MERÅKER KOMMUNE. Boligsosial handlingsplan. Vedtatt av Meråker Kommunestyre , i sak 20/10.

Transkript

1 MERÅKER KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Meråker Kommunestyre , i sak 20/10.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 4 Del Ι: Befolkning og boforhold 2.0 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE I MERÅKER KOMMUNE Hva skyldes den negative utviklinga i antall innbyggere? Hvorfor er folkemengdens bevegelse slik den er? BEFOLKNINGSFREMSKRIVNINGER Familietype Hvorfor blir befolkningsfremskrivningene som de er? ARBEIDSLEDIGHET EKSISTERENDE BOLIGMASSE I MERÅKER Brukte boliger TRENDER PÅ BOLIGMARKEDET I MERÅKER Uttalelse fra talsmann for barn og unge i plansaker Uttalelser fra Råd for mennesker med redusert funksjonsevne Del ΙΙ: Kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet 7.0 HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE MED BOLIGBEHOV I MERÅKER? Alderssammensetning Husstandstyper Målgrupper Nåværende boforhold Uegnet bolig Bistands- og oppfølgingsbehov Hvilke ressurser har de vanskeligstilte, og hvordan kan man løse boligproblema? Tiltak anbefalt av tjenesteyterne Omfang av bistand og oppfølging HVILKE BOLIGLØSNINGER BØR VELGES? Boligbehov for de vanskeligstilte på boligmarkedet Universell utforming, tilgjengelighet for alle Del ΙΙΙ: Virkemiddelbruk 9.0 UTLEIEBOLIGER Kommunale utleieboliger Er antallet boliger tilstrekkelig? Tjenester og virkemidler Tildeling av bolig Institusjonsplasser i Meråker Bosetting av flyktninger i Meråker ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Lån, tilskudd og bostøtte Grunnlån til bygging og utbedring

3 11.0 BOVEILEDNING BOMILJØ OG NÆRMILJØ PLANLAGTE BOLIGPROSJEKTER Tidligere arbeid Planlagte prosjekter AREALRESSURSER Ledige tomter Del ΙV: Tiltaksbeskrivelse Tiltak 1 Utbygging av seniorboliger Tiltak 2 Register over ledige boliger Tiltak 3 Bygging av sentrumsnære kommunale utleieboliger Tiltak 4 Utbedring av trygdeleiligheter Tiltak 5 Bygging av nye omsorgsboliger Tiltak 6 Utbygging av boliger for utviklingshemmede Tiltak 7 Bygge boliger for bostedsløse rusmissbrukere Tiltak 8 Aktiv og målrettet bruk av Husbankens virkemidler Tiltak 9 Klargjøre attraktive tomter Samletabell over tiltak SAMMENDRAG

4 1.0 INNLEDNING I St. meld 49 ( )»Om boligetablering for unge og vanskeligstilte», oppfordres kommunene å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid, som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde sin bolig. Meråker kommune har fått innvilget kompetansetilskudd på kr fra Husbanken for å utarbeide en boligsosial handlingsplan. Handlingsplanen ser de spesielle boligbehovene i sammenheng med de generelle boligbehovene i kommunen. Planarbeidet har vært organisert som et prosjekt med oppstart sommeren Prosjektet har blitt gjennomført som et tverrsektorielt samarbeid. Det overordna målet for boligpolitikken i Meråker kommune er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt boområde. Videre skal bolig- og tomtepolitikken bidra til, og være et fortrinn for, etablering i Meråker. Meråker kommune bør satse på å legge til rette for gode oppvekst- og bomiljø for å hindre nedgangen i folketall. Fremtidig kommuneplan må si noe om langsiktige mål og retningslinjer som omhandler boligpolitikken. Et overordnet mål som berører boligspørsmål er:»målet med den kommunale virksomhet som drives, er å bidra til innbyggernes velferd og livskvalitet, samt aktivt tilrettelegge for utvikling av kommunens næringsliv og kvaliteter som bosted». For å nå dette målet må det være et godt samarbeid mellom kommunen og befolkningen, og det må utvikles et variert boligtilbud. Boligplanen er bygd opp på følgende måte: I Befolkning og boforhold II Kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet III Virkemiddelbruk IV Tiltaksbeskrivelse Styringsgruppa og prosjektgruppa benevnes boliggruppa og har bestått av : - Harald Meinhardt Prosjektleder - Inge Falstad Nestleder/sektorsjef - Elisabeth Johansen Konst. Sektorsjef Disse er tatt med på råd: - Geir Tronseth Sektor kommunal utvikling - Inger Thomassen - Sosialtjenesten - Harriet Weiseth Helsesøster - Synnøve Kalvik Spl.1 Hjemmetjenesten - Egil Haugbjørg Sektorsjef skole, oppvekst og kultur - Britt Mari Moeng Barnevernstjenesten - Anne Kirsten Buland Øien Leder hjemmetjenesten - Ann Sølvi Stomsvik Leder Aldersheim/Leder omsorgsteam - Lisbeth Hembre Fysioterapaut - John Gunnar Krogstad Psykiatrisk sykepleier - Tore Horten Sektor kommunal utvikling - Grete Underhaug - Personalleder 4

5 Gruppa har hatt ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets framdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet har blitt ivaretatt. Gruppa ble supplert med personer fra forskjellige avdelinger og foreninger etter behov. Det ble ikke oppnevnt referansegruppe, da personer fra forskjellige instanser har blitt tatt med på råd, etter behov, i arbeidet med handlingsplanen. 5

6 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON I MERÅKER KOMMUNE! Del Ι: Befolkning og boforhold Denne delen er en generell beskrivelse av Meråker kommune med statistikk over befolkningen, boligstrukturen og prisnivået på boligmarkedet. 2.0 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE I MERÅKER KOMMUNE Folkemengden i Meråker Kommune har fra til blitt redusert fra innbyggere til innbyggere, dette representerer en reduksjon på 83 personer (3,2 %). I 1980 var det 2910 innbyggere, mens det i 1990 var innbyggere i Meråker. Det har vært en befolkningsøkning både på fylkes- og landsnivå de siste årene. Tabellen nedenfor viser folkemengdens bevegelse i Meråker totalt. Tabell 1: Befolkningsutvikling i Meråker Kommune År Innbyggere (SSB Tabell 06913: Folkemengde 1. Januar hvert år) Innbyggere Tabellen viser befolkningsutviklingen i Meråker mellom 2002 til Fra å gå litt opp i 2005 har antall innbyggere gått ned til 2476 innbyggere i Nedenfor vises befolkningsutviklingen i Meråker mellom 2004 og 2009 fordelt på ulike aldersklasser. 6

