Nordberg menighetsblad

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 6 Desember 2014 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Det skjer i jula Side 3 og I tennishallen Side 6-7 Et spennende liv Side 8-9 Ett år i London Side19 Ny kirkekunst Side 36

2 på den annen side Salmesang Den sitter i meg ennå - NRKs salmemaraton fra minutt til minutt. Det var en vill idé å synge alle salmene i den nye salmeboka fra perm til perm. Men det viste hvilke kulturskatter den nye salmeboka rommer. Det var betagende å se og høre de ulike korene og solistene som deltok. Tekstene i salmeboka rommer svært mye. Julesalmene åpner for eksempel med en kjent salmetekst på latin fra 1300-tallet: Et barn er født i Betlehem. Nå gleder seg Jerusalem Kan vi synge slikt? Hvem i Jerusalem har noen grunn til å glede seg for tiden? Og Betlehem ligger på Vestbredden, på okkupert palestinsk jord. Hvis du vil oppsøke stedet der barnet ble født, blir du strengt kontrollert. De kristne palestinere har et dobbelt dilemma. Den Bibelen som de bygger sin tro på, har utsagn som lover bort landet deres til Israels folk. Og kristne i andre land, som de deler sin tro med, ser ut til å være bedre venner med Israel enn med dem. De har altså både Gud og andre kristne mot seg! Nå er det som kjent ikke så mange kristne igjen hverken i Israel, på Vestbredden eller i Midt-Østen. Mange har forlatt området for å søke en bedre fremtid for seg og sine barn. Kanskje har de slektninger i Vesten og en utdannelse som gjør det mulig å finne et livsgrunnlag i fredeligere land. Det er et tankekors: Midt-Østen, der kristendommen oppsto og fikk sin første organisering og sine første trosuttrykk, er i ferd med å tømmes for kristne. En totusenårig historie er i ferd med å ta slutt. Folk tror at alle palestinere er muslimer. "Når ble dere kristne?" spør folk dem. Og de svarer: "Vi har alltid vært det!" Tilbake til salmetekstene. Vi synger om Jesu fødsel, om hans liv og hans død. Vi synger om hva dette kan bety for oss. Ofte når vi synger disse salmene, synger vi om det som ikke er, men som vi håper skal bli, det vi drømmer om: "Fred kom til jord, himmelens fred med Guds ord." Vi lever med en slags dobbelt virkelighet. Den harde virkeligheten, der krig og urettferdighet finns, og den andre virkeligheten, som vi forsøker å hjelpe fram med profetiske ord, den vi håper på og drømmer om og som vi ser virkeliggjort hver gang det gode slipper til. Det er håp i ord. Derfor må vi aldri slutte å synge "Deilig er jorden". 2 Gunnar Grøndahl Julegave til menigheten Det følger en giroblankett med dette nummeret av menighetsbladet - for de som vil gi en julegave til kirken. Den summen (kr. 300) som står på blanketten, er et forslag. Den kan du forandre slik du ønsker! Hvis du vil støtte menigheten på annen måte, kan du også som sms sende NBEgave 200 til nr Da gir du kr 200. MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 31. januar Stoff til nummeret må leveres innen 21. januar Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr Da gir du kr 200.

