Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 07:30 Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Instruks for telefonmøte sendes i egen e-post. Side1

2 Side2

3 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr AU 3/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/4333 RD-AU 1/16 Delegert vedtak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan-Grøvudalen og Eikesdalsvatnet LVO, Torbudalen BVO - Motorferdsel Snøskuter utenfor ordinær kjøresesong - Oppfølging av radiomerket simle - merkeprosjektet NINA AU 4/2016 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Brøyting før 01.06, Mylling med snøskuter, bruk av veisalt - Aursjøvegen AS AU 5/2016 AU 6/2016 Søknad fra Halvor Hektoen, Tynset, om transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde Sak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Kjøring med ATV med beltekit - Jenstad - Lundlia - Helge Dragseth AU 7/2016 Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon, ny endret søknad - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen 2014/ / / / /1972 Side3

4 RD1/16Delegertvedtak-dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP, Åmotan-GrçvudalenogEikesdalsvatnetLVO,TorbudalenBVO-Motorferdsel Snçskuterutenforordinærkjçresesong-Oppfçlgingavradiomerket simle-merkeprosjektetnina2014/260 Side4

5 TIDOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Søknad om brøyting før 01.06, mylling med snøskuter og bruk av veisalt på Aursjøvegen Vedlegg: 1 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Brøyting før Aursjøvegen A/S 2 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Mylling med snøskuter - Aursjøvegen A/S 3 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Bruk av veisalt - Aursjøvegen A/S 4 AU-sak Brøyting av Aursjøvegen Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Salting av vei i Rondane NP, dispensasjon Sak 48/2012 i Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om dispensasjon til kjøring fra Krøsbekken (Krøsbekken vestgrense BVO i Nesset) til Aursjøen før 1. juni fra Torbudalen hytteeierforening. 13. Sak 8/2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre - Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde. Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Aursjøvegen AS dispensasjon til å brøyte veien fra Krøsbekken til vestgrensen for Torbudalen landskapsvernområde i den perioden veien ikke skal åpnes på følgende vilkår: a. Brøyting av denne strekningen kan starte tidligst 18. mai, men ikke tidligere enn nødvendig ut fra snøforholdene. b. På strekningen tillates kun nødvendig trafikk i forbindelse med brøytingen. Side5

6 c. Søker skal holde veistrekningen fysisk stengt for annen ferdsel i perioden. Dette kan skje ved at veien holdes stengt nede i dalene, eller der strekningen med kjøreforbud begynner. Stengsel må betjenes med nøkkel eller på annet vis være sikret mot uautorisert åpning. d. Om det observeres rein i nærheten av (< 500 m) veien, skal arbeidet/tilbringertrafikken stanse, og personell holde seg i kjøretøyene til dyra har trukket forbi eller bort. e. Kjøredispensasjon med vilkår skal gjøres kjent for de som utfører arbeidet og ligge i kjøretøy som brukes. 2. Søknad om mylling med kalk avslås, i og med at det kan nyttes ikke-forurensende alternativ som beskrevet i saken, dette vil da ikke kreve dispensasjon. 3. Arbeidsutvalget gir dispensasjon for en runde med veisalting per sesong på følgende vilkår: a. Det skal nyttes spredekasse, ikke spreder. b. Det skal ikke saltes i en buffersone på 20 m til hver side der veien krysser bekker og elver. c. Det skal kun saltes der støv sjenerer bebyggelse langs veien. d. Ønsker veieier støvbinding i større omfang enn overstående, vises til å nytte ikke-forurensende alternativ som beskrevet i saken, dette vil da ikke kreve dispensasjon. e. Dispensasjon med vilkår skal gjøres kjent for de som utfører arbeidet og ligge i kjøretøy som brukes. 4. Dispensasjonene gjelder for årene Vedtaket er gjort i medhold av naturmangfoldloven 48 jf. 77. Saksopplysninger Aursjøvegen AS v/ styreleder Terje Erstad søker om følgende: 1) Å få brøyte opp Aursjøvegen fra Krøsbekken til vestgrense Torbudalen biotopvernområde i Nesset to uker før 1.6, som tidligere år. Søker ønsker dette som en permanent beskrevet ordning. 2) Å få mylle strekninger av veien med «kalk» for å påskynde snøsmelting og lette brøyting. Begrunnelsen for 1. og 2. er at veilegemet skal være tørket opp til åpning 1.6. slik at kjøreskader i størst mulig grad unngås. Det har vært gitt dispensasjon til 1. i 2007 og 2011, for fire år av gangen, på vilkår bl.a. om at veien skal være utilgjengelig for annen trafikk fram til 1.6. Videre søkes om. 3) Å spre veisalt (kalsiumklorid) fra lastebil med spreder på deler av veien for å dempe støvplage, gjelder primært der det er hyttefelt nær veien. Når det gjelder 2) og 3), har Miljødirektoratet uttrykt skepsis mot mylling med kalk fordi kalken kan ha en uønsket gjødselvirkning på vegetasjonen, og mot veisalting på grunn av forurensingspotensialet. Forvalter har i e-post til søker bedt om at andre alternativer som Dustex e.l. ligninbaserte produkter til støvbinding, og torv eller sand til mylling, vurderes brukt. Disse er ikke forurensende og kan følgelig brukes uten søknad. Side6

7 Oppdal kommune og senere nasjonalparkstyret har tillatt mylling med kalk på Vinstradalsvegen, ut fra at dette er et svært kalkrikt område og vegetasjonen neppe vil bli påvirket. Dette er ikke tilfelle i Torbudalen, med hardere og mer kalkfattige bergarter. I en sak fra Rondane nasjonalpark (dokument 11) har man tillatt salting i meget begrenset omfang én gang med strøkasse, ét bestemt år, etter nygrusing. Dette er vurdert til ikke å gi forurensing og derfor akseptabelt ut fra NML 48 og Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med biotopvernområdet er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen 1) Forskriften for biotopvernområdet forbyr motorisert ferdsel, med bl.a. dette unntaket: 3 pkt 3.2: [Forbud mot motorisert ferdsel i pkt 3.1 gjelder ikke: (...)] b) Motorferdsel på bilveg, herunder (...) Aursjøvegen mellom Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, (...) skal ikke åpnes i perioden Det er ikke knyttet dispensasjonsmulighet til dette punktet i samme pkt ) og 3) Forskriften 3, 1.1. forbyr «, forurensning og». Det er ingen dispensasjonsmulighet for forurensing i forskriften. Forvaltningsplan I forvaltningsplanen er ikke sagt noe særskilt om eventuell brøyting av veier som forskriftene sier skal holdes stengt i visse tidsrom forut for åpning. Ei heller om salting av veier eller mylling. Naturmangfoldloven avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 8, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Delegeringsreglement 1) gjelder fornyelse av tidligere dispensasjon og kunne vært behandlet delegert, den medtas her for å ses i sammenheng med de to andre søknader og for å forenkle behandling og utsending. 2) og 3) er ikke kurante, men vurderes å gjelde tiltak av reversibel karakter og av liten betydning for verneverdiene, de kan da behandles av arbeidsutvalget. Vurdering Det ble i fjor reist tvil om forskriften hindrer brøyting av den aktuelle veistrekningen før 1.6. i og med at motorisert ferdsel for vedlikehold av anlegg er tillatt uten søknad. Forvaltningsmyndigheten har i tidligere behandlinger tatt utgangspunkt i at det er forbud mot brøyting før 1.6., noe også Miljødirektoratet har bekreftet. Dette ble endelig Side7

8 bekreftet av Miljøverndepartementet i fjor. Når forskriften sier at veien ikke skal åpnes i en gitt periode, er det ikke lov å brøyte i denne perioden. I og med det ikke er adgang til dispensasjon i forskriften, må søknaden behandles etter 48. 1) Brøyting er vurdert tidligere og begge ganger er det konkludert med at det er akseptabelt i forhold til naturmangfoldloven 48 og Siden forrige behandling har «Horisont Snøhetta» (dokument 9) utpekt det aktuelle området (Torbuhalsen) som et fokusområde, dvs. et område der man må utvise særskilt forsiktighet for å ivareta reinen. Forholdene bak denne utpekingen var kjent også ved de forrige behandlinger kalvingstrekket til reinen i Snøhetta Vest vest for Aursjødammen, og mulig utveksling mellom Snøhetta Vest og Øst over Torbuhalsen. Merking med satellittpeilere har vist at dyr på vest trekker over på øst på vårvinteren, og tilbake, dette er ny kunnskap, men endrer ikke forutsetningene. Det har i tidligere dispensasjoner vært stilt vilkår om at veistrekningen ikke skal være tilgjengelig for annen trafikk, dvs. fysisk stengt. Det har vært press for å få kjøre i denne perioden og noen bøtelegginger for ulovlig kjøring. Fysisk sperre har noen år vært mulig å åpne for uvedkommende (kjetting med sjakkel i stedet for lås). Videre bør vi stille krav om at brøyterne må stoppe om det er rein i området. Hytteeiere i feltet ved Aursjøen har søkt og fått avslag på dispensasjon til å kjøre til hyttene etter 17. mai (dokument 12). Videre har nasjonalparkstyret vurdert en prøveordning der hytteeiere på Aursjøen får en begrenset adgang til å kjøre til hyttene de to siste helgene i mai i to år (dokument 13). Styret skrinla dette. Med samme vilkår som tidligere og presisering av stengning for uvedkommende, blir vurderingene uendret og dispensasjonen kan fornyes. For 1) legges vurderinger i tidligere saker ut fra NML 48 og 8-12 til grunn. Når det gjelder ønske om å gjøre ordningen permanent, kan det være aktuelt å beskrive den i revidert forvaltningsplan. Uten endring i forskriften blir den imidlertid søknadspliktig uansett. Forvaltningsplanen kan ikke gi konkrete tillatelser. 2) Mylling er betenkelig ut fra mulig gjødseleffekt. I og med man kan få tilsvarende tiningseffekt med andre produkter uten slik effekt bør det henvises til å bruke slike, noe som kan skje uten dispensasjon. Søker bør merke seg at kommunal forskrift i Sunndal for motorferdsel i utmark forbyr kjøring i vintersesongen etter 20.4, bruk av skuter til mylling vil kreve dispensasjon fra kommunen. 3) Salting av veien er betenkelig ut fra mulig forurensing. Dog vurderes en runde per sesong som akseptabelt, jf. vurderingen fra Rondane. i forhold til vernetype og formål kan også listen legges noe lavere her enn i en nasjonalpark. Som i Rondane bør brukes spredekasse, ikke spreder, for å unngå spredning utenfor veien. Det bør ikke saltes der veien krysser bekker og elver og kun der det er bebyggelse som sjeneres av støv. For 2) og 3) er lagt spesiell vekt på at det bør velges det mest miljøriktige alternativ jf. NML 12, og til at kostnader ikke skal være avgjørende for valg av alternativ. Side8

9 Aursjøvegen A/S v/terje Erstad Skoleveien Sunndalsøra Sunndal kommune og nasjonalparkstyret Søknad om brøyting av vei før fra Krøsbekken i Sunndal kommune og mot biotopvernområdet i Nesset kommune. Aursjøvegen åpner som regel 01 juni hvert år for ferdsel. Viser til tidligere søknader og korrespondanse om brøyting av Aursjøvegen innenfor beskrevet område. Aursjøvegen ønsker å ha mulighet til å brøyte veien to uker før åpning for tining, opptørking og eventuelle rehabiliteringer før trafikken settes på. Avtalen med forvaltningsmyndighetene bør få en permanent beskrevet ordning. Hilsen Terje Erstad styreformann Kopi Sunndal fjellstyre Nesset kommune Side9

10 Aursjøvegen A/S v/t.erstad Skoleveien Sunndalsøra Sunndal kommune og nasjonalparkstyret. Søknad om myling av vei til snøsmelting. Viser til brev fra Carl Bjurstedt ang. myling av vei og orientering om søknadsplikt for slike aktiviteter. Aursjøvegen A/S vil med dette søke om myling av deler av Aursjøvegen for smeltinga av snø for å bruke mindre energi på motorisert brøyting. Det som er tenkt brukt er kalk til formålet, kan også vurdere andre metoder (bark) hvis forvaltningsorganet mener det er riktig. Kalk brukes også til å regulere surhet på vann og for det meste brukes helikopter til slik aktivitet. Aktiviteten er tenkt utført etter påske og da med bruk av snøskuter og egnet kalkspreder. Erfaringer viser at dette har svært gode virkning med småe mengder med kalk for å påskynde snøsmeltingen. Håper på et en positiv behandling. For Aursjøvegen A/S Terje Erstad styreformann Side10

11 Aursjøvegen A/S v/t.erstad Skoleveien Sunndalsøra Sunndal kommune og nasjonalparkstyret. Søknad om støvdemping av vei. Viser til brev fra Carl Bjurstedt ang. salting av vei og orientering om søknadsplikt for slike aktiviteter. Aursjøvegen A/S vil med dette søke om salting av vei til støvdemping av deler av Aursjøvegen. Veisaltet skal ha den egenskapet at den skal binde finstoffet i veigrusen for å minske veivedlikehold, spredning av veistøv ut i naturen og ikke minst støvplager for trafikantene og hytteeierne. Mye av hyttefeltene ligger langs veistrekningen og blir plaget av sterke støvplager sommerstid, det kan være så ille for enkeltområder at di ikke kan sitte ute. Det er for det meste kalsiumklorid som brukes, kan også vurdere andre metoder hvis forvaltningsorganet mener det er riktig. Veisaltet legges på med lastebil og spreder for å få et så jevnt lag som mulig. Aktiviteten er tenkt utført etter veivedlikehold etter vinteren, som regel i slutten av juni eller etter behov. Erfaringer viser at dette har svært gode virkning med småe mengder med veisalt for å dempe støvdemping. Håper på en positiv behandling. For Aursjøvegen A/S Terje Erstad Kopi: Nesset kommune Sunndal fjellstyre styreformann Side11

12 Side12

13 Sak nr Saksbeh. Tore R. Ulvund Arkivsaksnr. 2012/350 Tilråding - Torbudalen biotopvernområde Sunndal kommune Møre og Romsdal - Søknad om dispensasjon til å brøyte og utføre vedlikehold på veien 14 dager før offisiell åpning på de avstengte strekningene ved Krøsbekken og vestgrensa for biotopvernområdet i Nesset - Aursjøveien AS v/terje Erstad. Søker Aursjøveien AS v/terje Erstad. Dokumenter i saken : Oversendingsbrev - Søknad om brøyting av Aursjøveien og spørsmål om tolkning av forskrift for Torbudalen BVO - Sunndal kommune v/carl S. Bjurstedt : Søknad om dispensasjon m/følge e-post - Tolkning av loven i forbindelse med brøyting av Aursjøveien Aursjøveien AS v/terje Erstad : E-post - Brøyting av Aursjøveien Presisering av forvaltningsmyndighet og grunngiving for dispensasjonsbehandling Sunndal kommune v/carl Bjurstedt : Dispensasjon for brøyting før 1. juni i perioden 2007 t.o.m 2010 Sunndal kommune v/carl S. Bjurstedt : Svar ang. brøyting av Aursjøveien Neset kommune v/hogne Frydenlund : Søknad fra Statkraft : Dispensasjon fra verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde Sunndal kommune v/carl S. Bjurstedt : Dispensasjon fra verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde Nesset kommune v/hogne Frydenlund : Dispensasjon fra verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde. Brøyting av Aursjøvegen Krøsbekken - Sunndal grense i perioden Sunndal kommune v/carl S. Bjurstedt. Søknaden vurderes iht.: 1. Verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjellområdet av Lov om naturens mangfold (Naturmangfoldloven) av Verneforskrift og verneformål Motorferdsel i Torbudalen biotopvernområde er i utg. forbudt, Jf. 3, pkt motorferdsel: «Motorisert ferdsel til lands og til vanns og landing med luftfartøy er forbudt». Saken må behandles etter unntaksbestemmelsen og derav etter 48 i lov om naturens mangfold. Formålet med vernet av Torbudalen biotopvernområde er: «Å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen». Miljøverndepartementet har delegert myndigheten etter forskriften til Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella i medhold av naturmangfoldlovens (NML) 62 jf. 77. Side13

14 Søknaden Aursjøvegen AS v/terje Erstad søker om å få brøyte opp Aursjøvegen på de strekninger der veien ikke skal åpnes før 1.6. Det søkes om å brøyte opp inntil to uker før denne dato. Trafikk skal ikke settes på før og veien vil bli stengt med bom i Litldalen og med steiner på Finset, videre skilting / sperring ved Krøsbekken for den trafikk til Torbudalen som eventuelt slippes opp fra Litldalen til hytteområdene i Torbudalen. Begrunnelsen for søknaden er at veiselskapet ønsker at veien skal få muligheter for å få tørke ut før trafikken settes på 1.6. slik at det er forsvarlig å ferdes. Dette inkluderer også vedlikehold før veien åpnes 1.6. Det søkes om å få en flerårig dispensasjon slik som tidligere. Vurdering I forvaltningsplanen er ikke sagt noe særskilt om eventuell brøyting av veier som forskriftene sier skal holdes stengt i visse tidsrom forut for åpning. Forskriften må derfor legges til grunn her heter det i 3 pkt 3.2: [Forbud mot motorisert ferdsel i pkt 3.1 gjelder ikke: (...)] b) Motorferdsel på bilveg, herunder (...) Aursjøvegen mellom Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, (...) skal ikke åpnes i perioden Det er ikke knyttet dispensasjonsmulighet til dette punktet i samme pkt Det er derfor ikke anledning til å gi dispensasjon ut fra vernebestemmelsene (forskriftens 3). Dette forutsetter at begrepet åpnes mener fysisk åpning av veien ved brøyting menes det åpning for trafikk så rammes brøyting ikke av bestemmelsen. I forbindelse med anleggsarbeid på Aursjødammen ble begrepet tolket som fysikk åpning inkl. brøyting. Vurdering etter lov om naturens mangfold 8-12: Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å foreta et forvaltningsvedtak, og en henviser til forarbeidene til forvaltningsplanen der Torbudalen BVO ble utredet nøye og spesielt villreinens bestandssituasjon og økologiske tilstand, Jf. 8. En samler i disse dager inn nye data gjennom et FoU prosjekt der en samler data på bruken av området gjennom året, og Torbuhalsen er et eget fokusområde i prosjektet. Altså styrkes sannsynligvis kunnskapsgrunnlaget ytterligere gjennom dette prosjektet. En behøver med bakgrunn i dette ikke å benytte seg av før-var prinsippet, Jf. 9. Den samlede belastningen av tiltaket i sammenheng med annen forstyrrelse i perioden anses for å være akseptabel. Det vil være friluftslivsaktivitet i området i stor stil i perioden fra 17 mai og utover, så denne svært begrensede motorferdselen for å brøyte opp veien fra denne siden, anses som en liten additiv forstyrrelse som sannsynligvis ikke vil føre til endret adferdsmønster hos villreinen utover det som allerede eksisterer av forstyrrelse fra før. F.eks. åpning av motorferdsel i seg selv i perioden, og dermed bilferdsel kunne derimot ført til uakseptabelt mye forstyrrelse og ville dessuten ført til mer samlet ferdsel som ville vært en uakseptabelt høy forstyrrelsesendring som sannsynligvis ikke ville ivaretatt verneformålene med Torbudalen BVO. Den potensielle skaden ved å brøyte opp veien dersom forholdene i tid og rent snømessig tilsier det, anses å ikke være alvorlig, og ikke en irreversibel skade. Miljøbelastningen ser ikke ut til å være ved en kritisk grense fra før, jf. spesielt at tiltaket har vært tillatt i tidligere år, og villreinen ser likevel ut til å bruke området, da særlig oppi liene langs Torbuhalsen i perioden jf. 10. Kostnader ved ev. miljøforringelse er ikke aktuelt i denne saken siden det er snakk om enkelt vedlikehold og brøyting av en eksisterende vei, jf. 11. En er tjent med at områdets tilkomstvei er god og brukbar før hver sesong, og svært begrenset oppbrøyting og enkelt vedlikehold vil gjøre at en kommer seg frem uten å måtte lage unødig støy ved å f.eks. ruse bilen unødig mye for å komme seg frem dersom veien Side14

15 f.eks. er sporete og veibanen våt. Brøytingen og vedlikeholdet gjør at en unngår dette, og Aursjøveien AS sin aktivitet er dermed en miljøforsvarlig teknikk og driftsmetode som samlet sett, gjør at en unngår potensielt flere støyepisoder og ekstra ferdsel i forbindelse med f.eks. bilberginger gjennom hele sommeren. Dette med utgangspunkt at veien er åpen fra 1. juni, og at bruk av motorferdsel for å komme seg frem da er tillatt i forskriften. Dermed vil en indirekte potensielt ivareta villreinen ved å dispensere til dette over flere år, slik at aktiviteten er forutsigbar og kan planlegges over flere år av Aursjøveien AS, som for øvrig gjør en viktig jobb med å slik ivareta verneverdiene. Etter brøyteturen får området ro og stillhet frem til 1. juni, slik at veien tørker opp. Det kan jo komme snøfall og eller oppstå situasjoner der en må kjøre en tur til, men likevel er dette tiltaket rimelig kurant. Saken må i tillegg vurderes i forhold til 48 i lov om naturens mangfold og om dette er et særlig tilfelle og da om dette er å se på som annet særlig tilfelle, når dette ikke strider mot formålet med vernet og «ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig». Saken vurderes etter disse to vilkårene for å se om de begge er oppfylt, og en henviser derfor til kap i Forvaltning av verneforskrifter av feb. 2010: «Naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse om at det kan gis dispensasjon når det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, er i stor grad en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelse om dispensasjon i spesielle/særlige tilfeller. Dette innebærer en innskjerping av tidligere dispensasjonspraksis i de tilfeller der praksisen ikke har vært i tråd med ordlyden i verneforskriftene». Praksis har i flere år før vernet vært å brøyte veien slik at trafikken har kunne starte ca 1.6. Etter vernetidspunktet har en startet arbeidet med å etablere Aursjøvegen som turistmål, og da har hele tiden 1.6. vært åpningsdato for veien. I og med arbeidet på Aursjødammen og brøyting i den forbindelse (med dispensasjon) gjennom hele vinteren, har ikke det aktuelle forholdet vært problematisert. Carl Bjurstedt opplyser at han ikke er kjent med at temaet (brøyting før tidspunkt for åpning for trafikk) har vært drøftet i verneprosessen. Dette er således ikke vurdert på vernetidspunktet og en kan vurderes som et særlig tilfelle. Verneformålet er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen. En brøytet vei vil utgjøre en større hindring enn en som ikke er brøytet. Imidlertid vil det på den aktuelle tida dreie seg om kortere strekninger med snø mellom bare strekninger, og begrenset snødybde. Aktiviteten kan i seg selv forstyrre, men den vil være knyttet til der brøytingen foregår, samt transport av mannskapene morgen og kveld, altså marginal i rom og tid. Søknaden gjelder som nevnt et særlig tilfelle, som riktig nok er årvisst. Effektene for verneformålet vurderes som små, og tiltaket er av stor betydning for søker. I tillegg kommer den tvil som kan reises om vernebestemmelsen er tenkt å ramme tiltaket. Ut fra forutsetning om at veien holdes stengt for uautorisert trafikk på aktuell strekning fram til 1.6. finner vi at vilkår for dispensasjon etter 48 er til stede og at dette gis for 4 år. Det foreslås at dispensasjonen gis for årene f.o.m t.o.m. året 2015, altså på de strekninger der veien ikke skal åpnes før 1.6. inntil to uker før denne dato. FORSLAG TIL VEDTAK: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir i møte Aursjøveien AS v/terje Erstad dispensasjon til brøyting før 1. juni, dvs. fra 18.mai på strekningene Krøsbekken og til grense Nesset kommune i årene f.o.m t.o.m. året Dispensasjonen gis med følgende vilkår: - Aursjøveien AS V/Terje Erstad tar bilder av forholdene vinteren 2012 før, under og etter brøytingen gjennomføres med dato, og skal dekke et representativt utvalg av Side15

16 strekningene. Dette vil øke begge parters forståelse av utfordringene knyttet til tidlig brøyting i området. - Kjøretillatelse m/kjørebok skal være med under kjøring og kunne forevises på forlangende. - Transporten skal foregå langs traseene det er gitt dispensasjon til å brøyte tidligere - Transporten må foregå i tidsrommet fra snødekt mark til 20. april eller senest 2. påskedag. - Det skal ikke kjøres hverdager kl til kl og fra lørdag kl til søndag kl All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. - Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet - Dersom spesielt villrein står i eller ved kjøretrase, skal en vente til dyra går forbi og slå av motoren mens en venter. Leiekjører har god erfaring med dette, og vet i de fleste tilfeller hvordan en kan unngå å støkke/forstyrre villrein unødig. Dispensasjonen er gitt etter 48 i lov om naturens mangfold. Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopimottakere Sunndal kommune, post@sunndal.kommune.no Sunndal lensmannskontor, post.noro@politiet.no Nesset kommune, postmottak@nesset.kommune.no Nesset lensmannskontor, post.noro@politiet.no Direktoratet for naturforvaltning, postmottak@dirnat.no Statens naturoppsyn, arne-johs.mortensen@dirnat.no og ola-eirik.bolme@dirnat.no Fylkesmannen i Møre og Romsdal, postmottak@fmmr.no Snøhetta villreinutvalg, sunndal@fjellstyrene.no Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, eli.nisja@oppdal.kommune.no Side16

