SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Planutvalget har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Planutvalget har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/2050 REGULERINGSPLAN FOR KONTROLLSTASJON PÅ KVENVIKMOEN SLUTTBEHANDLING 2/15 12/1832 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM 3/15 15/218 LANGNES INDUSTRIOMRÅDE 4/15 14/5448 FORSLAG TIL ENDRING AV GEBYRER ETTER PBL OG MATRIKKELLOVEN 5/15 13/7597 KLAGE PÅ AVSLAG-GRILLSTUE M/PLATTING GNR/BNR 10/67 STORSANDNES Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 29 6/15 14/5351 KLAGE PÅ AVSLAG-ADKOMSTVEI M/PARKERING (BILOPPSTILLINGSPLASS) STORSANDNES 7/15 14/4772 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2015 Orientering: Avlastningsveg (Statens vegvesen) Områdeplan for Bossekop Alta Laila Davidsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 1/15 REGULERINGSPLAN FOR KONTROLLSTASJON PÅ KVENVIKMOEN SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 14/2050 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i PBL og 12-11, vedtas reguleringsplan for Kvenvikmoen kontrollstasjon, bestående av plankart og bestemmelser. Statens vegvesen oppfordres til å ferdigstille opparbeidelsen av midlertidig traileroppstillingsplass inne på Alta golfklubbs område før opparbeidelsen av kontrollstasjonen påbegynnes. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart datert Planbestemmelser datert november Planbeskrivelse datert desember 2014 Bakgrunn: Reguleringsplan for E6 vest parsell 6 (Møllenes-Kvenvik) ble vedtatt av Alta kommunestyre den og utbyggingen av denne parsellen er nå tilnærmet ferdigstilt. I området hvor eksisterende E6 og Fylkesveg 18 (Simanesvegen) kobles sammen med ny vegen, er det i vedtatt plan regulert inn et trafikkområde (offentlig trafikkområde) for parkering av vogntog/hengere. Statens vegvesen ønsker å etablere en ny kontrollstasjon for kjøretøy og antok at dette lå innenfor rammene av gjeldende plan og søkte bakgrunn i dette søkt om byggetillatelse for anlegget. Det ble imidlertid fra kommunes side konkludert med at gjeldende plan ikke åpner for etablering av kontrollstasjon og Statens vegvesen søkte derfor om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Planutvalget vedtok imidlertid i møte den , å avslå søknaden, da tiltaket ble vurdert å være av en slik karakter at det som en reguleringsplan. Side 3 av 29

4 Sak 1/15 Planutvalget ba i samme vedtak Statens vegvesen utarbeide planforslag for følgende to ulike lokaliseringsalternativer: 1. Opprinnelig omsøkt tomt. 2. Istak-tomta (om lag 200 meter øst for alternativ 1) Oversiktskart som viser lokalisering av Istak-tomta samt området det nå fremmes plan for (rød sirkel). Da Statens vegvesen mener Istak-tomta er et uegnet og uønsket lokaliseringsalternativ for ny kontrollstasjon, valgte man kun å fremme planforslag for lokaliseringsalternativ 1. Planutvalget vedtok i møte den å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Planforslaget: Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), bestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse (vedlegg 3). Høring/merknader: Det har i forbindelse med offentlig ettersyn kommet inn til sammen 4 høringsuttalelser. En oppsummering av disse er gjengitt i planbeskrivelsen (s ). Det foreligger ingen Side 4 av 29

5 Sak 1/15 innsigelser til planforslaget og det vurderes at innkomne merknader er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i planforslaget. Under folkemøtet på Kvenvikmoen den 19. oktober ble det både fra Grieg Seafood og Kvenvikmoen bygdelag sin side uttrykt sterk bekymring for hvor Griegs trailere skal parkere dersom eksisterende parkeringsplass tas i bruk til kontrollstasjon. Det ble på møtet foreslått at man burde undersøke muligheten for at bedriftens trailere midlertidig skal kunne parkere i tilknytning til golfanleggets parkeringsfasiliteter, så lenge lakseslakteriet er lokalisert på Kvenvik. Med bakgrunn i dette ble det avholdt et møte mellom Statens vegvesen Alta kommune, Grieg Seafood og Alta Golfklubb hvor partene ble enige om å finne en løsning. Statens vegvesen har i etterkant av møtet akseptert å dekke kostnadene for tilrettelegging og drift av en midlertidig oppstillingsplass. Statens vegvesen vil inngå en avtale med Alta golfklubb og intensjonen er at parkeringstilbudet skal være på plass før utbyggingen av ny kontrollstasjon igangsettes. Økonomiske konsekvenser: Etableringen av omsøkt tiltak vil i sin helhet bli finansiert av Statens vegvesen og således ikke medføre kostnader for kommunen. Vurdering: Det vurderes som viktig å få etablert en ny kontrollstasjon for kjøretøy i Alta. Foruten om å utgjøre et viktig element i Statens trafikksikkerhetsarbeid vurderes det som positivt at Statens vegvesen gjennom å etablere en ny og fremtidsrettet kontrollstasjon styrker sin tilstedeværelse i Alta. Det var ved innledningen til planprosessen stor skepsis fra bygdelagets side til den aktuelle etableringen, da man mente dette ville medføre store nærføringsulemper for beboerne i området. Basert på dialogmøter mellom forslagsstiller og bygdelaget har man kommet frem til en omforent forståelse av hva området skal inneholde og hvilken type aktivitet som skal tillates. En viktig avklaring har blant annet vært at det ikke skal åpnes for langtidsparkering og at vegvesenet har gitt klare lovnader om at eventuell ulovlig virksomhet inne på området vil bli fulgt tett opp fra deres side. Basert på innspill kommet inn under folkemøtet og høringsuttalelsen fra bygdelaget, anses planforslaget nå å være en akseptert løsning fra bygdelagets side. I forhold til omsøkt aktivitet (kontrollstasjon), anser planadministrasjonen at planområdet har en tilnærmet optimal lokalisering. Området ligger helt inntil E6 i et område med begrenset trafikk og svært gode atkomstforhold gjennom sin plassering helt inntil eksisterende vegkryss som er dimensjonert for å kunne håndtere tyngre kjøretøy. Området er delvis ferdig opparbeidet med teknisk infrastruktur og planadministrasjonen har med bakgrunn i dette forståelse for at Statens vegvesen ønsker kontrollstasjonen lokalisert her. Området ligger om lag 130 meter unna nærmeste bebyggelse. Mellom bebyggelsen og kontrollstasjonen er det relativt tett skog som skjermer for direkte innsyn mot planområdet. Støyrapporten utarbeidet for tiltaket viser også at kontrollstasjonen i svært liten grad vil Side 5 av 29

6 Sak 1/15 medføre økt støy for eksisterende bebyggelse. Selv om omsøkt tiltak ligger langt unna tiltaksgrensene, har forslagsstiller sagt seg villig til å oppføre jordvoll på østsiden av Fylkesveg 18 eller gjerde inne på tomta for å redusere eventuelle negative konsekvenser mht innsyn/støy. Planadministrasjonen vil etter en helhetlig vurdering anbefale at planforslaget vedtas. Side 6 av 29

7 Sak 2/15 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 12/1832 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i PBL 14-2 samt Forskrift om konsekvensutredninger 7, fastsettes herved planprogram tilknyttet reguleringsplan med konsekvensutredning for Saltvika steinbrudd, datert SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Planprogram utarbeidet av Sweco, datert Bakgrunn: Selskapet Finnmark Sand AS ønsker å etablere et nytt større steinuttak i Saltvika like vest for Alta by, se kartutsnitt neste side. Prosjektet er av en så vidt omfattende karakter at det utløser krav til utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning (KU). Som et første ledd i denne prosessen skal det utarbeides et såkalt planprogram (plan for planprosessen) før planleggingen tar til. Konsulentselskapet Sweco har på vegne av forslagsstiller utarbeidet et forslag til planprogram, som Planutvalget i møte den (sak 3/14) vedtok å legge ut til offentlig ettersyn. Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser fremmer selskapet nå et revidert forslag til planprogram (vedlegg 1) for endelig fastsetting. Side 7 av 29

8 Sak 2/15 Kartutsnitt som viser lokalisering av planlagt steinbrudd. Kort om tiltaket: I planprogrammet (vedlegg 1) gis det en utfyllende beskrivelse av planlagt tiltak. Nedenfor gis en kort oppsummering av de mest sentrale forholdene: Det planlegges etablert et uttaksområde for stein med et uttaksvolum på mellom 5-7 millioner m 3 med et samlet areal på om lag 280 dekar. Basert på dagens forbruk av steinmasser antas dette å kunne sikre drift i et års perspektiv. Drifta vil innebære sprenging og knusing av masser samt transport av disse ut av området. Som et ledd i utbyggingen planlegges det etablert en ny atkomstveg til området som er dimensjonert for tyngre kjøretøyer (opp til 60 tonn). Ifølge planprogrammet skal det i den kommende planprosessen utredes to ulike alternative løsninger for ny vegtrasè og 3 ulike alternativer for steinbruddets utstrekning, jfr. kartskissene på neste side. Side 8 av 29

9 Sak 2/15 Figur som viser ulike utredningsalternativ mht ny vegtrase (2 stk) og steinbruddets avgrensning (rød skravur). Høring/merknader: Det har i forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet kommet inn til sammen 13 høringsuttalelser. Disse er referert og kommentert av forslagsstiller i planprogrammets kapittel 9. Planprogrammet er også forelagt kommunal- og moderniseringsdepartementet samt Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse, jfr. 8 i fors krift om konsekvensutredninger. I forbindelse med offentlig ettersyn arrangerte forslagsstiller et informasjonsmøte om saken i kommunestyresalen den Høringsuttalelsene viser at det er knyttet betydelig skepsis til det planlagte tiltaket fra flere parter, herunder nevnes; Fylkeskommunen - hensynet til verdensarvområdene (Hjemmeluft, Kåfjord,m.m.) Beboerne i området nærføringsulemper, byggegrunn m.m. Naturvernforbundet informasjon og utredningsomfang m.m. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføringen av tiltaket forutsettes i sin helhet gjennomført og bekostet av tiltakshaver og vil ikke medføre kostnader for Alta kommune. Etablering av et nytt steinuttak vil indirekte medføre økte inntekter for Alta kommune, bl.a. i form av økt skatteinngang (nye arbeidsplasser) og som følge av eiendomsbeskatning. Vurdering: Side 9 av 29

