Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møtet varer til kl. 22:00 Orienteringer: Oversikt over folkehelsen i Risør kommune. Folkehelsekoordinator Christine Kåsin Sønningdal og rådgiver Malin Paust orienterer om arbeidet med oversiktsdokumentet. Det bes om tilbakemeldinger på dokumentutkastet fram til felles orientering i komiteene og behandling av dokumentet i bystyret i juni Anmodning om økt bosetting Det vil bli holdt orientering om Mulighetsstudie - Samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune v/ Sigrid Hellerdal Garthe Eventuelt: Risør Statlige Mottak Etter ordinært komitemøte har styringsgruppa for Handlingsplan om vold i nære relasjoner møte. -1-

2 Saksnr PS 13/15 PS 14/15 PS 15/15 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Drøftingssak: Framtidige fastlegetjenester Helse- og sosialdag i Bystyret 27. august 2015, oppnevning av arbeidsutvalg PS 16/15 Tilleggsanmodning - bosetting av flyktninger 2015 og

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Wenche Trondsen Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2012/ Arkiv: G21 Saksbeh: Ottar T. Christensen/Hans Tomter/Aase S. Hobbesland Dato: Drøftingssak: Framtidige fastlegetjenester Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: (Saken legges fram som drøftingssak uten innstilling fra rådmannen.) -4-

5 Vedlegg: 1 Drøftingssak: Fremtidige legetjenester - Sak 69/2012 i Helse- og omsorgskomiteen 2 Fremtidige legetjenester i Risør kommune 3 Felles kommuneoverlegestilling i 100 % stilling for Risør og Tvedestrand kommuner 4 Risør kommunes fremtidige allmennlege- og andre helsetjenester - Oppnevning av arbeidsgruppe. 5 Utredning om samlokalisering av helsetjenester i Risør Innledende merknader: Helse- og omsorgskomiteen har ved flere anledninger drøftet og behandlet utforming av kommunens helsetjenester, herunder også legetjenestene, se vedleggslisten. Videre drøfting av kommunens legetjenester er til møtet i mai initiert av Helse- og omsorgskomiteens leder. Komiteens leder har bedt om følgende > Jeg ønsker at komiteen for helse og sosial med det første skal ha et drøftelsesmøte om behovet for flere fastleger i kommunen. > Det er flere grunner til det; > - Det ene er at Østre Agder nå utreder videre hvordan KØH og Legevakta skal fungere. Dette sees i sammenheng med kommunens fastlegedekning og kapasitet. > - Det andre er at kommunen nå utreder helsesenter der legene samles. > Oppi alt dette har det over lenger tid vært diskutert å styrke legetjenesten på sjukehjemmet. Og det er kjent at flere reiser ut til fastlege enn det reiser inn til Risør for å gå til fastlege. Det betyr at Risør med fordel kunne hatt flere fastleger. > Videre er det ønskelig at flere bruker fastlegene utover åpningstid, slik at de ikke trenger å reise til Arendal. Tilbudet fastlegene kan gi burde være bedre enn det legevakta kan gi. > > Vi bør også komme inn på hva slags stilling som skal opprettes og hvordan den skal finansieres, inkludert kommunal eller privat stilling. Vi bør også diskutere hvordan vi på best mulig måte kan presse staten til å bidra til flere fastleger, slik de lovet da Samhandlingsreformen ble startet opp. F.eks. gjennom å ta det opp med Østre Agder, som er det organet som sterkest kan påvirke. (De jobber med Samhandlingsreformen) > Kommuneoverlegen har tidligere gitt noen signaler. Jeg vil foreslå at han legger fra et diskusjonsutkast som innledning, der noen perspektiver dras. Med denne bakgrunn har administrasjonen løftet saken på nytt mot kommunens fastleger og HSadministrasjon. Kommuneoverlegene har deretter utarbeidet momenter til drøfting i komiteen. Den videre prosess er at rådmannen ønsker å fremme saken som ordinær sak via Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming, Eldrerådet og Helse- og omsorgskomiteen med påfølgende Bystyrebehandling i juni. Fra administrasjonen er det viktig å påpeke at denne saken må sees i sammenheng med pågående utredning når det gjelder samlokalisering av helsetjenestene. Momenter til drøfting helse- og sosialkomiteen: 1. Oppfølging av utredninger m med sikte på å styrke kommunenes akuttmedisinske tjenester. Innenfor rammen av kommunesamarbeidet Østre Agder tas det sikte på å videreutvikle tilbudet for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) og den interkommunale legevakten i samsvar med anbefalinger som bygger på henholdsvis Opptrappingsplan for KØH i Østre Agder og Utredning av Arendal interkommunale legevakt. -5-

6 Videreutvikling av KØH tilbudet omfatter et desentralisert tilbud i Grimstad, utvikling av telemedisinske løsninger og utprøving av et ambulant tilbud i samarbeid med legevakten. Videre vil en utrede sammen med Sørlandet sykehus HF muligheten av samlokalisering av KØH tilbud og den interkommunale legevakten i Arendal. Den nye plikten kommunen har til å yte øyeblikkelig hjelp døgnopphold 24 timer i døgnet 7 dager i uken - stiller krav som for mindre kommuner mest hensiktsmessig kan oppfylles gjennom interkommunalt samarbeid. For å sikre en effektiv bruk av kommunens akuttmedisinske ressurser og ivareta høy pasienttilfredshet er det hensiktsmessig at KØH tilbudet og legevakttjenesten har felles ramme for organisering og styring. Målet med KØH tilbudet er å dempe veksten av sykehustjenester der det er hensiktsmessig. Erfaringene hittil viser at det er ulik utnyttelsesgrad av tilbudet mellom kommunene. Tilbudet har vist virkninger på innleggelser i sykehus av pasienter i bestemte alders og diagnosegrupper. Styrket samarbeid mellom legevakten og kommunenes fastlegetjeneste vil legge til rette for at pasienter med lav hastegrad kan bli behandlet av sin fastlege. Det vil bidra til bedre prioritering, kvalitet og pasientsikkerhet. For å øke fastlegenes tilgjengelighet for pasienter som søker øyeblikkelig hjelp kan den enkelte kommune ha behov for å vurdere kapasiteten i fastlegetjenesten, vurdere muligheter for å utvide fastlegers åpningstider, legge til rette for at fastlegenes mottak av øyeblikkelighjelp pasienter registreres, og medvirke til at legevakten gis mulighet til å kunne foreta timebestilling hos pasientens fastlege. Drøfting: Hvordan kan Risør kommune styrke det akuttmedisinske tjenestetilbud? 2. Den pågående mulighetsstudie for samlokalisering av fastlegenes virksomhet i kommunen Det vises til Utviklingsplan for fastlegeordningen, vedlagt. Primærhelsemeldingen er på trappene. Samhandlingsreformen innebærer at mer av helsetjenestene skal leveres i kommunene ved tidligere utskrivning fra sykehus og ved færre henvisninger og innleggelser. Større legesentra med flere yrkesgrupper vil bidra til at pasienter kan få løst flere helseproblemer samme sted. Det er grunn til å tro at primærhelsemeldingen vil peke i samme retning. Utviklingen går i retning av å avvikle solopraksiser og legge til rette for legesentra med flere helseprofesjoner som kan gi pasientene et mer sømløst behandlingsforløp. Det innebærer også, slik Stortinget under behandlingen av samhandlingsreformen forutsatte, en styrking av allmennlegetjenesten i kommunene. I tillegg til sine kjerneoppgaver, skal også fastlegene ha et mer helhetlig og tverrfaglig ansvar for pasientene. Fastlegene skal koordinere helsetjenestene til sine listepasienter. Fastlegekapasiteten i kommunen trenger å avstemmes med oppgavene. Legesentra med et større antall leger trenger tydelig medisinsk faglig ledelse for å ivareta internkontroll og kvalitetsarbeid i allmennlegetjenesten. Drøfting: Hvordan kan en fremtidsrettet fastlegetjeneste organiseres hensiktsmessig i Risør kommune? 3. Ønske om utvidede åpningstider for fastlegetjenesten Som nevnt under punkt 1 ovenfor vil utvidede åpningstider i fastlegetjenesten kunne øke fastlegers tilgjengelighet for øyeblikkelig hjelp. Utvidede åpningstider vil også være et tilbud som personer i yrkesaktiv alder vil kunne ønske å benytte seg av. Det vil i alminnelighet være lettere å få til utvidede åpningstider ved legesentra av en viss størrelse. Drøfting: Hvilke tiltak bør iverksettes for å oppnå utvidede åpningstider for fastlegetjenesten i Risør? 4. Styrking av legetjenesten på sykehjem Situasjonen på sykehjem i Norge er nylig beskrevet av KS. Det vises til vedlegg. -6-

7 Pasienter ønsker å bo lengre hjemme. Pasienter som nå innlegges i sykehjem, er dårligere enn tidligere. Pasienter skrives ut tidligere fra sykehus enn før og er medisinsk mer krevende enn tidligere. Pasientene har behov for mer omfattende diagnostikk og behandling enn tidligere. Det drives mer kompleks rehabilitering på korttidsplasser i sykehjem med tanke på overføring til hjemmet. Palliasjon og omsorg ved livets slutt er også en utfordring for kommunene. Sykehjemslegene trenger å delta i internkontroll, herunder utvikling av prosedyrer og kvalitetssikring. Mange kommuner benytter fastleger til å jobbe på sykehjem. Her i Risør er det 3 fastleger og turnuskandidat som benyttes, alle i små stillingsbrøker. Andel av fast ansatte sykehjemsleger i store stillingsbrøker øker med stigende kommunestørrelse. Drøfting: Hva bør kjennetegne fremtidens sykehjemslegetjeneste i Risør? 5. Alternative ordninger/vilkår til dagens hjemler for selvstendig næringsdrivende fastleger med sikte på å legge forholdene til rette for fremtidig rekruttering til fastlegetjenesten i kommunen (fast lønn/kommunalt drevet legesenter med selvstendig næringsdrivende fastleger/inntekstsgaranti for ny hjemmel med 0-liste/fastlønnet opplæringsstilling med avtale om rett til senere å kjøpe praksis av kommunen på visse vilkår m.m) Det har i en årrekke vært stabilitet i fastlegehjemlene i kommunen. Risør vil i fremtiden konkurrere med andre kommuner og med helseforetak om å rekruttere leger til fastlegetjenesten. For å fremme attraktivitet og fleksibilitet i kommunens fastlegetjeneste kan opprettelse av fastlønnede fastleger vurderes. Kommunal drift av fastlegekontor vil kunne frigjøre selvstendig næringsdrivende fastleger for arbeidsgiveransvar og driftsoppgaver, tid som i tilfelle vil kunne benyttes til pasientrettet arbeid. I Utviklingsplanen for fastlegeordningen peker Legeforeningen på at det bør innføres utdanningsstillinger/hjemler i kommunene og tilrettelegges for avtaler mellom kommuner og fastleger om veiledning og oppfølgning av nye leger. Erfarne fastlegers kompetanse er nødvendig i veiledning av utdanningskandidater. Behovet for veiledere øker når mange nye skal rekrutteres til faget. I dag utdannes nesten halvparten av norske leger i utlandet. Mange av disse har lite praktisk opplæring når de får autorisasjon. Dette vil skape et økt behov for veiledning og opplæring i allmennpraksis. I tilfelle utlysning av fastlegehjemmel med 0- lister for selvstendig næringsdrivende fastlege i Risør, bør det vurderes i kombinasjon med inntektsgaranti. Drøfting: Hvordan bør kommunen legge til rette for rekruttering av fastleger i fremtiden? Medisinsk kompetanse på sykehjem fra KS Legeforeningens Utviklingsplan for fastlegeordningen

8 -8-

9 RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2012/ Arkiv: G21 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Drøftingssak: Fremtidige legetjenester Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling. -9-

10 Kort resymé Med utgangspunkt i fremtidige utfordringer i legetjenesten, og gode erfaringer fra andre kommuner, avholdes en drøfting i helse- og omsorgskomiteen. Det er ønskelig med deltakelse og bidrag fra politisk miljø, fra legene selv og fra administrativ ledelse i Risør kommune, og det er et håp om at dette kan bli begynnelsen på en prosess med fokus på legetjenestene. I tråd med komiteleders ønske gis noen korte innledninger, men saken fremmes uten innstilling fra rådmannen. Saksopplysninger I likhet med andre tjenester endres kravene til legetjenestene over tid. Tiden vi er inne i nå vil i stor grad stille nye krav og forventninger til legetjenesten, og dermed også kommunens organisering og forvaltning av denne. Noen ferske milepæler som påvirker dette er: Ny lov om Helse- og omsorgstjenester i kommunene, virksom fra Ny lov om folkehelse, virksom fra Samhandlingsreformen løpende Ny forskrift om fastlegetjenesten av Ny rammeavtale om allmenlegepraksis i fastlegeordningen ASA Nedenfor følger noen relevante linker som omhandler dagens- og fremtidige legetjenester: Forskrift om fastlegeordning i kommunene : Utvikling av årsverk innen legetjenesten: 0&element= &regioner=090100@2011%2CEKG11@2011%2CEKA09@2011%2CE AKUO@2011%2CEAK@2011&rappaar=2011&mal=tidsserie Vurderinger Det er ønskelig å avholde en drøfting der fastlegene, administrativ ledelse og politisk miljø deltar. Timingen synes god, og andre kommuner har gjennomført slike møter med god erfaring. Målet er at denne drøftingen kan danne grunnlag for en videre prosess. Det legges opp til korte innledninger: Kommunelegen: Viktige endringer som følge av ny forskrift Representant fra fastlegene: Endringer og utfordringer sett fra legenes ståsted Enhetsleder kvalifisering: Utvikling av legeårsverk og bruk av disse Enhetsleder omsorg: Fremtidige utfordringer knyttet til omsorgstjenester Kommunelegen deltar i felles fora for kommuneleger på Agder, og vil komme med ferske innspill fra denne gruppen. Rådmannens konklusjon Saken fremmes uten innstilling Kommunens Sentralforbund:

11 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: G21 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Fremtidige legetjenester i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Alternativ 1: a) Bystyret gir rådmannen fullmakt til å forhandle frem avtale med Tvedestrand kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene og til eventuelt å forhandle med andre kommuner om å delta i ordningen. Avtalen skal forelegges bystyret til godkjenning. b) Den fremtidige allmennlegetjenesten i Risør kommune planlegges i henhold til det mulige fremtidsbildet som er tegnet i saksfremlegget. c) For å møte utfordringene som kommunens allmennlegetjenester og andre helsetjenester står overfor, herunder fysioterapeut-, psykolog- og andre tjenester, gis Helse- og omsorgskomiteen fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere behov for utvikling av tjenestetilbudet i kommunen og for fremtidig interkommunalt samarbeid om helsetjenester. Alternativ 2: Det planlegges ingen endringer i allmennlegetjenesten og kommunelegetjenesten i Risør kommune. Kommunelegestillingen utlyses på vanlig måte når nåværende kommunelege fratrer ved oppnådd aldersgrense. Rådmannen tilrår alternativ

12 Kort resymé Kommunen har ansvaret for legevakt, heldøgns akuttmedisinsk beredskap og fastlegeordningen. Fra 2016 skal kommunen sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Kommunen kan ivareta sitt ansvar for fastlegeordningen ved å ansette leger i kommunale stillinger og/eller ved å inngå avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Risør kommune har valgt det siste. Kommunen har for tiden 5 fastleger, alle selvstendig næringsdrivende, fordelt på 3 legekontorer. Til ett av kontorene er for tiden tilknyttet turnuslege. Sykehjemslegetjenesten ved Frydenborg blir ivaretatt av 3 fastleger foruten turnuslegen i små stillingsbrøker. Det vil til sammen si mindre enn 0,6 legeårsverk. Den interkommunale legevakttjenesten i Arendal er for tiden gjenstand for utredning. Siden 2006 har kommunen hatt kommunelege i 60% stilling. Kommunens legetjenester står overfor betydelige utfordringer i årene fremover. For å møte disse vil det være nødvendig å sikre rekruttering, styrke lavterskeltilbud av legetjenester og andre helsetjenester til sårbare grupper, styrke sykehjemslegetjenesten ved å utvide stillingsbrøken til minst 50% for en eller flere stillinger, og organisere fastlegetjenesten effektivt for å oppnå god tilgjengelighet, kontinuitet i tjenestetilbudet og bredt og robust fagmiljø, fortrinnsvis samlokalisert med andre helsetjenester. Fremtidens legetjenester vil også innebære større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil omfatte mer enn den interkommunale legevakten. Det vil være behov for å videreutvikle system og rutiner for samarbeid og samhandling innad i kommunen, mellom kommuner og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dette bildet har kommunelegen en sentral rolle. Tvedestrand kommunestyre har i oktober d.å. gitt kommunens rådmann fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. Gjerstad kommune har uttrykt interesse for å delta i et interkommunalt samarbeid om kommunelegetjenesten. På sikt vil en interkommunal ordning for kommunelegetjenesten kunne utvides til å gjelde flere kommuner i Østre Agder. Saksopplysninger Dagens legetjenester i kommunen en kort beskrivelse. Kommunen har ansvaret for legevakt, heldøgns akuttmedisinsk beredskap og fastlegeordningen, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2. Fra 2016 skal kommunen sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, jfr. loven 3-5 tredje ledd. Selvstendig næringsdrivende legespesialister (unntatt spesialist i allmennmedisin) har avtale med det regionale helseforetak Helse Sør-Øst og vil ikke bli omtalt i det følgende. Kommunen kan ivareta sitt ansvar for fastlegeordningen ved å ansette leger i kommunale stillinger og/eller ved å inngå avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Risør kommune har valgt det siste. Kommunen har for tiden 5 fastleger, alle selvstendig næringsdrivende, fordelt på 3 legekontorer. Til ett av kontorene er for tiden tilknyttet turnuslege. Det har over et antall år vært god kontinuitet blant fastlegene. Deres gjennomsnittsalder er høy. I de kommende år vil det derfor være behov for å rekruttere nye fastleger. En av fastlegene har meldt om oppsigelse av individuell avtale med kommunen/fratredelse av fstlegehjemmel i første halvår Fastlegene i Risør har til sammen om lag 6100 listepasienter. Ikke alle disse er bosatt i kommunen. Antall listepasienter hos den enkelte fastlege varierer fra under 1000 hos den med færrest listepasienter til om lag 1500 hos den med flest listepasienter. Fordi et ikke ubetydelig antall innbyggere velger -12-

13 fastlege i annen kommune, medfører dette et utlegg for Risør kommune på noen hundre tusen kroner hvert år. Sykehjemslegetjenesten ved Frydenborg blir ivaretatt av 3 fastleger foruten turnuslegen i små stillingsbrøker. Det vil til sammen si mindre enn 0,6 legeårsverk. Dette tilsvarer om lag 0,5 timer per beboer i sykehjem per uke og tåler godt å sammenliknes med fylkes- og landsgjennomsnitt for sykehjemsbeboeres tilgang til sykehjemslege. Risørs befolkning kjennetegnes av aldring. I 2012 hadde kommunen en dekningsgrad for heldøgns omsorg til innbyggere 80 år og eldre på 12,3%. Landsgjennomsnittet var 17,8%. Risørs dekningsgrad for denne aldersgruppen var altså mindre enn 70% av landsgjennomsnittet. Dette innebærer at i Risør er en større andel av den eldste aldersgruppen hjemmeboende og derfor avhengig av fastlegen for å møte behovet for allmennlegetjenester. To av kommunens fastleger er tilknyttet helsestasjonen. Risør kan med fordel styrke og gjøre bedre tilgjengelig lavterskeltilbud av allmennlegetjenester og andre helsetjenester til barn og ungdom og til de eldste hjemmeboende. Begge aldersgrupper er av ulike grunner sårbare. Legevakttjenesten er på mange måter det mest utsatte ledd i kommunehelsetjenesten. Arbeidstempoet kan være høyt. Pasienten er som regel lite kjent av legevaktens personell. Legevaktsleger har varierende yrkeserfaring. Støtteapparatet i legevakten er begrenset. På hverdager utenfor kontortid ivaretas akuttmedisinsk beredskap av den interkommunale legevakten i Arendal, som Risør kommune er tilknyttet. I sommersesongen under fastlegers ferieavvikling er kommunen tilknyttet legevakten også i kontortid på hverdager (daglegevakten). Siden 2006 har kommunen hatt kommunelege i 60% stilling. Nærmere om kommunelegefunksjonen. Kommunelegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-5. Kommunelegens rolle er utdypet i Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Blant de oppgaver som departementet mener bør ligge til kommunelegen i helse- og omsorgstjenesteloven, er blant annet (se proposisjonen punkt 18.6 Departementets vurderinger og forslag): Råd knyttet til planlegging og styring av kommunens samlede legeressurser, både fastlegevirksomhet og annet allmennmedisinsk legearbeid, Råd knyttet til kommunal planlegging, styring og evaluering av øvrige helsetjenester i kommunen og kommunal forvaltning for øvrig, Bidra til utvikling av systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primærog spesialisthelsetjenesten, Diverse andre oppgaver som det er hensiktsmessig blir utført av kommunen, men som krever medisinsk kompetanse slik som kontroll av dødsmeldinger mv. Også Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid redegjør nærmere for innholdet i de samfunnsmedisinske oppgavene (se proposisjonen punkt Nærmere om innholdet i de samfunnsmedisinske oppgavene). Her heter det bl.a.: Sentrale samfunnsmedisinske oppgaver i forhold til folkehelse dreier seg blant annet om i) myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern, herunder hastevedtakskompetanse, ii) beredskap, iii) smittevern, iv) epidemiologi, v) vurderinger av folkehelsetiltak og -13-

14 vi) vurderinger av helsekonsekvenser av andre tiltak. Mulig fremtidsbilde for legetjenestene i Risør. Vurdering av det fremtidige behovet for allmennlegetjenester vil måtte legge til grunn Økt oppgavetilfang som følge av samhandlingsreformen og nye krav til fastleger Bedre sikring av legetjenester til de grupper som ikke i tilstrekkelig grad selv etterspør fastlegens tjenester Endring i befolkningens sammensetning (flere eldre med økte og sammensatte behov for legehjelp) Tilstrekkelig kapasitet til å møte innbyggernes behov for fastlegetjenester, sikre god tilgjengelighet og unngå at innbyggere som ikke ønsker det, må velge fastlege i annen kommune Eventuell endring i antall innbyggere i kommunen. For å legge til rette for rekruttering av fastleger i fremtiden og bidra til å utvikle bredt og robust fagmiljø er det ønskelig å samlokalisere fastleger i et større flerlegesenter. Solopraksis er gunstig hverken for pasienten eller legen. For pasienten innebærer solopraksis begrenset tilgjengelighet og kontinuitet ved legens fravær i forbindelse med ferieavvikling, deltakelse i kurs og videreutdannelse og andre allmennlegeoppgaver m.m. For legen innebærer solopraksis et begrenset og sårbart fagmiljø. Solopraksis på Søndeled, når den blir ledig, bør kjøpes av kommunen og samlokaliseres med andre fastleger i et flerlegesenter. Nyutdannede leger påtar seg et stort økonomisk ansvar når de begynner som selvstendig næringsdrivende fastleger. Oppstart krever betydelig egenkapital i slike tilfeller. Det er derfor ønskelig å opprette fastlønnet rekrutteringsstilling i allmennpraksis med strukturert veiledning, ordnede arbeidsforhold og økonomisk sikkerhet. For å rekruttere fremtidige fastleger vil kommunen være tjent med å kunne tilby ved siden av hjemler for selvstendig næringsdrivende også kommunale fastlønnede fastlegestillinger eller støtte (inntektsgaranti) til lege i nyopprettet hjemmel. Fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere, jfr. fastlegeforskriften 19. Mange pasienter med kroniske og sammensatte lidelser har behov for tverrfaglige tjenestetilbud. Et helsehus som omfatter flere helseprofesjoner, vil bedre kunne fylle behovet for kontinuitet og kvalitet i primærhelsetjenesten. Det er nærliggende å peke på fordeler ved å samlokalisere fastlege, sykepleier, jordmor, helsesøster, psykolog og fysioterapeut. Kortere liggetid og raskere utskriving av pasienter fra sykehus samt kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold utfordrer kommunehelsetjenesten i alminnelighet og sykehjemslegetjenesten i særdeleshet. Innføring av kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten har ført til at pasienter som utskrives fra sykehus, i større grad enn tidligere er mottakere av kommunale tjenester, både hjemmetjenester og i institusjon. I fremtiden vil sykehjemslegetjenesten være tjent med leger i større stillingsbrøker (minst 50%) som i høyere grad kan vie seg til sykehjemspasientene og delta aktivt i kvalitetsutviklingen i sykehjemmet og i samhandlingen mellom sykehjemmet og spesialisthelsetjenesten. Interkommunalt samarbeid om sykehjemslegetjenesten kan bli aktuelt i fremtiden. Det vil kunne gi grunnlag for at sykehjemslegetjenesten i mindre kommuner blir ivaretatt av kommunalt ansatte leger i tilnærmet 100% stillingsbrøker som sykehjemsoverleger. Det er satt i verk en utredning om den interkommunale legevakten i Arendal med sikte på å sette legevakten bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. Utredningen med anbefalinger ventes fremlagt mot slutten av første halvår

15 Interkommunalt samarbeid om kommunelegefunksjonen. Både forarbeidene til loven om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelseloven fremhever fordeler ved interkommunalt samarbeid særlig for mindre kommuner når ddt gjelder kommunelegefunksjonen. I begge lovproposisjonene pekes det på at i dag er flere leger dels ansatt som kommunelege, dels som fastlege. Dette kan medføre at den tiden som brukes på kommunelegeoppgavene blir knapp og at det blir vanskelig å utvikle den kompetanse og oversikt som er nødvendig for å løse oppgavene på en fullgod måte. For å støtte opp om utviklingen av kompetanse innen de oppgavene som er listet ovenfor, og eventuelt andre oppgaver som kommunene finner det hensiktsmessig å delegere til kommunelegen, anser departementet det derfor som mer hensiktsmessig om flere kommuner går sammen om å ansette en eller flere kommuneleger på heltid. Dette vil bygge opp under denne typen stillinger som karriereveier for leger innen samfunnsmedisin. Dersom kommunelegene gis anledning til å konsentrere seg om denne typen oppgaver, er det også sannsynlig at de vil utvikle den nærhet og kunnskap om kommunen, dens innbyggere og forvaltning som er en viktig forutsetning i folkehelsearbeidet. Vurderinger Risør kommunes legetjenester står overfor betydelige utfordringer i årene fremover. For å møte disse vil det være nødvendig å sikre rekruttering, styrke lavterskeltilbud av legetjenester og andre helsetjenester til sårbare grupper, styrke sykehjemslegetjenesten ved å utvide stillingsbrøken til minst 50% for en eller flere stillinger, og organisere fastlegetjenesten effektivt for å oppnå god tilgjengelighet, kontinuitet i tjenestetilbudet og bredt og robust fagmiljø, fortrinnsvis samlokalisert med annet helsepersonell og andre helsetjenester. Fremtidens legetjenester vil også innebære større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil omfatte mer enn den interkommunale legevakten. Det vil være behov for å videreutvikle system og rutiner for samarbeid og samhandling innad i kommunen, mellom kommuner og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dette bildet har kommunelegen en sentral rolle. Tvedestrand kommunestyre har i oktober d.å. gitt kommunens rådmann fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. Gjerstad kommune har uttrykt interesse for å delta i et interkommunalt samarbeid om kommunelegetjenesten. På sikt vil en interkommunal ordning for kommunelegetjenesten, herunder i) myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern, ii) beredskap, iii) smittevern, iv) epidemiologi, v) vurderinger av folkehelsetiltak og vi) vurderinger av helsekonsekvenser av andre tiltak, kunne utvides til å gjelde flere kommuner i Østre Agder. I henhold til forskrift om fastlegeordningen i kommunene 6 annet ledd, er kommunens fastleger blitt informert om det mulige fremtidsbildet for legetjenestene i Risør kommune, herunder det foreslåtte interkommunale samarbeidet om kommunelegefunksjonen. Fastlegene er innforstått med de foreslåtte endringer. Rådmannens konklusjon Bystyret innbys med dette til å treffe vedtak om å gi rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Tvedestrand kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. -15-

16 Tvedestrand kommune Rådmannen 12/132:}- 15-9T5V3 otc Risør kommune Postboks RISØR Att. Kommunalsjef Aase S. Hobbesland Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2013/ G21 Øyvind Johannesen, Felles kommuneoverlegestilling i 100 % stilling for Risør og Tvedestrand kommuner Det vises til tidligere samtaler og kommunens e-post av Vedlagt følger sak nr. 97/13 fra Tvedestrand kommunestyre sitt møte den Kommunestyret har i punkt 4 i vedtaket vedtatt følgende: Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de 2 kommunene. Det er avtalt nærmere møte mellom kommunene om denne saken, og politisk sak om felles kommuneoverlegestilling for de 2 kommunene vil etter det vi har fått opplyst bli tatt opp til behandling i Risør bystyre nå i november Med hilse nalsjef Postadresse Besoksadresse Telefon Bank Postboks Tvedestrand Telefaks Org.nr E-post: postmottakgtvedestrand.kommune.no A- -16-

17 VTvedestrand Saksframlegg kommune Arkivsak: 2013/222-8 Arkiv:G21 Saksbeh:Øyvind Johannesen Dato: Utv.saksnr Utval Møtedato 39/13 Livsløpskomite /13 Kommunestyret Legetjenesten i kommunen - Fremtidige løsninger Rådmannens forslag til vedtak Alternativ I 1. Tvedestrand kommunestyre legger til grunn følgende fremtidig løsning for de samlede legetjenestene i kommunen på kort og noe mellomlag sikt: Opprettholde fortsatt 2 velfungerende legekontorer med 3-4 leger pr. kontor. Interkommunalt samarbeid med Risør kommune om felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk. Kjøpe seg inn i Tjenna legekontor ved å overta legehjemmelen til ElisabethWærdahl, samt å legge funksjonene som tilsynslege ved sykehjemmet og helsestasjon- og skolehelselege til denne legehjemmelen. Lyse ut 2 kommunalt fastlønte legestillinger på samlet 1,75 til 2,0 årsverk ved Tjerma legekontor som innehar funksjonene som nevnt i punkt c. 2. Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale om kommunal overtagelse av legehjemmelen til Elisabeth Wærdahl, samt å inngå avtale om kommunal deltagelse ved Tjenna legekontor. 3. Rådmannen far fullmakt til å inngå avtale om eventuelle midlertidige løsninger, dersom det viser seg nødvendig. 4. Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de 2 kommunene. 5. Forutsetningene fra kommunestyret er at dette kan løses om lag innenfor de vedtatt økonomiske rammene for kommunens samlede legetjenester, jfr. vedlagte økonomiske oversikt datert I investeringsbudsjettet for 2014 settes det av midler til kjøp av 1 legehjemmel. Det åpnes for at de 2 nyansatte fastlønte legene får opsjon på å kjøpe denne legehjemmelen, dersom de i fremtiden vil drive som privatpraktiserende lege ved legekontoret istedenfor som fastlønt lege. 7. Eventuell fremtidig kommunal overtagelse av alle legehjemlene ved Tjenna legekontor, samt eventuelt å overta hele driften av dette legekontoret, ber kommunestyret rådmannen utrede nærmere innen utgangen av 2014 i samarbeid med de aktuelle legene ved kontoret. Alternativ II 1. Kommunestyret legger til grunn ingen endringer i måten kommunens legetjeneste er organisert på. -17-

