Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 3. mars 2016

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2016 Jan. 22. Lov nr. 1 om endr. i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv. (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga)... 1 Jan. 22. Ikrafts. av lov 19. desember 2014 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven), lov 19. desember 2014 nr. 78 om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard, lov 19. desember 2014 nr. 84 om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og lov 19. desember 2014 nr. 86 om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) (Nr. 43) Jan. 22. Ikrafts. av lov 22. januar 2016 nr. 1 om endringar i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv. (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga) (Nr. 44) Forskrifter 2015 Des. 14. Forskrift om beskyttelse av Telemarksepler som geografisk betegnelse (Nr. 1863)... 3 Des. 18. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (Nr. 1864)... 5 Juni 29. Forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i (Nr. 1877) Jan. 8. Forskrift om beskyttelse av korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet (Nr. 8) Jan. 8. Forskrift om utviding av det stadlege verkeområde til lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) (Nr. 9) Jan. 6. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Nord universitet (Nr. 10) Jan. 8. Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Nr. 12) Jan. 4. Forskrift om etablering av fleksible områder i 2016 (Nr. 15) Jan. 15. Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. (Nr. 35) Jan. 19. Forskrift om beskyttelse av Skjørost fra Røros-traktene som geografisk betegnelse (Nr. 39) Jan. 20. Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2016 (Nr. 41) Jan. 20. Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske sone sør for 62 N i 2016 (Nr. 42) Endringsforskrifter 2015 Des. 23. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1862)... 2 Des. 18. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 1865) Des. 31. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1866) Jan. 4. Endr. i forskrift om rapportering for forsikringsformidlingsforetak (Nr. 1) Jan. 4. Endr. i forskrift om skattefradrag for uføre (Nr. 2) Jan. 5. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 3) Jan. 5. Endr. i forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (Nr. 4) Jan. 5. Endr. i forskrift om fotoflyging m.m. (BSL D 5 6) (Nr. 5) Jan. 6. Endr. i forskrift om karantenestasjon for hund og katt (Nr. 6) Jan. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i (Nr. 16) Jan. 7. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 17)... 39

3 Jan. 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 18) Jan. 12. Endr. i forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. (forskrift om faste grenser) (Nr. 19) Jan. 12. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 20) Jan. 14. Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 21) Jan. 15. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 22) Jan. 12. Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 23) Jan. 14. Endr. i forskrift om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i eller eksportert fra Japan (Nr. 24) Jan. 14. Endr. i forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (Nr. 25) Jan. 15. Endr. i forskrift om redusert kontroll ved import av næringsmidler som har vært kontrollert før eksport mfl. (Nr. 26) Jan. 15. Endr. i særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater på grunn av aflatoksinrisiko (Nr. 27) Jan. 15. Endr. i forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Nr. 28) Jan. 15. Endr. i forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2016 (Nr. 29) Jan. 12. Endr. i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (Nr. 32) Jan. 13. Endr. i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister og forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (Nr. 33) Jan. 14. Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 34) Jan. 15. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 (Nr. 36) Jan. 19. Opph. av forskrift om drift av flyttbare innretninger og endring i byggeforskriften, kranforskriften, VMS-forskriften og brannforskriften (Nr. 37) Jan. 19. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 (Nr. 38) Jan. 20. Endr. i forskrift om midlertidig ordning for ringnotflåten i 2016 med kvotebytte av lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen og sild i Nordsjøen (Nr. 40) Jan. 22. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 46) Diverse 2016 Jan. 8. Opph. av utdaterte forskrifter på fiskeriområdet (Nr. 7) Jan. 8. Opph. av utdaterte forskrifter på fiskeriområdet (Nr. 11) Jan. 22. Endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten (Nr. 45) Rettelser Nr. 9/1999 s (i forskrift 2. mars 1999 nr. 406 om endring i forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

4 22. jan. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 3. mars 2016 Nr jan. Lov nr Lov om endringar i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv. (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga) Prop.2 L ( ), Innst.89 L ( ), Lovvedtak 22 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 8. og 11. desember Fremja av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 22. januar 2016 kl Endringar i følgjande lover: 1 Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. 2 Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 3 Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. 4 Lov 15. juni 2001 nr. 87 om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap. 5 Lov 21. juni 2002 nr. 43 om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper. 6 Lov 13. desember 2002 nr. 84 om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap. 7 Lov 13. desember 2002 nr. 85 om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap. 8 Lov 17. desember 2004 nr. 90 om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statsaksjeselskap. 9 Lov 7. januar 2005 nr. 5 om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap. I I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. blir det gjort følgjande endringar: 13 overskriften skal lyde: Fortrinnsrett til ny stilling. 13 nr. 6 blir oppheva. 13 nr. 7 blir 13 nr. 6. II I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse blir det gjort følgjande endringar: 20 første ledd bokstav f blir oppheva. Noverande bokstav g og h blir bokstav f og g. 23 fjerde ledd blir oppheva. III I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak blir det gjort følgjande endring: 55 tredje ledd blir oppheva. Noverande 55 fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde: Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd. IV Følgjande føresegner i annan lovgjeving blir oppheva: Lov 15. juni 2001 nr. 87 om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap 4. Lov 21. juni 2002 nr. 43 om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper 7.

5 23. des. Nr Norsk Lovtidend Lov 13. desember 2002 nr. 84 om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap 4. Lov 13. desember 2002 nr. 85 om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap 4. Lov 17. desember 2004 nr. 90 om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statsaksjeselskap 4. Lov 7. januar 2005 nr. 5 om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap 4. V Ikrafttredings- og overgangsføresegner 1. Lova gjeld frå den tid Kongen bestemmer. 2. Den som har rett til ventelønn eller vartpengar når lova trer i kraft, held fram med å ha retten til ventelønn eller vartpengar etter dei reglane som gjeld ved endringa. Den som har rett til ventelønn eller vartpengar når lova trer i kraft, held fram med å ha retten til medrekning av tenestetid etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse 20 første ledd bokstav f, slik den er formulert ved endringa. Nærmare reglar om ventelønn og vartpengar kan fastsetjast av Kongen i forskrift. 23. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 23. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) 3 14 tredje ledd annet punktum og 3 15 annet ledd annet punktum, delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr Kunngjort 8. januar 2016 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 1. januar 2016, jf tredje ledd annet punktum og 3 15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Belgia i: Jamaica Kingston 2 Kamerun Yaounde 2 Kongo DR Kinshasa 2 Danmark i: Bangladesh Dhaka 2 Bolivia La Paz 2 Burkina Faso Ouagadougou 2 Canada Ottawa 2 Irland Dublin 2 Malaysia Kuala Lumpur 2 Mali Bamako 2 Marokko Rabat 2 Mexico Mexico by 2 Mosambik Maputo 2 Nepal Katmandu 2 Singapore Singapore 2 Syria Damaskus 2 Taiwan Taipei 2 Finland i: Algerie Alger 2 Kina Hongkong 2 Namibia Windhoek 2 Peru Lima 2 Tunisia Tunis 2

