DOVREFJELL NASJONALPARK-

Transkript

1 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/ Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for 30 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av «Jetman» på Katthammeren Vedlegg: 1 Søknad - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/tom Erik Heimen / Yves Rossy («Jetman») 2 Informasjon om Jetman 3 Søknadskjema - landingsløye på Katthammaren, landinger 4 Kart 5 Svar med tilleggsopplysninger - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling Baseheimen v/ Tom Erik Heimen 6 Tilleggsopplysninger om Jetman-prosjektet på Katthammeren Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dalsida LVO Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Fire klagesaker på helikopterlandinger fra oktober Artikkel om Yves Rossy med lenker videre - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen / Yves Rossy om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. 2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten

2 faller utenfor rammen av verneformålet. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker. 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Merknad fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand: Nasjonal politikk tilsier en storsatsing til på verdiskapning i verneområdene og at bruksaspektet skal ha langt større innpass i praksis enn i dag. Onsdag ble rapporten om verdiskapning i villreinområdene overlevert Tine Sundtoft. Statsråden var i sin tale sterkt fokusert på at det skal drives verdiskapning i verneområdene. Det ligger også ute på høring en forskrift om tilskudd til lansering av audiovisuelle produksjoner (Forskrift om tilskudd til AV-produksjoner). Dette nettopp for å bruke og profilere norsk natur mer til verdiskapning. Styret er nå blitt gjort kjent med brev fra klima- og miljødepartementet til miljødirektoratet der det sies: I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet. Forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand: 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. Tiltaket skal foretas før og det stilles betingelse om at man unngår forsøpling, og foretar opprydding. 2. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er små. Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Lederen satte innstillingen opp mot forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand: Forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand - enstemmig vedtatt.

3 Vedtaket ble dermed slik: Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. Tiltaket skal foretas før og det stilles betingelse om at man unngår forsøpling, og foretar opprydding. 2. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er små. Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Saksopplysninger Baseheimen / Jetman søker om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter i forbindelse med at Yves Rossy «Jetman» vil forsøke start og landing fra samme punkt på bakken. Tiltaket planlegges på ettersommeren 2016 i perioden til Det store tidsvinduet skyldes behovet av et langt nok tidsvindu med godvær, flygingene vil skje innenfor en nokså konsentrert tidsperiode.. Rossy flyr med en vinge påspent på ryggen. Den har et vingespenn på 2,5 m og fire modifiserte modellflyjetmotorer. Disse gir nok skyvekraft til å opprettholde farten horisontalt, men ikke nok til take-off. Han er derfor avhengig av å starte i stup for å oppnå flyfart og så kople inn motorene. Til nå har dette skjedd ved å hoppe fra fly eller helikopter. Farkosten styres ved å flytte tyngdepunktet og/eller endre kroppsposisjon, omtrent som en skihopper i svevet. Landing skjer med fallskjerm. Vingen har innebygde drivstofftanker med kapasitet til ca. 10 min flyging. I det omsøkte prosjektet er meningen at Rossy etter en flytur på ca. 10 minutter over Eikesdalen (ikke over verneområdet, i alle fall ikke i lav høyde) skal returnere og lande i fallskjerm på startstedet (Katthammeren). Katthammeren er i flg. søker et av to steder i Europa det er praktisk mulig å ta av fra bakken. Det vil være første gang i luftfartshistorien at et «flygende menneske» tar av og lander fra samme punkt på bakken, dersom tiltaket gjennomføres vellykket. Takeoff skal skje ved at en katapult monteres på Katthammeren. Rossy påspent vinge skal skytes ut fra denne ut fra kanten av stupet, videre startprosedyre blir så som ved utsprang fra luftfartøy. Det framgår ikke i søknaden, men på grunn av reaksjonskreftene i utskytingen legger jeg til grunn at katapulten må boltes fast i fjellet, og at det må bores hull for dette. Søker opplyser at «det ikke blir merker i terrenget som skader naturen».

4 «Jetman» har fått stor oppmerksomhet. Søker man på YouTube, ser man at det dreier seg om over fem millioner av treff på noen av filmene. Aktiviteten har også tiltrukket seg stor medieoppmerksomhet. Aktiviteten er naturlig nok kostbar. Den finansieres av klokkeprodusenten Breitling og staten Dubai. Den vil innebære at et team på ca. 25 personer vil oppholde seg i Eikesdalen inntil en måned. Se vedleggene for nærmere detaljer. I vedlegg 5 begrunnes behovet for det store antall landinger. Søker har signalisert at et avslag vil bli anket, og det er sannsynlig at Fylkesmannen eller andre vil anke en eventuell dispensasjon. Dette er noe av grunnen til at søknaden gjelder neste år, slik at en klagesak vil kunne være avgjort i tide. Søker har også bedt om konfidensiell behandling for å kunne styre informasjon. Nesset kommune har svart at søknaden ikke er av en slik karakter at det hjemler unntak fra offentlighet. Tidligere presedenssaker Miljøverndepartementet (nå klima- og miljødept.) behandlet i 2013 fire klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterlandinger i verneområdene, en om skifilming (Supervention) i flere verneområder, to på Katthammeren og et i nasjonalparken, for ekstremsport og/eller reklamefilming. Departementet opprettholdt styrets tillatelse for Supervention 1 ut fra at dette var et rent unntakstilfelle og fokuserte på aktiviteter som var ønsket i verneområdene. I de tre andre sakene gjorde departementet om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 13. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Styret ga i år ny tillatelse for filming av en ny Supervention-film. Vedtaket er påklaget, klagesaken er ikke behandlet i miljødirektoratet, som i mellomtiden har fått delegert denne myndigheten, ennå. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Verneforskriftenes 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over landskapsvernområdet, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) Tiltaket vil nok ellers trenge andre tillatelser fra luftfartsmyndighetene, uten at dette er sjekket nærmere herfra. 3, 5.2 lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak,

5 utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Heller ikke montering av midlertidige installasjoner, boring i fjell m.v. er tillatt. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens 48, jf. 77. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter ( ) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt. Naturmangfoldloven 48 jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert ferdsel for ekstremsportformål, noe forvaltningsplanen understreker, dette er så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Dog er Rossys flyging med ryggvinge et nytt tiltak som ikke kunne forutses da vernet ble vedtatt. Samtidig har jeg vanskelig for å se dette ville vært aktuelt å ta inn som et unntak om vernet var blitt gjennomført i dag. Funksjonen av 48 som sikkerhetsventil er derfor ikke aktuell. At dette er et formål som faller utenfor rammen av hva det kan gis dispensasjon til understrekes av de tre klagesakene fra 2013 der departementet omgjorde vedtakene i nasjonalparkstyret. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. Departementet gjorde det klart at «Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt.» Det aktuelle tiltaket er i klar motstrid til dette. Nasjonalparkstyret må se på dette som instruksjon frå den myndighet som har gitt styret delegert myndighet. De som finansierer prosjektet er ut etter størst mulig reklameeffekt for produkter og aktiviteter som ikke er knyttet til verneformålet. Verken «Jetman»-flyging, salg av klokker eller promotering av staten Dubai har tilknytning til verneformålet. Det er usannsynlig at mange vil komme hit for å utøve aktiviteten. Om dette var tilfelle, er dette, i motsetning

6 til toppturer på ski, neppe en aktivitet som faller inn under det enkle friluftslivet som er ønsket i verneområdene. Det er selve aktiviteten som er det primære her, ikke naturen. En må forvente stor sekundær oppmerksomhet om Eikesdalen om prosjektet realiseres. Dette vil kunne ha en, riktignok diskutabel, verdi for lokalt nærings- og reiseliv, men er ikke noe som fanges opp av vernebestemmelsene eller naturmangfoldloven 48. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere saken nærmere etter naturmangfoldloven Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme denne type søknader søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet. 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner og klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. I august bruker villreinen fjellene rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet. Basehoppaktivitetene fra Katthammeren har vært vurdert akseptable i forhold til villrein og det har vært åpnet for noen helikopterflyginger, men ikke i så stort omfang. Siste del av omsøkt periode er jakttida. Så stor helikopteraktivitet vil kunne få reinen til å trekke unna området rundt Katthammeren. Det bør være helt uaktuelt å fly etter ca. 15. august. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støyen fra selve flygingen til «Jetman» vil være svært begrenset i forhold til helikopterstøyen, både i volum og tid, og vurderes som mindre problematisk. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en direkte trussel mot verneformålet i et landskapsvernområde. Tiltaket skjer utenfor hekke- / yngletid og dette er en mindre følsom periode enn andre deler av året. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her. Heller ikke for andre arter kan en på denne årstiden forvente stor negativ effekt. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Å si ja til dette tiltaket, innebærer at man må si ja til tiltak som innebærer helikopterflyging i verneområdene bare de er spektakulære nok. Dette vil være uheldig og på sikt kunne åpne for utstrakt flyging i verneområdene. 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. Et lite spørsmålstegn må dog stilles ved omfanget av boring i fjell på Katthammeren for å forankre katapulten. Ut fra søknaden vil det ikke bli varige spor. Dette bør i tilfelle dokumenteres nærmere. 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er neppe mulig å gjennomføre prosjektet uten den omfattende helikopterflygingen. Det er ikke andre mulige lokaliseringer her i landet, søker oppgir at det er en annen mulig lokalitet i Alpene. Om dette i seg selv gjør prosjektet miljøforsvarlig er tvilsomt..

7 Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av villrein vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket. Det har vært drøftet å åpne for utvidet tillatelse til helikopterflyging til Katthammeren en begrenset tidsperiode hvert år en har da særlig tenkt på Eikesdalsdagene som er helga etter første uka i august hvert år. Oppsummert Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven 48 legges følgende til grunn: 1. Dette er en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, men så på siden av aktivitet som tillates i verneområder at 48 s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt (NML 10) er det uheldig i det det åpner for at man skal gi tillatelse for tiltak bare de er spektakulære nok 5. Det finnes ikke andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML 12) for lokalisering eller metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes klart, ut fra at formålet er langt utenfor det naturmangfoldloven 48 er ment å fange opp.. Om styret er av en annen mening, bør i tilfelle uansett settes som sluttdato, og det bør i tilfelle stilles betingelser om at det ikke skal flys innover fjellet, unngå forsøpling, opprydding m.m. Jeg støtter ellers Nesset kommune i at det ikke finnes hjemmel for å unnta søknaden fra offentlighet. Rett utskrift, Hjerkinn Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter