Statens vegvesen Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset- Saghøgda. Utgave: 1. Dato:

Transkript

1 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset- Saghøgda Utgave: 1 Dato:

2 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda Rv 70 Meisingset-Saghøgda Utgave/dato: 1 / 11. apr Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Rv 70 Meisingset - Saghøgda. Utredning av ikke prissatte konsekvenser Alf Idar Småge Samferdsel infrastruktur Konsekvensutredning Anders Breili, Borghild Neergaard Aarset, Kjell Arne Valvik, Mari Vestland, Nina Rieck Alf Idar Småge

3 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide konsekvensutredning for ikke-prissatte konsekvenser for Rv 70 Meisingset-Saghøgda. Rolf Arne Hamre har vært Region midt sin prosjektleder for oppdraget. Anne Lene Helgethun har også deltatt i arbeidet. Alf Idar Småge har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Molde, 11/04/2014 Alf Idar Småge Oppdragsleder

4 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammenstilling Innledning Dagens forhold Forhold til annen planlegging Beskrivelse av tiltaket Sammenstilling av konsekvensutredning Konsekvensutredning Landskapsbilde Sammendrag Landskapsbilde Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Konsekvensutredning Landbruk Sammendrag Landbruk Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Konsekvensutredning Kulturminner og kulturmiljø Sammendrag Definisjoner og avgrensing av fagtema kulturminner og kulturmiljø Metode Kulturminner og kulturmiljø Omfang og konsekvenser Avbøtende tiltak Kilder og litteratur Konsekvensutredning Nærmiljø og friluftsliv Oppsummering av konsekvensene Nærmiljø og Friluftsliv... 86

5 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Konsekvensutredning Naturmiljø Sammendrag Naturmiljø Naturforhold og verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Hensyn og avbøtende tiltak Vurdering etter naturmangfoldloven Kilder Konsekvensutredning Geologiske elementer (Naturmiljø) Oppsummering av hovedkonsekvensene Naturmiljø (geologiske elementer) Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Kilder Konsekvensutredning Naturressurser Oppsummering av hovedkonsekvensene Naturressurser Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvensvurdering Sammenstilling av konsekvens Avbøtende tiltak Kilder

6 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 5 1 SAMMENSTILLING 1.1 Innledning Bakgrunn Strekningen Meisingset-Saghøgda på Rv 70 i Tingvoll kommune er på om lag 9 km, og har en vegstandard med stort behov for oppgradering. Vegen er smal og svingete og har behov for tiltak for å bedre trafikksikkerhet og framkommelighet Formål Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at miljø og naturressurser blir tilstrekkelig ivaretatt ved planlegging og gjennomføring av tiltaket. I oppdragsbeskrivelsen fokuseres det på problemstillinger og tema som er relevante i dette området, for å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag ved bestemmelse av framtidig trasé for Rv 70 mellom Meisingset og Saghøgda. Konsekvenser for de ulike tema, både positive og negative, er synliggjort, og avbøtende tiltak er vurdert. 1.2 Dagens forhold Vegens funksjon Riksveg 70 mellom Sunndalsøra og Tingvoll er en del av stamvegen fra Oppdal til Kristiansund. Den har forbindelser til Ålvundfoss, Surnadal og nordre deler av Nordmøre og videre til Sør-Trøndelag. Vegen er viktig både som skole- og arbeidsveg og som eksportveg Vegstandard Nåværende riksveg har en vegstandard som ikke er tilfredsstillende i forhold til dagens normaler og krav. Den har en kurvatur med mange og til dels krappe svinger, den er smal og har et vegdekke som behøver oppgradering. Telehiv og dårlig asfaltdekke fører til vanskelig framkommelighet og trafikkfarlige situasjoner. 1.3 Forhold til annen planlegging Nasjonal transportplan I Stortingsmelding 26 ( ) godkjent står den gjeldende vegstrekningen omtalt på følgende vis: «Rv 70 Oppdal Kristiansund med tilknytninger.

7 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 6 Den pågående utbyggingen av skredsikringsprosjektet rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal fullføres i I første fireårsperiode prioriteres oppstart på utbedring og delvis omlegging av rv 70 på strekningen Tingvoll Meisingset i Møre og Romsdal. Prosjektet fullføres i siste seksårsperiode.» Kommuneplan for Tingvoll kommune Den aktuelle vegstrekningen står omtalt i Kommuneplan for Tingvoll kommune, , vedtatt «Samferdsel. To viktige vegprosjekter dominerer samferdselsdebatten itingvoll. I det nære er opprustingen av RV 70 gjennom kommunen det viktigste. Kommunen har bidratt til at det nå er vedtatt reguleringsplaner både for strekningen Meisingset Tingvoll, og for ytre del strekningen Bronneset Øydegard. Disse er vist i kommuneplanen. Slik gjenstår finansiering og bygging, noe vi forventer vil skje i kommende planperiode.» Reguleringsplan Det ble vedtatt en reguleringsplan for denne strekningen i Foreslått tiltak tar utgangspunkt i denne planen, men med tilpasninger i forhold til gjeldende regler for vegbygging. Alternativ trasé (alternativ 2) gjelder en trasé som i stor grad følger dagens Rv 70 på Meisingset. Planområdet er med dette utvidet i forhold til opprinnelig regulering. 1.4 Beskrivelse av tiltaket Planområdet strekker seg fra Meisingset i sør til Saghøgda i nord, og omfatter tofelts veg med tilhørende avkjørsler, underganger og tilpasninger langs vegen. Nærmere beskrivelse av tiltakets utforming, valg av vegstandard, tekniske forhold og grunnundersøkelser blir utført av. Vi viser også til s materiale for omtale av medvirkningsprosess. De ulike temaene i denne rapporten vil behandle de aktuelle vegløsningene ved å dele opp vegen i delstrekninger som varierer fra tema til tema. 1.5 Sammenstilling av konsekvensutredning Planprogrammet I henhold til planbeskrivelsen skal det utarbeides konsekvensutredning for ikke-prissatte konsekvenser. Det skal utredes 1 alternativ for den nordligste delen av strekningen, og 2 alternativ for den sørligste delen (Meisingset) der alternativ 2 i stor grad følger dagens trasé. Alternativ 1: På Meisingset vil vegen følge en ny trasé fra Storbrua og i strak linje gjennom Malmhaugen og Trølandet til den møter eksisterende RV 70 nær Venås. Videre nordover vil alternativ 1 og 2 følge samme trasé med utretting av svinger og breddeutvidelse av dagens RV 70.

8 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 7 Alternativ 2: På Meisingset vil vegen i stor grad følge dagens trasé, med breddeutvidelser og tilpasninger. Sammenfallende trasé med alternativ 1 på nordlig del. Alternativene sammenlignes med dagens RV 70 som referansealternativ/alternativ 0. Sammenstilling av konsekvensene utføres etter prinsipper gitt i Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens Vegvesen Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Tabellen viser de samlede konsekvenser for de enkelte ikke-prissatte tema sammenlignet med 0-alternativet. I sammenstillingen er ikke temaene rigg/deponi og konsekvenser i anleggsperioden tatt med, men disse omtales under de ulike temarapportene. Fagtema Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Referanse Landskapsbilde / - - Deltemarapport Landskapsbilde Landbruk Deltemarapport Landbruk Kulturminner og kulturmiljø / - - Deltemarapport Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv + / Deltemarapport Naturmiljø, inkl geologiske elementer Nærmiljø og friluftsliv 0 / - 0 / - Deltemarapport Naturmiljø Naturressurser - - Deltemarapport Naturressurser Samlet vurdering Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Sammenstillingsrapport Rangering Tabell 1: Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor (----), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor (++++) Sammenstilling av de viktigste resultatene Landskapsbilde Utbyggingsalternativ 2 vurderes samlet å gi minst negative konsekvenser for landskapsbildet. Tiltakets konfliktpunkt er størst i alternativ 1 på Meisingset, der traseen blir lagt om i forhold til dagens situasjon og punkterer helheten i verdifullt kulturlandskap. For reiseopplevelsen kan denne traseen virke positivt, med naturskjønt område å kjøre gjennom, men konsekvensen av oppdeling av dette området vil for opplevelsen av landskapsbildet være negativt.

9 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 8 Alternativ 2 vurderes som det beste utbyggingsalternativet med tanke på reiseopplevelse, der linjeføringen i stor grad følger eksisterende Rv 70 gjennom landbruksområdet på Meisingset. Imidlertig deler denne traseen et naturlig landskapsrom, og vil medføre større tiltak i landskapet enn tilfellet er ved dagens beskjedne standard på veg og avkjørsler. Langs Stølvatnet vil utbygging av vegen forsterke barriereeffekten mellom bebyggelse og vannet, da den medfører større skjæringer og fyllinger enn i dagens situasjon. Landbruk Ved sammenstilling av begge alternativer vurderes alternativ 1 å gi minst negative konsekvenser for jordbruk/skogbruk. De største konsekvensene for landbruket finner vi på Meisingset, der hovedtyngden av skogog jordbruk ligger. For det sørligste området på Meisingset vil alternativ 1 gi de største negative konsekvensene, mens for det nordligste området vil alternativ 2 være mest negativt. For den nordligste delen vil alternativ 1 på den annen side gi store positive konsekvenser ved at vegen blir fjernet fra jordbruksområdet. Dette alternativet legges i stor grad utenom fulldyrka mark, men tar skogsareal, beiteland og gjør inngrep i et areal som i dag blir benyttet til sagbruk og lagerplass for tømmer. Alternativ 2 følger til dels eksisterende Rv 70 gjennom landbruksområdet på Meisingset og vil sammen med vegutvidelse og opparbeiding av nødvendig sideareal, underganger og avkjørsler ta mye produktiv landbruksjord og vanskeliggjøre driftsforholdene. Alternativ 1 og 2 følger samme trasé omtrent fra Venåssaga. Med bredere veg og tilhørende avkjørsler, underganger og sideareal vil det samlet sett tas store landbruks- og skogsarealer. Dette kan føre til knapphet på nødvendig dyrkamark og gi store konsekvenser for de berørte grunneierne. Kulturminne og kulturmiljø Samlet er alternativ 2 (i hovedsak langs eksisterende veg) vurdert å være klart bedre for kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1 (med ny trasé sør for Malmhaugen). Meisingset har en rik kulturhistorie knyttet til jakt- og fangstboplasser, og kulturminnene i dette jordbrukslandskapet viser at folk har benyttet ressursene her gjennom tusenvis av år. I flere av gårdstunene i plan- og influensområdet er byggeskikken bevart, og verdifulle kulturhistoriske bygningsmiljø og de tradisjonelle tun og hustypene som tidligere var vanlige i området kan oppleves. Møre og Romsdal fylkeskommune har registrert automatisk freda kulturminner og kulturminner fra nyere tid som vil bli direkte berørt av nye tiltak. Det er avdekket forhistoriske kulturminner i område, blant annet lokaliteter fra steinalder og jernalder/ middelalder. I planområdet er det også avdekket kulturminner fra etterreformatorisk tid. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger (bygninger fra før 1900) som vil bli berørt av tiltak i begge alternativene. Det er knyttet kulturminneverdier til restene av den gamle vegen i området, særlig i området der den krysser Storelva på Meisingset. Alternativ 1 medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner ved Malmhaugen - Trølandet. Lokalitetene fra steinalder ligger i vegtraseen for alternativ 1 til ny rv 70. I tillegg kommer traseen i konflikt med nyregistrerte funnområder og rydningsrøysfeltet som ligger samlet innenfor et større tradisjonelt kulturbeite.

10 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 9 Begge alternativ vil ha negativ innvirkning for kulturminner fra nyere tid ved Storelva, ettersom Storebro fra 1911 som følge av tiltaket vil bli revet. Alternativ 2 vil få nærføring til en bauta fra 1814 ved Nystua Venåsmyra. Ut over den direkte konflikten med automatisk freda kulturminner og kulturminner fra nyere tid, samt riving av gamle Storebro, er det i hovedsak visuelle innvirkninger på kjente kulturminneverdier knyttet til alternativene. Konsekvensene vil på øvrige områder i hovedsak være avgrenset til visuell innvirkning og støy. Nærmiljø og friluftsliv Alternativ 2 er det alternativet som vurderes som det mest positive for nærmiljø og friluftsliv. Konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv vil for eksempel være knyttet til endrete støyforhold, barriere mellom bolig og friluftsområde, riving/fjerning av boliger og gang- og sykkelveg langs strekningen. Viktige friluftsområder som ligger i nærheten av Rv 70 vil ikke bli påvirket av tiltaket. Alternativ 1 og alternativ 2 vil gå i samme trasé fra Saghøgda til Venås, og konsekvensene vil knytte seg til endring i støysituasjonen og vegen som en kraftigere barriere mot Stølsvatnet og Håkkåsvatnet. For boligene langs vegen vil ikke støysituasjonen endre seg vesentlig fra i dag. En positiv konsekvens er gang- og sykkelvei på strekningen enten som egen trasé eller sammen med annen lokaltrafikk. Ved Venås vil alternativ 1 ta av fra eksisterende vegtrasé og dreier sørover over de åpne jordene, nærturområde ved Malmhaugen og jaktterreng. To boligeiendommer vil bli sterkt berørt av alternativet, en bolig vil måtte rives. Alternativ 2 vil fra Venås gå videre i eksisterende trasé, men legges om i den bratte og skarpe svingen ned mot Meisingset. Ved avkjørselen til Jøvika vil et hus måtte rives på grunn av justering og utvidelse av vegen. Det er først og fremst trygg gang- og sykkelveiforbindelsen langs Rv 70 som vurderes som positivt for nærmiljøet langs den trafikkfarlige vegen. Naturmiljø: biologisk mangfold Ved sammenstilling av begge alternativer vurderes alternativ 1 og alternativ 2 ganske likt med tanke på konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Alternativ 2 kommer best ut med tanke på hjort på Meisingset, mens konsekvensene for øvrig er ingen- små negative. I influensområdet er det flere naturtypelokaliteter knyttet til skog og i kulturmark. Stølvatnet, Håkkåsvatnet, Hanemsvatnet og Stølelva er områder med funksjon for fugl. Vassdragene har i tillegg funksjon for vannlevende organismer, deriblant ål som er registrert i alle vassdragene, og laks og sjøørret i Storelva. Storelva har for øvrig en bestand av elvemusling, som er sårbar for fysiske inngrep, nedslamming og forurensning. Vegprosjektet kommer i berøring med flere av viltområdene, vilttrekk og ferskvannslokaliteter, men ikke kjente naturtypelokaliteter. Ved Meisingset vil alternativ 2 komme best ut når det gjelder konsekvenser for hjortevilt, mens alternativ 1 i større grad vil avskjære forbindelsen mellom dagområder og beiteområder for hjort. Anleggsfasen kan bidra til noe forstyrrelse av vannfugl i Stølvatnet, Håkkåsvatnet og Storelva. Bestanden av elvemusling kan skape utfordringer for ny brukryssing over Storelva, uanvhengig av valgt alternativ. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt bra mhp. naturtypelokaliteter, men noe mangelfullt for fugl knyttet til vannmiljø. For å dokumentere artsmangfold og områdenes

11 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 10 funksjon og lettere kunne gjennomføre gode avbøtende tiltak i anleggsfasen, bør det gjennomføres supplerende undersøkelser av fugl i tilknytning til de større vannene og myrområdene i influensområdet. Det bør i tillegg gjennomføres en detaljkartlegging av svartelistede arter som kan tenkes å bli spredt i forbindelse med anleggsarbeider. Naturmiljø: Geologiske elementer Konsekvensene for de geologiske elmentene i influensområdet vurderes å være ingen-små negative for begge alternativ. Vi anser at alternativene 1 og 2 vil få like store negative konsekvenser (ingen/liten negativ konsekvens). Det kan imidlertid diskuteres om konsekvensen ved gjennomføring av begge alternativene bør defineres som ubetydelig. Som følge av at begge alternativer vil gå i terreng som i dag ikke er berørt av vei og dermed vil ha en viss innvirkning på det geologiske uttrykket i planområdet, er det valgt å tilegne alternativene en liten negativ konsekvens. Naturressurser Vi anser at gjennomføring av alternativ 1 og 2 gir like store negative konsekvenser for temaet naturressurser. Størst negative konsekvenser vil erfares for områdene drikkevannsressurser og vannforsyning. Vannforsyning vil erfare størst negative konsekvenser, da forurensningsrisikoen for en fjellbrønn ved Venåsmyra vil øke i anleggs- og driftsfasen (middels negativ konsekvens). Det bemerkes at det kan finnes brønner og vanninntak som ikke er registrert, og som kan bli berørt. For området berggrunn og løsmasser vil tiltaket derimot få en liten positiv konsekvens for pukkforekomst ved Saghøgda. For grusforekomst ved Seterlia(Bergslia) er situasjonen uendret. Det anbefales at det utføres en pumpetest med kapasitetsmåling og vannprøvetaking av alle berørte brønner før oppstart av anleggsarbeidene og etter at anleggsarbeidet er ferdig, for dokumentasjon av hvordan kapasitet og vannkvalitet er før og etter gjennomføring av alternativene. Det må bemerkes at det kan finnes flere brønner (enn ved Venåsmyra) som vil bli berørt av tiltaket. Før anleggsstart må det derfor foretas en detaljert kartlegging av alle typer brønner og vanninntak (borede brønner, gravde brønner, bekkeinntak etc) som benyttes til drikkevannsforsyning eller energiuttak Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Sammenstillingen er en samlet analyse av ikke-prissatte konsekvenser der fordeler ved utbyggingsalternativet veies opp mot ulempene det fører med seg. Sett i forhold til 0-alternativet er det kun temaet nærmiljø og friluftsliv som får positive konsekvenser av tiltaket. Her er det bygging av gang- og sykkelveier som gir denne positive effekten. De øvrige temaene får negative konsekvenser av tiltaket, enten valget av trasé følger alternativ 1 eller 2. For temaet landbruk er det alternativ 2 som kommer dårligst ut. For de andre temaene som er vurdert vil alternativ 1 komme dårligst ut eller ha like konsekvenser i begge alternativ. Hvert av alternativene har ett tema som får store negative konsekvenser av tiltaket. Disse temaene/interessene må settes opp mot hverandre ved vurdering av anbefalt løsning. De to konfliktpunktene med størst negativ konsekvens er:

12 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 11 for landbruk: store negative konsekvenser for dagens drift på øvre Meisingset i alternativ 2. for kulturminner og kulturmiljø: store negative konsekvenser med inngrep i automatisk freda kulturminner ved Malmhaugen/Trølandet i alternativ 1. Rangeringen er gjort i en trinnvis prosess, der det beste og dårligste alternativet for hvert tema er vurdert. Det er en vanskelig avveining når det er konflikter på samme nivå men for ulike tema, som tilfellet er for de to konfliktpunktene innen landbruk og kulturminner/-miljø. På de øvrige temaene er nyansene små, og konsekvensene ikke like betydelige. Det er også en viss grad av usikkerhet knyttet til noen tema. Det er samlet liten forskjell på alternativene, og uansett rangering vil valgt løsning slå negativt ut for noen interesser. Vurderingen av de ikke-prissatte konsekvensene må sees i sammenheng med de prissatte konsekvensene for å få et mest mulig riktig resultat Avbøtende tiltak For å avgrense omfanget av negative konsekvenser av tiltaket foreslås en rekke avbøtende tiltak: Med tanke på landskapsbilde er det viktig å dempe inngrepets synlighet i størst mulig grad, ved god terrengtilpassing og istandsetting av sideareal/midlertidig anleggsareal etter anleggsfasens slutt. God tilrettelegging med underganger og tilkomst til skog og jorder er viktig for landbruket. Det må sørges for god drenering i tilknytning til vegtiltaket, for ikke å forringe jordkvaliteten på eksisterende dyrkamark. Ved midlertidige inngrep under anleggsperioden må matjord lagres på forsvarlig måte og tilbakeføres etter anleggsfasens slutt. For å redusere risikoen for varig skade på bestanden av elvemusling frarådes det å senke elveløpet til Storelva, og for anleggsfasen foreslås flere avbøtende tiltak. Det viktigste vil være å begrense tilførselen av større mengder partikkelholdig vann og slam til vassdraget. Før anleggsarbeidet igangsettes må det gjennomføres en detaljkartlegging og tilstandsvurdering av elva og bestanden av elvemusling. Flytting av elvemusling til sikkert sted før anleggsfasen iverksettes bør vurderes. Etter anleggsfasen vil det være viktig å gjøre en ny tilstandsvurdering av Storelva, og vurdere behov for substratforbedring. Også for øvrige bekker og elver i influensområdet vil det være viktig å unngå større tilførsler av partikkelholdig vann og slam i anleggsfasen. Dersom Alternativ 1 velges i området ved Meisingset vil det være nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak mhp. hjort som krysser vegen. Aktuelle tiltak er ledegjerder inn mot et fast krysningspunkt, i kombinasjon med skilting, belysning og evt. elektronisk viltvarsling. Dersom en velger elektronisk varslingssystem bør dette kombineres med skilt som varsler redusert hastighet. Redusert hastighet på de mest utsatt strekningene vil kunne øke muligheten for å oppdage hjort som er i ferd med å krysse vegen, og redusere risikoen for påkjørsel og alvorlighetsgraden av sammenstøt. Generelt på vegstrekningen vil slake, oversiktlige vegkanter/vegskråninger ryddet for skog kunne gi økt mulighet for å oppdage hjort. Tiltak som reduserer avrenningen mot brønner som kan bli berørt av tiltaket i en anleggs- og driftsfase må etterstrebes.

13 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 12 2 KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE 2.1 Sammendrag Det berørte landskapet deles inn i 4 delområder som verdivurderes og utredes hver for seg: Meisingset fra elva opp til terrenghøyde sør for fv 302, Meisingset øvre område nord for terrenghøyden, skogområdet mellom Meisingset og Stølvatnet, Stølvatnet fram til Saghøgda. Områdene vurderes med tanke på landskapsbilde og reiseopplevlese. De ulike delområdene har større og mindre verdi innenfor regionalt og lokalt nivå, og de omtalte vegalternativene vil påvirke i hovedsak middels verdifullt landskap med tanke på landskapsbilde og reiseopplevelse. 0-alternativet vurderes som det mest skånsomme i forhold til landskapsbildet, da det sparer landskapet for ytterligere tekniske inngrep. Dvs ingen endring for landskapsbilde. Alternativets konfliktpunkt er størst i alternativ 1 ved Meisingset, der traseen blir lagt om i forhold til dagens situasjon, og punkterer helheten i verdifullt kulturlandskap. For reiseopplevelsen kan dette være positivt, med naturskjønt område å kjøre gjennom, men konsekvensen med oppdeling av dette området vil for opplevelsen av landskapsbildet være negativt. Alternativ 2 vurderes som det beste utbyggingsalternativet med tanke på reiseopplevelse, der linjeføringen i stor grad følger eksisterende Rv 70 gjennom landbruksområdet på Meisingset. Imidlertig deler denne traseen et naturlig landskapsrom, og vil utgjøre større tiltak i landskapet enn dagens beskjedne standard på veg og avkjørsler utgjør. Langs Stølvatnet vil utbygging av vegen forsterke barriereeffekten mellom bebyggelse og vannet, da den medfører større skjæringer og fyllinger enn i dagens situasjon. I delområde 3 vil man oppleve en positiv effekt av den nye vegen, med bedre vegstandard og tilsvarende opplevelse av landskapsbilde som nå. Samlet sett gir alternativ 2 minst negative konsekvenser. Avbøtende tiltak vil bestå i å dempe inngrepets synlighet i størst mulig grad, ved god terrengtilpassing og istandsetting av sideareal/midlertidig anleggsareal etter anleggsfasens slutt. 2.2 Landskapsbilde Definisjon og avgrensing av tema landskapsbilde I dette deltemaet omtales de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Det belyser hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene (landskapsbilde) og dessuten hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Tema landskapsbilde er derfor delt i de to avsnittene landskapsbilde og reiseopplevelse. Det oppstår ofte en konflikt mellom bygging av ny veg og landskapsbildet. Veien er et teknisk inngrep i omgivelser som er mer eller mindre berørt av bygde installasjoner fra før.

14 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 13 Linjeføring i forhold til eksisterende landskapselementer, grad av påvirkning i form av fylling og skjæring, arrondering og overflatebehandling på vegens sideterreng er viktig i forhold til omfanget ved vegbyggingen. Dernest er det type landskapsrom som vegen beveger seg gjennom og hvilke landskapsverdier som berøres som får betydning for hvilke konsekvenser en iverksetting får for landskapsbildet. Det kan være motsetninger mellom konsekvenser for landskapsbilde og reiseopplevelsen: en vei sett fra omgivelsene kan gi negativ konsekvens, mens reiseopplevelsen ved bevegelse på den samme veien kan være en forbedring i forhold til sammenligningsgrunnlaget Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Den europeiske landskapskonvensjonen (2004) gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å sikre rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Konvensjonen fokuserer også på hverdagslandskapet og dets betydning for menneskers livskvalitet. Landskapskonvensjonen er innbakt i Plan- og bygningsloven (2008), og gir juridiske virkemidler til å ivareta landskap i planlegging. Den slår fast at planer etter loven skal sikre jordressurser, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljø. Kilde: Plan- og bygningslova, 3-1b. Stortingsproposisjon nr.1 ( ) trekker frem at helhetlig planlegging og arealforvaltning skal bidra til bærekraftig lokal og regional utvikling og sikre landskaps-, natur- og kulturverdier Planprogram Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til oppdragsbeskrivelse av ; Utredning av ikke prissatte konsekvenser i forbindelse med reguleringsplan for Rv 70 Meisingset Saghøgda. Om temaet landskapsbilde står følgande: «Dette handler om estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Arbeidet blir utført med hjelp av kartmateriale, flyfoto og bilder, samt tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurderingene av landskapet beskrives ut fra helheten, om landskapet er vanlig i regionen og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet. Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for ytterligere veginngrep. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives.»

15 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda Metode Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140, Konsekvensutredninger, Her framgår det at det benyttes en metode i tre trinn: 1) Verdivurdering. Inndeling av planområdet i delområder, kartlegging og beskrivelse. 2) Omfangsvurdering. Lite/stort og positivt/negativt omfang. 3) Konsekvensvurderinger. Sammenstilling av verdi- og omfangsvurdering. Informasjonsmaterialet som ligger til grunn for arbeidet er offentlig kartmateriale, flyfoto og bilder, informasjon fra Tingvoll kommune og grunneiere, befaring langs vegstrekningen. Delstrekninger Vegstrekningen som skal utredes er om lag 9 km lang, og strekker seg fra Saghøgda i nord til Meisingset i sørøst. Planområdet er landlig med spredt bebyggelse, og variasjoner av karakter gjennom strekningen gjør det hensiktsmessig å dele opp strekningen i delområder. Temarapporten omfatter disse delstrekningene: 1) Storbrua 2) Meisingset, nordre del 3) Venåsmyra-Stølan. Skogsterreng, midtparti. 4) Stølvatnet

16 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 15 Delområder landskapsbilde.

17 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 16 Kriterier for verdi Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under. Liten Middels Stor Verdien av delstrekningene blir fastsatt langs en trinnløs skala Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på håndbok 140 er gjengitt i tabell 1. Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. For denne vegstrekningen gjelder kategorien «områder i spredtbygde strøk». Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder i spredtbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskapet og bebyggelse/anlegg til sammen gir et godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlig i et større område/region Områder hvor bebyggelse/ anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Tabell 2-1. Kriterier for verdi gitt i Håndbok 140 Kriterier for omfang Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområdet og vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet vegens linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala.

18 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 17 Stort positivt Middels positivt Lite/ intet Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang omfang Tiltakets Neppe aktuell lokalisering kategori og linjeføring Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedet s form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset /forankret til landskapets/stedet s form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets /stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon /skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets /omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Tabell 2-2. Kriterier for omfang gitt i Håndbok 140 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvens vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av figur 2.1 (konsekvensviften), mens figur 2.2 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering.

19 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 18 Figur 2-1, konsekvensviften Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 2-2, karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering 2.3 Beskrivelse og verdivurdering Overordnet beskrivelse Overordnet landskapstrekk Vegstrekningen Meisingset-Saghøgda ligger i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll er den nordligste kommunen i beltet som inngår i landskapskategorien «Midtre bygder på Vestlandet». Typisk for dette landskapet er at det danner overgangen mellom fjordmunningene og de indre bygene. Fjellene har et mildt, avrundet uttrykk, og formene består hovedsakelig av større åser, paleiske fjell og U-daler.

20 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 19 Landskapskarakteren er mindre dramatisk enn de indre bygdene med bratte fjell og dype daler. Karakteristisk for de norske fjordregionene er at de faktisk er bebygd. Kulturelementene danner blikkfang og målbare dimensjoner. Bredden på fjordløpet er avgjørende for landskapsopplevelsen, og bosettingsområdene og ferdselslinjene følger fjordog dalbunn. Byggestilen er tradisjonelt sett trøndersk, med hus med bl.a. stående panel og lafta tømmerhus. Det er spredt bebyggelse knyttet til veg/landbruk, frodige landbruksområder på løsmassedekker, og dominerede skogområder med lauv- og blandingsskog. Granplantefelter ses som markerte parti i skogen. Kilde: NIJOS-rapport 10/2005. Landskapet langs strekningen oppfattes som variert, og samtidig typisk for den nordmørske regionen. Landskapsbilde Overordnet bærer landskapsrommet vegtraseen beveger seg gjennom preg av det tradisjonelle nordmørske jordbrukslandskapet. Det er mindre fjell og knauser som avgrenser og danner landskapsrom langs/nær vegtraseen, og høyere fjell som visuelle avgrensinger og blikkfang lenger unna. Ved Saghøgda og langs Stølvatnet ligger mindre gårdsbruk der jorda blir holdt i hevd, innrammet av skogkledde åser. Midtpartiet av vegstrekningen ligger i tettere skoglandskap. Mot øst ligger bygda Meisingset, med større, videre jordbruksområder omkranset av skog, fjell, vann og fjord. Kartet viser hvordan fjell, skog, vann og terrengformer danner linjer i landskapet. Terrengformene og skogen avgrenser landskapsrom i stor og liten skala, de danner åpne rom og tette korridorer, de gir utsiktspunkter og blikkfang i ulike retninger. (Se kart neste side.) Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil variere med kjøreretning, værforhold og årstider. I det indre vegrommet domineres opplevelsen av vegens standard og linjeføring og det nære sideterrenget. Kjøreopplevelsen skifter i tråd med stivere linjeføring, vegens bredde og fart. Hvordan vegen ligger i landskapet påvirker utsiktsforholdene og dermed også reiseopplevelsen. Dagens veg følger terrengformene og bukter seg gjennom landskapet på en underordnet måte. Opplevelsen av det ytre vegrommet omfatter i øst det vide kulturlandskapet, det trange og mørke skogspartiet midtvegs, og det lettere partiet langs vannet der blikket hviler på vann og fjell.

21 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 20 Landskapsanalyse. Fjellene danner de overordnede linjene som avgrenser landskapsrommene i stor målestokk. Vegetasjonen danner rammer rundt de åpne landskapsrommene, den danner tette korridorer langs vegen og den danner utgangspunkt for opplevelsen av utsiktspunkter langs vegstrekningen.

22 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda Verdivurdering Landskapsbilde De ulike delområdene har ulike karakterer, men nettopp dette gjør at de framtrer som mer tydelige hver for seg. Den brede jordbruksbygda Meisingset oppleves som åpen og vid, rent visuelt er landskapet bølgende med høyere fjell som blikkfang i alle himmelretninger. Det vestligste delområdet langs vannet er i en mindre skala, liggende langs et smalt vann og med skogkledde fjell på hver side. Partiet mellom disse to åpne områdene er et tettere, noe høyereliggende skogparti med liten utsikt og ingen bebyggelse. I tillegg til den generelle verdivurderingen peker temakartene på delområder som påvirker det totale inntrykket av landskapet i positiv eller negativ retning. Dette omfatter for eksempel Kulturlandskapsmiljø med aktivt landbruk i relativt stor skala Kulturlandskapsmiljø med innlandspreg i liten skala Smale partier som danner overgang mellom ulike landskapsrom Reiseopplevelse Reiseopplevelsen vurderes til å ha middels stor verdi på hele strekningen. Reiseopplevelsen påvirkes av disse forholdene: De ulike landskapstypene på de ulike vegstrekningene Vegens kurvatur og veksling mellom liten og stor utsikt Elementer langs vegen som bidrar til økt reiseopplevelse, slik som bygninger, landemerker, dyr på beite. Delområde 1: Storbrua Dagens sentrum med servicefunksjoner ligger ved Storelva i bunnen av bakken, og utgjør traseens startpunkt. Elva danner et slags tyngdepunkt her, med flere bruer og sikt inn mot vannet. Fjella og bakkene danner rammene rundt dette partiet av vegstrekningen. Skog vokser inn mellom vegen, og avgrenser området på toppen av bakken mot nord og vest. Området er kulturmark, med dyrkamark inntil vegen på begge sider. Det åpne, idylliske beitelandskapet mot vest kan ses i utkanten av dette delområdet. Bebyggelsen i sentrum danner ikke et tydelig visuelt tyngepunkt.

23 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 22 Myra sett fra Storelva. Området er grønt og frodig, og avgrenses av skog og terrenghøyden mot nord. Delområde 1 sett mot øst. Myra i forgrunnen og sentrumsbebyggelsen ved Storelva i bakgrunnen. Vegen slynger seg i en bratt skråning opp til det åpnere jordbrukslandskapet (delområde 2), og kvaliteten i vegens linjeføring ligger i at den følger terrenget med minimale inngrep og at den med sine svinger gir ulike vinkler til utsikten og landskapet rundt. Landskapsbildet vurderes til å ha middels verdi på denne delstrekningen. Man aner en historisk forankring, og det er en frodighet og bebyggelse typisk for det nordmørske fjordlandskapet som gir et vanlig godt totalinntrykk. Liten Middels Stor

24 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 23 Delområde 2: Meisingset, nordre del Dette området er et tydelig landskapsrom dannet av det åpne jordbrukslandskapet med dyrkamark og beiteland. Mot nordvest er det skogen som danner avgrensingen, i nordsida over gårdene likeså. Det flate jordbruksområdet avgrenses av haugen med barskog og beitelandet mot sør. Der dyrkamarka avgrenses av skog og knauser avgrenses også landskapsrommet i nær forstand, men det er fjellrekka i sørøst som utgjør den visuelle grensa i stor skala. Området preges av mjuke terrengformer, gammel og nyere bebyggelse, innslag av kulturhistoriske elementer, dyr på beite, gårdsbruk i aktiv drift og en frodighet forskjellig fra vegstrekningen vi finner videre nordover. Åpne jordbrukslandskap med åser og grønne lier dominerer delområde 2. Du kjører gjennom et levende sted, et sted der folk bor og arbeider, der kulturpåvirkningen er markant med sine jorder og spor av gammel og ny tid. Enkeltgårder ligger som blikkfang og det er et tradisjonelt nordmørsk bygdelandskap å reise gjennom. Landskapsbildet vurderes til å ha middels til stor verdi på denne delstrekningen. Det levende bygdelandskapet, autentisk nordmørsmiljø og frodig natur gir en svært god reiseopplevelse. Liten Middels Stor

25 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 24 I vest danner snødekte fjell bakveggen i landskapet ved delområde 2. Delområde 3: Venåsmyra-Stølan Dette delområdet er et høyereliggende parti som bukter seg gjennom skogen mellom de to åpne landskapsrommene på Meisingset/Stølvatnet. Det har sin verdi i at det danner en overgang mellom og fremhever de to partiene nord og sør for denne strekningen. Det er liten bebyggelse langs dette området, lite å feste blikket på og lite som kan framheves med tanke på landskapsbildet. Det er likevel lommer med landskap som skiller seg ut: gårdene langs strekningen og partiet der vegen går like ned i vannkanten langs Håkkåsvatnet. Vegen går gjennom smale vegetasjonskorridorer, gjennom åpnere landskapsområder og gjennom skog av ulik karakter. Dyr på beite er blikkfang der jordene dukker opp mellom skogspartiene.

26 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 25 Vegen slynger seg med terrengformene, og legger seg mykt inn til Håkkåsvatnet. Standarden på vegen er både smal og svingete og av ymse kvalitet på dekket. Med tanke på reiseopplevelse virker dette partiet noe monotont og trangt, med skogen som korridor gjennom landskapet. De variasjonene som ligger innimellom; gårdene med beitende kyr og Håkkåsvatnet med vannliljer, gir kjærkomne avbrekk fra en reise på smal, svingete veg uten utsikt. Belønningen kommer også til slutt på denne delstrekningen: du får et flott utsyn når du kommer fra sørøst, kjører oppover gjennom skogen, svinger deg langs Håkkåsvatnet, kommer ut fra skogen og brått får utsikten over hele Stølvatnet fra høyden over sørenden. Stølvatnet blir for øvrig omtalt under neste delområde, men med tanke på reiseopplevelse er det lange vegpartiet inni skogen avgjørende for opplevlesen av den overraskende utsikten over Stølvatnet. Landskapsbildet vurderes til å ha liten til middels verdi på denne delstrekningen. Ahaopplevelsen med utsikten over vannet og skogen som portalvirkning inn mot landskapsrommene i nord og sør bidrar til noe økt verdi. Liten Middels Stor Delområde 4: Stølvatnet Dette er et smalt og langstrakt landskapsrom. Det er et stille preg over området. Vannet speiler av skogkledde fjell på vestsiden og jorder og gårder på østsiden. Skalaen er relativt liten, og vegen underordner seg kulturlandskapet i den forstand at den er smal og buktende langs landskapets formasjoner. Det er både naturlig vegetasjon i liene, og kulturlandskap med dyrkamark og beite. Vannet er hovedblikkfanget og gulvet i dette landskapsrommet langs hele delområdet, og dette gir ulikt preg fra sommer til vinter, fra vindfullt til stille. Enkeltbygninger som naustet ved vannet, gamle steinutgarder og frodige hager er også blikkfang.

27 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 26 Utsiktspunkt. Stølvatnet sett fra sørenden. Langs Stølvatnet ligger grønne jorder helt inntil vegen. Vegen danner barriere mot vannet, samtidig som den gir tilgang til flott utsikt over vannet. Reiseopplevelsen enten du kommer fra nord eller fra sør til Stølvatnet gir den samme effekten: det rolige landskapet med stille vann og myke formasjoner er en kontrast til boligbebyggelsen i Tingvoll sentrum og den smale korridoren av skog mot sør. Vegen underordner seg til en viss grad terrenget. Områdets preg av kulturmark og de ulike blikkfangene både i natur og på gårdstun gir gode bilder og en behagelig opplevelse for de reisende.

28 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 27 Stille sommeridyll langs Stølvatnet. Nauset er et blikkfang langs vannet. Foto: M.Koksvik/Googlemap Stølvatnet sett fra nordenden, en kjølig vinterdag, Landskapsbildet vurderes til å ha middels til stor verdi på denne delstrekningen. Vannets funksjon som romdannene og definerende element, i tillegg til den rolige stemningen den gir omgivelsene og reisende, bidrar til noe økt verdi. Liten Middels Stor

29 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda Omfang og konsekvensvurdering alternativet Alternativ 0 innebærer at eksisterende rv. 70 opprettholdes og uten at det gjennomføres noen tiltak utover normalt vedlikehold. Økning i trafikkmengde tilsier at RV 70 som barriere og visuell støy blir noe forsterket. 0-alternativet vurderes likevel å ha liten påvirkning på landskapsbildet. Omfanget for 0-alternativet settes derfor til intet og konsekvensen ingen/ubetydelig (0) Alternativ 1 Vegtraseen i alternativ 1 innebærer en helt ny trasé for den sørøstre del av vegstrekningen. Vegen føres rett fram etter brua over Storelva, gjennom kulturbeitelandskap og skog, før den knytter seg på eksisterende veglinjeføring mot Venåsmyra. Eksisterende trasé følges så i stor grad videre, med breddeutvidelse, utretting av svinger og nye avkjørsler. Delområde 1: Storbrua Denne delstrekningen blir sterkt påvirket av inngrepet. Dyrkamark, gammelt kulturlandskap, beiteområder og skogsområder blir berørt av den nye vegen, og dette vil ha et stort negativt omfang for landskapsbildet. Samtidig gir en reise gjennom dette landskapet, med beitende kyr og hester og utsikt ut mot Hanemsvatnet, en fin og positiv opplevelse. Omfang for landskapsbilde vurderes å være middels til stort negativt. Inngrep i eksisterende kulturmark og vegetasjon vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene. I tillegg vil dagens Rv 70 fortsatt bli opprettholdt, og samlet vegareal legger beslag på store områder. Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang for reiseopplevelse vurderes å være positivt. Reisende langs Rv 70 vil få fint utsyn over Hanemsvatnet med beiteland på sideområdene. Vegen vil ligge godt i terrenget, og man reduserer svinger og unngår en bratt bakke. Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Samlet omfang for landskapsbilde og reiseopplevelse: lite negativt. Konsekvensen er vurdert til middels negativ (- -). Delområde 2: Meisingset, nordre del Vegen vil legges om, og hovedtrafikken vil gå langs ny trasé lite synlig sett fra dette området. Den vil gå delvis i bakkant av terrenghøyde og delvis inni skogen. Eksisterende veg vil fremdeles bli liggende og serve lokalområdet, og visuelt sett vil dette vegalternativet ha «intet omfang» med tanke på landskapsbildet på denne strekningen. Med tanke på at dagens veg vil opprettholdes som lokalveg, kan man se for seg at standard på den eksisterende vegen

30 Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda 29 vil synke som konsekvens av mindre vedlikehold. For reisende som kjører ny trasé vil jordbruksbygda bli liggende ute av syne, og man mister den visuelle kontakten med bygda og oppfatningen av stedet Meisingset til fordel for høynet vegstandard. Omfang for landskapsbilde vurderes til «intet omfang». Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang for reiseopplevelse vurderes til «intet omfang». Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Samlet omfang for landskapsbilde og reiseopplevelse: intet. Konsekvensen er vurdert til ubetydelig (0). Delområde 3: Venåsmyra-Stølan Vegen vil bli rettet ut der den har krappe svinger, og ny trasé medfører nye inngrep i jordbruks- og skogslandskap. Den eksisterende vegens underordnede karakter blir endret, da bredere veg krever større areal og større inngripen i sideterrenget. Dagens veg vil i stor grad opprettholdes som lokal veg, g/s-veg og tilkomstveg til eiendommer. Reiseopplevelsen vil bli bedre, ettersom vegstandarden heves betraktelig samtidig som de positive kvalitetene langs traseen vil forbli som i dag. Omfang for landskapsbilde vurderes å være lite negativt. Ny veg legger beslag på større areal i naturområdet, og vil stedvis stå i mindre harmonisk forhold til omgivelsene. Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang for reiseopplevelse vurderes å være positivt. Standarden på ny veg blir adskillig bedre enn ved dagens situasjon, og skaper trygge kjøreforhold samtidig som de visuelle kvalitetene for de reisende opprettholdes. Stort negativt Middels negativt Negativt Intet Positivt Middels positivt Stor positivt I Samlet omfang for landskapsbilde og reiseopplevelse: intet. Konsekvensen er vurdert til ubetydelig (0). Delområde 4: Stølvatnet På noen få plasser skal vegens horisontalkurvatur rettes ut. Dette betyr slakere svinger og inngrep i vegens sideterreng. Langs hele vegstrekningen blir traseen bredere enn i dag. Tiltaket medfører større fyllinger mot vannet og skjæringer inn i landskapet for å få plass nok til vegens nye bredde, samt nye avkjørsler. Dette vil ikke forandre landskapet dramatisk