10 Sak 2/15 Generelt: Langsiktig forutsigbarhet m.h.t tilgang på steinmasser av god kvalitet er svært viktig for bygge- og anleggsbransjen i Alta. Det finnes i dag kun et større uttaksområde for stein på Jordfallet v/raipas. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel, ble det fra flere næringsaktører fremsatt ønsker om etablering av nye uttaksområder for stein for å bedre konkurransesituasjonen. Etter en relativt omfattende lokaliseringsprosess kom man frem til at området i Saltvika var det området som egnet seg best til en slik etablering, og området ble med denne bakgrunn avsatt i planen som fremtidig uttaksområde med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Intensjonen om å etablere et masseuttak i området vurderes derfor å være i tråd med vedtatt kommuneplan. Grunneier (Finnmarkseiendommen) har i etterkant av at kommuneplanen ble vedtatt valgt å tildele forslagsstiller (Finnmark Sand) opsjon på utvikling av området med tanke på fremtidig driftsrett for området. Det vurderes ut fra hensynet til bygg- og anleggsbransjen i Alta som positivt at Finnmark Sand nå igangsetter planarbeidet for å få realisert et nytt uttaksområde for stein i Alta. Uttaksområdet utredningsalternativer og avvik fra kommuneplan: Atkomst: I gjeldende kommuneplan (arealdel) er det ikke angitt/spesifisert hvordan atkomsten til det avsatte uttaksområdet skal skje. Området ligger i en viss avstand fra E6 og er i dag uten atkomst. Terrengets beskaffenhet (bratt ned mot E6) er av en slik karakter at det er en utfordring få etablert en kjøreveg med tilfredsstillende stigningsforhold og avkjørselsutforming mot E6. Tungtrafikk opp/ned bratte bakker vil kunne medføre nærføringsulemper for nærliggende bebyggelse (støy/vibrasjoner). Det må derfor være en målsetning å etablere løsninger som minimerer slike ulemper. Av de to skisserte vegløsningene ser man at løsningsalternativ 2, blir liggende relativt tett inn mot de to boligene som er lokalisert på oversiden av E6. Det forutsettes at forslagsstiller i den videre planprosessen innleder en tett dialog med Statens Vegvesen og beboerne i området, med tanke på å finne en akseptabel trafikal løsning. Planadministrasjonen er fornøyd med at man i planprogrammet legger opp til at det skal utredes to ulike lokaliseringsalternativer for ny atkomstveg. Uttaksområdets avgrensning: Uttaksområdets avgrensning i kommuneplanen, er et resultat av en omfattende plan- /lokaliseringsprosess. Alta kommune fikk i forbindelse med kommuneplanen utarbeidet en egen rapport hvor flere ulike lokaliseringsområder ble vurdert (jf. Rambøll rapport Steintak i Alta datert ). I kommuneplanen er fjelltoppen nordvest for uttaksområdet forutsatt bevart som en «skjerm» mot innsyn fra nord og for å redusere eventuelle nærføringsulemper mot nord. I to av utredningsalternativene som vist på tidligere figur, legges det opp til en utvidelse av uttaksområdet mot nordvest som avviker ganske betydelig fra kommuneplanen. Uttaksområdet utvides med ca. 60 dekar i nordlig retning og kommer således nærmere eksisterende bebyggelse og lengre ned i skråninga mot E6. Begrunnelsen for å avvike fra Side 10 av 29

11 Sak 2/15 kommuneplanens avgrensing er kort omtalt i planprogrammets punkt 4.1. Planadministrasjonen har tidligere signalisert at man er skeptisk til dette, da man frykter at dette vil kunne gi økt innsyn til området og medføre større nærføringsulemper enn man følger avgrensningen i kommuneplanen. Planadministrasjonen har tidligere derfor stilt krav om at også kommuneplanavgrensningen utredes som et eget alternativ. Ved å ha to tydelig definerte utredningsalternativer mht uttaksområdets avgrensning, vil man ha et bedre grunnlag for å vurdere fordelene og ulempene ved de to løsningene, og således få et bedre beslutningsgrunnlag for den endelige avgjørelsen som skal tas. Opplegg for medvirkning og informasjon: Etablering av et uttaksområde for stein av en så vidt omfattende karakter som det her er snakk om, vil uunngåelig medføre visse konsekvenser for omgivelsene rundt. Da det er snakk om drift over svært mange år, er det er derfor spesielt viktig at mulige negative effekter av tiltaket blir kartlagt/analysert og at eventuelle avbøtende tiltak blir gjennomført. Dette gjelder spesielt i forhold til de fastboende i Saltvika, hvor det i dag er oppført til sammen 8 boliger (2 stk. på oversiden av E6 og 6 stk. på nedsiden av E6). Planprogrammet slik det nå foreligger, er svært omfattende og vurderes å gi en god og dekkende beskrivelse av ulike relevante forhold skal vurderes og utredes i den kommende planprosessen. Høringen av planprogrammet har imidlertid vist at det uttrykkes betydelig skepsis og usikkerhet til ulike sider ved tiltaket fra både beboere og øvrige instanser. For å sikre en god medvirkning er det derfor viktig at man i planprosessen frem mot politisk sluttbehandling legger opp til et medvirkningsopplegg hvor alle partene i saken gis god informasjon og anledning til å få vurdert sine merknader. I planprogrammets kapittel 7 gis det en beskrivelse av hvilket opplegg det legges opp til mht medvirkning og informasjon, blant annet skal det gjennomføres et offentlig informasjonsmøte i forbindelse med at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Planadministrasjonen anser at dette er i tråd med hva som er vanlig i tilsvarende prosesser og har ingen merknader til dette. Oppsummering: Planprogrammet vurderes å gi en grundig og god beskrivelse av tiltaket som planlegges etablert og av de mest beslutningsrelevante utfordringene knyttet til gjennomføringen av dette. De ulike temaene som skal konsekvensutredes og beskrives som en del av planprosessen vurderes å danne et godt grunnlag for endelig beslutning om hvorvidt massetaket skal tillates etablert eller ikke. Med bakgrunn i dette vil planmyndighetene anbefale at planprogrammet godkjennes. Side 11 av 29

12 Sak 3/15 LANGNES INDUSTRIOMRÅDE Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/218 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Planutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret ber administrasjonen om å starte planlegging på Langnes med formål industri. 2. Kommunestyret ber administrasjonen inngå nødvendige avtaler med Statens Vegvesen slik at overskuddsmasser fra tunneldriften kan nyttiggjøres til samfunnsnyttige formål herunder både Langnes Industriområde og Alta Lufthavn, fremfor å deponeres i Altafjorden. 3. Kommunestyret ber om at eiendomsforhold avklares og at ervervsprosesser startes. Eventuelle kjøp av eiendommer skal godkjennes av Formannskapet. 4. Det opprettes et eget investeringsprosjekt under K356 «Sjørettede Industriområder» - kalt Langnes Industriområde. 5. Planlagt investeringskostnad fremmes samtidig med fastsettelse av planprogram for planarbeidet medio SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I forbindelse med at Alta kommune har arbeidet med å finne alternative lokaliteter for lakseslakteri i Alta har Langnes utenfor Talvik blitt vurdert som et sentralt alternativ. Side 12 av 29

13 Sak 3/15 Området ligger om lag 30 minutter fra Alta med bil når ny E6 er ferdigstilt høsten 2017, og bare 10 minutter fra Talvik ( se figur).multiconsult har gjennomført geotekniske undersøkelser i området som viser at utfylling er mulig og ytterligere detaljering pågår nå mht masseberegning og motfyllinger. Potensielt areal er på om lag 100 mål, uten større sikringstiltak. Med sikring (spunting) vil området kunne bli noe større, men da på bekostning av fleksibel havneløsning. Figur 1 Langnes/Langnesbukt I prosessen fra denne lokasjonen ble vurdert som et alternativ for lakseslakteri, og frem til nå har også annen virksomhet på området vist seg mulig. Området er av andre potensielle etablerere trukket fram som attraktivt, avstanden til Alta tatt i betraktning. Størrelse, nærhet til sjø og ikke minst nærhet til E6 vurderes som fordelaktig. Denne type sjørettet areal er mangelvare i Alta, eller i nærhet av Alta og av nye områder er det bare Kvenviknes som ligger i kommuneplanen som er avsatt. Eksisterende områder er Side 13 av 29

14 Sak 3/15 enten nedbygget, eller «innebygget», der begge deler vanskeliggjør utvikling i den størrelse som kreves og etterspørres. Statens Vegvesen har utarbeidet en reguleringsplan for tunnel fra Storsandnes til Langnes, og tunnelmasser er i den reguleringsplanen forutsatt midlertidig deponert på Langnes. Vegvesenet har også søkt, og fått tillatelse for deponi i Altafjorden på anvist sted. Alta kommune har påpekt at overskuddsmasse fra prosjektet E6 vest for Alta, skal gå til samfunnsnyttige formål. Kommunen har klargjort for utfylling av rullebanen på Alta Lufthavn der det nå pågår utfylling. Samtidig har også Administrasjonen sammen med Statens Vegvesen vurdert muligheten for utnyttelse av all tunnelmasse på Langnes for realisering av et potensielt industriområde. Deler av området inngår i Vegvesenets reguleringsplan som midlertidig deponeringsområde. Området for øvrig er i kommuneplanen avsatt til LNFR område og må derfor reguleres. Statens Vegvesen skal ha anbudspapirene for parsellen klar i løpet av sommeren 2015, herunder også hvordan overskuddsmasser skal håndteres. Tidsfaktoren er derfor viktig m.h.t å signalisere behovet for en samfunnsøkonomisk bruk av overskuddsmasser. Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Dersom realisering må det etableres et prosjekt under K 356 «Sjørettet Industriområde», hvor både plan og investeringskostnader innarbeides. Av kapasitetshensyn er dette en planoppgave som må kjøpes eksternt. Vurdering: Sjørettede industriområder i Alta har blitt innhentet av byens utvikling de siste ti-årene. Industriområdene på Amtmannsnes, Bossekop, Skaialuft og Bukta har hatt en utvikling i, og rundt seg som nå setter store begrensinger m.h.t videre utvikling av disse områdene. Både oppfylling av arealene av bygg og virksomheter, samt nedbygging av tilstøtende arealer med annet formål skaper behov for å finne nye områder som kan ivareta Altas vekst på dette området. I kommuneplanens arealdel er det bare Kvenviknes som er satt av til sjørettet industriområde. I Planutvalgssak 50/14 hvor videre utredning av Rafsnes ble avsluttet, besluttet Planutvalget også snarest å iverksette planlegging av Kvenviknes. Arbeidet med Kvenviknes vil kunne pågå parallelt med Langnes, men Langnes vil kunne ferdigstilles tidligere. Alta kommune har ingen områder/tomter å tilby etablerere som har behov for havn, eller sjønære arealer over en viss størrelse. Dette er en begrensning som svekker attraktiviteten til Alta i forhold til visse forretningsområder, og er en utfordring som krever langsiktige løsninger. Områdeplanen for Skillemo er en slik langsiktig løsning, der også sjønært bakareal f.eks i Bossekop tas med i vurderingen. Langnes vil være et supplement til dette, og en løsning som kan realiseres innen relativt kort tid. Side 14 av 29

15 Sak 3/15 En stor kostnad ved etablering av industriområder er investeringer i grunnforhold, masseutskiftning og lignende. På Langnes vil tunnelmasser kunne føres rett ut fra tunnelen og legges ut i det som skal bli et fremtidig industriområde. At disse massene benyttes til et industriområde vil gi samfunnsøkonomiske besparelser både for E6 Vest prosjektet og ikke minst vil miljøet bli spart for et sjødeponi og transport i forbindelse med deponering. For Alta kommunes del vil det også bety at etablering av denne type industriareal, kan gjøres til en lavere kostand enn det som er normalt. Administrasjonen vurderer denne muligheten som svært gunstig. Både beliggenhet ved sjø og nær E6, samt lave investeringskostnader tilsier at kommunen bør legge til rette for et slikt område. For å kunne få dette realisert er det i første omgang to forhold som må på plass. For det første må overskuddsmasser fra tunnelarbeidet ivaretas på en slik måte at de kan benyttes til utfylling av industriområdet. For det andre må kommunen starte en prosess m.h.t. regulering av området. Tidsfaktoren er en betydelig risiko knyttet til begge disse elementene. Side 15 av 29

16 Sak 4/15 FORSLAG TIL ENDRING AV GEBYRER ETTER PBL OG MATRIKKELLOVEN Saksbehandler: Trond Inge Heitmann Arkiv: 231 L00 &21 Arkivsaksnr.: 14/5448 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Planutvalget /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP,SV,V: Punkt 2: Endringen trer i kraft fra og med Forslaget vedtatt enstemmig. Felles forslag fra H, Kyst, Frp: Nytt punkt 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingens punkt 1 og 3 vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Side 16 av 29

17 Sak 4/15 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ. 2. Gjeldende gebyrregulativ. 3. Høringsuttalelse fra fylkesmannen datert Bakgrunn: På bakgrunn av budsjettvedtak høsten 2013 har Alta kommune gått gjennom gebyrene for behandling av saker etter Plan- og bygningsloven 33-1 og Matrikkelloven Tanken er at gebyrene i større grad samsvarer med faktiske kostnader kommunen har ved behandling av slike saker. Dette innebærer at de fleste gebyrene har fått en økning men også at noen gebyrer foreslås redusert, se vedlegg 1, forslag til nytt gebyrregulativ (nytt gebyr merket med blå skrift) og vedlegg 2, eksisterende gebyrregulativ. Som det fremgår innebærer forslaget at de største endringene gjelder for saker etter matrikkeloven (oppmålingssaker). Bakgrunn for dette er at vi har hatt en minimal økning av disse gebyrene de siste årene, noe som medfører at gebyrene på langt nær dekker de kostnadene kommunen har med slike saker. Vi ligger også langt lavere enn sammenlignbare kommuner på disse sakene (Harstad, Narvik og Kristiansund). Lovtekst: Gebyr i hht. plan- og bygningslovens 33-1: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Gebyr i hht. Matrikkelovens 32: «Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt Side 17 av 29