6 14. des. Nr Norsk Lovtidend Frankrike i: Armenia Jerevan 2 Georgia Tbilisi 2 Haiti Port-au-Prince 2 Hviterussland/Belarus Minsk 2 Kambodsja Phnom Penh 2 Mauritius Port Louis 2 Seychellene Victoria 2 Italia i: Usbekistan Tasjkent Litauen i: Russland Kaliningrad Kasakhstan Kaliningrad 2 Kasakhstan Astana 2 Nederland i: Aruba Oranjestad 2 Curacao Willemstad 2 Den dominikanske republikk Santo Domingo 2 New Zealand Wellington 2 Oman Muscat 2 Surinam Paramaribo 2 Trinidad og Tobago Port of Spain 2 Portugal i: Guinea Bissau Bissau 2 Kapp Verde Praia 2 São Tomé og Principe São Tomé 2 Øst-Timor Dili Sveits i: Madagaskar Antananarivo Sverige i: Colombia Bogotá 1 Cuba Havana 2 Chile Santiago de Chile 2 Etiopia Addis Abeba 2 Makedonia Skopje 2 Sør-Korea Seoul 2 USA Washington (D.C.) Nord-Korea Pyongyang 2 Zambia Lusaka 2 Ecuador Quito 2 Tyskland i: Bahrain Manama Kirgisistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkhabad Ungarn i: Moldova Chişinău Tyrkia Istanbul 1 Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. 2 Også avslagsmyndighet. Endringen trådte i kraft 1. januar II 14. des. Nr Forskrift om beskyttelse av Telemarksepler som geografisk betegnelse Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. desember 2015 med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler 15 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Kunngjort 12. januar 2016 kl Beskyttet produktbetegnelse Telemarksepler. 2. Rettmessig bruker Telefrukt AS og Telefrukt Produsentlag SA.

7 14. des. Nr Norsk Lovtidend 3. Vilkår for bruk av produktbetegnelsen 1. Produktbeskrivelse Telemarksepler er epler (Malus x domestica) dyrket i Telemark av sortene Aroma, Discovery, Rubinstep, Rød Aroma, Rød Gravenstein, Summerred, Sunrise og Åkerø. Telemarksepler skal minimum tilfredsstille kriteriene som er gitt i Tabell 1 mht. størrelse, dekkfarge, oppløst tørrstoff og trykkfasthet ved uttransport fra fruktlager. Telemarksepler skal være velutviklede og sortstypiske, feilfrie og ikke ha skader etter insektangrep eller skjemmende merker. Fruktene skal ha stilk og en modningsgrad som sikrer god kvalitet gjennom hele verdikjeden. Telemarksepler skal ikke være vokset, tilsatt konserveringsmiddel eller andre tilsetningsstoff etter høsting. Tabell 1: Produktkrav Telemarksepler Sort Diameter (mm) Dekkfarge (%) Oppløst tørrstoff (%) Trykkfasthet (kg/cm 2 ) Aroma ,0 6,0 Discovery ,0 6,5 Rubinstep ,5 7,5 Rød Aroma ,0 6,0 Rød Gravenstein ,5 6,0 Summerred ,0 6,0 Sunrise ,5 6,0 Åkerø ,0 7,5 2. Geografisk område Telemarksepler skal være dyrket i Telemark fylke. 3. Produksjonsmetode Planting og dyrking Telemarksepler skal dyrkes etter moderne og intensive systemer. Epletrærne skal plantes i enkeltrekker som ett- eller to-årige trær med sidegreiner, og formes som kjegleforma tre med basisgreiner i bunn og korte produksjonsgreiner langs en dominerende midtstamme. Greinmassen skal fornyes regelmessig for å sikre kvalitetsproduksjon på unge og vitale greiner, tilrettelegge for gode lysforhold i alle deler av trærne og rask opptørking etter nedbør. Epletrærne skal bare plantes på jord som er veldrenert, som har gjennomgått vekstskifte og som er tilført husdyrgjødsel eller annet organisk materiale før planting. Jorda skal vere porøs, kalket og grunngjødslet før trærne blir satt i jorda. Trærne skal ha støttesystem. Trærne skal håndtynnes, eventuelt i kombinasjon med bruk av kjemiske tynningsmidler. Plantevern skal gjennomføres etter prinsippet om integrert plantevern. Det skal vannes etter behov, og kalkes og gjødsles planmessig. Høsting Telemarksepler skal høstes og håndteres forsiktig for å unngå støtflekker og skader. Riktig høstetidspunkt skal fastsettes med bakgrunn i objektive målinger og/eller subjektive kriterier. Høstetidspunkt vil være sortsavhengig. 14 dager før forventet høstestart, og deretter hver uke fram til høsting, skal 10 epler av hver sort fra minst 10 produsenter analyseres for stivelsesinnhold (jod-kaliumjodid-test), trykkfasthet (penetrometer) og oppløst tørrstoff/brixverdi (refraktometer). I tillegg skal det foretas en vurdering av utviklet dekk- og grunnfarge, størrelse, smak og fruktløsning. For hver sort blir det deretter fastsatt et høstevindu. For tidligsortene som skal høstes spisemodne skal det kun brukes subjektive metoder for vurdering av riktig høstetid. Inntransport, kvalitetskontroll, lagring, sortering, pakking og uttransportering Telemarksepler skal være innregistrert på pakkeri og satt på kjølerom senest 24 timer etter høsting. Alle vareparti skal vurderes visuelt ved mottak. Fra minst 5 produsenter av hver sort skal det tas ut 100 epler for visuell kontroll av ytre kvalitet. Fra de samme 100 eplene skal 10 epler analyseres for stivelsesinnhold, trykkfasthet og oppløst tørrstoff. Gjennom lagringsperioden og ved pakking/distribusjon skal det tas stikkprøver fra minst 5 vareparti av hver sort for å sikre samsvar med fastsatte krav til produktkvalitet. Telemarksepler skal lagres ved 2 4 C og % relativ fuktighet, med eller uten regulering av luftsammensetningen. Lagringsdata skal loggføres. Telemarksepler skal sorteres på sorteringsmaskin med elektronisk sortering av farge og størrelse, og pakkes i forbrukerpakninger eller annen emballasje som sikrer sporbarhet gjennom verdikjeden. Ved transport i mer enn 4 timer skal Telemarksepler transporteres i termobil med elektronisk overvåking av temperatur.

