Når naturen lindrer smerter å leve med langvarige, usynlige smerter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når naturen lindrer smerter å leve med langvarige, usynlige smerter"

Transkript

1 Når naturen lindrer smerter å leve med langvarige, usynlige smerter Gudrun Nilsen Personer som må leve med langvarige smerter må finne fram til måter å klare hverdagen på. Denne artikkelen er basert på fortellinger om et liv med smerter, fortalt av pasienter ved en smertepoliklinikk i Nord-Norge. Fysisk smerte er noe alle mennesker har erfaring med. Det er en høyst alminnelig opplevelse som samtidig også er svært personlig. Det kan være vanskelig å se på personen at hun eller han har vondt selv for helsepersonell. Når smertene vedvarer, anses de som kroniske, særlig hvis vanlige behandlingstiltak har mislykkes. Oppmerksomheten på smertebehandling har økt, men man vet fortsatt lite om hva som hjelper ved langvarige smerter. Over tid viser det seg at medikamentell behandling ofte har liten effekt, bivirkningene derimot kan oppleves som ubehagelige og uakseptable. For mange gir alternativ behandling som regel bare kortvarig lindring eller er uten effekt. Langvarige smerter rammer mange og ses i dag på som en kronisk lidelse i seg selv, uavhengig av opprinnelig årsak. En europeisk studie fra 2004 viste at inntil 20 % av den voksne befolkningen hadde kroniske smerter av en slik intensitet og omfang at det gikk utover arbeidsliv og hverdagsliv. Likevel var det svært få som ble behandlet av smertespesialist. Informantene i min studie, ti kvinner og ti menn, ble utfordret til å fortelle sin personlige historie. Alle var bosatt i Troms og Finnmark, de fleste på små tettsteder, var i alderen og hadde hatt smerter fra tre til over 30 år. Til grunn for smertene lå forskjellige lidelser. Åtte av mennene var uføretrygdet, noen midlertidig, mens åtte av kvinnene var delvis i jobb (aktiv sykemelding, rehabilitering, delvis uføretrygdet). Å leve med langvarige smerter betyr at en ofte veksler mellom håp og oppgitthet. Selv etter mange år var de fortsatt på leting etter årsaken til at smertene var blitt langvarige. Det krevde både tid, penger og energi. De hadde prøvd ut ulike behandlingstilbud, som enten hadde hatt kortvarig effekt eller vært til liten hjelp. Mange var likevel fortsatt på leting etter gode måter å håndtere hverdagen, og etterlyste råd og veiledning fra helsepersonell. Fordi det er vanskelig å finne behandling som hjelper over tid, ga en del etter hvert opp å søke hjelp i helsetjenesten, og hadde vært nødt til å finne sine egne måter å leve med uforutsigbare smerter på. Å håndtere hverdagslivet med smerter Informantene hadde gått fra å være aktive deltakere i jobb og lokalsamfunn, til en situasjon der livsbetingelsene var helt forandret. På en gradvis og snikende måte hadde smertene blitt varige. Livssituasjonen ble ustabil fordi smertene kom og gikk og varierte i intensitet på uforutsigbare måter. Dette grep inn i informantenes tilvante måter å handle på, og skapte brudd i forhold til det sosiale nærmiljøet. Samtidig forsøkte de å håndtere smerteerfaringene ut fra de vaner og verdier de hadde. Deres 15