3 hva skjer? Nordre Aker kirkeakademi Rumensk-norsk julekonsert Norske og rumenske julesanger og sanger fra operalitteraturen. Solister fra Operaen: Gabriel Birjovanu, tenor Per Andreas Tønder, baryton Julia Strelchenko, klaver Ole Johannes Kosberg, orgel Nordberg kirkestue onsdag 17. desember kl Servering. Medlemmer kr. 100, ikke-medlemmer kr Arrangører: Rumensk-Norsk Kulturforening og Nordre Aker kirkeakademi Kunstseminar Lørdag 17. januar kl : Seminar med prof. Gunnar Danbolt: Ny norsk kirkekunst - Håkon Bleken og Håkon Gullvåg. Både Håkon Bleken og Håkon Gullvåg har de siste årene laget kunst til flere kirker. Hvordan forholder denne samtidskunsten seg til tradisjonell kirkekunst? Skaper den uro og friksjon i kirkerommet eller er formspråket velkjent? Medlemmer kr Ikke-medlemmer kr 150. Enkel servering. Sted: Kirkestuen på Nordberg, Kringsjågrenda 1. Se omtale på side 36. Kirkens verdensvide rolle Mandag 23. februar kl 20.00: Møte med gen. sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Olav Fykse Tveit leder verdens største økumeniske organisasjon av kristne kirker. Tema for hans foredrag er ikke endelig bestemt, men fra sitt ståsted har han kjennskap til de utfordringer som kirker verden over møter for tiden. Hvilken rolle kan kirkene spille som en trosbevegelse og en fredsbevegelse? Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Julemarked - - på Skjerven gård desember kl I år har markedet 10 årsjubileum. Vi inviterer igjen til god førjulsstemning på gården og gleder oss til å ta imot besøkende fra fjern og nær. Vi ønsker som tidligere år å fokusere på det ekte, nære og tradisjonelle. Vårt mål er å skape gode førjulssopplevelser for barnefamilier med nærhet til gården, dyrene og vår flotte og gode gårdsnisse. Vi vil som tidligere år ha julefortellinger med Ragnhild, saueklipping med tidligere NM-mester Caroline, runderidning og kjøreturer med hest. Maridalen menighetsråd lager stillerom på stabburet hvor julekrybben, stemningsfull innredning og belysning skaper et rom for stillhet og ettertanke. Vi er stolt over å kunne presentere et nytt, hyggelig og oppvarmet ammerom/stellerom på låven for de aller minste barna. Her kan foreldrene i ro og mak trekke seg litt tilbake. Her vil det også være en mikrobølgeovn for oppvarming av babymat. Ellers deltar flotte utstillere med lefsebaking i drengestua, servering av grillmat og julegrøt, vafler og varm drikke. Salg av julenek. Inngang kr. 50 pr pers / familiepris kr. 150 (4 personer). Gratis parkering. Buss nr. 51 fra Nydalen T-bane. Vennlig hilsen Tori og Jon Ivar Bakke, Skjerven gård. Maridalsvn. 469 Julens gudstjenester Julaften, 24. desember, i Nordberg kirke: Kl 13.30, kl og kl : Egil Stray Nordberg. Juledag 25. desember i Nordberg kirke: Kl 12.00: Ketil Rosnes og Egil Stray Nordberg. Julaften i Maridalen kirke: Kl og kl 15.00: Ketil Rosnes. 2. juledag i Maridalen kirke: Kl 11.15: Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg. Nyttårsdag, 1. januar, i Vestre Aker kirke: Kl : Prostigudstjeneste. Prost Trond Bakkevig. Se ellers kirkekalenderen på side 34. 3

4 nytt fra Betlehem Må hun føde i en stall? En kvinne her i Betlehem kan risikere å måtte føde sitt barn under uverdige forhold i en dyrestall. Dette kan bli resultatet av den enorme tilstrømningen av folk til Betlehem på grunn av manntallsinnskrivingen. Som kjent gikk det for en tid siden ut en befaling fra keiser Augustus i Roma, om at det skal holdes manntall i Romerriket. Alle skal la seg innskrive i manntall på det stedet der slekten hører hjemme. Dette har ført til en enorm tilstrømning av folk til Betlehem, hvor den berømte kong David kommer fra. Men Betlehem har ikke nok