18 Ledige legehjemmel til Elisabeth Wærdahl lyses ut på ordinær måte som en privat legehjemmel. Ledig kommunalt ansatt kommuneoverlege og tilsynslege i 100 % stilling lyses ut på ordinær måte Saksprotokoll i Livsløpskomite Behandling Rådmannens forslag til vedtak, alternativ I, enstemmig tilrådd. Innstilling 1. Tvedestrand kommunestyre legger til grunn følgende fremtidig løsning for de samlede legetjenestene i kommunen på kort og noe mellomlag sikt: Opprettholde fortsatt 2 velfungerende legekontorer med 3-4 leger pr. kontor. Interkommunalt samarbeid med Risør kommune om felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk. Kjøpe seg inn i Tjenna legekontor ved å overta legehjemmelen til ElisabethWærdahl, samt å legge funksjonene som tilsynslege ved sykehjemmet og helsestasjon- og skolehelselege til denne legehjemmelen. Lyse ut 2 kommunalt fastlønte legestillinger på samlet 1,75 til 2,0 årsverk ved Tjenna legekontor som innehar funksjonene som nevnt i punkt c. 2. Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale om kommunal overtagelse av legehjemmelen til Elisabeth Wærdahl, samt å inngå avtale om kommunal deltagelse ved Tjenna legekontor. 3. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om eventuelle midlertidige løsninger, dersom det viser seg nødvendig. 4. Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de 2 kommunene. 5. Forutsetningene fra kommunestyret er at dette kan løses om lag innenfor de vedtatt økonomiske rammene for kommunens samlede legetjenester, jfr. vedlagte økonomiske oversikt datert I investeringsbudsjettet for 2014 settes det av midler til kjøp av 1 legehjemmel. Det åpnes for at de 2 nyansatte fastlønte legene får opsjon på å kjøpe denne legehjemmelen, dersom de i fremtiden vil drive som privatpraktiserende lege ved legekontoret istedenfor som fastlønt lege. 7. Eventuell fremtidig kommunal overtagelse av alle legehjemlene ved Tjenna legekontor, samt eventuelt å overta hele driften av dette legekontoret, ber kommunestyret rådmannen utrede nærmere innen utgangen av 2014 i samarbeid med de aktuelle legene ved kontoret. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Innstilling fra livsløpskomite enstemmig vedtatt. -18-

19 Vedtak Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Innstilling fra livsløpskomite enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tvedestrand kommunestyre legger til grunn følgende fremtidig løsning for de samlede legetjenestene i kommunen på kort og noe mellomlag sikt: Opprettholde fortsatt 2 velfungerende legekontorer med 3-4 leger pr. kontor. Interkommunalt samarbeid med Risør kommune om felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk. Kjøpe seg inn i Tjenna legekontor ved å overta legehjemmelen til ElisabethWærdahl, samt å legge funksjonene som tilsynslege ved sykehjemmet og helsestasjon- og skolehelselege til denne legehjemmelen. Lyse ut 2 kommunalt fastlønte legestillinger på samlet 1,75 til 2,0 årsverk ved Tjenna legekontor som innehar funksjonene som nevnt i punkt c. 2. Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale om kommunal overtagelse av legehjemmelen til Elisabeth Wærdahl, samt å inngå avtale om kommunal deltagelse ved Tjenna legekontor. 3. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om eventuelle midlertidige løsninger, dersom det viser seg nødvendig. 4. Kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de 2 kommunene. 5. Forutsetningene fra kommunestyret er at dette kan løses om lag innenfor de vedtatt økonomiske rammene for kommunens samlede legetjenester, jfr. vedlagte økonomiske oversikt datert I investeringsbudsjettet for 2014 settes det av midler til kjøp av 1 legehjemmel. Det åpnes for at de 2 nyansatte fastlønte legene får opsjon på å kjøpe denne legehjemmelen, dersom de i fremtiden vil drive som privatpraktiserende lege ved legekontoret istedenfor som fastlønt lege. 7. Eventuell fremtidig kommunal overtagelse av alle legehjemlene ved Tjenna legekontor, samt eventuelt å overta hele driften av dette legekontoret, ber kommunestyret rådmannen utrede nærmere innen utgangen av 2014 i samarbeid med de aktuelle legene ved kontoret. Bakgrunn for saken I forbindelse med utarbeidelse av helse- og omsorgsplanen har kommunen gjennomført flere møter med de 6 fastlegene og kommuneoverlegen. Det har i den forbindelse vært drøftet ulike måter å organisere legetjenesten på i fremtiden. Hovedalternativene som har vært drøftet er følgende: Privatpraktiserende fastleger (selvstendig næringsdrivene) med avtalehjemmel. Fast ansatte kommuneleger (ansatt i Tvedestrand kommune). Kombinasjon av privatpraktiserende og kommunalt fastlønte leger. -19-

20 Eventuelt samarbeid om felles kommuneoverlegestilling med Risør kommune, og en annen kombinasjon enn dagens på funksjonen som tilsynslege ved sykehjemmet og helsestasjons- og skolehelselege. Den samlede legetjenesten i kommunen er i dag organisert slik: Tvedestrand legesenter med 3 legehjemler som privatpraktiserende. Tjenna legekontor med 3 legehjemler som privatpraktiserende. Kombinert stilling kommuneoverlege og tilsynslege på 1 årsverk (fast ansatt i kommunen, fordelt med kommuneoverlege på 0,6 årsverk og tilsynslege på 0,4 årsverk). Helsestatsjons- og skolehelselege på 0,35 årsverk (fast ansatte i kommunen) fordelt på 2 av legene som har privat legehjemmel (1 lege på hvert av de 2 legekontorene). Lege Elisabth Wærdahl ved Tjenna legekontor har den sagt opp sin private legehjemmel p.g.a. sykdom. Kommuneoverlege og tilsynslege Trygve Aanjesen har sagt opp sin kombinert stilling den , da han har kommet den konklusjonen at han må prioritere Tjenna legekontor. Trygve Aanjesen har en privat legehjemmel som han har leid inn vikar i den tiden han har vært kombinert fast ansatt kommuneoverlege og tilsynslege i 100 % stilling. Avhengig av hvilke løsninger kommunen kommer frem til, er Trygve Aanjesen fortsatt interessert i å fortsette i kommuneoverlege/tilsynslegestillingen. Trygve Aanjesen fyller 66 år i desember Alle de 3 legene ved Tjenna legekontor er åpne for ulike løsninger fremover i de drøftingene kommunen har hatt med legene. Det som er klart at det er nå "toget" går i forhold til eventuelt å gjøre noen endringer fra dagens måte å organisere legetjenesten på. De ser det som både hensiktsmessig og ønskelig med en kommunal "inntreden" på Tjenna legekontor, og er åpen for at dette legekontoret kan bli helt kommunalt. Det kan etter deres vurdering være en fornuftig løsning med 1 kommunalt og 1 privat legekontor i vår kommunen i fremtiden. Legene ved Tvedestrand legesenter har gitt uttrykk for at de greit kan drive videre med dagens organisering og rammevilkår, men også de er åpen for ulike fremtidige løsninger på lang sikt. Gjennomsnittsalderen er lavere ved dette legekontoret enn ved Tjenna legekontor, der alle legene som innehar legehjemler nå er over 60 år. På bakgrunn av dette er det nå behov for en raskere politisk avklaring, enn gjennom helse- og omsorgsplanen, på hvorledes kommunen tenker seg legetjenesten organisert og løst i fremtiden på kort og noe mellomlang sikt. Livsløpskomiteen ble på sist møte den orientert om saken og de ulike alternativene som rådmannen hadde til vurdering. Rådmannen har også drøftet på administrativt plan med Risør kommune om muligheten for en felles kommuneoverlegestilling på 100 %, da kommuneoverlegen i Risør (60 % stilling), går av med pensjon våren 2014 (70 år). Problemstilling Hvorledes skal kommunen forholde seg til at en privat legehjemmel blir ledig og at kommuneoverlege/tilsynslegestillingen blir ledig? Hvilke alternativer finnes for fremtidige løsninger og organisering av kommunens fremtidige legetjenester? Hvilke utfordringer vil det være å rekruttere lege til henholdsvis privat praksis kontra kommunalt fast ansatt lege? -20-

21 Hvilke føringer og krav legger Samhandlingsreformen i forhold til kommunens legetjenester i fremtiden? Faglige merknader/historikk Etter rådmannens vurderinger har kommunen frem til nå hatt 2 godt fungerende legekontorer med 3 legehjemler ved hvert kontor. Samhandlingsreformen med ny lov om helse- og omsorgstjenester og ny fastlegeforskrift setter større krav både til kommunen og fastlegene i forhold til legetjenesten til kommunens innbygger, samt å ha nødvendig oversikt over kommunens samlede helse og utfordringsbilde. Lovverket gir kommunen et tydelig ansvar for legetjenesten til sine innbyggere. Det er fritt legevalg, noe som også gir seg utslag i at m.a. Tvedestrand kommunen har et ikke ubetydelig gjestepasientantall. Dette blir kommunen økonomisk kompensert for gjennom oppgjørsordningen mellom kommunene, forvaltet av Helfo. I dag betaler kommunen kr. 407,- pr. pasient pr. år til legene. Denne satsen forhandles frem mellom KS og Dnlf. Våre 2 legekontor har pr pasienter, d.v.s. at våre leger behandler 1781 flere pasienter enn samlet innbyggtall i kommunen. Dette har vært og vil høyst sannsynlig også være et bilde i årene fremover. Samlet pasient-tak for våre 6 leger er p.t. på 7950 pasienter, d.v.s. at det kun er en "ledig kapasitet" på 105 pasienter. Det er lavt etter rådmannens vurdering. Det ligger sannsynligvis et potensiale til økt antall gjestepasienter i fremtiden, selv om feks. Arendal kommune har økt sitt antall legehjemler nå i I forhold til rekruttering av nye leger ser det ut til være en utvikling som går i retning av at det er ønskelig med større valgmuligheter for legene, til enten å velge å være privatpraktiserende (næringsdrivende) eller fastlønte kommuneleger (arbeidstaker). Det er nå en større andel kvinner som utdanner seg til leger enn menn. Dette gir også en dreining mot flere fastlønte kommuneleger enn privatpraktiserende. Dette har m.a. kommet tydelig frem i de samtalene kommunen har hatt med sine 6 fastleger. Søkermassen sist kommunen lyst ut en privat legehjemmel for noen få år siden, var kun 1 aktuell søker av totalt 3 søkere. De vikarene som Tjenna legekontor har brukt den senere tiden gir også klart uttrykk for det er mest ønskelig med fastlønt kommunelegestilling enn privatpraktiserende. Gjeldende regelverk på området Lov om helse- og omsorgstjenester, fastelegeforskriften og diverse avtaler mellom KS og Den norske legeforening (Dn1f). Overordnede plandokumenter/retningslinjer Plan for tidlig innsats og samfunnsdelen i kommuneplanen. Gjeldende budsjettforutsetninger Vedtatte budsjettrammer for kommunens samlede legetjenester, jfr. vedlagte oversikt datert Kommunen har i dag nettoutgifter på ca. kr. 2,47 mill. pr. år som driftstilskudd til de 6 legehjemlene. Ut over dette har kommunen lønnsutgifter til kommuneoverlegestilling på kr. 0,8 mill., tilsynslege sykehjemmet på kr. 0,53 mill. og helsestasjons- og skolehelselege på kr. 0,35 mill. Totale utgifter ca.kr. 4,15 mill. Ut over dette har kommunen utgifter til drift av kommuneoverlegekontoret, andel av samfunnsmedisiner i Østre Agder og legevakten i Østre -21-

22 Agder m.fl. på totalt kr. 1,5 mill. Samlete utgifter til hele legetjenesten ligger på ca. kr. 5,65 mill. Alternative løsninger og konsekvenser Gjennom dialog med kommunens 6 leger på faste kontaktmøter mellom kommunens ledelse og alle legene, har kommunen på 2 møter drøfter ulike alternativer til fremtidige løsninger for legetjenesten i kommunen. Situasjonen ved Tjenna legekontor tvinger frem en raskere avklaring enn det som kan gjøres gjennom arbeidet med helse- og omsorgsplanen. Denne vil også omfatte en plan for legetjenestene i kommunen. Gjennom denne saken vil det eventuelt legges klarere føringer for hva som skal ligge i en slik plan. Rådmannen har på bakgrunn av disse drøftingene og anbefalingene kommet frem til 2 alternative løsninger: Alternativ I. Alternativ II Delvis kommunal inntreden i Tjenna legekontor ved å overta/kjøpe en ledig legehjemmel, og kombinere denne legehjemmelen med stillingene som tilsynslege og helsestasjons- og skolehelelege, gjennom utlysing av 2 kommunalt fastlønte legestillinger på samlet mellom 1,75 til 2,0 årsverk. Felles interkommunal kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk sammen med Risør kommune Vurdere nærmere eventuell fremtidig kommunal overtagelse av hele Tjenna legekontor. Fortsette med dagens ordning. Under alternativ I er det vurdert å slå sammen de 2 kommunale stillingene som tilsynslege og helsestasjons- og skolehelselege til en kommunelegestilling på 0,75 årsverk. Denne vil da ikke har noen direkte tilknytning til noen av legekontorene. Dette vurderes som en dårlig faglig løsning av alle våre 6 fastleger. I dag dekkes disse funksjonen ved at 1 lege fra hvert legekontor er tilpliktet oppgavene som helsestasjons- og skolehelselege i en deltidsstilling i kommunen. Kommunen har gjennom avtaleverket for privatpraktiserende leger anledning til å pålegge slike oppgaver. Begge de 2 legene dette gjelder, motsetter seg ikke en annen løsning, der de fritas for disse oppgavene. Når det gjelder kombinasjonsstillingen som kommuneoverlege og tilsynslege som Trygve Aanjesen har innehatt, har den blitt løst på en god og hensiktsmessig måte. Dette med bakgrunn i Trygve Aanjesen sin faglige bakgrunn, både som spesialt i allmenn medisin og samfunns medisin, samt lang fartstid som lege. Denne sterke faglige kombinasjonen vil etter rådmannens vurdering være vanskelig å rekruttere i fremtiden. Etter rådmannens vurdering vil det være enklere å rekruttere en kommuneoverlege med særlig vekt på samfunns medisin, enn gjennom denne kombinasjonsstillingen. Etter tettere samarbeid mellom kommunene Risør og Tvedestrand på dette området vurderer rådmannen som en faglig god løsning. Disse 2 kommunene har i stor grad samme helsemessige utfordringsbilde, og det vil styrke det samfunns medisinske miljø i øst-regionen ved å få til en slik felles kommuneoverlegestilling etter rådmannens vurdering. Dersom Risør kommune kommer til samme konklusjon, vil det måtte drøftes og avklares nærmere på administrativt nivå mellom de 2 kommunene, hvorledes dette skal gjennomføres i praksis. For Tvedestrand kommune er det behov for en snarlig avklaring på dette punktet, da det gir føringer og rammer for det videre arbeidet med kommunens organisering av legetjenesten. -22-

23 Det vil også etter rådmannens vurdering være faglig bedre å kombinere legestillinger med kurativt arbeid (pasientarbeid) med både tilsynslegefunksjonen og med funksjonen som helsestasjons- og skolehelselege. Gjennom å få til 2 kombinert fastlønte kommunelegestillinger på mellom 1,75 til 2 årsverk ved Tjerma legekontor, hvor den faglige vekten vil ligge på allmenn medisin, vil det kunne være med på å utvikle kommunens samlede legetjenester i positiv retning. Dette vil også kunne gi kommunen noe større styringsmulighet, dersom det er ønskelig. Ved dermed å ha 2 fastlønte kommunale legestillinger og 2 privatpraktiserende leger, totalt 4 legestillinger ved Tjenna legekontor, vil det også redusere sårbarheten samlet sett. Det er vurdert til å være tilstrekkelig med kontorplass ved Tjenna legekontor til 4 legestillinger, da en del arbeid vil foregå utenfor legekontoret. Samhandlingsreformen og gjennomføring av satsing på hverdagsrehabilitering vil også samlet sett medføre større krav til deltagelse fra fastlegene til vurderinger som må skje ute i hjemmet, enn på legekontoret. Raskere utskrivinger fra sykehuset etter behandling der, vil sannsynligvis også forsterke dette bilde. Rådmannen har på bakgrunn av kommunens budsjett og innhentet tallmateriale fra Tjenna legekontor gjort en økonomisk analyse av kostnadsbilde ved de 2 alternativene, som vedlegges saken. Den viser at det samlet sett ikke vil være store økonomiske forskjeller mellom alternativ I og II. Det er dog knyttet usikkerhet til flere av tallstørrelsene i alternativ I, og rådmannen vurderer det derfor som hensiktsmessig å ta "et skritt av gangen", få erfaringer og vurdere disse før en avgjør veien videre. Rådmannen legger også opp til i sitt forslag til vedtak, alternativ I, at de 2 legene som eventuelt blir fastlønte kommuneleger bør ha opsjon på å kunne kjøpe den ledige legehjemmelen i fremtiden, og bli privatpraktiserende fastleger med pålagte funksjoner som tilsynslege og helsestasjons- og skolehelselege. Investeringskostnaden ved å kjøpe en ledig legehjemmel ved et velfungerende legekontor ligger erfaringsmessig mellom kr. 0,7 til 1,1 mill. Ved Tjenna legekontor er i dag lege Trygve Aanjesen som har arbeidsgiveransvaret for legesekretærer og sykepleiere ved kontoret, samt driftsansvaret. De 3 fastlegene ved Tjenna legekontor eier i dag i fellesskap selve kontorbygningen gjennom et eget ansvarlig eiendomsselskap. Tvedestrand legekontor leier sine kontorlokaler. Det kan selvsagt i fremtiden tenkes en løsning der kommunen drifter hele Tjenna legekontor (har arbeidsgiveransvaret), og hvor det er en kombinasjon av fastlønte leger, privatpraktiserende leger eller kun en type legeavtaler. Dette kan selvsagt også være et alternativ å vurdere nærmere for Tvedestrand legesenter, dersom legene der og kommunen vil det. Dette må utredes og vurderes nærmere i helse- og omsorgsplanen i nært samarbeid med de aktuelle legekontorene, etter rådmannens vurdering. Konklusjon Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen alternativ I. Tvedestrand, Rådmannen -23-