8 18. des. Nr Norsk Lovtidend 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Vedlegg: Beskrivelse av produktets opprinnelse og tilknytning til det geografiske området Det kan dokumenteres en lang tradisjon for dyrking av epler i Telemark. At Telemark ble sett på som et velegnet område for dyrking av frukt er omtalt i skriftlige kilder allerede på 1700-tallet. I Telemark Landbruksselskap sin jubileumsbok «Dei fyrste 100 aari » (Sollid, A. 1927) finner man følgende sitat: «På den tid Bratsberg Amts oeconomiske Opmuntringsselskab var skipa, var hagebruket i oppsving. I 1780-åra fekk hagebruket i fylket ein framstøyt, så det lenge blei ståande som eit mønster for andre landsluter». Spesifikk omtale av epledyrking kan dokumenteres tilbake til 1890-åra. I skriftet «Gravenstein i Telemark kort samandrag frå den eldste frukthistoria» (Rørtveit, S. 1992) står det bl.a. at Torbjørn Prestholdt på Ytre Nes i Sauherad i 1890-årene dyrket epler og fraktet de med skuter til Christiania. Den kommersielle epledyrkingen skjøt imidlertid først fart i etterkrigstida (1945 ), da det ble bygd fruktlager og man fikk tilgang på effektive plantevernmiddel. Den lange erfaringen med fruktdyrking i Telemark har gitt høy kompetanse om dyrking av epler av god kvalitet, og Telemark er i dag det 2. største epleproduserende fylket i landet. Jordsmonnet og klimaet i Telemark er godt egnet for epledyrking. Mye av jordsmonnet består av hav-, strand- og elveavsetninger, som gjennom generasjoner med kultivering har gitt et jordsmonn rikt på mineraler og organisk materiale og en sammensetning som holder godt på fuktigheten. I kombinasjon med god jordstruktur og moderat nedbør gir dette gode vekstforhold for epletrær og epler. Klimaet i fruktdyrkingsområdene i Telemark kjennetegnes av en høy gjennomsnittlig normaltemperatur i vekstperioden, høy lysinnstråling, en markert temperaturforskjell mellom dag og natt og kjølige netter inn mot høsting. Dette er faktorer som sikrer god fruktstørrelse, velforma epler, sortskarakteristisk grunn- og dekkfarge, høyt sukkerinnhold, en god balanse mellom syre- og sukkerinnhold, og høyt innhold av positive aromastoffer. Dette samspillet mellom jordsmonn, klima, sort og kunnskap er avgjørende for den karakteristiske sprø, søtsyrlige og friske fruktkvaliteten til Telemarksepler. 18. des. Nr Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. Kunngjort 12. januar 2016 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 1. Virkeområde Forskriften gjelder fra 1. januar 2016 for opptak, studier og eksamener ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsutdanning omtales i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge Forholdet til annen lovgivning (1) Strider forskriften mot lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser. (2) Universiteter og høyskoler regnes som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og følger saksbehandlingsreglene i blant annet forvaltningsloven og offentleglova, herunder der hvor det fattes enkeltvedtak, jf. lov om universiteter og høyskoler Utfyllende bestemmelser Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser til forskriften. Formålet er å klargjøre og presisere innholdet i de ulike bestemmelsene Definisjoner Arbeidskrav: Obligatorisk krav som i henhold til emneplanen må være godkjent for at studenten kan skal få vurdering i emnet. Emne: Minste studiepoenggivende enhet som inngår i et studieprogram eller emnegruppe. Enkeltemnestudent: Student som ikke er tatt opp ved et studieprogram, men som er gitt studierett til ett eller flere emner. Læringsutbytte: Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse studenten har tilegnet seg etter fullført emne eller studieprogram. Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.

9 18. des. Nr Norsk Lovtidend Privatist: Person som avlegger eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler 3 10, uten å være tatt opp som student ved et studieprogram eller et enkeltemne. Sensurvedtak: Bedømmelse av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av et studieprogram, avtalt mellom høyskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høyskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høyskolen og medstudenter. Vurdering: Bedømmelse av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i et emne som omfatter alle vurderingsformer som gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet. Kapittel 2. Opptak 2 1. Opptakskrav (1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til studieplan. (2) For betalings- og oppdragsstudier gjelder minstekrav for opptak i henhold til emneplan eller i avtale om oppdrag Søknad om lokalt opptak (1) Søknadsfrister til lokalt opptak fastsettes av høyskolen. (2) Søknad, samt all nødvendig dokumentasjon, sendes i høyskolens elektroniske søknadssystem Rangering av søkere Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, vil søkere rangeres innbyrdes etter rangeringsregler gitt i utfyllende bestemmelser Realkompetanse (1) For opptak til videreutdanninger og masterutdanninger på grunnlag av realkompetanse, kreves nødvendige, faglige forutsetninger som minstekrav for opptak. (2) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det aktuelle studieåret, og til den utdanningen søker er innvilget opptak til Minstekrav for opptak til masterutdanning For opptak til masterutdanning må søker har karaktersnitt C eller bedre Betinget opptak For opptak til bachelor- og masterutdanninger, videreutdanninger, og praktisk-pedagogisk utdanning, kan det innvilges betinget opptak, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning Reservert studieplass (1) Innvilget studieplass kan søkes reservert i ett år, eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt påfølgende år. (2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges når det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller lignende. (3) Søkere som er innvilget betinget opptak etter 2 6, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak Politiattest Ved studier som krever politiattest, må slik attest leveres til de frister som settes ved opptak og eventuelt i studietiden, jf. lov om universiteter og høyskoler 4 9 og forskrift om opptak til høyere utdanning 6 1 til 6 9. Kapittel 3. Grader 3 1. Grader og yrkesutdanninger (1) Høgskolen i Sørøst-Norge kan tildele følgende grader og yrkesutdanninger: Grader: a. bachelor b. master c. philosophiae doctor (ph.d.). Yrkesutdanninger: a. grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn b. faglærerutdanning c. praktisk-pedagogisk utdanning. (2) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoeng omfang før 1. januar 2003, vil ikke få tildelt vitnemål for bachelorgrad.

