STERNA. c*rtrelf svar pi forholdet omkring rovviltproblemet, han svarer. At1 Edvurd K. Burfb.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STERNA. c*rtrelf svar pi forholdet omkring rovviltproblemet, han svarer. At1 Edvurd K. Burfb."

Transkript

1

2

3 STERNA Tidsskrift utgitt ov Stavanger Museum og Norsk ornitologisk forening. Bind 3, hefte 1 Januar 1958 ROVFUGLENE I NATURENS HUSHOLDNING At1 Edvurd K. Burfb. Nir det gjelder rovfuglene, koiiinier probleniet onikring nilturens ytterst mangekantete maskineri i sgkelysct i enda hgyere grad enn ellers. Dette er en meget vanskelig sak, og vi ser gang på gang at de som roper hgyest og hevder temmelig skrisikre meninger, det er de son1 i realiteten vet minst. Den som gir ct c*rtrelf svar pi forholdet omkring rovviltproblemet, han svarer galt! Med hensyn til folks syn på disse ting er det nqdvendig fgrst d nevne litt om <gamle dagers. Dcn dag i dag sliter vi nenilig med en grunnpillar i samfundets skolering som ble rammet dypt og fast i siste halvdel av forrige Irhundre. Det jeg sikter til, er det syn som ble formet av to dyktige og iherdige vitenskapsmenn og jegere, professor H. H. Rasch og forstmester J. B. Barth. Det var med stor forundring og interesse at jeg for et par år siden gjennomgikk en elæsebog for Folkeskolen og Folkehjemniet. Tredje Skoletrin. Kristiania 1863.~ (Med tredje skoletrinn menes visstnok de giverste klassene i en altså tredelt skole). Av Icscbokas 350 sider heter et avsnitt på 60 sider af3cdrcnclandets. 40 sider av dette avsnitt er viet dyrelivet, og forfatterne her cr Rasch og

4 Barth. Med jakthistorier som utgangspunkt eller bakgrunn beskriver de haugevis av fugler, pattedyr og en del lavere dyr pi fjellet, i skogen og ved kysten. Der omtales en mengde fugler som nåtidens skolebarn aldri får hgrc et eneste ord om, og det kanskje viktigste av alt: Stoffet er fremlagt i en ganske underholdende form som ganske sikkert har interessert barna. I et scnere avsnitt, som heter averdeno, har professor Rasch to lcscstykkcr til i samme bransje, <Om Menneskets Forhold til dc Ovrige Skabningcr~ og omcnneskets Pligt mod Dyrcne.~ Du store verden! - kan en fristes til å si. I forrige århundre leste hvert eneste menneske i Norges land alt dette. Det var et ngdvendig ledd i alnienutdannelsen, og det hadde en så dominerende stilling i forhold til annet larestoff. Jeg har ikke brakt p.? det rene i hvor mange år denne leseboka var i bruk i skolen. (Cappelens Forlag). De naturfagsopplysninger den inneholdt, var p3 mange måter glimrende, nien de hadde in stor svakhet, sctt med moderne forsknings flyne: De var for bloddryppende. Det var jegerinstinktet som dominerte, og det ble skutt i gst og vest etter nesten all slags fugl. Det er fra den tiden folk har fått i seg - gjennom sin barnelrrdom - at de kan og bor skyte det meste av det rovvilt de får ~ ye på. Det har bestandig vart min mening, at f#r vi kan fl en virkelig morsom og korrekt naturfagsundervisning inn i skolen, ikke minst i folkeskolen, kan vi ikke ha håp om at folk fullt ut larer naturen å kjenne. A belxre voksne er ikke alltid helt lett. Når en ser hvilken formgrkelse som stort sctt har hvilt over det jcg vil kalle ufriluftszoologien~ i vårt land i 3040 lr av dette irhundre, er det ikke.? undres over at det vil ta sin tid å fi vakt saken til live igjen i folks bevissthet - og vel å merke under en synsvinkel som p.? vesentlige punkter pcker i annen retning enn forskerne hevdet for 60 år siden. Den gang var dct fgrst og fremst rovviltcf solil var synderen, det blc antatt at hvis en i tilstrekkelig grad fikk desimert det, ville viltmengdene ~kc. Det er svart s~rgelig at det ikke i vår nye jaktlov ble tatt til folge de forslag som kom om i innfgrc plikt til i undervise litt i viltstell (kjennskap til rovfuglartene m. m.) i alle våre skoler. Uten at en får disse ting inn sorii barnclxrdom, vil senere jegere vanskelig kunne Irre tingcnc effektivt.