2 tillærte måter å handle på, som medlemmer av små lokalsamfunn i Nord-Norge, kom til å prege måten de møtte smerteutfordringene på. Turer i naturen Alle var bosatt på steder hvor aktiviteter i frisk luft i naturen ofte er en naturlig og verdsatt del av folks hverdag. Dette var på ulike måter et sentralt tema i alle fortellingene. Etter at smertene oppsto, hadde de fleste vært igjennom perioder hvor de hadde vært fysisk passive fordi de ble slapp og trøtt av medikamentene. Flere hadde trodd at de måtte være i ro til smertene gikk over. Etter hvert hadde flere funnet ut at de kunne være mer aktive uten at smertene ble verre, og at det var gunstig å komme seg ut i frisk luft. Aktiviteter ute i naturen påvirket dem positivt både fysisk og psykisk. Til tross for at det bød på utfordringer å komme seg ut, var det blitt svært viktig for mange å være ute i fjellet, i skogen, eller komme seg til fiskevann. De ble i bedre humør, følte seg i bedre form og fikk mer overskudd til å klare hverdagen med smerter. Noen erfarte at det å gå i terrenget ga en smertelindrende effekt. Flere pekte på hvordan årstidene gav muligheter til å variere mellom forskjellige aktiviteter. Andre vektla naturopplevelsene når naturen endrer seg ved vekslingen av årstider. Mange snakket om mørketidslyset og nordlyset, og hvordan de nordnorske skiftninger i lys med sterke kontraster hadde fått større betydning for dem og noe de valgte å bruke oppmerksomhet på, fordi fokus på smertene ble mindre. Randi uttrykte det slik: Æ har alltid likt å være mye på tur. Æ kan gå tre timer inn gjennom fjellet med sekk og være der et par dager. Da ligger du tross alt på bakken, jordnært. Æ sovner i de snodigste stillinger. Det er ingen problem, æ sov et halvt døgn. Å få bålet i gang og kaffekjelen på, altså det var bare helt himmelsk. Hjemme kan æ ikke ligge i hard seng, og går æ en rusletur langs veien kan smertene komme som et lyn og æ må bare legge meg. Stein sa det slik: Vi har bestandig vært mye ute i marka. Ungene elsker å dra på fisketurer, og det gjør meg også godt. I år har vi vært så mye på tur som vi aldri har vært før, overnattingsturer med telt og alt. Vi bruker bare fiskevannene ved veien som vi kan kjøre til. Og folk dem ser. Dem vet at i vannet tre hundre meter lengre inn på fjellet er det masse fisk. Likevel så ser dem vi sitt ved veien, for vi klarer ikke å komme oss lengre. Da er det liksom akseptert. Som Stein antydet, kunne de imidlertid oppleve seg usikre på hvordan omgivelsene så på denne aktiviteten, når de var uføretrygdet eller sykemeldt. Derfor var de forsiktige når de valgte sted og tidspunkt på dagen for turene sine. De ønsket ikke å bli betraktet som late unnasluntrere og trygdemisbrukere. Både aktivitet og hvile Noen mente de hadde behov for mer systematisk opptrening etter perioder med lite aktivitet. De ønsket å komme i bedre form, men mange manglet kunnskap om riktig trening. De hadde ikke trent tidligere og var usikker på hva som kunne være skadelig eller forverre smertene. De visste heller ikke hvor de kunne få råd og hjelp. For mange var det viktig å få konstatert at ikke nerver var i klem, eller at noe kunne bli ødelagt ved fysisk aktivitet, som Ole sa det: Det var egentlig lite hjelp å få, sykehuset sendte meg hjem uten å ha tatt røntgen engang. Det tok flere år før æ fikk 16

3 oppfølging og veiledning til trening så æ kom meg ovenpå. Det kom en ny fysioterapeut og han ga meg et treningsopplegg som etter hvert hjalp meg til å fungere litt bedre. Da blir du mer fremtidsrettet og ser lyspunkter. Æ trodde først at her var det en uke så var æ bra. Men æ skjønte jo snart at det ikke var så enkelt. At man måtte være tålmodig og heller se de små fremskritt, ta tiden til hjelp og prøve litt og litt. Tok æ for hardt i så ble man så tilbakesatt at æ liksom måtte begynne helt på nytt igjen. Når æ fikk konstatert at nervebanene var fri, at det ikke var farlig selv om det var vondt, ble man straks litt tøffere. For er du engstelig så sitter du stille og tør ingen ting. Vet du hva som skjer, så overser du smertene og arbeider i mot dem. Personlig tror æ at egentrening gir de beste resultatene. Men da må du ha kommet så langt at du innser at det er bare du som kan hjelpe deg selv. Treninga har hjulpet meg, ikke så mye på smertene men på bevegeligheten og til å bruke kroppen normalt. Æ fikk mer kontroll over smertene, man følte seg mye sikrere på seg selv og da snudde det. fysiske aktiviteten, og gått på noen «smeller» før de skjønte at aktivitetsnivået måtte tilpasses det kroppen tålte nå. Flere forsøkte å få unna ugjorte oppgaver både på jobb og hjemme når de hadde gode dager. Det medførte at smertene toppet seg de neste dagene. Noen hadde vært for mye «jamennesker» tidligere, og måtte nå foreta prioriteringer. Flere ville prioritere jobben og trappe ned aktiviteter på fritida. De jobbet for «å få kontroll over smertene», og mente det var viktig å akseptere smertene, og at det ikke fantes verken forklaring eller behandlingsmuligheter. Imidlertid sto de mye alene med refleksjonene sine. Handlingene var derfor preget av usikkerhet, prøving og feiling. Informantene hadde dårligere dager når de frivillig eller ufrivillig hadde utført aktiviteter som forverret smertene. Da valgte flere å trekke seg bort fra omgivelsene. Da tok de noen ganger også smertestillende medikament. De hadde ikke energi til å forholde seg til andre, og ville helst «være alene i smertene» som Charlotte uttrykte det. Hun trakk for gardiner og lå i mørket til smertene ga seg. Andre prøvde å skåne de nærmeste, som eksempelvis Johannes. Han tilbrakte dårlige dager i fjøset hos dyra, og beskrev det som et «fristed» der kona ikke så hvordan han hadde det. Flere fortalte hvordan samværet og aktiviteten med husdyr hadde en avledende og lindrende effekt. Johannes mente at det å være i fjøset med dyra gjorde at han «glemte» smertene. Foto: Arne C. Nilssen. Noen hadde vært på et kortere rehabiliteringsopphold og forsøkt å fortsette med det de lærte der, men mistet motivasjonen fordi de var alene. Andre hadde familie og venner som bidro til å holde dem i gang. Manglende tilbud i nærmiljøet var en utfordring for flere. Å finne passende balanse mellom hvile og aktivitet, var noe de fleste hadde fokus på. Mange hadde overdrevet den 17

4 Leif hadde erfart at de smertefulle dagene ble mulig å komme gjennom når han hadde barnebarnet på fem år sammen med seg. For Gro var sønnen viktig: Den ungen gir meg så masse glede, han er rett og slett i perioder min smertestillende på sett og vis. Hobbyer og fritidsaktiviteter var også en måte å håndtere dager med smerte på. Noen drev mindre oppussingsprosjekt i hjemmet, eller hjalp naboer og venner, mens andre hadde tatt opp hobbyer fra tidligere. Mattis og Charlotte prøvde å fokusere på positive ting. Derved klarte de stadig oftere å flytte oppmerksomheten bort fra smertene. Jens anvendte diplomer og utmerkelser fra jobbkarrieren til å minnes positive perioder i livet. Flere hevdet det var lettere å kontrollere tankene når de var ute i naturen, og de reflekterte over hvor viktig små ting som en vakker blomst eller en dag med fint vinterlys var blitt for dem. Ikke minst er nordlyset og det blå mørketidslyset sentralt i fortellingene. Å bli satt ut av spill Arbeidets betydning Informantene la vekt på at verdigheten syntes å stå på spill fordi arbeidsevnen var redusert. Stein på 43 år, hadde hatt smerter i over fem år, og var midlertidig uføretrygdet. Før smertene rammet, hadde han jobbet som skipper, tjent gode penger, men vært lite hjemme etter at han etablerte seg med kone og etter hvert tre barn. Smerten rammet akutt, og de første behandlingstiltakene hadde liten effekt. I løpet av det første året forsøkte han seg tilbake i jobb flere ganger. Han opplevde det slik: Æ har aldri sett på ryggen som et sykdomsobjekt, så det å ikke klare å gjøre jobben sin, det var et sjokk uten like. Du får mange negative tanker når du ikke klarer å yte noe selv. Du føler deg mindre verd, menneskeverdet var borte. Du føler deg som en byrde for andre og hadde plutselig ikke så mye å stille opp med. Alt ble så usikkert, æ var satt ut av spill uten inntekt og alt mulig, æ trodde det rauset helt. Hvis du først tenker inntekt, og så tenke du ekteskap og så tenker du alt mulig, vet du. Æ tenkte det her blir det bare elendighet ut av. May uttrykte det slik: Æ må skynde mæ til å bli bedre. Hvis æ ikke kommer mæ i arbeid nå så er æ ute av dansen. Æ kan ikke tenke mæ nåt verre enn at du blir sittanes alene hjemme og toget er gått fra dæ. Der sitt du og ingen har bruk for dæ. I vårt samfunn tillegges arbeidet mange positive verdier. I tillegg til økonomisk inntekt gir arbeidet identitet, selvstendighet og andres respekt, og har stor betydning for selvbildet. Det å være trygdet derimot, blir ofte forbundet med negative verdier som kan gå på verdighet og identitet løs. Flere av informantene fortalte hvordan de gradvis var havnet i en situasjon de mente var uverdig, og hadde en følelse av å være satt ut av spill. Samtidig følte mange at de måtte stå til rette for omgivelsene og at de ikke var like verdsatt som før. Å få tilbake en så normal hverdag som mulig var det aller viktigste for disse informantene, med et lønnet arbeid tilpasset helsetilstanden. De var etter hvert blitt klar over at de ikke kunne jobbe som før, og at smertene sannsynligvis ville vare livet ut. Sakte men sikkert hadde det gått opp for dem at de var nødt å endre kurs, livsførsel og fremtidsvisjoner. Stein reflekterte slik: Trygdekontoret mente først at ingenting feilte meg, så ville dem uføretrygde meg direkte. Men æ nekta, mente dem hadde hoppet over et ledd. Æ snakka med legen, og etter hvert fikk vi laga en handlingsplan for omskolering og attføring. Å komme seg i jobb, ja da føler man at man lever et normalt liv selv om du har smerter. Livet kommer i gjenge igjen. Et normalt liv hvor ungene har en pappa som går på arbeid, at du kan gi dem det. Da æ begynte på skole igjen, så fikk æ noe å tro på. Vi fikk satt tingene i system igjen, fikk hverdagen til å fungere mer normalt, enn når æ krøp rundt og ikke kunne bidra med noe. Å ha et lønnet arbeid var av stor betydning for å gjenopprette verdigheten. Informantene beskrev sine tidligere arbeidskarrierer på positive måter. Et ensomt og kjedelig hjemmeliv på trygd opplevdes å være i konflikt med de rådende og selvfølgelige forestillingene om hva som var en god 18

5 og verdifull tilværelse. Flere uttrykte frustrasjon, som Dagfinn: For meg personlig så er det et nederlag å være uføretrygdet, direkte. Men det er ikke lett å få gehør for det du mener hos de der saksbehandlerne. Eg skal tilbake igjen i arbeid, eg gir ikke opp for å gå arbeidsufør! Det må finnes en nisje som selv eg kan fungere i, det er eg ikke i tvil om. Når eg ikke kan gjøre det eg virkelig har lyst til, da er det egentlig ikke så nøye hva eg får. Det som er nøye, det er å ha noe å gjøre. Men så må eg være litt enig med dem i det at vi bor jo i en landsdel hvor det ikke er så lett... De fleste hadde konkrete planer om arbeidsdeltakelse, som likevel viste seg vanskelige å gjennomføre. Det var behov for fysisk lettere arbeidsoppgaver eller deltidsstillinger, men mulighetene for tilrettelegging var ofte begrenset. Informantene tok selv mye ansvar for å få det til. Likevel var det praktisk krevende, også fordi de samtidig ville unngå å bli til byrde for kollegene. Om tilrettelegging sa flere som May: Det er ikke alle arbeidssituasjoner dem kan gjøre nåt for å tilrettelegge, for dem har ikke nåt å tilrettelegg til. Æ skal prøve å gå mest mulig aftenvakter, for dagvaktene er de tyngste. Det kan være en måte å få det til på... og forstå at de hadde så sterkt redusert arbeidsevne. I tidligere forskning har langvarige smerter uten sikker diagnose vært knyttet til teorier om pasienters personlighet: At dette er passive og initiativløse mennesker, at smertene henger sammen med deres psyke, og at de har et overdrevent fokus på smerter. Selv om dagens forskning avviser dette, kan slike teorier henge igjen i den praktiske hverdagen. Flere av informantene fortalte om konflikter med personer i hjelpeapparatet, hvor de opplevde å ikke bli tatt på alvor. De møtte helsepersonell som ikke hadde fokus på arbeid og trygd, og saksbehandlere i velferdstjenesten som hadde liten kunnskap om langvarige smerter og deres konsekvenser. Smertetilstanden gjorde også informantene ukonsentrerte og glemske. I perioder klarte de ikke å følge med i samtaler, lese aviser eller bøker, eller følge med i nyheter og hendelser rundt seg. Denne tilstanden var utfordrende å håndtere både i jobb og hverdag. I forskning rundt smerter har man funnet at kronisk smerte vanligvis utvikler seg snikende. Det kan derfor ta tid før man reagerer og innser at det dreier seg om et langvarig problem. Så lenge kroppen fungerer uten problemer, blir den fraværende for vår oppmerksomhet. Vi overser kroppen fordi vi til vanlig har oppmerksomheten vendt utover, mot omgivelsene. Smerter tvinger bevisstheten og oppmerksomheten inn mot kroppen og det smertefulle stedet, og dermed bort fra Foto: Arne C. Nilssen. Å ikke bli trodd Noen hevdet at de ikke fikk nødvendig støtte og bistand til å komme seg videre. Det var vanskelig for andre å oppfatte 19

6 verden rundt oss. Vi blir uoppmerksomme, ukonsentrerte og glemske. Informantene var usynlig syke, med smerter de ikke hadde fått en akseptabel forklaring på. Smertenes uforutsigbarhet og variasjon var vanskelig å forstå, både for omgivelsene og for informantene selv. Alle var bekymret for ikke å bli trodd, og for å bli mistenkt for å være psykisk syk, utilregnelig eller agere syk. Disse problemene håndterte de med taushet, og snakket ikke med noen om dem, verken helsepersonell eller de nærmeste, og valgte heller å trekke seg bort fra omgivelsene. Som Stein sa: Æ trakk meg nok litt tilbake fra det sosiale samfunn en stund. Dels på grunn av smertene og dels fordi du ikke visste hva folk tenkte og sa. Aller helst skulle man jo ha revet av seg en fot eller en arm, at folk hadde sett at man var syk. Men nå er jo ikke det tilfelle, nå er det noe inni deg som ikke fungere. Informantene forsøkte også å unngå situasjoner hvor de måtte forholde seg til tidsrammer. Mens noen hadde funnet frem til arbeidsoppgaver og aktiviteter de kunne gjøre i eget tempo og i gode perioder, forsøkte andre å unngå faste avtaler om møter og leveringsfrister. Frykten for ikke å bli trodd håndterte informantene ut fra sin kjennskap til hva som ble sett på som verdifullt og akseptert i lokalsamfunnet. De unngikk å utføre praktiske gjøremål når andre kunne se det, især på formiddagen. De valgte å gå turer på ensomme steder hvor de ikke risikerte å treffe kjente. På denne måten utviklet de nye væremåter. Veien videre Smertepasientene hadde på egen hånd funnet frem til måter å håndtere situasjonen sin med langvarige smerter som fungerte for dem i perioder. Håndtering av langvarige smerter vil være forskjellig i ulike lokalsamfunn. I og med at en i dagens helsetjeneste har få, om noen, tilbud som er til hjelp over tid, vil det være verdifullt å studere hvordan mennesker på ulike steder og i ulike kulturer selv håndterer hverdagslivet med langvarige smerter. Gjennom å støtte opp om og videreutvikle pasientenes egne håndteringsstrategier, kunne utformingen av individuelle behandlingstilbud bli mer målrettet, og kanskje vise seg å være til større hjelp enn mye av det som tilbys disse pasientene i dag. Litteratur: Nilsen, Gudrun (2009): Smerter under Nordlyset. Den vanlige lidelsen. Det uvanlige livet. 20 Avhandling for graden Philosophiae doctor i helsevitenskap. Det medisinske fakultet. Universitetet i Tromsø. Forfatteren: Gudrun Nilsen, forskningsleder/ førsteamanuensis ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Finnmark og Helseforetaket i Finnmark HF. E-post: gudrun.nilsen@hifm.no Foto: Tromsø Museum Universitetsmuseet.

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

Smerter under nordlyset Den vanlige lidelsen Det uvanlige livet

Smerter under nordlyset Den vanlige lidelsen Det uvanlige livet Smerter under nordlyset Den vanlige lidelsen Det uvanlige livet 01.12.2011 Førsteamanuensis Gudrun Nilsen Prosjektet Kroniske smerter utbredt lidelse Enkeltpersoners liv med smerter Et forløp over tid

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. N Oppdrag

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes Katteboken om Pusegutt 2007-2010 Om denne boken Denne boken handler om Pusegutt, pusen jeg fikk av min datter og svigersønn da jeg hadde mistet min kjære gamlepus i trafikkdød. Sorgen over Pus var stor,

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015 Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

7. Sosial støtte og sosial aktivitet

7. Sosial støtte og sosial aktivitet 7. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt Sosial støtte. Har du noen som står deg nær, og som du kan snakke fortrolig med? Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.

Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort

Detaljer