10 18. des. Nr Norsk Lovtidend 3 2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning (1) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a. rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning av minst 180 studiepoengs omfang b. treårig studieprogram med omfang på 180 studiepoeng med fordypning i emner med omfang av minimum 80 studiepoeng som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Sørøst-Norge gir bachelorgrad c. yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng d. selvkomponert studieløp med fordypning i emner eller emnegrupper av minst 80 studiepoengs omfang innenfor et fagområde som tilbys av Høgskolen i Sørøst-Norge, kombinert med emner eller emnegrupper av minst 30 studiepoeng omfang, innen et annet fagområde. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner e. fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan. (2) I grunnlaget for graden skal det normalt inngå en bacheloroppgave. Alle studenter har krav på veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven. Omfang av obligatorisk veiledning fremgår av emneplanen. (3) For rammeplanstyrt bachelorgrad stilles det ingen andre krav enn det som følger av rammeplanen Krav til mastergradens omfang og sammensetning (1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad. (2) Det fremgår av studieplanen hvor stort omfang av studiepoengene som må være fullført før studenten kan starte med masteroppgaven. (3) Alle studenter har krav på veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Omfang av obligatorisk veiledning fremgår av emneplanen, og skal reguleres i veiledningsavtale for mastergradsstudenter. Kapittel 4. Studier og studierett 4 1. Studierett (1) Studierett etableres når søker aksepterer tilbud om studieplass. (2) For gradsstudier kan det innvilges inntil to år forlenget studierett etter utløp av normert studietid. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging eller innvilgede permisjoner. (3) For årsstudier kan det innvilges inntil ett år forlenget studierett. Det innvilges ikke forlenget studierett for studier av kortere varighet. (4) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. (5) Studieretten opphører når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studierett, jf Enkeltemnestudent og privatist (1) En person som oppfyller opptakskravene, men som ikke er innvilget opptak til et studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak til enkeltemner. (2) Minstekrav om opptak til enkeltemner vil normalt følge studieprogrammet som emnet tilhører, jf. 2 1 og 2 5. Studierett på ett eller flere enkeltemner gir ikke rett til fullført grad, dette krever opptak til studieprogrammet som emnet tilhører. (3) Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgang til å delta i offentlige forelesninger, og til å avlegge eksamen. (4) Privatister har ikke adgang til å avlegge eksamen i emner som har arbeidskrav eller i emner hvor eksamensforsøkene er brukt opp. (5) Studenter som er utestengt fra høyskolen i henhold til lov om universiteter og høyskoler 4 7 og 4 8 har ikke adgang til å avlegge eksamen som privatist i utestengelsesperioden Semesterregistrering Studenten skal bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og vurderingsmelding i StudentWeb for det aktuelle semesterets emner Semesteravgift (1) Studenter og privatister skal betale semesteravgift innen fastsatt frist hvert semester, jf. lov om studentsamskipnader 10. (2) Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett, og skal betale semesteravgift etter fastsatte satser Utdanningsplan (1) Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoeng omfang eller mer skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er utformet i henhold til studieplanen, og er satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid. Høyskolen kan bestemme at også studenter ved studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha utdanningsplan.

11 18. des. Nr Norsk Lovtidend (2) Utdanningsplanen skal bekreftes av studenten hvert semester for å være gyldig. Ved bekreftelse av utdanningsplanen, blir studenten automatisk meldt opp til undervisning og vurdering i obligatoriske emner. Studenten må selv melde seg til undervisning og vurdering i valgemner som studenten har studierett til. (3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom fakultetet og studenten Krav til studieprogresjon (1) Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. For å beholde studieretten, må studenten normalt ha en studieprogresjon som tilsvarer minst 50 prosent av normert progresjon per studieår. (2) Studenten kan søke om endret utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker kan være funksjonsnedsettelse, særlig tyngende omsorgsoppgaver, graviditet, sykdom, skade, førstegangstjeneste eller annen særlig grunn som er til hinder for deltakelse Permisjon fra studier (1) Studenten må sende skriftlig begrunnet søknad til fakultetet om permisjon fra studiet. Dokumentert søknad skal sendes på høyskolens skjema. (2) Studenten har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler 4 5. (3) Permisjon innvilges ved pliktig militærtjeneste, samt ved sykdom og andre tungtveiende grunner. (4) Permisjon innvilges normalt for inntil to semestre. I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon for mer enn to semestre. (5) Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak, med unntak av lovregulert foreldrepermisjon, pliktig militærtjeneste eller andre tungtveiende grunner. (6) Studenter som er innvilget permisjon, har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta studiene så snart som mulig og på tilsvarende nivå som før permisjonen hvis dette er praktisk gjennomførbart i henhold til studieplanen. (7) Permisjon av andre grunner enn foreldrepermisjon, pliktig militærtjeneste eller andre tungtveiende grunner, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen. Kapittel 5. Internasjonalisering og delstudier i utlandet 5 1. Studier i utlandet og internasjonale studenter Studenten skal ha mulighet til å gjennomføre tre til tolv måneder av utdanningen i utlandet ved høyskolens partnerinstitusjoner som del av sin bachelor- eller mastergrad. Internasjonale studenter som er nominert av høyskolens partnerinstitusjoner, skal på samme måte tilbys delstudier ved høyskolen Forhåndsgodkjenning (1) Før utreise skal studenten få vurdert om delstudiene kan godskrives i utdanningsplanen. Endelig godskriving gis når delstudiene er fullført, og de forhåndsgodkjente emnene eller praksisopplæring er bestått. (2) Forhåndsgodkjenning av delstudier i utlandet gjelder bare for studier som gjennomføres i samarbeid med høyskolens partnerinstitusjoner. (3) Ved studieopphold i utlandet må studenten straks gjøre høyskolen oppmerksom på endringer i studieopplegget og eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning Kriterier for delstudier i utlandet Studenten må oppfylle følgende minimumskrav: a. ha minst ett års utdanning tilsvarende 60 studiepoeng ved Høgskolen i Sørøst-Norge eller annen utdanningsinstitusjon b. bør ha fulgt normert studieprogresjon c. må oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen d. oppfylle øvrige krav fastsatt i studie- og emneplanen. Kapittel 6. Arbeidsomfang, emner og arbeidskrav 6 1. Arbeidsomfang Et studieår er normert til 60 studiepoeng, og tilsvarer omkring 1600 arbeidstimer. Arbeidsomfanget i det enkelte emne er normert til 27 timer arbeidstid per studiepoeng Emnestørrelse Emner skal normalt ha et omfang av minimum 7,5 studiepoeng og maksimum 30 studiepoeng, dersom ikke annet følger av nasjonal rammeplan, øvrige nasjonale føringer eller samarbeid med andre institusjoner. Masteroppgaver kan ha et omfang på 30 til 60 studiepoeng Arbeidskrav (1) Det kan stilles krav i studie- og emneplanen om at arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og/eller fortsette studiet. Krav til tilstedeværelse skal oppgis i emneplanen. (2) Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent, og kan ikke påklages.

12 18. des. Nr Norsk Lovtidend 6 4. Godskriving (innpassing) (1) Søknad om godskriving av beståtte emner, eksamener eller dokumentert realkompetanse vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3 5. (2) Søknad om godskriving av beståtte emner vurderes av fakultetet i samarbeid med aktuelt fagmiljø som har ansvaret for emnet. (3) Godskriving av eksamener og emner som inngår i graden skal fremgå av vitnemålet. (4) Bachelor- eller masteroppgave som tidligere har inngått i en grad, kan ikke inngå i en ny grad Overlapping i emneinnhold (1) For emner med innhold som helt eller delvis overlapper hverandre, og som skal inngå i en grad, skal antall studiepoeng reduseres. Fakultetet avgjør omfanget av reduksjonen. (2) Det gis reduksjon i det emnet som har dårligst karakter. Kapittel 7. Praksisopplæring 7 1. Praksisopplæring (1) Ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og høyskolens faglærer vurderer studentens praksisperiode til «bestått»/«ikke bestått». Høyskolens faglærer skal uttale seg om studentens forutsetninger for å bestå/ikke bestå praksisperioden. Studenten har krav på veiledning i hele praksisperioden. (2) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. (3) Praksisperioden kan vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav og tilstedeværelse. (4) En student som får vurdert samme praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, vil miste studieretten, jf Utsatt praksisopplæring (1) For studenter som har gyldig fravær fra praksisopplæring, kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksisopplæring. (2) Utsatt praksisopplæring kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass, og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon. (3) Fakultetet avgjør om studenter med gyldig fravær fra praksisopplæring må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksisopplæring kan gjennomføres Gjentak av praksisrapport Studenten har adgang til å levere ny eller omarbeidet, praksisrapport én gang dersom rapporten er vurdert til «ikke bestått». Kapittel 8. Vurderingsformer og karaktersystem 8 1. Vurderingsformer (1) Vurderingsformen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i henhold til emnets læringsutbytte. (2) Følgende overordnede vurderingsformer kan benyttes: a. skriftlig eksamen med tilsyn b. skriftlig eksamen uten tilsyn c. muntlig eksamen d. praktisk eksamen. (3) Presiseringer av gjeldende vurderingsformer er gitt i utfyllende bestemmelser. (4) Emnets vurderingsform, vekting dersom emnet består av flere delvurderinger, samt varighet på skriftlig eksamen, skal fremgå av emneplanen. (5) Emner med omfang på 10 studiepoeng eller mindre skal ikke ha delvurderinger, hvis ikke annet følger av nasjonale rammeplaner eller eksternt samarbeid. (6) Det skal fremgå av emneplanen dersom delvurderinger kreves bestått i en bestemt rekkefølge. (7) Skriftlig eksamen med tilsyn skal ikke overstige seks timer. Varighet for skriftlig eksamen uten tilsyn skal fremgå av emneplanen. (8) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal normalt leveres med kandidatnummer. (9) Vurderingsformen gruppevurdering, med unntak av bachelor- og masteroppgaven, skal ikke utgjøre mer enn 50 prosent av vurderingsgrunnlaget i et studieprogram. (10) Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. lov om universiteter og høyskoler 3 9 tredje ledd. (11) Høyskolen kan etter avtale med studenten benytte eksamensbesvarelsen til undervisnings- og forskningsformål. Eksamensbesvarelsene kan ikke publiseres eller anvendes til andre formål uten at det foreligger avtale mellom høyskolen og studenten.

13 18. des. Nr Norsk Lovtidend 8 2. Karaktersystem (1) Ved vurdering av eksamen, skal det normalt benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. (2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (3) Bokstavkarakterer skal brukes i et omfang som omfatter minst tre fjerdedeler av antall studiepoeng for studieprogrammet som helhet. (4) Vekting av delkarakterer ved beregning av sluttkarakter skal fremgå av emneplanen. Vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren fastsettes som bokstavkarakter. (5) Etter justerende muntlig eksamen for bachelor- og masteroppgaver kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter. (6) Delvurderinger som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting, skal ha samme vurderingsuttrykk, og hver delvurdering skal bestå av én vurderingsform. Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, skal disse ha samme vurderingsuttrykk. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå av emneplanen. (7) Delvurderinger som inngår i samlet karakter, utløser normalt studiepoeng først når samtlige delvurderinger i emnet er bestått. (8) Vurderingsuttrykket «bestått»/«ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen karakterfastsetting er uhensiktsmessig. I den teoretiske delen av studieprogrammet, kan «bestått»/«ikke bestått» benyttes i et omfang på inntil en fjerdedel av studiepoengene. Vurderingsuttrykk skal fremgå av emneplanen. Kapittel 9. Eksamen 9 1. Vilkår for å avlegge eksamen (1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av emneplanen, og kan være krav om avlagte eksamener og godkjente arbeidskrav, som må være gjennomført, godkjent og/eller bestått. (2) Studenter som ikke har betalt semesteravgift innen fristen, har ikke rett til å avlegge eksamen Eksamensavgift Privatister og studenter som avlegger eksamen ved et betalingsstudium, må betale eksamensavgift Oppmelding til vurdering (1) Studenter som har godkjent utdanningsplan innen fastsatt frist, blir automatisk meldt opp til vurdering. Privatister og enkeltemnestudenter blir oppmeldt til eksamen når søknad er godkjent. (2) Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere i StudentWeb at vurderingsmeldingen er korrekt, senest innen oppmeldingsfristen Avmelding fra vurdering (1) Studenten kan melde seg av eksamen i et emne innen kunngjort avmeldingsfrist, eller senest to uker før eksamensdato. Avmelding foretas i StudentWeb. (2) For bachelor- og masteroppgaver er avmeldingsfristen fire uker. Studenten må informere fakultetet skriftlig om avmeldingen Tidspunkt for eksamen (1) Eksamensdato kunngjøres i StudentWeb. (2) Oversikt over eksamensdatoer skal normalt foreligge ved semesterstart, og senest 1. oktober og 1. mars. (3) Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, med den til enhver tid gjeldende emneplan Antall eksamensforsøk (1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger.

14 18. des. Nr Norsk Lovtidend (2) Antall forsøk gjelder tilsvarende for arbeidskrav som er et vilkår for å avlegge eksamen, dersom ikke annet fremgår av emneplanen. (3) Etter skriftlig begrunnet og dokumentert søknad, kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk. De forhold som legges til grunn må ha vært tilstede ved, eller umiddelbart før eksamenstidspunktet, og studenten må ha hatt rimelig grunn for ikke å ha benyttet seg av muligheten for avmelding eller legeattest for gyldig fravær. (4) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter. (5) Med tellende eksamensforsøk menes at studenten: a. har bestått eksamen b. trekker seg etter avmeldingsfristens utløp c. ikke møter til eksamen d. ikke leverer skriftlig eksamen uten tilsyn innen oppgitt frist e. får karakteren F/«ikke bestått» f. får sin eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk. (6) Bacheloroppgave og andre større prosjektarbeider kan gjentas bare én gang i ny eller omarbeidet form. (7) Studenten kan levere ny eller omarbeidet masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til F/«ikke bestått». Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave i samme studieprogram når masteroppgaven er vurdert med karakteren A til E/«bestått» Ordinær eksamen (1) Ordinær eksamen gjennomføres i det semesteret som er angitt i studie- og emneplanen. (2) Ved innlevering av eksamen uten tilsyn kan høyskolen innvilge inntil 48 timer utsettelse, hvis studenten umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumentere at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie, eller andre forhold som er utenfor studentens kontroll Utsatt eksamen (1) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, har normalt rett til å avlegge eksamen i påfølgende semester. (2) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller ikke gjennomfører annen vurdering innen fastsatt frist, må senest innen én uke etter eksamensdato eller fastsatt frist levere skriftlig dokumentasjon for gyldig fravær til høyskolen. Dokumentasjonen må angi eksamensdato, og skal som hovedregel være datert senest på eksamensdagen eller dato for innleveringsfrist. (3) Gyldig fravær er egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær». (4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, velger om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen sensureres. Når besvarelsen trekkes, må legeerklæring som angir fraværsgrunn leveres eksamenskontoret innen én uke etter eksamensdato for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen skal normalt være utstedt på eksamensdagen. (5) Utsatt eksamen gjennomføres normalt med samme emneplan som ved siste ordinære eksamen Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) (1) For studenter som ikke besto ordinær eksamen, arrangeres normalt ny eksamen i påfølgende semester dersom minst fem av disse studentene krever dette. Ved studieprogrammer med progresjonsbestemmelser kan studenten avlegge ny eksamen innenfor samme eksamensperiode, eller så tidlig som mulig i påfølgende semester. (2) Ved ny eksamen i påfølgende semester gjelder samme emneplan som ved siste ordinære eksamen. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere hvilken emneplan som gjelder. Det innebærer at vurderingsform og vurderingsuttrykk kan være endret. Det kan i emneplanen være særskilte krav for å avlegge ny eksamen. (3) Når et emne tas ut av undervisningstilbudet, plikter høyskolen å arrangere ny eksamen i påfølgende semester. Hvis det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne som har utgått, arrangeres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester Språk og målform (1) Eksamensoppgaven skal utformes og besvares på undervisningsspråket som fremgår av emneplanen. Dette gjelder for alle vurderingsformer. (2) Eksamensoppgaver utformes på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene. (3) Studenten kan søke om å få besvare eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. Søknad fremsettes på høyskolens skjema for tilrettelegging før fastsatt frist, jf Hjelpemidler (1) Tillatte hjelpemidler skal opplyses om ved emnestart, i tilknytning til den enkelte eksamen, samt tydelig fremgå av emneplanen og eksamensoppgavens forside.

15 18. des. Nr Norsk Lovtidend (2) Studenten har selv ansvar for å medbringe tillatte hjelpemidler til eksamen, samt gjøre seg kjent med hvordan disse virker. (3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll. (4) Ved eksamen er det ikke tillatt å bruke elektronisk utstyr, eller kommunisere i eksamenslokalet eller med omverdenen, med mindre annet fremgår av emneplanen. (5) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføringen av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf Tilrettelegging ved eksamen (1) Studenten kan søke om tilrettelegging ved eksamen innen fastsatt frist. Høyskolens skjema skal benyttes. Unntak fra fristen gjøres kun der det kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp. (2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, som for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal normalt søkes for hvert semester, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må inneholde en beskrivelse av funksjonsnedsettelsen og behovet for tilrettelegging. (3) Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles for vurdering av oppnådd læringsutbytte. (4) Øvrige regler om tilrettelegging er gitt i utfyllende bestemmelser Eksamenssted (1) Eksamenssted er normalt høyskolens lokaler ved det studiestedet studenten tilhører. (2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge eksamen i høyskolens emner, må normalt gjøre dette mens de oppholder seg i Norge. (3) Studenten kan i særlige tilfeller etter søknad innvilges dispensasjon for å avlegge eksamen ved annet eksamenssted. Søknad, med det eksterne eksamensstedets kontaktinformasjon, må være mottatt av eksamenskontoret innen frist for å søke om tilrettelegging. (4) Studenten ilegges en avgift som dekker merkostnadene, og må selv dekke eventuelle kostnader som det eksterne eksamensstedet krever. Studenten må selv avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen. (5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte høyskolen som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved høyskolen. Hvis dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales et gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt Digital eksamen (1) Høyskolen kan avholde eksamen ved bruk av digitalt eksamensutstyr. (2) Ved digital eksamensavvikling av skriftlig eksamen med tilsyn, kan studenten pålegges å medbringe eget utstyr, som for eksempel pc. (3) Dersom studenten ikke har klargjort utstyret for digital eksamen innen fastsatt frist, kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen. Kapittel 10. Sensorordninger og sensur Oppnevning av sensorer (1) Fakultetet oppnevner og godkjenner sensorer. (2) Sensor ved ordinær eksamen sensurerer normalt også ny eksamen. (3) Ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a. være ansatt på høyskolelektor- eller amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon b. ha dokumentert, vitenskapelig kompetanse innen aktuelt fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon c. i særlig tilfelle være kvalifisert innen emnet gjennom relevant yrkespraksis. (4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høyskolen, eller ha ansvar for undervisning i emnet ved høyskolen i samme studieår som vurdering finner sted Sensorordninger (1) Det skal være ekstern sensur av vurderingen eller vurderingsordningen, jf. lov om universiteter og høyskoler 3 9 første ledd. (2) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller: a. ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver b. ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler 5 2 om klage ved formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler 5 3 om klage over karakterfastsettelse c. ved sensur av fritt emne/spesialpensum d. ved første gangs sensur av nytt emne. (3) Det benyttes to interne sensorer ved eksamener som ikke har krav til ekstern sensur. (4) Ved uenighet mellom sensorene, skal sensureringen suppleres med en tredje, ekstern sensor. Den tredje sensors vurdering skal være utslagsgivende.