17 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/836-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Søknad fra Halvor Hektoen, Tynset, om transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Halvor Hektoen, Tynset, tillatelse til transport av ved, proviant, materialer til vedlikehold m.m., med traktor på kjøresporene mellom vernegrensa for Knutshø landskapsvernområde (ved Fallet) og nordenden på Vesl-Marsjøen. Arbeidsutvalget gir også Halvor Hektoen dispensasjon til transport av ved, proviant, materialer til vedlikehold m.m., med traktor på kjøresporene mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setra nord for sjøen. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er i strid med verneformålet og påvirker verneverdiene lite hvis transportene foregår når det er forholdsvis tørt, og det brukes lett traktor og tilhenger og vegetasjonen ikke påføres unødige skader. Det gis tillatelse og dispensasjon til inntil 3 turer (tur-retur) pr. år i årene , dvs. 4 år. Kjørerute er kjøresporene Strålbergsætra Fallet setra ved Vesl-Marsjøen. Vedtaket gjelder den delen av kjøresporene som går i Knutshø landskapsvernområde. Vilkår: - Transportene skal foregå på en hensynsfull måte. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. - Transportene skal foregå når det er forholdsvis tørt, og det bør brukes en lett traktor og tilhenger. - Fra nordenden på Vesl-Marsjøen til setra kan transport av proviant med traktor bare skje samtidig med transport av ved og/eller materialer. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med når kjøring foregår, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 5 e, og naturmangfoldloven ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side17

18 Dokumenter : Søknad fra Halvor Hektoen, Tynset, om transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Alvdal kommune og Tynset kommune oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Halvor Hektoen, Solbakken gård, Auma, 2500 Tynset, søker om tillatelse til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold, med traktor til egen seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde Setra brukes til fritidsformål. Kjørerute er kjøresporene fra Strålbergsætra i Rødalen, via Fallet til setrene som ligger nord for Vesl-Marsjøen. Mellom Strålbergsætra og Fallet går kjøreruta gjennom et område som ikke er vernet. Mellom Fallet og setrene nord for Vesl-Marsjøen går kjøreruta ca. 2 km inn i Knutshø landskapsvernområde. Halvor Hektoen opplyste i telefonsamtale at det er behov for inntil 3 turer tur-retur med traktor pr. år, men at han vanligvis kjører 1-2 turer pr. år. Han opplyste også at det går traktorvei / kjørespor helt fram til setrene ved Vesl-Marsjøen, men at det kan være litt bløtt i kjøresporene langs elva mellom sjøen og setrene. Halvor Hektoen fikk (i delegert sak , arkivsak nr. 2016/836) tillatelse til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold m.m., med egen snøskuter til setra ved Vesl-Marsjøen. Tillatelsen gjelder inntil 4 turer (tur-retur) pr. år i Kjørerute er Gardvikåsen Rødalen Fallet Vesl-Marsjøen. Vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre gjelder den delen av kjøreruta som går i Knutshø landskapsvernområde. Siden det kan være litt bløtt i kjøresporene langs elva mellom sjøen og setrene, er det en fordel at så mye som mulig av transportene til setrene foregår med snøskuter. Det ble derfor gitt tillatelse til inntil 4 turer tur-retur med snøskuter pr. år, slik det også ble søkt om. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Side18

19 Motorferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen jf. pkt. 5.3 e. I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen går det fram at det er «angitt» et kjørespor mellom grensa for Knutshø landskapsvernområde og nordenden på Vesl-Marsjøen. Lengden på det «angitte» kjøresporet mellom vernegrensa og nordenden på Vesl-Marsjøen er ca meter. Mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene nord for sjøen er det et kjørespor på ca. 500 meter som ikke er «angitt» på kartvedlegg 2. Det er på kartvedlegg 2 ikke markert at dette er et kjørespor som skal opphøre eller fjernes. Kart 1: Utsnitt fra kartvedlegg 2 i forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Bilde 1. Flybilde som viser at det går traktorvei / kjørepor fram til setrene nord for Vesl- Marsjøen. Side19

20 Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell har (på side 83-87) generelle retningslinjer for motorferdsel på barmark. For behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon for normalt 4 år (s. 83). Det legges (s. 86) opp til en svært restriktiv praksis, og kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det kan imidlertid gis tillatelse til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke tillatelse / dispensasjon for andre formål. I vedlegg 1 i forvaltningsplanen, tabell veier og kjørespor, er det (s. 123) følgende retningslinjer for kjøring og transport på kjøresporet mellom Strålbergsætra og Vesl- Marsjøen: Kjøring i forbindelse med jordbruksvirksomhet er tillatt etter verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde 3 pkt. 5.2 d og motorferdselloven 4 c. Nødvendig transport til setrene og transport for utleie av husvære knyttet til disse kan utføres av eier / utleier som driver setra i jordbruksnæring med tillatelse / dispensasjon etter 3 pkt. 5.3 e. Annen kjøring (og transport) krever dispensasjon etter vernereglene for Knutshø landskapsvernområde 4 (d.v.s. naturmangfoldloven 48) og etter motorferdselloven / nasjonal forskrift 6. Slik dispensasjon kan kun gis i særlige tilfelle der kjøring (og transport) ikke skader verneformålet. Det settes ikke spesielle regler for type kjøretøy, men man kan ikke påregne ekstra turer pga. kjøretøy med liten kapasitet. Disse retningslinjene sier (angir) at det kan også gis tillatelse eller dispensasjon til transport på kjøresporet mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene nord for sjøen. Det er m.a.o. ikke helt samsvar mellom kjøresporet som er angitt på kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen og retningslinjene for det samme kjøresporet på side 123 i forvaltningsplanen. Det er behov for å klarlegge dette bedre i forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen. Bestemmelsene i verneforskriften går vanligvis foran retningslinjene i forvaltningsplanen, og det er her derfor nødvendig å legge opp til en måte å behandle søknaden på som tar hensyn til det. Siden setra til Halvor Hektoen brukes til fritidsformål, legges det opp til å behandle søknaden på følgende måte: - Den delen av søknaden som dreier seg om transport med traktor på det angitte kjøresporet mellom vernegrensa for Knutshø landskapsvernområde og nordenden på Vesl-Marsjøen, ca meter, behandles som en tillatelsessak etter 3 pkt. 5.3 e i verneforskriften, der det står at forvaltningsmyndigheten kan Side20

21 gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. - Den delen av søknaden som dreier seg om transport med traktor på det eksisterende kjøresporet mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene, ca. 500 meter (ikke angitt på kartvedlegg 2), behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) fram at det legges opp til at 48 i liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Hovedprinsippet er at den transportmåten som gir minst konflikt med verneverdiene som skal benyttes. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Transport til setrene nord for Vesl-Marsjøen bør helst skje med snøskuter om vinteren, men en snøskuter har forholdsvis liten kapasitet, og det kan være en fordel å transportere store mengder ved og tunge materialer med traktor og tilhenger om sommeren eller høsten. Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi tillatelse til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold m.m., med traktor på kjøresporene mellom vernegrensa for Knutshø landskapsvernområde (ved Fallet) og nordenden på Vesl-Marsjøen, jf. 3 pkt. 5.3 e. Mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene (ca. 500 m) må det vurderes om det kan gis dispensasjon til transport med traktor etter naturmangfoldloven 48. Utfordringen her er at det kan være litt bløtt i kjøresporene langs elva mellom sjøen og setrene. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Det er derfor viktig at det ikke oppstår store kjøreskader når det brukes traktor til transport av f.eks. ved og materialer som veier en del. Transport med traktor bør derfor foregå når det er forholdsvis tørt og når det er lav vannstand i elva som går langs kjøresporet mellom nordenden på sjøen og setrene. Side21

22 Det er også en fordel å bruke lett traktor og tilhenger med breie dekk, og det er en fordel å kjøre flere turer med lette lass enn få turer med tunge lass. Hvis transportene foregår når det er forholdsvis tørt, og det brukes en lett traktor og tilhenger og kjøres lette lass, kan det gis tillatelse og dispensasjon til inntil 3 turer turretur slik det er søkt om. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom transportene foregår når det er forholdsvis tørt, og det brukes en lett traktor og tilhenger og vegetasjonen ikke påføres unødige skader, vil transportene med traktor langs kjøresporene til setra ved Vesl-Marsjøen, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transport med lett traktor og tilhenger når det er forholdsvis tørt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Hvis det tas tilstrekkelig hensyn når transportene foregår, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig å gi tillatelse og dispensasjon til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold m.m., med traktor langs kjøresporene mellom grensa for Knutshø landskapsvernområde og setra nord for Vesl-Marsjøen, med hjemmel i 3 pkt. 5.3 e i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Side22

23 Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Tale Nedberg, Alvdal kommune - Kvikne utmarksråd - Halvor Hektoen, Tynset Side23

24 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Søknad om kjøring på snødekt bilveg med ATV til eget bosted - Jenstad-Lundlia - Helge Dragseth Vedlegg: 1 Søknad - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Kjøring med ATV med beltekit - Jenstad-Lundlia - Helge Dragseth Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oddvar Dragseth med familie tillatelse til å dekke transportbehovet for varer og personer etter veien fra Jenstad til Lundlia med ATV med belter eller snøskuter i den perioden veien er gjensnødd. 2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår: a. Det forutsettes at innehaver av tillatelsen har bopel på Lundlia. b. Kjøretrase følger bilveien c. Aktuelle standard vilkår for motorferdsel gjelder. d. Det kreves ikke kjørebok, men antall kjørte turer meldes til forvalter etter sesongen. 3. Dispensasjonen er gitt etter naturmangfoldloven 48 jf. 77. Side24

