FOTOGRAFIET I DEN DIGITALE TIDSALDER

Transkript

1 FOTOSEMINAR FOTOGRAFIET I DEN DIGITALE TIDSALDER 27. mai 2016 kl. 11:00 17:00 i LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM Signe Marie Andersen, Animal 16:50, 2008, C-print, 120 x 120 cm. Statoil kunstsamling Lillehammer Kunstmuseum har invitert noen av landets fremste fotografer og internasjonale fotoforskere til å belyse fotografiets stilling i kunstfeltet og den økte interessen for fotoboken de siste årene. Seminaret arrangeres som en forlengelse av Lillehammer Kunstmuseums store utstilling om samtidsfotografiet, «Sakte bilder», og tilhørende lansering av boken Sakte bilder. Ansvarlig for seminar, bok og utstilling er Christine Hansen og Janeke Meyer Utne. Moderator for seminaret er Mona Gjessing.

2 FOTOSEMINAR: FOTOGRAFIET I DEN DIGITALE TIDSALDER PROGRAM 11:00 Registering og letter bevertning 11:30 Velkommen ved kurator Janeke Meyer Utne DEL I: FOTOGRAFIET I DEN DIGITALE TIDSALDER 11:35-12:25 Førsteamanuensis Christine Hansen: Sakte bilder. Samtidsfoto 12:30-13:20 Professor Mette Sandbye: Kunstfotografiet på en global, politisk scene 13:25-14:15 Professor Sigrid Lien: Fotoboken langsomme bilder til å tenke med? Benstrekk og kaffe DEL II: FOTOBOKEN 14:30-14:50 Fotokunstner Katinka Maraz: Hvorfor er fotoboken viktig nå? 14:50-15:10 Fotokunstner Marte Aas: Det kunstnerstyrte forlag, Multipress 15:10-15:30 Fotokunstner Behzad Farazohalli: 15:30-15:45 Oppsummering Presentasjon av boken New Scandinavian Photography Benstrekk og kaffe DEL III ARTIST TALK 16:15-17:00 Forfatter Tomas Espedal i samtale med fotokunstner Signe Marie Andersen: om fotografiet og litteraturen. PRAKTISK INFO Påmeldingsfrist: 10. mai (gjelder hele seminaret) Hele dagen: Kr 250 (inkl. utstillingskatalog og inngangsbillett til museets utstillinger) Per del: Kr 100 (inkl. inngangsbillett til museets utstillinger) Språk: Norsk Påmelding til: christen.ness@lillehammerartmuseum.com, tlf Billett til del I, II eller III kjøpes i døren så langt det er ledige plasser. Dagsseminaret inneholder lettere bevertning. Arrangør: Lillehammer Kunstmuseum

3 FOTOSEMINAR : FOTOGRAFIET I DEN DIGITALE TIDSALDER PRESENTASJON AV DELTAGERE OG TEMA Mona Gjessing er kunstkritiker og leder av arbeidsutvalget, seksjon kunst i Norsk kritikerlag. Gjessing skriver kunstanmeldelser i Numer og Billedkunst, tidligere for KUNST, Billedkunst og Klassekampen. Hun er også skribent i PROSA og Periskop.no. Gjessing har mellomfag i idéhistorie og hovedfag i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har bl.a. jobbet som produsent på Ultima fesetivalen. Christine Hansen: Sakte bilder. Samtidsfoto De siste ti årene har fotografiet blitt mindre synlig i kunstfeltet. Samtidig er fotografiet så integrert i alle samfunnsområder at vi ikke lenger får øye på det. Denne situasjonen er en underliggende premiss for utstillingen Sakte bilder. Det er nettopp denne situasjonen som gjør det viktig å se på kunstnerskap som forholder seg bevisst til det fotografiske mediet. Arbeidene som presenteres i utstillingen, spenner vidt fra subjektiv realisme og iscenesatt fotografi til arbeider som handler om materialitet og objekter. Hansen vil fortelle om arbeidet med utstillingen og noen av ideene og tendensene hun og Janeke Utne Meyer har ønsket å belyse gjennom utstillingen. Christine Hansen er leder for kunstnerisk forskning ved avdeling for kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hansen er kunstner, førsteamanuensis i fotografi og har en ph.d. i kunsthistorie fra Mette Sandbye: Kunstfotografiet på en global, politisk scene Med utgangspunkt i nyere danske fotografiske prosjekter om temaer som Grønland og kolonialisme, Israel-Palestina-konflikten, islam og ungdomsidentitet og LHBT-rettigheter, vil den danske professoren i fotografistudier, Mette Sandbye, presentere en rekke fotobøker og andre kunstfotografiske prosjekter av Kent Klich, Pia Arke, Trine Søndergaard, Lina Hashim og Charlotte Haslund-Christensen. Foredraget vil kretse inn de muligheter som nettopp det fotografiske mediums spennvidde mellom dokumentar og kunst gir, når det gjelder å artikulere vanskelige politiske emner mellom det personlige og det politiske. Mette Sandbye er professor i fotografistudier ved Institutt for kunst- og kulturvitenskap, Københavns Universitet, og gjennom mange år kunstkritiker for Weekendavisen. Sigrid Lien: Fotoboken langsomme bilder til å tenke med? For noen år siden arrangerte Stavanger kunstmuseum en konferanse om norsk samtidsfotografi. Et stadig tilbakevendende tema under konferansen var den flytende grenseoppgangen mellom reportasjepreget fotojournalistikk og estetikk. Denne tendensen har blant annet gjort seg merkbar ved at en rekke fotografer med pressefotografisk bakgrunn til dels har forlatt den øyeblikksrettete, hurtigsirkulerende, pressejournalistiske konteksten. Den tradisjonelle vektleggingen av enkeltstående, slående enkeltfotografier synes å ha kommet i bakgrunnen for «langsomme», serielle, dokumentariske prosjekter presentert i form av gjennomarbeidete fotobøker. Men hvordan skal vi forstå slike bokprosjekter? I Liens innlegg vil hun diskutere dette spørsmålet

