Så vil vi juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn. Herren oppfylle alle dine bønner! Salme 20,6. Misjonshuset tar form

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 10 november 2008 Årgang 104 Misjonshuset tar form Vennene på Misjonshuset Moss har mye å glede seg over. Deres nye lokale begynner virkelig å ta form, og misjonær Geirr Standal har tatt på seg forstanderansvaret for venneflokken. LES MER SIDE 6 og 7 Preker i tro I Ukraina går evangeliet fram, og pastor Ivan Prjadka har vært med å plante åtte menigheter. Den tidligere alkoholikeren har virkelig reist seg fra fyll og elendighet, og tjener i dag trofast sin Frelser. LES MER SISTE SIDE DFEF Saron Åkrehamn har fått seg nytt pastorpar i Anne Laila og Vidar Jenssen. Ekteparet har sin bakgrunn fra Pinsebevegelsen, og har blant annet vært sentrale i en menighetsplantning på Rennesøy. Eiken i DFEF Betesda Eiken feiret 25. oktober sitt 50 års jubileum med hele 175 festkledde gjester. Sentral i feiringen; evangelist Arne Gundersen, som helt fra begynnelsen har vær aktivt med å bygge opp forsamlingen. LES MER SIDE 20 og 21 Så vil vi juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn. Herren oppfylle alle dine bønner! Salme 20,6

2 SENTRUM: Kaliningrad var kanskje den byen som ble mest ødelagt og sønderknust av bombing under andre verdenskrig. Her er noen deltakere foran en ortodoks kirke. DRAMA: Det største drama i historien, Jesu død på korset, blir her illustrert av ungdommer fra Betania. NYSKJERRIGE: Disse arbeiderne fikk hver sin Bibel, og stanset arbeidet for å lese Guds ord. JUBEL: Lykkelige teamdeltakere på tur i Kaliningrad, Russland. GUDS ORD: Teamet delte ut 500 bibler og 400 traktater under turen. SOVESAL: Et glimt fra jentenes sovesal her må du nesten ut for å skifte mening! Ungdommer på teamtur: - Nye skritt med Herren i Russland! Teamtur ti Russland Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat/Hans Martin Skagestad Med ungdomspastoren Hans Martin Skagestad i spissen reiste femti ungdommer, de fleste fra Betania Kristiansand, på teamtur til Kaliningrad i Russland. RUSSLAND: Femti ungdommer, de fleste fra Betania Kristiansand, reiste 23. september på en 10 dagers teamtur til Kaliningrad i Russland. Akkurat denne byen, som het Koenigsberg frem til 1946 har en dramatisk historie. Og dramatikk ble det for det norske teamet, da en av deltakerne fikk påvist hjernehinnebetennelse. - En av deltakerne fra Lillesand ble plutselig syk og innlagt på sykehus. Vi prøvde å dysse ned saken, slik at turen kunne gå som normalt for resten av deltakerne, og fikk i etterkant ros for dette fra smittevernlegen i Norge. Men det var dramatisk en stund, hvor den 16 år gamle gutten lå i koma i nesten syv timer før han våknet igjen. Mens resten av teamet fulgte programmet, hadde vi hele tiden en leder tilstede på sykehuset. Etter ti dager ble han så hentet hjem til Norge, forteller teamleder og ungdomspastor Hans Martin Skagestad til Det Gode Budskap. Det hører med at historien endte godt tilslutt, og 16-åringen er i dag friskmeldt! Kontakten med Kaliningrad har Skagestad fått gjennom Käthe Annbjørg Kristoffersen, som har talt på flere ungdomsmøter i Betania, og driver et hjelpearbeid i Russland. Formålet med turen var foruten å besøke flere barnehjem og rehabiliteringssenter for rusmisbrukere, men med en av deltakerne på sykehus med hjernehinnebetennelse ble dette sterkt redusert. - Hovedmålet med turen var selvsagt å dele ut mat, klær og leker, men like mye å evangelisere og dele ut bibler. Til sammen delte vi ut 500 bibler og 400 traktater, og siden har vi finansiert utdeling av 500 bibler til. Vi hadde en tolk med, men fikk ikke forkynt så mye, men fikk allikevel mye oppmerksomhet. I den ene byen hadde det aldri tidligere blitt delt ut bibler, og dette ble behørig omtalt i lokalavisen. Ungdomslederen er veldig godt fornøyd med turen i etterkant. - Jeg må innrømme at i forkant hadde jeg tro for en sterk åndelig tur i forhold til evangeliseringen, og trodde kanskje at vi skulle oppleve et større gjennombrudd. Men Herren drog oss en annen vei, hvor Herren utfordret mange i selve teamet til å gå nye skritt med Herren. I våre egne samlinger hadde vi et stort fokus på dette å aktivere nådegavene Gud har gitt og vil gi den enkelte og på dette med å frimodighet. For min del var det flott å se ungdommer som kanskje tidligere ikke har vært aktive, vitne og stå fram som aldri før. Hele veien hadde vi møter på bussen, og jeg tror alle har hatt en veldig fin tur. Møte med fattigdommen i Kaliningrad gjorde også inntrykk på deltakerne. - Mange av deltakerne fikk sjokk, og er nok blitt veldig mye mer bevisst på hvor godt vi har det i Norge. For Betania er det også veldig positivt at vi kan være med å hjelpe fattige og være til velsignelse. Vi hadde med en del tøy fra Norge, og handlet mat som vi delte ut. Det gjør inntrykk å se eldre damer gråte over engasjementet vårt; tenk at vi var villige til å gjøre noe godt for dem, sier Skagestad. Under evangeliseringen opplevde de at folk med engang begynte å lese i biblene de fikk. - På et rehabiliteringshjem for rusmisbrukere hadde vi et dramastykke og sang, og i en mindre menighet deltok vi under et møte. Selv om vi kanskje hadde ønsket et større gjennombrudd, var det flere som opplevde mektige ting med Gud, slutter Skagestad. Den driftige ungdomspastoren har allerede planer om en ny tur til neste år. Og frem mot den turen har han det travelt med å lede et fortsatt voksende ungdomsarbeid i Betania Kristiansand. Og ikke minst; han er godt i gang med forberedelsene til neste års Sommerstevne på Solstrand, hvor han leder ungdomskomiteen. GLEDE: I en by i Russland fikk nordmennene synge og vitne om Jesus. OMSORG: Käthe Annbjørg Kristoffersen skaper glede og varme hos en bestemor og hennes to barnebarn. FORBØNN: Frimodig, på gata, blir det gjort forbønn for en eldre kvinne. Til høyre (med ryggen i mot): Hans Martin Skagestad. JESUS ER VEIEN: Her ser vi Leif Kristian Stray vitne om Jesus 2 3 nr. 10 november 2008

3 Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Hva må til for at du skal våkne? For at du igjen vil sette ditt hovedfokus på Guds rike? Må du virkelig miste alt du eier? Må du oppleve en personlig krise? Hva må til for at du igjen lever 100 prosent for Jesus? Samlingene var preget av Guds ord, bønn og selvsagt mat og sosialt samvær. Og heldigvis finner du fortsatt slike grupper i DFEF, som gjør en kjempeinnsats spesielt i forhold til misjon i utlandet. Hvem slipper unna? Dommen over Norge... Med finanskrisen hengende over oss kan det være nyttig å se hva grådighetskulturen og materialismen har gjort med kristenheten i Norge. Nå må jeg innrømme at jeg synes det blir for drøyt med bombastiske profetier og skremselspropaganda om det som skjer på verdens børser, men jeg tror det kan være nyttig med litt ettertanke. Tror vi at vi som kristne i Norge kan forvalte vår rikdom kun på oss selv, mens Guds hus ligger i ruiner (Haggai 1, 4). Og det uten at det får konsekvenser? Hvis det ikke skjer en omvendelse blant norske kristne, tror jeg på en tid hvor dommen vil begynne med Guds hus (1. Peter 4, 17). Hva må til for at du skal våkne? For at du igjen vil sette ditt hovedfokus på Guds rike? Må du virkelig miste alt du eier? Må du oppleve en personlig krise? Hva må til for at du igjen lever 100 prosent for Jesus? For å være helt ærlig; tror jeg at vi fortsatt kan leve i tider av økonomisk velsignelse i Norge, men det krever en omveltning i levesett og hvordan vi forvalter vår rikdom. Det handler om en åpenbaring om hvorfor Jesus har frelst deg, hvorfor han har gitt deg din rikdom, om guddommelig forvalteransvar og hvor din plass er i misjonsoppdraget. Visste du at du med 2000 kroner i måneden kan du lønne en pastor på fulltid i Øst Europa? Med fem hundre kroner i måneden kan du velsigne en evangelist i Swaziland? Med dine midler kan du være sentral i forhold til å lønne en ungdomspastor i menigheten din? En barneevangelist? Du kan være med å støtte arbeid i unådde bygder og bydeler i Norge. Jeg møter mange eldre mennesker som snakker om noe som mangler. De hadde noe i gamle Søstermisjonen er historie? På besøk i Ukraina hadde jeg gleden av å høre om oppbyggingen av søstermisjonsforeningene. Her er foreningene aktive i forhold til sine lokalmiljø, hvor de er tilstede for eldre, gravide, enker og andre som trenger hjelp. Selvsagt har de samlinger med samtale, Guds ord og bønn, men er bevisste på misjonsoppgaven. I Norge var søstermisjonene tidligere en veldig kraft i misjonsarbeidet, i forhold til innsamling av midler, mat og klær til misjonens sak. Samlingene var preget av Guds ord, bønn og selvsagt mat og sosialt samvær. Og heldigvis finner du fortsatt slike grupper i DFEF, som gjør en kjempeinnsats spesielt i forhold til misjon i utlandet. Når en forening, søstermisjon, bibel- og bønnegruppe ikke har et sterkt fokus på en konkret oppgave, eller er misjonsorientert vil det utvikle seg til kun å bli en sladreklubb. Du kan gjerne argumentere med at dager, som er borte i dag. Det er derfor de reagerer på dagens underholdningskristendom ; for de har kjent smaken av ekte vekkelse og åndelig liv. Du blir avslørt som forkynner, sanger hvis du ikke har noe; for mange har kjent ekte vare. De savner noe i møtene i hjemmene, hos yngre mennesker hos seg selv. De kaller det kanskje brann i hjertet, men kall det gjerne bønneengasjement eller kjærlighet til Jesus. Hvor ofte samles folk i våre menigheter til spontane bønnemøter i hjemmene? Hvor er det høye ropet om vekkelse å høre i våre offentlige møter? Har sløvhet og frafall erstattet ivrigheten og brannen i hjertet? Jeg har tro på gjennomgripende vekkelse i Norge. Men jeg tror det aldri kan begynne på en annen måte enn gjennom et større bønneengasjement og sterk helliggjørelsesforkynnelse. Det kan være positivt å organisere våre menigheter bedre; lage flotte møtekampanjer, satse masse midler på barne- og ungdomsarbeid. Men uten bønn og Den Hellige Ånds kraft vil det ikke bli noen åndelig og varig vekst i de menneskene som kommer til oss. Kanskje vi blir populære, men folk vil ikke bli født på ny. Åndelig fødselskraft skapes nemlig gjennom bønn. Har du hørt om oppmuntrende helliggjørelsesforkynnelse? Det handler om at Gud kanskje gjennom forkynnelsen skjærer dypt inn i sløvheten og synden i ditt liv. Du blir avkledd, men på samme tid ser du gevinsten; et herligere liv sammen med Jesus, et liv i seier og glede. Du lar deg nok ikke skremme av finanskrisen og tenker at Jesu gjenkomst først vil skje om mange år. Enda er det litt tid til å pleie sløvheten og likegyldigheten? Men dommen kommer, og den begynner med deg og meg som er kristne... samfunnet har endret seg, og at dette har forandret søstermisjonsforeningene. Men alt i alt handler endringen av disse foreningene om at vi blir stadig mer egoistiske. Nå er ikke lenger ønsket å hjelpe andre, men argumentene er kanskje: Jeg har det veldig travelt i jobben, og foreningen er en oase hvor jeg får pratet med kvinner i samme situasjon. Jeg er ikke som min mor og bestemor, og må finne min måte å drive misjon på. Det er ikke så stor nød i Norge. Jeg er ikke flink til å strikke sokker. Jeg, jeg jeg alt handler mer og mer om hva JEG trenger, hva mine behov er og hva jeg kan få. Når søstermisjonen og kvinneforeninger blir styrt av en slik tankegang, mister disse sin funksjon, og kunne like gjerne blitt drevet som et homeparty for salg av tuppeware. I stedet for kanskje lage til et misjonsprosjekt, drar alle kvinnene på pizzarestaurant og koser seg? Bildet Historiske glimt 104 år siden 15. august 1904 Spørsmål og svar Innsender: Når Guds ord og hele vår samfunnsordning vitner om, at den syvende dag er hviledag og allmennheten i sin helhet betrakter denne dagen som en hellig dag, er det da rett, sømmelig prisverdig syndig å ta en utflukt på en sådan dag med leid dampskip, når mannskapet er tvunget til å arbeide? Ønskes besvart med Guds ord. Svar: Dette spørsmålet inneholder en misforståelse. Vi som bekjent helligholder søndag, den første dagen i uken som hviledag, mens derimot den gamle pakt holder fastslår den syvende dag, lørdagen. Dette hører med til skyggene (Hebr. 10, 1; Kol. 1, 16-17). Den nye pakts dag med sin hvile er Kristus (Se 2. Peter 1, 19). Så å ta vare på noen andre dager er å vende tilbake til den fattige barnelærdom og begynne forfra å trelle, Gal. 4, At som noen sier de helligholder søndag, fordi Jesus oppstod fra de døde på den dag, viser bare at de ingen greie har på hva de sier. Nei, skal en dag holdes hellig, så er lørdag den dag og ingen annen. Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning, men den syvende er sabbat (2. Mosebok 20,9-10). For vår del hviler vi liflig alle de syv dager i uken, for da Kristus kom inn i oss ble alle dager like (Rom 14, 5). Her har vi et eldre bilde fra Smyrna Bibelinstitutt. Kjenner du igjen noen av disse? Og vet du historien bak bildet? 50 år siden 20. november 1958 Streif På innvielsen av lokalet i Grimstad deltok sokneprest Carl Torp, og han ropte halleluja som vanlig. Etter han talte Gustav Svennevik, og han siterte noe av det Torp hadde sagt, og han sa han var skjønt enig. Og så la han til, til alles fornøyelse: Broderpresten sa det ja, han er prest, han jeg er biskop, så vi passer godt sammen. Og Bergshaven legger til: Ja, den Sørlandsbispen er en koselig kar. 25 år siden 1. november 1983 Innvielseshøytid i Saron Sævelandsvik... I formiddagsmøtet minnet eldstebror Hans Munkejord om menighetens første tid med husmøter. Det gjelder ikke å forakte den ringe begynnelses dag, og holde trofast ut. I dag kan vi si: Av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne. Han knyttet så noen ord til 2. kor 4, 5-7: For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus. Selve innvielsen av huset føltes som en hellig stund, da en stående forsamling lyttet hva Guds ord sier om Herrens hus. Eldstebror Odd Mannes, Kornelius Mannes og Sigurd Ådland leste fra Skriften, og Bjørn Inge Johansen, Alf Berdinessen og Frøys Hindar ledet i bønn. Bønnen Bildet forrige nummer Fra Olav Dahl og hans svigermor Bodil Agnæss har vi fått følgende opplysninger om bildene i forrige nummer. Bildet til venstre viser: Hans Agnæss, Sigmund Lucassen, Inga Lucassen, Inga Skovly og Harald Skovly. På bilde til høgre fra venstre ser vi: Ludvik Agnæss, Anders Oven, Lars Lervik og Harald Skovly. Alle eldstebrødre på Klippen. Bildet er fra Klippen Satlnes sitt 50 års jubileum i Vi er glade for de steder hvor det er vekkelse, både på store steder ute i verden, og på små steder. Det er vekkelse i en sjel som blir vakt, men når vi tenker på vekkelse så er det de mange vi tenker på. For mange år siden klippet jeg ut et opprop fra Billy Graham. Det har sin aktualitet også i dag: Aldri har behovet for et inngrep fra Gud vært mer påtrengene nødvendig enn nå. Vi står overfor en politisk krise. Du vil se det i hvert eneste land i verden. Mange av oss lar livet gå sin vante gang som det alltid har gjort. Men dette er en avgjørende tid. Jeg tror Gud vil gi nasjonene en anledning til å omvende seg. Hvis de svikter vil de gå til grunne. Svaret vil bli en vekkelse, hvor Gud kan tale enda en gang gjennom ild. Og det er min bønn til Gud i dag. Nøkkelen til vekkelse i England, Amerika, Asia, Europa og hele verden, nøkkelen til skarers omvendelse, nøkkelen til vekkelse som vil få Guds barmhjertige hånd til å gripe inn, er i Guds folks hender! Det største behov i denne tids nød er kristne som går inn i en bønnekamp. En bønnekamp med nød for sjelene, og et sønderbrudt hjerte. Det er ikke store predikanter, det er ikke vakker sang Gud bruker til dette. Men den største nød i dag er brennende helhjertede kristne som ligger innfor Guds ansikt i nød for den døende verden. Behovet i Guds menighet idag er kristne som vil be uavlatelig, uten opphør, dag og natt for den gudløse generasjon. Ingen vekkelse av betydning og kraft har kommet uten at den har blitt bedt gjennom av Guds folks tårekvalte bønner. Om noen av oss kommer i så stor nød for vekkelse at vi roper under tårer, slik John Knox gjorde, og sier til Herren Gi meg vekkelse ellers så dør jeg - da kommer vekkelsen. Pastor Rolf Ekelund ( 4 5 nr. 10 november 2008

