn til Aberdeen som har et stort innslag av yrkesreiser. Yrkesreisene er i gjennomsnitt 50 % dyrere enn fritidsreisene. Tabell 2.7. Billettpris og andel yrkesreiser etter destinasjon. Prosent. Destinasjon billettpris % yrkesreiser København London Gatwick Stockholm Amsterdam Aberdeen Alicante Berlin Praha Krakow Warszawa Paris Barcelona London Heathrow Totalt Det er i alt 58 % og 42 % kvinner i utlandstrafikken. Menn dominerer yrkestrafikken, mens kvinner er i svakt flertall på fritidsreisene. 1/6 av de reisende var 60 år og over, tiårsgruppene fra 20 år og oppover hadde ca 20 % hver av trafikken. 100 % 80 % 60 % kvinner menn 40 % 20 % 0 % yrke fritid Figur Utlandstrafikk til/fra Bergen etter reiseformål og kjønn. Bergen lufthavn betjener hele regionen, men hovedtyngden av utlandstrafikken skal til /fra Bergen kommune. Hvis vi begrenser lufthavnens nedslagsfelt til Hordaland og Sogn og Fjordane, finner vi at 74 % av trafikken skal til fra Bergen kommune. Særlig blant de besøkende er konsentrasjonen om Bergen høy (tabell 8). 2/3 av utlandstrafikken består av nordmenn.

17 Reisemåte til flyplass er tilnærmet lik for innlands- og utlandstrafikken. Drøyt 40 % bruker bil, 28 % bruker taxi eller leiebil og 26 % bruker buss. Tabell 2.8. Bosted og besøkssted for utlandsreiser til/fra Bergen lufthavn. Promille. Region Bosatte Besøkende I alt Bergen Hordaland ellers Sogn og Fjordane Sum Tilbringertransport Tabell 2.9. Reisemåte til flyplass. Prosent. Transportmåte Innland Utland I alt Taxi, leiebil Bil Buss Annet Totalt

18 3. Flytilbud, tilgjengelighet og alternative reisemåter Rutetilbudet ved Bergen lufthavn, spesielt til utlandet, har utviklet seg betydelig de siste årene. Innenlands har SAS og Norwegian direkte ruter til Oslo, Stavanger og Trondheim. DAT går til Florø. Widerøe har daglige direkteruter til Kristiansand og alle flyplasser på Vestlandet, unntatt Ålesund (SAS). I tillegg har Widerøe søndagsrute og daglig sommerrute til Tromsø og Bodø (også fredag). Første fly fra Bergen til Oslo går kl 6:10 (SAS) og 6:30 (Norwegian). Dette gjør det mulig å komme seg fra Bergen til møter i Tromsø og Bodø til kl 10:00 og også tilsvarende motsatt vei (møte i Bergen). Fra Bergen lufthavn går det fly til 55 utenlandske destinasjoner. Noen av disse er svært tynne sesongbetonte charterruter som går en gang ukentlig. Andre er helårsruter, men med 2-3 avganger i uka. Kun ni ruter har daglige avganger hele året. Særlig viktig er rutene til knutepunktene København (7 daglig), Amsterdam (3-4 daglig), og Frankfurt (3 daglig) for disse gir gode forbindelser videre ut i verden. I tillegg er oljeruta til Aberdeen (3 daglig) viktig for oljebransjen med tilknyttede aktiviteter. Deretter kommer Stockholm (3-4 daglig), London Gatwick (1-3 daglig), London Heathrow (1 daglig), Newcastle (1 daglig), Riga (1 daglig). Figur x. Kart over utenlandsruter ved Bergen lufthavn

19 Som vist er Bergen-Oslo den klart viktigste ruta med 1,6 millioner passasjerer og 30 daglige avganger hver vei. Flytransport er den dominerende reisemåten mellom Oslo- og Bergensregionen med 51 % av markedet. Alternativet til fly er å reise med bil, buss eller tog. Toget har en relativt høy markedsandel på reiser mellom Bergens- og Osloregionen (20 %, mot 14 % for Oslo-Trondheim). 27 % benytter bil. 82 % av yrkesreisende benytter fly på strekningen, mens kun en av tre fritidsreisende gjorde det samme. Bil og tog sto for hhv 38 % og 26 % av fritidsreisene. Flyandelen er særlig høy for de sentrumsrettede reisene (kilde: TØIrapport 1147/2011). Reisetida med fly er 1 time. Når vi tar med tilbringer-, frabringer- og oppmøtetid, blir samlet reisetid 3-3 ½ time (ca 45 min oppmøte og min tilbringereiser på hver side). Reisetiden med tog er 6 ½ - 7 ½ time. Også for tog må det regnes en viss tilbringer- og frabringertid og en viss oppmøtetid, slik at samlet reisetid blir 7 ½ - 8 ½ time. Toget har kun fire daglige avganger. Med bil er det ca 50 mil og tar 7 timer fra Bergen til Oslo + eventuelle pauser. Tidstapet er dermed anslagsvis 4-5 timer hvis man skal benytte landtransport framfor fly mellom Oslo og Bergen. For en rundtur utgjør dette anslagsvis 9 timer i alt. Billettprisen med fly varierer fra kr, mens togbilletten ligger på kr. Prisen for å reise med bil varierer med antall passasjerer og hvilke kostnadstyper man tar med (alle kostnader eller kun visse marginale kostnader). Selvoppgitt bilkostnad for strekningen Oslo Bergen er 700 kr, eller ca 300 kr per reisende. Snittprisen for tog- og flypassasjerer var hhv 460 kr og 700 kr. Flyreiser koster mer enn andre reiser, men man kommer fortere frem. Dette er også grunnen til at flyet har en dominerende markedsandel på Osloreiser. Passasjerene oppgir selv at de velger fly pga kort reisetid, mens tog velges pga billig og komfortabel reisemåte. For bil er bagasje, fleksibilitet og trenger bil på reisemålet viktige grunner for valg av reisemåte. Den siste tidsverdiundersøkelsen i transport (Minken m fl 2010) fastsetter verdien av reisetid med fly til 445 kr for tjenestereisende og 204 kr for fritidsreisende. Hvis flyreisende pga manglende kapasitet presses over på landtransport, og denne er 9 timer lenger enn flytransport tur-retur Oslo, vil verdien av dette tidstapet utgjøre 4000 kr per tjenestereisende og 1836 kr for fritidsreisende. Det er i dag drøyt yrkesreiser og fritidsreiser t/r Oslo. Hvis vi forutsetter at 10 % av disse ble henvist til alternativ transport pga manglende kapasitet, ville reisetidstapet ved alternativ transport koste ca 160 millioner kr per år, hvorav ¾ gjelder yrkesreisende. Også trafikk til andre destinasjoner vil rammes av begrenset kapasitet slik at det samlede nyttetapet vil øke ytterligere. Samfunnsøkonomisk nytte av forestående investering ved Bergen lufthavn er vist i neste kapittel.

20 4 Samfunnsøkonomisk nytte/tap ved kapasitetsutvidelser Møreforsking (MF) har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Bergen lufthavn og de tiltak som ligger i Masterplanen. Hovedpoenget i den samfunnsøkonomiske analysen er å finne de samfunnsøkonomiske kostnadene som en kan forvente dersom kapasiteten på BGO ikke blir økt. Disse kostnadene vil for en stor del være knyttet til merkostnadene for trafikantene ved at de enten må reise til andre tidspunkter på døgnet, bli utsatt for forsinkelser, måtte velge alternativ transport eller unnlate å reise. Disse kostnadene skal da veies opp mot de investerings- og driftskostnadene som påløper ved å utvide kapasiteten i tråd med trafikkveksten. Det man dypest sett forsøker å måle, er tiltakenes innvirkning på samlet produktivitet i økonomien. Analysen favner ikke alt. MF har eksempelvis ikke behandlet offshoretrafikken ut over at de som reiser til/fra sokkelen er tatt med i det ordinære passasjergrunnlaget. Forsinkelser ved fortetting i terminal, ved gates og eventuelt i luftrommet er også gitt en forenklet behandling fordi det ikke fins gode data for hva som skjer når disse fasilitetene fylles til et reelt bristepunkt. Figur 4.1 viser trafikkutviklingen (passasjerer kommet/reist) på Bergen lufthavn i referansebanen for vekst (øverste linje, jfr trafikkprognosene), og hvordan veksten kan avta mot null dersom tiltakene i planen ikke blir gjennomført. Kapasitetsskrankene gjelder for antall passasjerer kommet/reist, basert på Masterplanens (MP) beskrivelse av de ulike fasene. Skrankene er knyttet til at fravær av de tiltakene som er listet i Fase 1, 2 og 3a, 3b og 3c vil utgjøre effektive begrensninger i forhold til å kunne ta ytterligere trafikkvekst. Den nye terminalen er planlagt for å kunne bygges ut i etapper som kan tilpasses ventet trafikkutvikling. Fase 1 går fram til år 2016, Fase 2 til år 2026 og Fase 3 til år Det sentrale elementet i utbyggingsfasene er kravet til flyoppstillingsplasser (og tilhørende terminalutbygging). De teoretiske beregningene av behov for veksten i antall flyoppstillingsplasser viser 26 plasser i 2016, 31 plasser i 2026, og 43 plasser i 2060, men det reelle behovet er trolig noe lavere. MF har antatt at veksten kan fortsette i noen tid dersom tiltakene ikke blir iverksatt, men at trafikken deretter vil flate ut. MF antar at rundt ekstra passasjerer kan mates inn før veksten stanser helt opp, og MF har gjort dette ved å modellere en eksponentielt avtakende vekst. Det er også sett på et alternativ der ytterligere ca passasjerer kan mates inn i tillegg til den antatte kapasitetsskranken. Det er antakelig nyanser i dette også. Noen tiltak vil kanskje være viktigere for tilbudt kapasitet, enn andre. MF har imidlertid valgt å betrakte pakken av tiltak i de ulike fasene som nødvendige for å møte den forventede trafikkutviklingen.

21 Prognose og kapasitetsbegrensninger på BGO - referansebanen re r a s a s je P Prognose Fase 1 Fase 2 Fase 3a Fase 3b Fase 3c Figur 4.1 Trafikkutvikling med og uten tiltak. Passasjerer kommet/reist. År Utviklingsbanene i figur 4.1 ligger til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen. Fase 1, 2 og 3abc betraktes som sekvensielt avhengige tiltak, der fase n+1 ikke gjennomføres uten at fase n er realisert. Fasene sees som planmessige intensjoner om gjennomføring. Analysen har derfor som utgangpunkt at alle tiltakene skal gjennomføres for å hindre at kapasitetspress oppstår. Alternativet til gjennomføring av Masterplanen blir kapasitetspress og avskalling av trafikk (overføring til annen transport eller full avvisning). Siden tiltakslisten er dimensjonert ut fra midlere trafikkvekstbane er det naturlig at den samfunnsøkonomiske analysen tar samme utgangspunkt. Den samfunnsøkonomiske analysen har et 25 års perspektiv, fram til Konsekvensene av begrenset kapasitet er som nevnt avvist trafikk eller trafikk overført til andre transportmidler / lufthavner. Avvist trafikk er beregnet ved hjelp av priselastisiteter. I tillegg vil det være ulemper for gjenværende trafikk ved Bergen lufthavn dersom kapasitet ikke økes men fylles fullt opp og vel så det (jfr passasjerer utover kapasitetsgrensen forutsatt tatt inn). Konsekvensene for den gjenværende trafikk er økte køer og økt sannsynlighet for driftsforstyrrelser og forsinkelser. Verdien av dette er i liten grad regnet inn. Det er antatt 5 % av trafikantene vil oppleve 5 min ekstra reisetid som følge av dette. Forsinkelseskostnader for flyselskaper er heller ikke inkludert i beregningen.