4 med utgangspunkt i noen utvalgte norske fotobøker, men også med referanse til den teoretiske diskusjonen omkring dokumentarfotografiet som sjanger. I sitt velkjente og hyppig siterte essay «In, Around, and Afterthoughts (on Documentary Photography)» fra 1981, satte den amerikanske kunstneren Martha Rosler et kritisk søkelys på denne sjangeren. Hun kritiserte dokumentarfotografiet for å utnytte de uheldigstilte, med andre ord for å være «made on the backs of the exploited» uten annen effekt enn å gjøre fotografene til kanoniserte dokumentarhelter. På bakgrunn av dette stilte hun krav om et dokumentarfotografi som kan levere eksplisitt samfunnsanalyse og slik bidra til endring. Kan fotoboken som sjanger imøtekomme denne kritikken? Gir de langsomme prosjektene/fotografiene som den presenterer, rom for kritisk refleksjon og analyse, slik Rosler og senere også andre fototeoretikere har etterlyst? Gir den som Elizabeth Edwards har formulert det, åpning for å bruke fotografiet som et verktøy til å tenke med (Edwards 2001)? Sigrid Lien er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, med fotografiets teori og historie som spesialfelt. Hun har skrevet en rekke bøker, blant andre den Bragepris-nominerte Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering (i samarbeid med Peter Larsen) (2007). Lien har i de siste årene vært involvert i et større internasjonalt prosjekt om postkolonialt fotografi. Hun leder nå et NFR-finansiert prosjekt om fotografiet i samisk kultur. Katinka Maraz: En fagpolitisk vinkling til fotoboken. Hvorfor er fotoboken viktig nå? Forbundet frie fotografer (FFF) arbeider med å fremme forståelsen av fotoboken som et eget utstillingsrom og som et visuelt dokument som er tilgjengelig mye lenger enn den opplevelsesbaserte kunsten vi møter i kunstinstitusjoner i dag. Maraz vil diskutere FFFs viktigste fagpolitiske sak, som er å få etablert en innkjøpsordning for fotobøker i Norge, samt en øremerket pott for produksjon av fotobøker gjennom Norsk kulturråd. Spørsmål hun berører er hvordan synliggjøre og fremme fotoboken som kunstnerisk uttrykksform. FFF er ansvarlige for den årlige Fotobokfestival Oslo ( september 2016), etablert for å fremme fotoboken som kunstnerisk uttrykksform. Katinka Maraz er styreleder i Forbundet frie fotografer, fagorganisasjonen for fotografer og kamerabaserte billedkunstnere i Norge. Maraz er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, seksjon for fotografi, og fotolinja ved Sogn videregående skole.