4 Anne Laila og Vidar Jenssen: -Kreativt pastorpar som ønsker en klar retning Anne Laila og Vidar Jenssen har bygd opp og står i spissen for firmaet Kreative Lekeplasser. Men mest av alt ønsker de å tjene Gud, og gleder seg over å være Sarons nye pastorpar. Portrettet/ Pastorparet Tekst og foto: Leif Frode Svendsen PASTORPARET: Familien Jenssen, Anne Laila og Vidar, sammen med barna Mathias (7 år) og Steffen (10 år) var i mange år godt etablert på Rennesøy utenfor Stavanger. Å flytte til Karmøy var noe som overhodet ikke var aktuelt for Vidar, og Åkrajentå Anne Laila hadde slått seg til ro med det. - For tre år siden, på vei hjemover, måtte jeg stoppe for rødt lys i krysset ved Åkra Bilimport. Nå er jeg ikke typen som har så mange magiske opplevelser, men plutselig begynte hjertet banke og en Pastorparet Anne Laila og Vidar Jenssen, sammen med fra venstre Steffen (10 år) og Mattias (7 år) tanke datt ned i meg: Her skal du... Nå er jeg forsiktig med å proklamere at Gud har talt til meg, og tenkte først at det var noe jeg selv tenkte. Hvis jeg hadde et svakt øyeblikk ville det gå over. Vel hjemme delte jeg tanken med Anne Laila, og regnet med at det kun var et blaff. Men jeg som aldri kunne tenke meg å flytte til Karmøy, fikk bare mer og mer lyst til å bryte opp, sier Vidar. På Rennesøy hadde de vært med å bygge opp en levende pinsemenighet, som i dag fortsatt er oppegående, og drev firmaet Kreative Lekeplasser. Firmaet som selger lekeapparater til barnehager, lekeplasser og skoler omsatte i fjor for 10 millioner kroner. Så de hadde absolutt ingen grunn til å flytte på seg. - Ærlig fortalte jeg menigheten om hva vi kjente på, og brukte god tid på å forberede dem på at vi skulle flytte. Ungdomspastoren, Kenneth Saltnes, som stod sammen med oss i tjenesten, hadde i lengre tid tenkt over at han kunne tenke seg hovedansvaret for en menighet. I begynnelsen av 2007 tok han over etter meg, og det siste halve året før vi flyttet bakket jeg han opp i tjenesten, sier Vidar. Leder 12 år gammel Ekteparet har sin bakgrunn fra Pinsebevegelsen, hvor Anne Laila gjennom hele oppveksten var aktiv på Salen på Åkra. - Allerede som 12 åring ble jeg med som leder i søndagsskolen og har siden vært aktivt med i menighetsarbeid, sier Anne Laila, som er utdannet vernepleier fra gamle Nærlandsheimen på Nærbø. Vidar traff hun på Hedemarktoppen Folkehøyskole på Hamar. Og det var ikke akkurat mors beste barn som kom til skolen. - Jeg er oppvokst i kristen familie, og var aktivt med i en pinsemenighet i Fauske i Nordland. Egentlig ville jeg følge Jesus og døpte meg tidlig i tenårene. Men en veldig sårbar kommentar fra den eldre forstanderen i menigheten gjorde at jeg la vrak på hele troen. På denne tiden var det mange konservative kristne i Nord Norge, hvor det meste ikke ble godtatt fra ungdommen. Tidene har heldigvis forandret seg, men Vidar forteller ærlig. - Sammen med en tremenning som var kristen, var jeg veldig aktiv en periode. Vi hadde kristne program på en lokal radiostasjon, og fikk tanker om å arrangere en konsert for ungdommer på stedet. En nær slektning av meg sørfra var med i et kristent band, og vi inviterte dem nordover. Forstanderen fikk høre om dette og kalte oss inn på teppet. Han hadde lite til overs for ideen om en ungdomskonsert og diskusjonen ble hissigere og hissigere. Jeg var nok ikke veldig rotfestet i troen, for jeg ble veldig såret og i en treårs periode bekjente jeg meg ikke som kristen. Årene gikk, og alene hjemme, 17 år gammel, bestemte han seg for å arrangere en hjemme-alene-fest. - Kvelden før var jeg hos noen venner, som hadde fest og ble veldig bekymret over å se hvor ville vennene mine ble, og hvor mye de ramponerte i huset. Hvordan skulle jeg lure meg unna dette? Jo, raskt tok jeg en bestemmelse om å reise sørover, hvor familien min ferierte og avlyste festen. Frelst, eller ikke? Foreldrene var på teltmøter utenfor Kongsvinger, og her traff Vidar andre kristne ungdommer. - Jeg ble betatt av en søt jente, som helt klart gav melding om at hun ikke ville ha en kjæreste som ikke var kristen. He, he på det første teltmøtet gikk jeg fram til første benk, men mente ikke så mye med det, sier Vidar. Usikker på hva framtiden ville bringe, valgte han et år på Hedemarktoppen Folkehøyskole. - Her oppdaget jeg en helt ny verden, traff mange kristne ungdommer og sakte og sikkert kom jeg tilbake til troen på Jesus. Siden ble jeg også åndsdøpt, sier Vidar. - Dessuten fant jeg med all respekt for alle andre koner der ute, den beste av dem alle, sier Vidar og smiler. Han utdannet seg siden til journalist ved Gimlekollen Mediasenter i Kristiansand og arbeidet noen år ved TV Vest i Stavanger. På fritiden virket han en tid som en av ungdomslederne i Pinsemenigheten Sion i Stavanger, før han ble ungdomspastor. - Under en kampanje i Stavanger, ble seks unge gutter i års alderen fra Rennesøy kristne, og jeg fikk ansvaret for å følge dem opp. Raskt ble denne gruppen til 20 ungdommer, og slik ble menigheten på Rennesøy født i I dag driver menigheten en stor kristen ungdomsklubb, har søndagsskole og består med stort og smått av 70 medlemmer. Et år i undring Vel tilbake på Karmøy, var ekteparet uvisse på hva Gud hadde for dem. - Du kan gjerne kalle det første året vi bodde på Åkra for et år i undring. Å stå i en pastortjeneste er noe som merker deg for livet, og vi visste jo at dette var noe Gud hadde lagt over livene våre. Du skal vite at mange kvelder satt vi og spurte hverandre: Hva vil Gud med oss her? Før sommerferien hadde Vidar et godt og fruktbart møte med lederne på Saron. - Her fortalte jeg om kallet mitt, hvilken type jeg er og hva jeg ønsket å fokusere på som pastor. Vi ble enige om å be på hver vår kant og møtes etter ferien. Her kom det fram at ledelsen ved Saron var samstemte om å kalle meg og Anne Laila sammen som pastorpar. Målbevisste Menigheten får med ekteparet Jenssen et pastorpar som er tydelige på hva de ønsker menigheten skal oppnå. Vi må være fokusert på resultater. Blir mennesker berørt av evangeliet? Dekker vi behovene som finns? Vet mennesker om oss? Bryr dem seg om oss? Det er naturlige spørsmål vi må stille oss og finne svar på, sier en engasjert pastor. - Vi ønsker å formidle en klar målsetning i forhold til hva menigheten skal være. Saron er plassert på Åkra for å spre gode nyheter om Jesus, være tilstede for menneskene som bor her og gi positive opplevelser. Da trenger vi å engasjere oss i det som skjer utenfor menighetsveggene og møte folket. Mangler ungdommer Et av de første signalene fra ledelsen i Saron var at ungdomsarbeidet måtte komme i gang. Det var et signal pastorparet satte pris på. - Det er helt nødvendig for en videre vekst. Ungdommer er ofte turboen i motoren. De har den ekstra energien som skaper liv og røre og det er bra. Dessuten - 90 % av de som blir frelst blir det før de fyller 20 år. For å styrke arbeidet blant ungdommen, vil vi arbeide for å ansette en ungdomspastor. Du kan gjerne si at vi i dag har mange barn, unge foreldre og eldre, men mangler flere ungdommer i menighetsfamilien! - På Saron er det så mange aktive og engasjerte mennesker med mye hjerterom. Vi har en flott menighetsarbeider i Kristine Midthun, et solid eldsteråd som brenner for oppgaven og en flott gruppe med medarbeidere. Dette teamet vil vi være en del av og oppmuntre for at Saron kan være en plass for alle generasjoner, avslutter pastorparet. 6 7 nr. 10 november 2008

5 Trinn for trinn: Her ser vi noe av utviklingen fram mot det ferdige Misjonshuset utvendig. Tormod og faren Alf Simonsen, sammen med Kjell Busch (80 år gammel) har malt bygget utvendig! Optimisme hos vennene i Misjonshuset Moss Spennende ting skjer i Misjonshuset Moss for tiden. Nybygget er nesten ferdig utvendig, og innvendige er arbeidet for fullt i gang. Det regnes med at det nye Misjonshuset skal stå ferdig i løpet av 1. kvartal BØNN: Eldste Helge Granly leder i bønn på byggeplassen (bildet er fra 8. arpil). Misjonshuset Moss Tekst: Helge Granly Foto: Helge Granly/Ruben Vea MOSS: For tiden holdes møter og samlinger i leide lokaler hos Frikirken, og dette er vi svært takknemlige for. 31. august var en dag som kommer i historiebøkene, med velkomstfest for Geirr og Eva Standal. Geirr ble innsatt som forstander for ett år. Eldste Frode Andersen var møteleder og han ledet festen på en glimrende måte. Dette var en kveld som menigheten hadde gledet seg til og mange møtte opp for å være med på denne høytidsstunden. Representanter fra alle østfoldmenighetene var invitert. Det ble hilsener fra Kristi Menighet Fredrikstad, Betania Rygge, Misjonshuset Sarpsborg og Klippen Saltnes. Gunnar Standal fra Knoffen Drammen og Reidar Gamst fra SBI Kraftskolen kom også med hilsener. Pastor Sandvand fra Frikirken i Moss var også der, og han kom med oppmuntrende ord og hilsen. Han snakket om å bo i den Allmektiges skygge og om det å være en Kristi vellukt. Selve forstanderinnsettelsen foretok eldste Ruben Vea. Han fortalte litt om hvordan kontakten med Geirr vedrørende oppgaven i Moss ble startet og at ting bare hadde lagt seg til rette. Mange hadde bedt over dette og i bønnsamlingene i menigheten var dette et konkret bønneemne over lang tid. Dette var et bønnesvar fra Gud og det var med glede og med begeistring at menigheten fikk beskjed at Geirr svarte ja til dette kallet. Selve forstanderinnsettelsen ble avsluttet med håndspåleggelse og forbønn av eldstebrødrene. Geirrs første oppgave ble innsettelse av Tormod Simonsen som menighetstjener. Han tok utgangpunkt i Apostlenes gjerninger Han tok seg tid til å undervise litt om en menighetstjeners oppgaver, og så var det håndpåleggelse og forbønn for Tormod. Det ble også tid for tiltredelsestale for den nye forstanderen. Geirr takket for tilliten og han visste at dette var et trosskritt for menigheten. At dette også var et konkret bønnesvar fra Gud gjør også at dette er med på å skape trygghet. Geirr leste fra Kol 1, 18-24; menigheten er Guds skaperverk og den er guddommelig. Jesus Kristus er hodet for menigheten og vi kan ha forventning til Gud at hele hans fylde er i Kristus. Jeg går inn i tjenesten med tillit til Herren og jeg har stor tro på vekst og framgang. Det er et privilegium å få tjene menigheten. Kvelden ble avsluttet med god mat og drikke i kjellerstuen i frikirken. Som eldsteråd og menighet har vi store forventninger til fremtiden og vi tror at Herren skal velsigne oss med fornyelse, frelse, legedom og vekst. GRUNNVOLLEN: En Bibel ble murt ned i grunnmuren på det nye Misjonshuset. VELSIGNELSE: Her blir det gjort forbønn for Eva og Geirr Standal, hvor eldstebrødrene er aktivt med. OPTIMISME: En fullsatt sal i leide lokaler i Moss. FESTSAMVÆR: Mange frydet seg over at ny forstander var på plass i Misjonshuset. 8 9 nr. 10 november 2008

6 FLK 2009 FLK: For å unngå kollisjon med Pinsevennenes lederkonferanse har Forkynnerog ledergruppen (FLG) sammen med arrangørmenigheten Klippen besluttet å legge DFEFs Forkynner- og lederkonferanse en uke senere enn vanlig. Presentasjon av Forkynner- og lederkonferansen Klippen Vedavågen februar Tekst og foto: Leif Frode Svendsen - Først og fremst var dette en henstilling fra konferansen i fjor, men vi håper jo dette gjør konferansen tilgjengelig for så mange som mulig, også for de som deltar på pinsevennenes konferanse, sier Morten Helland, en av ildsjelene i FLG. I planleggingen av konferansen har FLG ved nevnte Helland, Morten Østevik og Reidar Gamst arbeidet sammen med Øystein Østerhus (forkynnernes representant) og Helge Nupen / Hans Ottar Moen (Klippen Vedavågens representanter). Tema for årets konferanse er hentet ut fra Apostlenesgjerninger 13, 36: En tjener i sin tid. BIrger Wroldsen Junior - Ordet i Apostlenesgjerninger som er oversatt i Norsk Bibel med levetid er det greske ordet genea, som i de fleste engelske og spanske utgaver er oversatt med generasjon. Vi ønsker å sette fokus på at Herren utruster og helliger sine tjenere til å leve og tjene Han også i den tiden vi lever i dag. Samtidig som mørket tiltar i verden generelt, viser Ordet oss at de rettferdiges lys skal bli klarere og klarere. I endens tid vil Gud fortsatt utgyte av sin Ånd over sitt folk, for at vi også i denne generasjon kan formidle evangeliet med ånd og kraft, som før. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi framstiller oss som Guds tjenere, i vår egen generasjon, sier Helland. Gruppen håper at alle generasjoner kan stå sammen, og tjene sammen på tvers av generasjonene. - Gud plan er at hver enkelt generasjon skal få høre evangeliet, og da er det nødvendig at det i hver ny generasjon er villige Guds tjenere for sin generasjon, og som er bevisst på at evangeliet skal føres videre til nye generasjoner. Birger Wroldsen jr. og Günter Krallmann er invitert som hovedtalere. - Vi har ønsket å knytt til oss to forkynnere som på hver sin måte har en brann om at vekkelse igjen må komme over vårt land, der Guds Günter Krallmann LEDERE: Her ser vi et utsnitt av forsamlingen fra fjorårets konferanse på Solstrand. herlighet og allmakt blir stor, først for Guds menighet, dermed også for verden. Birger var med under fjorårets konferanse og vi er glade for at han vil være med oss i år også. Han står i en spennende og utfordrende tjeneste i Finnmark, og opplever stadig at mennesker blir frelst og løst. Krallmann på sin side ble jo presentert i forrige nummer av Det Gode Budskap, og er en benådet bibellærer. Vi tror mange vil glede seg over hans stille, men meget dyptpløyende undervisning. Som vanlig vil flere av våre egne forkynnere delta og disse vil bli presentert i neste nummer. Hva med sang og musikk? - Jan Honningdal har virkelig fått lagt DFEF på sitt hjerte, og vi gleder oss over at han igjen har takket ja til å være med. Vi ser det som veldig verdifullt at en ekstern ressurs som Jan viser slikt engasjement. Det vil også bli benyttet flere lokale og deltakende sangere og musikere. Hvorfor bør misjonærer, forkynnere og ledere komme? - I de siste konferansene har vi opplevd at det har vært stor lengsel etter at Gud må røre ved oss og åpenbare seg for oss, som ledere (tjenere), forkynnere og misjonærer. Det herlige er at vi har sett og erfart i konferansen at Gud skuffer ingen som av de som søker Han! Vi tror at Gud søker og drar på våre hjerter i forkant av FLK for å åpenbare seg for oss personlig og til oss som menigheter og fellesskap. Vi håper at så mange som mulig vil sette av disse dagene i februar til å komme til Karmøy og Vedavågen. Vi lever i en tid hvor vi mer enn noen gang før trenger å stå sammen i fellesskapet. I det finner vi styrke, der åpenbarer Gud seg, og gjennom det vil han åpenbare sin plan for oss, slik at hver enkelt kan tjene Gud i vår tid og vår generasjon. Jan Honningdal, her med kona - leder lovsangen under Forkynner- og lederkonferansen nr. 10 november 2008