22 I tillegg kan det forventes at flyselskapene i en slik situasjon vill kunne sette opp prisene, men dette er ikke tatt med her og vil strengt tatt innebære en overføring av verdi fra passasjer til flyselskap uten realøkonomisk betydning. I dette arbeidet er de seneste anslagene på tidsverdier som foreligger fra den nasjonale tidsverdistudien benyttet (Samstad m fl 2010). Tabell 4.1 viser tidsverdiene for flyreiser. Tabell 4.1 Tidsverdier etter reisehensikt (2005-kr) Reisehensikt Tidsverdi fly Reiser i arbeid 445 Øvrige reiser 205 Kilde: TØI-rapport 1053/2010. For tjenestereiser på fly brukes 445 kr/t som tidsverdi også ved overgang til andre transportmidler. For andre lange reiser så er tidsverdi for tjenestereise satt til 380 kr/t. Begrunnelsen for å la tidsverdien for fly gjelde uavhengig av om reisen blir gjennomført på annen måte ved kapasitetsknapphet på BGO, er at verdien er satt med bakgrunn i arbeidsgivers tidskostnader (=brutto lønn inkl skatter og avgifter, Ramjerdi m fl 2010). Flyreisende i tjeneste har høyest gjennomsnittsinntekt. For lange, private reiser viser det seg at tidsverdiene endrer seg dersom folk må gjennomføre reisen med et annet transportmiddel enn de hadde som sin referanse (Ramjerdi m fl 2010). Det er nærliggende å anse dette som effekten av å bruke et annet transportmiddel enn de hadde planlagt i utgangspunktet. I dette arbeidet er overgang fra fly til bil, buss og tog relevant. Overgang til hurtigbåt er ikke behandlet og er her satt lik den tidsverdien som gjelder for buss. Tabell 4.2 viser tidsverdiene ved overgang fra fly til annen transport. Tabell 4.2 Tidsverdier ved overgang til annen transportmåte (2010-kr). Fra fly, 204 kr/time for private reiser, og overgang til: Tidsverdi Bil 150 Buss 88 Tog 95 Hurtigbåt * 88 Kilde: TØI-rapport 1053/2010 og egen forutsetning*. Disse tallene brukes for private reiser som blir overført trafikk til annen type transport hvis BGO ikke får tilstrekkelig kapasitet. Disse verdiene er ikke brukt for de som vil bruke fly fra HAU på deler av strekningen. Siden dette ikke er tatt inn i noe fast beregningsopplegg for noen av transportetatene, har MF også gjennomført en følsomhetsberegning ut fra Bråthen m fl (2006), der tidsverdien for fly gjelder gjennom hele transportkjeden også for private reiser.