husrom til å ta imot alle som kommer. Selv familier med høygravide kvinner må avvises. Vi har vært i kontakt med Maria. Hun er forlovet med Josef fra Nasaret. Maria er høygravid og skal føde sitt barn hvert øyeblikk. De har imidlertid ingen steder å gjøre av seg, bare en ussel stall å overnatte i. Her kan altså Maria risikere å føde sitt barn i selskap med esler og okser. Hvis det skjer, vil det være en sosial skandale vi ikke skal glemme så lett. siste nytt: En trussel mot kongen? - Kong Herodes føler seg truet av et nyfødt barn! Det opplyser informerte kilder ved hoffet. Kong Herodes er rasende. Raseriet henger sammen med besøket han nylig har hatt av en utenlandsk delegasjon med vise menn. Slottet hadde gjort avtale med vismennene om at de skulle avslutte sitt besøk her i landet hos kongen selv. Men de tre forlot landet uten å holde avtalen. De tre gjestene var tydeligvis mer opptatt av et lite guttebarn kulturnytt: Keiser Augustus venn, dikteren Vergil, har skrevet noen underlige tekster som har skapt stor diskusjon blant lærde romere. I sin fjerde Ekloge skriver den romerske forfatteren om en liten gutt som skal komme for å gjenopprette orden og skape glede. Men hva dette betyr og hvem denne gutten er, diskuteres nå i faglitterære kretser i Roma. Siden det snart er tjue år siden i Betlehem enn av kongen i Jerusalem! Det har gjort Herodes rasende. Av ukjente grunner føler kongen en slags konkurranse fra det lille barnet. Det har ført til at kong Herodes nå truer med å drepe alle guttebarn i området. Hvis det skulle skje, blir det et ramaskrik! Vergil som profet Vergil døde, er det umulig å spørre ham selv hva han har ment, og om han nå har forsøkt seg som profet. Heldigvis er det enklere å forstå Aeniden, forfatterens storverk om helten Aeneas, han som ble opphavet til byen Romas grunnleggelse. Det er ledende romerske embedsmenn, stasjonert i Betlehemsområdet, som forteller om denne litterære debatten i deres hjemland. De var ikke beruset. Og ingen av dem er spesielt svermeriske eller mottagelige for syner og åpenbaringer. Likevel ligner det på et syn og en åpenbaring det de beskriver. - Det var en helt vanlig kveld. Vi lå og holdt nattevakt over sauene våre. Da fikk vi se noe jeg aldri vil glemme, forteller en av gjeterne. 4 Et underlig syn i natten Gjeterne på Betlehemsmarken er vanligvis nøkterne mennesker. Derfor gjør det inntrykk å høre de fortelle om det underlige synet de hadde i natt. - Det kom et sterkt lys på himmelen, noe som lignet en engel. Først ble vi livredde på grunn av det sterke lyset. Men snart ble vi roligere. Og deretter så vi et helt kor av engler. - De sang om fred på jorden, forteller gjeteren. Han blir blank i øynene. - Det er den vakreste sangen jeg har hørt i hele mitt liv! Delikat farsskapssak - Jeg er ikke far til barnet. Men hvem kan det da være? Det er Josef fra Nasaret som spør. Den unge mannen går rådvill omkring utenfor stallen i Betlehem. Josef fra Nasaret er forlovet med Maria. Hun har nettopp født deres førstefødte, en vakker gutt! Men fødselen har gitt ham noe å gruble over, for han er sikker på at han ikke er far til barnet. Maria har også innrømmet det. Men hvem er da faren? Hva skal han gjøre? På den ene siden er han glad i henne. Han vil ikke skille seg fra henne. På den andre siden vil det føre skam over henne når de vender hjem til Nasaret hvis dette blir kjent. - Hva har du tenkt å gjøre? - Det er ikke aktuelt å kreve noen farsskapstest, sier Josef etter en tenkepause, selv om det kanskje kunne bringe oss nærmere mysteriet. - Jeg skal ta meg av gutten, uansett hvem som er faren, selv om han kanskje i fremtiden aldri vil kalle meg "min Far", avslutter Josef.

5 Gud og menneske teologi Efraims tro på Jesus Efraim Syreren (ca ) var en av de fremste hymnedikterne i oldkirken. Med sine dikt og sitt øvrige forfatterskap deltok han i de teologiske strider som raste på 300-tallet. Det gjaldt i første rekke om Kristus er menneske eller Gud. Efraim Syreren hevdet enheten mellom Kristi to naturer. Kristus er både Gud og menneske, slik det uttrykkes i den nikenske trosbekjennelsen. I denne teksten viser Efrain dette ved å trekke fram noen sentrale hendelser i evangeliene. Teksten er en oversettelse og bearbeidelse av Per-Olof Sjögrens "Kristus-Jesus Gud Människa." Jesus vekker opp Lasarus fra de døde. Maleri av Nelly Bube. Hvordan skal vi forstå personen Jesus? Det var antagelig det største tankemessige problemet de første kristne hadde. Her er Efraim Syrerens forståelse fra 300-tallet. Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben? Om han ikke var Gud, hvem sang englene lovsanger til? Om han ikke var menneske, hvem var det da Johannes døpte i Jordan? Om han ikke var Gud, hvem talte Faderen om, da han sa fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i"? Om han ikke var menneske, hvem var det da som fastet og hungret i ørkenen? Om han ikke var Gud, hvem kom englene ned og tjente? Om han ikke var menneske, hvem var det da som ble innbudt til bryllupet i Kana? Om han ikke var Gud, hvem forvandlet vann til vin? Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå og sov i båten? Om han ikke var Gud, hvem truet vinden og bølgene? Om han ikke var menneske, hvem satt da ved Sykars brønn, trøtt av vandringen i middagsheten? Om han ikke var Gud, hvem ga den samaritanske kvinnen livets vann, og hvem visste på forhånd at hun hadde hatt fem menn? Om han ikke var menneske, hvem var det da som gråt ved Lasarus grav? Om han ikke var Gud, hvem var det da som kalte ut ham som hadde vært død i fire dager? Om han ikke var menneske, hvem var det da som sto fremfor Pilatus dommersete? Om han ikke var Gud, hvem var årsak til at Pilatus hustru led så mye i drømmen? Om han ikke var menneske, hvem var det da som hang på korset? Om han ikke var Gud, hvem skaket jorden i dens grunnvoller? Om han ikke var menneske, hvem var det da som ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Om han ikke var Gud, hvem var det da som sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør"? Om han ikke var menneske, hvem var det da som hang sammen med tyver på et kors? Om han ikke var Gud, hvorfor sa han: "I dag skal du være med meg i paradis"? Om han ikke var menneske, på hvilken kropp kjente Thomas sårene etter naglene og spydet? Om han ikke var Gud, til hvem ropte Thomas i tilbedelse: "Min Herre og min Gud"? Om han ikke var menneske, hvem så apostlene og englene da bli opptatt til himmelen? Om han ikke var Gud, hvem ble himlene åpnet for, hvem tilbad himmelmaktene da, i frykt og beven, og til hvem sa Faderen: "Sett deg ved min høyre side"? 5

6 lokalstoff Livet i hallen De er nærmeste naboer, Nordberghjemmet og Nordberg tennisklubb. Du kan høre dumpe slag fra den hvite tennishallen når du passerer. Hvem er det som holder til inne i bobla? Tekst og foto: Gunnar Grøndahl Det er tirsdag morgen. 16 barn i alderen 4-5 år fra Hanse myra og Havnabakken barnehager strømmer inn i tennishallen. De er her fast en gang i uka. - Det er femte gang de kommer, forteller Espen Lilleaas som er tennisklubbens hovedtrener. Ny metodikk - Vi har et pilotprosjekt som går over seks uker for barnehagebarn. Norges Tennisforbund ønsker å tilrettelegge mer for barn som ikke går i skolen, og tanken med prosjektet er å finne ut hva vi kan gjøre med barnehagebarn på en tennisbane. Vi prøver ut en metodikk som bygger på de ressursene barna har. Vi vil skape en lek som utvikler de ferdighetene som trenges i tennis, grunnmotoriske ferdigheter som å løpe, hoppe og hinke, sier Lilleaas. Tennis som lek Her får de leke: De hopper fra øy til øy, hinker på begge føtter, løper mellom kjegler, flytter baller, krabber gjennom rør, stuper kråke, triller ball mellom kjegler både med hender og med racketer, fanger ballen med racketene og til slutt løper de forover, sidelengs og baklengs. De har fått rutine. De kjenner øvelsene. Og innsatsen er det lite å si på. - Vi ser at det er store forskjeller på motorikken til barna, men vi ser også at alle er blitt bedre. Alle får til noe de ikke fikk til første gang, og det er moro! Sier Espen Lilleaas. Han er klubbmester i herrer single. Han har også vært norgesmester for aldersgruppen 35+ fem ganger og Hovedtrener Espen Lilleaas for 40+ to ganger. Og han er klubbens hovedtrener. Historikk Nordberg Tennisklubb eier fire tennisbaner og et klubbhus. De første banene ble anlagt i 1937 og anlegget har vært under stadig utvikling og oppgradering i klubbens over 75-årige historie. Dagens klubbhus ble bygget i Den første hallen kom i 1971 over bane 1. Så kom det ny hall over to av banene i Og i år er den 30 år gamle hallen byttet ut med en ny. Den hvite bobla - Den nye hallen kostet oss 2 ½ million kroner og er en overtrykkshall. Varmeanleg- 6

7 lokalstoff get går på bioolje, så det er null CO 2 -utslipp, forklarer klubbformann Hans Erik Lie. Det er oppvarmingen som er den største driftsutgiften. Den nye hallen har dobbelt duk med luft imellom, og klubben regner med å bruke adskillig mindre penger på oppvarmingen i år enn tidligere. - Inne i hallen er det ca 14 grader. Hvis vi øker varmen mye, vil det koste mye mer, slår Lie fast. Til våren tas hallen ned. Duken rulles sammen og ligger lagret mellom de to banene. Ledige timer Det er mange barn og ungdommer innenfor dørene i løpet av uka. Hver dag mellom kl 13 og 22 er de to banene utleid. Om formiddagen og i helgene finns det ledige timer. Da kan du gå på nettet og bestille time. Det er stor tetthet av tennisbaner i området fra Damplass til Sognsvann. Men mulighetene for å spille på vinterstid er færre. Derfor er det flere spillere fra andre klubber som leier hallen i ledige timer. Fra huset til hallen Klubbhuset er et uformelt og miljøskapende samlingssted. Her er et lite kjøkken der du kan koke kaffe og steke vafler. Hver onsdag er det bridgekveld her inne. Garderobene ligger i underetasjen, og herfra går spillerne rett inn i hallen, gjennom en sluse med to dører. Og så er du på banen og kan ta den første serven. Play and stay - Vi driver trening og opplæring etter moderne prinsipper som brukes over hele verden, og inndeler spillerne etter kvalifikasjoner, sier Hans Erik Lie. - Det kalles play and stay, og går ut på at du spiller med utstyr, tennisballer og racketer Klubbformann Hans Erik Lie som er tilpasset din aldersgruppe og dine ferdigheter. Vi har rødt, oransje, grønt og gult nivå. På begynnernivået får du røde baller. De spretter mindre og flyr langsommere enn de raskeste ballene, de gule. På gult nivå kan du alle slagene og er utvokst. Lokal familieklubb Klubben har 450 medlemmer. 100 slutter hvert år, og 100 nye kommer inn. For tiden er det ingen venteliste for å melde seg inn, forteller Hans Erik Lie. - Vi er en familieklubb. Vi har 40 familier som er medlemmer. Og vi er en lokalklubb, først og fremst for folk som bor i nærområdet. Formannen Hans Erik Lie skryter også av de eldste i klubben. - Klubben ble 75 år i Det feiret vi på Nordberghjemmet. Vi har to æresmedlemmer, Helge Rindal og Arne Eide, som har vært primus motor i mange år. Det var Rindal og noen andre ungdommer som tok over klubben allerede i Vi mener også at vi har Norges beste lag over 80 år i Pål Arneberg og Arne Nygård, sier Lie uten forbehold. Hvert år er det klubbmesterskap, med trukken partner i double. Og Team Nordberg, de mest ivrige åringene, deltar i turneringer. Fair play Men tennis handler ikke bare om å vinne kamper. Både Lie og Lilleaas legger vekt på at tennis er en lagsport, og at det er viktig å ha et lag der spillerne trener sammen og støtter hverandre. Du blir ikke god alene, sier de. Det handler også om å utvikle seg som menneske. - Vi lærer fair play, sier Espen Lilleaas. Det innebærer at du må telle poeng, ta ansvar for egen banehalvdel og dømme selv om en ball er ute eller ikke når du spiller. Hvis du ikke er sikker, skal du gi poenget til motspilleren. Så lærer vi at vi skal takke for kampen: "Bra spilt"! Lie legger til: - Tennisrackerten skal bare brukes til å slå baller. Hvis du blir så ergerlig at du vil knuse rackerten, så pleier jeg å si at det kan du gjøre utenfor, for eksempel oppe ved Sognsvann. Men når du har kommet opp dit, så er du antagelig ikke så sint lenger 7

8 portrett Et spennende liv I et langt liv har Else Blom feiret annerledes jul både med sin misjonærfamilie på Madagaskar og ved Aline Spedbarnshjem i Oslo. Her forteller hun om begge deler og om livet ellers blant gassere og spedbarn. Gunnar Grøndahl - Jeg er ikke så glad for oppmerksomhet, vet du. Men for sakens skyld stiller jeg opp, sier hun og ler. Menighetsbladet har oppsøkt henne i leiligheten på Kringsjå. Misjonærfamilien - Madagaskar høres spesielt ut for dere, men for oss var det et helt naturlig sted å leve. Det var vårt hjem, sier Else Blom. Hun ble født på Madagaskar i 1933, i byen Antanifotsy, i innlandet mellom Antsirabe og Tananarive. Foreldrene hennes var misjonærer for Det norske misjonsselskap. I to perioder var hun sammen med familien sin på øya. Første periode varte til hun var 3 år. Da vendte familien hjem et par år for å hvile ut, før de reiste ut igjen like før krigen og ble der sammenhengende i 9 år. På internatskole - Vi reiste gjennom Tyskland og skulle ta båt fra Frankrike. Vi barna merket uhyggen når vi dro gjennom Tyskland. Vi følte at det var noe som ikke stemte. Tilbake på Madagaskar var Else blitt 6 år. Hun gikk på internatskole i Antsirabe fra 1. til 7. klasse. - Ordningen var slik at vi som bodde i innlandet, gikk på skole i tre måneder. Så var vi hjemme hos foreldrene våre en måned, før vi vendte tilbake til skolen igjen. På kysten var det dårligere klima. De som hadde foreldrene sine der, fikk bare se dem én gang i året. Hensikten var å beskytte helsen til barna mest mulig. Hverdagslivet - Vi var fem søsken i familien min, men vi kunne vært seks. Broren min, Kjell, fikk dysenteri og døde da han var 2 ½ år gammel. Da bodde vi på østkysten, og der er ikke Misjonærfamilien Furuly, med datteren Else bakerst. Hennes eldste søster er ikke med på bildet. Kilde: Misjonshøgskolen, Misjonsarkivet. Else Blom leser i gamle brev som hennes mor på Madagaskar sendte hjem til familien i Norge. - Når jeg leser, får jeg inntrykk av hvor stor gleden hennes var over å kunne hjelpe andre, midt i alt det vanskelige. Her leser jeg også om min egen barnedåp på Madagaskar og om hva slags mat som ble servert ved dåpen! klimaet så sunt. Mine foreldre tok dødsfallet veldig tungt. Først hadde de gleden over å få ham, og så sorgen over å miste ham. Mor fødte fire barn i den første perioden hun og far var på Madagaskar og to i den siste. - Jeg lærte gassisk nesten før jeg lærte norsk. Vi hadde gassiske piker som passet oss og vi lekte med gassiske barn. Vi sprang ut og inn hos hverandre, og vi fikk lopper og lus og det hele, ler Else. - Jeg var med de gassiske jentene og hentet vann, slik vi ser på TV at jenter i Afrika gjør. Vi jenter plantet ris, mens broren min var med mennene og opparbeidet rismarkene. Slik opplevde vi hverdagslivet til gasserne. Hun forteller at faren hennes ved en anledning måtte trekke en tann på en gasser. Ved andre anledninger hadde han vært ute på reise og kom hjem igjen med gaver i form av naturalia, høns, en sau, en geit! - Da jeg i 1981 besøkte Madagaskar og de familiene vi hadde hatt kontakt med, takket de meg spesielt fordi mine foreldre hadde latt sine barn være som én av deres barn. De var ikke vant til det. Jul på Madagaskar - Hvordan feiret dere jul? - Julene på Madagaskar er de flotteste jeg har hatt! Og jeg har feiret jul ni ganger i Ambatofinandrahana på Madagaskar. - På hvilken måte var det flott? - Alle misjonærer hadde tjenestefolk på misjonsstasjonen. De bodde på samme gårdstun som oss. På julaften 8

9 portrett fikk vi tak i et juletre og inviterte gasserne inn til oss. Så gikk vi rundt juletreet, sang julesanger på gassisk og ga dem presanger. Etterpå hadde vi en liten norsk julefeiring, med norske julesanger. Det eneste som bare var forbeholdt familien i jula, var julegrøten. Juleribbe kjente vi ikke til. - Ved 5-6-tiden om ettermiddagen var det hovedfest i kirken. Kirken var full av levende lys, for det var ikke strøm på misjonsstasjonen. Barnekor og voksenkor sang og opptrådde med tablåer. Gasserne er et musikalsk folk. De legger spontant til over- og undertoner så det blir flerstemt. Midt i kirken var det juletre som vi gikk rundt. Siste høydepunkt var utdeling av gaver til barna. De strålte av glede når de fikk to drops hver! Gavmildheten - Under gudstjenestene ble det ofte samlet inn penger, gjennom ofringer eller auksjoner. Gudstjenestene kunne vare noen timer, og jeg opplevde en gudstjeneste i Ambatofinandrahana med ni ofringer i løpet av gudstjenesten! Folk kom med gaver, og det var ordnet slik at ulike deler av byen ble spurt om de ville gi en gave. Det kunne være til noen som hadde fått et barn, til en som tatt en god eksamen eller rett og slett til en som var blitt frisk. Familiene ville på denne måten be menigheten om å være med dem og takke Gud. Hjemme i Norge Da Else var 14 år og gikk i 7. klasse, vendt familien hjem til Norge for godt. - Vi dro med båt gjennom Suez-kanalen og måtte bunkre i Haifa. Det var akkurat på den tiden da jødene inntok landet. Det fløy fly lavt over båten for å se hva som var om bord, om det var flyktninger der. - Jeg er takknemlig for barndommen min. Den var en berikelse, og miljøet både for barn og voksne var stabilt på grunn av krigen. Vi kunne ikke reise noe sted. Men det var likevel slik at noen av Alle misjonærbarna ved skolen i Antsirabe. Else er 7 år gammel og står ytterst til venstre. oss barn klarte dette bedre enn andre. Det var vanskelig med enkelte matvarer under krigen, og det ble stans i pengeoverføringene fra Norge. Det var nok et problem for de voksne, sier hun. - Det var vanskelig å komme hjem til Norge i 14-årsalderen og skulle omstille seg til nye forhold. Her var det fantastiske landet vi hadde hørt så mye om. Nå måtte vi tilvenne oss dette nye, og se om det var så godt som det ble sagt. Inn i barnepleien - Tenkte du noen gang at du selv skulle bli misjonær? - Nei. Jeg ville inn i barnepleien. Det var spedbarn som sto i hodet mitt. Else Blom gikk fire år på barnevernslinje i Oslo. Deretter ble hun ansatt som assistent for styreren ved Aline Spedbarnshjem. Snart ble hun selv leder for hjemmet. Der var hun i 20 år. Det ble mer enn en fulltidsjobb. Hun hadde ansvar for elever, personalet og barna. Og hun deltok jevnlig på møter med barnevernet og i rettssaker. - De barna som kom til oss i den første tiden, var barn som skulle adopteres. Det var vanskelig for enslige mødre. De fikk ikke støtte i familien når de var kommet "i uløkka". Og det var ikke akseptert å være alenemor den gang. Senere ble det bedre sosiale forhold og færre adoptivbarn. I stedet var det dårlige sosiale forhold og sykdomstilfeller som gjorde at barna kom til oss. - Barna kunne være hos oss fra de var nyfødte til de var ett år. Men flere var her både ett og to år, ett barn ble hos oss hele fire år. Vi ønsket ikke at barna skulle oppleve for mange flyttinger fra sted til sted. - Det var Barnevernsnemnda som avgjorde hvem som skulle få plass hos oss og hva som skulle skje med dem senere. Noen fikk flytte hjem igjen til sin biologiske mor "med oppfølging", som det het. Andre kom til fosterhjem "med henblikk på adopsjon". Enkelte igjen var så misdannet at de måtte på institusjon. Vi startet med sosialkontakter. Barnepleierne hadde "sine" små som de fulgte opp, og svært ofte kom de og tok seg spesielt av dem i sin fritid. Hver av disse spesielle kontaktene fikk i oppdrag ROLF WAGLE A/S Skipsmeglere Oslo å lage album. Jeg tok bilder og de laget albumene, slik at barna fikk sin historie med seg når de dro fra oss. Jul på Aline - Det var bare småtroll på hjemmet. Men vi inviterte mødre og foreldre til en samling midt på dagen julaften. Da var det gaver og juletregang. Nyttårsaften hadde vi en lignende feiring. Vi holdt jo på med bleieskift og nattestell og måtte hjelpe hverandre, slik at alle ansatte fikk en liten stund sammen før de måtte opp og stelle de små igjen. Familien Blom Barnevernskontoret var på jakt etter en familie som kunne ta imot et fosterbarn. Else tipset dem om Knut og Eldbjørg Blom, og de tok imot barna. Samtidig ble det slik at hun selv skulle følge opp barna i familien Blom. - Jeg var nokså sliten etter å ha holdt på med 20 tvangssaker på et halvt år ved Aline og måtte ha litt forandring. Det skulle få konsekvenser. Da Eldbjørg senere døde, ba barnevernskontoret og Knut meg om å gå inn i familien for å være med og følge opp barna. Senere giftet Else seg med Knut og flyttet inn i huset. Hun hadde jo fulgt familien i noen år. Else ser tilbake på disse årene hjemme i Norge: - Først var jeg ved et barnehjem. Deretter ved et spedbarnshjem. Så kom jeg til et fosterhjem - og ble der, sier hun og smiler. Knut Blom døde for et halvt år siden. - Jeg har stadig kontakt med Blom-barna, sier hun. Men ellers er det blitt litt stille etter at Knut døde. 9

10 hva skjer? Søndag 14. desember kl Nordberg kirke Julekonsert To av de medvirkende:sara, saksofon og Per Arne, klaver. Kom på julekonsert i Nordberg kirke og hør profesjonelle musikere og unge talenter i Nordre Aker Bydel spille og synge julen inn! Det blir et variert program som spenner fra julesanger til trommesolo, klassisk musikk og melodisk improvisasjon. Martin Ulvin perkusjon Mari Lerseth fiolin Lars Dybvik klaver Ole Johannes Kosberg orgel/klaver Sara Dannevig saksofon & Per Arne Frantzen klaver Supersekstetten Nordre Aker Janitsjar Ullevål klarinett-trio Malene Flataker trompet Mathilda Anker & Margrét Erlendsdóttir sang/fiolin/gitar Messingkvintett Konserten varer ca. 75 minutter. Kr. 50,- for voksne. Gratis for barrn. Konserten arrangeres av Nordre Aker Musikk og Kulturutvalg, og er støttet av Bydel Nordre Aker og Oslo Kommune. Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barne- og ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetskontoret! Møtekalender Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere omtale av enkelte møter i kirken kan du også finne andre steder i dette bladet. TIrsdag 9. desember kl i Kirkestuen: Prof. Harald Herresthal i ord og toner om nasjonsbyggerne Ole Bull og Edvard Grieg. Sogn Seniorakademi. Tirsdag 9. desember kl i en sofa på Riksarkivet: Historien sett fra kjøkkenbenken. Fortidens kokebøker. Torgrim Eggen i samtale med Maria Berg Reinertsen og Bente Engelsen. Lørdag 13. og søndag 14 kl på Skjerven gård. Julemarked. Lørdag 13. desember kl i Skøyen kirke: Skøyen, Nordberg og Ris TenSing holder julekonsert. Søndag 14. desember kl i Nordberg kirke: Julekonsert med profesjonelle musikere og unge talenter i Nordre Aker bydel. Onsdag 17. desember kl i Nordberg kirke. Barnegospel (Bago) inviterer til julekonsert. Onsdag 17. desember kl i Nordberg kirkestue: Rumensk-norsk julekonsert med sangere fra Den norske opera. Søndag 11. januar etter gudstjenesten i Nordberg kirke: Barnas juletrefest. Lørdag 17. januar kl i Nordberg kirkestue: Seminar med professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt: Ny norsk kirkekunst - Håkon Bleken og Håkon Gullvåg. Onsdag 21. januar kl i Nordberg kirkestue: Fra husmannsplass til luksushotell. Bildekåseri ved Lajla Pryser. Tirsdag 27. januar kl i Nordberg kirkestue: Prest, foredragsholder og forfatter Per Anders Nordengen: Å eldes med ynde! Sogn seniorakademi. Mandag 23. februar kl i Grefsen menighetssenter: Møte med gen.sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Tirsdag 24. februar kl i Nordberg kirkestue: NRK-veteran Christian Borch:Europas skjebnetime - nød lærer naken kvinne å spinne. Sogn seniorakademi. Se også oppslagstavla på side