7 Aktuelt Synspunkt: Roy Wareberg Vi har tre forskjellige utfordringer som vi som kristne mennesker møter i dag. Hvordan vi møter de utfordringene vil påvirke mennesker og landet vårt i femtiden. Jeg kommer med et tosidig svar, tro og handling. Jakob sier i sitt brev at de henger nøye sammen. Situasjonen tapt og håpløs? AKTUELT SYNSPUNKT: Den politiske situasjonen i Norge Friskolekvelning (spesielt kristne), men støtte til Islamskoler i Pakistan Bibelskolekutt, men økt støtte til alt som har med homofili å gjøre Styring av kirken ved hjelp av biskoper som heller velger korrekte politiske løsninger enn Guds ord Innfører lover som bioteknologiloven og ekteskapslov som tukler med skaperverket og går mot Guds ord Forsøk på å fjerne det kristne verdigrunnlaget som har vært i Norge i 1000 år. Israelsfobi Det enkleste er bare å sukke over det og anse situasjonen som tapt og håpløs. Akseptere at avkristningen er bare et tegn i tiden og vi må bare passe på å ikke å miste troen. Men man skal huske man høster det man sår, innbyggerne våre får møte konsekvensene hvis vi ikke omvender oss. Derfor start med å be om en ny regjerning og ikke stem på de tre partiene som har gitt Norge denne forferdelige fremtidige utfordringen. Men det viktigste er å holde frem at Bibelen er fortsatt sannheten. Alt skal bli målt mot Sannheten. Hold frem at uansett politiske vedtak står de seg kun til neste, mens Guds ord står seg til evig tid, og alle land og nasjoner blir velsignet hvis de erkjenner denne sannhet. Tidligere statsminister Oddvar Nordli sa en gang. Vi i Hedmark AP har vedtatt at helvete ikke fins, men jeg er ikke sikker på at det har en reell effekt på om det finnes eller ikke. Det var en viktig erkjennelse, og den bør også vi som tror på Bibelen ha som motsats mot alle politisk korrekte sannheter. Den økonomiske krisen i verden Enorme summer er tapt ved tvangssalg og millioner hus er solgt på tvangsaksjon i USA, UK, Spania, Danmark etc. Den dypeste og verste krisen siden 30 årene, men rammer enda flere på grunn av globalisering De fattige landene blir reelt sett hardest rammet Lar vi frykten styre eller har vi vårt fokus og sikkerhet i Jesus? Vær ikke bekymret for hva dere skal spise eller drikke, det er hedningene opptatt av. Søk først og fremst Guds rike! Matt. 6,25-33 (Bergpreken) Når kriser og frykt rammer samfunnet rundt oss gir det oss en glimrende anledning til peke på at det går an å ha noe fast i livet. Troen er et anker for sjelen, som er trygt og fast. Hebr. 6,19 Bygger vi huset/livet vårt på fjell vil livet vårt ha samme fremtid, samme fellesskap med Gud og vi kan flagge Jesus høyt og blir stående når stormene kommer. Matt. 7, (Bergpreken) Solidaritet er ikke kun et statsanliggende, som sosialdemokrater og sosialistene sier. Nei, frivillighetsarbeidet og fordelingsarbeid blomstret i de kristne forsamlingen lenge før noen stat eller politiker tenkte tanken. Dette nevnte jeg i min tidligere artikkel om Barmhjertighetsarbeid. Når det er krise i økonomi, har vi kristne muligheten til å vise Jesu sinnelag i enda større grad. Det kan åpne hjerter og stengte dører for evangeliet. Vi kan gjøre det både ute og her hjemme. Vi ser nød når vi går i sentrum av våre største byer og enkelte familier kan rammes av arbeidsledighet og gjeldsproblemer. Som nevnt i Blå kors innsamlingen, ca barn vokser opp i familier med rusproblem. Det kristne frivillighetsarbeidet, enten det er mot barn, unge eller eldre bør få ditt fokus. Det er tid for handling! Mange blir berget til evig liv gjennom din/vår innsats. Manglende vekkelse i Norge og i vår vestlige kultur Nesten ingen nye som blir frelst og lagt til menigheten Menigheter legges ned Når mange ting vi i vår kultur som vi har satt vårt liv til mister sin styrke, har vi som kjenner Jesus sjansen. Jesus er den samme, Gud er den samme som alltid. Vår klippe står støtt. Bibelen er fortsatt Sannheten. Det er på tide å søke Guds ansikt, heise flagg og sette lyset i staken. Vekkelse har alltid kommet når de som kjenner Jesus blir vekket fra søvn og likegyldighet eller frykt. Da kan også de som er døde i synd, bli vekket til live gjennom forkynnelsen av Jesu fullbrakte verk. Vær frimodig i møte med fryktsomme mennesker. Troen på Jesus er et anker for sjelen. Et anker som ikke ryker i noen storm uansett. Dette kan du vise gjennom handling, bønn og tilstedeværelse. Gjennom den fred han har gitt oss. Jeg har forventing til at vi ved hjelp av Den Hellige Ånd, møter mennesker med en trygghet og fred, som ikke er bygget på arroganse eller hovmod. Men freden er bygget på Jesus fullbrakte verk. Vi kan fortsatt føre Norge tilbake til Gud, fordi Gud er større enn alt. Uansett hva du møter så er Han større.. Lyder Engh er kanskje den forkynneren i De Frie Evangeliske Forsamlinger som har satt dypest spor etter seg. Han utgav flere bøker og var kjent for en veldig åpenbaring over Kristus i Guds ord. I 1941 avholdt han flere bibeltimer i Oslo, og disse ble skrevet ned. Aasland og Garbels Boktrykkeri utgav en bok med utgangspunkt i disse talene. I DGB fremover vil vi gjengi disse talene, og håper dette vil hjelpe leserne til å bli bedre kjent med den skjulte Kristus. Den skjulte Kristus Del 2b: En ukjent Kristus Da sier Jesus til dem: I denne natt skal dere alle ta anstøt av Meg, for det er skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og hjordens Far skal adspredes (Matt 26, 31). Hvem skulle de ta anstøt av? Den Jesus de hadde kjent? Nei, de skulle ta anstøt av Han som de tiltross for tre års samvær ennå ikke hadde oppdaget. Hadde de kjent Han, hadde de heller ikke tatt anstøt av han. Her ser vi den ukjente plutselig bli avslørt. Og når Han avsløres, blir Han en Klippe som de støter imot og faller over. Dere skal ta anstøt av Meg. Hva betyr ordet Meg? Det betyr Lammet. Men Lammet steg ikke ned den gang. Lammet hadde fulgt dem hele veien. Johannes hadde sagt: Se, der Guds Lam. Johannes så det, men ikke de. De så kun Jesus av Nasaret, profeten, mektig i gjerning og ord. Hvem hørte de? Lammet? Nei, de hadde hørt Læreren, Religionsstifteren, Lovgiveren for det nye riket som skulle komme. Men Lammet hadde de ikke sett. De hadde sett Velgjøreren, Tjeneren, Menneskesønnen, Han som gikk omkring og gjorde vel. Men nå var tiden kommet da Lammets egentlige skikkelse, Kristi sanne vesen og natur måtte bryte i gjennom. Alt annet svant fra Hans bilde, og kun Lammet stod der nakent tilbake, og da støtte de seg mot Han og falt. Den store disippelskare var også borte, de hadde trukket seg tilbake for å være disipler på avstand, og i all hemmelighet. Hvordan gikk det til? Den Jesus de hadde fulgt, forsvant gradvis. Den Frelser de hadde håpet på og ventet skulle forløse Israel, gled bort fra dem. Det skjedde ikke med engang, selv om katastrofen inntraff plutselig. Men sløret som hadde innhyllet Lammet, ble tynnere og tynnere, og til slutt så de bare Hans natur de så Lammet. Ettersom denne gradvise avdekking av Lammet fant sted, vakte det uro og forferdelse hos dem. På veien opp til Jerusalem sier Jesus: At Han skulle gå til Jerusalem og lide mye av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slås i hjel og oppstå på den tredje dag. Dette hadde ikke disiplene beregnet. De passet ikke med deres planer, og Peter sier: Gud fri deg, Herre, dette må aldri skje med deg. Men Han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg satan! Du er Meg til anstøt, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til (Matt 16, 21-23). Gud åpenbares ikke i det naturlige, men i Lammet, og på Lammets vei mot korset. Når Jesus sier: Du er meg til anstøt, så var det ikke som menneske dette var Han til anstøt, men Lam. Satan forsøkte å få Lammet til å snuble over det naturlige. Herren sier ikke til Peter at Han bare har sans for det syndige, men for det menneskelige, for det er det menneskelige og naturlige som er til anstøt for Lammet. Og her benyttet satan Peters naturlige innstilling til å forsøke å hindre Lammets vandring mot døden. Jesus sier også at avstanden mellom det menneskelige og guddommelige er så stor at disse to er uforlikelige, de er hverandres anstøt. Og så ble Lammet anstøtssteinen for det menneskelige og naturlige hos disiplene. Du har ikke sans for det guddommelige. Gud åpenbares ikke i det naturlige, men i Lammet, og på Lammets vei mot korset. Etterpå gir Herren dem en lekse: Vil noen komme etter Meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge Meg, vers 24. Komme etter meg betyr fremdeles Lammet. Det betyr et kors. For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Å, der har vi dødens flod. Hør videre: Men de var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med fryktet. Og han tok atter det tolv til seg og begynte å si dem hvordan det skulle gå ham (Markus 10, 32). Disiplene ble grepet av forferdelse, fordi de begynte å ane det som ventet, nemlig katastrofen. Profeten, Menneskesønnen, Læreren og Lederen forsvant mer og mer. Skarene etter Han ble tynnet ut, eller ble oppløst i forvirring. Når Han kommer fram til Jerusalem, svinner den siste rest av folkets gunst, etter at den har gitt seg utslag i et flyktig blaff. Til slutt står Han ensom, som Lammet. I denne natt skal dere alle ta anstøt av meg. Hva var det som reiste seg i deres vei den natten? Lammet! Der lå Lammet midt i deres vei som et fjell, og de støtte imot det og falt. Lammet det er den fullstendige overgivelse til Guds vilje i sitt ytterste da Han går for å gi Sitt liv for Guds vilje. Til dette punkt var disiplene nå ført. De stod foran kravet om den ytterste selvhengivelse, og til det var ingen av dem rede, ikke engang Peter. Med sine lepper hadde de alle sagt: Vil gå med deg endog i døden, men i prøvens stund viste det seg at den indre styrke ikke svarte til disiplenes vitnesbyrd. Jeg ser denne lille skaren på elleve mann som typer på de kristne i går, i dag og i morgen. De var opprinnelig ikke de eneste disipler Herren hadde, men de hadde trukket seg tilbake i god tid lik så mange, i dag, som aldri når opp til det punkt hvor katastrofen inntreffer. Den store folkemasse som med blandede motiver hadde flokket seg omkring Han, var forsvunnet lenge før dette øyeblikk. Den store disippelskare var også borte, de hadde trukket seg tilbake for å være disipler på avstand, og i all hemmelighet. Forstod de at det ville ende med en katastrofe? Tok de forholdsregler i tide for at de ikke skulle komme med i virvelstormen? Annerledes var det med de elleve. De kunne ikke forlate sin Herre, og så førtes de inn på treskeplassen, hvor alt ble kastet rundt som hveten og agnene under treskingen. Simon, Simon, se satan krevde å få dere i sin vold for å sikte dere som hvete, men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte (Luk 22, 31-32). Og den sviktet heller ikke i sin innerste rot, for da hadde han vært redningsløst fortapt. Det var en usynlig, guddommelig hånd som holdt han fast med et usynlig grep i hans aller innerste. Det han gjorde denne natt, så vel i Getsemane som i yppersteprestens gård, sprang ikke ut fra hans innerste hjerte, men skyldtes på den ene side at det var noe hos dem som ikke tillot dem å følge Lammet inn i døden. De var i satans vold, men satan hadde ikke fylt deres hjerter, som tilfelle var med Judas. Også Job brukte mange ord mot Gud da han kastes på treskeplassen. Også han var i satans vold da. FORTSETTER NESTE NUMMER. Reidar Gamst Christina Ek Roy Wareberg nr. 10 november 2008