25 Saksopplysninger Helge Dragseth søker om å kunne nytte ATV (m/ belter) på ubrøyta vei mellom Jenstad og Lundlia når veien ikke kan kjøres med bil eller traktor. Dragseth er sammen med sin ektefelle i ferd med å flytte til foreldregarden Lundlia. Foreldrene har tidligere bodd på gården, delvis fast, delvis i deler av året. Tidligere generasjoner har brukt ski, supplert med noe leid skutertransport, om vinteren. Gården drives i begrenset grad som landbrukseiendom (beite for naboer), men etter planlagt opprusting av veien satser eier på å få en nabo som driver med husdyr til å drive innmarka. Bolighuset er i tidsmessig stand og knyttet til strøm- og telenett. I sommersesongen er det bilvei til Lundlia. Lundlivegen er en sidevei til veien fra Jenstad til Middagshjellen. Veien fra Jenstad er bratt (ca. 500 høydemeter på 2 km) og lang (ca. 5 km) og vil være kostbar å brøyte, og vanskelig å ta seg fram på med bil om vinteren uansett. Det er per dato søkers far, Oddvar Dragseth, som er grunneier på Lundlia. Mesteparten av veien går over eiendommen til Kari Marie Jenstad. Disse står som medsøkere, jeg forstår det slik at deres underskrifter er å oppfatte som grunneiers tillatelse til kjøring. Lundlia er eneste eiendom med bolighus i verneområdene på Dovrefjell. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Etter verneforskriftens 3, 5.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter m.m.». Saken er drøftet med Miljødirektoratet, faste bosteder kommer ikke inn under dette. Forskriften har ikke restriksjoner på brøyting av veier. Forvaltningsplan Denne tar heller ikke opp Lundlia som fast boplass med spesielle behov. Veien Jenstad-Middagshjellen er bilvei uten restriksjon, Lundivegen er bilvei med restriksjon, kun driftskjøring og kjøring til Lundlia er tillatt, vernemyndigheten har skiltet dette der den tar av fra veien til Middagshjellen. Naturmangfoldloven avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i Side25

26 vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 5, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Forvaltningsmyndigheten må akseptere at det er bosetting på Lundlia, dette er også positivt for å opprettholde kulturlandskapet rundt Åmotan, en viktig del av verneformålet. For bosetting er det nødvendig med motorisert transport med selv et begrenset forbruk av varer. Beboerne vil om de ønsker kunne brøyte veien uten hinder av verneforskriften. Søkers mer praktiske løsning vil gi mindre effekter for verneformålet og andre interesser (friluftsliv på ski) enn brøyting av veien. I og med dette er eneste boplass i verneområdene våre, gir det ikke presedens som kan få negative konsekvenser. Det er vanskelig å se for seg at tiltaket er i konflikt med verneformålet eller kan skade verneverdier. Dette er et spesielt tilfelle som ikke ble vurdert på vernetidspunktet eller i forvaltningsplanen. I forhold til de miljørettslige prinsippene kan jeg ikke se det har negative effekter i forhold til biologisk mangfold og det er de minst miljøskadelige alternativ for transporten. Søker har tidligere sagt at snøskuter kan være et alternativ, dette er ikke nevnt i søknaden. Dette tas med i vedtaket, for å unngå eventuell ny behandling om dette blir aktuelt seinere. I og med dette er fast boplass, er det rimelig at eventuelle besøkende kan transporteres av de som bor på Lundlia, jf. vanlig tolking av motorferdsellova 4 c). Tillatelsen formuleres derfor romslig, men knyttes til at Dragseth har bopel på Lundlia. I dette spesielle tilfellet finnet jeg det naturlig å fravike kravet om kjørebok, men kun be om tilbakemelding om antall kjørte turer. Side26

27 U5APR2016 Helge Dragseth Postboks Gjøra Dovrefjell nasjonalparkstyre V/Carl S. Bjurstedt Postboks Lillehammer Søknad om kjøring med ATV med beltekit. Søknaden gjelder for kjøring Jenstad-Lundlia i perioden oktober-maihvert år, med ATV med beltekit. Den omfatter nyttekjøring med vare- og person- transport til/fra vårt bosted på Lundlia i vinterhalvåretnår det ikke er kjørbart med bil eller traktor. HelgeDragseth,fastboendepå Lundlia. 5 «ii/n b (gm; /1 Oddvar Dragseth, grunneier på Lundlia. f. '-1_` f. ~ åi lift _ L Kari Mariè Jênstad, grunneier på Jenstad. Lundlia 2.april Side27

28 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon, ny (modifisert) søknad - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen Vedlegg: 1 Ny søknad - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger (18) med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/tom Erik Heimen 2 Jet Man - informasjon 3 Endelig vedtak i Miljødirektoratet (avslag) - Klage - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman 4 Særutskrift DNPS 47/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom Erik Heimen 5 Særutskrift DNPS 67/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen 6 Særutskrift DNPS 79/ Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Side28

29 5. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling Saken fremmes uten innstilling. To alternative forslag til vedtak finnes til slutt i innstillingen. Saksopplysninger Ny søknad etter avslag i klagebehandling Baseheimen søker nå om inntil 18 landinger på Katthammaren, og midlertidig oppsetting av en mindre utskytingsrampe enn tidligere. Perioden for gjennomføring er noe innskrenket i forhold til forrige runde, fra til 5.8. Tiltaket vil foregå i et kortere tidsvindu med godt vær i løpet av perioden. Søker viser til at tiltaket er redusert i omfang, ikke vil skade villreinen, vil ha stor reklameverdi for nasjon og region og stor betydning for lokal økonomi (ca. 0,5 Mkr i direkte, lokal inntekt). Prosjektet er finansiert av staten Dubai. For øvrig er søknaden og begrunnelsen for tiltaket samme som ved tidligere behandlinger, som oppsummeres nedenfor. Det vises til tidligere behandlinger i vedlegg 4-6 for utdyping og detaljer, og beskrivelse av tiltaket i ny søknad (vedlegg 1 og 2). Etter klagebehandling har Miljødirektoratet avslått forrige søknad (se vedlegg 3). og gjort om nasjonalparkstyrets vedtak i sak 79/2015 Begrunnelsen for omgjøringen er kort at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven ikke er til stede. Det kan da ikke gis dispensasjon. Første behandling i nasjonalparkstyret sak 47/ Søknad om tiltaket, med i alt 30 landinger, ble behandlet første gang som sak 47/15 i nasjonalparkstyret (vedlegg 4). Forvalters innstilling var å avslå søknaden med henvisning til at det ikke er hjemmel for å gi tillatelse i verneforskriften 3 og at det ikke kan gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet. Videre at departementet tidligere (2013) har avgjort flere tilsvarende klagesaker ved å omgjøre nasjonalparkstyrets tillatelser til avslag. Nasjonalparkstyret ga dispensasjon til inntil 30 landinger før Det viste til brev fra KLD der det heter at «I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet.» Videre til satsing på verdiskapning i verneområdene og at bruksaspektet skal ha større innpass en praksis har vært. Begrunnelsen ble begrunnet med: Små konflikter med verneverdier, mindre vekt på presedens i LVO enn i NP/NR, verdiskapning, nasjonal reiselivssatsing, markedsføring av området og til at tiltaket vil øke kjennskap, forståelse og aksept for vernet. Side29