16 18. des. Nr Norsk Lovtidend (5) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og når studenten etter loven ikke har klagerett, skal det benyttes to sensorer Sensur (1) Sensurfrist og sensur kunngjøres i StudentWeb. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med kunngjøring av sensurfrist og sensur. (2) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren normalt kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført. (3) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Styret kan bestemme at sensurfristen skal forlenges når det foreligger særskilt grunn. (4) Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor ved uforutsett forfall, eller uenighet ved felles sensurvedtak, løper sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt. (5) Sensur for masteroppgaver og tilsvarende større, skriftlige arbeider med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal foreligge senest seks uker etter innleveringsfrist Begrunnelse for karakterfastsettelse (1) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler 5 3 og forvaltningsloven 25. Sensor avgjør om begrunnelse skal gis skriftlig eller muntlig. (2) Krav om begrunnelse fremsettes skriftlig innen én uke etter at sensuren er kunngjort for studenten. Høyskolens skjema skal benyttes. (3) Krav om begrunnelse ved muntlig eller praktisk eksamen må fremsettes umiddelbart etter at karakter er gitt. (4) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen. (5) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studenten etter at karakter er fastsatt. (6) Sensors begrunnelse for karakter kan ikke påklages. (7) Frist for å klage på karakterfastsettelsen løper fra begrunnelse for karakter er gjort kjent for studenten. Kapittel 11. Vitnemål, diploma supplement og karakterutskrift Vitnemål og karakterutskrift (1) For oppnådd grad og yrkesutdanning utstedes vitnemål på norsk. For engelskspråklig studieprogram utstedes vitnemål på engelsk. (2) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for graden skal være avlagt ved Høgskolen i Sørøst-Norge. (3) Vitnemål utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene. Studenten kan reservere seg mot å få utstedt vitnemål i inntil to semestre. (4) Studenter som ikke fullfører utdanningen til normert tid, må selv fremsette søknad om utstedelse av vitnemål. (5) Vitnemål for selvkomponert eller yrkesrettet bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf (6) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må studenten i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning 3. (7) Studenter som har vitnemål for utdanning med et omfang av 180 studiepoeng eller mer, kan ikke få tildelt ny bachelorgrad innenfor samme fagområde. Studenten må opplyse om vitnemål utstedt fra andre utdanningsinstitusjoner. (8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i ett eksemplar. Dersom det blir sannsynliggjort at vitnemålet er tapt, utstedes duplikat mot vederlag. (9) Øvrige studier dokumenteres med karakterutskrift Diploma supplement Diploma supplement er et internasjonalt vitnemålstillegg som gir en utfyllende beskrivelse på engelsk av kvalifikasjonene studenten har oppnådd. Kapittel 12. Annullering, utestengelse, tap av studierett og bortvisning Fusk (1) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, arbeidskrav eller kurs, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å avlegge eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner under lov om universiteter og høyskoler, i inntil ett år. (2) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet: a. bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i emneplanen. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig ved gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk

17 18. des. Nr Norsk Lovtidend b. samarbeid med andre, utover det som er tillatt i emneplanen c. plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider og eget eller andres arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning d. bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av studenten selv, eller av andre uten tilstrekkelig kildehenvisning e. dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik en annen besvarelse, eller at den åpenbart er utarbeidet av andre f. medvirkning til fusk g. å skaffe seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved arbeidskrav eller lignende som er vilkår for å avlegge eksamen, eller på uriktig grunnlag har fått godkjent deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter. (3) Når det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres. (4) Bestemmelsene om fusk omfatter både arbeidskrav og eksamen, og vurderes som likestilt. (5) Høyskolen kan gi skriftlig advarsel til studenter som har utvist simpel uaktsomhet ved handlinger som defineres som fusk. Den skriftlige advarselen skal angi hvilke forhold som ligger til grunn for vurderingen. (6) Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen. Dersom høyskolen reiser sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra advokat og dekning av advokatutgifter, jf. lov om universiteter og høyskoler 4 8 femte ledd Skikkethet (1) I studier som er underlagt skikkethetsvurdering, skal høyskolen vurdere om studenten er skikket for yrket i henhold til studieprogrammet studenten er tatt opp til. En student som ikke anses som skikket for yrket, kan utestenges fra studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler 4 10 og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. (2) Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd, som fatter endelig vedtak Tap av studierett (1) Studieretten opphører når: a. studenten ved tre eksamensforsøk ikke har bestått samme eksamen i samme obligatoriske emne, og ikke er innvilget dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk b. studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemne, praksisperiode, bacheloroppgave, større prosjektarbeid som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning eller masteroppgave c. studenten ikke har semesterregistrert seg d. studenten ikke har betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler innen fastsatt frist e. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt f. studenten ved falsk vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon er innvilget opptak g. studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan, jf. 4 3 h. studenten ikke har produsert studiepoeng i henhold krav om studieprogresjon, jf (2) Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før vedtak om tap av studierett fattes, jf. forvaltningsloven Bortvisning (1) Der hvor en student opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer medstudenters og høyskolens virksomhet, kan studenten gis advarsel i henhold til lov om universiteter og høyskoler 4 8 første ledd. (2) Det kan fremmes sak for høyskolens klagenemnd om bortvisning av en student som ikke respekterer advarselen, og om utestenging og tap av retten til å avlegge eksamen for en student som ikke respekterer slik bortvisning. Kapittel 13. Klage Klage på opptak Begrunnet klage på vedtak om ikke innvilget opptak skal fremsettes skriftlig til den instansen som har gjort vedtak om avslag på opptak. Søker skal gis skriftlig begrunnelse på avslaget, og kan opprettholde klage når skriftlig begrunnelse er mottatt Klage på karakter (1) Studenten kan klage over karakteren på sine prestasjoner innen tre uker etter at sensurvedtaket er kunngjort eller fra det tidspunkt begrunnelse for karakter er gitt, jf. lov om universiteter og høyskoler 5 2 og 5 3. Klagen skal fremsettes på høyskolens skjema. (2) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering, som ikke kan etterprøves eller gjøres om igjen, kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler 5 3 femte ledd. (3) Studenten kan fremsette individuell klage på karakter ved gruppeeksamen. Endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har signert skriftlig klage.

18 18. des. Nr Norsk Lovtidend (4) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. lov om universiteter og høyskoler 5 3 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor skal være ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler 3 9 femte ledd. (5) Studentens besvarelse skal forelegges nye sensorer som skal foreta ny sensur. Sensorene skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakter, eller studentens eventuelle begrunnelse for klagen. (6) Ny karakter kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Ny sensur kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler 5 3 sjette ledd. (7) Dersom klagen gjelder et emne som inngår i et utstedt vitnemål, må dette leveres tilbake til høyskolen i påvente av ny sensur Klage på formelle feil ved eksamen (1) En student som har avlagt eksamen, kan klage på formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av én eller flere av studentenes prestasjoner. (2) Begrunnet klage på formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at studenten er, eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen. (3) Studenten kan fremsette individuell klage på formelle feil ved eksamen. Endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har signert skriftlig klage. (4) Høyskolen kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn på klagers egen karakter. Dersom klager ikke gis medhold, eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for flere enn klager, skal saken forelegges høyskolens klagenemnd. (5) Finner klagenemnda at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere av studentenes prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klager, eller for alle studenter som har avlagt eksamen. Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny eksamen. (6) Karakterfastsetting ved ny sensur etter klage på formelle feil kan påklages etter reglene i lov om universiteter og høyskoler 5 3. Kapittel 14. Øvrige bestemmelser Overgangsbestemmelser Der hvor studentens studieløp er omfattet av både denne forskriften og tidligere forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold eller tidligere forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark, skal avgjørelser fattes til studentens gunst der det foreligger motstrid Ikrafttredelse (1) Denne forskriften trer i kraft fra og med 1. januar (2) Samtidig oppheves: a. Forskrift 11. november 2013 nr om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. b. Forskrift 12. mars 2015 nr. 625 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark. 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 2 annet ledd. Kunngjort 12. januar 2016 kl I I forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler gjøres følgende endring: 70 nytt annet og tredje ledd skal lyde: Utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele mastergrad i teknologiske fag kan gi den beskyttede tittelen sivilingeniør (siv.ing.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål. Utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål. Forskriften trer i kraft straks. II

19 31. des. Nr Norsk Lovtidend 31. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 31. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 52a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kunngjort 12. januar 2016 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring: 39 4, 39 5, 39 6, 39 7 og 39 8 skal lyde: Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 1 kr Sats 2 kr Sats 3 kr Sats 4 kr Gebyr for endring av tillatelser For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 1 kr Sats 2 kr Sats 3 kr Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for sats 1, benyttes satsene i Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007 er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4. Risikoklasse 1 kr Risikoklasse 2 kr Risikoklasse 3 kr Risikoklasse 4 kr Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i 39 1 skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 1 kr Sats 2 kr Sats 3 kr Sats 4 kr Sats 5 kr Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. 39 1, omfattes av denne bestemmelsen Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn) Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 1 kr Sats 2 kr Sats 3 kr Sats 4 kr Forskriften trer ikraft 1. januar II

20 29. juni Nr Norsk Lovtidend 29. juni Nr Forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 36, 37 og 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr Kunngjort 15. januar 2016 kl Virkeområde Det er forbudt for norske fartøy å fiske lodde i det nordøstlige Atlanterhav. Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse totalt fiske inntil tonn lodde i fiskerisonen ved Jan Mayen, Grønlands økonomiske nord for N, og i Islands økonomiske sone nord for N. Av totalkvoten kan det fiskes inntil tonn lodde i Grønlands økonomiske sone nord for N. 2. Åpningsdato Fisket i fiskerisonen ved Jan Mayen og i Grønlands økonomiske nord for åpnes 29. juni Fisket i Islands økonomiske sone nord for N åpnes 1. oktober Utseiling Ingen fartøy kan foreta utseiling uten på forhånd å ha meldt fra til Norges Sildesalgslag. Ved utseiling må fartøy være faktisk utlosset, ha loddenot om bord og ha forlatt land/kai. Norges Sildesalgslag kan fastsette utseilingsstopp. Fiskeridirektoratet kan fastsette siste frist for utseiling. 4. Rapportering og innseilingsstopp Fartøy som har tatt utseiling skal melde fra til Norges Sildesalgslag ved inngang til Islands økonomiske sone. Fiskeridirektoratet og Norges Sildesalgslag kan fastsette innseilingsstopp til Islands økonomiske sone. 5. Maksimalkvoter Det enkelte fartøys fiske i fiskerisonen ved Jan Mayen, Grønlands økonomiske sone og Islands økonomiske sone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,75. Fiskeridirektoratet kan endre faktoren fastsatt etter denne bestemmelsen. 6. Lastekapasitet Det kan i fisket nyttes faktisk lastekapasitet tillatt for løsført fangst. 7. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene nevnt i 1 er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket selv om det enkelte fartøy ikke har fisket sin maksimalkvote. 8. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Dersom fartøyet har startet fiske på en kvote, kan det ikke starte fiske på en annen kvote av samme fiskeslag i løpet av reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Dersom fartøyeier skifter ut sitt fartøy, skal det gjøres fradrag i kvoten som tildeles det ervervede fartøyet for det kvantum fartøyeier har fisket og levert innenfor reguleringsåret med fartøyet som skiftes ut. Uten hinder av første ledd kan fartøyeier fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og levert fangst med samme fartøy innenfor reguleringsåret, men det skal da gjøres fradrag i kvoten for det kvantum selger av utskiftingsfartøyet har fisket og levert i reguleringsåret med fartøyet. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved utskifting av fartøy i åpen gruppe. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantumet som er størst trekkes fra. Ved kjøp av fartøyet for fortsatt drift kan ny fartøyeier uten hinder av første ledd fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og levert fangst med samme fartøy innenfor reguleringsåret, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det selger av fartøyet har fisket og levert med dette fartøyet i løpet av reguleringsåret. Tilsvarende gjelder ved kjøp av fartøy som skal delta i åpen gruppe. Ved tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum som innenfor reguleringsåret er fisket i henhold til tillatelsen som oppgis fra det andre fartøyet. Fartøyet som tildeles fisketillatelse kan uten hinder av første ledd fiske på den tildelte fisketillatelsen, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det kvantum fartøyet har fisket i løpet av reguleringsåret. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantum som er størst trekkes fra. Dersom det er foretatt utskifting eller salg for fortsatt drift flere ganger i løpet av reguleringsåret, eller både utskifting og salg for fortsatt drift, skal det så langt det passer tas høyde for dette ved fradrag i kvoten etter annet til fjerde ledd. Tilsvarende gjelder dersom en fisketillatelse tildeles til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra annet fartøy, og den oppgitte tillatelsen tidligere i reguleringsåret er tildelt til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy. Tilsvarende gjelder også så langt det passer dersom det i løpet av reguleringsåret er gjennomført både utskifting eller salg for fortsatt drift, og tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende tillatelse.