8 Prekenen: Leif Frode Svendsen Troens opphavsmann og fullender... Troen er ikke en prestasjon, handler ikke om en øvelse eller er en religiøs handling. Alle som er frelst, har fått et mål av tro, og selv med så liten tro som et sennepsfrø, kan du kaste fjell i havet. PREKENEN: Men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker han Hebr. 11, 6. Jeg kjenner en del mennesker som er ærlige på at de har problemer med å tro. Andre igjen ønsker å prøve og tro. Men nå er det slik at tro ikke handler om en prestasjon ut fra Efeserbrevet 2, 8 forstår vi at troen er en gave. Vi leste uten tro er det umulig å være til behag for Gud. Det spiller ingen rolle hva du sier, hva du gjør eller hvor godt du lever, du kan ikke behage Gud hvis troen ikke fungerer. For min egen del, før jeg ble født på ny, hadde jeg mange spørsmål i forhold til kristen tro. Faktisk hadde jeg planlagt å spørre ut noen av mine nye, kristne venner. En dag spurte de; Leif Frode; hvilke spørsmål var det du ønsket svar på. Jeg stilte det første spørsmålet, men svarte med engang på det selv. Slik fortsatte jeg nedover hele listen! Hva var skjedd? Troen handler ikke om en prestasjon, det er en gave fra Gud. Troen er noe Gud legger ned i våre hjerter; noe som han skaper i oss. I Romerne 12, 3 kan vi lese at hver enkelt kristen har fått tildelt en viss mål av tro. Igjen ser vi at det er noe Gud gir! Og det fantastiske; alle har fått et visst mål av tro. Og la oss se videre inn i noe fantastisk. Jesus sier at hvis vi har like lite tro som et sennepsfrø (han kunne ikke tenke seg noe mindre), så kunne vi kaste fjell i havet, og ingenting skal være umulig for dere. I Romerne 12, 1-2 kan vi lese om troens opphavsmann og fullender. Halleluja! Du må forstå at Jesus er troens opphavsmann! Du tenker kanskje på troen som noe mekanisk, uten å nevne Herren Jesus Kristus. Tro har med en levende person å gjøre; Herren Jesus Kristus. Han er i høyeste grad levende; han er fremdeles Herre over alt det skapte; Han er fremdeles hele universets Gud og Han har fremdeles all makt i himmel og på jord. Det er så inspirerende å vite at Jesus har gitt oss alle tro, og Jesus ser virkelig mulighetene i livet vårt. Du trenger ikke å ha store mengder tro; bare ørlite av denne Gudinspirerte troen vil flytte fjell, og gjøre alt mulig for deg og meg. I Romerne 10, 17 ser vi at troen vokser ved forkynnelsen av Guds ord. Som nyfrelst var det flere ting jeg slet med i kristenlivet mitt. Hver dag ba jeg for min familie, slekt og venner, og hadde veldig nød for mine. Det ble en veldig tung byrde, og fordømmelse begynte å komme inn i livet mitt. Men i et møte ble Ordet forkynt, og jeg hørte: Tro på Herren Jesus Kristus, og alle dine skal bli frelst. Det skjedde noe med meg i det møtet, for jeg forstod at det løftet var et løfte Gud gav meg (kanskje ingen andre på møtet la merke til at det ble lest engang), og jeg fikk en utrolig, guddommelig hvile i forhold til mine nærmestes frelse. I vår tid er det en stor utfordring at mange nesten ikke sitter under forkynnelse, og menigheten er langt nede på listen over aktiviteter vi prioriterer. Uten forkynnelse vil ikke troen få vekstvilkår, og du havner selvforskyldt oppi mange prøvelser som du kanskje kunne levd foruten. Andre igjen lever ikke i Ordet, og blir på den måten enkle offer for løgneren, djevelen. Det er et løsningsord i Bibelen for din situasjon, uansett hvor håpløs den er, et løfte som lengter etter å smelte sammen med troen i ditt indre. Et løfte som vil løfte deg opp og gjøre det umulige mulig. For noen fungerer troen som et trylleformular, andre igjen stresser veldig med å tro, mens du kanskje gjør troen veldig komplisert? Hvor mange har ikke gitt opp, fordi de ikke klarer å prestere, de har kanskje bare en intellektuell tro. Nå går det dessverre ikke an å analysere tro. Jeg er lykkelig med min kone Hanne, men rotet litt i begynnelsen av vårt forhold. Selvsagt var jeg forelsket, men jeg prøvde å finne grunnen til dette. Du kan smile, men jeg prøvde virkelig å analysere mine følelser for Hanne grundig, og tok nesten knekken på hele forelskelsen. Hvorfor kjørte jeg i flere timer for å være sammen med henne en kort kveldsstund? Hvorfor slo hjertet mitt raskere når jeg var sammen med henne? Tilslutt måtte jeg bare gi opp for du kan ikke analysere kjærlighet. Det er akkurat på samme måte i forhold til troen; du må ikke bekymre deg om å tro. Men du må GODTA Guds ord. Ikke ha ideer om at tro er noe merkelig eller mystisk. Aksepterer at Gud har gitt deg et mål av tro, du har en skatt på innsiden. Godta hva Guds ord sier om deg og din situasjon. Jeg er veldig glad i Johannes 1, 12, og takker ofte Gud i mine bønner; takk for at alle dem som tok imot han, Jesus de gav du retten til å bli ditt barn. Halleluja! Det kan jo kanskje være at jeg har en dårlig dag, følelsene er på bånn, men så blir jeg oppmuntret: Takk Jesus, jeg er ditt barn. 1. Johannesbrev 1, 8; så vidunderlig, at dersom vi bekjenner våre synder, så er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Tabber jeg meg ut, vil jeg ikke være en løgner som sier jeg er uten synd, vil jeg leve i sannheten, og løper til Jesus og bekjenner min synd. Gang på gang, jeg holder fast på Guds løfter til meg. Det har hendt jeg har tenkt: Gud, nå har jeg gjort mitt, jeg har bekjent, takk for at du nå renser og tilgir meg. Tro handler om å godta Guds ord, ta tak i løftene Gud gir deg. Tenk på Noah, som fikk høre ord fra Guds munn, først en dyster profeti om landets framtid, deretter en vei til frelse. Han skulle bygge en ark. I stedet for å analyse ordene så veldig, handlet Noah på Guds befaling og startet byggingen. Guds ord som er skrevet i Bibelen er like mektig og sant, som om Jesus stod der i egen person og fortalte deg Ordet. Når du leser Bibelen, be om ledelse og finn de skriftstedene som omhandler dine behov. Kanskje det er økonomisk, følelsesmessig, mentalt, fysisk eller ekteskapelig finn skriftsteder og godta hva Ordet sier om din situasjon. Begynn så å prise Gud, og lev som det er sant. Si: Takk gode Far, jeg godtar Skriften. I et ungdomsmøte var det en tenåringsjente som søkte Gud, og ønsket at jeg skulle be om at hun fikk alt. Alt? Jeg veiledet henne ved å fortelle om dåpen i Den Hellige Ånd. Nå fikk jeg fred for å gi henne noen tips. Hun fikk noen skriftsteder i Bibelen som omhandlet Guds løfter om åndsdåpen. Og jeg ba henne takke hver kveld for at Herren hadde døpt henne i Ånden. Nå var det ikke noe stress forbundet med dette, for jeg fortalte at det kunne gå litt tid, og at hun ikke måtte gi opp. Tre uker etter traff jeg henne på et ungdomsmøte, og gledesstrålende kom hun bort til meg. Jeg har fått det, jeg har fått det fortalte hun lykkelig. I 2. Krønikebok 20, 13-15, kan vi lese at moabittene, amonittene og flere andre kom opp for å sloss mot kong Josafat, kongen over Juda. Alt så håpløst ut, og Juda var egentlig fortapt. Men heldigvis begravde ikke jødene seg inn i elendigheten, men søkte Gud. De fikk et løfte: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke deres krig, men Guds. Tenk at djevelen er slått sønder og sammen; vi er satt over i Jesu Kristi rike, den onde har ingen del i oss og våre lenger. Den eneste kampen vi må kjempe, er kampen om troen. Vi ser at jødene fikk beskjed om at de ikke skulle kjempe denne gangen, men være tilskuere til Guds verk og seier. Alt folket falt ned for Herren på kne, og siden leser vi at når de gikk ut mot fienden, sang de og lovpriste Herren og i samme øyeblikk kom det et bakhold mot den store hæren, og Kong Josafat fikk være vitne til en stor seier. Alt talte egentlig imot denne seieren, omstendighetene, størrelsen på fiendehæren - alt, men kongen valgte å søke Herren. Du kan kanskje si; Leif Frode, jeg har ikke mye å synge lovsanger for. Det er så vidt jeg orker å søke Herren. Men akkurat i disse stundene er det du skal prise Han. Paulus og Silas sang lovsanger ved midnatt i fengselet. Jeg har selv vært i mørke og fortvilelse, men ingen utfrielse har kommet før jeg begynt å prise Herren og se hen til hans løfter. Tro inspirert av Gud! Når du ikke har noe annet å gjøre, pris Gud. Og forbered deg på Guds utfrielse og bønnesvar. Bekjenn Ordet med din munn Mer og mer har jeg blitt klar over kraften ved å sitere Ordet med min munn. I Salomos ordspråk 18,21 kan vi lese at død og liv er i tungens vold... Det kan høres drastisk ut å si: Kraften i død og livet er i tungen. Du må virkelig bekjenne Guds ord. Johannes Døperen ble spurt Johannes 1, 22: Hva sier du om deg selv? Hvis noen spør deg; hva vil du svare? Jeg pleier å svare litt overfladisk: Jo, jeg holder balansen. Eller: Det går greit, jeg overlever. Dessverre er jeg litt for pessimistisk mange ganger, og har litt for mye blikk på meg selv og egne problemer. Fokuset burde jo være på Jesus, men jeg har jo vondt i beinet. Munnen din kan få deg opp i trøbbel, og den kan få deg ut av trøbbel. Hva sier Gud om deg? Akkurat dette er jeg veldig opptatt av å forkynne til ungdommer. Ikke hva du er i deg selv, men hva du er i Jesus Kristus. Jeg må i langt større grad begynne og bekjenne Ordet i stedet for negative ting. Det er tro i handling. Mitt fokus er ikke på meg selv, men på Jesus, på hva han har åpenbart for meg og sier til meg gjennom sitt Ord. Hva gjør du i møte med en utfordring? Er du en kråkekristen? Eller en ørnekristen? Du vet, skremmer du en kråke, begynner den å flakse vilt for å komme seg bort i egen kraft. Hva gjør du i møte med utfordringer og problemer? Du gjør ditt ytterste for å stå imot, eller rømme bort? Du har blikket festet på hva du selv kan gjøre? Nei, vi må i sterkere grad bli ørnekristne som ikke anstrenger seg, men svever med luftstrømmene. Du kan gjerne si at de hviler, de stresser ikke. Vi er privilegerte som har Jesus, har løftene. I møte med utfordringer og prøvelser kan vi hvile i det Jesus har gjort og de løftene han har gitt oss nr. 10 november 2008

9 Hεlτ grεσκ Fornyelse Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette Jes 40,31. Bølgen Sorgen og savnet som bølgen den slår Når alt synes rolig I denne spalten går bibellærer Vidar Tjomsland inn på det greske grunnspråket og gir oss et spennende innblikk i skriftord i Det Nye Testamentet. HELT GRESK: Denne gangen skal vi se på et ord fra det gamle testamentet. Det er det hebraiske ordet chalaph. Dette ordet er i verset ovenfor oversatt med ny. Ordet chalaph karakteriserer egentlig en bevegelse eller handling. Det kan være å skifte, å bytte, passere eller gå videre. Noe som har med fornyelse også. Ordet blir flere ganger i det gamle testamentet brukt i forbindelse med å skifte klær. Dette finner vi bl.a. i Salme 102,27 som sier: De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut.. Det er også interessant å se hvordan ordet brukes i Salme 90,5-6, som sier: Om morgenen er de som groende gress, om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt. Her brukes ordet chalaph to ganger om det å gro. Det er i dette verset i Jesaia 40 ikke snakk om å få mer kraft, en påfylling, men en fornyelse av kraften på den måten at din egen kraft blir byttet ut med Guds kraft. Mange tenker om fornyelse at det er en påfylling, men en fornyelse er å bytte ut noe med noe annet, at noe nytt spirer fram. Fornyelse har også med en bevegelse å gjøre, ja fornyelse ER en bevegelse. Det vil være veldig vanskelig å oppleve fornyelse i ditt liv om du ikke er villig til å bevege deg. Bevegelse er liv, for alt som har liv er i bevegelse. Hva skjer om blodet stopper i kroppen din, om det rennende vannet stopper opp? Det betyr død! Den fornyelse vi trenger i våre liv og våre menigheter er en fornyelse/bevegelse der vi bytter ut vår egne planer, tanker og holdninger med Guds. Ordet kraft i dette verset kan også bety kapasitet. Når vi bytter ut vårt eget med Guds, vil vi oppleve at vi får en annen kapasitet. Da kan vi løfte vingene som ørnen, og løpe og ikke bli utmattet. den over oss går Om dagen i lyset... Men snart er det kveld Vi tenner et lys det er mørkt likevel. I natten jeg tenker At snart er det dag jeg vil være sterk men er likevel svak. Marit Hobbesland Solskinnsord: Fred Er alle mennesker frelst? Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker (Titus 2, ). MANNAKORNET: Under tiden kan man høre denne påstand: Alle mennesker er frelst! Alle mennesker kommer til himmelen! Hvis alle mennesker som forfekter en slik tankegang virkelig mener, eller tror noe slikt, så forteller dette oss bare at slike ikke eier den forståelse av hva frelse er for noe. Frelsen består først og fremst i dette at et syndig menneske får et personlig møte med den oppstandne og herliggjorte Frelser Kristus. Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Guds frelsende nåde ble åpenbart i og med Kristus Jesus Han døde for alle! Han kom med full forløsning ved sitt blod for hele menneskeheten. Hvem som helst kan bli frelst. Alle mennesker har syndet mot Gud, derfor er alle fortapte uten å ha mottatt frelse. Alle er forløst med Kristi dyre blod, men alene den som bøyer seg i støvet for Herren som en angrende synder og mottar nåde blir frelst. Gud deler menneskene i to de frelste og de fortapte. Korset er skillet! Det er to veier frelsens vei og fortapelsens vei. Det er to steder: Himmelen og helvete. Himmelen er kun for frelste syndere. Å hvilken uutgrunnelig nåde. Tenk, hvilken frelse. Frelse i Jesus fra synden og straffen. Mitt hjerte fylles av lengsel, Mitt hjerte fylles av FRED. Lengsel etter å leve deg nær, FRED for du bor i mitt hjerte her. Lengsel etter å tjene deg mer, FRED for du forlanger ingenting her. Alt har du utrettet på korset for meg, FREDEN og gleden er en gave fra deg. Hvor mange er det så av den store masse som har denne opplevelse? Videre består frelsens bevarelse i å følge han følge Jesus på livets smale vei. Det er dog ikke vanskelig å konstatere at massene følger den brede vei dødens vei, fortapelsens vei. Veien til livet er smal, porten er trang, og det er få som finner den. Er det virkelig få som finner den? Du som leser disse linjer: Er du frelst? Følger du Jesus? Er du på vei til Himmelen? En port til himlen åpen står, hvor Jesu kors nå tindrer, der fra en stråleglans utgår, som sorg og smerte lindrer. Lengsel etter å leve deg nær, FRED for du gav meg den Hellige Ånd. Gunn Synnøve Hammersland, Mosterhamn Det er få i forhold til den store massen. Men Gud være evig lov og takk, veien er åpen for alle som vil gå den. Frelsen er for alle! Kom som du er til din frelser! Josef Ruud, DGB 10. juni nr. 10 november 2008

10 Misjon: side 18: Misjonskalender Nytt fra MHU side 19: Fokus på Ukraina side 20: Fokus på Ukraina side 22: Fokus Thailand side 23: Basar for Argentina Harald tilbake Misjonskalenderen september 2008 Etter et par magre måneder ble heldigvis september en god måned når det gjelder inntektene samlet inn gjennom misjonskalenderen. I år kom det inn ,- mot ,- i samme måned i fjor, en økning på 4.195,-. Dette tilsvarer en prosentøkning på ca 19, noe som må sies å være veldig bra, spesielt i disse tider hvor alle prater om finanskrise. Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget SBI Solvoll et tyngdepunkt i bevegelsen På MHU møte 16. oktober gjorde MHU styret følgende vedtak: MHU vedtar å lokalisere hele sin virksomhet til Solvoll som en del av en strategi om bedre samarbeid og utnytting av ressurser i DFEF. Flytting vil skje etter nærmere flytteplaner, og innebærer flytting av MHU-kontoret med hele dets funksjon, samt MHUs møtevirksomhet i den grad det er formålstjenlig. Med bakgrunn i dette vedtaket ble det nedsatt en gruppe som gjør det forberedende arbeidet i forhold til flytteprosessen. Resultatet av gruppens arbeid presenteres på neste MHU møte som er 11. desember. Vedtaket innebærer at MHU sin administrasjon flytter fra Møllergaten 40 i Oslo til Solvoll. Tidspunktet for dette er ikke fastsatt. På sikt ønsker vi å gjøre Solvoll til bevegelsens fellessentra og ressurssenter hvor alle DFEF sine virkegrener kan ha sin base, dersom dette ansees som formålstjenlig. Misjonsreise til Asia Misjons- og Hjemmesekretær Harald Elvegård, og styremedlem Kjell Tangen reiste til Thailand og Sri Lanka 7. November. Formålet med reisen er å besøke våre misjonsmedarbeidere i disse landene. I Sri Lanka vil de besøke Svend Svendsen som arbeider på trykkeriet til New Life Literature. Svend er sendt ut som misjonsmedarbeider fra DFEF Betel, Volda. I Thailand vil de besøke Tore Johannessen Hittil i år er det totalt samlet inn ,- mot ,- i tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en økning på 12 %. Fortsetter vi med den samme trenden ut året, kan vi nå de ,- som er målet vi satte oss i januar. På bildet i misjonskalenderen denne måneden ser vi fra misjonsarbeidet som DFEF er en del av på trykkeriet i Japan. Her arbeider misjonærene våre Inga og Roald Lidal, samt Lisbeth og Harald Bjerkeng. I tillegg er Vidar og Kjersti Aronsen en del av staben, med base i Drammen. Trykkeriet i Japan trykker og sprer Guds ord til mange land i forskjellige deler av verden som arbeider sammen med Ungdom i Oppdrag blant Shan folket ikke så langt fra Chiang Mai. Tore er utsendt fra menigheten i Møllergaten 40, Oslo. Selv om disse to landene ikke er definert som våre misjonsland, og de som arbeider der er ikke er sendt ut som DFEF sine misjonærer, vil vi allikevel på denne måten gi til kjenne vår anerkjennelse av det arbeidet som våre medarbeidere gjør og oppmuntre dem til fortsatt tjeneste. Rekruttering Det spirer og gror i vår bevegelse. I løpet av de siste måneder har følgende misjonærer og ansatte fått familieforøkning: Daina og Lars Gundersen fikk en jente 3. September. Hun heter Emma. Råsheni og Svend Svendsen i Sri Lanka fikk en liten jente 22. September. Hun heter Elizabeth Hege og Bjørn S. Olsen finn en liten jente 23. September. Jenta heter Jenny Emilie. Vi gratulerer alle de nybakte foreldrene og ønsker Guds velsignelse over hele familien. Saker til Forkynner og leder konferansen 2009 FLK 2009 arrangeres av DFEF Klippen Vedavågen i tiden Februar. Dersom du har saker som du ønsker å fremme til forhandlingsdelen, må de sendes inn til Misjons- og Hjemmekontoret innen 31. des BYGGER I TRO: Pastor Ivan står på plattformen i hovedsalen i Krasnogorovka, som enda mangler vegger og tak. Når dette leses er nok veggene bygd opp, mens taket gjenstår, da vennene mangler midler til dette. - Fra husgruppe til 8 menigheter... Fokus på Ukraina Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Ivan Prjadka er en tidligere alkoholiker som i dag tjener Jesus som pastor og har vært med på å plante åtte menigheter i byen Krasnogorovka og landsbyene rundt. (Kjenner du på at du kunne tenke deg å støtte arbeidet til Pastor Ivan? Du kan gi din gave til Ukraina for Jesus; kontonr: Merk gaven Pastor Ivan) UKRAINA: I byen Krasnogorovka, ikke langt fra storbyen Donetsk, treffer vi pastor Ivan Prjadka. Han er i dag leder for en menighet som oppstod som en husgruppe i I dag er de cirka 120 medlemmer med tro på vekkelse, og i tro bygger de et stort lokale ikke langt fra sentrum i byen som har innbyggere. Pastor Ivan er en tidligere alkoholiker som møtte Jesus i 1982, 29 år gammel. - Jeg ble tidlig alkoholiker og var familiens sorte får. Min snille mamma hjalp meg hele tiden med penger, og gjennom dette og strøjobber i gruver og som avløser hadde jeg alltid penger til drikke. Det er ikke få ganger snille folk fant meg sovende i eget spy og avføring og hjalp meg hjem, og på den måten reddet meg fra å fryse i hjel, sier Ivan ærlig. Rømte fra isolat - for å møte Jesus I 1982 havnet han på sykehus med tuberkulose og havnet på isolat med en annen pasient. - På denne tiden var det ingen menighet i byen, men søsteren til den andre pasienten var kristen. Jeg fikk høre at hvis hun kunne be for oss, kunne vi bli friske, for hun kjente Gud. En dag rømte vi fra isolatet på sykehuset og oppsøkte denne kvinnen. Ivrig vitnet hun for oss om Jesus som Frelser, og jeg ble veldig grepet av det jeg hørte, falt automatisk på kne og begynte å gråte. Hun ledet meg til Jesus, og ba også inderlig til Gud om min og brorens helbredelse. Seks måneder etter ble jeg utskrevet fra sykehuset, fullstendig frisk, hvor prøvene ikke viste spor av sykdommen. Etter en tid fridde han til søsteren som hadde vunnet han for Jesus, hun svarte lykkelig ja, men hvem skulle de invitere i bryllupet? Han hadde jo ingen venner... - Jeg hadde fått noen få kristne venner, som alle ble invitert til bryllupsfesten, og heldigvis kom det også noen ufrelste. Du kan gjerne kalle festen vår det første, åpne kristne møtet i byen og faktisk ble mange frelst under bryllupet. Sammen med disse dannet vi en husgruppe som samlet seg i hjemmet vårt, sier Ivan. I 1991 flyttet pastoren til Vilnius i Litauen, hvor han gikk på bibelskole og ble enda mer grunnfestet i Guds ord. Vel hjemme, ble han utfordret av regionslederen i bevegelsen om å ta pastoransvaret for venneflokken i hjembyen. Og siden har arbeidet bare vokst. Siden 1992 har de nemlig plantet ikke mindre enn syv utpostmenigheter i områdene rundt Krasnogorovka. Disse har i dag egne lokaler og pastorer, og teller fra 120 til 11 sjeler. Område med stor nød - Vi virker i et område med veldig stor arbeidsledighet, mye fattigdom og nød. Arbeidet med vårt eget lokale har derfor gått veldig sent, men vi har fram til nå prioritert utpostvirksomheten og satset midler på dette. Derfor har vi kun leid lokale til hovedflokken i byen. Nå håper vi framover å gjøre ferdig lokalet, og håper denne kan bli hovedpulsåren i et voksende arbeid i byen og i landsbyene rundt, sier Ivan. I Ukraina er folk veldig skeptiske til kristne som har møter i hjemmene. Dette er noe som henger igjen fra kommunisttiden, hvor du enkelt ble stemplet som en sekterisk hvis du hadde møter hjemme. Derfor haster det med å få opp lokaler rundt omkring. - Jeg tror helt klart at med engang kirkebygget vårt i byen er ferdig, vil det bli et rush av mennesker som kommer til. Mange gir oss tilbakemeldinger på dette, sier den driftige pastoren. Han har selv arbeidet som bygningsmann, og viser oss rundt på det lokalet som er under oppføring. - Her lager vi mursteinene fra grunnen av, men mangler fortsatt cirka dollar for å gjøre lokalet helt ferdig. Men mindre gavebeløp vil hjelpe oss til å få tak over storsalen, som har cirka 275 sitteplasser. Det er beundringsverdig å møte denne pastoren, som på mirakuløst vis ble frelst fra et liv som alkoholiker, og i dag har vært med å bygge opp åtte levende forsamlinger. Oppbyggingen har skjedd uten direkte støtte fra Vesten; her har de selv tatt ansvar og bygd lokalene stein for stein. Og uten Gud hadde det aldri vært mulig, for Pastor Ivan å virke på denne måten i et av de mest fattige områdene i Ukraina nr. 10 november 2008

11 Evangelist Håkon Martinsen talte Guds ord i Ukraina og opplevde åpenhet og frelse i møtene. LOVSANG: Det legges mye vekt på sang og musikk i møtene i Ukraina, og her ser vi et sangteam i menigheten i Krasnogorovka. Du er et tempel for Den Hellige Ånd Fokus på Ukraina Evangelist Håkon Martinsen Tekst og foto: Leif Frode Svendsen UKRAINA: Med på redaktørens tur til Ukraina var denne gangen evangelist Håkon Martinsen, sammen med tolken Anatolij Rachinets. Han talte Guds ord flere steder, og i landsbyen Krasnogorovka forkynte han i et diskotek. Menigheten på stedet holder på å bygge eget lokale, men leier for øyeblikket er diskotek for møtene. Den provisoriske møtesalen var nesten full av folk, og mange hadde aldri hørt en utlending tale Guds ord før. Evangelist Martinsen tok utgangspunkt i 1. Kor 6, 19: Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Vil du oppleve kraften? For at det skal skje må det skje en død over gamle Adam, selvlivet. Derfor sier Jesus: Ta opp deres eget kors! Vi er ofte veldig opptatt av Jesu kors, men Jesus taler til sine disipler, til deg og meg om å ta opp vårt eget kors. Hvorfor? For at Hans liv skal bli åpenbart gjennom mitt liv. Gud bor ikke i templer som er bygd med hender, Gud har skapt mennesket fordi han ønsker å dele sin allmakt, herlighet med deg. Du ønsker framgang for Guds rike på dette sted? Du vet kanskje at det ikke går med menneskelig kraft, men alene ved Åndens kraft? Gud bøyer seg ned til oss Paulus sier at Ånden i oss er fra Gud det handler ikke om krav og bud som gjør at du mottar Ånden, men skjer alene ved Guds nåde. Den dagen jeg ble frelst, var det Gud som bøyde seg ned til meg. På samme måten bøyer Gud seg ned til oss her i dag; han ser din nød; dine problemer, og han ønsker at dette tempel som Han bor i skal være til ære for Han selv. Paulus sier at vi er dyrt kjøpt; og at vi må ære Gud i våre legemer. Vi kan også lese i Guds ord: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Hvordan blir jeg hellig? Jeg prøver og prøver, men får det ikke til? Du kan fortsette å prøve for din egen del, men du vil aldri få det til, men Jesus fikk det til. Jesus tar bolig i hvert menneske som inviterer Han inn, og ut fra det vil Han innta oss mer og mer, som et lite blomsterfrø som spirer fram. Du vet, i dette frøet, er det ikke 33 prosent guddommelighet, ikke 70 prosent, men 100 prosent. Hele guddommens fylde har tatt bolig i hvert eneste gjenfødt menneske, og dette vil spire i deg og meg. skal ikke slippe deg, aldri forlate deg. Jeg har grepet deg med min rettferds høyre hånd... Mitt enkle vitnesbyrd sier: Vær edrue, vær våkne ikke la dere bli forført av rikdommens bedrag. Gud venter på deg Moses hadde et kall fra Gud, og fikk se det rare synet, denne tornebusken som brant. Han kom nær og fikk høre Gud tale! Husk at Gud ikke taler til halvhjertede mennesker! Og budskapet Moses fikk høre kan vi lese i 2. Mosebok 3, 14. Han var jo en veldig veltalende mann, dyktig med god utdannelse fra Faraos hus. Men i møte med tornebusken er det en ydmyk mann som kommer. Og vi leser: Gud så Moses komme, så talte Han. Gud ønsker å oppfordre deg denne formiddagen la Gud få se at du kommer! At du ikke lenger er opptatt av hvordan du skal bli rik, men at du søker Jesus: Han som er veien, sannheten og livet. Han som vil forsørge deg, holde deg oppe, og ingen djevel, ingen onde krefter vil kunne rive deg ut av min hånd frelseshånd. Det er Guds verk at vi er i Kristus. I 1. Kor 1, 30 skriver Paulus at det er Hans verk at vi er i Kristus Jesus. Når du åpner hjertet ditt for Jesus, griper Gud inn i ditt indre. Gud tar deg ut av syndens makt, ut fra satans mørke og setter deg over i Sin elskede Sønns rike. Jeg takknemlig for at jeg har fått oppleve kraften fra Hans oppstandelse, og det gjør meg hoppende, sprettende glad. Moses, fra å kunne vite alt i Egypt kom han nå til busken jeg er tung i tale, kan ingenting. Fra å være den som kan alt til den som kan ingenting da kom Gud: Det som ingenting er, det har Gud utvalgt seg, for å gjøre det som er noe til skamme. Derfor, om du sitter her i kveld og føler at du er ingenting, så fortsett med det. For vi ser at Gud delte sine tanker og planer med Moses. Spørsmålet til Gud ble: Hvem skal jeg si har sendt meg? Jeg er har sendt meg Du tenker kanskje det samme her i formiddag? Hva vil mennesker tro om meg? Vil mennesker møte Jesus gjennom mitt liv? Hva skal jeg si til de ufrelste? Hvem har sendt meg? Det kommer en herlig beskjed, Gud sier: Jeg er har sendt deg. Gud er nåtidens Gud. Kanskje du tenker tilbake på noe stort som har hendt? I Norge er det mange som tenker på tidligere vekkelser, og lengter etter den neste. Men Gud sier: EVANGELISTEN: Håkon Martinsen talte inspirert, her tolket av Anatolij Rachinets. JEG ER! Jeg er vekkelsen! Jeg er helbredelsen! Jeg er frelseren! Jeg er den som setter fanger i frihet! Jeg er veien! Jeg er oppstandelsen! Jeg er sannheten! Han er! Videre gikk Martinsen inn på Jesu møte med Maria og Marta etter at Lasarus var død. Hvor det var en stein som måtte tas bort for at folk skulle få se livet, oppstandelsen. I avslutningen gikk utfordringen ut om å søke Gud: Helbredelsen din er ikke langt bak, eller langt der framme. Men nå har vi med Gud å gjøre, Han er midt i blant oss og elsker oss. Mange søkte forbønn i avslutningen av møtet. Tre ukrainere ble frelst, frafalne kom tilbake og syke fikk forbønn. Etter møte kom det også fram en ung, gravid kvinne. Hun var blitt forlatt av sin mann, var fortvilet, men ønsket nå gi sitt liv over til Jesus. Du kan gjerne si at det var to lykkelige nordmenn som reiste hjemover den dagen... MØTE MED JESUS: Et glimt fra diskoteket, hvor du ser mesteparten av forsamlingen. Når vi lever i Ordet, på kne for Gud i bønn og i lovsang til Han så kommer gartneren Jesus og steller med det Han har plantet. Og dette harde skallet begynner å bryte opp, og du blir mer lik Jesus. Hans medfølelse med de syke blir din medfølelse, Hans nød for de fortapte blir din nød. Jesus ønsker å vinne skikkelse i oss. Derfor sier Paulus: Hvor ofte må jeg føde dere med smerte inntil Kristus vinner skikkelse i dere. Det er smertefullt prosess å bli mer lik Jesus. Jesus sier at den som vil leve gudfryktig, skal bli forfulgt. Han skriver også til Timoteus at det vil komme vanskelige tider, med falske lærere. I vesten i dag ser vi pastorer for store menigheter som garanterer deg at du vil bli rik. Kall det forførelse og et rikdommens bedrag. Jeg har truffet mange i Ukraina som vet hva det innebærer å følge Jesus fullt og helt, og de har opplevd: Jeg nr. 10 november 2008