30 Klager fra flere ny behandling sak 67/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø påklagde vedtaket i sak 47/15. Forut for klagebehandlingen kom fram at søker hadde en alternativ lokalitet utenfor verneområder. Videre pekte flere av klagerne på at tiltaket ville ha større negativ effekt for villreinen enn det som var lagt til grunn i saksframstillingen i 1. gangs behandling. Nasjonalparkstyret behandlet klagene som sak 67/ (vedlegg 5). I klagebehandlingen ble antall landinger redusert til 20 og startdato satt til (rovfuglhensyn hekking). Begrunnelsen var som ved forrige behandling. Ny klage og ny klagebehandling i sak 79/ , klagen tatt til følge i direktoratet Fylkesmannen i Møre og Romsdal påklagde det nye vedtaket. Klagen kom ikke med nye momenter, men skjerpet argumentasjonen om hensyn til villreinen. Styret opprettholdt sitt vedtak i sak 79/2015 (vedlegg 6) uten oppsettende virkning da det forutsatte endelig avgjørelse i god tid før tiltaket var planlagt. I brev av (dokument 3) tar Miljødirektoratet klagen fra Fylkesmannen til følge. Direktoratet legger vekt på kravet i NML 48 om at tiltak ikke må stride mot formålet med vernet og ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. «Nevneverdig» tilsier en snever adgang til dispensasjon, verneverdiene er overordnet andre hensyn. Helikopterferdselen er den dominerende påvirkningen av tiltaket og de vurderer derfor ikke katapult eller flyging av Jetman. Direktoratet legger til grunn at det er sannsynlig at villrein forstyrres av helikopterflygingen og at dette er en nevneverdig påvirkning av verneverdiene. Videre legges vekt på at i foredraget til kronprinsregentens resolusjon (vernevedtaket i statsråd i 2003) framheves motorisert ferdsel som en trussel mot verneverdiene. Dispensasjon til så mange landinger er en uthuling av forbudet mot motorisert ferdsel i verneområdet. Vilkårene for å gi dispensasjon etter NML 48 er ikke oppfylt, og man kan da ikke gi dispensasjon, konkluderte direktoratet. Direktoratet trakk ikke faren for å skape ny presedens inn i sin vurdering. Nytt nasjonalparkstyre ber om behandling av ny søknad Ny søknad ble lagt fram til referat i nasjonalparkstyrets møte Forvalter orienterte om utfallet av klagebehandlingen og at ny søknad neppe endret forholdet til NML 48. Styret uttalte enstemmig: «Ny søknad fra Baseheimen / Jetman (RS 6/2016) bør tas opp til behandling.» Det ble videre vist til vedtak i styresak 82/2015 om å utarbeide brev til KMD og KLD om at klagebehandling av våre saker bør opp på politisk nivå, og at dette sees i sammenheng med RS 6/2016. Hjemmelsgrunnlag Verneformål forskrift - forvaltningsplan Se vedlegg 4 der dette er gjengitt. Delegering Delegeringsreglementet åpner for at arbeidsutvalget kan behandle enkeltsaker av reversibel karakter som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Betydningen av denne saken for verneverdiene kan diskuteres, men AU kan i hastesaker av reversibel karakter treffe avgjørelser som tilligger styret. Slike saker skal legges fram i første påfølgende styremø- Side30

31 te. Denne saken er av reversibel karakter, haster, og saken kan derfor behandles av arbeidsutvalget. At saken haster skyldes at tiltaket skal gjennomføres i sommer. Klage kan påregnes, denne kan da behandles i styremøtet i juni. Vurdering Styret pekte i sin merknad til referatsaken (avslaget i direktoratet) ikke på ønsket utfall av ny behandling. Samtidig ligger det i sakens natur at styret ønsker at det skal gis dispensasjon. Det er liten mening i å be om ny behandling for å gi avslag. Da kunne i stedet administrasjonen avvist saken med beskjed om at direktoratets avgjøring gjør at det ikke er åpning for å imøtekomme søknaden og at den er så lik forrige søknad at det ikke er grunnlag for å ta den opp til behandling. Den eventuelt avgjørende forskjellen fra forrige dispensasjon er at det nå søkes for perioden Videre er antall turer redusert til inntil 18 (siste dispensasjon: , inntil 20 turer). I og med at oppsetting av katapult ikke er vurdert i klagebehandlingen, vurderes ikke her at det nå er snakk om en mindre midlertidig installasjon enn ved forrige søknad, den større installasjonen ble godkjent sist. Forvalters arbeidsinstruks sier at «Tilrådinger forvalteren legger fram for styret skal ligge innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene.» Både ut fra forvalters vurdering i første behandlingsrunde og understreket og forsterket av direktoratets klagebehandling, tilsier dette at søknaden skal avslås. En reduksjon fra 20 til 18 landinger endrer ikke det forholdet at tiltaket kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Det skal etter naturmiljølovens 48 da ikke gis dispensasjon. Forvalter kan ikke innstille i strid med dette. Samtidig har styret ved tre behandlinger sagt at det ønsker å gi tillatelse, og mener i motsetning til direktoratet at effektene for verneverdiene ikke er nevneverdige. Forvalter fremmer da saken uten innstilling, med to alternative formuleringer av forslag til vedtak, henholdsvis forvalters anbefaling og en revidert versjon av styrets vedtak fra forrige gang med de begrunnelser som ligger der. Arbeidsutvalget kan da fremme det / de forslag det vil stemme over. Alternative forslag til vedtak 1) Forslag til vedtak ut fra styret tidligere vedtak 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevet ryggvinge, i Eikesdalsvatnet LVO. Dispensasjonen inkluderer også montering av startrampe og start og landinger med jetmotordrevet ryggvinge på Katthammeren. 2. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er ikke nevneverdige. Effekten for villrein vil være små når flyging avsluttes femten dager før jaktstart. Effektene for rovfugl vil være små når det ikke tillates flyging før 17. juli. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder, noe tiltaket vil bidra til. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Side31

32 Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: a. Dispensasjonen gjelder kun flyging nødvendig for prosjektet, ikke frakt av basehoppere, tilskuere utover filmcrew / støttecrew eller andre. Antall løft skal holdes lavest mulig. b. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, flyruten skal så langt mulig legges utenom områder med villrein. c. Flyging kan starte 17. juli. Tiltakene inklusive demontering og nedfrakting av katapult skal være avsluttet senest 5. august. d. Tiltaket skal ikke medføre forsøpling, boring eller bolting i Katthammaren og Katthammaren skal ryddes når man er ferdig. e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet og pkt. b) og d) over. f. Det skal føres logg etter nærmere anvisning fra administrasjonen. 4. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. 2) Forvalters tilråding til vedtak 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen om dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevne ryggvinger, i Eikesdalsvatnet LVO. 2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet og kan ha nevneverdig virkning på verneverdiene. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker og Miljødirektoratets klagebehandling av forrige dispensasjon. 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Side32

33 BASEHEIMEN Tom Erik Heimen Haugan 6320 ISFJORDEN Nesset kommune Kråkholmvegen Eidsvåg postmottak@nesset.kommune.no Søknad om landingsløyve på Katthammeren i Nesset Kommune/ Endret tidspunkt Søker med dette om 18 landinger på toppen av Katthammeren i Eiksesdalen i Nesset kommune. Tidsrommet 17.juli- 5.August 2016 Grunnen til stort tidsvindu er ustabile værforhold. Flyvingen vil skje over en konsentrert tidsperiode hvor det er godt vær. Har tatt ned fra 30landinger til 18 landinger. Det vises til å begrense flyvingen til det minimale for å bevare miljøhensynet. Flyvingen vil skje fra Eikesdalen Vertshus og tunellinnslaget, se vedlagte kart. Landinger i Eikesdalen er avklart med grunneier Nikolai Finset i Eikesdalen. Grunnen til at det søkes på nytt er at det søkes om landingsløyve i en kortere periode som igjen er en periode tidligere enn først antatt. Dette for å ta innspillene fra Eikesdal Sameige til følge. Hensikt med flyvingen Transport av personell og nødvendig kamerautstyr, sikkerhetsutstyr og tilbehør til Prosjekt JETMAN.( Detaljert info rundt JETMAN i vedlegg 1) Side33

34 Målet er å skape flyhistorie. Endelig kan et levende menneske ta av fra jorden og lande på samme plass. Dette er ikke gjort før, med kompetansen til JETMAN og JETMAN jr så er prosjektet fullt gjennomførbart fra Katthammeren i Eikesdalen. Lokasjon Katthammeren har siden 2000 vært et yndet sted for basehoppere, Eikesdalen har vært en samlingsplass for utøvere innen basehopping siden Katthammeren er et perfekt utgangspunkt for dette prosjektet med sin topografi, hvor det er relativt plant og flat grunn på toppen av fjellet, samtidig så har det en overhengende klippe på totalt 450 meter som gjør at utsprang vil være sikkerhetsmessig innen for gitte tyngdekraftlover. Målet er å ta av fra toppen av Katthammeren, ha en flyvetur på ca 10 minutter for så lande i fallskjerm på toppen av utsprangspunktet. Med sin fantastiske natur har Eikesdalen en fantastisk ramme for dette prosjektet. Media Prosjektet blir finansiert av staten Dubai. De har med filmcrew med høyteknologisk utstyr for å dokumentere forberedelser, utførelse og historien rundt prosjektet. Mediaoppmerksomheten dette prosjektet vil få vil være enorm ute i den store verden. Det er blitt forhandlet frem at Lokasjon Eikesdalen Norway vil fremkomme tydelig i all mediakommunkasjon. Hvis man ser på statistikk på hvor mange visninger noen få av alle prosjektene til utøverne har så har de hatt enorm mediaoppmerksomhet. Det blir ikke lagt frem TV som kommer i tillegg i disse tallene bla internett 4,8millioner visninger 3,7 millioner visninger 9,6 millioner visninger 19 millioner Dette er bare noen få utvalgte filmer som ligger ute på nett. Men det viser hvor stor nedslagsfelt en slik dokumentar vil ha. I prosjektet så har det blitt lagt inn krav om at lokalsamfunnet blir dokumentert med sin storslåtte natur. TV Filmmateriale vil bli distribuert til de fleste TV kanaler rundt i verden når prosjektet er vel gjennomført. Side34