23 I beregningene er det tatt hensyn til trafikkens fordeling på ulike destinasjoner, innenlands og utenlands. I tillegg er det tatt hensyn til hvilke soner i Bergens omegn trafikken skal til og fra. På korte reiser innenlands er alternativet ofte annen reisemåte (bil, buss, tog). På lengre reiser er alternativet å reise over nærmeste lufthavn (Haugesund) alternativet. Som en illustrasjon på hvordan trafikkvolumet kan bli påvirket av kapasitetsbegrensninger, kan vi se på den beregnede situasjonen for Da vil forventet flytrafikk med fullt tilgjengelig kapasitet på BGO vil være ca 6,45 millioner passasjerer kommet/reist. Uten kapasitetsøkning vil imidlertid ca bli avvist, ca 1,05 millioner vil reise via HAU og ca vil reise med andre transportmidler til destinasjon (fordelt 35 % på bil, 49 % på tog, og 16 % på båt). Ca 4,65 millioner passasjerer vil fortsatt benytte BGO. I gjennomsnitt er nyttetapet per overført passasjer ca 550 kr, mens nyttetapet per avvist passasjer er ca 460 kr. Tabell 4.3 viser et samfunnsøkonomisk overskudd av Masterplanen på rundt 5 mrd kr, regnet med 4,5 % kalkulasjonsrente som er dagens praksis for transportsektoren. Avinors inntektsøkning er et grovt anslag basert på ca 230 kr per passasjer. Dette inkluderer start- og terminalavgift, passasjeravgift og kommersielle inntekter, men omfatter ikke securityavgift som er til selvkost. Anslaget er trolig for lav fordi salg per passasjer er økende og fordi andelen utenrikstrafikk vil øke. Dessuten vil salg per passasjerer kunne bli redusert hvis flyplassen blir overfylt. Tabell 4.3 Økonomiske virkninger i million kr, analyseperiode * Samfunnsøkonomiske virkninger Virkning Diskonterte størrelser Yrkesreiser Fritidsreiser Verdi av sparte generaliserte reisekostnader knyttet til å unngå kapasitetsproblemer Sum alle reiser Av dette verdi for utenriksreiser Av dette verdi for avvist trafikk (41 %) 1306 (15 %) Unngåtte forsinkelser passasjerer 145 Ulykkeskostnader 1000 Utslipp til luft** Investeringskostnader for Avinor på BGO Netto nåverdi (NNV) av kartlagte 4999 samfunnsøkonomiske effekter, diskontert Inntekter for Avinor Avinors inntektsøkning (lavt anslag) 1616 * Diskonteringsrente 4,5 %.** Kun økte utslipp fra fly ved gjennomføring av tiltakene i Masterplanen. Motposten er økt utslipp fra alternativ transport som ikke er inkludert her. Anslaget er derfor vel høyt.

24 Selv med de avgrensninger som er tatt i forhold til elementer som ikke er beregnet, så ser det ut til at Masterplanen er samfunnsøkonomisk svært robust. Det er eksempelvis ikke lagt inn eventuelle økte driftskostnader i øvrig transportnett dersom BGO ikke opprustes. Dette ville kunne øke nytten ytterligere. Det er også lagt inn forsiktige forsinkelseskostnader. Det er imidlertid grunn til å vurdere timing av tiltakene nøye, noe punkt 2 i følgende følsomhetsvurdering viser: 1. MF har kjørt analysen også der de høye tidsverdiene for flypassasjerene er beholdt også når passasjerene overføres til annen transport, i tråd med tidligere beregningsopplegg. Dette øker diskontert trafikantnytte (endrede generaliserte reisekostnader) fra ca 8,5 mrd kr til ca 10 mrd kr. Nytteøkningen kommer her for øvrige reiser i sin helhet, som redegjort for ovenfor. 2. På hvilket tidspunkt kapasitetsskranken blir virkelig effektiv i å avvise trafikk, kan ha stor betydning for både innfasing av tiltak, og for nyttesiden. Øker vi kapasiteten med passasjerer i hver av fasene, reduseres den diskonterte trafikantnytten fra ca 8,5 mrd kr til ca 5 mrd kr. Kostnadene vil imidlertid også bli skjøvet ut i tid hvis tiltakene utsettes, så MP vil fortsatt være lønnsom. Men det er all grunn til å vurdere innfasing av tiltakene nøye for å optimalisere gjennomføringen. 3. Slik beregningsresultatet foreligger i basis, så tåler MP en vesentlig kostnadsøkning i forhold til foreliggende kostnadsanslag. Men vi ser av punkt 2 at økt restkapasitet i de ulike planfasene kan trekke ned lønnsomheten av kapasitetsutvidelser ganske vesentlig. Punkt 2, når tid kapasitetsskranken får reell effekt og timing av investeringer i forhold til det, er etter vår oppfatning en viktig usikkerhet som gjennomføring av planen langt på veg kan håndtere. MF har sett på virkningene for trafikantene og vurdert noen miljø- og sikkerhetsmessige virkninger. En full analyse av de samfunnsøkonomiske virkningene av Masterplanen skulle også ha omfattet endringer i flyselskapenes kostnader. Det er to forhold som gjør at en analyse av flyselskapenes kostnader faller utenfor rammen av dette arbeidet. For de første er det usikkert hvilke nettverkseffekter som kan oppstå dersom BGO ikke skulle kunne avvikle sin trafikk i tråd med forventet vekst (som er den kontrafaktiske situasjonen dersom utbygging i henhold til Masterplanen ikke finner sted). For det andre (og antagelig viktigst i denne sammenhengen) vil en del av flyselskapenes kostnader oppstå utenfor landets grenser. Følgelig hører denne andelen ikke hjemme i en analyse av et tiltak innenfor Norges grenser. Begge disse forholdene krever nærmere analyser dersom en ønsker å få dem belyst.

25 Sysselsetting og ringvirkninger Luftfarten kan betraktes som en produksjonsaktivitet i seg selv (med direkte, indirekte og induserte virkninger) og som en katalysator for næringsutvikling utover ovennevnte. Dette er beskrevet i figuren under. Mulige sysselsettingseffekter av utbygging av Bergen lufthavn er behandlet i Masterplanen. I 2005 hadde Bergen lufthavn 1360 ansatte på 3,7 millioner passasjerer. Dette tilsvarer 367 ansatte per million passasjerer. Vi har ikke tall for utviklingen i ansatte etter dette, trolig er kostnadene og sysselsettingen knyttet til sikkerhetskontroll gått kraftig opp etter Dersom vi likevel forutsetter at forholdstallet «antall ansatte per million passasjerer» holdes konstant i perioden framover, vil det også bli en formidabel vekst i antall sysselsatte knyttet til lufthavnen. I 2010 er antallet sysselsatte beregnet til 1760 personer og dette forventes å øke med 55 % til 2030 og 83 % til 2040, dvs til hhv 2730 og 3220 personer når vi legger trafikkprognosene til grunn. Når indirekte og indusert sysselsetting legges til blir sysselsettingstallet omtrent doblet. Vi kan da anslå en flyplassavhengig sysselsetting på 3500 personer i 2010, 5400 personer i 2030 og 6400 personer i 2040.

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

Oslo lufthavns betydning for Norge

Oslo lufthavns betydning for Norge TØI-rapport 1025/2009 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Jon Martin Denstadli Oslo 2009, 70 sider Sammendrag: Oslo lufthavns betydning for Norge Flytrafikken vokser og det er behov for økt kapasitet på Oslo

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Helgeland lufthavner 2014 fakta og samfunnsnytte

Helgeland lufthavner 2014 fakta og samfunnsnytte Helgeland lufthavner 2014 fakta og samfunnsnytte Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana Passasjerer kommet/reist 1994-2014 120000 100000 80000 Prognosene tilsier 1-2 % årlig vekst mot 2040 60000 40000

Detaljer

Luftfartens samfunnsnytte

Luftfartens samfunnsnytte TØI-rapport 807/2005 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Svein Bråthen, Steinar Johansen og Sverre Strand Oslo 2005, 111 sider Sammendrag: Luftfartens samfunnsnytte Avinors overordnede formål er å legge forholdene

Detaljer

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger Sammendrag: Ny Hammerfest lufthavn marked, TØI-rapport 973/2008 Forfattere: Jon Inge Lian Joachim Rønnevik Harald Thune-Larsen Oslo 2008, 57 sider Økt oljetrafikk, begrenset kapasitet og dårlig regularitet

Detaljer

Nye Avinor Oslo lufthavn. Motoren i Avinors lufthavnnettverk

Nye Avinor Oslo lufthavn. Motoren i Avinors lufthavnnettverk Nye Avinor Oslo lufthavn Motoren i Avinors lufthavnnettverk Dette er Oslo lufthavn DESTINASJONER OG FLYSELSKAP Ankomster og avganger 237 617 Topp destinasjoner 1. Trondheim 2. Bergen Antall flyselskap

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Torps bidrag til verdiskapningen

Torps bidrag til verdiskapningen Torps bidrag til verdiskapningen Gisle Skansen Partnerskapskonferansen 26. januar 2017 Innhold Kort om Torp Luftfartens rolle for næringslivet Tilbudet fra Torp Rammevilkår Nye muligheter Innhold Kort

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner

Detaljer

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv Sammendrag: Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv TØI-rapport 902/2007 Forfatter(e): Jon Inge Lian Oslo 2007, 37 sider Flytrafikken øker nasjonalt og internasjonalt. Også på Oslo lufthavn

Detaljer

Oslo lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Oslo lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Oslo lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner terminalpassasjerer 1990-2014 25 20 OSL innland OSL utland Prognosene tilsier 40 mill pax i 2040, dvs +2 % el +630 000 passasjerer per år, behov for

Detaljer

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2 Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Den norske opera. Foto: istockphoto.com Menons oppdrag 2018: Analyse av reiselivets verdi for Norge generelt og for

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Flytrafikken første tertial 2007

Flytrafikken første tertial 2007 Arbeidsdokument av 24. oktober 2007 3271 Reisevaneundersøkelsen på fly 2007 1. tertial Arne Rideng Liva Vågane Jon Martin Denstadli KT/1409/2007 Flytrafikken første tertial 2007 Avinors reisevaneundersøkelse

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. august 2014 Luftfart i Norge Luftfarten blir mer og mer globalisert 28.08.2014

Detaljer

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Arbeidsdokument av 8. mars 2011 rev. 3683 Jagerflybase Joachim Rønnevik KT/1543/2011 Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Innhold 1. Bakgrunn og problemstilling... 2 2.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

- En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold

- En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold www.ryg.no - En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold 25.januar 2008 Date: 04.05.2007 Page 1 Første flyavgang (film) Passasjer potensiale/opptaksområde 60 minutter: 1 million kan nå lufthavnen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Ferjefri E39. Av Steinar Strøm, Vista Analyse

Ferjefri E39. Av Steinar Strøm, Vista Analyse Ferjefri E39 Av Steinar Strøm, Vista Analyse Konklusjon Det er langt fra opplagt at en ferjefri E 39 er en samfunnsøkonomisk lønnsom investering Prosjektet er et ingeniørmessig svært krevende og finansielt

Detaljer

Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet

Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet Arbeidsdokument 50410 Oslo 05.07.2013 3911 Tromsø lufthavn Petter Dybedal Tom Erik Julsrud Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet Innhold 1 Introduksjon... 2 2 Metode og utvalg... 3

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400 Passenger figures from 2007 Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400 passengers a year (by helicopters) (+3,5%) Bergen Transit 198 000 passengers a year Domestic 3 198 000 passengers

Detaljer

Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn. Frokostseminar 31. oktober 2018

Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn. Frokostseminar 31. oktober 2018 Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn Frokostseminar 31. oktober 2018 Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn Agenda Problemstilling og metode Hvem er

Detaljer

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge Sammendrag: Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge TØI rapport 1331/2014 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Svein Bråthen og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2014 63 sider Siden 1996 har

Detaljer

Nytt og spennende fra analyse. Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad

Nytt og spennende fra analyse. Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad Nytt og spennende fra analyse Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad 1 Satellittregnskapet for turisme er en integrert del av det årlige nasjonalregnskapet som gjennomføres av SSB Foreløpige tall for 2016.