18 Sak 4/15 arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten». Høring: Forslag til nytt gebyrregulativ har vært forelagt fylkesmannen i Finnmark for uttalelse. I uttalelsen fra fylkesmannen heter det at «Fylkesmannen ser ikke at foreslåtte regulativ vesentlig avviker fra selvkostprinsippet som fremgår av pbl Videre er det inntatt mulighet for å klage på de ilagte gebyrer. Fylkesmannen har ikke innvendinger til forslaget». Vurdering: Gebyrene for plansaker, byggesaker og oppmålingssaker i Alta Kommune har ligget på et lavt nivå sammenlignet med andre større sammenlignbare kommuner. Det er også påpekt fra revisjonen at vi drifter langt under selvkost på disse områdene. Vi har både redusert og økt gebyrer i hht sammenlignbare kommuner. Det er ikke et krav at vi skal drifte til selvkost. Men etter de nye retningslinjene for selvkost for kommunal betalingstjeneste, anbefales det at man drifter kommunale betalingstjenester til selvkost. Alta Kommune ønsker nå å endre disse gebyrene slik at det gjenspeiler mer selvkostprinsippet. Vi vil ikke komme opp på et nivå der utgiftene er selvfinansiert, men vi vil ligge på nivå med andre sammenlignbare kommuner som Narvik, Harstad og Kristiansund. Gebyrregulativet er å anse som forskrift og behandles i hht bestemmelser i forvaltningslovens kapittel VII. Etter forvaltningslovens 37 skal berørte offentlige og private institusjoner, organisasjoner og andre hvis interesser særlig berøres skal gis anledning til å uttale seg før forskriftene blir utferdiget. Etter vedtak vil regulativet bli kunngjort på vanlig måte. Men det vil også tilkomme prisøkning til 2015 priser i hht kommunestyrevedtak om gebyrendringer i desember møte. Side 18 av 29

19 Sak 5/15 KLAGE PÅ AVSLAG-GRILLSTUE M/PLATTING GNR/BNR 10/67 STORSANDNES Saksbehandler: Kristian Nilsen Arkiv: GNR/B 10/67 Arkivsaksnr.: 13/7597 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Delegasjonsvedtak fattet av administrasjonen den opprettholdes. Klagen fra Arne Kristiansen, datert , tas ikke til følge. I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 oversendes saken til fylkesmannen for videre behandling. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Retur av søknad-grillstue m/platting datert Søknad om dispensasjon. Oppføring av grillstue og platting datert Søknad om tillatelse til oppføring av grillstue og platting mottatt Situasjonsplan datert Tegning. 6. Avslag- Grillstue m/platting datert Klage grillstue del 1 datert Klage grillstue del2. 9. Bilder av grillstue m/platting 2 stk tatt Bakgrunn: Alta kommune mottok søknad om tillatelse til oppføring av allerede oppført grillstue m/platting på eiendommen gnr/bnr 10/67. Den ble det gitt avslag på denne søknaden. Dette avslaget ble ikke påklaget av tiltakshaver. Tiltakshaver har opplyst administrasjonen at grunnen til at avslaget i sak 13/2469 ikke ble påklaget var at tiltakshaver ikke har mottatt avslag pr post. Dette kan skyldes hærverk da tiltakshaver i den aktuelle perioden opplevde at post ble fjernet/stjålet fra postkassen. Administrasjonen tok denne forklaringen til etterretning. I samråd med bygningsmyndigheten ble en enig om at ny søknad kunne fremmes siden klagefristen var så langt overskredet Side 19 av 29

20 Sak 5/15 Alta kommune mottok ny søknad den samlet for grillstue m/platting og adkomstvei m/parkeringsplass. Denne søknaden ble returnert ubehandlet. Dette på bakgrunn av at de omsøkte tiltakene ikke kunne fremmes samlet etter plan- og bygningsloven 20-2 (tiltakshaver kan selv søke). Det ble opplyst i returbrev at det måtte fremmes en søknad for grillstue m/platting etter pbl 20-2, og en søknad for adkomstvei m/parkeringsplass etter pbl 20-1 (søknaden må fremmes av et foretak). Alta kommune mottok den ny søknad om tillatelse for grillstue m/platting på eiendommen gnr/bnr 10/67. Administrasjonen har på delegasjon avslått søknaden den Avslaget på søknaden ble begrunnet med «slike konstruksjoner som det her søkes om tillatelse til å oppføre vanligvis som tilleggsdeler til eksisterende boliger og hytter, ikke i tilknytning til naust som ikke har varig opphold. Hvis det gis tillatelse til det omsøkte tiltaket så vil det være en utvikling til varig opphold på eiendommen som ikke er ønskelig på omsøkt eiendom». Videre var begrunnelsen «Tiltakshaver mener denne begrunnelsen er feil sett opp mot det praktiske behovet han har for en slik grillstue. Tiltakshaver har tidligere fått tillatelse til å oppføre naust og legge ut ei flytebrygge på eiendommen. Flytebryggen ble lagt ut før det forelå tillatelse til dette. Bygningsmyndigheten er av den oppfatning at de behov som tiltakshaver mener han har, er dekket av det som han har fått tillatelse til å oppføre og at de omsøkte tiltakene derfor ikke er en nødvendig. Det at det er gitt tillatelse til å oppføre naust og legge ut flytebrygge på eiendommen, skal ikke medføre at området må utvikles mer for at det kan brukes. Naust er et lager som er ment benyttet sporadisk, og det er ikke forenelig med å bygge grillstue og platting i tilknytning til slike bygg. Bygget er også oppført helt nede i strandsonen, som er i strid men plan- og bygningsloven 1-8. Ved å oppføre omsøkte tiltak vil det medføre at strandsonen vil bli privatisert, noe som ikke er ønskelig». Tiltakshaver, Arne Kristiansen påklaget delegasjonsvedtaket den Denne saken må ses i sammenheng med øvrige tiltak på eiendommen, og med sak 14/5351 opparbeidelse av adkomstvei med parkeringsplass som også er oversendt planutvalget for behandling. Høring/merknader: Denne saken ble sendt på høring den Det er kommet inn følgende uttalelser i saken: Landbruk: Vi har ikke motforestillinger til det omsøkte tiltaket, men eventuelle beitedyr i området må aksepteres. Dersom det skulle bli konflikter med beitedyr må tiltakshaver selv besørge inngjerding. Fylkesmannen i Finnmark: Som det fremgår av 1-8 i plan- og bygningsloven skal det i 100-metersbeltet langs sjøen «tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser». I statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen åpnes det for at strandsonen i sone 3, som blant annet omfatter de tre nordligste fylkene, i større grad kan tas i bruk til ulike formål. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer planmessig og at arealbruken vurderes konkret ut fra de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. Side 20 av 29

21 Sak 5/15 Om bygging i strandsonene bør tillates må ses i sammenheng med de samfunnsmessige interesser som er knyttet til aktuelle utbyggingsformål, og om det er mulighet for lokalisering andre steder. Fylkesmannen er skeptisk til det omsøkte tiltaket da dette medfører en endring i bruken av tomten og økt privatisering av strandsonen. Det fremgår også av bildene at plattingen er av et slikt omfang at den hindrer allmennhetens tilgang og frie ferdsel i strandsonen. Fylkesmannen anbefaler at søknaden avslås. Vi mener tiltaket vil føre til privatisering av området til fortrengsel for det allmenne friluftslivet. Vi ber kommunen også vurdere presedensvirkningen av et eventuelt positivt vedtak. Sametinget: Sametinget har ingen kulturminnefaglige merknader til søknaden. De kjenner ikke til at det er registrert automatiske fredete samiske kulturminner i nærheten. Vurdering: I denne saken er det søkt om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 til å oppføre grillstue m/platting i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag (strandsonen). Det vises i dispensasjonssøknaden til at det allerede er gitt tillatelse til oppføring av naust og utlegging av flytebrygge på denne eiendommen, og at tiltakshaver driver med fiske på hobbybasis. Det er på bakgrunn av dette at det etter tiltakshavers begrunnelse er behov for grillstue m/platting på eiendommen. Tiltakshaver opplyser i dispensasjonssøknaden at han har behov for å oppholde seg på eiendommen noe lengere enn bare for og prekevere fisk. Et slikt opphold er ikke knyttet opp til oppholdsrom i lovens forstand, men muligheten for å varme seg og lage/spise mat. Dette oppnås gjennom en grillstue, da eiendommen ikke har fritidsbolig eller oppholdsrom. Administrasjonen viser til at på den omsøkte eiendommen ble det den gitt tillatelse til oppføring av naust etter at planutvalget den hadde gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det er også den gitt tillatelse til utlegging av flytebrygge. Det var under befaring den på ovennevnte tiltak at administrasjonen først ble kjent med at grillstue m/platting var oppført. Tiltakshaver hevder at administrasjonen var kjent med hans planer om å oppføre omsøkte tiltak før det ble gjennomført. Administrasjonen er ikke kjent med tiltakshaver påstander om at det skulle oppføres grillstue med parkeringsplass på eiendommen. Tiltakshaver viser til at grillstuen er under 15 m2, og at han er blitt informert om at det da ikke er et søknadspliktig tiltak. Administrasjonen viser til at grillstuen m/platting ses på som et tiltak. Størrelsen på grillstuen er BYA= 9,2 m2. Plattingen er det ikke oppgitt noen størrelse på, men ut fra størrelsen på den så er den samlete bebygdareal (BYA) for tiltaket langt over 15 m2. Administrasjonen viser her til byggesaksforskriften 4-1 hvor det står: Oppføring av følgende tiltak som er i samsvar med pbl 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygdareal (BYA) kan være over 15 m2. Plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd lyder som følgende: Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med loven bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Det at tiltaket har et bebygdareal på langt over 15 m2, og at tiltaket Side 21 av 29

22 Sak 5/15 oppføres i strandsonen og dermed er i strid med lovens bestemmelser gjør at det ikke er tvil om at tiltakshaver skulle vært søkt og godkjent av bygningsmyndigheten før arbeid ble igangsatt. Administrasjonen viser til at avslaget på søknaden er begrunnet med at «slike konstruksjoner som det her søkes om tillatelse til å oppføre vanligvis som tilleggsdeler til eksisterende boliger og hytter, ikke i tilknytning til naust som ikke har varig opphold. Hvis det gis tillatelse til det omsøkte tiltaket så vil det være en utvikling til varig opphold på eiendommen som ikke er ønskelig på omsøkt eiendom». Tiltakshaver begrunner søknaden med at det er på bakgrunn av sine behov at han har oppført grillstuen m/platting. Dette behovet oppgis å være mulighet for å kunne oppholde seg på eiendommen noe lengere enn bare og prekevere fisk, og muligheten til å varme seg og lage/spise mat. Administrasjonen viser til at det allerede er oppført naust på eiendommen, og mener at de behov som tiltakshaver mener han har er dekket av det han har fått tillatelse til. Administrasjonen kan heller ikke se hvordan en platting kan være med å dekke de behov som tiltakshaver opplyser at han har. Grillstuen m/platting er oppført helt nede i strandsonen, hvor det tidligere er gitt tillatelse til oppføring av naust og utlegging av flytebrygge. Hvis det blir gitt tillatelse til omsøkt tiltak vil strandsonen i området privatiseres ytterligere, noe som er uheldig i forhold til allmennhetens bruk av området. Administrasjonen viser også til uttalelse til Fylkesmannen hvor de anbefaler at søknaden avslås på bakgrunn av at de mener at tiltaket vil føre til privatisering av området til fortrengsel for det allmenne friluftsliv. Hvis planutvalget gir dispensasjon til å oppføre grillstue m/platting i strandsonen vil det skape presedens i tilsvarende saker i fremtiden. Dersom administrasjonens vedtak omgjøres vil det i senere saker være vanskelig å vurdere hvor det kan gis dispensasjon for lignende saker og hvor det ikke kan gis. Dette kan igjen føre til forskjellsbehandling i saksbehandling i senere saker. Med bakgrunn i ovenstående begrunnelse anbefaler administrasjonen at tidligere delegasjonsvedtak på avslag for oppføring av grillstue m/platting opprettholdes. Side 22 av 29

23 Sak 6/15 KLAGE PÅ AVSLAG-ADKOMSTVEI M/PARKERING (BILOPPSTILLINGSPLASS) STORSANDNES Saksbehandler: Kristian Nilsen Arkiv: GNR/B 10/67 Arkivsaksnr.: 14/5351 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Delegasjonsvedtak fattet av administrasjonen den opprettholdes Klagen fra Arne Kristiansen, datert , tas ikke til følge I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 oversendes saken til fylkesmannen for videre behandling SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Søknad om tillatelse i ett trinn datert Situasjonsplan datert Tverrprofiler/plan og profil datert Avslag- Adkomstvei med parkeringsplass datert Klage på vedtak-søknad om tillatelse til adkomstvei med parkeringsplass datert Bilder av adkomstvei m/parkeringsplass 7 stk tatt Bakgrunn: Alta kommune mottok en samlet søknad for grillstue m/platting og adkomstvei m/parkeringsplass den Disse tiltakene var allerede utført når søknaden ble fremmet. Denne søknaden ble returnert ubehandlet. Dette på bakgrunn av at de omsøkte tiltakene ikke kunne fremmes samlet etter plan- og bygningsloven Det ble opplyst i returbrev at det måtte fremmes en søknad for grillstue m/platting etter pbl 20-2 (tiltakshaver kan søke selv), og en søknad for adkomstvei m/parkeringsplass etter pbl 20-1 ( søknaden må fremmes av et foretak). Alta kommune mottok den ny komplett søknad etter plan- og bygningsloven 20-1 for adkomstvei m/parkeringsplass. Administrasjonen har på delegasjon avslått søknaden den Avslaget på søknaden ble begrunnet med følgende: Tiltakshaver vurderer det som Side 23 av 29

24 Sak 6/15 naturlig at det også tillates adkomst til naust og flytebrygge. Bygningsmyndigheten kan ikke se at ved å gi tillatelse til ovennevnte tiltak skal medføre at det må gis tillatelse til adkomstvei m/biloppstillingsplass. Det er ikke en nødvendighet at det skal være adkomst til naustet fra E6. Bygningsmyndigheten viser til at det er gitt tillatelse til utlegging av flytebrygge ved naustet, slik at det er adkomst til området via sjø. Tiltakshaver vurderer veien slik at den ikke er forstyrrende eller skjemmende for annen ferdsel i området, og den berører ikke allmennhetens interesser på en negativ måte all den tid det har vært veg i området i gammel tid (eget utsagn). Bygningsmyndigheten viser til at tiltaket oppføres i strandsonen (fra E6 og helt ned i strandsonen). Dette gjør at hele området privatiseres, noe som ikke er ønskelig fra Alta kommunes side. Bygningsmyndigheten er ikke enig i tiltakshavers vurdering at det ikke berører allmennhetens interesse når strandsonen blir privatisert. Bygningsmyndigheten viser til at det er gjort store terrenginngrep ved opparbeidelse av adkomstvei i form av fyllinger/skjæringer langs veien samt biloppstillingsplassen. Det er gjort uten at det er fremmet søknad om tillatelse for dette, og er noe som bygningsmyndigheten ser alvorlig på Tiltakshaver, ved konsulentselskapet Sweco har påklaget delegasjonsvedtaket den Som opplysning var det gitt utsatt klagefrist til den Denne saken må ses i sammenheng med øvrige tiltak på eiendommen, og med sak 13/7597 som også er oversendt planutvalget for behandling. Høring/merknader: Denne saken ble sendt på høring den Det er kommet inn følgende uttalelser i saken: Landbruk: Det omsøkte arealet er allerede gjennomført og arealet omdisponert. Det er ikke aktiv landbruksdrift i området, men beitedyr kan forekomme, spesielt rein. Beitedyr må aksepteres. Landbruk har ingen øvrige merknader til søknaden. Fylkesmannen i Finnmark: Naturmangfoldslovens 7 pålegger offentlig myndighet å synliggjøre sine vurderinger i henhold til lovens i sine besluttende vedtak. Konkret gjelder det også for kommunens vedtak i denne saken. Fylkesmannen har ingen ytterligere merknader til søknaden. Sametinget: Sametinget forstår det slik på søknaden at vei og parkeringsplass allerede er bygget. På dette grunnlaget har Sametinget ingen kulturminnefaglige merknader til søknaden. Sametinget kjenner ikke til at det er registret automatiske fredete samiske kulturminner i nærheten. Vurdering: I denne sak er det søkt om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 for å opparbeide adkomstvei fra E6 med parkeringsplass. Som opplysning så var omsøkt tiltak utført før søknaden ble fremmet. Det opplyses i dispensasjonssøknaden at tiltakshaver har fått tillatelse til oppføring av naust samt flytebrygge på eiendommen, og at han da vurderer det som naturlig at det også tillates adkomst til naust flytebrygge. Som opplysning viser administrasjonen til at på den omsøkte eiendommen ble det den gitt tillatelse til Side 24 av 29

25 Sak 6/15 oppføring av naust etter at planutvalget den hadde gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det ble gitt tillatelse til utlegging av flytebrygge den , denne flytebryggen var også lagt ut før det forelå en tillatelse. Tiltakshaver viser til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I disse retningslinjene deles landet opp i tre hovedområder, hvor Finnmark er under områder med mindre press på arealene. Administrasjonen viser til punkt 7.2 i statlige planretningslinjene hvor det står at for områder med mindre press på arealene, skal det i 100- metersbeltet langs sjøen legges til grunn følgende retningslinjer(et utdrag): Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Alternativ plassering bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjø. Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurdering av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og muligheten for felles brygger og naust bør også vurderes. I forhold til dette vil administrasjonen påpeke at søknaden gjelder adkomstvei som kjørevei med parkeringsplass, og slike tiltak er ikke nevnt i disse retningslinjene. Administrasjonen oppfatning er på bakgrunn av de statlige retningslinjene at naust og flytebrygge er tiltak som det kan gis dispensasjon til å oppføre i strandsonen, mens adkomstvei med parkeringsplass skal det være mer tungtveiende grunner til for å gi. Det er fult mulig å komme til flytebryggen og naustet ved sti. Administrasjonen har også begrunnet avslaget på søknaden med at det ikke er nødvendig at det skal være adkomst fra E6 til naust og flytebrygge for at disse skal kunne brukes. Det at det er gitt tillatelse til nevnte tiltak skal ikke medføre at det må være nødvendig å tillate omsøkte tiltak. Her gjøres det oppmerksom på at det i dette tilfellet er en adkomstvei for bil samt at det er en stor parkeringsplass det søkes om tillatelse for (store terrenginngrep). Administrasjonen kan ikke se at det kan tillates kjørevei som adkomst til naust og flytebrygge på eiendommen. Tiltakshaver er uenig i administrasjonens vurdering at omsøkte tiltak berører allmennhetens interesser i strandsonen. Her viser administrasjonen til omfanget av utbygging på eiendommen. Hvis det gis tillatelse til omsøkt tiltak vil området kunne privatiseres, noe som vil være til hinder for allmennhetens bruk av strandsonen. Det fremkommer i klagen som er innlevert at uten adkomst fra E6 har ikke tiltakshaver adkomst til å ha oppsyn med naustet vinterstid. Og når likhetsprinsippet skal legges til grunn er det vel ikke mange eksempler i Alta kommune på at det er bygd naust uten adkomst fra vei. Her vil administrasjonen kommenterer at det er fult mulig å holde oppsyn med naustet om vinteren selv om det ikke er adkomst fra E6 med bil. Det er også flere plasser i Alta kommune hvor det er gitt tillatelse til oppføring av naust uten at det er adkomstvei frem til naustet. Dette gjelder blant annet i Langfjorden, naustområdet i Apanes hvor flere naust er oppført Side 25 av 29

26 Sak 6/15 uten at det er adkomstvei frem til byggene m.v. Etter administrasjonens oppfatning er derfor ovennevnte grunner ikke gode nok til at det kan gis tillatelse til omsøkte tiltak. Med bakgrunn i ovenstående begrunnelse anbefaler administrasjonen at tidligere delegasjonsvedtak på avslag for opparbeiding av adkomstvei med parkeringsplass opprettholdes. Side 26 av 29

27 Sak 7/15 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2015 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 14/4772 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/15 Planutvalget /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14, jfr. 11-4, vedtar planutvalget å legge forslag til rullering av handlingsprogrammet av «Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet», datert ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14, jfr. 11-4, vedtar planutvalget å legge forslag til rullering av handlingsprogrammet av «Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet», datert ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Rullering av handlingsprogrammet Datert Andre saksdok.: Andre dokumenter i mappe 14/4772. Bakgrunn: Det er et krav fra kulturdepartementet om at alle kommuner må ha en tematisk kommunedelplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idrett-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Hele planen revideres hvert 4. år, handlingsdelen rulleres hvert år. Side 27 av 29

28 Sak 7/15 En viktig intensjon med planen er å synliggjøre behov for bygging og rehabilitering av idrett og friluftsanlegg, og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Tidsplan: Oppstart oktober 2014 Lag og foreninger ble tilskrevet med frist til Annonse i Altaposten , kommunens hjemmeside Første gangs politisk behandling januar 2015 Offentlig ettersyn i seks uker Sluttbehandling i kommunestyret mai 2015 Høring/merknader: Alta idrettsråd er representert i arbeidsgruppen som har laget forslag til prioriteringer. Økonomiske konsekvenser: I handlingsprogram for fysisk aktivitet er tiltakene beregnet innenfor eksisterende budsjett og ekstern finansiering. I prioritert anleggsplan for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet har vi mange anlegg. 101 ulike anleggsenheter, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, står nå på listen. I 2015 hadde vi totalt 35 spillemiddelsøknader fra Alta. 13 søknader var kommunale og 22 søknader fra lag/foreninger. Vi har mange lag/foreninger som bygger anlegg, og det er meget positivt for Altasamfunnet. Det er bra for folkehelsa og gir bolyst. Vi har også stor variasjon i ulike typer av anlegg. De økonomiske konsekvensene for Alta kommune er at det blir stor søknad til 15 % kommunalt tilskudd. Alta kommune gir 15 % tilskudd til lag/foreninger som bygger idrettsanlegg, inntil kr ,- pr. anlegg. Det settes av kr ,- på oppvekst- og kultursektorens budsjett til ordningen. Kommunestyret har vedtatt i sak PS 95/14 at retningslinjene skal rulleres. Arbeidet blir startet opp av administrasjonen så snart som mulig. Vurdering: Idrettsanleggene er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne innspill. Ved prioritering er det tatt hensyn til: 1. Ferdig 2. Påbegynt 3. Søkt om spillemidler 4. Anlegget er forhåndsgodkjent Anlegget er ikke ferdig før sluttregnskapet er godkjent. Hvis et anlegg er tatt i bruk, men sluttregnskapet ikke er godkjent, regnes anlegget som påbegynt. Anleggene må stå på prioritert liste for å kunne søke om forhåndsgodkjenning. Først når et anlegg har fått idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning kan byggingen starte. Etter hvert som anleggene får forhåndsgodkjenning, søkt om spillemidler, påbegynt eller ferdig vil de bli flyttet opp over i lista. De anleggene som det ikke skjer noe med kan flyttes til langsiktige behov ved senere rulleringer/revideringer. Side 28 av 29