35 Lokal økonomi Prosjektet har personer i støtteapparatet som vil ha base i Eikesdalen 1mnd. De vil da kjøpe kost, losji og andre nødvendige tjenester av lokalbefolkningen. Det er budsjettert å legge igjen i lokale tjenester. Prosjektledere Prosjektleder i Norge er Tom Erik Heimen som har drevet mange prosjekt innenfor actionsport, reklamefilm og store TV-Produksjoner. Prosjektledere i JETMAN er utøverne selv Yves Rossi og Vince Reffet. Finansiering, staten DUBAI står for økonomisk trygghet til prosjektet. De legger ned store ressurser for at prosjektet skal bli så bra som overhodet mulig. BlueSky AB vil jobbe med film, disse har jobbet med prosjekt i Eikesdalen tidligere. Tidligere har det vært initiert med å sette opp en stor katapult. Denne er tatt ut av prosjektet. Man vil bruke en mindre rampe som ikke setter spor i fjell eller natur. Reklameverdi Det går ikke an å sette verdi på reklameverdien for Eikesdalen i kroner og øre, oppmerksomheten kommer til å være enorm rundt dette prosjektet., med dette prosjektet så vil Eikesdalen komme i historiebøkene innenfor luftsport. Det er lagt inn at lokasjon vil komme godt frem i all distribusjon av flyvingen, Eikesdalen Nesset NORWAY. Miljøhensyn/ reinområde Vi vil skåne miljøet mest mulig, det vil ikke være synlige merker i miljøet når prosjektet er over. Kjennskap om at det går villrein i området er der, og det vil ikke bli flydd innover områder hvor disse ferdes. Helikoptertransporten vil kun gå direkte fra bunnen av dalen og direkte opp til kanten av klippen. Det vil ikke være aktivitet av noe slag innover fjellet. Det vil bli tatt hensyn. Jetman vil overholde minimumshøyde på 500 fot. I utgangspunktet så vil disse fly minimum 1500 fot over terrenget. De kommer ikke til å fly innover fjellene men holde seg i dalføret Side35

36 Lokal innsikt Som lokal aktør så ser jeg store verdier i prosjektet fro Eikesdalen og nærområdet. Vi vil med dette prosjektet virkelig bli satt på kartet i ett svært stort og seriøst prosjekt. Deltagere i prosjektet er seriøse og har særdeles profesjonelle holdninger til utførelse. De vil leie inn lokale til å bistå med sikkerhet i prosjektet. Det er uten tvil at et lite lokalsamfunn vil sitte igjen med en fortjeneste etter økt omsetning ved å forpleie og bistå i prosjektet. Jeg ber om at prosjektet blir prøvd å holdes konfidensielt til dette er utført. Dette skyldes at man ikke ønsker at det vil bli for stor trafikk i området når prosjektet gjennomføres. Samt at man får styrt nyhetsverdien når oppdraget er utført. Jeg ser frem til å ha en god dialog for å få gjennomført verdens først flyvning fra Katthammeren i Eikesdalen. Tidsplan Har endret tidsplan og antall landinger for å prøve å imøtekomme ivaretagelsen av verneområdet. Man bør i denne saken se litt lengre enn forskrifter, denne saken vil ha store ringvirkninger for markedsføring av Norge og Nesset. Reinsdyrene kommer ikke til å ta skade av trafikken som vi ønsker. Vi kan vise til ved inspilling av IMAX film i 2001 at reinsdyrene var såpass nysgjerrig av seg at de kom frem til exit for å se hva som foregikk. Trenger en indikasjon så raskt som mulig om søknad blir avslått eller innvilget. Dette har en såpass stor verdi for lokalbefolkning og markedsverdi at jeg håper disse vil bli satt høyt ved behandlingen av denne søknaden. Mvh Tom Erik Heimen Konsulent Vedlegg: Informasjon om Jetman Kart For mer informasjon Side36

37 Side 37

38 Side38

39 Side 39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Baseheimen v/tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6381 Saksbehandler: Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter. I kart vedlagt søknaden angis startpunktet til et platå i ca meters høyde, som i luftlinje ligger meter innenfor grensene for Eikesdalen landskapsvernområde. I det svært bratte terrenget er imidlertid høydeforskjellen fra startpunktet for helikoptertransporten så vidt utenfor Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se Side43 1

44 landskapsvernområdet til landingspunktet på over meter. Det fremgår av søknaden at det søkes om turer i perioden 27. juli til 28. august I brev av 17. mars 2015 videresendte Nesset kommune søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kommunen ba styret behandle søknaden etter verneforskriften, før den foretar behandling etter motorferdselregelverket. Etter spørsmål fra styret, innga Baseheimen ytterligere opplysninger i e-post av 22. april Det fremgår av svaret at omfanget av utstyr/personell er så stort at det kreves åtte landinger per filmdag. 25 flygninger angis som et absolutt minimum. Det framgår videre at de planlegger å montere en katapult som skal skyte ut Jetmennene. På bakgrunn av den antatte saksbehandlingstida, ble det samtidig gitt uttrykk for at prosjektet ikke kunne gjennomføres som planlagt i Søker endret derfor søknaden til å gjelde samme periode i I sin innstilling til styret tilrådde forvalter at søknaden ble avslått. Det ble i tilrådninga vist til at en eventuell tillatelse måtte hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 første ledd første alternativ. Det ble påpekt at eventuell forstyrrelse av villrein ville være til skade for verneformålet. I henhold til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag bruker villreinen området rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet i august. Forvalter mente likevel påvirkninga på reinen ikke medførte at en tillatelse var i strid med verneformålet. Forvalter mente likevel søknaden måtte avslås, det ble vist til at det var snakk om aktivitet langt utenfor det naturmangfoldloven 48 var ment å fange opp. Det ble videre vist til at en tillatelse kunne gi uheldig presedens. Det ble også vist til at retningslinjene i forvaltningsplanen tilsa at det ikke skulle gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med ekstremsport. I vedtak av 11. juni 2015 ga nasjonalparkstyret tillatelse til inntil 30 landinger med helikopter innenfor Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i perioden fram til 20. august. Dispensasjonen ble begrunnet med at konfliktene med verneverdiene etter styrets mening var små, at styret oppfattet det slik at det skulle legges mindre vekt på presedenshensyn i landskapsvernområder enn ved andre verneformer og at tiltaket ville gi positive PR-effekter i tråd med nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder og nasjonal reiselivssatsing. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga i sin klage uttrykk for at det kan være et visst spillerom for å tillate landing med helikopter i forbindelse med produksjon av film og fotomaterialet, men at dette burde reserveres til prosjekter som har direkte tilknytning til verneområdet. I dette tilfellet mente det var flyforsøket med jetmotordrevet vinge som var hovedfokus. Det ble videre vist til at området rundt Katthammaren er registrert som helårsbeite for villrein, og at helikopterflyging kan forstyrre villreinen. Eikesdal sameige poengterte i sin klage at det ikke hadde fått spørsmål om det som grunneier tillot landingene. Sameiet peker videre på at det kan være mye rein rundt Kjøttåbotnen sørøst for Katthammaren i tida rundt jaktstart 20. august. Sameiet ønsker ikke helikopterflyginger i et omfang som omsøkt så nært inn til reinsjakta. Sameiet ønsket primært at vedtaket ble omgjort i samsvar Side44 2