7 år og over år år 0-19 år Figur 1: Befolkningsutvikling i Meråker fordelt på fire aldersgrupper. Diagrammet viser befolkningsutviklingen i Meråker i tidsrommet til Av diagrammet kan man se at hovedtyngden av befolkningen er mellom 45 og 66 år. Det er også denne aldersgruppen som har økt mest i antall innbyggere i det aktuelle tidsrommet. Økningen er på 58 personer (8,3 %), fra 700 til 758 innbyggere. Folkemengden i aldersgruppen 20 til 44 år har hatt en nedgangen er på 52 personer (7,1%), fra 729 til 677 innbyggere. Aldersgruppen fra 67 år og oppover har hatt en reduksjon på 46 personer (9,2 %), fra 499 til 453 innbyggere. Aldersgruppen fra 0 til 19 år har hatt en reduksjon på 23 personer (3,8 %) fra Reduksjonen i denne aldersgruppen har fra 2008 til 2009 hatt en reduksjon på 42 personer dette er en reduksjon på 6,7 %. Tallene viser at 48,9 % av Meråkers innbyggere var over 45 år, og at 18,2 % av innbyggerne var over 67 år ved inngangen av år Hva skyldes den negative utviklinga i antall innbyggere? I perioden var det 163 personer som døde i Meråker. Det var 111 levendefødte. Det gir et fødselsunderskudd på i alt 52 personer. I denne perioden var det 536 personer som flyttet til Meråker, mens 547 flyttet ut fra kommunen. Dette gir en negativ nettoflytting på Levendefødte Døde Innflyttet Utflyttet Figur 2. Utviklingen i innbyggertallet. 7

8 Fødselsoverskudd i Meråker kommune Nettoinnflytting Meråker kommune Tabell 2: Netto flytting (SSB) Det har hvert år siden 2001 vært et fødselsunderskudd i Meråker. Årsaken til dette er at befolkningsgruppa år har gått tilbake. 2.2 Hvorfor er folkemengdens bevegelse slik den er? Befolkningen i Meråker blir redusert. Antall eldre over 67 år i forhold til folketallet er stabilt. Det er et fødselsunderskudd. Aldersgruppen år er betydelig redusert (52 personer). Dette fører igjen til at det fødes færre barn. Dermed blir gjennomsnittsalderen i befolkningen høyere. Økningen finner vi i aldersgruppen år. Denne gruppen har hatt en økning på 58 personer. Meråker kommune er sett på som en god kommune å bli gammel i. Dette vises også av tallene over. 3.0 BEFOLKNINGSFREMSKRIVNINGER Fremskrevet til 2030 ser befolkningsutviklingen etter SSB sin metode med middels vekst (MMMM) slik ut: Figur 3: Befolkning , og befolkningsfremskrivning

9 Antall innbyggere forventes å gå ned til i 2015 for deretter å øke til i Fordelt på forskjellige aldersgrupper ser fremskrivningene slik ut: Tabell 3: Befolkningsfremskrivning fordelt på aldersgrupper år år år år år og over Befolkning (SSB Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst MMMM) Figuren viser at det forventes en reduksjon på 2,5 % totalt perioden. Aldersgruppen 0 19 år reduksjon på 71 personer dvs. 11,3 %. Gruppen år har en reduksjon på 35 personer (5,3 %). Gruppen år får en nedgang på 108 personer (14,5 %) %. Gruppen år øker med 149 personer (56 %). Gruppen for de eldste over 80 år forventes det en økning på 1,5 %. Nedenfor presenteres en tabell som viser hvordan andelen av de eldre forventes å bli i Meråker frem til 2030 sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Tabell 4: Andel av den»eldre» befolkningen. År Meråker Fylket Norge 80 år og eldre ,0 % 5,2 % 4,6 % ,5 % 5,1 % 4,5 % ,8 % 4,9 % 4,2 % ,2 % 4,8 % 4,1 % ,4 % 6.9 % 5,7 % år ,6 % 9,2 % 8,3 % ,7 % 9.5 % 8,4 % ,5 % 11,3% 9,8 % ,7 % 13,1 % 11,0 % ,0 % 13,9 % 11,8 % (Beregnet ut fra fremskrevet folkemengde Middels nasjonal vekst SSB) Andelene av eldre er forholdsvis høyt i Meråker sammenlignet med fylkes- og landsnivå i dag. Det forventes at andelen eldre fortsatt vil ligge forholdsvis høyt over fylket og landet. 9

10 3.1 Familietype Når det gjelder familiesammensetning viser tabellen nedenfor hvordan antall barn fordeler seg etter familietype. Tabell 5: Familietyper Familietype Enpersonsfamilie Par med små barn - yngste 0-5 år Par med store barn yngste 6-17 år Mor/far med små barn yngste 0-5 år Mor/far med store barn yngste 6-17 år Par uten barn Par med voksne barn yngste 18 år og over Mor/far med voksne barn yngste 18 år og over (SSB tabell Familier etter familietype) Familietype: Gifte eller samboende. Kan også være mor/stemor, far/stefar. 3.2 Hvorfor blir befolkningsfremskrivningene som de er? Meråker er sett på som en god kommune å bli gammel i, og også en trygg plass å vokse opp, med blant annet god barnehagedekning. Dette kan være en årsak til at noen tar beslutningen om å flytte til Meråker. Arbeidsmarkedet og redusert tilgangen til arbeidsplasser kan være en årsak til at man ser en utflytting av gruppen år. Nedgangen i denne gruppen vil igjen føre til en nedgang i gruppen 19 år og yngre. Enten ved at det fødes mindre barn eller at foreldre tar med barna sine når de flytter ut av Meråker. Man ser at gruppen år øker. Dette kan ha sammenheng med at flere flytter hjem for å bli gammel i Meråker. (Usikkerhet om det blir nyetablering av arbeidsplasser i Meråker vil kunne ha innvirkning på statistikken). 10

11 4.0 ARBEIDSLEDIGHET Tilgang på arbeid er en viktig årsak til inn- og utflytting i et område. I forhold til resten av landet har arbeidsledigheten i Meråker vært lik landsgjennomsnittet (3,3 % av personer i arbeidsfør alder, per ). Arbeidsledigheten fordelt på ulike aldersklasser er vist i figuren under. (Dette er antall helt ledige, statistikken tar ikke hensyn til personer på arbeidsmarkedstiltak etc). Figur 4: Antall arbeidsledige fordelt på aldersgrupper år og over år år år 0-19 år Figuren viser arbeidsledigheten i Meråker i januar de aktuelle årene. Alder < 19 år år år år år > Totalt 53 (4,5%) 47 (4,0%) 43 (3,7%) 41 (3,5%) 42 (3,5%) 40(3,3%) (Tall: SSB tabell Registrerte arbeidsledige, region, alder, tid) (%: SSB tabell Registrerte ledige prosent) Perioden sett under ett er det en nedgang fra 53 til 40 arbeidsledige. Det er en nedgang i antall arbeidsledige mellom 20 og 29 år fra 15 til 6 personer, mens det er en reduksjon i antall arbeidsledige mellom 30 og 64 år fra 36 til 30 personer. Selv om hjørnesteinsbedriften Elkem Meråker ble lagt ned i perioden ser man ingen markant økning i arbeidsledigheten, heller en liten reduksjon av ledige. Dette kan ha sammenheng med at de som ville blitt arbeidsledige i Meråker har flyttet ut av bygden, noe folketallet viser. I tilegg vet vi at mange pendler ut av bygden for å få seg en jobb. 11

12 5.0 EKSISTERENDE BOLIGMASSE I MERÅKER Antall boliger (bebodde og ubebodde) i Meråker pr Enebolig Tomannsbolig 94 Rekkehus 57 Boligblokk 0 Bygning for bofellesskap 25 Andre boligtyper 48(*) Til sammen 1376 (*) Inkluderer i hovedsak boliger i næringsbygg, garasjer o.a. bygningstyper som ikke er boligbygninger (SSB Boligstatistikk, bygningstype, kommune ) Meråkers eksisterende boligmasse var pr på boliger, av disse var det eneboliger, 94 boliger i tomannsbolig, mens det var 57 boliger i rekkehus. Det er en generell mangel på boliger sentralt i Meråker. 5.1 Brukte boliger Boligomsetningen i Meråker er lav, og boligprisene er lave sammenlignet med tilsvarende i nabokommuner. Boliger som er solgt det siste året har hatt en gjennomsnittspris på ca kr. 6.0 TRENDER PÅ BOLIGMARKEDET I MERÅKER Det foregår en sentralisering innen Meråker kommune. Flere og flere ønsker å bosette seg nær sentrum. Dette gjelder spesielt for eldre, men også for ungdom. De siste årene har også mange flyttet tilbake til kommunen for å tilbringe pensjonisttilværelsen i Meråker. Ved for eksempel dødsfall eller overgang til omsorgsbolig blir mange boliger ledige. Mange av disse boligene blir ikke tilgjengelige på det åpne boligmarkedet, da det er en tendens til at slektninger overtar boligene og bruker de som fritidsboliger. Flere av disse boligene står tomme hele eller deler av året. Konsekvensen av dette er at det er få boliger som er tilgjengelig for kjøp. Meråker kommune har forespurt brukerorganisasjoner for å ha bakgrunnsmateriale for den fremtidige boligpolitikken. Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og talsmann for barn og unge har engasjert seg i boligpolitikken og kommet med uttalelser om boligpolitikken i Meråker. Inger Thomassen (NAV) opplyser at hun har mottatt 15 søknader om leie av bolig i Meråker i løpet av de siste 7 månedene. Av disse er det 4 som har fått tildelt bolig, resterende venter eller har ordnet med private løsninger. 12

13 6.1 Uttalelser fra talsmann for barn og unge i plansaker (Egil Haugbjørg, sektorsjef SSOK) Jeg vil peke på tre grupper som har særlig behov for tilrettelegging av boliger/kostnadsdekning av bolig m.v. 1. Innvandrer- og flyktningfamilier. Her vises til at det kommer innvandrere gjennom inngifte med barn fra tidligere forhold som blir sittende igjen alene p.g.a. at de inngåtte ekteskapene havarerer. Det finnes slike eksempler i den kommunale eiendomsmassen i dag. Videre vises til behovet for rimelige boliger for flyktninger/asylsøkere i etableringsfasen. P.g.a. introduksjonsstønaden faller bostøtten bort etter 1 år, og det bidrar til krise i økonomien for disse familiene. Vi har også eksempler på havari i slike familier, og da stilles det store krav til de som skal bo alene for eksempel med felles barn og en vanskelig økonomi. 2. Ungdom i etableringsfasen: Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Meråker. Det bygges svært lite nytt, og når hus selges, kommer det ofte eldre utenfra med bedre økonomi og overtar de ledige boligene. Det er vanskelig å skaffe nødvendig egenkapital til nybygging for denne gruppen samt full finansiering p.g.a. at nyhusprisene er langt høyere enn hva man får igjen ved et eventuelt salg av de samme boligene. En annen gruppe som bør nevnes i denne sammenhenge, er studenter som bor midlertidig i kommunen i forbindelse med høgskoletilbudene ved M.v.s. De har ofte samboere, og de ønsker en bedre standard enn hybeltilværelse. Utleiebygg for denne gruppen er aktuelt. 3. Mennesker med dårlig økonomi/funksjonshemninger: Disse har vansker med å skaffe seg boliger på ordinært vis og boliger som er tilpasset deres særegne behov. Disse bør ha fortrinsrett til de offentlige låne- og støtteordningene til egen bolig; gjennom leiligheter eller egne bygg. 6.2 Uttalelse fra Råd for mennesker med redusert funksjonsevne Alle boliger skal i alle ledd ha universell utforming. Universell utforming må også gjelde uteområder, parker og lignende. Universell utforming skal være et krav i alle boligbygg også i eldre boligmasse så langt det er mulig. Representasjon av brukerorganisasjoner i styringsgrupper. 13

14 Del ΙΙ: Kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet Denne delen omhandler de vanskeligstilte på boligmarkedet i Meråker. Kartleggingen ble gjennomført av personell ved Pleie & omsorg og Sosialkontoret. Kartleggingen omfattet husstander med boligbehov, og kartleggingen omfatter kun husstander som har vært i kontakt med tjenestestedene Pleie & omsorg og Sosialkontoret det siste halve året. Det er viktig å være klar over at det er hjelpeapparatet som har definert hvilke husstander som har boligbehov, det er ikke gitt at husstandene selv oppfatter det på den måten at de har et boligbehov, og omvendt. Pleie- og omsorgstjenesten har tatt utgangspunkt i listene over søknader for tildeling av omsorgsboliger. Flere av målgruppene er slått sammen i figurer og tabeller i analysen for å anonymisere det presenterte datamaterialet best mulig. 7.0 HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE MED BOLIGBEHOV I MERÅKER? Vanskeligstilte i boligmarkedet kan være: - Økonomisk vanskeligstilte - Sosialt vanskeligstilte - Fysisk funksjonshemmede - Psykisk funksjonshemmede - Psykiatriske langtidspasienter - Rusmiddelmisbrukere - Familier med funksjonshemmede barn Det ble registrert 83 vanskeligstilte på boligmarkedet i Meråker kommune. I følge Husbankens utrekningsmetode gir dette 33,9 vanskeligstilte hustander per 1000 innbyggere (3,4 %). Det var innbyggere i kommunen per I andre kommuner som har gjennomført tilsvarende kartlegging viser det seg at ca én prosent av befolkningen kartlegges med et boligbehov. Dette tallet er noe høyere i små kommuner der man har større oversikt og dekning enn i større kommuner (ref: Husbanken, 2001). 7.1 Alderssammensetning Diagrammet nedenfor viser hvem de vanskeligstilte er i Meråker fordelt på aldersgrupper antall 5 0 <16 år år år år år år 80 år > Figur 5: Alderssammensetning på vanskeligstilte med boligbehov i Meråker. 14

