Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig

Transkript

1 Spis for livet Underernæring Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus Grunnleggende behov Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i forhold til mat Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise (Foreskrifter og retningslinjer om kvalitett i pleie- og omsorgstjenstene, Sosial og helsedepartementet 1997) Underernæring er vanlig Nordiske pasientundersøkelser viser at: 4/10 spiser for lite 2/10 har tydelige tegn på underernæring 1

2 Risikogrupper Kronisk syke Kreftpasienter Pasienter med traumer, store sår og fistler diaré og oppkast tygge- og svelgeproblemer depresjoner ufrivillig vekttap Eldre med liten aktivitet Senil demente Syke barn Pasienter som spiser lite Alkohol- stoff- og medikamentmisbrukere Syke har økt næringsbehov Tap av næringsstoffer (oppkast, diaré, blødninger) Økt stoffskifte (feber, infeksjoner) Oppbygging av vev (skader, operasjoner, svulster) Mangelfull utnyttelse av næringsstoffer (pancreasdefekt, fjernet del av tarm, skadet tarmslimhinne) Flere påfølgende fasteperioder (røntgen, operasjon) Har spist dårlig før innleggelse Langtidssyke kan få mangler på energi (fettsyrer, protein), vit. D, kalsium, jern, magnesium, sink og B-vitaminer Underernæring ved kreft Urologisk kreft : 9% Gynekologisk kreft : opptil 15 % Lungekreft: opptil 46 % Mage-tarm-kreft: opptil 80 % Hode-hals: opptil 67 % Øsofagus: opptil 57% Magesekk: opptil 65 % Pancreas: opptil 85 % Colorectalkreft: opptil 33 % 2

3 Beregning av basal-energibehovet Harris-Benedicts formel Kvinner: BMR = 65,5 + 9,6 W + 1,7 H - 4,7 A Menn: BMR = 66,5 + 13,7 W + 5,0 H - 6,8 A W=vekt (kg), H= høyde (m), A = alder (år) Beregning av energibehov - voksne Sengeliggende: Oppegående: Oppbygging: 29 kcal/kg/d 33 kcal/kg/d 40 kcal/kg/d Mager: + 10 % Overvekt: - 10 % år: + 10 % > 70 år: - 10 % Per grad feber : + 10 % Beregning av energibehov - voksne I den kliniske hverdag: 30 kcal/kg/dag Eksempel: Kvinne 45 år som veier 60 kg, med normalt energibehov: 60 kg x 30 kcal/kg/dag = 1800 kcal/dag 9 3

4 Proteinbehov - voksne Dagsbehov i gram per kg kr.vekt friske 0.75 akutt syke 1.0 kronisk syke 1.0 rekonvalesens 1.5 Væskebehov Væskebehov voksen: 30 ml/kg/dag barn: ml /kg/dag økt ved: feber, aktivitet, forstoppelse, diaré, oppkast, svetting Body Mass Index - BMI = Vekt (kg) ( Høyde (m) ) 2 Undervekt: BMI < 20 ( < 18,5) Normalvekt: BMI (18,5-25) Moderat overvekt: BMI Betydelig overvekt: BMI > 30 Eksempel: En person veier 75 kg og er 1,80 meter høy BMI = 75 kg / (1,80 m x 1,80 m) = 23,1 kg/m² 4

5 Kriterier for intervensjon kan være Vekttap siste måned > 5 % Vekttap siste halvår > 10 % S-albumin < 32 g/l Energiinntak < 70 % av beregnet behov eller når matinntaket har vært eller vil bli utilstrekkelig Screeningverktøy BMI 0 = >20,0 1 = 18,5-20,0 2 = < 18,5 Vekttap i 3-6 mnd 0 = < 5 % 1 = 5-10 % 2 = > 10 % Effekt av akutt sykdom legg til score 2 hvis det har vært eller sannsynligvis vil bli lite eller intet næringsinntak i mer enn 5 dager 0 = lav, 1 = medium, 2 eller mer = høy risiko 14 Utfordringer Komme raskt i gang Gi nok hver dag Reduser fasteperiodene 5

6 Vurdering av ernæringsstatus og -inntak Hvilke rutiner brukes på din avdeling for å vurdere/følge opp pasientens ernæringsstatus inntak av mat og drikke Hvordan kan de eventuelt forbedres? Vurdering av ernæringsstatus VEKT! BMI (voksne) percentilskjema (barn) Vektanamnese vektutvikling siste uker / måneder Ved innkomst og 1 gang per uke 17 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig for gjenoppbygging av skadet vev kortare rekonvalesenstid økt trivsel 6

7 Kostholdets betydning Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskelmasse immunforsvar infeksjonsrisiko sårtilheling behandlingsrespons Lunge/hjertefunksjon atrofi av tarmslimhinne mistrivsel psykisk ustabil Dette medfører: liggetid komplikasjonsrisiko dødelighet kostnader Disease-related malnutrition: an evidence-based approach to treatment RJ Stratton, CJGreen, M Elia: 2003 Evidence Base for Oral Nutritional Support økt energiinntak mest blant undervektige trening + ONS skjerper appetitten ytterligere kan redusere matinntaket ved langtidsbruk eldre, COPD, kreft) økt inntak av protein og mikronæringsstoffer forbedret vitaminstatus eldre Crohn-pasienter Ernæringsbehandling: 1: SYKEHUSKOSTEN 4 næringsrike måltider/dag ved behov: berike måltidene (olje, fløte, rømme, næringsdrikk, berikningspulver,etc.) mellommåltider ønskekost / spesialkost vitamintilskudd tilstrekkelig væske 7

8 Næringstett kost Små og hyppige måltider: frokost, lunsj, middag og kvelds mellommåltider: Små/middels porsjoner Bruk fete varianter av melk/melkeprodukter og kjøtt/kjøttprodukter Tilsett fløte/rømme/smør i sauser, supper, grøter og lignende Næringstett kost forts. Tilsett berikningspulver (eks. Semper Energi, Afi-nutrin) i sauser, supper, grøter i varm og kald drikke (eks. saft, vann, kaffe, te) Bruk rikelig med smør og pålegg på brødet f.eks 2 forskjellige påleggssorter på brødskivene samtidig: ost og kjøttpålegg, ost og syltetøy Bruk mer av desserter som kompotter, puddinger, riskrem, pannekaker, iskrem etc. Kosttilskudd: tran + multivitamin-mineraltablett Energirike matvarer (kcal/100 g) Fløte 362 rømme/creme fr. 330 fløteis 194 vaniljesaus, Piano 149 kakao m/h-melk 70 yoghurt m/1 ts olje 145 fruktyoghurt 100 salatdressing 423 Tran 900 olivenolje 900 div. nøtter smør/margarin 746 avocado 185 oliven 120 daddel 314 8

9 Proteinrike matvarer (g/100 g) tørrmelk 35 tunfisk 25 hvitost H30 31 laks/fet fisk 20 hvitost F45 28 torsk/mager fisk 18 brunost 11 fiskekaker 9 mandler/nøtter/peanøtter eggedosis 9.7 yoghurt 3 kalkun/høne/kylling 28 melk 3.3 kjøtt 22 fløteis 3 kjøttkaker 12 sjok.pudding 3.2 Tips for energi- og proteinberiking Røre inn 1-2 ts olje ( Salat- og matolje ) i f.eks grøt, yoghurt, Rett i koppen Bruke ekte majones på kjøtt- og fiskepålegg Rømme/fløte i supper, sauser, grøter Røre inn eggeplommer i supper, sauser Bruke ernæringspulver eller ekstra tørrmelk i supper, sauser, melk Mellommåltid når man vil opp i vekt Fruktyoghurt Kjeks med dessertost Fløteis Mandler/nøtter, rosiner Kake til (is)kaffen/(is)teen Næringsdrikker 9

10 Rutinemessig kosttilskudd Sannsynlig økt behov for: antioksidanter, B- vitaminer, n-3-fettsyrer. Dekkes ved: Multivitamin-mineraltablett Tran Ernæringssupport virker! Gjennomgang av tilgjengelige studier viser at apotekmat : bedrer vekten hos undervektige reduserer dødelighet hvis det gis i mer enn 2 uker færre komplikasjoner reduserer sykeopphold med gj.sn 6 dager VALG AV ERNÆRINGSPRODUKT Moduler KARBOHYDRAT: Semper Energi Maxijul PROTEIN: Maxipro Egenskaper: Glukosepolymerer Lettløselig Uten smak og farge Lav osmolaritet 1 dl = 50 g = 200 kcal FETT: Calogen Liquigen FETT OG KARBOHYDRAT: Blandes i: Vann Duocal Saft, juice, kaffe, te Supper, sauser, Avd. grøt for etc. klinisk ernæring, Haukeland U.S 10

11 Allsidig sammensatte preparater: Gir energi, protein, vitaminer og mineraler Blandes i: supper / sauser / vann / grøt / melk Afi-nutrin 350 kcal per 100 g pulver nøytral og sjokoladesmak Resource Meritene 390 kcal per 100 g pulver sjokolade, jordbær og vaniljesmak Isosource MCT 415 kcal per 100 g pulver fettredusert, 50 % av fettet som MCT bringebær og vaniljesmak melk- og laktosefri Ferdige drikker næringsdrikker Finnes mange ulike typer: Næringsmessig komplett og balansert Proteinrik Med eller uten fiber Med eller uten fett Oftest laktosefri Saftbasert eller melkebasert Fordeler: Mange smaksvarianter Lettvint Hendige kartonger med sugerør Ulemper: Relativt kostbart Varierende næringsinnhold og nytteverdi 32 Ferdige drikker næringsdrikker Finnes ulike typer og smaker, eksempelvis: Ernæringsmessig balansert og komplett Proteinrik Tilsett fiber Med eller uten fett Oftest laktosefri Fordeler: Mange smaksvarianter Saftbasert eller melkebasert Lettvint Ulemper: Relativt kostbar Varierende næringsinnhold og nytteverdi 11

12 Hvordan bruke næringsdrikker? - skal øke det totale næringsinntaket - skal ikke konkurrere med vanlig mat - tas på slutten av et måltid, som mellommåltid eller kveld/natt. - minst en næringsdrikke per dag (24-timers holdbarhet!!) Solskinnsdrikken - en styrkedrikk 1 egg 1 dl appelsinjuice 1/2 dl kremfløte 1-2 ss sukker 400 kcal 7,5 g protein 12

13 Nedsatt evne til å spise og drikke Årsaker: Dårlig tannstatus Sår eller infeksjon i munn Svelgeproblemer Forsnevringer i spiserør Munnlås Tiltak: Findelt mat Moset mat Geleringskost Flytende kost Appetittmangel Psykisk betinget: Gruer for innleggelse, undersøkelser etc. Personlige problemer Depresjoner, angst i forbindelse med sykdom Nye uvante omgivelser Reagerer på støy, lukt, dårlig luft, fremmede Fysisk betinget: Kvalme (kan også være psykisk betinget) Smerter Feber, diaré, obstipasjon Kreft, infeksjoner, cerebrale sykdommer Medikamentbruk Inaktivitet Religiøst eller kulturelt betinget Dårlig appetitt Spise ofte og lite: hver 2-3 time Fargerik og næringstett mat (energi- og proteinrik) Rikelig drikke: ca 2 liter/dag Spise når man føler seg opplagt Småspising er lov Næringsrike drikker Hygge rundt måltidet Frisk luft 13

14 Indikasjoner for sondeernæring Når det ikke er mulig å dekke næringsbehovet peroralt: svelgebesvær bevisstløshet økt behov pre- og postoperativt malabsorpsjon infeksjoner store skader Resultat kartlegging av ernæringsbehandlingen på Intensivavd i Stavanger 45 % av pasientene fikk dekket sitt individuelt beregnede ernæringsbehov Ernæringen ble i gjennomsnitt startet opp det intensivdøgnet 25 % fikk ikke ernæringstilførsel ut over klare væsker og fritt flytende Diskusjon av årsak: Manglende tid Manglende prioritering av ernæring som behandling Manglende personlig interesse Manglende ansvarlighet Administreringsproblemer Tilfeldig ordinering av ernæringsprodukter Energiholdige næringsdrikker ble lite brukt Frykt for komplikasjoner 14

15 Konsekvenser for intensivpasientene Økt risiko for translokering med påfølgende sepsis Musklene nyttes som energikilde : muskeltap Forlenget respiratoravvenning Avmagring Personalets holdning 44 15