45 med tilrådninga fra saksbehandler, sekundært at antall tillatte landinger ble redusert og at flygninga måtte avsluttes seinest 15. august. Villreinutvalget for Snøhetta viste i sin klage i stor grad til de samme hensyn som Eikesdalen sameige hadde framhevet. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viste i sin klage til at det i henhold til en forskningsrapport fra 2013 var urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda merket seg rapportens anbefaling om å hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene. Det ble videre pekt på at kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen. Villreinnemnda viste videre til at GPS-sporinger viste at to merkede simler befant seg i området rundt Katthammaren i begynnelsen av august Disse var sannsynligvis del av større fostringsflokker. Villreinnemnda viste videre til at forskningsrapport viste at villreinen i Snøhetta hadde den lengste støkkdistansen av alle undersøkte bestander i Norge, og at omfanget av flygninger medførte at villreinen kunne forstyrres i en lengre periode. Villreinnemnda mente derfor flygningene ikke burde gjennomføres dersom det var rein i området. I ny innstilling fra forvalter framkom det at søker hadde funnet en alternativ lokalisering i Stranda kommune, der kommunen allerede hadde gitt tillatelse. Søker ønsket likevel primært å gjennomføre flygningene i Eikesdalen. Ut i fra dette og at opplysningene i klagene kunne tilsi at villreinen ble mer forstyrret enn lagt til grunn i det opprinnelige vedtaket anbefalte forvalter at klagene ble tatt til følge. Forvalter la i anbefalinga til grunn at aktiviteten «falt utenfor rammen for verneformålet». I vedtak av 28. september 2015 omgjorde styret vedtaket ved at antallet tillate landinger er redusert til 20 og at flygninga må skje i perioden 15. juli til 15. august. Det blir videre blant annet stilt vilkår om at det skal vises tilbørlig hensyn til vilt og at flyruta så vidt mulig skal legges utenom områder med villrein. Det blir videre stilt vilkår om at innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger fra nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet. Nasjonalparkstyret la til grunn at effekten for villrein vil være liten når flyging avsluttes fem dager før jaktstart og at effektene for rovfugl var små når tiltaket gjennomføres etter 15. juli. I brev av 22. oktober 2015 påklagde Fylkesmannen i Møre og Romsdal det nye vedtaket. Det ble vist til at også 20 landinger etter Fylkesmannens syn var mer enn det som burde tillates. Nasjonalparkstyret besluttet i møte 7. desember 2015 å opprettholde vedtaket. Rettslige utgangspunkter Etter forvaltningsloven 28 kan part eller annen med rettslig klageinteresse i saken klage på et enkeltvedtak. Ved delegeringsvedtak 23. januar 2015 er Miljødirektoratet gitt myndighet som klageorgan for vedtak fattet av verneområdestyrer. Dersom en klage fører frem, kan klageinstansen treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det opprinnelige vedtaket og sende saken til ny behandling i underinstansen. Side45 3

46 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet som del av vedtak om verneplan for Dovrefjell. I foredraget til kronprinsregentens resolusjon, framkommer det at formålet med verneplanen er bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde. Videre har det vært et mål å ta vare på et høyfjellsøkosystem med naturlig biologisk mangfold, samt å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 2 angir at formålet med dette landskapsvernområdet blant annet er «å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart». Formålet er videre også å «ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier ved Eikesdalsvatnet». Etter naturmangfoldloven 36 innebærer verneformen landskapsvernområde at det ikke må gjennomføres tiltak som «alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig». Det følger videre av bestemmelsen at verneforskriften kan gi bestemmelser om «ferdsel som ikke skjer til fots». Verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområdet 3 nr. 5.1 forbyr i utgangspunktet landing med luftfartøy innenfor verneområdet. 3 nr. 5.2 og 5.3 inneholder direkte unntak og hjemler for dispensasjon fra forbudet. Naturmangfoldloven 48 gir videre forvaltningsmyndigheten en generell adgang til å gi dispensasjoner fra vernevedtak blant annet dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Uttrykket verneverdiene sikter både til de verdiene som er formålet med vernet og til andre verneverdige naturverdier som gjør seg gjeldende på vedtakstidspunktet. I forarbeidene til loven framgår det at bruken av ordet «nevneverdig» innebærer at adgangen til dispensasjon er snever. Siktemålet er at vernevedtaket ikke uthules av dispensasjoner, og gir en klar anvisning om at hensynet til verneverdiene skal være overordnet andre hensyn. 48 angir videre to alternative vilkår som kan gi grunnlag for dispensasjon, nemlig at enten sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnshensyn gjør dispensasjonen nødvendig. Forvaltningsmyndigheten kan ikke gi dispensasjon, med mindre ett av vilkårene er oppfylt. Søker har imidlertid aldri krav på å få dispensasjon. Er et av vilkårene oppfylt, er det opp til forvaltningsmyndighetens skjønn om tillatelse skal gis. Dette skjønnet er imidlertid ikke fritt i den forstand at forvaltningsmyndigheten i ethvert tilfelle kan komme til det resultatet den ønsker. Vurderinga må foretas innenfor rammen av alminnelige forvaltningsrettslige regler og retningslinjer og instrukser fra overordnet myndighet, slik disse er kommet til uttrykk i veiledere, rundskriv og tidligere klageavgjørelser. Det alminnelige forbudet mot å fatte vilkårlige avgjørelser innebærer videre en viss begrensning i hvor mye enkelte hensyn kan vektlegges i vurderinga. Etter naturmangfoldloven 7, skal videre miljørettsprinsippene i lovens 8-12, i den grad de er relevante i saken, legges til grunn som retningslinjer ved alle vedtak som berører naturmangfoldet. Miljødirektoratets vurdering De planlagte landingene med helikopter er i strid med verneforskriftens forbud mot landing med luftfartøy. Unntakene i forskriften 3 nr. 5.2 kommer ikke til anvendelse, og flygningene faller Side46 4

47 heller ikke inn under noen av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i 3 nr Spørsmålsstillinga er dermed om det kan gis tillatelse etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48, og om slik tillatelse i tilfelle bør gis. Miljødirektoratet vurderer det slik at helikopterferdselen er den helt dominerende påvirkninga på verneverdiene. På bakgrunn av vårt resultat i saken, finner vi da ikke grunn til å ta endelig stilling til om også utskytinga og landinga med fallskjerm er i strid med motorferdselforbudet, eller om det å sette opp katapulten rammes av forbudet mot tiltak som vesentlig kan endre landskapets karakter og særpreg. På bakgrunn av klagen fra Eikesdal sameige vil Miljødirektoratet innledningsvis understreke at dispensasjonen fra nasjonalparkstyret, bare innebærer at styret gjør unntak fra verneforskriftens forbud mot landing med helikopter. Eventuelle andre rettslige hindre for å lande, som for eksempel grunneierens rett til å nekte motorferdsel på eiendommen, påvirkes ikke av dispensasjonen. Dersom Eikesdal sameige ikke ønsker helikopterlandingene på sin eiendom, er det dermed sameiets fulle rett å nekte dette. Nasjonalparkstyret har som nevnt gitt tillatelse til 20 landinger med helikopter i perioden 15. juli til 15 august Miljødirektoratet vil her for ordens skyld påpeke at antallet tillatte landinger er lavere enn det søker har oppgitt som et absolutt minimum for at prosjektet skal gjennomføres. Tidsperioden er også vesentlig forskjøvet i forhold til det som ble omsøkt. Søker har imidlertid ikke klagd på vedtaket, og Miljødirektoratet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på betydninga av endringene. Det første spørsmålet i saken blir dermed om en dispensasjon til 20 landinger med helikopter på Katthammaren i perioden 15. juli til 15. august vil være i strid med verneformålet eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Som nevnt over er villreinen en sentral verneverdi i områdene inkludert i verneplanen for Dovrefjell. Katthammaren ligger innenfor område angitt som leveområde for villrein i Naturbase. Sporing av GPS-merket rein utført av NINA viser at området brukes som beiteområde i den aktuelle perioden. Eikesdal sameige uttaler i sin klage også at det erfaringsmessig er mye rein i området rundt Kjøttåbotnen sørøst for Katthammaren i denne perioden. Miljødirektoratet legger dermed til grunn at både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap tilsier at det er stor sannsynlighet for at det befinner seg rein i området i den perioden tillatelsen gjelder. Miljødirektoratet legger videre til grunn at villreinen kan reagere på helikoptertrafikk ved flukt/unnvikelse. Spørsmålet blir da om reaksjonen på en helikoptertrafikk av det omfang styrets tillatelse åpner for, medfører at villreinen påvirkes «nevneverdig». Som nevnt over skal det være en ganske snever adgang til dispensasjon. Vernevedtaket skal ikke uthules gjennom omfattende dispensasjoner og hensynet til verneverdiene skal være overordnet næringsinteresser. Selv om vi legger til grunn at helikoptertrafikken det åpnes for i dispensasjonen ikke vil medføre noen varig negativ påvirkning av reinstammen i området, mener Miljødirektoratet en trafikk av dette omfanget over en relativ lang periode må regnes som en nevneverdig påvirkning på verneverdiene. Vi legger i den anledning også vekt på at økt motorisert ferdsel i foredraget til Side47 5

48 kronprinsregentens resolusjon blir framhevet som en trussel mot verneverdiene, og at en dispensasjon av det omfang som her er gitt må ses på som en uthuling av forbudet mot motorisert ferdsel i verneområdet. Miljødirektoratet legger dermed til grunn at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 ikke er oppfylt. Det kan da ikke gis tillatelse i saken. Vi finner på dette grunnlag ikke grunn til å gå inn på om det ut i fra ei skjønnsmessig vurdering bør gis tillatelse. På bakgrunn av det ovennevnte fatter Miljødirektoratet følgende vedtak Miljødirektoratet avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter i forbindelse med filmprosjekt. Klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal er dermed tatt til følge. Dette vedtaket kan ikke påklages, se forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein direktør naturavdelinga Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Nesset kommune Kommunehuset 6460 Eidsvåg I Romsdal Eikesdal sameige 6472 EIKESDAL Snøhetta villreinutvalg postboks SUNNDALSØRA Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Fylkesmannen i Sør- Trøndelag,Post boks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Side48 6