(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F03B 17/06 (06.01) F03B 13/14 (06.01) F03B 13/24 (06.01) F03B 13/26 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , GB, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver McMinn, Derek James Wallace, Calcot Farm Calcot Hill Clent, Stourbridge, West Midlands DY9 9RX, GB-Storbritannia (72) Oppfinner McMinn, Derek James Wallace, Calcot Farm Calcot Hill Clent, Stourbridge, West Midlands DY9 9RX, GB-Storbritannia (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Anordning for å utvinne energi fra en væskestrøm (6) Anførte publikasjoner FR-A GB-A GB-A GB-A JP-A JP-A WO-A1-02/066829

2 1 Beskrivelse [0001] Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for utvinning av energi fra en væskestrøm, og mer spesielt en væskestrømgenerator som genererer lufttrykksvariasjoner som kan brukes til å drive en luftturbin [0002] De siste årene har interessen for utvikling av fornybare energikilder økt og bekymring over virkningen av karbonutslipp på miljøet har blitt forsterket. Mens fokus har vært primært på utvikling av vind- og solenergi, har disse teknologiene flere ulemper. Vindkraftproduksjon er avhengig av tilstedeværelsen av vind over en gitt terskelverdi for å flytte propellen med tilstrekkelig hastighet til å drive en turbin. Vindkraft krever også et stort landområde dedikert til produksjon av energi, og disse store 'vindparkene' er ofte stygge og kan utgjøre en fare for det omkringliggende dyrelivet. Solenergi har også ulempene ved å gi en ikke-pålitelig kilde til elektrisitet og lider også av lav effektivitet og høye kostnader. [0003] Bølge eller tidevannsenergienheter kan overvinne mange av ulempene som er nevnt ovenfor. De gir en pålitelig energikilde siden de er drevet av kraften som er i tidevann og bølger, og har også potensial til å plasseres i en lang rekke områder, spesielt i kystnære områder med stort innfang, for eksempel den vestlige kysten av Europa. [0004] En rekke forskjellige teknikker har vært anvendt for å utnytte bølger, tidevann eller havstrømmer. Tradisjonelle tidevannsenergienheter har fokusert på en barriere ordning som når den plasseres innenfor et tidevannssystem fylles med vann ved høyvann og slipper vannet ved lavvann gjennom en turbin for å generere elektrisitet. Bekymringer har vært reist om at bruk av konvensjonelle barriere-baserte tidevannsenergienheter kan være farlig for dyrelivet og båter. I tillegg kan disse anordningene kun brukes etter hver flo og gir derfor ikke en konstant tilførsel av energi. [000] FR6394 beskriver en bølgeenergianordning som omfatter en serie av passasjer og gummiventiler plassert vertikalt over hverandre for å kanalisere vann fra ulike høyder inn i et luftkompresjonskammer. [0006] GB34413 beskriver en anordning for å utvinne energi fra en bevegelig vannmasse og omfatter sluseporter konfigurert til å åpne vekselvis å slippe vann inn i to vertikalt anbragt passasjer for å komprimere luft i et tilhørende luftkammer.

3 [0007] Et eksempel på en bølgeenergisamler er beskrevet innenfor EP Denne anordningen benytter den relative rotasjonsbevegelse mellom flerheter av segmenter for å drive en hydraulisk motor. [0008] En alternativ teknikk er å bruke den oscillerende natur av bølger for å komprimere et volum av luft (en svingende vannsøyle-enhet). Ved å nedsenke en struktur med et luftkammer og en undersjøisk åpning, vil en innkommende overflatebølge få væskenivået inne i kammeret til å stige, og komprimere volumet av luft i luftkammeret. Denne (adiabatisk) komprimerte luften kan da brukes til å drive en turbin, hvis rotasjon kan brukes til å drive en generator. Når vannstanden synker, reduseres lufttrykket, og luft suges tilbake inn i kammeret gjennom turbinen. Et eksempel på denne type enhet er vist innenfor EP der den parabolske bølge blir fokusert inn i et kammer, der luften komprimeres og brukes til å drive en enveis turbin. Et annet eksempel på en svingende vannsøyleenhet er utviklet av WaveGen og kalles «Limpet»(albusnegle). [0009] Et iboende problem med disse anordningene er relativt lav energi-effektivitet, ved kopling til den varierende natur av størrelse og styrke til de innkommende bølger, noe som fører til et usikkert energiuttak. Disse anordningene er også plassert på eller nær land for å dra nytte av de mer parabolske bølger på kysten. Dette fører igjen til en variasjon i produksjon av energi mellom høyvann og lavvann. I tillegg er de ovennevnte enheter som fokuserer parabolske bølger gjennom strukturelle trekk, for eksempel en oppad skrånende base eller en generelt opprettstående vegg. Disse anordningene er også uegnet i situasjoner med konstant flyt eller strøm, for eksempel tidevannsstrømmer; termohalinsk induserte havstrømmer, for eksempel Nord- Atlanterhavsstrømmen og Golfstrømmen, og tyngdekraft induserte væskestrømmer, for eksempel i elver. [00] Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å overvinne disse problemene ved å gi en forbedret anordning for å utvinne energi fra en væskestrøm. [0011] Det er en ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret vannkraftgenerator. Det er en ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en vannkraftenhet som krever lite vedlikehold. [0012] Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en anordning for å utvinne energi fra en væskestrøm. Anordningen omfatter et luftkompresjonskammer og en

4 matrise av ventiler, innrettet for å åpnes og lukkes for å regulere strømmen av væske gjennom tilhørende ventilåpninger. Ventilåpningene i matrisen strekker seg i en oppad gående gradient i retningen til væskestrømmen og ventilene er innrettet for å lukkes etter hvert som væskestrømmen treffer disse, for derved å fokusere strømmen av væske inn i luftkompresjonskammeret og komprimerer luften i denne, og å åpne ved en tilbakestrømning av væsken fra luftkompresjonskammeret. [0013] Det er en fordel at anordningen er konfigurert til å fokusere energien i en væskestrøm for å komprimere luften i et luftkompresjonskammer. Anordningen er konfigurert slik at dette kan skje på en syklisk måte. Den progressive lukking av ventilene fokuserer strømmen av væske for å komprimere luften i luftkompresjonskammeret. Væsken som deretter strømmer tilbake ut av luftkompresjonskammeret, tillates å strømme gjennom åpningene ved åpning av ventilene. En annen komprimeringssyklus kan deretter starte ved gradvis lukking av ventilene. Følgelig kan anordningen brukes i enhver flytende væske, slik som en elv, eller tidevann eller havstrøm, for å trekke ut energi i form av komprimert luft. [0014] Utførelsesformer av oppfinnelsen kan videre omfatte et akkumulasjonskammer for lagring av komprimert luft som er komprimert i luftkompresjonskammeret. [001] Fortrinnsvis kan apparatet videre omfatte en turbin innrettet for å drives av komprimert luft. Et dekompresjonskammer kan være plassert nedstrøms for turbinen for å forsterke en trykkforskjell langs turbinen under tilbakestrømning av væske fra luftkompresjonskammeret. [0016] Ventilene kan være klaffeventiler. Disse klaffeventilene kan omfatte respektive flytende elementer. De flytende elementene kan ha en vinkelforskyvning nødvendig for å lukke klaffeventilene, vinkelforskyvningen øker opp gradienten. Oppdriften i flyteelementene kan også øke opp gradienten og flyteelementene kan omfatte dekk. [0017] I utførelser av oppfinnelsen omfatter ventilene spoilerelementer for å lette avbøyning av væskestrømmen langs den oppad skrånende gradient og / eller lette åpningen av ventilene under returstrømmen. [0018] Ytterligere utførelser omfatter en stabilisator eller festemidler for å holde anordningen i en forutbestemt posisjon. Stabilisatoren kan ta form av et anker, fortøyningstau, kjettinger eller annen forankring.

5 4 [0019] Utførelsesformer av oppfinnelsen omfatter ytterligere bruk av anordningen som en tidevannskraftenhet, for å drive en vannturbin eller til å pumpe vann til et høyere reservoar. Ytterligere utførelser omfatter bruk av anordningen som en oseanisk eller elvestrøms enhet [00] I siste utførelsesformer kan flere anordninger arrangeres eller kobles sammen for å danne et nettverk av anordninger som er posisjonert for å optimalisere utnyttelsen av væskestrømmen. [0021] Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av eksempler med henvisning til de medfølgende tegninger, der: Fig. 1 er et perspektivriss av en anordning for utvinning av energi fra en væskestrøm, før nedsenkning i væsken; Fig. 2 er et enderiss av anordningen på figur 1, som viser matrisen av hull og ventiler i detalj; Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom linjen AA på figur 2 etter nedsenkning i væskestrømmen; Fig. 4 er et tverrsnitt i henhold til figur 3 og viser den delvise stenging av ventilene som følge av innkommende væskestrøm, og Fig. er et tverrsnitt i henhold til figurene 3 og 4, og viser den fullstendige lukking av ventilene som følge av innkommende væskestrøm, og det påfølgende oppkomme av væske i kompresjonskammeret. Detaljert beskrivelse [0022] Figur 1 viser et forenklet perspektivriss av en anordning for utvinning av energi fra en væskestrøm. Anordningen omfatter et tak 12, og sidevegger 14 som danner en åpning 16 rett på strømningsretningen. Et topp-parti av anordningen, under taket 12, huser et arrangement av luftkamre, slik det vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Taket 12, sideveggene 14 og ytterligere strukturelle deler kan være konstruert av betong, selv om et hvilken som helst materiale med evne til å produsere en stabilt, vanntett struktur kan anvendes, for eksempel metaller, inkludert stål. En bunnseksjon forløper fra den nedre kant av åpningen 16, og dette vil bli beskrevet i mer detalj nedenfor. Størrelsen på anordningen kan være optimalisert for effektivitet og / eller for å optimalisere rensing av væsken, og kan være basert på egenskapene til innkommende strøm, slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

6 1 2 3 [0023] Baseseksjonen av anordningen omfatter modulveggen 34 med vekslende helning og horisontale gulv 33. Figur 2 viser et enderiss av anordningen sett gjennom åpningen 16. En rekke åpninger 32 på modulveggen 34 er dekket av en tilsvarende rekke av ventiler 40 (hvorav bare en kolonne i matrisen er vist i figur 2). I tillegg, selv om systemet av åpninger 32 er vist med en 6 x 7 ordning, kan det forstås at antallet av rader og kolonner i matrisen kan varieres avhengig av den ønskede fokuseringseffekt og størrelsen av anordningen. For eksempel for å utnytte oseaniske eller tidevannsstrøm kan anordningen ha en rekke med så mange som 0 eller flere kolonner og 00 eller flere rader. I tillegg kan flere anordninger være koblet sammen for å danne en større konstruksjon. [0024] For å forenkle figurene og tillate visning av åpningene 32, er bare én kolonne med ventiler 40 vist i hver figur. Ventilene 40 er vist som klaffeventiler, men det kan forstås at andre ventiltyper kan anvendes. Strukturen av klaffeventilene 40 er forklart i detalj nedenfor med henvisning til figur 3-. Formålet med disse ventiler 40 er å kanalisere og regulere strømmen av væske på en måte som vil bli beskrevet i større detalj nedenfor. Kolonnene av ventilene 40 er vist som å strekke seg langs en oppad gående gradient i retning av væskestrømmen, slik at hver rad av ventiler er plassert både over og bak den nedre rad. Selv om matrisen er vist med et avtrappet arrangement, kan en hvilken som helst konfigurasjon som gir en oppad gående gradient anvendes, avhengig av orienteringen av anordningen med hensyn til innkommende væskestrøm eller den nødvendige kanalisering av væske. [002] Figur 3 viser et tverrsnitt gjennom linjen AA merket i figur 2. På denne figuren, er anordningen nedsenket i en væske til et nivå 60. Ventilene 40 er åpne, og nivået av væsken 6 inne i anordningen er tilnærmet det samme som det ytre nivå 60. Den øverste delen inkluderer et luftkompresjonskammer 24, som er åpent i sin bunn 6, slik at væskenivået fanger luften inne i det, et akkumulasjonskammer 22a, og et trykkammer 22b. Trykket av luften som er fanget inne i kompresjonskammeret 24 mellom taket 12, sideveggene 14, bakveggen 18, kamrene 22a, 22b og væsken 6 er også tilnærmet den samme som det ytre lufttrykk. Det kan verdsettes at arealet og volumet av rommet 24 kan variere avhengig av de relative dimensjoner av de avgrensende komponentene (12, 14, 18,, 22) og høyden til vann-nivået 6. [0026] Innenfor den viste utførelse, er de to kamre, 22 er forbundet med taket 12 og sideveggene 14 til anordningen. Disse kamrene lagrer luft med forskjellig trykk og er forbundet med hverandre via en turbin 0 og rørene 2, 4. Klaffeventilene 21, 23

7 sammenkopler kompresjonskammeret med henholdsvis hvert av akkumulatorkammeret 22a, og dekompresjonskammeret 22b. Ettersom trykket på luften i kompresjonskammeret 24 blir høyere enn trykket i kammeret 22a, tvinges ventilen 21 åpen av lufttrykk inntil trykket i kammeret 22a og kompresjonskammeret 24 er ekvivalente. Omvendt, hvis trykket i kammeret 22b er større enn trykket i kompresjonskammeret 24, åpnes da ventilen 23 helt til trykkene er ekvivalente. Disse kamrene 22a, 22b fungerer også som oppdriftstanker for å holde anordningen flytende i vannet. Som vist i figur 1, kan festemidlene 11 anvendes for å feste anordningen i posisjon og få anordningen til vende mot innkommende væskestrøm. Disse festemidlene 11 kan ta form av et anker, fortøynings tau, kjettinger eller annen forankring. [0027] Driften av anordningen vil nå bli beskrevet i forbindelse med figurene 3, 4 og. Flytlinjer vises kun som referanse. Figur 3 viser at anordningen i den avslappede eller start posisjon. I denne posisjon, er ventilene 40 åpne, vannstanden 60, 6 er omtrent plan, og trykket av luften i kompresjonskammeret 24 og utenfor anordningen er omtrent ekvivalente. En innkommende strøm av væske eller strøm, representert ved de enkelte flytlinjer 0 og treffer anordningen, strømmer gjennom åpningen 16 og virker på rekken av ventiler 40. Den flytende væske 0 kommer inn i anordningen og virker på ventilene 40. Ventilene er anordnet slik at nederste rad av ventiler, er den første til å lukke mot åpningene 32, på grunn av impulsen fra væskestrømmen 0. Når en ventil 40 er lukket, avbøyes den innkommende væskestrømmen 0 i en retning oppover, noe som øker impulsen av væskestrømmen mot den andre raden av ventiler som deretter også stenges av kraften fra strømningen 0. Denne progressive lukking av ventilene fokuserer strømmen av væske (representert i figurene ved flytlinjene 0) inn i kompresjonskammeret 24, og forårsaker at vannivået 6 stiger, og komprimerer luften i kammeret 24. Denne prosessen fortsetter inntil alle ventilene 40 er helt lukket (figur ). Retur til en mellomliggende situasjon (figur 4) der (i denne fremstilling) tre av de syv rader av ventiler er stengt, er det klart at væskenivået 6 inne i kompresjonskammeret 24 til anordningen er økt til et nivå over det eksterne middelnivå 60. Dette øker lufttrykket inne i kompresjonskammeret 24, og lukker ventilen (e) 23 mellom trykkammeret 24 og dekompresjonskammeret 22b og åpner ventilen 21 mellom trykkammeret 24 og akkumulasjonskammeret 22a. [0028] Som det kan sees fra figur 4, lukkes ventilene 40 sekvensielt langs den oppad hellende gradient av ventilmatrisen. Denne sekvensielle lukking oppnås ved å variere oppdriften og lukkevinkelen til ventilene mellom radene i matrisen. I dette tilfellet har de nedre ventiler lavere oppdrift enn ventilene i raden rett ovenfor. I den aktuelle

8 7 utførelsesform omfatter ventilene bildekk 42 med ulikt dekktrykk. I tillegg, øker vinkelen til bakveggen 34 med hensyn til vertikalen langs helningen oppover mot kompresjonsrommet 24. Ventilen 40 ' har et dekk 42 ' med et lavere trykk og mindre vinkel mellom bakveggen 34 ' og vertikalen enn ventilen 40 ", med dekktrykket 42" og bakveggen 34 " [0029] Fig. viser sluttilstanden av anordningen når alle ventilene 40 er helt lukket. Den progressive lukking av ventilene 40 resulterer i en økning i nivået av vannet 6 i kompresjonskammeret 24. Graden av økning av vann-nivået 6 er avhengig av antall ventiler 40 og impulsen til innkommende væske. Selv om den foreliggende utførelsesform har syv rader med ventiler, kan hvilket som helst antall rader bli benyttet avhengig av dybden av væsken, og graden av økning som er nødvendig. Innkommende strømning av væske er konsentrert og rettet mot kompresjonskammeret 24 (som vist med flytlinjene 0), og hvis volum er redusert med økende vannivå 6. Denne reduksjon i volum skaper en tilsvarende økning i lufttrykket inne i kompresjonskammeret 24 og akkumulasjonskammeret 22 a. [00] Når den oppadgående bølge av vannet når et maksimum, vil lufttrykket inne i kompresjonskammeret 24 falle raskt og innløpsventilen 21 til akkumulasjonskammeret 22 a lukkes. På dette punktet er det ingen netto væskestrøm i anordningen. Når anordningen er i denne nullstrøms likevektsposisjon, er begge ventilene 21 og 23 mellom trykkammeret 24 og kamrene 22 a, 22 b lukket. På grunn av driften av ventilene 21, 23 og det relative lufttrykket i kammeret 24 i visse perioder av driften av anordningen, har de to kamre 22 a, 22 b ulike lufttrykk. I den viste utførelse, har akkumulasjonskammeret 22 a et større lufttrykk enn trykkammeret 22 b. [0031] De to kamre 22 a, 22 b er forbundet med en turbin 0, og innløp og utløp 2 koplinger, 4. Ved å åpne innløps- 2 og utløps- 4 forbindelsene til turbinen 0, er positiv trykkluft i akkumulasjonskammeret trukket gjennom forbindelsen 2, på grunn av trykkforskjellen mellom de to legemer av luft, inn i turbinen 0 og gjennom forbindelsen 4 og inn i dekompresjonskammeret 22. Denne prosessen driver en turbin 0 og kan anvendes for generering av elektrisitet via en generator (ikke vist). På grunn av konstruksjonen av kamrene 22 a, 22 b og metoden for kopling til turbinen 0, kan kamrene brukes til å lagre den varierende trykkluft over et antall sykluser av det oscillerende vannivået 6, og bygge opp trykkforskjellen med hver syklus. Når en trykkforskjell-terskel er nådd, blir forbindelsen til turbinen 0 åpnet og luften beveget gjennom turbinen 0.

9 [0032] Når anordningen er i nullstrøms-posisjonen er vanntrykket som virker på forsiden av ventilene 40 den samme som på baksiden av ventilene. Ventilene begynner derfor å åpne på grunn av oppdriften til dekkene. Ettersom ventilen nærmest kompresjonsrommet har det høyeste trykk eller oppdrift, åpner denne ventil først. Vannivået 6 begynner deretter å falle, forårsaker en bakover eller nedadgående strøm av vann over ventilene. På grunn av spoilere 44 på toppen av ventilene, fungerer den nedadgående kraft av vannet for å åpne ventilene, inntil alle ventiler er åpne, å tilbakestille anordningen i situasjonen vist i figur 3. En skinne 1 eller andre midler kan anvendes for å forhindre at ventilene 40 åpnes forbi en forutbestemt vinkel. Anordningen er således i hovedsak nullstilt og prosessen beskrevet ovenfor blir gjentatt (dvs. den innkommende væskestrøm virker på, og begynner å lukke, rekken av ventiler). [0033] Som et alternativ til enveisturbinen 0 som er beskrevet ovenfor, kan kamrene 22 a og 22 b utelates og en toveis strømningsturbin kobles direkte til kompresjonskammeret 24, for eksempel en Wellsturbin som er i stand til å rotere i samme retning uten hensyn til innkommende luftstrøms retning. [0034] Selv om anordningen er blitt forklart med henvisning til en enkelt enhet operert i isolasjon, kan det tenkes at flere enheter kan være knyttet eller plassert sammen for å danne et nettverk av utstyr i stand til å levere en større mengde energi. Disse anordningene kan opptre som uavhengig og kan dele felles elementer, for eksempel luft kompresjon og dekompresjon kamre og / eller turbiner og generatorer for å maksimere effektiviteten av anordningene. I tillegg, for å maksimere strømningen av væske gjennom anordningene, kan nettverket være anordnet i en "U" eller "V"-form for å hindre utslipp av den flytende strømning rundt utsiden av nettverket. Alternativt kan anordningene arrangeres i en form som likner på en "stealth bomber", og skaper et område med lavt væsketrykk bak strukturen. Flere nettverk kan også være koblet eller anordnet sammen for å optimalisere utnyttelsen av væskestrøm avhengig av strømningsforholdene. Selv om nettverket av anordningene er beskrevet med den orientering som er beskrevet ovenfor, kan en hvilken som helst orientering benyttes for å passe til de spesifikke strømningsforhold. I tillegg kan anordningene være arrangert i serie eller være stablet for å øke mengden av energi som utvinnes. Antallet enheter i stabelen kan velges for å optimalisere avkastningen i form av energi ekstrahert i forhold til byggekostnader. Dessuten kan stablene ordnes som en serie av enheter orientert for å motta en strømning i en retning, med en annen serie orientert for å motta

10 9 strømning i motsatt retning. Dette arrangement er spesielt egnet for anvendelse i tidevann og unngår å måtte vende anordningene rundt når tidevannet endrer retning.

11 Krav 1. En anordning () for utvinning av energi fra en væskestrøm (0), der anordningen () omfatter: et luftkompresjonskammer (24), og en matrise av ventiler (40), innrettet for å åpnes og lukkes for å regulere strømningen av væske (0) gjennom tilhørende ventilåpninger (32), karakterisert ved at ventilåpningene (32) i matrisen strekker seg oppad en gradient i retning av væskestrømningen (0) og ventilene (40) er arrangert for å lukke progressivt etter hvert som væskestrømningen (0) treffer disse, for derved å fokusere strømmen av væsken (0) mot luftkompresjonskammeret (24) og komprimere luft i dette, og å åpne ved en tilbakestrømning av væsken fra luftkompresjonskammeret (24) Anordning ifølge krav 1, videre omfattende et akkumulasjonskammer (22 a) for lagring av komprimert luft komprimert i nevnte luftkompresjonskammer (24). 3. Anordning ifølge krav 1 eller krav 2, som videre omfatter en turbin (0) innrettet for å bli drevet av komprimert luft i nevnte luftkompresjonskammer (24) Anordning ifølge krav 3, omfattende et trykkammer (22 b) anordnet nedstrøms for turbinen (0) for å øke en trykkforskjell langs turbinen (0) i løpet av nevnte tilbakestrømning av væske fra luftkompresjonskammeret (24).. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, der ventilene (40) i matrisen er klaffeventiler. 6. Anordning ifølge krav, der klaffeventilene (40) omfatter respektive flyteelementer (42) Anordning ifølge krav 6, der flyteelementene (42) har en forskyvningsvinkel som kreves for å lukke klaffeventilene (40), der forskyvningsvinkelen øker oppover langs gradienten. 8. Anordning ifølge krav 6 eller krav 7, der oppdriften i flyteelementene (42) øker opp gradienten.

12 11 9. Anordning ifølge ethvert av kravene 6 til 8, der ventilene (40) omfatter spoilerelementer (44) for å lette avbøyning av væskestrømmen langs gradienten oppover og / eller for å lette åpning av ventilene (40) under nevnte returstrøm. 1. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav ytterligere omfattende en stabilisator (11) for å holde anordningen i en forutbestemt posisjon. 11. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, der væskestrømmen (0) er én av en tidevannsstrøm, en elvestrøm eller en havstrøm. 12. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, der anordningen () driver en vannturbin. 13. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, der anordningen () pumper vannet til et høyere reservoar. 14. Et nettverk av anordninger omfattende flere enheter () ifølge ethvert av de foregående krav, der flere enheter () er anordnet eller kobles sammen til dannelse av nevnte nettverk av enheter.

13 12

14 13

15 14

16 1

17 16