5 Behzad Farazollahi: Hva kjennetegner New Scandinavian Photography? Farazollahi presenterer boken New Scandinavian Photography, med vekt på de trekk som kjennetegner de samtidige fotokunstnerne og deres prosesser. Publikasjonen er den første omfattende studien av samtidig, skandinavisk fotografi produsert som et samarbeid mellom MELK (NO) og Black Dog Publishing (UK). Boken dokumenterer et skifte innen skandinavisk fotografi, fra en dokumentarisk praksis og mot det kunstneriske og estetiske. Med et spesielt blikk på det siste tiåret fokuserer New Scandinavian Photography på arbeider produsert av et bredt spekter kunstnere som i sin praksis utforsker, manipulerer og stiller spørsmål ved fotografi. Behzad Farazollahi (f. 1978, Teheran) er en Oslo-basert kunstner og kurator. Farazollahi er sammen med Bjarne Bare redaktør for New Scandinavian Photography. De to startet og har drevet galleri MELK i Oslo siden Prosjektrommets profil er nytt, skandinavisk fotografi. Farazollahi er utdannet ved F.A.M.U i Praha. Marte Aas Det kunstnerstyrte forlag, Multipress Marte Aas presenterer Multipress forlagsprofil. Multipress forlag er et ikke-kommersielt forlag som har spesialisert seg på utgivelser av Artist books og fotokunstpublikasjoner. Forlaget jobber prosjektbasert med alle utgivelser og ønsker å være en plattform for kunstnere som vil jobbe med publikasjoner som en arena for samtidskunst. Multipress er opptatt av boken som diskursivt rom og å utvikle og jobbe eksperimentelt med bokformatet. Forlaget ble startet i 2000 av kunstnerne Anne-Grethe Thoresen og Marte Aas. I 2013 ble Line Løkken en del av teamet. Marte Aas arbeider med ulike medier som fotografi, film og installasjon. Hun er opptatt av tema knyttet til urbane landskap og sosiale og subjektive identiteter. Arbeidene inngår ofte i serier som danner en tematisk helhet omkring hverdagslige motiver og problemstillinger. Aas viser en særlig interesse for steder og ulike historier knyttet til disse. Aas er utdannet ved Högskolan för fotografi ved Göteborgs Universitet. Signe Marie Andersen arbeider med iscenesatt fotografi. Et sentralt spørsmål for Andersen er fotografiets evne til å formidle sannhet. Hun konsentrerer seg om enkeltbilder, ikke serier. Hvert enkelt bilde fremstår som en komprimert fortelling. Med utgangspunkt i sitt virke som fotokunstner har Andersen over tid skrevet flere tekster parallelt med å fotografere. Disse tekstene har på mange måte samme kunstneriske språk som hennes fotografier. Andersen overfører tvetydigheten fra sin fotografiske praksis til teksten, som et forsøk på å finne fellestrekk mellom de to uttrykkene. Tekstene omhandler gjerne et av hennes egne bilder, et av dem hun ikke helt forstår seg på, de kan være utløst av en hendelse som ikke lar seg fotografere eller det kan være fotografiske betraktninger på vei fra et sted til et annet. Det handler om sted, tid, rom, lys og mørke og det å se og tenke fotografisk. Betrakterens/leserens posisjon er ambivalent, både tydelig og samtidig urovekkende uklar. Signe Marie Andersen har studert ved Högskolan för fotografi ved Göteborgs Universitet og har hovedfag i fotografi fra Kunsthøgskolen i Bergen.

6 Tomas Espedal utga i 2014 fotoboken Mitt privatliv. Bildene er Espedals egne, og de dokumenterer hans liv og omgivelser de siste femten årene. I samspillet mellom fotografiene og tekstene som ledsager dem, skisseres utviklingen av et kunstnerliv, og av hvordan liv og skrivekunst i Espedals tilfelle er uløselig knyttet til hverandre. Tomas Espedal har et skarpt blikk for å se motiver der de fleste av oss ikke ville finne på å lete etter dem. Forfatteren Espedal er kjent for sine genrediffuse, selvbiografiske og selvutleverende romaner. Hans senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring. Han debuterte i 1988 med romanen En vill flukt av parfymer på Eide Forlag. På samme forlag ble også Jeg vil bo i mitt navn (1990) utgitt. For sin tredje roman, Hun og jeg (1991), vant Espedal P2/ Bokklubbens romankonkurranse. Hans gjennombrudd for et bredere publikum kom i 2006 med romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2007). Både denne og Imot kunsten (2009) ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2011 ble Espedal tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris, men avslo prisen fordi han ikke kunne identifisere seg med Riksmålsforbundets ideer om språk og rettskrivning eller med de andre forfatterne som har fått prisen, spesielt Jens Bjørneboe, som fikk den i I 2012 ble forfatteren nominert til den internasjonale bokprisen International IMPAC Dublin Literary Award. Tomas Espedal er under utgivelse i 18 land og oversatt til flere språk, deriblant engelsk, tysk, russisk og fransk. Han har også vært initiativtager til Bergen internasjonale poesifestival. I 2011 var forfatteren festspilldikter ved De litterære festspill.