12 Tore sammen med Shankristne som har mottatt livsviktig bibelundervisning. Harald tilbake i tjeneste for fellesskapet Harald Elvegård er tilbake for fullt som Misjons- og Hjemmesekretær etter å ha vært sykemeldt i nesten ett år. ENGASJEMENT: Glade nøkkelpersoner som gjorde det store loppemarkedet til en realitet. Fra venstre ser vi: Hanne Hemnes, Siv Johanne Hemnes, Ingunn Grindhaug, Aud og Jakob Langåker og Ann Helen Grindhaug. Misjons- og hjemmeskretæren Harald elvegård Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Tore Johannessen er trofast i sin misjonstjeneste blant de unådde Shanfolket. Thailand Fokus på Thailand Tekst og foto: Leif Frode Svendsen THAILAND: Tore Johannessen, utsendt fra Møllergaten 40 i Oslo, virker blant det unådde folkeslaget Shan. De bor i Sørøst-Asia fra området rundt den Gyldne Triangel i Burma, Thailand, Sørvest- Kina og Laos. Hovedgruppen av folket, som teller 30 millioner bor i Shanstaten i Burma. I Thailand, hvor Johannessen arbeider blant flyktninger, regner en med at det er så mange som to millioner shan. Folket ble først nådd av misjonærer i 1861, men motstanden har hele tiden vært stor mot evangeliet. I dag er mindre enn 0,04 prosent kristne (ca ), noe som gjør at de regnes som et unådd folkeslag. Tore har siden 1996 vært engasjert gjennom Ungdom i oppdrag, og arbeider som misjonær blant Shanfolket i forhold til undervisning, disippelgjøring og har et pastoralt ansvar for lokale ledere. Det er ikke enkelt å undervise kristne Shan, for ofte arbeider 9 til 11 timer hver dag, syv dager i uken. De tjener forøvrig kroner dagen, og er de borte fra jobben mer enn en til to dager mister de jobben. På grunn av at flere mangler id-papirer, eller en moped er de veldig stedbundne. Løsningen er derfor å ha tre timers undervisning hver dag, nær bostedet til de kristne. Foruten samlinger i teamhuset, hadde de undervisning for 17 kristne arbeidere ute på rismarken. Under selve undervisningen opplevde de også at et ektepar ble kristne. Det blir en del utgifter et slikt intensivt bibelkurs: Kopiering av materiell, litt transport og servering av mat til 30 personer. Men takket være en gave på 5000 kroner fra Norge, kunne opplegget gjennomføres. Og håpet er at slike kurs kan arrangeres igjen. En av visjonene i arbeidet handler om multiplisering. Spesielt staben ved misjonssenteret får undervisning rundt dette, og de underviser igjen de nyfrelste om det samme. I midten av august tok et ektepar som var med på treningen dette på alvor og fant et nytt sted hvor det bodde Shanfolk. De startet å evangelisere, og fem shan ble frelst. Per dags dato er det rundt husgrupper og nyfrelste som mottar oppfølging og trening. Det siste året er cirka personer blitt frelst. Hver uke blir nye tillagt Guds rike. Bibelbehov Med mange nyfrelste har det blitt større behov for bibler. Nå er det slik at Shanbibelen inneholder en del feil og burmesiske ord som en del ikke forstår. Men vennene har ikke tid til å vente på en ny oversettelse, som ikke er klar før om 5-6 år, og vil trykke opp rundt 700 bibler til en kostnad av cirka kroner. Noen Shan kan heldigvis lese burmesisk, og har fått bibler på dette språket. Mye av midlene som trengs er allerede kommet inn! Tore Johannessen har vært hjemme en par uker fra slutten av august, men var tilbake i tjeneste i Thailand i begynnelsen av oktober. Husk han i dine bønner. BØNNEEMNER: - Be for de nye shankristne. - Be om at de kristne fremdeles kan multiplisere seg. - Be om nye bibler for de shankristne. - Be for Tore, om beskyttelse fra sykdom (malaria og denguefeber) Les mer om Tores tjeneste på: Tore Johannessen har hjerte for Shanfolket, og brenner for å nå dem med evangeliet kroner til Argentina Misjonsengasjementet er helt unikt på Karmøy, og kreativiteten er på topp når det gjelder å samle inn midler til misjonens store sak. På Vedavågen arrangerte ekteparet Aud og Jakob Langåker loppemarked, auksjon, kafedrift og utlodning over to dager. Misjonsengagement Tekst og foto: Leif Frode Svendsen KARMØY: Aud og Jakob Langåker er foreldrene til Argentina-misjonær Jan André Langåker, og gleder seg over å støtte arbeidet. I midten av oktober arrangerte de sammen med nær familie og venner loppemarked, auksjon, kaffedrift og utlodning over to dager. Nedi Sævik var det til tider trafikk-kaos utenfor salgslokalet. Hele kroner kom inn, og hele beløpet går til nytt menighetslokale i Rio Ceballos, Argentina. Ideen til loppemarkedet fikk ekteparet for to år siden. Jakob overtok for mange år siden Gamle Klippen, og har leid dette ut som festlokale siden. - Etter en storopprydning kom vi på ideen om å arrangere et loppemarked. Flere i familien kom på banen og slik fikk vi samlet mye spennende ting til selve loppemarkedet. Velvillige sponsorer som Hellvik Hus, Monter og Åkra Trålbøteri har bidratt med mange flotte gevinster og salgsartikler. Og ikke minst har mange bidratt med gratis mat til kafeen. På den måten går alle inntektene uavkortet til misjonens sak i Argentina, forteller Jakob Langåker til Det Gode Budskap. Loppemarkedet har i stor grad vært et familieforetak, men mange gode hjelpere har også gjort en stor innsats. Jakob oppmuntrer andre rundt omkring i landet til å gjøre det samme. - Jeg tror mange kunne arrangert loppemarked, eller garasjesalg til inntekt for misjonen. Det er ikke tvil om at det store gavebeløpet kommer godt med i Argentina, og spennende blir det nok for de ivrige misjonsvennene å se det nye menighetslokalet stå ferdig. De fortjener nok en invitasjon til innvielsen... MOSTERHAMN: Harald Elvegård, DFEFs Misjonsog Hjemmesekretær, har vært sykemeldt i nesten ett år, men er nå tilbake i tjeneste. I begynnelsen av september i fjor var han på veg til et seminar i Kristiansand da han fikk et hjerneinfarkt og ble innlagt på sykehus. Han fikk litt motorikkproblem på venstre side, men et treningsopplegg fra sykehuset skulle være til hjelp for å få alt tilbake til det normale igjen. - Jeg måtte bruke hendene mye, og benyttet muligheten til å montere fiskegarn og bruke garnnålen flittig en periode. Siden jeg er keivhendt passa det godt da det var venstre handa jeg merka problemet mest på. Legene ba meg bremse skikkelig ned i arbeidssammenheng, uten at jeg klarte det så godt, sier Harald I januar 2008 var Harald på vei hjem fra et møte i Oslo. På grunn av smerter i en fot, oppsøkte han legevakten. - Jeg har hatt blodpropp før og tenkte det kunne være greit å få det sjekket. De sendte meg videre til Haukeland sykehus, hvor jeg ble innlagt til observasjon. Første natta der fikk jeg et nytt, lite hjerneinfarkt. Heldigvis var det denne gangen også små utslag i motorikk, og jeg kunne reise hjem etter ei uke på sykehuset. Men nå gav legene meg klar beskjed om å kutte all jobbingen i en lengre periode, helst til over sommeren. Den lengre pausen har helt tydelig gjort den travle sekretæren godt, for han er i dag tilbake i tjenesten som Misjons- og hjemmesekretær. - Kreftene er heldigvis kommet tilbake, og jeg merker stor forskjell fra tidligere. Nå prøver jeg å kjøre i et annet tempo, men det er ikke helt enkelt. Tjenesten er ikke en vanlig A-4 jobb og kan til tider være veldig hektisk. Harald har mange oppgaver, som tilrettelegging av saker til Misjons- hjemmeutvalget, ha kontakt med misjonærer, menigheter og forkynnere, ha representasjonsoppdrag i forskjellige fora som NORME og Bistandsnemda og være leder for administrasjonen. - Dagene mine er veldig ulike, noen dager kan det være ganske rolig, og en kan få gjort ting som det ellers ikke er tid til. Men det snur raskt, og enkelte dager kan være ganske travle, som for eksempel nå en av de siste dagene da det dukket opp en sak som krevde rask avklaring og som medførte hektisk aktivitet hele dagen med besøk på ambassade og flere offentlige kontor. Selv om det svinger, og det kan være utfordrende til tider, er de fleste arbeidsoppgavene positive, og tjenesten er både interessant og inspirerende. Flott er det å ha den erfarne arbeideren tilbake på Misjonsog hjemmekontoret. Husk på han i dine bønner og med dine oppmuntringer nr. 10 november 2008

13 Jakten på gullpengene - del 2 Bakgrunn: På barnesidene begynner vi nå en ny spenningsserie for barn. Her vil dere møte Jonas Stray, som er en liten, men dyktig skattejeger på 11 år. Dette blir helt sikkert spennende, så følg med. Kanskje Jonas finner den største skatten? Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? Lukas 9, 25 Øyvind Kjelda og skatten Endelig skjer det noe spennende i livet mitt, tenkte Jonas. Han hadde nettopp spist middag sammen med mamma og pappa, og gledet seg til å lese i de to skattebøkene han hadde fått av oberst Kløft på biblioteket. Forsiktig tok han opp den store, lyse boken. På utsiden var det bilde av Olavskirken, men det var nok et gammelt bilde, for kirken så ødelagt ut. Han bla forsiktig om og begynte å lese på side to. Denne bok er tolket fra gammelnorsk av Amanitutas Lonikatus Serverin, i det Herrens år Skrifttypen var vanskelig å forstå, men Jonas klarte det akkurat. Han var jo ganske flink til å skrive med løkkeskrift, og dette var jo nesten akkurat det samme. Han leste videre og ble veldig overrasket. Tenk at denne Amanitutasfyren hadde funnet en gammel skriftrull fra 998, som han hadde oversatt fra norrønt språk. Han leste ivrig videre: Påsken 998 kom røveren Øyvind Kjelda og hans menn inn med et fulllastet skip til Avaldsnes. De hadde vært langt nede i Europa og røvet til seg en stor gullskatt. Overmodige og fulle av mjød ville de overtale kongen, Olav Trygvason til å ikke tru på Jesus Kristus, Kvitekrist som de kalte ham. Hvis han ville fornekte troen på Jesus, skulle han få 2000 gullpenger og 500 gullringer. Skatten, tenkte Jonas stille, og leste ivrig videre. Men Olav den Hellige, som de kalte ham, nektet å tro på avguder. Han var glad han kunne tro på den levende Gud, Jesus Kristus. Nå ble Øyvind Kjelda og hans menn så sinte at de ville påkalle gudane sine og øydelegge hele kongsgården. En stor skodde kom innover mot kongsgården, men den kom ikke lenger enn til den lille kirken. I stedet snudde den mørke skodda mot det flotte skipet til Øyvind, som ble redd og la ut fra land. Men ute i fjorden gikk skipet på Skrattaskjær. Høye skrik hørtes fra mennene som kjempet i den kalde sjøen, men så ble alt helt stille. Dagen etter fant kongens menn ingen menn i live, mens skipet så vidt stakk opp av sjøen ved skjæret. Jonas kunne nesten ikke tro det han leste. Var dette sant? Fantes skatten ved Skrattaskjær? Nå stod det mye om denne Kvitekrist, denne Jesus igjen. Ikke forstod Jonas alt heller. Men den levende guden må ha vært viktig for Hellig Olav. Kongens menn kom fram for kongen med den store skatten fra skipet på skjæret. Det var 5000 gullpenger og 1000 tykke gullringer. Kongen ønsket at størstedelen av skatten skulle brukes til å bygge kirker i kongeriket, og kun 2000 gullpenger og 500 gullringer ble gravd ned i kongens hemmelige skattekammer. Jonas ble avbrutt i den spennende lesingen. Mamma ropte ett eller annet nedenfra. Han måtte gå bort til døren for å høre. Jonas! Torbjørn er her! Jeg sender han opp til deg! Er det greit? Ja, mamma, det er supert. Helt perfekt! Torbjørn: Du vil ikke tro hva jeg har lest i denne gamle boken. Gullskatten finnes virkelig! Den er gravd ned et sted på Avaldsnes. Torbjørn gjorde store øyne når Jonas viste ham innholdet i boken. Dette var jo for godt til å være sant. Men hvor var skatten gravd ned? Står det i boken Jonas, spurte kameraten ivrig. Jeg vet ikke helt enda, men jeg tror kanskje det, svarte Jonas. Han kunne nesten ikke vente på å lese resten av boken. LES FORTSETTELSEN I NESTE NUMMER! Tekst: Leif Frode Svendsen Illustrasjoner: Kathrine Hemnes JULESTEMNING: Knoffen satser på å skape skikkelig julestemning gjennom fire forestillinger om juleevangeliet. Her et glimt fra fjorårets forestilling. Julemusikal i Knoffen igjen Julemusikal Tekst Bård-Yngve Pettersen Foto: Drammens Tidende DRAMMEN: Etter fjorårets store oppmerksomhet i byen rundt dette julespillet, har menigheten bestemt seg for å prioritere kreftene til å sette opp musikalen i år igjen. Med fire forestillinger får 600 mennesker muligheten til å oppleve ekte julestemning i Knoffen desember. Det er menighetens egen Cecilie Hagby som er opphavskvinne til både tekst og melodi i denne julemusikalen, hvor innholdet er hentet direkte ut i fra Lukasevangeliet. Syngespillet om juleevangeliet blir fremført av menighetens barn Menigheten i Knoffsgate 6 i Drammen satser igjen på julemusikal i desember. Og det skjedde i de dager gjennomføres gjennom fire forestillinger 6. og 7. desember. med støtte av mange gode krefter. Tidligere år har ledere og foreldre i junior/minior vært meget viktige støttespillere ved gjennomføringen, noe de også vil være i år. Det nye i år er at dette utvides i enda større grad til å bli et menighetsprosjekt. Menighetens egen barne, og ungdomsarbeider Patrick Klöppel er ansvarlig for koordineringen av det hele og han trekker til seg folk som tar ansvar for markedsføring, rigging/rydding, lyd/lys, kostymer, påkledning, økonomi, mat og andre praktiske ting. I år vil julemusikalen gi store muligheter for å kunne nå mennesker i byen med evangeliet om at Gud ble menneske, julens budskap om at Han kom som et lite barn. Inkarnasjonens under, fremført på en meget god måte av menighetens egne barn. Gjennom årenes løp har musikalen vært sett av cirka 2500 skolebarn fra byens skoler. I tillegg til foreldre/familie, venner og menighetens egne folk. I år er muligheten til å invitere barna gjennom skolene ikke tilstede, og derfor satser en i stedet på en egen helg desember og invitere barna og deres foreldre gjennom andre kanaler. Musikalen gir alle som kommer ekte julestemning! Dette har vært et tilbud til skolene i byen vår om å komme og oppleve juleevangeliet til jul. Forberedelsene til julemusikalen er i full gang i Knoffen. Vær med oss i bønn for denne satsingen. Og alle som er i Drammen denne helgen er velkommen til å oppleve ekte julestemning i Knoffen nr. 10 november 2008

14 LEV i lyset! Ungdommene på Sion Mosterhamn satser alt på å bli flere, og har en egen konferanse på høsten hvor de satser litt ekstra. På fredagen var det 10 ungdommer som tok imot Jesus! Jakten på kjærligheten KONSERT: Compass spilte opp på Sion en av kveldene unge møtte Jesus Ungdomskonferanse Mosterhamn Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Heidi Skimmeland/Privat JAKTEN: To av møtelederne, Anita og Mette, kledd i brudekjoler - satte fokus på viktigheten av å finne seg kristne kjærester! MOSTERHAMN: Jakten på kjærligheten var tema under ungdomskonferansen på Sion Mosterhamn oktober. Hele 150 unge var innom på kveldsmøtene, og folk kom fra Karmøy, Fitjar, Sandnes og Kristiansand. for å komme inn og disse har jeg nød for, sier Marita. Plattformen var pyntet etter inspirasjon fra bonderomantikk programmet på TV 2, og ungdomsleder Marita Ådnanes var ekstra godt fornøyd med temaet. - Mange ungdommer jakter etter kjærligheten og savner noe i livene sine. Vi kan presentere Gud, han som har kjærligheten mange savner og alle trenger. På lørdagen ledet Anita Hollund og Mette Meland møtet, og stilte sporty opp i bryllupskjoler. De gav forkynner David Flanders æren for stuntet, for han hadde oppmuntret dem til å finne seg kristne kjærester tidligere på dagen... TOLKET: David Flanders forstår godt norsk, men preker best når han blir tolket av Pastor Morten Helland. - På formiddagen på lørdagen hadde David et seminar om kjæresterier, kjæresteforhold, og det var cirka 70 ungdommer tilstede. På kvelden fortalte David om Samson, som vi leser om i det gamle testamente, at uansett hva galt du har gjort i livet ditt, om du har sviktet så vil Gud fortsatt bruke deg, sier Marita. Aller mest fornøyd er hun med at 10 unge ble frelst på fredagen. - Noe av hovedvisjonen bak konferansen er jo å samle alle ungdommene på Mosterhamn. Jeg blir ikke helt fornøyd før vi klarer det! Stort sett alltid er det noen ungdommer som står utenfor, i stedet 26 HVA? Lovsangsteamet på Sion er eksperter på å dramatisere bibelhistorier - og forsamlingen måtte tippe hva dette skulle illustrere... Et annet høydepunkt var konserten på lørdagskvelden med bandet Compass. Ellers var det menighetens eget lovsangsteam som deltok. Med et eget budsjett på kroner, klarte en allikevel å komme ut i null på regnskapet. - I forkant solgte vi en del t-skjorter med reklame for konferansen, det var konferanseavgift, kollekter, kiosk og inngangspengene for konserten. Alt i alt går vi nok i null, og med en søknad inne i kommunen kan vi kanskje å få til et lite overskudd, sier Marita. Hun er veldig imponert over innsatsen til ungdommen. - De vasket gulver med et smil om munnen og gjorde det meste av arbeidsoppgavene selv. En blant mange som gjorde en kjempejobb, var Øystein Ingvaldsen som hadde hovedansvaret for alt det tekniske. Alt i alt var det en vellykket konferanse på Sion Mosterhamn, og til neste år er det nok på an igjen. I fjor var teamet spunnet rundt James Bond, i år var det bonderomantikk som var inspirasjonskilden og mange gleder seg nok allerede til neste år OPPHØYE JESUS: Samuel i spissen for opphøyelsen av Jesus under et av ungdomsmøtene. nr. 10 november 2008

15 En tjeneste i vekkelse: Vekkelser i Agderfylkene Klassikeren: Fokus på Arne og Egils tjeneste gjennom 50 år Tekst: Asbjørn Froholt Foto: Fra arkivet (Redaksjonen tar velvillig imot eldre bilder fra Arne og Egils tid som sangevangelister over hele Norge. Kanskje vi kan trykke dem i bladet?) Jeg tror vekkelsen i de indre bygdene i Agder er det som har satt mest spor etter seg. Egil fikk tidlig lagt på sitt hjerte å reise i de indre bygdene i Agder og da først og fremst Åseral. KLASSIKEREN: Så tidlig som i 1959/60 dro Arne og Egil til Eiken nabobygd til Åseral - og til de omliggende bygder med møter en hel vinter. Vi vet at dette fikk viktige resultater ikke minst for Eiken. En del ble frelst og noen også døpt. Forarbeidet i Eiken var likevel gjort av evangelistene Svein Røsstad fra Søgne og Øyulf Bergesli i 50-årene, men det var ikke opprettet noen fast virksomhet. Etter besøket av Arne og Egil i 1959 ble det knyttet kontakter som kunne ordne med møter. I tiden etter 1959 ble dette også utvidet og enda fler var på linje med de frie venner, og sporadisk var det møter i distriktet. Hvor mange som ble frelst i denne tiden, vites ikke. Åseral 1963 Byremo 1964 og Hægebostad i 1965 I 1962 måtte Arne i sivilarbeid og kom til Mysen i Østfold. Han ble kokk, som ventelig, og på en skogsforlegning ved Ørje i Østfold var vi 5 unge menn som arbeidet på dagtid i skogen og hadde møter på kveldene. Egil, som fremdeles hadde tilfeldig arbeid som elektriker, ble spurt om å ta en jobb i Åseral. Dette så han som en Guds ledelse. Elektriker på dagtid og evangelist om kveldene. At dette var et Guds kall, ble stadfestet allerede etter få møter. En etter en søkte frelse. Vekkelsen fortsatte og fortsatte, og selv om Egil ikke hadde talt om dåp, holde presten i bygda en dåpstale i en gudstjeneste for å forsikre sine menighetsbarn om dåpens innhold. Dette medførte at mange meldte seg til dåp, og ved dåpen i Lognaelven i 1963 var det en tilstrømning til bygda som vel det ikke har vært maken til. Det var ikke mange biler på veiene i 1963, men ikke desto mindre var det ca 300 biler langs elva med skuelystne og omkring 1500 mennesker fra fjernt og nær, skriver man i DGB. Aldri hadde det vært en slik dåp i Åseral før jeg synes å minnes at det var 16 som ble døpt. Arne kom inn i arbeidet i januar 1964 for fullt, men det hadde vært besøk av flere forkynnere i kortere og lengre perioder. Vekkelsen fortsatte og det første bedehus Berøa ble bygget på Eikild. Arne og Kari Eikild var nærmeste nabo der bedhuset ble bygd, og de overgav seg tidlig til Gud. Arne Eikild var med i ledelsen i Åseral i mange år. De ble en uvurderlig støtte i arbeidet og deltok rundt om i møtene i alle bygdene. Arbeidet forsatte og snart måtte de bygge et bedehus i kirkebygden også Betania. Arne og Egil var aktive i byggeprosessen begge steder. Våren 1964 var 50 døpt i Åseral, sier DGB. Vekkelsen fortsatte til Byremo. På Byremo stod teltet midt i bygda, på Arvid Mjålands tomt. Hvordan dette skjedde, er en egen historie, men Arvid var ikke frelst da de begynte møtene. Etter få møter ble både han og kona frelst, og de ble også drivende krefter både på Byremo og de andre stedene i distriktet ikke minst da teltmøtene begynte i Eiken i Da hadde de bygd ferdig den første Eben Eser på en grunnmur en baptist hadde påbegynt, men ikke fullført. I dag 2008 har menigheten et nytt lokale igjen som er meget tidsmessig. Det hadde ikke vært noen menighet på Byremo heller om ingen hadde brakt evangeliet dit og ingen hadde brukt sin tid til å bære byrdene ved driften gjennom årene. I Hægebostad ble utviklingen en annen. Teltmøtene i 1965 førte til at mange ble frelst, men en del av disse kom fra andre bygder, så bare en mindre del ble igjen. De hadde møter fast i mange år, men ettersom kommunikasjonen ble bedre og de gamle ble borte, ble det slutt på de faste møtene der. Å skulle angi et tall på mennesker som søkte Gud i Åseral, Byremo, Eiken og Hægebostad, er vanskelig. Vekkelsene fikk betydning også for de neste generasjonene. Den fikk betydning for det politiske livet i bygda. Likevel våger jeg å anta at langt over 100 mennesker ble frelst gjennom de årene de hadde møter i de indre bygdene, og langt fler er kommet til som resultat av de første. Åmli 1982 Arne og Egil reiste altså ikke bare til store steder. Å skulle lønne to forkynnere og et teltteam og markedsføre en møteserie, var noe de små menighetene vegret seg for. Her har Arne og Egil hatt en fast politikk gjennom alle år; disse utgiftene skal ikke hindre dem i å komme til de små stedene. Dermed ble teltet reist på Simonstad i Åmli i indre Aust-Agder. Der på dette øde stedet ble teltet fullt opptil 700 mennesker. Det var noen av de gamle der som hadde vært i bønn for stedet. Muligens hadde også noen av dem som hadde bedt om vekkelse gått for å være med Herren og fikk ikke se og høre bønneropene om frelse da vekkelsen kom, så hold ut i bønn. På Betel, Sandå, i Åmli og på Nelaug, var det to små venneflokker. Det var i august 1982 Arne og Egil slo opp teltet sitt der. Det skrives at det var opptil mennesker på møtene i lokalene da de avsluttet teltsesongen. Vekkelse brøt ut og avisene skrev at det ble en fellesmøteserie av beste klasse da alle menighetene ellers la ned sine møter og var aktivt med. De skulle vært der i et par uker, men Gud ville det annerledes. Fire og en halv måned senere hadde minst 100 funnet veien til Gud og en liten venneflokk opplevd hva Gud kan - også der ressursene ikke er så store. Avisen Dagen skriver videre at soknepresten ikke hadde merket noe til vekkelsen, så det er ikke gitt alle å være rede når Gud kommer på besøk! Sira 1961 og 1984 Thoralf Breimoen skrev i DGB at Sira ble velsignet med vekkelse høsten 1961 da de fikk besøk av Arne og Egil. Lokalet var fylt til trengsel og folk måtte stå langt ut i gangen. Man skrev i DGB at de var på Sira med vekkelsesmøter i 8 uker fra oktober En kveld kom 10 og ba om forbønn til frelse og det hadde vært dåp tre ganger. Menigheten i Arken, på tettstedet Sira i Flekkefjord kommune, opplevde en ny vekkelsestid høsten Mange ble frelst og menigheten fornyet, skriver man i DGB etterpå. I 10 uker stod de på Sira og planen da var å fortsette helt til jul, men vi vet at det også ble vekkelse i fellesmøtene på Nannestad dette året så de måtte avlutte på Sira. Det fortelles at de pendlet mellom Sira og Nannestad i 3 uker og det var vekkelse begge steder. Teltet stod til 5. Oktober og deretter var møtene på Arken, Sira, og senere på en skole. Mange ble frelst. Hele bygden ble rystet, skrev en Roger Johansen. Eddie og Borghild Bakke møtte Jesus i denne møteserien og kunne ta med en rik opplevelse til misjonsarbeidet i Spania. (Se også om vekkelsene i Flekkefjord.) nr. 10 november 2008

16 Betesda 50 år: Jubileum og kongens sølv i Eiken Betesda Eiken har feiret sitt 50 års jubileum, og midt i festen fikk tidligere eldstebror Karl Hobbesland seg en veldig hyggelig overraskelse. Kongens fortjenestemedalje i sølv er ikke alle forunt! 50 års jubileum i Eiken Tekst og foto: Leif Frode Svendsen EIKEN: DFEF Betesda Eiken feiret sitt 50. års jubileum 25. oktober. Hele 175 feststemte gjester fra fjern og nær ble ønsket varmt velkommen av møtelederne Ole Kristian Iglebæk og Audhild Naglestad. Trioen fra Kristiansand, bestående av Marit og Arild Hobbesland og Sonja og Terje Govertsen har betydd mye for Eiken gjennom utallige konserter. De sang flere ganger i møtet. Etter dem slapp ordfører i Hægebostad kommune, John Fidjeland til. Han gratulerte med jubileet og gledet seg over det store engasjementet menigheten hadde i bygda. Han overrakte også en gave på 5000 kroner. Overraskelsen var stor når Fidjeland begynte å fortelle om hvorfor han hadde ordførerkjedet på seg, og at han var utsendt på oppdrag fra Fylkesmannen. Han hadde en fortjenestemedalje i sølv som han gjerne ville dele ut til Karl Hobbesland. Lyn fra klar himmel kan vel enkelt beskrive reaksjonen hos de fleste i forsamlingen, for her var det gjort en grundig jobb for å holde overraskelsen hemmelig. Vegmesteren fortjener sølv Ordføreren leste utdrag fra søknaden som var sendt kongehuset, som han selv hadde vært med å forfatte. Karl er født den og bor på Verdal i Hægebostad Kommune. Det ble lagt vekt på hans store innsats for lokalsamfunnet i søknaden. Han har stått som eldstebror i Betesda i 37 år, men var også før dette aktiv i DFEF. Videre har Statens Vegvesen vært hans arbeidsplass gjennom 35 år, herav flere år som oppsynsmann og vegmester. Han har fire år bak seg i kommunestyret og har vært domsmann i Mandal på 1980 og 1990 tallet. Spennende var for mange å høre om Karls innsats under andre verdenskrig. Våren 1945 kom nemlig en russisk krigsfange fra Knaben over fjellet til Østre Verdal. Ble han tatt av tyskerne risikerte han dødstraff, men han ble tatt imot av lokalbefolkningen og gjemt i en grotte under fjellet. Sitat fra et hefte om hendelsen: Karl Hobbesland var 11 år våren 1945 da Stepan ble lagt i dekning i KONGENS SØLV: Karl Hobbesland (i midten sammen med sin kone Berit) mottok overraskende Kongens fortjenestemedalje i sølv under jubileumsmøtet. Her sammen med Ole Kristian Iglebæk (til venstre) og ordfører John Fidjeland. den kjempestore Tjuvhelleren under Krossfjellet, noen hundre meter overfor gården på Østre Verdal. Etter at skolen var slutt, var det ofte jeg som snek meg opp med mat til helleren der den rømte russeren skjulte seg, beretter Hobbesland. Jeg måtte passe på at ingen så meg, for dersom en tysker så at jeg gikk til skogs med middagsmat, ville ulykken være ute. En tydelig beveget og gledelig overrasket Karl Hobbesland kunne stolt motta medaljen av ordfører Fidjeland. Med til prisen hører også en diplom, som ikke kom fram i tide, men blir ettersendt. Om en tid vil det komme en invitasjon til kongens slott, noe som må bli sett på som en stor ære. Festen gikk videre, og de to ungdommene Tonje Gletne og Karl Arthur Meland presenterte noe av historikken. I 1958 kom Egil Solheim og hans svigerfar Andreas Omland til bygda med teltmøter, og flere ble frelst under denne aksjonen. Siden den gang har det vært jevnlig møtevirksomhet i bygda. Men flere år før dette hadde Kari og Tobias Hobbesland og Anne Eikenes, som alle hadde flyttet til Mandal, reist flere ganger opp for å arrangere møter. Deres hjerte brant for hjemplassen, og de ba mye for bygda. Egil Solheim kom tilbake igjen, og fikk denne gangen med seg Arne Gundersen. De reiste rundt i bygda, og møtene ble holdt i skolehus og i hjemmene. Ved at Egil la inn strøm i et nybygd skolehus på Kvernøyan fikk de ha møter her. I 1972 ble Karl Hobbesland og Torfinn Lauen innsatt som eldstebrødre, og venneflokken ble en utpost under Byremo. Delte ut løfter fra Guds ord Kari og Tobias Hobbesland og Anna Eikenes fortsatte å be for møtene som var i Eiken. De sendte flere brev til vennene med oppfordring om fortsette virksomheten og delte løfter fra Guds ord og kom med oppmuntringer. De måtte ikke gi opp og i 1979 sendte de opp en sum på 1800 kroner. Med denne gaven besluttet vennene å bygge et nytt bedehus. Byggingen startet i 1982 på Skeie, og etter mange dugnadstimer ble huset ferdig i Tomta hvor Betesda ligger var tidligere jordbruksåkeren til Maria Skaar, og fruktbart har menighetsarbeidet også vært siden. Uten menigheten på Byremo sin innsats med Arvid Mjåland i spissen, hadde nok ikke Betesda blitt reist så raskt. Kjell Arve Tolås talte i innvielsesmøtet av lokalet søndag 6. mai I 1987 reiste Turid og Odd Jan Urevatn til Argentina som misjonærer, med underhold fra Byremo og Eiken. I 1992 ble Anna Eikenes forfremmet til herligheten, og testamenterte sin formue til Betesda. Siden 1995 har Ole Kristian Iglebæk stått som fast predikant i forsamlingen. I februar 2003 begynte de første fellesmøtene på Eiken Bedehus, hvor Iglebæk og Vidar Brautaset talte. Dette ble starten på en vekkelse som varte i fire måneder. Mange kom til tro og en sterk fornyelse bredte seg over folket. I slutten av 2004 gikk menigheten enstemmig inn for å bygge ut lokalet. Tidligere eldste Toralf Fåland kom med et forløsende ord som tente hjertene hos venneflokken, fra Haggai 2, 8-9. I mai 2005 begynte utgravingen til tomten, og litt over ett år etterpå kunne en innvie et nytt og flott lokale. Arvid Mjåland mimrer Etter ungdommenes innslag, slapp Arvid Mjåland til på talerstolen, og valgte en humoristisk innfallsvinkel. Han kjent godt til Tobias Hobbesland og konen og Anna Eikenes. - Ved en anledning gav Anna meg 200 kroner som jeg skulle bruke til virksomheten i Eiken. Det var ikke så godt å få til noe store resultater med disse pengene, og hun ble skuffet over dette, noe som forteller om hennes interesse og nød for hjembygda. Han minnes et husmøte på Skeie, hvor han selv ledet. - Det var mange søstrer som var begavet med sang og gitarspill, og jeg spurte om noen hadde forslag til en sang. Det var fullt av unger i møtet, og en ropte ut et nummer. Det viste seg å være den lengste sangen i Schibboleth, og det hele ble veldig trivelig. - Ved en anledning kom jeg litt sent til et møte på ungdomshuset. Møtet var godt i gang, og jeg reagerte veldig på all bevegelsen innenfor vinduene. Gardinene slang fram og tilbake, og jeg forstod ingenting helt til jeg fant ut at jeg hadde tatt feil på dagen denne kvelden var det nemlig dans på lokalet. Ærlig fortalte han om tider hvor det så veldig mørkt ut for virksomheten i Eiken, men heldigvis var det folk som ikke gav opp og jeg må innrømme at jeg syntes de var modige som bygde opp det første lokalet. Men det gjekk det også! Tilslutt avsluttet han med et ord: Sannheten tro i kjærlighet og hilste med noen tanker rundt dette skriftstedet. Evangelist Arne Gundersen mimrer Veteranevangelisten gjennom 50 år gratulerte menigheten med jubileet og var veldig glad over utmerkelsen som ble Karl Hobbesland til del. Han berømmet videre Karls kone, Berit han har ei god ei med seg. Han mintes også Anna, Kari og Tobias som hadde slik nød for Eiken. De gangene Arne og Egil talte på møtene i Mandal, var Anna på han hele tiden. MØTELEDERE: Audhild Naglestad og Ole Kristian Iglebæk lede festsamværet. SANGEN: Arne Gundersen sang flere sanger, og her får han hjelp av Frank Meland. UNDER: Menigheten er verdens største under, framholdt Pastor Kjell Arve Tolås i sin tale. NYDELIG MAT: 175 feststemte gjester til bords taklet damene på ypperlig vis, og alle fikk både smørbrød og kake nr. 10 november 2008

17 Med Gud i hverdagen av Bjarne Staalstrøm Lykke? SERVERINGSGENERAL: Nydelige kaker ble servert til alle, og her ser vi Berit Gundersen forsyne seg, med en smilende Esther Solheim til høyre. - Hun stanset meg ved døren og spurte om det var lenge siden vi hadde vært i Eiken. Hadde vi nylig vært der, fikk vi høre: Se å komme dere oppatte igjen. Hadde det vært en stund siden, kunne hun si: Gå litt mer til Eiken. Arne kjente nok på mange følelser i forhold til jubileet, ikke minst siden Egil fikk hjemlov tidligere i år. - Det er jo underlig å stå her i dag for det var jo her jeg og Egil begynte vår karriere. Jeg var hjemme fra kokkeskolen, nølende over hva jeg nå skulle finne på. Egil spurte om jeg ville være med til Eiken for en uke med møter og jeg takket ja. Siden ble det to og enda flere uker og siden ble det 50 år sammen i evangeliets tjeneste. Også Egil hadde et hjerte som brant for Eiken, og hvor vi enn var, var det titt og ofte at vi sammen ba for virksomheten og Guds verk her i Eiken, fortalte evangelisten. I den første tiden var det mye kamp og hete strider, men et sted i Eiken var alle hjemmene åpne for oss, og det var på Verdal. Vi ble først invitert av Karl Hobbesland sine foreldre, Oline og Andreas, som hadde fire sønner som alle var på vår alder. På denne tiden var det sterkere motsetninger enn i våre dager. Og jeg vil tillate meg å fortelle om en morsom episode. En av gjendøperne tar bussen Egil la inn strøm i det gamle skolehuset, og jeg skulle ta bussen ned til Lyngdal for å kjøpe noe materiell. Jeg kom meg ombord i bussen, og la merke til en kraftig, staut kar som satt ved siden av en dame. Kven er dette, på bussen vår? Hun hvisket tilbake: Det er en av gjendøperne som er her oppe i Eiken og har møter. Dei skulle forlate meg ikkje ha lov til å reise med bussen, svarte kraftkaren tilbake. Det hører med til historien at vi ble perlevenner med denne mannens barn og barnebarn! Mange var modige som tok imot besøk fra disse to evangelistene. Eg begripe ikkje at dere vil ta imot slike, var et utsagn du kunne høre. Han ønsket menigheten alt godt og minnet om ordet Samuel ropte ut for Israel på stedet han ofret et lam og reiste en minnestein og kalte stedet Ebeneser: Hittil har Herren hjulpet. Og han vil hjelpe oss i den kommende tid. Pastor Kjell Arve Tolås talte Ved de fleste store anledninger, blant annet innvielsen av nye lokaler i 1983 og 2005 var Tolås hovedtaler. En tid på syttitallet stod han som fast forkynner for DFEFmenighetene i området. Han talte om Guds menighet, og plassen tillater dessverre ikke et fyldig referat fra hans tale. Men han tok utgangspunkt i Matteus 16,15-18 og Ronald Fangens salme: Menigheten er verdens største under. Guds menighet er verdens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår, er Kristus i all evighet den samme, og fast hans rike på sin klippe står. Mens verdens riker stiger og de synker, går kirken mot fullkommenhetens vår. I fire punkter pekte han på: 1. Guds menighet er Guds største under. 2. Guds menighet består. 3. Guds menighet er en seirende skare. 4. Guds menighet har framtid og håp. Vellykket kampanje I forkant av jubileumsfesten hadde vennene hatt en spesiell kampanje for å betale ned gjelden på lokalet. Før festen hadde det kommet inn hele kroner. I sin kollekttale GLEDE: Noe av styrken til Betesda er det rike barne- og ungdomsarbeidet. På festen koste denne gjengen seg med spesialbestilte loffskiver med nugatti... berømmet kassereren Arnfinn Hobbesland kommunen for sin velvillighet og takket for tilskudd på til sammen kroner. I kollekten kom det forøvrig inn kroner, pluss at noen tok med seg giroer for å gi gaver siden. Og gjennom kvelden kom det inn kroner ekstra i gaver. På to år har vennene betalt ned tre millioner kroner av gjelden og sitter i dag igjen med kun kroner i gjeld! Etter en fantastisk bevertning slapp Arne Gundersen til igjen, og som så mange ganger før, sang og talte han til stor velsignelse. Hilsener Flere var møtt fram for å hedre jubilanten og først ut var Harald Elvegaard, Misjons- og hjemmesekretær i DFEF. Han gledet seg over menighetseventyret i Eiken og hilste med Paulus ord: Guds nåde og fred bli dere rikelig til del. Flott var det også å høre leder av Eiken Indremisjon, Tor Reidar Haddeland. Han hilste med Ordspråkene 11, 24, og mente Betesda fortsatt ville være med å spre stor velsignelse i bygda. Han minnet også om Salme 23. Sigurd Ersdal fra Sira hilste også menigheten og tok utgangspunkt i Tolås sin tale i sin hilsen og var på den måten samstemt. En tydelig rørt eldstebror fra Ebeneser Byremo, Kåre Naglestad hilste deretter vennene, og minnet om at han selv ble frelst under en vekkelse med Arne og Egil i Hægebostad og lengtet etter flere av disse vekkelsene! Han hilste med Salme 62, 6. Ivar Vatne, Betania Kristiansand og Sigmund Vea, Betel Svennevik og Betania Spangereid brakte også hilsener til forsamlingen. Tilslutt i festmøtet, som varte fem timer (!) - etter at Kjell Arve Tolås hadde tatt en sang, var det tid for skriftlesning ved Katrine Raen Vatne, Karl Eiken og Toralf Fåland. Med korene Vi vil gi deg ære og Vi hyller Jesus kongenes konge ble festen avsluttet. Spennende blir det å følge menigheten Betesda videre og en spennende fortid gir grobunn for en enda mer spennende framtid! Hver enkelt av de uendelig mange ting vi eier, men ikke ser verdien av, ville være nok til å skape et eller annet menneskes høyeste lykke. Det finnes mennesker som ville se alle sine ønsker oppfylt hvis de bare hadde to armer å bruke. Vi glemmer de gode tingene vi eier for å strebe etter dem vi ikke har. Vi holder nåtiden i våre hender, men fremtiden er en art charlatan som bedrar oss og snapper den bort. (Fontelle) MED GUD I HVERDAGEN: Det nærmeste vi kommer karakteristikken en art charlatan er muligens en svindler. Egentlig er det utrolig at de fleste av oss så lett lar oss svindle. Det finns ikke noe som er så bedragersk som alle tilbudene om lykke, spesielt hvis det går på penger og ting. TROFASTE: Fra venstre ser vi: Arild, Sonja og Marit. Sammen med Terje, mannen til Sonja og flere venner fra Betania Kristiansand har de deltatt på et utall av konserter og møter med sang i Eiken. Min hustru ble i høy alder etter hvert hørselssvekket. En dag spurte jeg om hva hun ville velge av hundre millioner eller få hørselen tilbake og sangstemmen. Hun hadde gjennom hele sitt voksne liv gledet mange med sin vakre sang. Hun syntes åpenbart spørsmålet var uaktuelt. Den kjente norske psykiateren Tollak B. Sirnes skriver i sin bok Det takknemlige sinn om problemene med velferdssamfunnet. I stedet for å glede seg over det man har, er de fleste opptatt med de som har mer; mer penger, finere hus og hytte, finere og flere biler osv. Mye vil ha mer og få kjenner takknemlighetens glede. Noen har virkelig grunn til å klage over en tøff skjebne, men merkelig nok er det de som klager minst. For mennesker i den rike delen av verden er det vanskelig å forstå at man kan være lykkelig i enkle kår. Den som har alle lemmer i behold og god forstand, burde være hinsides alle klager. Hvis man begynner å måle seg med de i den nærmeste krets som mangler mange av de goder man selv har, ville det være lettere å begynne hver ny dag med et takknemlig sinn. i ny drakt. Prøv bladet gratis ut året, verv en venn... De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 8 september 2008 Årgang 104 Nytt format Solid innhold: Oppbyggelse, preken, ord til oppmuntring Informasjon fra menigheter og misjon Barne- og ungdomssider Veteranmisjonæren Aase Jørgensen på 92 år tok ungdommen med storm under Ungdomsleiren på Oven Leirsted. Frimodig og ivrig vitnet hun om sin herlige Frelser, til stor begeistring fra alle som hørte på. «La meg få se din herlighet!» 2. Mosebok 33:18 Kontakt: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame.no Telefon: Mobil: Det kan virke banalt å si det igjen, men lykke kan selvfølgelig ikke hentes utenfra, verken i økonomisk velstand eller fysisk helse. Det må finnes inne i oss. Lykke er en sinnets rikdom, og den handler virkelig om å utnytte positivt hver øyeblikk livet gir. Vår uopphørlige utfordring er nåtiden i våre hender, uten å la oss forstyrre av fremtidens uvisshet. Vi har alle vår egen verdi og en plass å fylle. Først når vi blir vår rolle bevisst selv om den er temmelig beskjeden er vi lykkelige. Først da kan vi leve og dø i fred. For det som gir livet mening, gir også døden en mening (Antoine de Saint Exupéry). Avklaringen skjer ofte gjennom smerte og tap. Da er det lettest å se de virkelige verdiene. Bare den som vet å legge sitt liv i Guds hender, kan også gjøre det beste ut av øyeblikket og samtidig også sikre sin fremtid. Les 1. Tim 6, 6-8 og Hebr. 13, 5-6 Evangelisten Karsten Frelse, helbredelser og gjenopprettelse følger i sporene til evangelisten Karsten Vedøy fra Karmøy. Nærmest daglig opplever han å dele Jesus med mennesker i nød, og mange er vitnesbyrdene han kan fortelle om menneskers møte med Jesus. LES MER SIDE 6 OG 7 Nye korttids arbeidere Kristin og Andreas Tangen (bildet) fra Askim Frie Misjonsmenighet har reist ut som korttidsarbeidere til Cordoba, Argentina. Her vil de virke sammen med misjonærene Irene og Jan André Langåker frem til sommeren neste år. LES MER SIDE 6 OG 7 Ilden sprer seg Haakon Martinsen (bildet) talte under Ungdomsleiren på Solstrand. Her fikk mange et sterkt møte med Jesus, til frelse og dåp, og det meldes om at ilden har spredd seg fra leiren og ut til forskjellige steder. LES MER SIDE 6 OG 7 Ny epostadresse Pastor og forkynner Kjell Arve Tolås melder om forandring av sin epostadresse: Hans gamle adresse: kjell.arve.tolaas@sensewave.com utgikk fra og med Ny adresse: kat@haugnett.no Finn Kleppe har flyttet til Dag Hammarskjølds vei 90A Leil Fyllingsdalen Feil i adr.boka Olav E. Nilsens e-postadresse skal være o-enilse@online.no (Klokkarstua side 42) nr. 10 november 2008

18 Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: DGB på nett: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Ekspedisjon/forretningsadresse: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt Stavanger E-post: Telefon: Fax: Mobil: Kontonr: Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 525,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til forretningsfører. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Annonse i Det gode budskap? Kontakt: Thore Nilsen Mobil: E-post: thonilse@online.no DFEF i Norge Misjons- og Hjemmeutvalget Møllergata OSLO Telefon: Telefaks: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Misjons- og Hjemmesekretær: Harald Elvegaard Øvre Grindheim 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: harald.elvegaard@dfef.no Kontorsekretær: Berit Johannessen Høybråtenv. 23K 1055 Oslo Telefon: Mobil: E-post: berit.johannessen@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Torsdag kl Søndag kl og Øystein Østerhus m/ flere taler i møtene Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger En liten påminnelse Har du betalt abonnementet på Det Gode Budskap? Det er fortsatt noen som ikke har betalt for 2008 Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og kl Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as Hva er din lånerente? De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. Har du de beste rentebetingelsene? Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som befinner seg i markedet. Hva kan vi gjøre? Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste renten iht. rentebarometeret. Vil du ha en bank som kjenner deg? Bente Sørensen kunderådgiver Tlf Hobby Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres tidsbesparelser. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Med vennlig hilsen Askeladden Finans AS Mangor Aanensen Tlf: Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Besøksadresse: Hovedgaten 39, 4250 Kopervik Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA Refleksjoner av Kjell Andenæs Dette var overskriften på et innlegg av spaltisten Shabana Rehman i Aftenposten nylig. Hennes primære anliggende var å beskrive de praktiske problemene hun, som var født i Pakistan, hadde ved innreise til Israel. Hun ble behandlet høflig, men måtte gjentatte ganger og over lang tid svare på en rekke spørsmål, bl.a. om navnet på farfaren. Noe beskjemmet opplevde hun at hun ikke kunne huske navnet hans, de kalte ham bare baba, som er det generelle navnet for bestefar. Hun kom seg til slutt inn i Israel uten å kunne huske farfarens formelle navn. REFLEKSJONER: Dette er for meg et fint bilde på vår situasjon som Guds barn. I motsetning til de formelle krav som stilles ved innreise til et land daglig truet av terror, er vi kalt til å forholde oss til det reelle, og ikke til det formelle. Det DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. Vi kalte ham bare baba reelle er at vi ved å bli født påny har fått lagt ned i oss barnekårets ånd, som gjør det naturlig for oss å kunne rope Abba, Far! (Rom 8:15). Bildet halter kanskje litt fordi det her var snakk om farfarens og ikke farens navn. Men som veletablert og stolt bestefar til 5.5 barnebarn velger jeg å se stort på dette. Det er spennende og gir mange fine opplevelser å følge barnebarna fra før de kan snakke, til de kan uttale morfar og farfar på en etter hvert klar og naturlig måte, på samme måte som det var i sin tid å bli titulert som far og pappa av egne barn. Fra et lite barns side er det kontakten og kommunikasjonen som til enhver tid er vesentlig, ikke selve ordene eller lydene det klarer å prestere. Da Jesus skulle lære disiplene å forholde seg til guddommen ved å be riktig, var utgangspunktet klart, de skulle forholde seg til det som til en far: Fader vår, du som er i himmelen! (Matt 6:9). I kapitlene 14 til 17 i Johannes-evangeliet løftes dette opp på et høyere plan (les dem!). Det er ikke mange steder i bibelen at vårt forhold til guddommen beskrives vakrere og mer konkret enn i disse kapitlene. Jesus skulle snart skilles fra sine disipler, og det var maktpåliggende for ham å meddele dem det himmelske så godt det var mulig. Her kan man gjerne snakke om far, barn og barnebarn, idet det er 3 elementer som omtales: Faderen, Sønnen og vi troende som menigheten/vintreet. Sønnen og Faderen er ett, og vi er ett i Sønnen ved at vi blir i Ham slik Han blir i oss, og vintreet bærer frukt derved blir også Faderen herliggjort! I kap. 15 vers 8 finner vi et av de sterkeste og mest konkrete løftene i Guds ord, som også understreker den lokale menighets vintreets enorme potensial: Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. Til slutt kulminerer det hele ved at tredelingen nå blir til en enhet: at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett. (kap.17:21-22). Den grunnleggende kraften i denne enheten i guddommen er kjærligheten. Den har et leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk enormt potensial som også virker frigjørende. Guds kjærlighet er uendelig meget større enn det vi mennesker kan prestere, men fra tid til annen reflekteres noe av Guds kjærlighet også ved oss mennesker. Et stort eksempel på dette er Nelson Mandela. Selv om han er et menneske med sine svakheter, så var det hans kjærlighet til sitt folk og hans fravær av hevnlyst, som reddet Sør-Afrika fra et blodbad av dimensjoner. Etter 27 år i et ydmykende fangenskap med tortur ba han om forsoning! President Bill Clinton spurte en gang president Mandela om han ikke etter alle årene i fengsel var rasende og sint på det tidligere apartheidregimet og de hvite som hadde opprettholdt det? Mandela smilte og svarte mildt: Jo, men jeg ville fortsatt være fanget om jeg hatet dem. Jeg ville være fri, så jeg lot det fare. (Aftenposten, Innsikt, juli/august 2008). Paulus stadfester: Til frihet har Kristus frigjort oss. (Gal 5:1). Trelldommens ånd binder oss, barnekårets Ånd frigjør! vi kan overlate alt til vår Far (Rom 8:15). Shabana Rehman hadde et naturlig og positivt forhold til sin farfar, selv om hun ikke hadde alle formalitetene klart for seg for henne var han uansett baba. Hans rolle som bestefar hadde aldri vært relatert til eller påvirket av det formelle navnet hans. Gud krever ikke en formell prosedyre ved at vi må bruke det rette, formelle navnet. Han setter heller ikke noe navn på seg selv, Han sier: Jeg er den jeg er! (2.Mos 3:14). Det er det som er det vesentligste for et lite barn, det må være trygg på at far eller bestefar er tilstede og kan ropes på når som helst. Slik er det for oss troende i vårt forhold til vår himmelske Far. Vi skal slippe å kunne alle menneskelige teorier om guddommen. Han ønsker å strekke ut sin kjærlige og trygge hånd til oss, og ber oss rett og slett om å holde i den og å kalle ham Far! Det er nemlig det han ønsker å være for oss under alle forhold og gjennom alle tider. Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern. (Sal 91:4). Adresse til Solstrand: Solstrand Camping Postboks Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: solstrand@dfef.no nr. 10 november 2008

19 B-BLAD Returadresse: DET GODE BUDSKAP Rogalandsgt STAVANGER Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse Det Gode Budskaps Pris. kr. 50,- julehefte De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 2008 Fra innholdet: - Morderen ble kalt forkynner - Gjennomførte 61 grader nord med traktor - Gode julenoveller - Julenøtter for barna og de litt større Tjen penger med å selge Det Gode Budskap! Gode provisjonssatser kan gi gode inntekter til barne- og ungdomsgrupper! Juleheftene forsvinner fra markedet - Det Gode Budskap holder ut! Kontakt: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame.no Telefon: Mobil: Julen 2008 Årgang 104 En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. Men stjernene lyste helt inn der han lå, det lille barn Jesus, på leiet av strå. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg! Luk. 2:11 Den dødsdømte forkynneren Pavel Kalinitjenko ventet bare dommen for alt det gale han hadde gjort. Han forventet dødsstraff, og ventet i mange år på dommen. Men under soningen ble han frelst. LES MER SIDE km på traktor Predikant og teltmaker Sigurd Breimoen har en unik Norgesrekord. I 1952 kjørte han nemlig en Ferguson bensintraktor fra Stavanger til Børselv i Finnmark. LES MER SIDE 18 Bygdas lille solstråle Fortelling for barna. LES MER SIDE 22 «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.»