15 Av diagrammet ser man at det er den eldre befolkningen som representer den største andelen av de med boligbehov. Over 38,6 % av de med boligbehov er over 67 år (32 av 83), og de aller fleste er over 80 år (25 av 83). Aldersgruppen under 20 år representerer 22,9 % av vanskeligstilte med boligbehov (19 av 83). At mange av de vanskeligstilte med boligbehov i Meråker er i de eldre aldersgruppene er naturlig i og med at de eldre representerer en forholdsvis høy andel av befolkningen i Meråker. 7.2 Husstandstyper Tabellen nedenfor viser hvordan de vanskeligstilte med boligbehov fordeler seg på aldersgrupper og husholdssammensetninger. Tabell 6: Vanskeligstilte hushold fordelt på husstandstype og alder. Antall hustander Alder Totalt Husstandstype < > Par uten barn Enslig med barn Enslig Annet Totalt Krysstabellen viser at enslige representer 72 % av de vanskeligstilte (60 av 83), og de fleste av disse er eldre over 67 år. 8 er enslige med barn. Husstandstypen Annet utgjør 7 % av de vanskeligstilte (6 av 83), av disse er fem under 20 år. Kartleggingen av gruppen ble foretatt høsten 2008 med et samarbeid mellom sosialkontor, helsestasjon, omsorg funksjonshemmede, hjemmetjenesten, leder omsorgsteam, fysioterapaut, barnevern og psykiatrisk sykepleier. 7.3 Målgrupper Kakediagrammet nedenfor viser fordelingen mellom de forskjellige målgruppene av de vanskeligstilte med boligbehov i Meråker kommune. Figur 6: De forskjellige målgruppene. Økonomisk vanskeligstil Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmed Psykiatrisk langtidspasient Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 15

16 Kakediagrammet viser at målgruppen som kalles annen funksjonshemming står for 49,4 % av de kartlagte (41 av 83). Mange av de eldre i kartleggingen kommer inn under denne kategorien, og siden de eldre representerer en stor andel av de kartlagte blir denne målgruppen såpass stor. Videre kan vi se at 16,8 % tilhører målgruppen psykisk utviklingshemmet (14 av 83). Fysisk funksjonshemmede utgjør 6,0 % (5 av 83). Andre vanskeligstilte som økonomisk vanskeligstilte og sosialt vanskeligstilte står hver for 10,8 %, mens målgruppen psykiatriske langtidspasienter står for 6,0 % av de kartlagte vanskeligstilte (5 av 83). 7.4 Nåværende boforhold I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over boligsituasjonen til de vanskeligstilte på boligmarkedet i Meråker. Tabell 7: Boligsituasjon for de vanskeligstilte i Meråker. Antall husstander Målgrupper slått sammen Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Boligsituasjon Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Totalt Totalt Det er til sammen 38 personer som leier bolig, 15 av disse leier kommunal bolig. 45 av de 83 vanskeligstilte eier enten bolig selv, eller bor hjemme hos sine foresatte. Årsaker til at en husstand trenger ny bolig kan være at boligen er uegnet, bistands-/oppfølgingsbehov eller mangel på bolig Uegnet bolig Når det gjelder husstander som bor i en bolig som er sett på som uegnet grunnet mangler med selve boligen gis det en oversikt av dette i tabellen nedenfor. Tabellen viser også hvorfor boligen er sett på som uegnet. Antall husstander Målgrupper slått sammen Tabell 8: Husstander med uegnet bolig etter boligproblem. Mangler eget bad Dårlig standard /tilstand Uegnet bolig Trangbodd Ikke tilpasset bev. hemming Bad lar seg ikke tilrettelegge Manglende tilgjengelighet Totalt Totalt

17 Mangler ved boligen som er så store at boligen er sett på som uegnet er et problem i 23 av 83 husstander i kartleggingen. Dårlig standard er den viktigste årsaken til at boligen er uegnet Bistands- og oppfølgingsbehov Manglende boevne grunnet bistands- og/eller oppfølgingsbehov kan være en annen årsak til at en del blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Nedenfor er det gitt en oversikt over hustander med boligbehov grunnet bistands-/oppfølgingsbehov. Antall husstander Målgrupper slått sammen Tabell 9: Vanskeligstilte hushold etter behov for bistand. Trenger annen bolig pga oppfølgingsbehov Bistandsbehov Kan miste bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov Totalt Dette gjelder i alt 3 husstander, 2 av disse trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov, mens det er én husstand som står i fare for å miste sin bolig grunnet manglende boevne. Totalt 7.5 Hvilke økonomiske ressurser har de vanskeligstilte, og hvordan kan man løse boligproblemene? Lav inntekt er ofte en årsak til at en del blir vanskeligstilt på boligmarkedet. Tabellen under viser inntektsgrunnlaget til de kartlagte fordelt på de ulike målgruppene. Her har hjelpeapparatet kun vurdert inntekten til de forskjellige husstandene, tabellen kan derfor være noe upålitelig. Tabell 10: Vanskeligstilte hushold etter inntekt. Antall husstander Inntekt Totalt Målgrupper slått sammen Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grense for boligtilskudd Totalt har inntekt under grensen for å få boligtilskudd grensene for og få boligtilskudd er ikke absolutte for saksbehandlingen av tilskuddet. 48 har inntekt over grensen for boligtilskudd. Dette er i stor grad eldre som i dag bor i egne hjem og som ønsker å flytte i mer funksjonell bolig nærmere sentrum. Bostøtte og boligtilskudd er omtalt senere i situasjonsbeskrivelsen, under virkemiddelbruk. 7.6 Tiltak anbefalt av tjenesteyterne I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over hvilke tiltak tjenesteyterne, som har gjennomført kartleggingen, anser som hensiktsmessig. Tiltakene er uavhengige av anbefaling om å kunne bli i nåværende bolig eller behov for annen bolig. 17