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner

Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner Sammendrag: Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Knut Saandberg Eriksen Oslo 2010, 41 sider Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner TØI har i samarbeid med OSL og

Detaljer

Flytrafikken i første tertial 2009. Jon Martin Denstadli TØI rapport 1028/2009

Flytrafikken i første tertial 2009. Jon Martin Denstadli TØI rapport 1028/2009 Jon Martin Denstadli TØI rapport 1028/2009 Flytrafikken i første tertial 2009 Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2005 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen. Mye tyder på at vi går inn i den femte sommersesongen i rekken med god vekst fra

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7 101 Transportokonornisk institutt Stiftetsen Norsk senter for samferdselsforskning Vede% Arbeidsdokument av 28. februar 2008 3160 Prosjektarbeid for AVINOR Cand oecon Harald Thune-Larsen 0L12052/2008 Trafikkprognose

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

POTENSIAL FOR ØKT PASSASJERTRAFIKK OG TURISME AV Å ÅPNE FOR PRE-CLEARANCE TIL USA OG FLYTRAFIKK OVER RUSSLAND

POTENSIAL FOR ØKT PASSASJERTRAFIKK OG TURISME AV Å ÅPNE FOR PRE-CLEARANCE TIL USA OG FLYTRAFIKK OVER RUSSLAND POTENSIAL FOR ØKT PASSASJERTRAFIKK OG TURISME AV Å ÅPNE FOR PRE-CLEARANCE TIL USA OG FLYTRAFIKK OVER RUSSLAND M E N O N - R A P P O R T N R. 6 7 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Lars Hallvard

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Er veksttoppen nådd?

Er veksttoppen nådd? RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? TOPPEN ER NÅDD Forventninger om lavere etterspørsel og lønnsomhet tyder på at veksttoppen er nådd for denne gang.

Detaljer

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane Førde onsdag 20.mai 2015 Distriktssjef Anette Elstad, Avinor Hovedpunkter i innlegget Luftfartens samfunnsnytte Avinors januar 2015 Nærmere om Sogn og Fjordane En lufthavnstruktur

Detaljer

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Konsekvensutredning av to rullebaner Bergen lufthavn Flesland Innspillskonferanse transport. Mona Hermansen, Norconsult,

Konsekvensutredning av to rullebaner Bergen lufthavn Flesland Innspillskonferanse transport. Mona Hermansen, Norconsult, Konsekvensutredning av to rullebaner Bergen lufthavn Flesland Innspillskonferanse transport Mona Hermansen, Norconsult, 17.03.16 1 Bakgrunn Masterplanen skisserer behov for ny rullebane i år 2026 Planprogram

Detaljer

Dette er distriktenes kollektivtrafikk

Dette er distriktenes kollektivtrafikk 25. Oktober 2017 Vi er Norges eldste flyselskap Vi har mer enn 420 daglige avganger Hvert andre minutt letter eller lander et Widerøe-fly Dette er distriktenes kollektivtrafikk Kort om Widerøe Nordens

Detaljer

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen? RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter

Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter Luftfartens samfunnsnytte er stor Internasjonale trender Trafikkvekst skaper kapasitetsutfordringer Store krav til

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten KVU E10 Fiskebøl - Å Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten Foto: Ingrid Vaksvik August 2015 Sammendrag I forbindelse med KVU-Lofoten er det foretatt en intervjuundersøkelse av trafikanter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Markedsseminar India og Brasil

Markedsseminar India og Brasil Markedsseminar India og Brasil 18.02.2018 Verden endrer seg nye muligheter oppstår. Markedene endrer seg mer segmentert. Reiselivsnæringen endrer seg behov for 12 måneders reiseliv. Hva betyr det for oss?

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte

Detaljer

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter Ringvirkninger av store veginvsteringer Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter 31.05.2010 Statistisk analyse 102 vegprosjekter > 200 mill kr, ferdigstilt

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer