U t b y g g i n g. Haller Håkons Hall Hamar Olympiahall Hamar Olympiske Amfiteater Gjøvik Olympiske Fjellhall

Transkript

1 De olympiske anlegg

2 U t b y g g i n g For å administrere utbyggingen for De XVII olympiske vinterleker, ble det av Lillehammer kommune opprettet et eget selskap, Lillehammer olympiske anlegg (LOA). Selskapet var eid av kommunen. Prosjektering var forutsatt å bli utført med eksterne konsulenter/arkitekter og byggingen skulle settes bort til entreprenører. Selskapets administrasjon ble bygget om med tre utbyggingsområder; arenaer, haller, boliger, og en avdeling for økonomi/stabsfunksjoner. Senere ble LOA eid av Lillehammer OL '94 AS, for så høsten 1991 å bli fusjonert inn i LOOC som egen utbyggingsavdeling. Avdelingen ble da tillagt noen ansvarsområder samtidig som funksjonene innen økonomi og stab ble slått sammen med tilsvarende funksjoner i LOOC. Utbyggingsavdelingen ble nå delt inn i følgende områder med hver sin prosjektdirektør. Utearenaer Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Hafjell Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Kvitfjell Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen Kanthaugen Freestyleanlegg Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Birkebeineren Skistadion I tillegg kom grunnerverv Haller Håkons Hall Hamar Olympiahall Hamar Olympiske Amfiteater Gjøvik Olympiske Fjellhall Boliger Deltakerinnkvartering Medieinnkvartering IOC-hotell Lillehammer Bys Malerisamling

3

4 Følgende selskaper ble etablert med tilhørende arena: f Hamar Olympiske anlegg AS: Hamar Olympiahall Hamar Olympiske Amfiteater f Gjøvik Olympiske Anlegg AS: Gjøvik Olympiske Fjellhall f Olympiaparken AS: Birkebeineren Skistadion Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Kanthaugen Freestyleanlegg f Håkons Hall AS: Håkons Hall f Hunderfossen Bob- og Akebane AS: Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane f Kvitfjell Alpinanlegg AS: Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Kvitfjell f Sameiet Hafjell Riksanlegg: Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Hafjell Alle disse selskapene inngikk avtale med LOOC utbygging (tidligere LOA) om prosjekt- og byggeledelse for anleggene. Basert på de ulike premissprogrammene som ble utarbeidet av LOOC og godkjent i januar 1990, startet den videre p l a n l e g g i n g, prosjektering og budsjettering. På noen områder har det kommet sentrale premisser i egne dokumenter, etter at de opprinnelige premissdokumenter forelå. Dette gjelder: f Arkitektur f Miljø f FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) A r k i t e k t u r Det ble nedsatt en egen konsulentgruppe for utarbeidelse og oppfølging av premisser for "omgivelser og arkitektur". Gruppen bestod av en arkitekt og industridesigner, en landskapsarkitekt og en med miljøfaglig bakgrunn. For de olympiske anleggene laget disse et sett med overordnede og generelle premisser og et sett med lokale premisser for hvert anlegg. I de overordnede og generelle premisser ble det lagt vekt på: f Norsk egenart f Miljøvern f Enhetlig preg f Estetisk kvalitet I de lokale premissene er det tatt utgangspunkt i de overordnede, men nyansert og spesifisert utifra stedets geografi, stedets engenart, landskapsform, krav til funksjonalitet og eventuelt type idrettsgren. I tillegg er det beskrevet enkelte arenaer eller bygg som man ønsket å fremheve som spesielle signalbygg. OL 94 Visuell profil, del: Omgivelser og arkitektur. foreligger i eget dokument. Dette dokumentet ble lagt til grunn for de arkitekter som ble engasjert for prosjektering. Etterhvert som prosjekteringen gikk fremover, ble det foretatt en kvalitetskontroll av LOOCs utvalg.

5 M i l j ø Høsten 1990 forelå det et lite dokument som beskrev Miljømål OL 94. Dette inneholdt blant annet krav til Miljøvennlig utbygging av anlegg, som man var pålagt å ta hensyn til under prosjektering og utbygging. Man skulle legge vekt på: f Ivareta hensynet til regionens kulturelle verdier og f Eksisterende næringsgrunnlag f Tilpasse arkitektur til regionens særpreg f Tilstrebe miljøvennlig massedisponering og landskapspleie f Legge til rette for energiøkonomisering og gjenbruk av materialer f Legge vekt på nasjonale mål for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet F o r v a l t n i n g, d r i f t o g v e d l i k e h o l d Det ble utarbeidet egne premisser for FDV og FDV-dokumentasjon. Premissene foreligger i eget dokument. Når det gjaldt krav til funksjonalitet, energiøkonomisering og materialvalg, så innførte dette dokumentet ikke noe krav utover hva som var forutsatt i andre premissdokumenter. Omfanget i kravet til dokumentajon var imidlertid vesentlig større enn hva som tidligere har vært vanlig for slike byggverk. Disse premissdokumentene som kom i tillegg, ble innarbeidet i prosjektene og tatt hensyn til i kontraktene etterhvert som de ble vedtatt. utbyggings prosjektledere og byggeledere gikk over i slike funksjoner. Arenautrustning utgjorde beredskapsavdeling for vedlikehold og suppleringer av provisorier som var satt opp. Etter vinterlekene gikk utbyggingsavdelingen sammen med materialadministrasjon og anskaffelser for å ivareta nedrigging av arenaene og salg/kassasjon av overskuddsmateriell. Presse Hovedpressesenter, MPC (inklusiv veier og plasser) Arenautrustning Provisorier Inventar og utstyr Elektro Skilt og festivale elementer I løpet av høsten 1989 og våren 1990 ble den endelige geografiske plasseringen av de ulike idrettsarenaene bestemt av Stortinget. Det ble etablert egne byggherreselskaper for de ulike arenaene. Disse selskapene hadde det formelle ansvar for utbygging og drift. P r o s j e k t Prosjektdirektørene og deres prosjektledere var sentrale i all koordinering av aktiviteter på de ulike anleggene, også aktiviteter som hadde budsjettmessig og kontraktmessig tilhørighet i andre avdelinger. I siste halvår i 1993 ble det avdekket behov for teknisk personell på de ulike anleggene for å ivareta driften under lekene. Dette medførte at

6 L y s g å r d s b a k k e n e H o p p a n l e g g Hoppbakkene ligger plassert i et kombinert friluftsområde og kulturlandskap, om lag 1 km øst for Lillehammer sentrum. Plasseringen gjør at den er godt synlig fra store deler av byen og området rundt. P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g 1. august 1990 vedtok regjeringen statlig tilskudd og godkjente plasseringen. Anlegget er i sin helhet finansiert gjennom statlig tilskudd på NOK 94 millioner. Utbyggingen av anlegget startet våren 1990 og hoppanlegget ble ferdigstilt i desember Provisorier og seremoni-installasjoner var ferdig oppført i desember Arkitekter for anlegget var ØKAW Arkitekter AS. Hovedentreprenør for betongarbeidene var Martin M. Bakken A/S. Anlegget er etter de olympiske leker eiet av Li l l e h a m m e r Olympia Vekst AS og drevet av Lillehammer Utvikling AS.(LOV). Lysgårdsbakkene innbefatter de to olympiske hoppbakkene K90 og K120. Vi ønsket at de to hoppbakkene skulle framstå som to likeverdige arenaer med et enhetlig preg. Under prosjektering/bygging ble det stilt strenge krav til ivaretakelse av jord- og kulturverninteresser. Tilstrekkelig vindskjerming ble tillagt avgjørende vekt. T e k n i s k e d a t a Publikumskapasitet for Lysgårdsbakkene er , fordelt på 7500 sitteplasser og ståplasser. Tribunen er tilnærmet symmetrisk plassert i bakken av hensyn til oppdrift og vindforhold for utøverne. Tribuneutformingen måtte ta hensyn til at hoppanlegget skulle brukes til arena for åpnings- og avslutningsseremoniene under vinterlekene. Tribunen er trukket langt oppover og inn mot unnarennet for at publikum skal komme så nær bakken som mulig. Sittetribunene er bygget av prefabrikerte betongelementer i øvre del, supplert med gitterrister. K120 har K-punkt på 120 meter. Helningsgraden på unnarennet er på 37,5 o og på hoppet 11,5 o. Tilsvarende helning for K90 er 36 o og 11 o, K-punkt 90 meter. Høydeforskjellen

7

8

9 mellom laveste punkt på sletta og plattform i starthus K120 er 137 meter og 112 meter i K90. Lengden på tilløpet i K120 (fra plattform starthus til hoppkant) er 96,6 meter horisontalt, 83,0 meter i K90. Største bredde i unnarennet K120 er 24,6 meter, 19,6 meter i K90. På begge sider av unnarennet er det montert trapper i galvanisert stål festet til betongvangene (malene). Videre er det festet plattformer for lengdemålerne. Tilløpene ble utført i prefabrikerte betongelementer som bærende konstruksjoner, fundamentert på fjell, delvis via stålkjernepeler. Selve sporet i tilløpene dannes av langsgående limtredragere, som igjen hviler på stålbjelker mellom de prefabrikerte betongelementene. Limtrebjelkene er samtidig opplegg for en spormaskin, spesialkonstruert for å ha optimal nøyaktighet ved oppkjøring av sporet. Både i tilløp og unnarenn er det innstøpte nisjefester for å kunne trekke diverse prepareringsmaskiner. Et høytrykks snøproduksjonsanlegg er installert i anlegget, med uttak langs unnarenn og i tilløp. Snøproduksjonsanlegget har også kapasitet til lavtrykkskanoner. På nordsiden av K120 er det bygd stolheis fra sletta og opp til et platå ovenfor starthus. Heisen har mellomstasjon ved starthusene. B y g n i n g e r Det er oppført ca m 2 permanente bygninger: f Starthus/hopptårn f Dommertårn. Inneholder også rom for rennledelse, sekretariat, juryrom, data, resultatservice, speaker-rom/tavlerom, kantine, VIP-losje etc. f Mediebygg. Tekniske rom for radio-/tv-overføringer, telekommunikasjon, koblingsrom, telefonsentral, hovedtavlerom, radio/tv-støtte f Teknisk rom i inngangskulvert til sletta. Rom for kompressor, redskap f Førstehjelpstasjon og toalettanlegg. Alle disse bygningene er oppført i betong med fasade tilpasset øvrig fargevalg i anlegget. Videre ble det bygget provisoriske bygninger for: f Kommentatorbokser (bak tribune unnarenn K90) i alt 70 stykker f Mediesenter for skrivende presse med tilhørende restaurant f Kontorbygning for data, ORTO, telekommunikasjon, arenaledelse og diverse andre fagfunksjoner Forpleining av publikum foregikk i store telt utenfor selve hoppanlegget i tilknytning til inngangspartiene.

10 M i l j ø h e n s y n Beliggenheten i det bevaringsverdige friluftsområdet stilte strenge krav til utforming av anlegget. Dybdeplassering i terrenget var viktig både for terrengtilpasningen og vindskjermingen. Det ble lagt vekt på at mest mulig av vegetasjonen skulle bestå. For å ivareta jord- og kulturverninteresser ble sletta strammet maksimalt inn. Dette ble blant annet oppnådd ved at man avsluttet sletta mot bysiden med en ringmur av tørrmurt stein. E t t e r b r u k Det er etablert et idrettsgymnas i arenaen, med bruk av mediebygget som skolelokaler. Videre har Lillehammer Utvikling bygget ut K90 med porselensspor i tilløpet og plast i unnarennet for hopping på sommerstid. Det ble arrangert WC i hopp/kombinert i mars 1993 og EC i samme disipliner desember Videre har det vært arrangert en større janitsjarsamling med konsert i anlegget sommeren 1993, med rundt tilskuere. Anlegget vil være åpent for publikum største delen av året og heisen vil frakte turister i sommersesongen. I starthuset drives en turistkiosk og det er etablert serveringslokaler på platået bakenfor starthuset. (Kanten, tilgjengelig fra offentlig veinett.) Det er forventet stor turisttilstrømning til hoppanlegget.

11 K a n t h a u g e n F r e e s t y l e a n l e g g Kanthaugen Freestyleanlegg er plassert i lia øst for Lillehammer sentrum, om lag en km fra bykjernen. Anlegget ligger nær deolympiske hoppbakkene. Bakgrunnen for denne plasseringen var ønsket om å samle flest mulig olympiske anlegg i Olympiaparken (Compact Games), og at anlegget skulle ligge i nærheten av Lillehammer sentrum. Området som ble valgt, er et populært frilufts- og rekreasjonsområde for byens befolkning, og ligger dels i et skogområde, dels i et kulturlandskap. Tidligere var det skibakke og turløype i området. P r o s j e k t e r i n g / B y g g i n g Kanthaugen Freestyleanlegg eies av Lillehammer Olympia Vekst AS. Byggherre var Olympiaparken AS, prosjekt og byggeledelse ble ivaretatt av LOOC AS. Arkitekt var ØKAW Arkitekter AS, og terrengarbeidene ble utført av entreprenørfirmaet Tore Løkke AS. Totalbudsjettet for freestyleanlegget var NOK 20,4 millioner. Dette ble finansiert med NOK 17 millioner fra LOOC og NOK 3,3 millioner fra Lillehammer kommune. Arenaplassering og statlig tilskudd ble vedtatt av regjeringen i august I august 1991 vedtok Lillehammer kommune reguleringsplan for et komplett freestyleanlegg med hopp-, ballett- og kulekjøringsbakke. I november 1991 besluttet LOOC å ta ansvaret for kulekjøringsbakken, men fullføring av bakke-emnene for hopp og ballett ble tillagt Lillehammer kommune. I oktober 1992 vedtok LOOC å inkludere freestyle hopp i det offisielle olympiske programmet. Anlegget ble bygningsmessig ferdigstilt med de permanente installasjonene høsten Et komplett olympisk anlegg med provisorier sto ferdig i desember T e k n i s k e d a t a De tre bakkene for hopp, ballett og kulekjøring ble bygget tett inntil hverandre med en felles slette og de tekniske bygninger plassert nedenfor. Det ble bygget eget dommertårn for hoppbakken.

12

13 Kanthaugen har en tilskuerkapasitet på ca , med publikum plassert i sletteområdet. Provisorisk tribune ble oppført i forbindelse med vinterlekene. Under lekene hadde kulekjøring alene en tilskuerkapasitet på rundt Freestyleanlegget er utstyrt med snøproduksjonsanlegg som dekker alle tre bakkene. Det er også installert heis (skitrekk med T-kroker) som betjener alle tre bakkene. I tillegg til de permanente byggene i freestyleanlegget, blir en del tekniske rom i Lysgårdsbakkene Hoppanlegg tilkoblet i forbindelse med telefonsentral, radio- og TV-overføringer etc. M i l j ø h e n s y n Ved planleggingen av anlegget ble det lagt vekt på å bevare mest mulig av skogen i området og foreta minst mulig inngrep i terrenget med flytting av masse o.l. E t t e r b r u k Kanthaugen Freestyleanlegg er klassifisert som riksanlegg og skal i fremtiden benyttes til trening og konkurranser.

14

15 H å k o n s H a l l Håkons Hall er en av Norges største idrettshaller med en setekapasitet på vel 9500 og ståplasser til om lag 1000 tilskuere. Hallen eies av Lillehammer Olympia Vekst gjennom Håkons Hall AS. Arenaplasseringen ble vedtatt av LOOC 1. desember I april 1990 ble dette godkjent av Stortinget, som samtidig fastsatte statlig tilskudd til NOK 189 millioner. Med en tilleggsfinansiering fra Paralympics på NOK 3 millioner, kom de samlede stipulerte byggekostnader opp i NOK 192 mill. I løpet av vinteren 90/91 ble det besluttet å gi hallen en ansiktsløfting som sammen med ønsker om flerbruk og ENØK-tiltak økte kostnadsrammen på prosjektet til NOK 230 mill. Dette ble finansiert med NOK 12,2 millioner fra etterbruksfondet, NOK 3 millioner fra Paralympics og resten ved statlige tilskudd. Prosjekt- og byggeledelse ble utført av LOOC. T e k n i s k e d a t a Arenaen ligger i Lillehammer ved innkjøringen til Olympiaparken. Den har en ytre dekomponert takform med fire adskilte skall og er trukket inn i terrenget. Dette gjør at hallen, til tross for sin 40 meter takhøyde og m 2 store takflate, ikke oppfattes som noe monumentalt byggverk. Bygget ble oppført i løpet av 26 måneder (ferdig 1. februar 1993) som en hovedentreprise (A/S Veidekke) med tiltransporterte sideentrepriser, til en kostnad på NOK 238 millioner, inkludert utvendige arbeider. Takkonstruksjonene består av doble fagverksbuer i limtre der det største spennet er på 85,3 meter. En utstrakt bruk av trekonstruksjoner og takoppløft med gjennomskinnelig polykarbonatplater, gir hallen en lys og spektakulær form. Hallen har en total lengde på 127 meter og en grunnflate på m 2, men med amfioppbyggede tribuner (teleskop- og prefabrikerte) virker den likevel intim. Under prosjekteringen var det en målsetting å gi bygget en ren linjeføring og en bevisst fargebruk der interiøret skulle eksponeres uforstyrret av tekniske fremføringer i taket.

16

17 M i l j ø h e n s y n Under planlegging og utførelse ble det lagt vesentlig vekt på miljømessige, sikkerhetsmessige og energibesparende tiltak. Anlegget er utstyrt med varmepumpedrift, gjenvinning av varme fra dusjvann og to-lags energiglass. I tillegg er det lagt opp til samkjøring med Kristins Hall for utveksling av varme og kulde, slik at hallene kan være gjensidig energireserve for hverandre. Høyspentledningen ble lagt i jordkabel og kjølevannet med amoniakk er forsvarlig sikret. Hallen rommer også en av Europas mest avanserte klatrevegger. Med en høyde på 20 meter og en bredde på ni meter har den mulighet til å bli et populært sted for klatring i Norge. Hallen er tildelt ENØK-midler fra NVE/SINTEF og er gjenstand for et forskningsprosjekt som vil gå over flere år. T i l r e t t e l a g t f o r f u n k s j o n s h e m m e d e Håkons Hall er oppført i nært samarbeid med Norges Handicapforbund og Paralympics, som med sin rådgivende og finansielle støtte har gjort hallen til en av de best tilrettelagte haller i Europa for funksjonshemmede. Håkons Hall ble vedtatt bygget som hovedarena for ishockey under vinterlekene under forutsetning at det i etterbrukssituasjonen skulle være en allsidig flerbrukshall, som ved behov raskt skulle kunne konverteres til ishockey igjen. Entrepriseformen ga store muligheter for å få innpass for etterbruksønsker underveis i prosessen. Hallen fremstår som en av de best tilrettelagte flerbrukshaller i Norge med baner for ulike aktiviteter: Squash, bowling, skyting, helsestudio, trenings- og konferansesenter.

18

19 B i r k e b e i n e r e n S k i s t a d i o n Plasseringen av arenaen ble bestemt januar Arenaen ligger i området Abbortjern/Kanthaugen ca. 3 km nordøst for Lillehammer sentrum. Høyden over havet er 485 meter. Birkebeineren Skistadion er en arena bestående av to stadionområder med tilhørende bebyggelse. Arenaen dekker både langrenn og skiskyting. Birkebeineren Skistadion eies av Lillehammer Olympia Vekst AS.(LOV). Løypenettet eies av ulike grunneiere. Løypenettet for langrenn er leid for en periode på 40 år, mens leieperioden for løypene til skiskyting utløp 1. oktober 94. Det ble utført en egen programutredning for prosjektet. Programmeringsgruppen ble oppnevnt av LOOC og besto av en prosjektleder, en representant for utbyggingsselskapet LOA, en representant fra Lillehammer kommune, samt en representant fra henholdsvis Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund. Videre besto gruppen av ulike rådgivere (konsulentfirmaer) for de respektive fagområdene. I henhold til revidert rapport fra programutredningen og høring fra diverse faggrupper, ble prosjektet justert og tilpasset slik at produktet skulle bli et fullverdig olympisk anlegg. Imidlertid ble det under prosjekteringsfasene foretatt enkelte endringer/tilpasninger av hensyn til etterbruken og Paralympics. Arenaen er finansiert av OL-midler med tilskudd av STUImidler. Videre er enkelte tillegg/tilpasninger finansiert av etterbruksselskapet LOV, samt av Paralympics. Totalbudsjettet for utbyggingen av arenaen er NOK 83,6 millioner. P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g Prosjekt/byggeledelse ble ivaretatt av utbyggingsavdelingen i LOOC. Hovedkonsulent var 2Ø Arkitekter under forprosjektfasen, mens Tonning & Lieng var hovedkonsulent under detaljprosjektfasen. Under utbyggingen ble det valgt å benytte ulike entreprenører og delte entrepriser. Dette skyldtes delvis den lange byggeperioden, delvis at utbyggingen startet før anlegget var ferdig prosjektert. Anleggsarbeidene ble påbegynt på nyåret

20

21 1991 og varte frem til høsten Hele arenaen og løypenettet var ferdigstilt høsten Det ble i løpet av 1994 foretatt noe supplering med hensyn til beplantning, tilsåing og forskjønning. T e k n i s k e d a t a Det totale tomteareal var ca m 2. Av permanente bygninger er det fire bygg som fortsatt skal eies av LOV, mens ett bygg overtas av Lillehammer rideklubb. Sistnevnte bygg har et gulvareal på 1610 m 2. De fire andre byggene er målhus for skiskyting på 214 m 2, teknisk hus på 355 m 2, skistua på 367 m 2 og målhus for langrenn på 155 m 2. I tillegg til dette ble det benyttet provisoriske bygninger med et totalt gulvareal på ca m 2, samt telt med ca m 2. Av de provisoriske bygningene står ca. 700 m 2 igjen til etterbruk. Materialvalget er for det meste betong og tre. Den teoretiske publikumskapasiteten for langrenn er besøkende og for skiskyting Det viste seg ved gjennomføringen at det var rimelig god kapasitet for langrenn mens det for skiskyting ble noe vanskelig å pakke tilskuerne. Lengden på langrennsstadion er 200 meter (rett strekk) og på skiskytingsstadion 150 meter. Alle mål er innenfor FIS-reglementet. Arenaen ble plassert i et myrlendt område, og underveis ble det foretatt tilførsel og utskiftning av masse. Mesteparten av myrmassene som ble skiftet ut, ble benyttet til produksjon av vekstjord for arenaen. 220 meter av en bekk som krysser langrennsarenaen ble lagt i rør. Arenaens arealer er så flate at det ble lagt egne dreneringssystemer for å føre bort overflatevann. U t e i løypenettet ble det gravd åpne grøfter og stikkrenner. Det ble utført mye kabelarbeide på arenaen, og mesteparten av kablene ble lagt i bakken. Av tekniske installasjoner ble det blant annet plassert en permanent trafo på 1250 kva, samt en provisorisk trafo på samme størrelse. Hele sterkstrømsanlegget ble bygd opp som et 400Vanlegg, noe som var banebrytende i Norge. Det ble valgt UPS for det viktigste tekniske utstyret (data, tidtaking o.l.). Videre ble det plassert et nødstrømsaggregat med kapasitet til å dekke strømforsyningen til den permanente trafoen. Det ble bygd 27 km løyper for langrenn og 9 km for skiskyting. Bredden på løypene varierte fra fem til ti meter. Broene ble bygd for å få planfrie krysninger mellom løyper eller løyper og bilvei. Under vinterlekene ble det i tillegg etablert fire provisoriske gangbroer over løypene. M i l j ø h e n s y n Under utformingen av arenaen stilte vi hele tiden strenge krav til økonomi, kvalitet, sikkerhet og miljø. Vi la vekt på å bevare flest mulige trær og vegetasjon i området, og at løypenettet ble lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Samtidig ble alle

22

23 sportslige og TV-tekniske krav innfridd. Arenaen fremstår som et godt anlegg med mulighet for riksanleggstatus for skiskytterstadion. Etterbruk Om vinteren vil Birkebeineren være arena for ulike skiarrangementer, og det vurderes om det skal anlegges en asfaltert lysløype i området. Det planlegges at arenaen skal benyttes som campingplass om sommeren. Videre vil deler av det opparbeidede arealet samt den største bygningen bli benyttet som ridesenter for Lillehammer.

24