Biørnegildet 2010 presenterer: Biørnetjenesten. Onsdag 24. Feb 2010

Transkript

1 Biørnegildet 2010 presenterer: Biørnetjenesten Onsdag 24. Feb 2010

2 Redaksjonen Konkurranse! Redaktør Layout Foto Tegner Sportssjef Journalist Korrektur Lars Solem Øystein R. Sørlie Lars Solem Øystein R. Sørlie Asgeir Mortensen Christian M. W. Mohn Stig Andre Rundhaug Ole Ivar Ulven Ole Ivar Ulven Martin Bore Mikal Gule Stig Andre Rundhaug Pål Tobiassen Elena You Elling Hauge Iversen Karoline Lysø Ole Ivar Ulven Robert Bauck Hamar Biørnetjenesten utlyser nå årets gildekonkurranse innen poesi og litteratur. Hvem klarer å skrive best om Biørnegildet? Det vil ble premiering til beste deltaker. Biørnetjenestens krav er at tema for bidraget er Biørnegildet, på en eller annen møte. Merk at dette kravet er relativt løst. Bidrag må være innlevert innen torsdag klokka til Alle bidrag mottas, uansett om det er limerick, noveller eller alternative forslag til besvarelse. Biørnetjenesten forbeholder seg retten til å trykke alle bidrag. PS: Det forutsettes at innleverte bidrag er skrevet av deltakeren selv. glhf Redaksjonelt Biørnetjenesten er en avis tilknyttet Biørnegildet, som blir arrangert av Realistforeningen ved Universitetet i Oslo. Avisen trykkes med blod, svette og tårer, samt på bekostning av nattesøvnen, og distribueres gratis under Biørnegildet. Avisen legger vekt på å informere om hendelser under gildet, gi smakebiter på eventer som kommer, samt tilbakeblikk på eventer som har vært. Si din mening! Synes du avisa her var noe skikkelig ræl? Vil vil ha din tilbakemelding! Har du konstruktiv kritikk, ønsker å komme med inspill, eventuellt være med å lage avis, send en mail til bjoernen@rf.uio.no. Om du bare vil sutre og klage er svada@rf.uio.no en ypperlig plass!

3 Program onsdag 24. februar Gildet spanderer frokost RF-Kjelleren, Vilhelm Bjerknes hus Åpen kafé med OL-sendinger RF-Kjelleren, Vilhelm Bjerknes hus Vintergrilling Baksiden av Vilhelm Bjerknes hus (Les mer på side 7) Matematikk i Andeby v/ Professor Nils Lid Hjort, Matematisk Institutt (UiO) Auditorium 5, Vilhelm Bjerknes hus Ølsmaking m/nøgne Ø - Det kompromissløse bryggeri Auditorium 5, Vilhelm Bjerknes hus Konsert: Pony the Pirate RF-Kjelleren, Vilhelm Bjerknes hus

4 Biørneballet er rett rundt hjørnet, og mange er opptatt av å lære seg et par grunnleggende dansetrinn, for å kunne te seg som en dreven festløv(inn)e. Jeg har holdt et innføringskurs i vals og swing de siste tre mandagene, og ble spurt av Biørnetienesten om jeg ikke kunne skrive en artikkel om saken også. Dette blir litt som å lære å svømme på Internett, eller å ta sangtimer som brevkurs, men la oss gjøre et forsøk. Jeg velger i denne artikkelen å kun konsentrere meg om vals, da det er den obligatoriske dansen på ball, og det er vrient nok å beskrive én dans skriftlig. En vals har tre slag i takten, 1-2-3, eller tung-lett-lett om du vil. Du kan typisk identifisere eneren med en litt tydeligere bass, eller en annen tyngre markering i musikken. Heldigvis for de matematisk anlagte, dansen teller også til tre (i motsetning til f.eks. swing, som ikke går opp med musikken). En vanlig firkantvals har en periode på to takter. Herrenes og damenes trinn er like, men periodene er forskjøvet med én takt. Herrenes trinn går som følger (se fig. 1 og 2): Dansekurs... Fig. 1 Tekst&illustrasjon: Anders Schau Knatten 1.1 Høyre fot frem 1.2 Venstre fot frem og til venstre 1.3 Høyre fot inntil venstre fot 2.1 Venstre fot bakover 2.2 Høyre fot bakover og til høyre 2.3 Venstre fot inntil høyre fot Og så starter det forfra igjen. Damene danser trinn 2.x Når herrene danser trinn 1.x, og omvendt. Totalt definerer dette en firkant, derav klengenavnet firkantvals. Pass på at føttenes bevegelse definerer omrisset av firkanten, og at ikke trinn x.2 går på skrå, men innom den andre foten. Men trinnene er ikke alt, man må også føre riktig. Herren legger sin høyre hånd på damens skulderblad, og damen hviler sin venstre arm på hans (men det er ikke hans ansvar å bære vekten av denne). Herren holder så sin venstre hånd ut til venstre, i en svak bue. Damen legger sin hånd i hans. Forsøk å holde albuene ca. i høyde med skuldrene, men juster for høydeforskjell mellom dansepartnerne. Det er bedre å senke albuene litt enn å knekke i ryggen og bøye seg over partneren. Det er viktig at begge parter har kraft i armene og stiver av litt, slik at føring blir tydelig. Dersom f.eks. damen slapper av i armene vil hun ikke merke med kroppen når herren gir signaler ved å skyve eller trekke i hennes hånd. I utgangspunktet skal man stå helt tett sammen, svaie litte bakover i ryggen, og se til venstre. Men for førstegangsdansende kan det være en god idé å holde litt avstand, så knærne ikke kolliderer. Dette kan også hjelpe når damen har en omfangsrik ballkjole som er lett å snuble i. Å se på hverandre, istedenfor å se til venstre, kan også være en hjelp for koordinasjonen. Fig. 2 Neste utfordring er å legge inn roteringer. Paret roterer hele tiden med klokken, 90 grader pr. takt. Det vil si at man etter fire takter (to perioder) er tilbake til utgangs-

5 punktet. Trinnene her er de samme som grunntrinnene, og det er fortsatt slik at herrenes og damenes trinn er de samme, men forskjøvet med én takt (en halv periode). Jeg beskriver herrens trinn (se fig. 3 og 4): Fig. 3 Fig Høyre fot frem 1.2 Venstre fot forbi høyre fot, og snu 90 grader med klokken. Pass på at dette trinnet ikke blir for langt (her er du litt avhengig av at damen som nå danser 2.2 ikke tar for lange steg) 1.3 Høyre fot inntil venstre. Du skal nå ha snudd en kvart runde med klokka, ha føttene parallelt, og damen (som også har snudd) rett foran deg. 2.1 Venstre fot bakover 2.2 Høyre fot forbi venstre fot, og snu 90 grader med klokken. Pass på at dette trinnet blir kort! Når du gjør dette trinnet er det også fint å prøve å trekke seg litt bakover slik at den som danser 1.2 kan gå ca. rett frem, da det er denne som har lengst vei. 2.3 Venstre fot inntil høyre. Du skal nå ha snudd en kvart runde med klokka, ha føttene parallelt, og damen (som også har snudd) rett foran deg. Repeter. For damen er det akkurat de samme trinnene, men hun begynner på 2.1. Når dere behersker både grunntrinnene og roteringene er det på tide å begynne å tenke på føring på alvor. Prøv nå å la herren bestemme hva som skjer i hver takt, uten å avtale på forhånd hva dere skal gjøre. Noen tips for føring: 1: Herren bestemmer! Damer, la dere føre. Herrer, vær tydelige. 2: Herren må ha bestemt seg for hva han vil i god tid før takten starter, for å være i stand til å føre tydelig og i god tid. 3: Stiv av armene. Slappe armer kjenner ikke føring. For å føre en dame bakover (fra deg), skyver du litt med begge hender. For å føre henne fremover (mot deg), trekker du litt med begge hendene. For å føre henne bakover og med klokken, som i herrens 1.2 med rotering, skyv med venstre hånd og trekk forsiktig med høyre. For å føre henne fremover og med klokken, som i herrens 2.2 med rotering, trekk med høyre hånd og skyv forsiktig med venstre hånd. Til slutt noen estetiske tips, for å se litt mer elegante ut: 1: Ikke løft føttene for høyt, det ser klønete ut 2: Prøv å bøye svakt i knærne på 1, og strekke på 2 og 3, slik at du gir et er forsterket inntrykk av tung-lett-lett 3: Det er lov å ligge en liten smule etter på 1, det gir et mer elegant preg på dansen

6 Som alle vet er også vin en sport. Derfor er det helt naturlig at Biørnetjenestens sportsavdeling dekker vinsmakingen som foregikk i VB tirsdag kveld. Og om noen skulle være i tvil, Biørnetjenestens utegående journalist er svært godt fornøyd med oppdraget. Det var 40 plasser på vinsmakingen, og alle plassene ble raskt fyllt opp. Det var åpenbart at dette var en populær aktivitet. Kveldens foredragholder, Birgit Kolboe, er tidliger RF-er, med en fortid i hovedstyret i Etter å ha utdannet seg i retningen meteorologi fant hun ut at hun heller ville utdanne seg til sommeliér (nei, ikke somalier). For anledningen hadde hun valgt ut viner hun personlig satte pris på. For inngangspengene på ikke mer enn 50 kroner fikk man smake hele 16 forskjellige viner, og det var lagt opp til at man skulle få nesten fem centiliter av hver vintype. Det ble tidlig påpekt at det ikke var meningen at alle skulle drikke opp alt de fikk tildelt, siden man da ville få svært liten glede av de siste vinene. Det må vel legges til at man med litt erfaring fra foreningens kjellerstyre på ingen måte har problemer med å drikke det man fikk tildelt. Som første smakstest fikk man tildelt en teskje med en inntil videre ukjent blanding. Denne skulle man smake på mens man holdt for nesen, og deretter slutte å holde for nesen. På denne måten ble et viktig poeng klargjort, i første omgang smakte blandingen utelukkende søtt, mens man etter å ha åpnet opp for luktesansen klart merket at det man smakte på var en blanding av sukker og kanel. Det ble etter dette gjennomgått litt generell teori om hvordan smakssansen virker og hvordan arv og miljø påvirker vinen som Vinsmaking Tekst: Ole Ivar Ulven, foto: Øystein R. Sørlie kommer som resultat av druedyrkingen. Miljøets store påvirkning blir påpekt, og det blir blant annet nevnt hvordan vitenskapen per i dag ikke er i stand til å forklare hvorfor teknikkene innen biodynamisk dyrkning har så stor innvirkning på vinen. Det blir i tillegg påpekt at det er så mange variable som inngår i dyrking av vindruer at antallet mulige variasjoner blir bortimot uendelig. Som nevnt skal det totalt smakes på 16 forskjellige viner. Første omgang med smaking besto av tre forskjellige tyske rieslinger, alle med relativt mye sødme. Det kom her helt klart frem at forskjellige prisklasser gav vin av svært forskjellig kvalitet. Birgit uttalte også at den første ikke var noe god engang, men var tatt med som et eksempel på hvor dårlig hvitvin etter gammel tysk stil kunne bli. Men «da man var 16 var jo trusefjerner innmari godt».

7 ... forts. ket av vinen fra området Cahors i Sørvest- Frankrike, dette området må testes ut senere. Avslutningsvis blir det testet ut forskjellige tre forskjellige søte dessertviner med bakgrunn i Italia, Portugal og Ungarn. På dette området blir vinene så spesielle at det blir vanskelig for journalisten å gi klare anbefalinger, men den italienske Tesauro er prisen tatt i betraktning et godt valg. Fargeutviklingen på viner blir her påpekt, tanninger er ofte gule, mens fargestoffer er blå. Når en vin eldes felles fargestoffene ut, og dette gjør at en eldre vin ofte er lysere. Etter dette så man på hvordan forskjellige utgaver av og blandinger av druene pinot noir og gamay gav svært forskjellig resultat, fra musserende hvitvin til relativt kraftig rødvin. Man var her også så heldig at man fikk sett et eksempel på hvor dårlig korket rødvin kunne være. Foredragsholderen valgte å beskrive lukten av korket vin som «lukten av våt og svett allværsjakke». For øvrig må det her legges til at enkelte trøndere i redaksjonen begynte å bli så ubehagelig fulle at det gjorde journalistens oppdrag vanskelig. Neste punkt på programmet var å se på hvor forskjellig resultat sauvignot blanc og cabernet franc var i stand til å gi. Fra dette utvalget kan Armador Cabernet Sauvignon klart anbefales, med en pris fra Vinmonopolet på kun kr er dette en rimelig vin i forhold til prisen. Blant de relativt ordinære rødvinene går man til slutt gjennom enkelte italienske og franske rødviner i et litt høyere prisleie. Smakene beskrives blant annet som solbær, paprika og skittent dyr. Journalisten blir overras- Etter en lang vinsmaking er det en godt fornøyd, men dog delvis full, journalist som forlater lokalet for å begynne på arbeidet med å skrive artikkel. Vintergrilling Teks: Ole Ivar Ulven I dag, onsdag, er det klart for nok en tradisjonsrik sport. RF skal nå gjennomføre Gildevintergrilling. Vintergrilling er en lang tradisjon som startet i fjor og nå følges opp under gildet. Forrige gang det ble gjennomført var det et meget vellykket rekrutteringsstunt, der det i løpet av svært kort tid ble solgt hele 100 hamburgere. Denne gangen loves det at det blir kjøpt inn flere hamburgere, og de skal selges ut til en svært pen pris på 10 kroner. I tillegg lover arrangøren gratis toddy. Kort sagt, møt opp bak VB fra klokka 12 og utover for å få med deg vinterens festligste grilling. Ailas regler for vintergrilling: 1. Pølsa trenger ikke smile for at Aila skal like den. 2. Aila føler seg smigret over enhver pølse. 3. Hva enn pølsa gjør, gjør det ikke noe for Aila.

8 Bjørnen