5 Jeg skal fortelle litt fra noen observasjoner jeg har gjort ute i marken, samtidig som jeg vil vurdere situasjonen i hvert tilfelle. - I Myllingsjuvet, en trang fjelldal oppunder Rondane, ligger det flere gamle r n e reir, som år om annet er i bruk. I 1945 ruget ett par der. De hadde bare 1 unge, og den ble drept. De gamle berget seg. I 1946 ruget de p? nytt, da i et av de andre reirene. De hadde n? 2 unger, som igjen ble drept, mens de gamle slapp unna. I 1947 ble det igjen 2 unger. Dette året ble bare 1 unge tatt, mens den andre flgy sin vei. Jeg så familien (tre stykker) sveve over Atnedalen flere ganger utover hosten. På vårvinteren 1948 ble en gammel grn tatt i itcsaks et sted nxr ved. Det har sannsynligvis vxrt en av Rondane-brnene. Sommeren 1948 sto nemlig alle de gamle reirene tomme. Men ett av dem ble pyntet med friskt furubar. Våren 1949 var et av grnereirene pibygd med mye ny kvist og pyntet med friskt furubar og lyng. Midt i april si jeg to grner sveve over reir-området. Gammel~rncn hadde funnet seg en ny make. Men cgg ble det likevel ikke det år. Reirene ble stående unyttet. Antagelig har den nye maken vart i yngste laget. Ørnen trenger ca. fem år for å nå forplantningsdyktig alder. I april-niai 1950 såes igjen noen pyntckvister i det samme reiret som iret fpr, nien mer ble det ikke. Den 19. niars så jeg et tydelig tegn på en grns jaktriieritter. Det var i grensen av fjellskogen nxr Rondane; jeg hadde fulgt et rcvespor som slynget seg niellom sniåbjdrker langs etter fjellbandet. Plutselig skjzrer revesporet ut i strak linje, og samtidig er det tegnet to tydelige vingeslagsmerker i sngen pi hver side av har vxrt nedpå og forsgkt seg, - men, revesporet fortsetter, og jeg fant ut at Mikkel klarte scg den gangen. En annen sporobservasjon, som en av mine naboer berettet, forteller om et bedre jaktresultat for en kongegrn. En morgcn i februar hadde et rådyr kommct i vill fart ut av skogen og krysset et vann. Hakk i hel har den hatt en rev etter seg. Eii prn har fulgt med i jakten, og midt ute på den snglagte isen griper den inn i bildet. Og hvilket dyr velger den? Jo, reven! Den ruver minst, og grnen har sikkert vxrt i kast med slike fgr. Riidyret er et noe mer uvanlig dyr i de traktenc, - Kampen blc neppe lang; resultatet var tydelig å lese i snpen. - På en anncn

6 Ungfugl av jaktfalk ligger som bytte i et grnereir ved Rondane. Dessuten sees ~tskilligc harelabber. - Jtiv. Falco wsticoliis utril set.eral bure's feet in eyrie of Ailriilu cbrysai.'/or. kant av bygda kom en kar en dag i oktober syklende opp den siste stigningen på bilveien nær Gunstadsctercn på vei mot Ringebufjellet. Plutselig letter to grncr fra kjerret nokså nær veien. Han tar en tur dit bort hvor prnene lettet. Der ligger en fullvoksen rev - halvspist. I det bebodde grnereiret i Myllingsjuvet, som jeg hadde under stadig observasjon i 1947, fant jeg bl. a. en ungfugl av jaktfalk som bytte. Ingen bctydningsl~s observasjon når en vet at jaktfalken er den mest spesialiserte rypejegeren vi har. Rester av ravn, eggtjuen fremfor noen, fant jeg og& i ~rnereiret der. Rov- viltets gjerrsidi,qe bcsknfnirrg av hverandre har tidligere blitt tillagt alt for liten oppmerksomhet. Hverken i eller hekket det noe grncpar på de gamle reirplassene i Myllingsjuvet. I 5 iir i trekk haddc de nå stått ubenyttet. Hver vår - i april-mai - haddc jeg puttet et tau i ryggsekken og tatt turen over Atnedalen og inn i Myllingsjuvet. Ved det reiret som var pibygd og pyntet i 1949 og 1950,

7 hadde jeg best håp hver gang. Og - i ble det 2 egg i dette reiret, men bare 1 unge vokste opp, og så vidt jeg vet, fikk den hpve til å fly sin vei i fred. På 9 år, fra og med 1945 til og med , hadde fglgelig bare 2 grneunger fått leve opp i Myllingsjuvet. Fra 1954 til 1957 har jeg dessverre ingen egne observasjoner der oppe fra, og ingen andre har kunnet fortelle meg hvordan situasjonen har artet seg. Jeg må her uvilkårlig berpre et punkt som er av stor viktighet for alle observasjoner ute i marken. Det er verdien av kontinniteten i en observasjonsrekke. I szerdelcshet når det gjelder rovfugler og deres samspill med smågnagere og med det jaktbare småviltet, er det av den stgrste betydning å sgkc å holde det samme terreng under observasjon gjennom så mange år som mulig. Fprst da kan vi ha et håp om etterhvert å få reelle holdepunkter for de ofte så markene svingningene i bestanden. Eksemplene med prnereirene i Myllingsjuvet er et av de mange lignende i landet vårt. Ikke å undres over at kongegrncn er den skyeste av alle fugler - mer redd mennesket enn noen annen, så den holder seg helst på kilometers avstand, når en kommer til reirplassen. - Har folk gyldig grunn til denne etterstrebelscn? Sett i sammenheng med alt dyreliv i sin helhet har de ikke det. I enkelte sjeldne tilfelle kan det kanskje bevises at prncn har tatt lam. De fleste bønder mister nok lammene sine av andre årsaker. Og hva viltpleien angår, skal det slåes ugjcndrivelig fast at det er til skade og ikke til gagn å utrydde kongegrncn. Målet for all vettlgs etterstrebelsc er vel utryddelse. La oss se litt på h u b r o e n med det samme. Den må da vel i hvert fall anses som utpreget skadefugl, mener folk. Tja, både og. Hva finner vi på hubroens spiseseddel foruten mus og jaktbart vilt? Reveunger, røyskatt, fjellvåk, spurvehauk, ravn, kråke, skjære m.m. Det er samlet atskillig materiale de siste årene som beviser dette. Regnestykket er enkelt. Det gagner absolutt ingenting at en jeger drcper en grn eller to, eller en hubro. Rovviltet er så utpreget tilpasset en gjensidig beskatning av hverandre, at de lukene som blir åpne etter grn og hubro gyeblikkelig fylles av de rever, jaktfalker og kråker m.m. som ville ha vandret i orneog hubromagene, hvis disse store fuglene hadde fått leve. Der et rovvilt forsvinner, tar andre plassen isteden.

8 I-Iubroreir ved Atnasjpen. ca 3-1 dager gamle unger. Bytterester: 1 kr3kc uten hode og vinger, 1/2 grret, oppr. ca. 30 cm. - Ncst oj Biibo brrbo uitb yoirng ca. 3-5 days old.-ltr the ircrf also I Corz.iir rortiis, I/Z Trorrt, orig. Ictrgfh about JO cm. Det er et sgrgelig faktum at alminnelige jegere ikke greier å kjenne rovfuglene fra hverandre. Et eksempcl for noen år siden: Et stcd vcd Øvre Folldalen ble en hel familic hornugler utslettet - de voksne og alle ungene - fordi folk mente det var hubro! Hornugla er neppe halvt så stor som hubroen og er fredet året rundt i hele landet. Ikkc langt fra dettc stcd ble en fjellvåkfamilie utslettet, fordi det angivelig lå knokler av lam i reiret. At fjcllvåkcn tar levende lam er temmelig utenkelig. - Mulighetene for feilvurderinger n3r cn analyserer byttcrcster i rovfuglreir bgr nevnes. Hvis man virkelig finner rester av lam i et fjcllvåkrcir, så nlå det varc et forulykket lam sorn fjellvåken har forsynt seg av. Samnicnhengcn mellom rovfugler og sm~yrragere er av vesentlig betydning. Det er fastslått at det er mus og lignende som danner grunnlaget for de synkrone svingningene i rovfuglbestanden. Det er i fjellet at disse svingningene gir de mest markerte utslag.

9 I 1938 hadde vi en rik hekking av f j e l l v å k i Dovrefjell og Rondane; i 1941 og 1942 opptrådte også en del, og omkring 1945 var bestanden nokså stor. I 1948 og 1949 fikk vi et nytt maksimum av smågnagere og fjellvåk. I 1950 og fantes det til gjengjeld ikke et eneste fjellvåkreir i hele det vidstrakte fjellområdet viste tegn til oppgang, og i 1953 inntraff en ny topp i bestandkurven. Senere har det vart dårlige år for smågnagere og fjellvåk i Dovre-Rondane. - Disse rytmiske bestandsvingningene f~lges ikke ad i de forskjellige landsdelene. En har tydelig inntrykk av at smågnagerkulminasjonen ruller som en bølge fra S~rlandshciene og Hardangervidda nordover til Finnmark, og den bruker et par år på å forskyve seg dit opp var et storår for mus og lemen på Hardangervidda, og fjellvåk var det samtidig sikkert mange av. Hvis $vanlig regninga hadde holdt stikk, skulle vi i 1957 opplevd en klimaks i Dovre-Tr~ndelag. Det har gjerne gått 3 4 år mellom hvert av toppårene, men de respektive toppene har variert meget i sin relative bestandtetthet. - Våren 1957 viste ingen merkbare tegn til smågnager-oppgang i Dovre og Rondane. Sommeren og viste ingen synlig forandring, og rovfuglbestanden holdt seg liten i disse traktene. Selv om fjellvåkbestanden svinger i takt med smågnagerne, er det fastslått at ernæringen også består av mange andre byttedyr, rgyskatt f. eks. kan være vanlig. Selv har jeg funnet diverse voksne ryper, voksen orrhane og til og med rester av voksen i fjellvåkreir. Fjellvåken er i Sør-Norge knyttet til fjellet, og reirplassen ligger helst i bratte berg. Men av og til kan reiret ligge i en stor furu eller gran i mer og mindre tett skog. Det ser ofte ut til at nettopp slike skogbeboere er mcr spesialiserte på å ta fugl som bytte. Fjellvåken er langt fra en fluktkunstner som kan måle seg med falkene. Den er henvist til å slå sitt bytte på bakken eller i et tre, så overraskelsesmomentet spiller en avgjorende rolle for utfallet. I skogsterreng er dct lettere i komme usctt inn på et bytte; kanskje spiller det også inn at tusm~rket i sommernettene gjgr seg mer gjeldende i skogen enn på snaufjellet. Det hevdes fra flere hold at både fjellvåk og musvåk ser godt i skumringen, og at de da kan overraske fugler som har satt seg til ro for natten. - Hareunger og kyllinger av våre

10 Ung fjcllv5k med cn rgyskatt. - Iltv. Bttleo lagoptts wiih a Mrsfrla rrtninea.

11 ville hgnsefugler kan fjellvåken også ta; men ser vi arten under ett, dominerer smågnagerne fullstendig på matseddelen. - En ting, som vi skal huske på, er at så sant en fugl eller et pattedyr er skadct cller sykt, så det ikke oppfører seg helt normalt, vil det nokså snart kunnc bli tatt av en rovfugl. En kan si at rovfuglene på denne miten rensker opp ute i naturen. I 1946 leste jeg en beretning om ct musvåkreir hvor det var funnet rester av hareunger og rgykylling. Dette ble fort som avgjgrende bevis på at m u s v å k c n også belaster jaktviltet. For alt hva jeg vet kan resonncmentet være riktig i ovennevnte tilfelle, men så helt sikkert behgver det ikke å være. Opplysninger fra utlandet pekcr nemlig på at flere uuskyldige~ rovfugler kan få skylden for å ha tatt jaktbart vilt, niens det faktiske forhold er at de i slike hovc har stjålet byttet fra sine iner griske kollcgcr. For ckscmpel skal vandrefalken ofte kunnc crtes og plages til å slippe sitt bytte og overlate det til en annen rovfugl. Jeg nevner dette for å gi cnnå et eksempel på hvor lett det er å trckkc feil slutning ved bare å se på det solil ligger i dagen uten i gå dyperc i problemene. Jeg nevnte v a n d r c f a l k e n. Den skal angivelig av og til ha en nokså spesiell a~livnin~smetode av sitt offer. Den spidder det i flukten i bakhodet med et stgt med en klo. Det er Carl Schgyen som i sin tid mcntc å ha funnet ut dette i fuglefjellene nordpå. - Mens vi er inne på rovfuglenes jaktmetoder, kan cn observasjon av en j a k t f a l k i aksjon vare av interesse. Det var i september 1952 i snaufjellet nord for Kongsvoll på Dovre: Vi går to mann der inne pi reinsjakt. Plutselig far vi sc to fugler komme susende riiot oss i lynsnar flukt lavt over vierkrattet. I fgrstc sekund tror jeg at det er to ryper, men si ser jeg at den bakerste er en falk, en jaktfalk, som forfalger en rype. På et blunk er rypa bare 20 meter fra oss, hvor den nå passerer over en 20 meter bred og 8 meter dyp senkning i terrenget. I saniine pyeblikk som rypa kommer ut over den vesle dalsenkningen, gjgr falken - som er en 5-6 meter etter - en lynsnar bue oppover og stuper så ned - med mange ganger stgrrc hastighet enn rypa - og smeller imot den bakfra og litt ovenfra. Rypa hvirvlcr rundt og går i bakken som en stein i bunnen av dalscnkningen. Den er helt Iivlgs. Falken er ennå

12 Bytterestcr fra vandrefalkreir på Dovre: 3 kriker, 5 skjærcr, 2 jordugler, 1 and, 1 rugde, 1 snipe, 1 gjgk, 2 trost, 3 stxr og 1 harcungc. Rcstcr av ecdlcre» jaktvilt fantes ikke. - Samfiles front the cyric of Falco percgrirrrrs: 3 C. corriix, I P. Pica, 2 Asio flancmnis, 1 Anas SP., l Scolopax, 1 Tringa sg., t Ctic. canorris, 2 Trrrdss, 3 Stwrntrs, 1 yotrng Lcprrs timidiis. ikke blitt var oss, den suser noen meter videre cttcr sammenstgtet, svinger seg opp i en bue og slår rett ned der rypa ligger en 15 meter fra tilskuerne. Fgrst da summer den seg såpass at den får gye på oss, 2 mann og cn klgvhest. Vi overtok rypa og studerte den ngyc. Dcn viste intet tegn til annen skade enn et kraftig slagmerke et par cm til siden for haleroten, hvor bckkenbenet var knckkct. En overarm var også knekket, men det Raft ha inntruffet idet den smalt mot bakken. Falken har antagelig slått rypa med brystkammcn, og muligens er dette en vanlig mctodc den bruker. - Dctte sjeldne drama har jeg iakttatt denne ene gangen på nzrt hold, og jeg kan kanskje regne med at dct vil bli den eneste.

13 H u b r o c n, den kan praktisere en elegant ~vlivnings~iietode av sine medskapninger. Med et eneste hugg med nebbet kan den kappe hodet fra kroppen på en annen fugl og slynge hodet bortover i luften. Slik kan den i en handvending ta livet av en cllers jevnbyrdig rovfugl som en hgnsehauk f. eks. Eller den kan ta livet av en annen hubro, når overraskclscs~iiomentet er iiicd i spillet. Slik rcn kannibalisme innenfor rovfuglene er intet ukjent fenomen. Et år pi ettersommeren hadde jeg en interessant opplevelse hjemme i Sollia. Jeg var pi vei hjem fra bygda oppover lia i kveldingen. Kommet opp i den gvcrste furuskogen, får jeg plutselig hgre en kraftig fresing fra bjgrkeskogen hgycre oppe. I fartcn tar jeg det for cn orrhanekylling, som gjgr sitt fgrste spillforsgk i scnsommerkvclden. Jeg stanser i stien og lytter. Det lufter svakt fra fjellskogen nedover mot nieg. I det saniiiic freser det pi nytt, og jeg hgrer nå at det mi vxrc fra et dyr i sinne. Plutselig gir det over i et hest reveskrik, som skingrer ut av stillheten. Det gir kanskje sekunder, si skriker det til igjen, iiicn ni atskillig lenger nord i lia. Reven må ha sprunget for full fart. Nå fglger skrikene i ustanselig rekkefolge son1 i ren panikk cn stund. Så dabber de av noe og flytter seg meget raskt sotover igjen og nedover niot meg. Det er blitt så skumt at det er urilulig i se detaljer i landskapet. Plutselig ser jeg et langstrakt dyr fare ut fra den kronglete bjgrkeskogen, men det tvcrrkaster i skarp vinkel nordover og oppover igjen. Reven vil selvsagt ikkc ut i det åpne furuskogfeltet, der jcg står. I det samiiie feier en skygge lydlgst etter i revens nye retning. Hubroen har våget scg pi et tcmmelig stort vilt i kveld. Voksen rev var det kanskjc ikkc, men en velvoksen unge. Hubroen mi opp i hgyden over noen tette bjgrkebuskcr. Den koninicr opp mot fri himmel fra niin synsretning. Brede, kraftige vinger. Straks etter skriker reven på nytt og freser, lyden sier at den kaster nedover niot meg. Jeg håper å få se den igjen; riien nei, den har nok på ny dradd nordover, og det tcmmelig langt; de siste skrikene taper seg i naer ubestenimclig retning. Jeg står lenge og lytter, men hgrcr ikke mer av tragediens gang. Opplevelsen bestyrket ii~cg i at kampen for tilvxrelsen og balansen ute i naturen gir seg oftc uttrykk som folk flest ikkc er klar over.

14 En indignert brevskriver fra Sogn spurte meg en gang om han ikke gjorde rett når han skjgt en hubro som terroriserte fuglcv~rct-hans. Selvf#lgclig gjorde han rett - sett ut fra sitt personlige syn og sirr gevinst av handlingen. En annen sak er at den samme hubroen, for alt det vi vet, kanskje en natt ovcrrasket en sovende vandrefalk, og tok den som bytte. Denne vandrefalken hadde kanskje gjennom lengre tid terrorisert et nrr~~ct fuglevxr, som derved ble fri sin plageånd. Det kan ikkc nok understrekes hvordan dyrelivet opprinnelig er noye tilpasset til en naturlig balanse. Det er vi mennesker som i stadig stigende grad har forrykket likevekten, samtidig son1 klimatiske forandringer gjgr seg gjeldende på Icngre sikt. Vi har ennå meget igjen i Ixrc oin naturcns iiiangckantcdc niaskincri. En mengde tråder trekker i hver sin retning, og vi mi ha tak i dem nllc ja' rn gnn,q hvis vi skal kunne bcdgmme enhver situasjon rett. SUXIh[AKY. 'I'lic author givcs observations ori habits of ccrtain rjptors, Aq u i l ;i chrysaetos (orn), Buteo lagopus (fjcllvik), B. butco (musvik). F a l c o p c r e g r i n u s (vandrefalk), F. r us t i c o l u s (jaktfalk). B u b o b u b o (hubro), and gires esamplcs of the conipctition bctwccii them and their prcying upon cach other ar wc11 as upon riiammals such as Fox and Stoat (Vulpcs, hlustela crniinen). Fluctuations in the populatioris of small rodcnts and B u t e o I a g o p u s are nicntioncd. i Ionsehauken, cn ungfugl, har tatt en tirnfalk os bcviser sentensen «hauk over hauk> ute i natiircii. - Irri flrcibi1r.r ~('trlilis hus kil- Ictl <r I:ul<-o tilltrr~ll- CIIIII<.

15 DAS VORKOMMEN VON OENANTHE OE. LEUCORRHOA (GMEL.) IN DEN ZUGZEITEN AUF JAEREN IN SUD-NORWEGEN. Von A. Bcrnhoft-Osa. bfittcilung No. 14 von Ornitologisk Stasjon, Revtangen. Den 1. Oktober 1936 wurde Ocrrnrtfhc oc. lerrcorrhoa das erste Mal in Norwegen gcfunden, indem H. T h o. L. S c h a a n n i n g ein Exemplar auf der Insel Utsira in Rogaland beringte (6). Im September 1937 sammelten C h a w o r t h M u s t e r s und der Verfasser auf Utsira 6 Stuck von den ungewohnlich zutraulichen Steinschinatzern, dcren Flugclmass mit le~tcorrhoa ubereinstimmte. Ausserdem beobachteten wir etwa 36 Exemplare (7). Spater wurde le~rcorrhoa mchrcre Male auf diescr Insel gefunden (3, 4 und 9). Da leltcorrhon so zahlrcich auf Utsira wihrend des Herbstzuges auftrat, war es selbstverstandlich, dass der Vogcl auch auf dem Festlande vorkommen musstc. Wahrend meiner Arbeit als Leiter von unserer Aussenstation auf Revtangen, Jaeren, habe ich deshalb in den Ictztcn Jahrcn versucht festzustcllen, wic haufig dicsc Steinschmatzerrasse in der Umgebung von Ornitologisk Stasjon vorkommt. Und wie angenommen, hat es sich gezcigt, dass die meist zutraulichcn Steinschmatzer zu dcr Rassc leucorrhoa gchoren. Unscre norwegischen Steinschmatzer sind im Herbst so scheu, dass es gewohnlich nicht moglich ist, den Vogeln naher zu kommen als ctwa Meter, wahrend lcrrcorrhon sich oft auf einem Abstand von 5-6 Meter betrachtcn Iasst. Mit etwas Ubung ist es deshalb moglich die Rassc zu bestimmen, ohne den Vogel in der Hand zu haben. Lcttcorrhoa wirkt, wic bckannt, etwas feister als die europaische Rasse. Hat man Gelegenheit, dcn Vogel draussen in der Natur aus nicht zu grosser Entfernung zu beobachten, kann man dies konstatieren. Dazu kommt, dass leucorrhoa im Herbstkleide auf der Unterseite satter rostbraun ist als Oe. oc. oeiinrithe. \Veiter konnte ich fcststellcn, dass die Gronlander, wie es in der Literatur auch angegcben isr, sich mit Vorliebe in dcn Wipfeln

16 der kleinen Kiefcrn in ciner I'flanzung niederliessen. Die hohcn Pfosten in dem Fanggartcn fur Kleinviigel, waren auch beliebtc Sitzplitze. Wihrend dcs Fruhjahrzugcs wurdc auch nach Irtrcorrhou gesucht. Den 3. Mai 1938 habe ich das crstc norwegische Fruhjahrsexemplar erlegt. Zu dieser Jahreneit ist es nicht immer moglich die Rassenangehorigkeit der Steinschniitzer, die sich auf Revtangen zeigcn, mit Sicherheit zu bcstitnmen, wenn man die Vogel nicht in der Hand hat. Dcnn irn Fruhjahr ist ktrcorrhou naturlich nicht so zutraulich wic im Herbst. Deshalb habe ich, um sichere Belcge zu habcn, cinigc Excmplare gesammelt. Wir konnen nun davon ausgchcn, dass I~trcorrhoa wahrscheinlich jihrlich, wenn auch in gcringcrcr Anzahl als ini Hcrbst, wahrend des Friihjahrzuges Jaercn passiert. In dcr Tabelle sind nieine bisherigcii Beobachtungen zusammengestellt. Aber Ictrcorrhor~ ist sichcr iiichr gewohnlich auf Jaeren, als aus der Tabelle hcrvorgcht, dcnn meine Untersuchungen habcn sich bis jctzt haupts!chlich auf die engere Umgebung von Ornitologisk Stasjon beschrinkt. Dazu kornmt, dass es nur zeitweise Gelcgenheit gab, spcziell nach lr#corrhon zu sehen. Doch bekam ich den bestimmtcn Eindruck, dass der Vogel im Fruhjahr 195 l und ini Hcrbst 1953 und besonders zahlreich auftrat. \Venn Ic~rcorrl~oa cinc so gcwiihnliche Erscheinung auf Revtangen ist, konnen wir davon ausgehen, dass dieser Vogel in den Zugzeiten an vielcn Stcllen der norwegischen Westkuste entlang, vorkommt. \Vie fruhcr mitgeteilt, sah ich im September 1949 wenigstens 3 Excniplarc auf Lista in West-Agder (1). Spiter wurde dcr Vogel auch dort observiert (2, 5 und 9). Infolge einer Mitteilung von Dr. S v c i n H a f t o r n, hat das Museum in Trondheim cin Excmplar (Flugel: 102,5 mm) von Froan, Trondelag, crlcgt ani 3. klai Uit fers~rchtc Friihlirtgscscnr~lrrrc vart Kcvfarzgett J Folgende 10 Excniplarc sind auf Revtangen cingcsammelt. Die Flugelmasse zcigcn, dass siiiitlichc zu der Rassc Ictrcorrbon gehoren.

17 V L C C r ru- :- G "'36 3 FL 2 - =r B 2 r m " : C c- o o E E r?

18 Datum August D i s D 2 l a 3 6. a a v v i 31.» 2 1 I. Scptcmbcr D v w 1 1 -i 6. a i., 8. und 3. Scpt Scptembcr , v a , T9 1 I O v P v D v p P » v a B 3 i. Okrobcr 1 3. D D.a w B 2 IS P Nacli dicscn meincn Untcrsuchungeii schcinc cs dcuclich liervorzugehen, dass Or. oc. Icr~corrhon cin regclmissigcr Zug-

19 vogel auf Jaeren ist, denn nach meiner Auffassung ist es nicht wahrschcinlich, dass es sich in allen dicscn Fallen um Vogel Iiandelt, die bei westlichen \Vinden in ostlichcr Richtung von ihrcr normalen Zugroute verschlagen wurden, und dabei die norwegische Kuste erreichten. Aber um diese Fragc cndgultig entschciden zu konnen, braucht man weitcre Observationen niehrere Jahrc hindurch, nicht nur auf Jaeren, sondern auch an anderen Orten in Westnorwcgen. Werden dicse Observationen init den Wcttcrverhiltnissen in den betreffenden Gebieten vcrglichen, wird es sich zcigen, ob Ictrcorrhorr cin rcgclrechter Zugvogel bei uns ist, oder ob sein Vorkommen von den WetterverhZltnisscn abhangig ist. \Venn wir die Steinschmatzer, die auf den Faroer und in Island sowie in Gronland bruten, zu der Rasse Ie~rcorrhoa rcchncn, ist es naturlich in vielen Fallen nicht mtiglich mit Sicherheit zu konstatieren zu welcher Population die untersuchtcn Vogel gehoren. Aber die Flugelmasse dcuten darauf hin, dass nuch viele Exemplare aus Gronland sich unter den langflugligen Steinschmatzern, die jahrlich Jaeren passieren, befinden. SACHTRAG Wahrend des Herbstzuges 1956 wurden auch mehrere Ii~trcorrhoa auf Revtangen obser\~iert. So bcobachtete ich den Stuck, , 3-9 2, 4-9 3, 6-9 2, , , , und Stuck. LITERATUR. I. BERNHOFT-OSA. A.: Noen trekkobservasjoner fm Lista hosteii Stavanger?vluseum. Arbok GRIFFiN, D. XI. & NISBET. I. C. 'I'.: Ornithological Observations from Lista Sterna No. 8, HOLGERSEN, HOLGER: Ornithological Observations from Utsira Sterna No. 6, HOLGERSEN. HOLGER: Ornithological Observations from Utsira Sterna No. 12, Y. HYATT, J. H. & MYLNE, CH. K.: Ornitholo~ical Obscrvations from Lista Stcrna No. 7, SCHAANNING, H. THO. L.: Vingede skarer - trekkresultater fra Utsira. Stavanger Museum, Arshefte SCHAANNING, H. THO. L.: Fortsatte trckkrcsultater fm Uttira 19J7. Stavanger Museum. Arshefte SWALES, BI. K.: Ornithological Obscrvations from Lista Stcrna No. 14, 1914.

20 9. WILLGOHS, JOHAN F.: Ornithological Notes and News I. Universitetet i Bcrpcn, Arbok Nnturvitenskapclig rekke. No. 7. Trykket med bidrag fra A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond ved Stavanger hluseum. RINGGAS - EN HENVENDELSE TIL NORSKE ORNITOLOGER The International Wildfowl Rcsearch Bureau har sendt ut en sxrlig forcspgrscl til flere curopeiskc land for å skaffe en oversikt ovcr bcstandcn av ringgis (gaul, Braafa bcr~zicla) som i den siste menneskealder har gjennomgått en sterk tilbakegang. Nedgangen er etterhvert blitt så stor at man i de kretser som arbeider internasjonalt med fuglcfredning, er begynt å bli alvorlig bekymret for artens frcmtid. På et mgte i den interniisionale fuglefredningskommisjon i Edinburgh i 1916 ble det fremholdt av rcprcscntancene fra U.S.S.R. at ringgåsa ikkc trekker ovcr de baltiske land (Ostersjg-området). De pekte pa at fuglcnc (vel de som kommer fra de arktiske dclcr av Sovjet, altsi nominatrasen) antagelig ovcrvcicndc velger den lange rutcn rundt Nordkapp og langs vestkysteii av Norge sprover. (If~lgc norske hfndbgker skal det være bare en del av populasjonen av Bro~rta b. ber~ricln son1 trekker langs Norges vestkyst.) Hvordan nå dette er, så er en i alle tilfelle interessert i i fi rede pi fglgcndc fra norske ornitologer: i. Om vi kan si oss enige i den russiske oppfrtiiiiig av ringgiisas (den gstligc formens) trekkveger. 2. Om vi vet nlr ringgasa ankommer til Nordkapp-omridet pi Iigsttrekket (vest-og sprovcr). 3. Oin vi kan peke ut lokaliteter langs norskckystcn der trckkendc ringgisflokker hviler (furasjerer) under trekket. Det synes ai frcmgå av skrivelsen at det mest er hm-trekket det tenkes pi, nien det sies ogsi at cn er interessert i ringgisas rasteplasser undervegs, fordi cn mener at en pa slike steder har mulighet for i kunnc orgnniscrc en telling av trckkcnde ringgjcss og siledes fi et inntrykk av hvor mye av arten son1 passerer Norge. Og slike tellingcr kan vcl ogsd gjgrcs om varen. De son1 niener 5 kunnc gi opplysninger av betydning i forbindclsc med de spprsmil som her er nevnt, bes sende dem til Norsk ornitologisk forening, eller Iiclst direkte til formannen i den norske nasjonale seksjon av den internasjonale fuglefredningskommisjon (C.I.P.O.) : Dr. Yngv~r I-Iagcn, adresse Zoologisk Museuni, Sarsgt. 1, Oslo.

21 PURPURHEGRE OG AMERIKANSK RØRDRUM I ROGALAND. Den 13. oktober i 957 skremte jeg opp en purpurhegre, Arden p~rrp~irca L., i en buskfuruplantning pi Revtangen i Klepp. Fuglen var bare 12 ni foran iiicg da den fl~y opp fra en liten, åpen flekk i skogen og flakset av sted lavt bortover i retning fra meg. Men snart snudde den og skrudde seg opp til kanskje m hgydc. Der foldet den halsen sammen og flgy en stund rolig vendt rett mot den sterke nordavinden, men uten å avansere. Omsider snudde den og seilte med vinden over i retning av Orrevannet, og det siste jeg si til den, var at den straktc ut hals og bein og gikk ned bak en stgrre skogplantning der. Jeg hadde da iakttatt den i nxrmere 10 minutter, ined binokular kikkert i2 x 50. Tidspunktet var kl ; lysforholdene var gode, for selv om det var nokså skyet, var det store flekker bar himmel. Solen var tildekket, incn lyset kom fra siden og bak meg, så fuglen var godt belyst. Det var en ungfugl, med utbredt og igyncfallende rgdbrun farge. Jeg kjenner tidligere arten fra Nederland, der jeg sommeren 1956 så den flere steder og i stort antall. I Norge er det såvidt vites gjort bare 4 tidligere funn av purpurhegre, nemlig: 1) 1. juni 1886 Aurskog, Østfold; 2) 1 5. oktober 1890 Signaldalen, Lyngen, Troms (Collett 1894) ; 3 ) 1 5. oktober 19 1 O Bergsfjord, Finnmark (Collett <Norges Fugles 1921) ; og 4) 24. juli 1950 Trettenvann, Varangerhalvgya, Finnmark (Stcrna nr. 10, 1953). Funnet på Revtangen blir dermed det femte norske og det forste i Rogaland fylke. Et betydclig mer intcrcssant funn innen samme orden og samme familic fikk vi kjennskap til hgsten Den 26. august dette ar ble det nemlig på Rodvelt i Eigersund herred, Rogaland fylke, skutt en amerikansk rgrdruni, Botanrzrs lcntigit~osns Rackett. Fuglen ble av Einar Birkeland og Harald Ribland sendt til Stavanger Museum, der den er oppbevart.

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike.

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike. LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen sammen to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad Maria Gripe Tordivelen flyr i skumringen Oversatt av Tove Gravem Smestad Forfatteromtale: Maria Gripe (1923-2007) skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. Hun var en produktiv og svært prisbelønnet forfatter,

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på rev

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på rev Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på rev 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen.

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. BÅNN GASS i pudderparadiset Lykken er mil etter mil ned urørte fjellsider, 150 hk mellom beina, og et snøbrett på sekken.

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på elg 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Hunnfuglen på en av lokalitetene i Ål fotografert 16. juni 2007. Foto: Magne Ove Furuseth Februar 2009 SAMMENDRAG I 2008 ble

Detaljer

Alf Prøysen. Jubileumsutgave

Alf Prøysen. Jubileumsutgave Alf Prøysen Sirkus Mikkelikski Jubileumsutgave N å skal du få høre fortellingen om «Sirkus Mikkelikski». Det er et dyresirkus som har forestilling bare en gang i året. Mikkel rev er sirkusdirektør, og

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på mår 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver på

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Yrende liv i Gammelelva på Hovin Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer