H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9

Transkript

1 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9

2

3 Helhetlig oppgradering Brl. Mellomila 39 Erfaringer fra oppgraderingsprosjekt Arne Strøm Sondre Andvik Ole Kristian Kråkmo Trondheim Enøkplan AS ( ROJO Arkitekter AS (

4 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 INNHOLD Sammendrag 6 Forord 8 Innledning 10 Prosess 12 Borettslaget Mellomila Generelt 16 - Situasjon-, tomte- og planforhold 8 - Historikk og tidligere tiltak 8 - Arkitektur og byggeteknikk 0 - Tilstand før oppgradering - Nedbrytningsmekanismer i betong - Energi 6 Konsept for helhetlig oppgradering 28 - Utgangspunkt 0-3 alternativer for helhetlig oppgradering - Bygningsmessige tiltak 6 - Yttervegger 8 - Kjellervegger 0 - Kjellerhimling og gulv på grunn - Yttertak - Vinduer og ytterdører - Balkonger - Kjellerinnganger, boder ved gavler og utomhus 8 - Balansert ventilasjon 50 - Energiforskyning, energikonsept og Enova-støtte 54 - Tiltakspakker 60 - Alt. A (Grunnpakke) 62 - Alt. B (Styrets anb.) 64 - Alt. C (Full pakke) 66 - Helhetlig oppgradering 68 Evaluering 70 - Anbudsprosess 72 - Kostnader og ekstraordinær generalforsamling 74 - Intervju med beboere 78 - Veien videre for Brl. Mellomila Innspill til framtidig politikk 82 Andre eksempler 88 Referanser 90

5 5

6 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 SAMMENDRAG Borettslaget Mellomila 39 ligger i bydelen Ila, vest for Trondheim sentrum. Borettslaget består av 18 leiligheter fordelt på 16 stk 3-roms på 67 kvm, og 2 stk 2-roms på 58 kvm. Boligblokka, som består av støpte yttervegger og etasjeskillere i betong, ligger i et tett-lavt bomiljø med omkringliggende og eldre trehusbebyggelse i mindre skala. Den skiller seg ut i høyde, uttrykk og fotavtrykk. Planområdet er vernet, noe som har medført hensyn i forhold til utforming og dialog med byantikvar i prosessen rundt det arkitektoniske uttrykket. Siden blokka stod ferdig høsten 1958, er det kun utført mindre tiltak på bygningskroppen. Undersøkelser utført sommeren 2014 viste skader på betong med omfattende karbonatisering, problemer med kuldebroer, høyt varmetap og komfortmessige utfordringer. Med bakgrunn i dette startet styret høsten 2014 prosessen med en ambisjon om en helhetlig oppgradering av blokka. I kraft av denne ambisjonen dukket etterhvert muligheten opp om å overta et kompetansetilskudd fra Husbanken, opprinnelig gitt til Granåsveien brl. Det ble opprettet ei kompetansegruppe bestående av representanter fra SINTEF Byggforsk, Enøkplan AS og ROJO Arkitekter AS som gjennom 2015 utarbeidet en fagmessig og helhetlig tiltaksplan for energikonsept til borettslaget. Kompetansegruppa opprettet dialog med Enova, for å kunne spisse utviklingen av energikonseptene inn mot potensielle støtteordninger. Parallelt med denne gruppa jobbet ROJO Arkitekter med borettslaget gjennom rolle som ansvarlig søker, prosjektering, utarbeidelse av anbudsbeskrivelse og dialog gjennom beboermøter. Basert på overnevnte arbeid ble det i løpet av 2015 utarbeidet 3 tiltakspakker for helhetlig oppgradering. I grunn lå en bygningsmessig oppgradering mot 2015-nivå som baserte seg på etterisolering av ytter- og kjellervegger med 250mm, etterisolering av tak med 350 mm, isolering av kjellerhimling med 70 mm, utskiftning av vinduer og balkongdører til U-verdi 0,7 W/m 2 K, bygging av boder og kjellerinnganger, samt nye balkonger. Installasjon av balansert ventilasjon lå også til grunn i alle tiltakspakkene. Dette var et sterkt ønske knyttet til Husbank-finansiering. Tiltakspakkene ble differensiert gjennom ulik bruk av fornybare energikilder, L/V-varmepumpe og solfangeranlegg, utviklet gjennom kompetansegruppas arbeid: Alt. A: Bygningsmessig + balansert Alt. B: Bygningsmessig + balansert + VP Alt. C: Bygningsmessig + balansert + VP + SF 6

7 En begrenset anbudskonkuranse med forhandling ble utført av ROJO Arkitekter AS for borettslaget høsten Av 6 inviterte anbydere ble det til slutt levert tilbud fra 3 entreprenører. ROJO og TOBB gjennomførte forhandlingsrunder med hver entreprenør, noe som førte til innlevering av 3 reviderte tilbud. Prisbilde for hele prosjektet lå mellom 20,5 og 22,5 mill. kr inkl. mva. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig økning av fellesgjeld pr. andel på over 1. mill. kr. Gjennom dialog med Enova ble det søkt, og innvilget støtte til alt. B gjennom programmet Støtte til eksisterende bygg på 1,037 mill. kr. Solfangeranlegget ble tildelt en støtte på kr gjennom programmet Varmesentral forenklet. Med bakgrunn i overnevnte prisbilde ble alle tiltakspakker nedstemt i ekstraordinær generalforsamling i borettslaget November Dette til tross for Enova-støtte, Husbanken-finansiering, kraftig reduserte strømutgifter, økt bokvalitet, sunnere inneklima og en oppgradering basert på kjent kunnskap og kjente løsninger fra til 2015-nivå. Hovedargumentasjonen baserte seg på høye kostnader, og en altfor høy økning av fellesgjeld pr. andel. Etter å ha gjennomført en anbudskonkurranse med forhandling vil det være nærliggende å kunne hevde at dette med største sannsynlighet vil kunne gi et riktig prisbilde på oppgraderingen i brl. Mellomila 39. Ved gjennomgang av kostnader kommer det også frem at støtten fra Enova dekker store deler av investeringskostanden til et varmepumpeanlegg, og at det er det helhetlige bygningsmessige omfanget som trekker prisene opp, og ikke spesielle enkeltiltak. Da den helhetlige oppgraderingen av bygningskroppen blir en nødvendighet for å imøtekomme framtidige forskriftskrav fra 2015, vil det være av interesse å belyse om effekten av økonomiske støtteordninger og andre virkemidler for å redusere energibruk i bygg er tilstrekkelig nok. Rapporten har som målsetting å bistå andre borettslag med planer om oppgradering til å tenke helhetlig og i et lengre perspektiv, samtidig som den gir et innspill til framtidig politikk og uttrykte ambisjoner om å redusere energibruken i bygg betydelig fram mot

8 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 FORORD Med utgangspunkt i et kompetansetilskudd fra Husbanken ble det i 2014 nedsatt en kompetansegruppe, med oppgave å utarbeide en helhetlig plan for energieffektiv oppgradering av brl. Mellomila 39 i Trondheim. Kompetansegruppa bestod fra oppstart av Tommy Kleiven, SINTEF Byggforsk, Arne Strøm, Enøkplan AS, og Sondre Andvik og Ole Kristian Kråkmo, ROJO Arkitekter AS. Tommy Kleiven gikk etterhvert ut av gruppa som en følge av ny arbeidsgiver. SINTEF Byggforsk er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur. De tilbyr forskningsbasert rådgivning innenfor arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger. Som uavhengig tredjepart kan deres kompetanse bidra med nye perspektiver på utfordrende prosjekter. Enøkplan AS er et konsulentfirma med stort fagnettverk som tilbyr energirådgivning og energimerking av boliger og yrkesbygg. Gjennom en helhetlig tankegang utfører de tiltaksplaner og energiberegninger, samt måling og kontroll i bygg. Arkitektkontoret ROJO Arkitekter AS har bred erfaring innen rehabilitering og oppgradering av borettslag, og jobbet med Brl. Mellomilla 39 da de ble tilbudt støtte fra Husbanken gjennom kompetansegruppa. ROJO ble på denne måten et naturlig bindeledd mellom borettslaget og kompetansegruppa. Kompetansegruppas målsetning var å skape et forbildeprosjekt med en strategi for oppgradering av eksisterende bygningsmasse basert på et ambisjonsnivå som strekker seg mot lavenergi-eller passivhusnivå. Gjennom prosjektet skulle kompetansegruppa utføre energiberegninger og tilstandsvurderinger, samt utvikle energikonsept til en helhetlig oppgradering av borettslaget. Det var også aktuelt å se på barrierer og utfordringer i beslutningsprosessen basert på tidligere erfaringer. Kompetansegruppa har hatt jevnlig møtevirksomhet og utviklet tiltaksplaner og energikonsepter til brl. Mellomila 39 gjennom hele Erfaringer fra prosjektet og denne rapporten vil forhåpentligvis kunne ha stor overføringsverdi til andre borettslag, sameier, gårdeiere, kommuner og andre boligforvaltere. 8

9 BARRIERER OG UTFORDRINGER I BESLUTNINGSPROSESS HOS BORETTSLAG Manglende kjennskap til problemer på bygningskropp Manglende informasjon til beboere fra styret Borettslagsstyret med manglende beslutningsevne Manglende interesse og engasjement blant beboere Frykt for økte fellesutgifter medfører negativ innstilling til helhetlig oppgradering Skjev fordeling av kostnader for ulike leilighetstyper Ulike framtidsperspektiver blant beboere på hvor lenge man skal eie leiligheten Ulike segmenter fører til ulike ønsker/krav: Aldersgrupper, anisinitet, kulturelle forskjeller Mindre kunnskap og interesse for tekniske løsninger og begreper Konfliktskapende og negative enkeltindivider skaper holdninger i borettslaget Negative og feilaktige holdninger blant beboere til helhetlig oppgradering Liten felleskapstenkning (Kilde: SINTEF Byggforsk) 9

10 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 INNLEDNING Enøkplan AS fikk sommeren 2013 en henvendelse fra Granåsveien brl. som hadde store problemer med luftlekkasjer, varmetap og dårlig inneklima i blokkene. Borettslaget ligger på Moholt i Trondheim, og består av 90 tilnærmet like blokkleiligheter fordelt på 4 blokker med 4 etasjer. En tilstandskontroll av typiske leiligheter viste at blokkene fra 1968 var mer eller mindre i sin opprinnelige tilstand med begrenset varmeisolering i yttervegger og et relativt høyt infiltrasjonstap. Det ble tydelig at utfordringene ikke lot seg løse med vedlikehold og reparasjoner, noe styret i borettslaget var innstilt på. En helhetlig oppgradering av både bygningsmasse og tekniske anlegg var nødvendig. SINTEF Byggforsk med Tommy Kleiven, og ROJO Arkitekter AS med Sondre Andvik ble engasjert i en prosjektgruppe som skulle utarbeide en plan for en helhetlig oppgradering av blokkene. Med bakgrunn i dette ble det søkt og innvilget et kompetansetilskudd fra Husbanken til utarbeidelse av et konsept for bærekraftig bolig og byggkvalitet. Kompetansegruppa brukte mye tid og innsats på å få styret i borettslaget med på å tenke helhet og langsiktighet, og få de bort fra tankene om kun vedlikehold og reparasjoner. Enøkplan AS gjennomførte omfattende tilstandskontroll og videre beboerundersøkelse med hele 67% tilbakemeldinger fra beboere. Borettslaget var gjeldsfri, og hadde lave fellesutgifter, men samarbeidet med styret utviklet seg dessverre i feil retning, og en tiltenkt handlingsplan som skulle følges opp, ble ikke fulgt opp av styret. Dette medførte at prosessen stoppet opp over lengre tid, noe som igjen førte til at kompetansegruppa i samråd med Husbanken vurderte andre borettslag å jobbe med. I mellomtiden var ROJO allerede i gang med prosjektering av en oppgradering av brl. Mellomila 39. De første skissene var allerede forelagt beboerne sammen med ulike grader at oppgraderingsnivå. I motsetning til styret i Granåsveien brl. hadde styret i brl. Mellomila 39 en annen tilnærming til sin oppgraderingsprosess. De gikk med en ambisjon om en helhetlig oppgradering av bygningsmassen og planer om bruk av fornybare energikilder. Dette var en ambisjon som var mere i tråd med kompetansegruppas formål, og Brl. Mellomila 39 ble dermed ny samarbeidspartner. 10

11 11

12 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 PROSESS Sommeren 2014 tok styret i borettslaget kontakt med Husbanken vedrørende støtte til tilstandsvurdering av blokka. Støtten ble innvilget og TOBB ble engasjert for å gjennomføre en overordnet tilstandsvurdering, hvor målsetningen var en rapport med en generell oversikt over tilstand og potensielle tiltak. I tillegg ble det gjennomført beboerundersøkelser, hvor beboerne selv kunne komme med innspill til inneklima, støy og gi uttrykk for andre generelle oppfatninger av bomiljø. Sivilingeniørene Harboe og Leganger AS ble igjen engasjert av TOBB til å utføre en egen tilstandsvurdering av betongkonstruksjonene i blokka. Brl. Mellomila 39 inngikk avtale om arkitekttjenester med ROJO Arkitekter AS høsten Borettslaget valgte ROJO med bakgrunn i deres tidligere referanser på oppgradering og rehabilitering av borettslag, samt nærhet i beliggenhet. På tidspunktet hvor samarbeidet ble opprettet var overnevnte tilstandsrapporter foreliggende, og styret i borettslaget hadde utarbeidet en ambisjon om å tenke langsiktig og gjøre en grundig og helhetlig oppgradering av bygningsmassen. På et tidligere tidspunkt denne høsten hadde Enøkplan AS også tatt i mot en henvendelse fra styret i borettslaget vedrørende tilstand og ønske om å utrede solenergipotensialet i blokka. Prosjektet ble delt opp i skisse-/forprosjektfase, og detalj-/anbudsfase. Den første fasen bestod av opptegning av plan, snitt, fasade, energiberegninger, forslag til arkitektonisk uttrykk og ulike grader av oppgradering gjennom dialog med styret og beboere, forhåndskonferanse med kommune og aktuelle myndigheter, nabovarsling og søknad om rammetillatelse. Detalj-/anbudsfasen bestod av utarbeidelse av fullstendig produksjonsunderlag som grunnlag for utførelse med detaljer og skjemategninger, konkuransegrunnlag med beskrivende poster på bygningsmessige- og tekniske anlegg og forhandlinger med entreprenører. Søknad om tilskudd og lån kan gjøres fra Søknad om støtte til energitiltak og oppgradering kan gjøres fra ROJO styrte dialogen med borettslaget gjennom møter med styret og egne beboermøter. Her ble beboerne kontinuerlig oppdatert med presentasjoner av tegninger og 3D-modeller, samt informasjon fra prosessen fra kompetansegruppa. Husbanken var også tilstede, og hadde et innlegg for beboerne tidlig i prosessen. Enova var til stede i de avsluttende fasene inn mot ekstraordinær generalforsamling. I tillegg var det jevnlig møtevirksomhet mellom SINTEF Byggforsk, Enøkplan AS og ROJO Arkitekter AS hvor kompetansegruppa jobbet paralellt med utvikling av en helhetlig plan for en energieffektiv oppgradering av borettslaget. 12

13 Sommeren 14: Kontakt med Husbanken vedr. støtte til tilstandsvurderinger Sommeren 14: Tilstandsvurdering TOBB, Harboe og Leganger. Beboerundersøkelser TOBB : Ekstraordinær generalforsamling i borettslaget : Beboermøte/ infomøte : Beboermøte/ infomøte : Beboermøte/ infomøte : Generalforsamling i borettslaget : Beboermøte/ infomøte : Ekstraordinær generalforsamling i borettslaget : Forhåndskonferanse med kommunen : Søknad om rammetillatelse godkjennes Våren 15: Søknader til ENOVA Sommeren 15: Søknader til ENOVA innvilges Høsten14: Oppstart skisse-/ forprosjekt ROJO Arkitekter : Oppstart Kompetansegruppa Brl. Mellomila 39. Jevnlig møtevirksomhet gjennom Våren 15: Oppstart detaljprosjekt og anbudsbeskrivelser ROJO Arkitekter Høsten 15: Anbudskonkuranse med forhandling 13

14 14

15 15 B O R E T T S L A G E T M E L L O M I L A 3 9

16 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 BORETTSLAGET MELLOMILA 39 STED Ila i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge BYGGEÅR NØKKELTALL 18 leiligheter, 1 blokk, 4 etasjer + kjeller + loft, 2 trapperom LEILIGHETER 16 3-roms (67kvm), 2 2-roms (58 kvm) AREAL Totalt BRA 1813 kvm EIEFORM Borettslag, foretningsfører TOBB FELLESGJELD Opptil ca pr. andel 16

17 Flyfoto (Kilde: Trondheim Kommune) 17

18 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 BORETTSLAGET MELLOMILA 39 SITUASJON, TOMTE- OG PLANFORHOLD Brl. Mellomila 39 ligger i bydelen Ila, vest for Trondheim sentrum, i et tett-lavt bomiljø, med omkringliggende og eldre trehusbebyggelse i mindre skala. Blokka skiller seg dermed litt ut i høyde, fotavtrykk og generelt uttrykk. Blokka ligger sørvendt til mot felles leke- og uteareal med trange omgivelser rundt blokka på gavlsidene. Planområdet ligger iflg. kommuneplanens arealdel i hensynsone Bevaring kulturmiljø, noe som medfører hensyn i forhold til utforming, og dialog med byantikvar i prosesser rundt prosjektert oppgradering. HISTORIKK OG TIDLIGERE TILTAK Brl. Mellomila 39 er et borettslag opprinnelig utgått fra Byggelaget Nye Trondheim, og stod ferdig høsten Byggesummen den gang var på kr, og den første husleien på en standard 3-roms leilighet lå på 160 kr pr. mnd. I ble nye piper murt opp fra tak, og ventiler påsatt mot yttervegg på noen av soverommene. I ble alle vinduer og balkongdører byttet ut og erstattet med nye, samtidig som gamle vannrør ble byttet ut med nye i kobber. Kledninger på gavlvegger ble revet i 1988, med påfølgende etterisolering og montering av ny kledning. I samme periode ble det lagt sementsten på tak, beslag på piper, maling av yttervegger, samt innstallering av elektriske døråpnere og porttelefon. En sak som opptok mye tid for styret var da kommunen skulle anlegge lekeplass på sørsiden av blokka. Kommunenes tomt gikk omtrent helt inn til blokka, og ville komme svært nære bygget. Styret gikk da i forhandlinger med kommunen om å få til et makeskifte. Det ble enighet om at kommunen og borettslaget delte sine tomter i likt i areal og resultatet er det fellesarealet som borettslaget råder over på sørsiden av bygget. Et av de største vedlikeholdsarbeider som er utført på bygget er utskiftning av balkonger som ble foretatt i Det ble også installert et sentralt trådbundet brannvarslingsanlegg i blokka i Dette er installert i fellesarealene med en sløyfe inn til hver beboer. Det er en brannvarslingssentral i hver oppgang. 18

19 Bruksavtale fra 1987 mellom Brl. Mellomila 39 og Trondheim Kommune: Trondheim Kommune og borettslaget eier hver sin parsell, atskilt av striplet eiendomsgrense. Det ble opprettet en bruksavtale som ga Trondheim Kommune rett til opparbeidelse og anlegg av offentlig leke- og oppholdsplass mot Skolegata. Dette ga borettslaget rett til å benytte deler av kommunens eiendom til oppsetting av tørkestativer m.m. (Kilde: Trondheim Kommune/Brl. Mellomila 39) 19

20 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 BORETTSLAGET MELLOMILA 39 ARKITEKTUR OG BYGGETEKNIKK Blokka uttrykker en klar tosidighet gjennom en kaldere inngangsside med profilerte inngangspartier mot nord, og en varmere side mot sør med påhengte balkonger. Uttrykket fremheves med artikulerte gesims- og inngangspartier gjennom bruk av fasadeprofiler og omramminger. Bygningskroppen har en beige/lysebrun farge med røde vinduskarmer, og innslag av rødt i eksisterende balkonger. På nordsidens 3. og 4. etasje er det i dag små innstøpte balkonger fra leilighetenes minste soverom som fremstår som luftebalkonger. Mot sør ligger to påbygdte trekasser med saltak som fungerer som utvendig inngang til kjelleren. Parkering for sykler og avfallshåndtering løses med overdekte boder på gavlsidene. Blokka er en typisk etterkrigstidblokk med bygningskonstruksjoner i betong. Dekkene er støpte, oppforet med tilfarere inne i leilighetene, og med tunge skillevegger i tegl og betong. Ytterveggene er tilnærmet uisolerte og består av 15 cm betong med 10 cm innvendig gassbetong/siporex utvendig pusset. Gavlveggene er etterisolert med 10 cm mineralull og kledt med vedlikeholdsfrie fasadeplater. Taket bestod i all hovedsak av et uisolert, luftet sperretak med sementsten, men over leilighetene på loftet er det støpt betong med en overliggende sperrekonstruksjon. Vinduene er trevinduer med 2-lags glass. Yttervegger (langfasader) Yttervegger (gavlfasader) Tak Gulv Vinduer Dører Ventilasjon Varmeforsyning U-verdi 1,1 W/m 2 K U-verdi 0,45-0,55 W/m 2 K U-verdi 0,20-0,35 W/m 2 K U-verdi 0,40-0,50 W/m 2 K U-verdi 2,7 W/m 2 K U-verdi 2,7 W/m 2 K Naturlig ventilasjon. Mekanisk m/ avtrekk på bad/toalett. Kullfilter på kjøkken. Elektrisk og vedfyring 20

21 Inngangsfasade mot nord 21

22 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 BORETTSLAGET MELLOMILA 39 TILSTAND FØR OPPGRADERING Tilstandsvurderinger og rapport utført av TOBB og Sivilingeniørene Harboe og Leganger AS gav følgende konklusjoner med påfølgende anbefalte tiltak: Konklusjoner - Skader på betong - Omfattende kuldebroer - Generelt god tilstand på betong, men omfattende karbonatisering - Dører og vinduer år Anbefalte tiltak - Etterisolering og innkledning av betong - Skifte av vinduer - Oppgradering ventilasjonsanlegg - Rørfornying på deler av avløpssystemet Beboerundersøkelser fra Tobb - Kalde, trekkfulle leiligheter - Dårlig ventilering - Dårlig avtrekk fra kjøkken og bad. Beboernes egne forslag til utbedring - Etterisolering av yttervegger og tak - Ny kledning - Nye vinduer og balkongdørerer - Felles varmeanlegg med vannbåren varme - Rehabilitering av ventiler i yttervegg - Utbedring av ventilasjon fra kjøkken og bad. Kuldebro (Kilde: SINTEF Byggforsk og Enøkplan AS) 22

23 Utstikkende betongkonstruksjon i luftebalkonger gir store kuldebroer 23

24 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 BORETTSLAGET MELLOMILA 39 NEDBRYTINGSMEKANISMER I BETONGFASADER Korrosjon I god betong er armeringen beskyttet mot korrosjon. Armeringen passiviseres som en følge av betongens høye ph- verdi på ca. 13. Det dannes et beskyttende oksidsjikt på den innstøpte armeringen som igjen hindrer rustangrep. Denne passiviseringen blir brutt ned når ph-verdien reduseres til under ph 9(karbonatisering) eller ved inntrenging av klorider. Klorid Korrosjon på grunn av kloridinntrenging er mer alvorlig enn ved karbonatisering, fordi korrosjonen foregår lokalt, og dermed med større hastighet. Ved denne type korrosjon oppstår det groptæring på armeringen. Karbonatisering Karbonatisering er en naturlig kjemisk prosess hvor CO 2 i lufta vi omgir oss med, diffunderer inn i betongen og reagerer med kalsiumhydroksid. Kalsiumhydroksid omdannes til kalsiumkarbonat som fører til fasthet med redusert ph (ned mot 8). Armeringen mister oksidsjiktet og betongen som omslutter jernet vil ikke lenger beskytte dette mot korrosjon. Karbonatisering (Kilde: SINTEF Byggforsk) 24

25 Skader i betong ved vindu 25

26 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 BORETTSLAGET MELLOMILA 39 ENERGI Borettslaget har direkte elektrisk energiforsyning gjennom panelovner, med vedfyring som spisslast. Leilighetene ventileres gjennom ventiler i yttervegg og spalter i vinduer. Forøvrig er det naturlig ventilasjon og behovstyrt avtrekk fra bad/toalett. Det er kullfilter på kjøkken som fungerer svært dårlig. Kjeller og fellesarealer mangler mekanisk ventilasjon, og baserer seg på ventiler i yttervegg og kjellervinduer. To nedfallssjakter ved hvert trapperom skaper undertrykk i kjeller gjennom skorsteinseffekten og gir kjelleren sine nødvendige luftvekslinger basert på uteluft. Blokka har stort transmisjonstap gjennom kulderborer og uisolerte betongflater, og infiltrasjonstap via uttettheter rundt vinduer og dører. Tilnærmet uisolerte yttervegger og flere kuldebroer gir store varmetap. Dette gjelder først og fremst i overgang yttervegg/etasjeskiller og spesielt ved luftebalkonger på nordfasaden. Strømdata viser at energiforburket er veldig ulikt i de forskjellige leilighetene. Dette kan variere som følge av forskjellig bruk og personbelastning, men det er en tydelig tendens til at leilighetene i 1. etasje, samt leilighetene på endene har et høyere strømforbruk enn leilighetene som ligger inne i blokka. Dette kommer som en naturlig konsekvens av at arealet med flater som ligger mot kaldere luft er større på disse leilighetene enn de som ligger i midten. Årlig energibudsjett Energipost Energibehov Spes. energibehov 1a Romoppvarming kwh 197,3 kwh/m 2 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 6,8 kwh/m 2 2 Varmtvann (tappevann) kwh 29,8 kwh/m 2 3a Vifter kwh 8,6 kwh/m 2 3b Pumper 47 kwh 0,0 kwh/m 2 4 Belysning kwh 11,4 kwh/m 2 5 Teknisk utstyr kwh 17,5 kwh/m 2 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m 2 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m 2 Totalt nettoenergibehov, sum kwh 271,4 kwh/m 2 Varmetapsbudsjett Post Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv mot grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetapstall 0,70 W/m 2 K 0,04 W/m 2 K 0,04 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,10 W/m 2 K 0,08 W/m 2 K 0,59 W/m2K 1,73 W/m 2 K 26

27 Balkongfasade mot sør 27

28 28

29 29 K O N S E P T F O R H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G

30 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING UTGANGSPUNKT Utgangspunktet for prosessen var, i tillegg til skader og stort oppgraderingsbehov, beboernes ønske om utbedringer. Dette kom blant annet frem gjennom beboerundersøkelser gjort av TOBB. Styret hadde kommunisert ut en klar ambisjon om en helhetlig oppgradering av bygningsmassen. ROJO Arkitekter AS gikk i gang med prossesen i samarbeid med styret i borettslaget høsten Gjennom dialog med styret ble det lagt ned hovedmålsetninger og rammer for prosjektet, samt satt opp et grovt kostnadsestimat med synliggjøring av mnd. kostnader. Det ble lagt ned en strategi på at prosjektets målsetninger innen energi og den helhetlige oppgraderingstanken skulle kommuniseres ut tydelig til beboere med bakgrunn i foreliggende tilstandsrapporter, beboerundersøkelser og faktisk strømforbruk. På et beboermøte i 11. november 2014 utarbeidet ROJO skisser til ny utforming av blokka. Det ble også lagt frem muligheter for ulike tiltakspakker, eller grader av oppgradering: Gjør ting skikkelig når det først gjøres! Alt. A: Etterisolering av hele bygningskroppen, med skifte av dører og vinduer, samt etterisolering og skifte av tak. Nye balkonger. Opsjon på vinduer i gavl for leiligheter på loft. Alt. B: I tillegg til overnevte tiltak i alt. A, balansert ventilasjon. Alt. C: I tillegg til overnevnte tiltak i alt. A og B, løsninger for varmekilder basert på varmepumpe/solfanger eller en kombinasjon av disse. Fokuset som ble kommunisert ut til beboerne var på tidsvinduet - en mulighet for helhetlig oppgradering, noe som ville medføre økt komfort og teknisk standard, et estetisk løft og bedre funksjonalitet. Gjennom mottoet Gjør ting skikkelig når det først gjøres!, ble det redegjort for å tenke langsiktig gjennom et perpektiv på år, og vektlegge livssykluskostander og gode helhetlige løsninger som ville medføre spart energi, mindre kostnader til senere vedlikehold og verdiøkning. Beboerne reagerte forskjellig på denne tankegangen. En del hadde forståelse med konseptet om helhetlig tankegang, og at det ville lønne seg å gjøre ting skikkelig når man først gikk i gang. Andre hadde store motforestillinger mot blant annet balansert ventilasjon, mens noen mente at man kunne gjøre litt klatting nå, litt etterhvert, noe seinere osv. Balkonger og ny utforming av fasader og fargebruk ble også diskutert. Etter at mulighetene med støtteordninger gjennom Enova, og finansiering gjennom Husbanken ble presentert, var den generelle betraktningen at de fleste virket nyskjerrige på de ulike tiltakspakkene, og at det til slutt ville være totale kostnader som ville være avgjørende. 30

31 Første skisser inngangsfasade. Et av forslagene gikk på å erstatte de gamle luftebalkongene med franske balkonger. 31

32 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING ROJO jobbet videre med utformingen av blokka og innholdet i tiltakspakkene. Med bakgrunn i at blokka, iflg. Kommuneplanens arealdel, ligger innenfor hensynsone Bevaring kulturmiljø medførte dette hensyn i forhold til utforming, og dialog med byantikvar. 26. november 2014 ble det avholdt forhåndskonferanse med saksbehandler og byantikvar. Kommunen var positiv til en ambisjonsrik oppgradering. Med tanke på tette tomteforhold i, og rundt Mellomila 39 ble ulike varianter av etterisolering av fasaden diskutert sammen med generelt uttrykk og fargevalg. Byantikvar ønsket at blokkas uttrykk skulle forsterkes gjennom fasadeprofiler og inngangsparti, samt at blokkas farger skulle opprettholdes og forsterkes. Det lå med andre ord ikke til rette for å gjøre noen store endringer i forhold til dagens uttrykk, men byantikvaren stilte seg positiv til å fjerne luftebalkonger, og etablere vinduer på gavlene. Å fjerne eksisterende balkonger og erstatte disse med nye var også en god løsning med tanke på kuldebroer, og få større balkonger tilpasset de oppgraderte fasadene. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra forhåndskonferanse ble de første skissene endret, og det ble sendt ut nabovarsel med oppdatert tegningsmateriale. 27. januar 2015 ble det avholdt nytt beboermøte hvor prosessen siden sist ble redegjort for. Nye tegninger etter forhåndskonferanse ble presentert, sammen med innkomne nabomerkander som gikk på utforming av balkonger tett inn mot naboers tomtegrenser og bolig. Det ble heftige diskusjoner rundt utforming, plassering og størrelse på de nye balkongene, som med bakgrunn i faktiske eiendoms- og naboforhold måtte tilpasses deretter. Beboerne ønsket seg så store balkonger som mulig, delvis åpen, delvis skjermet. På dette møtet ble det informert om muligheten til å overta kompetansetilskuddet fra Granåsveien brl. Det var enighet om å benytte seg av dette med bakgrunn i styrets ambisjon om en helhetlig oppgradering, til tross for enkelte beboeres ønske om klatting og vedlikeholdsarbeider. I tillegg til bygningsmessige oppgraderinger var det et ønske fra borettslaget om å undersøke andre alternativer til avfallshåndtering. Dagens avfallsløsning bestod av enkle beholdere i bod mot gata. Etter kontakt med renholdsverket i Trondheim med påfølgende befaring, ble det vurdert som vanskelig å finne plass til nyere løsninger som nedgravde containere eller lignende. På et senere tidspunkt ble det dermed besluttet at dagens løsningen skulle videreføres selv ved en helhetlig oppgradering av blokka. Prosjektet fikk innvilget rammetillatelse 17. mars 2015, og kompetansegruppa startet opp arbeidet med utvikling og spissing av foreliggende utkast til en helhetlig tiltaksplan for oppgradering av borettslaget med første møte 6. februar

33 Første skisser balkongfasade. Byantikvar stilte seg negativ til forslaget med å bruke flere farger. 33

34 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING 3 ALTERNATIVER FOR HELHETLIG OPPGRADERING Kompetansegruppas arbeid mot en helhetlig tiltaksplan skulle til slutt ende opp med 3 alternative oppgraderingsalternativer for beborne som skulle avstemmes ved ekstraordinær generalforsamling. Alternativene ble underveis i prosessen gjenstand for endring og omfordeling. Målet var til slutt å kunne presentere 3 alternativer som kunne synliggjøres på en enkel måte i form av matriser: - Alt. A: Energimerke Totalkostnad ENOVA-tilskudd Mnd. husleie pr. leil. - Alt. B: Energimerke Totalkostnad ENOVA-tilskudd Mnd. husleie pr. leil. - Alt. C: Energimerke Totalkostnad ENOVA-tilskudd Mnd. husleie pr. leil. Utgangspunktet for alle 3 alternativer var at det måtte gjøres omfattende tiltak på bygningskroppen. Dette gjaldt først og fremst i form av etterisolering av yttervegger for å kunne stoppe karbonatiseringsprosessen, som var påvist gjennom tilstandsvurderingene. Ved at ytterveggene kles inn, så ville tilførsel av luft rett på betongen stoppe opp, og prosessen avta, og til slutt dø ut. I tillegg til dette stilte Husbanken spesifikke krav til oppgradering av bygningskroppen for å kunne stille med finaniseringsordning til prosjektet. Disse kravene var: - Oppgradering av yttervegger med min cm isolasjon. - Oppgraering av yttertak med min. 30 cm isolasjon - Oppgradering av yttervegg mot grunn med min. 10 cm isolasjon - Oppgradering av dører/vinduer, maks. U-verdi 0,1 W/m 2 K - Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Oppgradering av klimskallet, ventilasjon og oppvarmingssytem må sees i sammenheng for å finne frem til gode og robuste helhetsløsninger. Kyotopyramiden for passiv energidesign lå i grunn for utvikling av en helhetlig tiltaksplan. Denne angir i hvilken rekkefølge man bør foreta energisparetiltak for at de skal være mest mulig effektive. Man starter i bunn med å redusere varmetapet gjennom etterisolering av bygningens klimaskall. I borettslagets tilfelle var dette uansett en nødvendighet i form av å stoppe karbonatiseringsprosessen. Videre handler det om å innføre tiltak som reduserer el-forbruket, utnytter solenergien og til slutt velge energikilder som baserer seg på dette. Innenfor Kyoto-pyramidens rammer jobbet kompetansegruppa kontinuerlig med tiltak på bygningskropp, utvikling av ventilasjonssytem og alternativer for energiforsyning til blokka. Det ble tidlig etablert kontakt med Enova, for å kunne spisse de 3 alternativene inn mot deres støtteordninger. På den måten ville borettslaget få mest mulig igjen for de tiltakene de eventuelt måtte gå for. 34

35 Kyotopyramiden (Kilde: Paroc.no) 35

36 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING BYGNINGSMESSIGE TILTAK Yttertak Yttervegger Vinduer og ytterdører Utomhus Boder ved gavler Balkonger Kjellerhimling Kjellerinnganger Kjellervegger Gulv på grunn 36

37 3D-snitt gjennom bygningskroppen 37

38 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING Yttervegger Blokkas yttervegger bestod av 15 cm betong med innvendig 10 cm gassbetong/ siporex. Gjennom prosjektering ble det foreslått å etterisolere med 25 cm flexisolasjon, noe som gav en U-verdi på 0,13 W/m 2 K. Denne konstruksjonen ble lektet ut med et luftet pussystem. Et utlektet pussystem ble vurdert til å være mer robust en puss rett på isolasjon i dette tilfellet, og gjennom dialog med styret ble dette til slutt et naturlig valg. På gavlfasadene ble det tegnet 2 franske balkonger som skulle gi mer lys og utsyn til leiligheter som kun hadde vinduer i tak. Detalj: Overgang yttervegg/tak 38

39 Fasadeperspektiv fra nord viser blant annet blokkas profilerte inngangsparti. Det ble tegnet en beslagskant rundt inngangspartiet for å fremheve deres uttrykk. 39

40 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING Kjellervegger Det ble diskutert ulike løsninger for kjellerveggene, som ligger halvveis nede i bakken. Et tidlig forslag gikk på å isolere kun ned til bakken, og ikke ta med seg hele kjellerveggen. Forslaget ble på et tidlig tidspunkt i prosessen sett på som enklere ved at man slipper å grave rundt hele bygget. Gjennom dialog med styret og utviklende prosess i kompetansegruppa ble det etterhvert utarbeidet en løsning med å etterioslere med 15 cm flexsystem og 10 cm drensplate helt ned til fundamentene. Dette gav fordeler med mindre varmetap fra leilighetene i 1. etasje og en mer robust løsning generelt sett ved at man fikk en kontinuerlig, etterisolert klimaskjerm rundt hele bygningen. Dette bidro videre til at kjellerarealet senere kunne inngå i energiberegningens evaluering mot passivhusnivå, noe som medførte at flere kvadratmeter ble med i beregningen av tilskudd fra Enova, som beregnes etter sparte kwh pr. kvadratmeter. (Se under avsnittet energiforskyning, energikonspet og Enova-støtte.) Detalj: Overgang kjellervegg/gulv mot grunn 40

41 Kjellerhimling og gulv på grunn Kjellerhimling og gulv på grunn mot kjeller var bygningsdeler som var utfordrende med tanke på relativ lav takhøyde på 2,2 m. Å gjøre noe med gulv på grunn ble tidlig ansett som vanskelig med tanke på kostnader og omfang. Dette var også en enkeltkompoment hvor det gikk an å tillate seg fravvik til enkeltkomponentkrav mot passivhusforskriften NS Oppmeisling av betong og isolering av gulv på grunn ble dermed aldri aktuelt. Med tanke på lav nettohøyde i kjeller var det ikke mye man hadde å gå på i forhold til etterioslering av etasjeskilleren. Med tanke på å gi økt termisk komfort til leilighetene i 1. etasje ble det dermed lagt inn isolasjon gjennom 7 cm lydplate, nedlektet med et garasjehimlingssytem. Forøvrig ble det beskrevet nye boder og belysningssystem i kjeller. Det ble utført alternativer med både å inkludere og ekskludere kjelleren i energikonseptet. Med tanke på å få mest mulig igjen i tilskudd fra Enova, ble hele kjelleren inkludert (større areal) når kjellereveggene ble etterisolert ned til fundamentene. Detalj: Overgang kjellerhimling/yttervegg 41

42 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING Yttertak Taket er et uisolert sperretak på 32 grader. Over leilighetene på loftet var det en oppforet betongkonstruksjon. Ved prosjektering innebar det utvendig etterisolering med 35 cm mineralull lagt på eksisterende taktro, opplektet med sløyfer og lekter til ny taktro, som igjen er belagt med takduk. Ny U-verdi 0,13 W/ m 2 K. Det ble beskrevet skifte av eksisterende takvinduer. Detalj: Møne 42

43 Vinduer og ytterdører Vinduer og ytterdører ble prosjektert og beskrevet med U-verdi 0,7 W/m 2 K. Dette innebærer 3-lags glass med argon, og isolerte trekarmer beslått med alumium. Utvendig RAL-farge på karm og ramme skulle være så lik eksisterende som mulig. Detalj: Vindu hvor det tidligere hadde vært balkongdør til luftebalkonger 43

44 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING Balkonger Luftebalkonger på nordsiden skulle rives. Balkongdør skulle erstattes med vindu for å gi bedre muligheter for møblering av soverom. Riving av disse balkongene eliminerte en stor kuldebro i overgang yttervegg/etasjeskiller. Påhengte balkonger mot sør ble tiltenkt revet, og nye frittstående balkonger ble prosjektert. Ved å beholde eksisterende balkonger og isolere rundt innfestingen ville det gitt store kuldebroer, og generelt sett et dårlig resultat. Det samme ville det blitt ved å ta ned balkongene for så å remontere de etter at ytterveggen var isolert. Usikkerheten rundt remontasje med tanke på om balkongene ville tåle påkjenningen gjorde også til at dette ikke ble anbefalt. De nye balkongene ble prosjektert og utformet gjennom dialog med beboerne med et formgitt uttrykk med noen tette, og transparente felter. Endebalkongene ble avrundet for å tilspasse seg de trange forholdene i, og rundt bygget. Dette reusltatet kom også som en følge av dialog med naboer på endene, som faktisk disponerte tomtearealet som endebalkongene faktisk opptok. Detalj: Overgang balkongdekke/yttervegg og balkongdekke/rekkverk 44

45 Frittstående balkonger på utsiden av etterisolert fasade, gir kontinuerlig isolasjonssjikt og eliminerer kuldebroer. 45

46 Innside balkong viser inntrukket stålsøyle, og transparent rekkverk i rødt glass. 46

47 Balkongene ble avrundet på hjørnene for å mulliggjøre passasje til bod, samt å imøtekomme naboer som en følge av trange tomteforhold. 47

48 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING Kjellerinnganger, boder ved gavler og utomhus Eksisterende kjellerinnganger på sørsiden skulle rives, og det ble tegnet nye, formgitt etter blokkas uttrykk og fargepalett. Det samme gjaldt boder ved gavler, hvor det i dag var parkering for sykkel og avfallsbeholdere. Dette skulle videreføres i de nye bodene. En i standsettelse utomhus måtte gjennomføres som en følge av utvendige graveareider. Med bakgrunn i etterisolering av yttervegger med 25 cm og prosjektering av større balkonger, måtte også utvendig støttemur mot sør flyttes lengre ut. Detalj: Overgang yttervegg/yttertak kjellerinngang 48

49 Nye, prosjekterte kjellerinnganger 49

50 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING B A L A N S E R T V E N T I L A S J O N Eksisterende ventilasjonsløsning bestod av behovstyrt avtrekk fra bad og toalett og kullfilter på kjøkken. Forøvrig var ventilering løst gjennom naturlig avtrekk gjennom ventiler i yttervegg og spalteventiler i vinduer. Gjennom beboerundersøkelsene kom det frem at både avtrekk fra våtrom og kullfilter på kjøkken var i svært dårlig forfatning, og at dette burde utbedres. Ved etterisolering av ytterveggene ville eksisterende ventiler bli tettet igjen. Det samme gjelder spalteventiler i vinduer, hvor nye vinduer med U-verdi 0,7 W/m 2 K naturligvis leveres uten for å unngå varmetap gjennom spalten. Utgangspunket ved etterisoleringen var da et tett bygg, uten naturlig avtrekk og et mekanisk anlegg i dårlig forfatning. Det var derfor en nødvendighet for kompetansegruppa å finne en god ventilasjonsløsning for leilighetene og blokka. Det mest nærliggende alternativet ble et balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Et riktig dimensjonert, utført og innstallert system ville gi god komfort, behovstyring, god totaløkonomi og lite ventilasjonsvarmetap. Anlegget kunne løse funksjonene som det mekaniske avtrekket, kullfilteret, og ventilene hadde hatt, samtidig som at varmen fra avtrekkslufta ble gjenvunnet. Dessuten var balansert ventilasjon et krav for å få innvilget Husbanken-finansiering og et grunnleggende element for i det hele tatt å kunne få støtte fra Enova. Kompetansegruppa så på forskjellige muligheter for å innstallere dette. Blant annet ble det vurdert et sentralt anlegg for hver oppgang, individuelle anlegg for hver leilighet, samt en forenklet løsning med miniventilasjon og elektriske veggventiler. Av hensyn til individuell styring og innregulering, SFP-faktor og gjenvinningsgrad ble individuelle anlegg ansett som å være det beste alternativet. Plassbehov i sjakter ble vurdert til å være for lite for innstallasjon av et sentralt anlegg, mens miniventilasjon var et mindre utprøvd alternativ. Kompetansegruppa prosjekterte et eget anlegg til hver leilighet med roterende varmegjenvinner og elektrisk varmebatteri, hvor aggregatplassering var på kjøkken, og kombiboks for uteluft og avkast på yttervegg. Et slikt anlegg består av kanaler med tilluft til oppholds- og soverom, og avtrekk fra våtrom og kjøkken. Varmen fra avtrekkelufta gjenvinnes i aggregatet, og blir overført til den friske utelufta som kommer inn gjennom aggregatet fra kombiboksen på yttervegg. Avtrekk fra kjøkkenhetta kunne kjøres forsert, og ble sendt by-pass, utenom rotorgjenvinningen, og rett ut gjennom yttervegg. Forøvrig skulle fellesarealer som trapperom og kjeller ventileres med eget anlegg. Kompetansegruppa oppsøkte gode referanseanlegg i Trondheimsområdet med blokker som var sammenlignbare med brl. Mellomila 39, hvor beboerne hadde gode erfaringer. Innstallasjon av et slikt anlegg forutsetter en del bygningsmessige arbeider. Dette omfatter hulltaking i vegger for gjennomføring av kanaler, innkassing av kanaler, og slissing av spalter i dører for overstrømning av luft mellom rom. Utfordringen med denne blokka var at alle innervegger bestod av betong og/eller mur. Hulltakingen i innervegger måtte gjøres ved kjerneboring, en operasjon som ville føre til mye søl, og støy. 50

51 Styringspanel Kanaler Spalte/overstrømningsventiler i dører Aggregat Kombiboks 51

52 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING På beboermøte 14. april 2015 ble balansert ventilasjon et gjennomgående tema. Et potensielt leilighetsanlegg ble presentert gjennom planer, snitt, og 3D-visualiseringer hvor kanalføringer og aggregatplassering ble vist. Noen hadde store motforestillinger mot et slikt inngrep i leiligheten, og uttrykte lite forståelse for at ei tett, etterisolert blokk faktisk hadde behov for luftskifter. Kompetansegruppa måtte basere sin argumentasjon på behovet for ventilasjon gjennom å sikre luftkvalitet, samt unngå helseplager og byggskader. Samtidig ville en godt etterisolert bygningskropp sammen med balansert ventilasjon med varmegjenvinning gi et sunt inneklima med god komfort og totaløkonomi. Som tidligere nevnt, var balansert ventilasjon med varmegjenvinning et krav både for å få finansiering gjennom Husbanken, og for å kunne få mest mulig tilskudd gjennom Enovas tilskuddsprogrammer. Til tross for noen skeptikere, virket det som om beboerne likevel var nyskjerrige på tiltakene som ble presentert med tanke på de potensielle støtteordningene. I samråd med styret i borettslaget ble det i tillegg besluttet å ta kontakt med Lavenergissytemer, for å forhøre seg om Lunos ventilasjonssystem. Dette var et system som baserte seg på elektriske ventiler i yttervegger. Innstallasjon av et slikt system ville føre til mindre inngrep i leilighetene gjennom at man slipper å kjerneborre i innerveggene. De elektriske ventilene jobber to og to i par, hvor den ene blåser inn frisk uteluft, og den andre slipper oppvarmet luft ut gjennom yttervegg. Samtidig som luften slippes ut, gjenvinnes varmen. På denne måten jobber de sammen, og bytter på å blåse inn frisk uteluft hvert 70. sekund. I motsetning til et balansert anlegg, måtte det her evt. inn med egne løsninger til våtrom og kjøkken. Dette var et mindre utprøvd system, men kunne bli et godt alternativ hvis hele prosjektet skulle falle i grus på grunn av misnøye med det balanserte anlegget. Enova, derimot, var litt mer skeptisk til om systemet ville tilfredsstille krav i forskriften, og det ble usikkerhet om de kunne gå inn å gi tilskudd til prosjektet ved innstallasjon av et slikt anlegg. Med bakgrunn i at balansert ventilasjon med varmegjenvinning var et utprøvd system som tilfredsstiller forskriftkravene til luftmengder og andre kravspesisifikasjoner, ble dette systemet anbefalt av kompetansegruppa. Kravspesifikasjoner for et slikt anlegg ble lagt til grunn i alle energiberegninger og beskrivelser. 52

53 Tilluftskanaler og avtrekkskanaler kasses inn 53 Mulighet for belysning

54 H E L H E T L I G O P P G R A D E R I N G B R L. M E L L O M I L A 3 9 KONSEPT FOR HELHETLIG OPPGRADERING ENERGIFORSYNING, ENERGIKONSEPT OG ENOVA-STØTTE Ved oppstart ble flere løsninger til energiforskyning og kombinasjoner av disse vurdert: - Bergvarme - L/V varmepumpe - L/L varmepumpe - Solfangeranlegg - Solcelleanlegg - Vedfyring - Elektrisitet - Gjenvinning av varme fra avløpsvann Bergvarme er et godt, og forutsigbart system som ikke ble aktuelt i dette tilfellet på grunn av mindre velegnete grunnforhold i området. Ved henvendelse til Båsum boring i Skaun og NGU i Trondheim ble det opplyst om uklare grunnforhold i området. Det ble antatt å være mye løsmasser og leire, og problematisk geologi i forhold til brønnboring med dette omfang. L/L varmepumpe var et alternativ som aldri ble aktuelt med tanke på blant annet sjeanse med 18 utedeler på yttervegg. Det samme kan sies om avløp fra gråvann, som ble uaktuell som en følge av at det kun eksisterte en avløpsstamme for alt avløp i hver oppgang. Kompetansegruppa jobbet med et energikonsept som baserte seg på en kombinasjon av elektrisitet, vedfyring, L/V-varmepumpe og solfangeranlegg på tak. Med blokkas sørlige orientering og takvinskel på 32 grader ble dette sett på som et godt utgangspunkt for å kunne utnytte solenergi. Et solcelleanlegg var også et alternativ som ble vurdert lenge, men ble etterhvert lagt bort med tanke på mulighetene for overproduksjon av strøm, og mindre gode ordninger for å kunne selge tilbake til gridet. I grunn for energikonseptet lå en ambisøs bygningsmessig oppgradering og innstallasjon av balansert ventilasjon. Gjennom dialogen med Enova ble det gitt en pekepinn på hvor mye man potensielt kunne få i støtte ved å sette sammen ulike tiltakspakker med disse alternativene. Til beboermøte 14. April ble det også lagt frem forslag til 3 ulike energikonsept for borettslaget. Med tanke på tidligere skepsis til balansert ventilasjon fra enkelte beboere, var det enighet om å presentere løsninger som henger seg på balansert ventilasjon. Bakgrunnen for dette var å forenkle informasjonen inn mot beboerne, da hovedbudskapet i all hovedsak ville være å få frem viktigheten av å ventilere. Det ble derfor tatt initiativ fra kompetansegruppas side med en løsning med felles L/V varmepumpe med rørføringer i søppelsjakter og vannbårent varmebatteri koblet på de individuelle ventilasjonsanleggene i hver leilighet. En slik løsning ville potensielt dekke oppvarmingsbehovet i hver leilighet, samtidig som det ville utløse støtte fra Enova. I tillegg ble det presentert et alternativ med opplegg og mulighet til at leilighetene kunne koble seg på et anlegg som forsynte leilighetene med varmtvann. 54

55 Balansert ventilasjon basis Bygningsmessig + balansert Balansert ventilasjon + Bygn.messig + balansert + L/V varmpeumpe med rørføringer i søppelsjakt og vannbårent varmebatteri koblet på de individuelle ventilasjonsanelggene. Dette ville dekke oppvarmingsbehovet pr. leilighet. Potensiell Enova-støtte 650 kr. pr. kvm Balansert ventilasjon ++ Det samme som balansert ventilasjon +, men med mulighet for at leilighetene kunne koble seg på et anlegg for varmtvannsforskyning. Potensiell ENOVA-støtte 750 kr. pr. kvm. Et kostnadsoverslag basert på merkostnad i forhold til bygningsmessige arbeider viste at merkostnaden for slike innstallasjoner ikke var store med tanke på de potensielle støtteordningene fra Enova: Balansert ventilasjon basis 75000,- pr. leilighet (Må ligge i bunn pga. tett, etterisolert bygg, Husbanken finansiering) Balansert ventilasjon ,- pr. leilighet (Dekker oppvarmingsbehovet pr. leilighet, Enova-støtte) Balansert ventilasjon ,- pr. leilighet (Potensiell fremlegging av rørkurs med varmtvannssirkulasjon til hver leilighet. Enova-støtte) Når dette ble presentert økte interessen og engasjementet fra beboernes side. Som en følge av støtteordningene var ikke kostandene for innstallasjon av varmepumpe veldig store. Det var derfor enighet om å gå i gang med arbeidet med å søke om støtte på et av Enova sine programmer, samtidig som kompetansegruppa skulle utvikle dette energikonseptet videre. Det ble besluttet å innhente priser på det bygningsmessige arbeidet før neste beboermøte. Dermed ble arbeidet med å utarbeide anbudsbeskrivelse, og anbudstegninger trappet opp. 55