18 Antall husstander Målgrupper slått sammen Tabell 11: Anbefalinger til tiltak for hushold. Ordinær bolig uten oppfølging Annen bolig Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet med døgnbemanning Totalt Totalt Alle de kartlagte er av de ulike tjenesteyterne anbefalt annen bolig, det vil si at nåværende boligløsning er av en slik art at de ikke bør bo der. 26 av de kartlagte er anbefalt en ordinær boligløsning. Disse er per i dag ikke avhengig av oppfølging fra hjelpeapparatet. Det er 57 personer som vil være avhengig av hjelp i en eller annen form. Dette kan være fra hjemmetjenesten, omsorg funksjonshemmede, psykiatrien m.m. Mange av de kartlagte er eldre personer, dette er nok en viktig årsak til at tjenesteyterne anbefaler en annen bolig enn å utbedre/tilpasse nåværende bolig. Flere eldre bor i gamle hus med dårlig tilgjengelighet Omfang av bistand og oppfølging Nedenfor presenteres en tabell over hvor mye bistand og oppfølging tjenesteapparatet anbefaler for de kartlagte i de forskjellige husstandene. Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Tabell 12: Bistands- og oppfølgingsbehov. Omfang av oppfølging Tilsyn/kontakt Praktisk hjelp/miljøtiltak Opp til Flere 1-5 Hver Kontinuerlig 1 gang ganger timer pr dag pr uke pr uke uke Totalt Totalt I alt 57 av de kartlagte er anbefalt bistand og oppfølging av tjenesteyterne. To er kontinuerlig avhengig av bistand/oppfølging, mens fire er avhengig av praktisk hjelp hver dag og 22 er avhengig av praktisk hjelp noen timer per uke. 23 personer er anbefalt tilsyn/kontakt flere ganger per uke, mens seks er anbefalt tilsyn/kontakt én gang i uka. 26 av de kartlagte er som tidligere nevnt ikke avhengig av bistand og oppfølging. Disse er kun avhengig av annen bolig. 8.0 HVILKE BOLIGLØSNINGER BØR VELGES? Siden nesten alle de kartlagte husstandene har en inntekt som er så lav at den kvalifiserer for bostøtte, vil det være rasjonelt å velge boligløsninger som er av en slik art at de kvalifiserer for bostøtte. Det er viktig med tanke på kommuneøkonomi å bruke de offentlige virkemidlene som finnes for å hjelpe vanskeligstilte med boligbehov. Nåværende boform for de vanskeligstilte er som tidligere nevnt ca halvparten i egen bolig eller hos foresatte, og halvparten i leiebolig. Femten av de som leier bolig, bor i en kommunal bolig. 18

19 8.1 Boligbehov for de vanskeligstilte på boligmarkedet Det er pr i dag ingen ledige kommunale leiligheter i Meråker. Omsorgsteam har liggende søknader fra 15 personer om omsorgsleilighet og 16 personer til sykehjem/aldersheim (sistnevnte gruppe er ikke med i beregningen over vanskeligstilte på boligmarkedet, men dette belyser likevel et behov). Antall boliger med heldøgns tilsyn (boliger for utviklingshemmede) er tilfredsstillende pr i dag og dekker også forventet behov frem til Etter dette året vet man at det igjen vil bli et behov på en ny leilighet. Man må i tilegg være klar over at antall eldre over 80 år forventes å avta frem til 2020 for så å øke igjen frem til Økningen i gruppen år øker derimot i perioden fram til Dette sammen med økt andel av livsstilssykdommer som kols, diabetes og lignende, samt at andelen demente vil øke i befolkningen i årene som kommer, vil kunne føre til økt etterspørsel etter omsorgsboliger de nærmeste år. Boliger som ikke er tilrettelagt vil erfaringsvis kunne føre til at mennesker blir tidligere brukere av institusjonstjenester som sykehjem. Å bygge ut antallet omsorgsboliger vil for Meråker kunne ha en forebyggende effekt i form av at man da kan bo lengre i egen bolig med bistand fra hjemmetjenesten. Økonomisk vil dette være besparende for kommunen. I tilegg vil flere eldre få muligheten til å bo i egen bolig, og dermed ha en større valgfrihet og livskvalitet med mer betemmelsesrett. 8.2 Universell Utforming, tilgjengelighet for alle Universell utforming defineres som: Universell utforming er utforming av boliger og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette krever en bevisst holdning og tiltak innen viktige samfunnsområder. Meråker kommune ønsker å sette prinsipper om universell utforming som rettesnor for egen virksomhet og som premiss for alt planarbeid. Områder for boliger skal bygges ut med gode uteområder med vekt på lekemuligheter og attraktive møteplasser. Universell utforming av boligmassen er i tråd med statlige mål om full deltakelse og likestilling for alle innbyggerne, og at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. For å møte dagens og framtidige behov er det viktig for kommunen å utvikle en boligpolitikk basert på prinsippene for universell utforming og bruke planverktøyet i Plan og bygningsloven. En sentral utfordring i boligpolitikken er å stimulere til universell utforming og miljø i boliger, bygg og uteområder. Det er fremmet to viktige og sentrale lover i boligsosial sammenheng; en Diskriminerings- og tilgjengelighetslov (gjeldende fra ) og ny plandel til Plan og bygningsloven. Det er utarbeidet ny teknisk forskrift til Plan og bygningsloven. Trolig vil den nye tekniske forskriften ha stor betydning for omfang av universell utforming. 19

20 Del ΙΙΙ: Virkemiddelbruk Virkemiddelbruken kan deles inn i personrettede og prosjektrettede virkemidler. Personrettede virkemidler for etablering er kommunale og private utleieboliger og økonomiske virkemidler, virkemidler for å bli boende i bolig er boveiledning samt økonomiske virkemidler. Prosjektrettede virkemidler kan være juridiske virkemidler, tomte- og bygningsressurser, sosiale tiltak og økonomiske virkemidler. 9.0 UTLEIEBOLIGER 9.1 Kommunale utleieboliger Meråker kommune har tildelingsrett og fastsetter husleien. Sammenlignet med en del andre kommuner er det få kommunale utleieboliger for»vanlig» utleie i Meråker. De fleste boligene er forbeholdt mennesker med et eller annet særskilt behov, og med en øvre botid på to år. I tabellen nedenfor er det en oversikt over antall kommunale utleieboliger alle kategorier. Utleieboliger Tabell 13: Kommunale utleieboliger. Boenheter Størrelse Antall soverom Byggeår Standard Leie måned Seniorboliger Søgardsjale m God Trygdeboliger m Middels Boliger med heldøgns tilsyn Søgardsjale m God m God m God m God Avlastningsleilighet Søgardsjale m God - Utleieboliger Møllebakken m Middels Nygården m God Bolig samfunnshuset Middels Øverby Dårlig Pulden (sokkel) Middels Pulden (hovedetasje) Middels Tømmermoen m Middels Tannlegeboligen m God Bjørk 2 3 ca.60m2 2/ God - 20

21 Seniorboliger Seniorbolig er en type boform som er øremerket eldre i kommunen, og det er beboerens eget hjem. Det følger ingen tjenester med boligen og leietager må evt søke om hjemmebaserte tjenester på lik linje med andre hjemmeboende (Søgardsjarle 1). Boligene ligger sentralt i bygda. Her er leilighetene bygget med fellesarealer som kan benyttes til sosial aktivitet. Trygdeboliger Trygdebolig er en livsløpsbolig som er utformet med tanke på fremtidig redusert funksjonsevne. Det er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere skal kunne motta heldøgns omsorg. En trygdeleilighet er beboerens eget hjem. Leietager må evt søke om hjemmebaserte tjenester på lik linje med andre hjemmeboende men det kan tilkalles hjelp fra aldershjemmet via et ringesystem. Beboerne i trygdeleilighetene kan også kjøpe mat fra aldershjemmet og være med på sosiale aktiviteter der. Trygdeboligene er geografisk tilknyttet aldersheimen, og ved pleie og omsorgsbehov blir det gitt tjenester fra hjemmebasert omsorg. Mange av beboerne er svært hjelpetrengende. Boliger med heldøgns tilsyn I Søgardsjale 2 er det 8 leiligheter som er tiltenkt utleie til utviklingshemmede. 2 av disse leilighetene er for tiden leid ut til 2 andre vanskeligstilte på boligmarkedet i påvente av søknad om leilighet fra utviklingshemmede. Leilighetene er samlet i Søgardsjale 2 og har heldøgns tilsyn. Det gis boveiledning/praktisk bistand til beboerne ut fra hver enkelts behov. Dette er en lovpålagt tjeneste. Avlastningsleilighet Denne leiligheten er tilknyttet Søgardsjale 2 og benyttes av barn og voksne med utviklingshemming som bor hjemme hos sine foresatte. Utleieboliger Dette er boliger som leies ut til vanskeligstilte i kommunen og ansatte i Meråker kommune. Kommunen har til sammen 27 boliger for utleie. De vanskeligstilte tildeles bolig via søknad til NAV, mens de kommunalt ansatte søker til personalleder. Leiligheter for vanskeligstilte leies ut for to år i gangen, mens kommunalt ansatte får leie i fem år. Bjørk Meråker kommune kjøpte seks leiligheter for videresalg til private. Tre av disse er videresolgt til personer med fysiske eller psykiske lidelser. Som forutsetning for videresalg til denne gruppen er statlig tilskudd til leilighetene lagt til grunn (2,4 mill.). Bjørk er et borettslag med boliger over tre plan. Meråker kommune leier i dag ut to leiligheter til flyktninger, den siste leiligheten leies ut av omsorgsteamet til eldre. 9.2 Er antallet boliger tilstrekkelig? De kommunale utleieleilighetene er forholdsvis like når det gjelder størrelse og kvalitet. Tilgjengeligheten til de fleste utleieleilighetene er bra, da de fleste ligger nær Meråker sentrum. Det har de siste åra vært stor etterspørsel etter omsorgsboliger. En stor del av de kartlagte kommer inn i den gruppen som har behov for omsorgsbolig. Det er stor søknad til omsorgsboliger. Dette viser også at en utbygging av sentrumsnære seniorboliger er et riktig tiltak. Flere vil da få mulighet til å investere i en bolig med god tilgjengelighet og stor nærhet 21

22 til tjenesteapparatet. Det er i alt 26 personer som har behov for annen bolig enn dagens uten at de har behov for oppfølging. En utbygging av omsorgsboliger kan føre til at etterspørselen etter institusjonsplasser dempes, og at en del boliger kommer for salg på det åpne markedet. Dette vil kunne gjøre situasjonen bedre for de vanskeligstilte som ikke har behov for oppfølging Tjenester og virkemidler Det ytes tjenester i bolig og boligmiljø fra flere instanser i kommunen; NAV med finansiering, fakturering, boligetablering for flyktninger Helse og Omsorg med miljøtiltak i boliger og spekteret fra hjemmetjeneste til full oppfølging i enkelte omsorgsboliger Sosialtjenesten i form av økonomisk hjelp og rådgivning Tildeling av bolig Boligtildeling skjer i Meråker kommune i to utvalg/team som disponerer egne boliger: Omsorgsboliger/trygdeboliger/aldersheimsplass, sykehjemsplass og boliger for psykisk utviklingshemmede tildeles av omsorgsteamet. Dette teament består av kommunelege, leder sykehjem, leder hjemmetjenesten, leder aldersheim, en fra sosialtjenesten (NAV) og fysioterapaut. Et rådgivende tildelingsutvalg for resterende boliger består av medlem fra rus og psykiatritjenesten, flyktningtjenesten og sosialtjenesten Institusjonsplasser i Meråker I Meråker er det i dag 60 institusjonsplasser for heldøgns pleie og omsorg. Disse er fordelt på sykehjem 40 stk. og aldershjem 20 stk. Dette utgjør 28,7 % dekning av heldøgns pleie og omsorgstilbud for befolkningen over 80 år. Gjennom Handlingsplan for eldreomsorgen er det anbefalt 25 % dekning. Alle institusjonsplassene i kommunen har enerom med dusj/wc. Meråker helsetun er nyoppsatt i Det er tre avdelinger på huset. En avdeling for henholdsvis langtidsopphold, en for kortidsopphold samt en avdeling for aldersdemente. Alle avdelinger er godt tilrettelagt for de enkelte brukergruppene. I januar 2010 ble det tatt i bruk 8 nye pasientrom etter utbygging foretatt i Meråker aldershjem er fra 70 tallet. Bygget bærer preg av mange års aldershjemsdrift og er dårlig tilrettelagt for tunge brukere. For å få en helhetlig vurdering av kommunens behov for institusjonsplasser må andre tilrettelagte boliger for eldre også tas med i betraktningen. Størstedelen av de eldre bor i egen privat bolig. Det er bygget lite leiligheter med livsløpsstandard i Meråker. Kostnadene ved å bygge nytt er høye og prisene i boligmarkedet er lave. Dermed må eldre ta opp lån eller bruke av oppsparte midler. Dette synes å være lite aktuelt for mange. Omsorgsteamet mottar mange søknader til trygde- og omsorgsleiligheter. Behovet for tilrettelagte boliger vil øke mot Endringer i levealder, helsetilstand og sykdomsbilde kan bety at det for flere enn i dag kan være aktuelt å bli boende hjemme i egen 22

23 bolig dersom boligen er tilrettelagt. Det er vanskeligere å flytte når man har blitt pleie og omsorgstrengende, og det er vanskeligere å flytte jo eldre man blir. Ideelt sett bør boligen bygges slik at den er tilgjengelig, eller det bør tilrettelegges for at eldre kan flytte før problemet oppstår dette er forebygging. Det er flere forhold som bør vurderes for at en boligsøker skal få et boligtilbud vedkommende er i stand til å mestre. Ved siden av kunnskap om den enkelte søker, vil kunnskap om det lokale boligmarkedet og de mekanismer som virker der være sentrale. Det vil for eksempel variere hvilke enkeltindivider/grupper som selv klarer å skaffe seg bolig i det private markedet. Trolig må en holdningsendring til før eldre er villig til å ta opp lån eller å bruke av sparepengene for å bygge en mer hensiktsmessig bolig. Hvis private ikke bygger selv er kommunen nødt til å bygge flere omsorgsboliger med mulighet for heldøgns pleie - og omsorgstjeneste. Fellesarealer må være tilgjengelig for å dekke behovet for sosialt samvær og for å skape trygghet. Vurdering for behovet i første 10 års periode. Ser man på statistikken over befolkningsutviklingen vil man komme fram til at behovet for flere institusjonsplasser i kommunen ikke er tilstede. Likevel er det enkelte momenter som bør vurderes nøye: 1) Mange eldre har i dag søkt kommunen om institusjonsplass. 2) Meråker kommune er en vidstrakt kommune hvor flere eldre bor langt fra sentrum. De fleste bor i store eneboliger som de etter hvert ikke greier å ta vare på. Dette fører til at de ønsker seg et annet boalternativ nærmere sentrum. 3) Mange eldre bor alene. De er ensomme og ønsker å ha andre mennesker rundt seg. 4) I Meråker er det tradisjon for at eldre skal bo på institusjon når de blir hjelpetrengende. 5) De fleste eldre har ikke pårørende i nærheten som kan bistå dem i det daglige. 6) Ser man på utviklingen på landsbasis blir flere og flere unge eldre demente. Disse vil ha behov for en tilrettelagt boform med døgnkontinuerlig tilsyn. 7) Sykehusene sender ut pasienter tidligere enn før. Dette forplikter kommunen til å ta vare på pasientene inntil de evt. kan greie seg selv. Ofte stiller dette krav til døgnkontinuerlig hjelp samt høye krav til fagkompetanse. Dette er et viktig moment og høyst aktuelt i framtiden dersom man ser det i sammenheng med samhandlingsreformen som har til intensjon at kommunene skal ta mer ansvar for egne pasienter. Intensjonen er at mer behandling skal foregå i hjemmekommunen, mens sykehuset er en plass for kortvarig intensiv behandling. Liggetiden i sykehus er betraktelig redusert, i tilegg bygges tilbudet innen rehabilitering ned. Noe som samlet sett vil kunne føre til økt behov for kortids/rehabiliteringsplasser i sykehjem. 8) Kortidsavdelingen ved Meråker helsetun som har 14 plasser er i dag belagt av 11 beboere som venter på langtidsplass. Dette medfører problem med å ta imot pasienter fra sykehuset samt lite avlastning for hjemmeboende. 9) Det bør utarbeides nye retningslinjer for hvem som skal få tilbud om institusjonsplass. Dette vil være med på å gjøre innbyggerne i Meråker kjent med kriteriene for å få plass og igjen kunne bidra til at de planlegger alderdommen ut fra gitte vilkår. Dette bør omsorgsteamet i kommunen gjøre i samråd med kommunens folkevalgte. Ut ifra statistikken har kommunen nok institusjonsplasser. Dette ut ifra at antallet eldre går ned mens tallet på institusjonsplasser er stabilt. Dette forutsetter likevel drift ved Meråker aldershjem. Det vil derfor være nødvendig å gjøre en nøye gjennomgang for hva som må 23

24 gjøres ved institusjonen av oppussing, tilrettelegging og drenering. Det anbefales derfor at det settes ned en plangruppe som kan se på dette. I forhold til driftsform og organisering av helsetjenesten i kommunen er det for 2010 satt av kr til å leie inn ekstern gjennomgang av sektoren. I tilegg til organisering er det planlagt gjennomgang av turnuser og ressursbruk i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidsmengde Bosetting av flyktninger i Meråker kommune Meråker kommune har vært bosettingskommune for flyktninger siden 1993 da sju bosniske familier på i alt 27 fikk bosetting i kommunen. I perioden 1994 til 1997 var det ingen ny bosetting. Så åpnet kommunen for bosetting igjen i 1998 hvor tre ble bosatt. Etter dette har bosettingen vært som følgende: Tabell 14: Antall flyktninger. År Antall År Antall Tilsammen 114 I hele perioden, fra 1993 og fram til i dag, har det vært 114 flyktninger bosatt i Meråker kommune. Innenfor integreringsperioden (fem siste år) har kommunen bosatt til sammen 44 personer. Av disse er 7 familiegjenforente. Per er det er i alt 36 som fortsatt bor i kommunen. Det er for 2010 vedtatt en bosetting på 25 personer. Familiegjenforening kommer i tillegg. ( Bare i året 2009 ble 18 personer bosatt. Av disse kom 7 på familiegjenforening, fordelt på to etablerte boliger. En kommunal og en privatleid). Økonomisk og driftsmessig er det en fordel og bosette familier (flere personer på en bolig). IMDI (integerings - og mangfoldsdirektoratet) gir klare signaler på at bosettingsbehovet for 2010 i stor grad dreier seg om enslige voksne og enslige mindreårige. De anbefaler at kommunene legger tilrette for bofellesskap som 1. bosetting i kommunen. Det oppfordres og informeres om dette også på asylmottakene. Med dette kan flyktningene få en raskere bosetting. Bakdelen kan være at bofellesskap ikke fungerer - til tross for gode intensjoner i utgangspunktet. Det vil igjen øke trykket på etterspørselen etter boliger i kommunene. 24

25 Meråker kommune har i 2009 etablert et boligtildelingsteam bestående av sosialtjenesten, barnevernstjenesten og flyktningetjenesten. Teamet fordeler kommunale boliger etter en behovsvurdering, og møtes minst en gang pr. mnd. Man anser ikke at man kan imøtekomme bosettingsbehovet for nyankomne flyktninger kun med eksisterende kommunal boligmasse. Dette fordi det vil kunne bli ghetto-tendenser og få disponible boliger til den øvrige befolkning. Flyktningetjenesten leier også private boliger. Dette er tidkrevende, dels fordi flyktningetjenesten må være aktiv på boligfronten, forestå all dialog med utleier, - forhandlinger, kontraktskriving, diskusjoner på oppgradering, forhold vedrørende inn/utflytting, oppklaringer etc. Private boliger er også dyrere enn de kommunale. Dette er et tilleggsproblem da flyktningene også sammenligner både standard og pris med de øvrige som leier kommunalt. Vurdering av behovet Kommunen vil trenge minst 5 boliger og 5-6 hybler for å dekke behovet ved en bosetting av 25 flyktninger i Her er lagt til grunn 4 personer pr. bolig, to personer i et hybelfelleskap, og 5 enkeltstående hybler som buffer. I en 5 årsperiode og med bosettingstall på personer årlig er det grunnlag for å regne med tilgang på 5-6- boliger og 5-6- hybler årlig. Flyktningetjenesten vil legge til at boligtildelingsteamet jobber med at de kommunal boligene faktisk skal være gjennomgangsboliger, og de søker å disponere både de kommunale og private boligene fleksibelt. Vedrørende boliger for flyktninger bør disse ligge sentrumsnært, eller i skolebussruta. Flyktningene disponerer ikke bil i startfasen, mange skal levere barn i barnehagen, og de har behov for nærhet til servicefunksjoner i sentrumsområdet ØKONOMISKE VIRKEMIDLER For en nærmere gjennomgang av ulike økonomiske virkemidler henvises det til Husbankens brosjyrer som for eksempel: Lån til boligbygging, Lån til kjøp av bolig, Lån til utbedring, Bostøtte. Man kan også gå inn på husbankens nettsider: Lån, tilskudd og bostøtte Meråker kommune låner eller får stilt til disposisjon tilskuddsmidler fra Husbanken. Startlån Startlån er en av kommunens viktigste virkemidler for å hjelpe til å skaffe eller beholde egen bolig. Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker 25

26 må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler. For 2009 har Husbanken bevilget 9 mill,- kr til Meråker kommune. Kommunen lånte ut 7 millioner kroner. For 2010 har man søkt om 10 mill. og fått dette innvilget. Hva gis startlån til? Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig. Toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Utbedring av bolig. Etablerings- og utbedringstilskudd Tilskuddene brukes som hjelp for å skaffe, eller tilpasse bolig for gruppene funksjonshemmede, unge i etableringsfasen, flyktninger og andre vanskeligstilte. Tilskuddene er sterkt behovsprøvd. Kommunen kan flytte midler mellom etablerings- og utbedringstilskudd dersom det er hensiktsmessig. Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres i samarbeid av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter. For å få bostøtte må husstanden være støtteberettiget ut fra spesielle kriterier satt av Husbanken. Bostøtte gis til husstander i leide og eide boliger. Det er en utfordring at det finnes grupper som faller utenfor de virkemidler som bostøtten og startlån representerer. Disse grupper er husstander som har for god inntekt til å få bostøtte og samtidig for lav inntekt til å ha kredittverdighet til å få lån til kjøp av nøktern bolig. Det er en nasjonal politisk utfordring å få de økonomiske virkemidlene innrettet slik at også disse gruppe kan få etablert seg i boligmarkedet med egen bolig. I Meråker var det i følge Husbankens statistikk 99 som mottok bostøtte i I 2006 var det 89 og i 2007 var det 86. De fleste av disse er alderspensjonister, noen er enslige mødre og noen er uføretrygdede med uførepensjon 10.2 Grunnlån til bygging og utbedring Grunnlånet skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og boliger i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan brukes til nye hus, utbedring av hus, ombygging av bygninger til hus, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. En kan også søke om grunnlån til barnehager, studentboliger og andre lokale, som grendehus og felleslokale som er en naturlig del av bomiljøet. 26

27 11.0 BOVEILEDNING Et vellykket boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Det boligsosiale arbeidet er omfattende og dekker alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til enkeltvedtak som øke den enkeltes forutsetninger for å mestre bo- og livssituasjonen (Rundskriv U-10/2002) Sosialtjenestelovens 4-3 sier at De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt eller delvis avhengig av praktisk eller personlig hjelp for greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. Boveiledning. Gis til brukere som har behov for hjelp for å kunne bo i egen bolig. Hjelpen ytes ut fra enkeltvedtak enten fra NAV eller fra omsorg funksjonshemmede, gjerne i et samarbeid mellom disse to. Økonomisk veiledning kan den enkelte få fra NAV Velferd. Her kan de få råd og veiledning for å bedre sin situasjon evt. videre oppfølging som hjelp til å søke om lån og støtteordninger BOMILJØ OG NÆRMILJØ Flere tjenestested i kommunen blir berørt ved bomiljø-/nærmiljøtiltak. De ulike grendelagene og velforeningene gjør en viktig innsats her. Med grunnlag i kartleggingen av de vanskeligstilte med boligbehov ser det ikke ut til at det er nødvendig med bomiljøtiltak i spesielle deler av kommunen. Det er imidlertid et problem at en del områder i grendene fraflyttes. Dette kan muligens forbedres ved å sette i gang registrering av ledig boligmasse med det formål å leie ut eller selge. Utbedring av en del boligmasse bør også være aktuelt, også her med det formål å leie ut eller selge. Dette kan gi økte inntekter for eiere og entreprenører, samt»mer liv» i grendene PLANLAGTE BOLIGPROSJEKTER 13.1 Tidligere arbeid En utbygging av sykehjemmet er nettopp gjennomført. Fra ble 8 ekstra pasientrom tatt i bruk for at alle beboerne igjen skulle få enerom. Det er også tatt inn nye pasienter slik at noen omsorgsboliger dermed er frigjort til andre Planlagte prosjekter En utbygging av omsorgsboliger er vedtatt. Det er viktig her å komme i gang med arbeidet slik at trykket på institusjonsplasser ikke øker. Det er ikke utviklet konkrete prosjekt for kommunal utbygging av seniorboliger og etablererboliger. Derimot vet man at flere entreprenører er i ferd med å utvikle private prosjekter for slik utbygging. 27