Sluttrapport fra prosjekt Treningsleir

Transkript

1 Sluttrapport fra prosjekt Treningsleir

2 Generell prosjektinformasjon Navn på prosjekt: Treningsleir Prosjekteier (ansvarlig bedrift): Byggekostnadsprogammet Prosjektleder (navn og adresse): Lene Eikefjord Middelthunsgt Oslo Telefon / Epost: Prosjektperiode (angi start- og sluttdato): Prosjektomfang (angi total prosjektkostnad): Arbeidsgruppe i utviklingsarbeidet: Siri Hustad, Norconsult Svein Bjørberg, Multiconsult Egil Skavang, Byggekostnadsprogrammet Epost: siri.hustad@norconsult.com; svein.bjorberg@multiconsult.no egil.skavang@bnl.no 2

3 SAMMENDRAG Implementering av nye og nyttige verktøy er generelt en utfordring i byggenæringen. Et av virkemidlene Byggekostnadsprogrammet benyttet for å få dette til var opprettelsen av Treningsleir. Treningsleiren er en måte å implementere kunnskap på. Treningsleiren skulle spre kunnskap om resultater fra Byggekostnadsprogrammet, og bedriftene skulle få seg med nyttig verktøy tilbake til virksomheten for å kunne øke egen læring og se på muligheter for kompetanseheving i egen bedrift. Det å få inspirasjon til å lære nye måter å tenke/handle på både på individuelt plan og i bedrift var viktige tema som vi mener kan være med å bryte ned barrierer og skape endringsprosesser. Vi gikk bredt ut og inviterte deltakere fra hele byggenæringen. Vi klarte å få med mange aktører, slik at diskusjoner og gruppearbeid ble utfordrende og lærerikt. Vi hadde tro på at aktører fra forskjellige ståsteder og med forskjellig fagfelt hadde mye å bidra med ved å snakke sammen. Alle deltakerne ble før første samling oppfordret til å finne forbedringsområder i bedriften. Intensjonen vår var hele tiden å finne nyttige verktøy de kunne ta med seg tilbake til bedriften for videre arbeid. Det er prosjektresultatene i byggekostnadsprogrammet som var disse verktøyene. I en mellomperiode skulle disse verktøyene tas i bruk i bedriften. Ved neste samling ble nye prosjekter presentert samtidig som man diskuterte rundt implementering i egen bedrift, eventuelt tiltak man tenker å sette i gang. Tilbakemeldingene fra evaluerings skjema og epost korrespondanse viser at verktøyene vi har presentert er tatt i bruk i enkelte bedrifter. Konseptet Treningsleir kan benyttes i mange sammenhenger. Det vi har ønsket å vise er en måte å gjennomføre samlinger på som fungerer og som aktiviserer på alle nivå. 3

4 INNHOLD 1 Kort om Byggekostnadsprogrammet Bakgrunn Kompetansemessig løft - om formidling, spredning og iverksetting av resultater av programmets prosjekter Treningsleir Ambisjon og målsettinger Gjennomføring Metodikk på Treningsleirene Resultater Hva har så treningsleiren bydd på eller ført til? Resultater og erfaringer med de ulike metodikkene som ble brukt Kommentarer fra evalueringsskjema: VEDLEGG Oversikt over deltakerne Kondistest 4

5 1 KORT OM BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET 1.1 Bakgrunn Byggekostnadsprogrammet (BKP) ble opprettet i 2005, og er eid av Kommunal og regionaldepartementet og Bygg, Anlegg og Eiendomsrådet (BAE-rådet). Den offentlige støtten er på totalt 80 mill.kr (16.mill pr.år). Næringen er forpliktet til å bidra med minst like mye i egeninnsats. Programmets formål er å øke kvaliteten på det som bygges og samtidig øke lønnsomheten i næringen. Programstyret har definert følgende tre fokusområder: Bedre kundekompetanse Økt produktivitet Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd Programmets ambisjon er å bidra til gi hele næringen et kompetansemessig løft. Ut fra dette formålet og disse fokusområdene er det gitt støtte til rundt 40 prosjekter som alle avsluttes senest i løpet av I løpet av 2009 skal alle prosjektene ha levert sluttrapport. 1.2 Kompetansemessig løft - om formidling, spredning og iverksetting av resultater av programmets prosjekter Programmet vil bli målt på den effekt forbedringene gir, og legger derfor stor vekt på at ny kunnskap skal tilflyte de utførende ledd. Flere av prosjektene retter seg direkte mot kompetanseheving på håndverksnivå og i små og mellomstore bedrifter. Arbeid med informasjon og implementering av resultater har stort fokus gjennom hele programperioden. Krav til samarbeid og resultatdeling er viktige premisser for alle prosjektene i Byggekostnadsprogrammet. Dette anses som helt nødvendig for å løfte hele næringen og for å oppnå målbare samfunnsøkonomiske forbedringer. Programledelsen tror at samarbeid og deling av resultater gjennom prosjektene fører til kompetansemessig løft for de over 200 deltagende virksomheten i programmet. 5

6 Den største utfordringen til programmet er imidlertid å få informert om de gode resultatene og få bedriftene til å implementere disse ta lærdom av og utnytte prosjektleveransene. Målgruppen i denne sammenhengen er næringens aktører utover de deltagende virksomhetene samt kundene i Bygg- og anleggsnæringen. Utfordringer Byggekostnadsprogrammet mener at det er ved å dele kunnskap og øke den allmenne kompetansen i næringen vi kan øke produktiviteten og kvaliteten på leveransene våre. Vi ønsker å vise samfunnet at aktørene i byggenæringen tar ansvar for å øke egen kompetanse og deler kunnskap for å gjøre hverandre gode. Byggenæringen defineres ofte som en fragmentert næring med hovedvekt på små og mellomstore bedrifter med forskjellig fagfelt. Sammen med formidling av resultater har programmet også hatt en ambisjon om at resultater skal tas i bruk. Dette er en generell utfordring i næringen. Det tar lang tid å få til endring og få ny kunnskap implementert bedrifter. Implementering er en utfordring og Byggekostnadsprogrammets ambisjon er å bevisstgjøre bedriftene på dette og vise fram metoder og inspirere til samarbeid og egeninnsats slik at denne tidsbruken kan reduseres. Målsettinger knyttet til formidling, spredning og iverksetting av resultater For å få til kompetanseløft og spredning av resultater som er kommet fram gjennom prosjektene så er det definert følgende målsettinger: 1. For å få støtte til prosjekt gjennom programmet så må prosjektet ha bred deltakelse fra flere samarbeidende aktører i næringen 2. Resultatene som framkommer gjennom prosjektene skal deles 3. De som får prosjektstønad skal arbeide aktivt for at resultatene skal gjøres kjent gjennom foredrag, media og fagtidsskrift. 4. Byggekostnadsprogrammet skal være en pådriver for informasjonsspredning og deling underveis i programperioden og i etterkant, samt sette i gang egne aktiviteter for dette. Følgende aktiviteter er satt i gang i regi av programmet: Programsamlinger på Månefisken. Her har resultatdeling, dialog, opplevelse, inspirasjon og nettverk vært byggesteinene Initierte mediautspill og artikler Roadshow Treningsleir Denne rapporten tar for seg hvordan det har vært jobbet med tiltaket Treningsleir i regi av programmet. 2 TRENINGSLEIR 2.1 Ambisjon og målsettinger Byggekostnadsprogrammet skal nå ut til hele verdikjeden og har i hele sitt femårige virke hatt en ambisjon om å nå ut til flest mulig av byggenæringens aktører. Dette er en stor utfordring. For å gjøre noe med utfordringene skissert overfor ønsket Byggekostnadsprogrammet å igangsette et prosjekt hvor læring i egen bedrift skulle stå sentralt. Gjennom deling av kunnskap 6

7 fra prosjektene i programmet og samtidig å stimulere til at bedriftene selv skulle bringe egne utfordringer til torgs, ønsket vi å få til læringsprosesser i og på tvers av bedriftene. Dette ble altså til en Treningsleir. Hensikten med treningsleiren var å informere om prosjektene samt å dele, erfare og lære av hverandre. Nyttige verktøy og tiltak som er kommet ut av våre prosjekter skal deles med flest mulig aktører. Vi ønsket ut fra prosjektresultatene våre å inspirere og lære bort nye måter å tenke og handle på i bedriften. Ved at bedriftene selv kom med konkrete eksempler på områder der de selv hadde forbedringspotensialer gav oss mulighet til å gjøre samlingene mest mulig aktuelle med hensyn til valg av prosjektpresentasjoner og tema. Denne innfallsvinkelen muliggjorde også en bevisstgjøring på egne utfordringer og potensialer for forbedring i samspill med andre aktører. På denne måten ble erfaringsutveksling mellom fag og bedrifter satt på dagsorden. Det å få møte andre fag enn de du til vanlig omgås mener vi er en forutsetning for å få til gode prosjekter. Forbedringer på tvers av verdikjeden er dermed en utfordring. Her har næringen mye å lære. Vi gikk bredt ut og inviterte gjennom Rådet for Bygg Anlegg og Eiendom (BAE-rådet). Det er en stor utfordring å få næringen til å delta på samlinger der forbedring og kompetanseløft blir satt på dagsorden. I en hektisk hverdag hvor bedriftene skal ha inntjening og det er hektisk aktivitet er det ofte at man ikke har tid til å sende noen på kurs. I dårligere tider, har man ikke råd. Derfor var våre seminarer gratis for deltakerne. Invitasjonene gikk ut til næringens ulike aktører og vi prøvde å få til mest mulig deltakelse fra ulike virksomheter med ulike roller. Vi inviterte alle deler av byggenæringen; offentlige og private byggherrer, byggmestre, maler,- og VVS, entreprenører, varehandel, rådgivere og arkitekter. To personer fra hver bedrift ble invitert. En på ledernivå og en i produksjon. Dette for å sikre ulike ståsted i virksomheten. Videre hadde vi tro på at det er lettere å få iverksatt endringer hvis det er mer enn en som erverver seg ny kunnskap som en ønsker å implementere i egen bedrift. Hos noen var disse rollene flytende, men det viktigste var at to deltakere fra hver bedrift deltok for at de lettere skulle kunne ta med kunnskap tilbake og raskere være i gang med eventuelle prosesser i bedriften. Å lage et program som både fenget, utfordret og ikke minst ga læring til de som deltok var overordnet. Målene for treningsleiren: Få kunnskap om resultater fra Byggekostnadsprogrammet Få inspirasjon og lære nye måter å tenke/handle på i bedrift Finne forbedringsområder for personlig utvikling og bedriftsutvikling Erfaringsdeling på tvers av fag og bedrifter Nettverksetablering 2.2 Gjennomføring Treningsleiren var en 2 x todagers samling, med et opphold på i underkant av to månder mellom hver samling. Leirene ble gjennomført i Midt-Norge, region Øst og region Vest. Vi ønsket at bedriftene i oppholdet mellom to samlinger skulle gå tilbake å se på behov de hadde for endringer og hvordan kunne Byggekostnadsprogrammet sine prosjekter bidra. 7

8 Hele 45 ulike bedrifter deltok på Treningsleirene. I forkant Det ble gjennomført et kort telefonintervju i forkant av samlingene hvor deltakerne ble bedt om å svare på hva de mente var den største utfordringen deres bedrift stod overfor. Vi hadde også utarbeidet en kondistest som alle deltakerne ble bedt om å fylle ut å returnere i god tid før samling. Dette for å få en indikasjon på hvordan deltakerne selv evaluerte hva de var gode og mindre gode på i sin bedrift. Testen er delt inn i faser: tidligfase, prosjekteringsfase, utførelesefase og FDV, se vedlegg 1 kondistest. Tanken var også å gi bedriftene et verktøy som de kunne bruke i egen bedrift for å røyke ut utfordringer og sette seg ned og diskutere hva som en bør arbeide med i egen virksomhet. Det er også mulig for hver enkelt bedrift å skreddersy sin kondistest og bruke den som et prosessverktøy for å finne ut hvor en står og gjenta en egenevaluering for å se om en er kommet videre innenfor de områder en ønsker å forbedre seg på. Intervjurunden og kondistestene var avgjørende for hvilke prosjekt som ble presentert og hvilke tema som ble satt på dagsorden for samlingene. Figur 1: Kondistest (vedlagt skjema over kondistest bakerst i dokumentet). 8

9 På samlingene ble resultatene av testene gjort tilgjengelig ved at vi laget en samlet resultatevaluering fra region Midt, Vest og Øst. 2.3 Metodikk på Treningsleirene Valg av metoder var helt essensielt og bevisst gjennom hele Treningsleiren. Variasjon i pedagogiske metoder og utførelse av dagene var nøye vurdert og vektlagt. Dette for å gi økt inspirasjon og motivasjon til deltakerne og for å få frem budskapene våre. Deltakerne var aktivt med hele veien. Vi ønsket å få til en åpen og delende atmosfære der erfaringsoverføring stod i høysetet. Vi oppfordret deltakerne til å utnytte hverandres ståsted og kompetanse, samt å utnytte muligheten de nå hadde til høste fra ressurspersoner fra Byggekostnadsprogrammet sine prosjekter. I tillegg til gimmik med drikkeflasker og XL1 som energifrembringende fikk alle utlevert en treningsdagbok, en liten bok som får plass i en brystlomme. Hensikten med boka er at den skal kunne tas med overalt og noteres i når det var nødvendig. Det som ble sagt underveis i samlingene ble de også utfordret på å notere. Et nyttig verktøy som alltid kan bringes med. I tillegg ble Time-Out begrepet presentert og benyttet i stedet for normal håndsopprekking. Vi sørget også for annen energi underveis i form av karbohydrater og frukt. Tema som ble behandlet og diskutert Tema treningsleir hvorfor kalle det tr.leir? Treningsdagbok, drikkeflasker, XL1 Kondistesten Filmsnutt Plenumsforedrag Gruppeoppgaver Bordoppgaver Ut på tur med oppgave i lomma Bedrift som har trent Møteplasser Samling avslutningsvis Film: Prosjektet Stress, mas og misforståelser på byggeplass er en del av et større prosjekt hos BKP, Byggkompetanse. Det er laget et mikro kurs Jobbing uten stress og mas ( med gode illustrasjoner og diskusjoner mellom alle fagene som er på en byggeplass samtidig, og kommer med gode tiltak til hvordan løse disse. Et godt verktøy til bruk på oppstartsmøter, eller på en byggeplass. Målet er å få til bedre kommunikasjon for at grenseovergangene eller stafettvekslingene, som vi velger å kalle det, skal gå så smurt som mulig, og at feil kan unngås. Mikrokurset ble presentertsom et av våre verktøy for å få i gang en tankeprosess hos deltakerne på hvordan denne kan brukes i deres bedrift. Deltakerne fikk også spørsmålene til diskusjon i små grupper. Dette metoden ble benyttet i oppstart av alle Treningsleirene. Tidlig muntlig aktivitet i små grupper medførte at terskelen for å ta ordet ikke ble så høy og deltakerne kunne ta utgangspunkt i den daglige utfordringen de stod overfor. 9

10 I den perioden vi gjennomførte disse samlingene var finanskrisen et faktum og svært mange av bedriftene ble berørt. Derfor var oppstarten vår sentral og det ble satt av god tid til dialog og erfaringsoverføring.. Figur 2: Eksempel på arbeidsoppgave knyttet til filmen Stress, mas og misforståelser Plenumsforedrag: Prosjektledere fra flere av Byggekostnadsprogrammets prosjekter var med og holdt innlegg om sine resultater. Dette var grunnlaget for diskusjoner senere. Prosjektlederne var drillet på forhånd slik at de skulle operere som veiledere og bidra til å dele kunnskap og inspirere til endring. Deling av erfaringer, undring og dialog smitter! Prosjektformidlerne var også med i gruppeprosessene både som pådrivere og deltakere. Følgende utfordringer ble gitt foredragsholdere/prosjektformidlerne slik at de hele tiden hadde fokus rundt disse punktene i sine presentasjoner: Inspirere og lære bort nye måter å tenke/handle på i din jobb og i din bedrift Finne forbedringsområder for deg og din bedrift Bidra til erfaringsdeling på tvers av fag og bedrifter Etablere nettverk du og din bedrift kan ha nytte av fremover Prosjektformidlerne var ressurser som deltakerne kunne "utnytte" begge dagene, dvs. de var tilgjengelige i diskusjoner, gruppearbeid og møteplasser. Hovedinnholdet i fremføringene var hva prosjektet handlet om, hvilke funn som var gjort og hvilke tiltak eller verktøy prosjektet har levert. Det ble også fokusert på hvilke gevinster kan man høste og hvordan komme i gang, som bedrift/enkeltmedarbeider. 10

11 Prosjekter som ble belyst og presentert: Bygg ned Barrierene, Vann på avveier, Hvordan unngå prosjekteringsfeil, IKT som verktøy for små og mellomstore bedrifter, Om Bygningsinformasjonsmodellering (BIM), Lean Construction, BA nettverket, Valuta for pengene, Byggkompetanse, Nytt Bygg, Hurtig erfaringsoverføring (HurtigErfa), Stiftelsen Byggsertifisering, Riktig utførte bygg, og E-risk (Alle prosjektrapportene finnes på Gruppeoppgaver Deltakerne satt i grupper fra starten av samlingene. Personer fra ulike deler av næringen ble satt sammen slik at vi fikk mest mulig bredde i ståsted og roller på hvert bord. Det var et skille mellom bordoppgaver og gruppeoppgaver. Gruppeoppgavene ble utdelt eller valgt og så gikk man på egne grupperom for videre arbeid. Bordoppgaver: Flere diskusjoner fant sted ved hvert gruppebord. Det kunne være spontane diskusjoner som kom opp under et foredrag eller det kunne være mer styrt ut fra hva foredragsholderne ønsket av debatt underveis i sine presentasjoner. Ut på tur I Treningsleirens ånd var det viktig at vi rørte på oss. I stedet for å få utlevert alle oppgaver til diskusjon rundt bordet, eller på et grupperom, ble deltakerne utfordret til å gå på tur og diskutere pålagte oppgaver. Innmelding av egne tema Deltakerne hadde til enhver tid små post-it lapper på bordene og kunne når som helst notere ned problemstillinger eller tema de ønsket å få belyst i løpet av samlingene. Disse lappene ble organisert og systematisert ut fra tema, og hengt opp på større plakater på veggen hvor man skrev seg på tema man ønsket å diskutere videre på gruppe rom. Disse gruppene ble organisert ved at en fikk ansvar for notatskriving. Disse notatene ble oppsummert og hengt opp i plenum. Bedrift som har trent Motivasjon er nødvendig i alle endringsprosesser man ønsker å gjennomføre. Når man sitter og får presentert mange gode tiltak, verktøy og presentasjoner av gode resultater, kan man fort miste motet fordi det virker altfor oppslukende og vanskelig å komme i gang med. Det ble invitert bedrifter inn til treningsleiren som hadde trent på nettopp noe av det som ble presentert i prosjektene. Hensikten var å øke motivasjonen og vise at det er mulig å få til og for å komme igang. 11

12 Møteplasser De uformelle møteplassene er viktige i alle sammenhenger. Det ble lagt vekt på å skape noen møteplasser i kaffepausene, under middag og etterpå. Aktiv erfaringsoverføring og råd på vegen videre I plenumssamlingene så ble bedriftenes utfordringer gruppert og presentert anonymt. På slutten av samlingen ble det gjennomførte en runde med gode råd og erfaringsdeling for hver problemstilling hvordan en kan ta tak i forbedringsområder i egen bedrift. Samling felles avslutningsvis Avslutningsvis ved hver økt, samlet deltakere seg i en ring hvor vi oppsummerte dagen, oppsummerte hovedlinjene i diskusjonene som hadde foregått på gruppe rom, og vi diskuterte hva som kunne komme som innslag på neste samling. Utfordringen her lå i å få bedriftene til å se på mulighetene for forbedring i egen bedrift. Det ble helt avslutningsvis laget et form for referat fra samlingen som deltakerne fikk oversendt i etterkant. 3 RESULTATER 3.1 Hva har så treningsleiren bydd på eller ført til? Vi opplevde engasjerte samlinger med god og bred deltakelse. Tilbakemeldingene etter treningsleiren har vært positive. Opplegget med ulik metodikk og organiseringsmåter ble godt mottatt. Dette var en ny vri og ga mye inspirasjon til videre arbeid. De fleste hadde ikke vært med på en slik måte å legge opp seminar på. Ut fra målene for treningsleiren; Deltakerne fikk dypdykke i en del av Byggekostnadsprogrammets prosjekter ut fra forutsetninger og ønsker de hadde før samlingene. Prosjektresultatene bidro til gode diskusjoner og deltakerne ga tilbakemelding på at det var mye å ta med tilbake i bedriften. Erfaringsdelingen fungerte meget godt - diskutere med andre fag og bedrifter enn de man til daglig omgås gir ny læring eller erfaring på tvers. De har fått presentert mange gode metoder å jobbe på i egen bedrift, samtidig som de har fått diskutert utfordringer og aktuelle områder å forbedre seg på. Det var også hovedmålet for samlingene. I skrivende stund vet vi at noen bedrifter har hatt god kontakt med noen av prosjektlederne i videre fremdrift i forhold til læring i egen organisasjon. 12

13 Det er ennå for tidlig for Byggekostnadsprogrammet å se noen endelig effekt av treningsleiren. Å sette i gang endringsprosesser i bedriftene i er tidkrevende. Det positive er at flere av prosjektene har hatt kontakt med bedrifter og hjulpet dem i gang. Eksempelvis kan nevnes Lean Construction, både som planleggingsverktøy og i forhold til å se på gode systemer i bedriften. Det viktigste elementet og kanskje det som utfordret mest, var at vi krevde full involvering fra forsamlingen, i diskusjoner, gruppearbeid og engasjement utover dette. Hele poenget var at ingen skulle sitte og bare motta informasjon, alle måtte delta aktivt. At aktørene bevisst skulle dele erfaringer, og at de satt på grupper med personer fra annen bakgrunn enn dem selv, var med på å øke deltakelsen og diskusjonene ble variert. I etterkant har vi fått tilbakemeldinger på at bedrifter har startet opp med utviklingsprosjekter som skal gjøre dem mer konkurransedyktige; Vi har startet vår egen treningsleir. I morgen skal vi ha første økt etter sommerferien. Og vi fortsetter annen hver onsdag utover høsten. Alle møter og vi tar opp tema som ønskes belyst av den enkelte, eller vi bruker avviksboken vår og diskuterer våre avvik, store som små. For derigjennom og bli bedre. Hos oss er det ingen som er bedre eller dårligere enn sin kollega - i felleskap skal vi alle bli best. Vi har meldt oss på og skal delta i den lokale IFC Building SMART fyrtårngruppen igangsatt av Forsvarsbygg, Norsk Teknologi m flere. Vi bruker e- risk aktivt. På alle våre jobber. Elektroinnstalltørbedrift Vi har satt fokus på sluttfasen og hvordan kan vi bli bedre på å sluttføre og riktig avslutte prosjekter vi har fullført. Gjennom diskusjoner og nyttige verktøy i Treningsleiren har vi fått øynene opp for hvor vi virkelig kan bli bedre i bedriften. Arkitektbedrift BIM har blitt et tema i vår bedrift. Fra å ha vært totalt fraværende så har nå bedriften deltatt på seminarer og prøver å følge med på hva som skjer og hvordan vi kan henge oss på. Entreprenør 3.2 Resultater og erfaringer med de ulike metodikkene som ble brukt Terminologi Terminologien treningsleir fungerte godt. Drikkeflaskene ble fylt med sukkervann, sjokolader ble spist og humøret holdt seg oppe. Dette medførte også litt humor i forsamlingen som også er en viktig faktor for å øke trivsel, motivasjon og trygghet i gruppa. Kondistest og bilde på egne utfordringer Noen av bedriftene som deltok sendte inn to kondistester da hver bedrift sendte to deltakere fra samlingene. Dette viste at ansatte internt i bedriftene vurderte utfordringene ulikt. Dette sier noe om at det er et potensiale for å sette seg ned og diskutere hva som er utfordringene i egen bedrift. 13

14 Noen bedrifter var veldig åpne på egne utfordringer og var veldig bevisste på å utnytte arenaen til læring og erfaringsoverføring. Ressurspersoner som var til stede ble brukt. Film: Filmen fungerte godt som verktøy for å sette forsamlingen i modus, samt at vi stoppet den underveis og ga deltakerne små utfordringer til diskusjon. Plenumsforedrag: Foredragsholderne var godt forberedt og hadde gode spørsmål til diskusjon underveis gjennom sine foredrag. Det var nyttig og fungerte godt. Det var alltid gode diskusjoner i gruppene. Som alltid det er viktig at foredragsholderne har fått en god bestilling på forhånd og at de er tydelig i sitt budskap. Tilbakemeldingene her er gode. Gruppeoppgaver og bordoppgaver: Det fungerer meget godt å sette 6-10 personer sammen på gruppebord. Ut på tur Tur som pedagogisk virkemiddel fungerte godt. Deltakernes tilbakemelding var at det var godt å få rørt på seg samtidig som man diskuterte jobbutfordringer. Innmelding av egne tema At deltakerne selv fikk være med å bestemme tema for diskusjon gjorde at de tok ansvar hele tiden og det fungerte veldig godt. Det er også tilbakemeldingene på evalueringen. Bedrift som har trent Vi opplevde stor interesse for innlegg fra bedrifter som hadde trent. Avgjørende for læringsutbyttet her tror vi imidlertid om bedriften identifiserte seg med bedriftspresentasjonen. Antakeligvis var utbyttet større hvis eksempler og bedriften som ble presentert kom fra samme bransje som en selv. Møteplasser Vi erfarte at de uformelle møteplasser fungerte godt. I pausene og ved bespisning var det gode diskusjoner. 14

15 Aktiv erfaringsoverføring og råd på vegen videre Vi opplevde stor åpenhet og vilje til å dele. Samtidig uttykte flere av deltakerne at de hadde lært av hverandres roller i næringen og i prosjektgjennomføringen. Eksempel på dette var hvilke utfordringer malerne står overfor. De er ofte de siste håndverkerne som blir med inn i et prosjekt og som oftest har dårligst tid til å gjøre godt arbeid. Samling felles avslutningsvis Å samle hele gruppa i en ring helt til slutt når de siste erfaringene skal ble erfart som veldig nyttig og en fin måte å avslutte to dager sammen på. At alle som ønsket fikk ordet og kunne oppsummere på sin egen måte var utbytterikt. 3.3 Kommentarer fra evalueringsskjema: Alle deltakerne evaluerte samlingene og ga tilbakemelding på innhold, form og hva som kunne gjøres bedre. Her er noen av dem: Berikende å sitte sammen med personer med variert bakgrunn, ulike roller og aktører i byggeprosessen og høre deres innspill/reaksjoner på de ulike temaene. Det finnes for få slike arenaer i vår hverdag. Utviklende å få møte mennesker du vanligvis møter i en annen rolle Tverrfagligheten i opplegget har fungert bra Gruppearbeid hvor konkrete erfaringer brynes mellom ulike aktører fungerer veldig bra Veldig interessante foredrag kunne brukt enda mer tid for å komme enda dypere Meget god inspirasjon til utviklingsarbeid i egen bedrift Jeg konkluderer med at teoretikerne har funnet det nødvendig å samarbeide/samhandle med praktikerne for å unngå feil/bedre lønnsomheten og bedre arbeidsmiljøet Påvirke oppdragsgiverne til å sette av nødvendig tid til prosjektering/konseptprosjektering Dette var kanonbra og veldig lærerrikt Vi ønsker oss mer informasjon om BIM og Lean Enda mer konkrete praktiske vinklinger 15

16 VEDLEGG: Oversikt over deltakere på treningsleirene: Deltakere Martin Lysberg Trygve Stokke Arne Ohren Rune Ohren Joakim Liff Rune Elnes Håkon Opdal Marius Opdal Per-Arne Thøgersen Rune Lian Atle Romstad Arild Christensen Ole Martin Østby Pål By Harald Bjørlykke Hilde Bendiksen Ingar Modell Frode Ressem Gabriel J. Bjørseth Magnar Bremseth Sabine Klonk Leif Arne Skei Olav Stensheim Kjetil Eriksen Espen Kronlund Roar Hennum Bedrift Grannes VVS Grannes VVS Rørteknikk AS Rørteknikk AS Liff og Elnes AS Liff og Elnes AS Rosenborg Malerservice Rosenborg Malerservice Norland Tak AS Norland Tak AS RG-Prosjekt AS RG-Prosjekt AS Idehus Idehus Trondheim Kommune Trondheim Kommune Byggmester I. Modell Byggmester I. Modell Prima Hus AS Prima Hus AS ARKIPLAN AS ARKIPLAN AS Oppdal Trevarefabrikk AS Kjetil Eriksen Kjetil Eriksen Tokheim og Narjord AS 16

17 Bjarne Tokheim Haakon Tronrud Paal Engebretsen Henning Eskeland Vidar Haugen Morten Andresen Roy Larsen Torstein Lium Erlend Pettersen Jarle Drogseth Morten Iversen Tom Ivar Myhre Ingunn Høgseth Torstein Aas Espen Andresen Frank Larsen Tom Hagen Atle Andresen Ove Johansen Frode Sekkingstad Odd Jarle Kleppe Sigbjørn Utland, Lars Ester Per Erling Sætren Cato Rundereim Nils Kristian Aamodt Svein Aarbø Magne Stunner Kjell Kristiansen Inger Anne Rognve Tokheim og Narjord AS Tronrud BYGG AS Tronrud BYGG AS Henning Bygg AS Henning Bygg AS Papp & Membraner as Papp & Membraner as Tømrermester T. Lium Tømrermester T. Lium Drogseth Blikkenslageri AS Drogseth Blikkenslageri AS Backe Gruppen Backe Gruppen Georg Andresen & sønner AS Georg Andresen & sønner AS Storo Blikkenslagerverksted Storo Blikkenslagerverksted Østfold Enøk og Ventilasjon Østfold Enøk og Ventilasjon Brødrene Ulveseth AS Brødrene Ulveseth AS Agder Hus og Eiendom AS Agder Hus og Eiendom AS Måløy Byggservice AS Måløy Byggservice AS Helge Lindeflaten AS Helge Lindeflaten AS Anders O. Grevstad AS Anders O. Grevstad AS Åge J. Monsen 17

18 Frank Brandal Ottar Skare Anne-Mari Falkevik Bårdsaune Roald Røsand Richard Strømme Veleik Horn Olav Rune Skutlaberg Stig Neteland Kenneth Arnesen Richard Hasselgren Poul Markussen Maurice Whiting Mikal Bjørløw Trond Sinnes Arve Idland Vidar Stormark Åge J. Monsen Rådg.Ing. Per Mulvik AS Rådg.Ing. Per Mulvik AS Brødr. Røsand AS Brødr. Røsand AS Kaspar Strømme AS Kaspar Strømme AS Hardanger Bygg AS Hardanger Bygg AS Skanska AS Skanska AS Poul Markussen AS Poul Markussen AS Epcon AS Epcon AS Kruse-Smith Kruse-Smith 18

19 Vedlegg: Kondistest Min evaluering av min bedrifts "kondisjon" Kryss av. Gradering (1: dårlig 5: meget bra) Tidligfase - hvor gode er vi på: 1 * å involvere brukerne og kartlegge forventninger hos byggherren 2 * å dele våre og bruke andres erfaringer, kompetanse og ressurser? (internt) 3 * å dele våre og bruke andres erfaringer, kompetanse og ressurser? (mellom samarbeidspartnere) 4 * å diskutere og evaluere i hvilken grad vi bidrar til gode sluttprodukt 5 * å legge planer slik at vi skaper forutsigbarhet for andre 6 * å klargjøre roller og sette mål (tid, kostnader, kvalitet og samhandling) Prosjekteringsfase - hvor gode er vi på: 1 * å ha fokus på sikkerhet når jobber planlegges og gjennomføres 2 * å sikre en kvalitets,- og miljømessig felles forståelse av hva vi skal levere 3 * å sikre at vi vet omfang og format på dokumentasjon som skal foreligge for alle faser i prosjektet 5 6 * å sikre en forretningsmessig felles forståelse av hva vi skal levere * å finne fram og bruke erfaringer med løsninger gjennom tidligere feilregistreringer *å etablere felles målsettinger gjennom oppstartsmøte med alle som bidrar til sluttproduktet 7 * å tenke "VI" og ikke "JEG" bidra til det beste for helheten og sluttprodukt? Å jobbe sammen med 8 andre fagdisipliner * å definere sluttproduktet (vårt ansvar) som neste i verdikjeden skal ha som startprodukt 9 * å bruke riktig kompetanse 10 * å identifisere behov for kompetanseheving 11 * å involvere utførende aktører for å sikre riktig kvalitet på vår leveranse (eksempel tegning og beskrivelser) 12 * å gjennomføre planlagt kontroll av eget arbeid. 13 * å sikre god økonomi- og prosjektstyring Utførelsesfasen - hvor gode er vi på: 1 * å sammen med andre finne ut når/hvordan bestemte operasjoner skal gjennomføres 2 * å fokusere på sikkerheten på byggeplassen 3 * å sikre at de som skal gjøre jobben har den nødvendige kompetansen og vet hvilke kvalitetskrav som gjelder 4 * å sikre at informasjon om prosjektet er tilgjengelig for alle som trenger den 5 * å sikre at jobben er fullført med null feil og legge til rette for arbeid som skal utføres etter oss 6 * å finne fram og bruke erfaringer med løsninger gjennom tidl. feilregistreringer 19

20 7 * å tenke "VI" og ikke "JEG" bidra til det beste for helheten og sluttprodukt? Å jobbe sammen med andre fagdisipliner 8 * sikre at vi vet hvilken dokumentasjon som skal foreligge for ferdig byggverk 9 * å sikre god økonomi- og prosjektstyring Forvaltning, drift og vedlikehold - hvor gode er vi på: 1 * å gi tilbakemelding når noen ikke leverer den kvaliteten vi mener sluttproduktet skal ha (inkludert kvalitet på sluttdokumentasjonen) 2 * å ta læring av erfaring og pløye denne inn i nye prosjekter som startes opp 3 * å sikre at de som skal drifte bygget har tilgang til nødvendig informasjon og får nødvendig opplæring 4 * å være tilgjengelig i garantiperioden og rette opp feil 20

21 Sluttrapport fra alle avsluttede prosjekter ligger på E-post: 21