kystglimt Endelig Etatsmuseum Side Børster støv av pionérprosjekt Suksess for VTS Symposium 2008 Testing, undersøkelser og mange duppeditter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kystglimt Endelig Etatsmuseum Side Børster støv av pionérprosjekt Suksess for VTS Symposium 2008 Testing, undersøkelser og mange duppeditter"

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 3 / 2008 Endelig Etatsmuseum Side 2 og 3 Børster støv av pionérprosjekt Side 6 Suksess for VTS Symposium 2008 Side 8 Testing, undersøkelser og mange duppeditter Side 10 og 11

2 Kystdirektørens hjørne På havets bunn Av Kystverkets mange oppgaver og utfordringer er det vrakene langs norskekysten som for tiden får størst oppmerksomhet. U-864 og Murmansk har ikke bare skapt overskrifter på nyhetssidene, men også metervis med spalter på kommentarplass. Langs hele kysten kommer krav om nye undersøkelser, tømming og heving. I kjølvannet av oppstyret rundt krysseren Murmansk er det flere som ønsker gjennomgang av vrak med tanke på andre miljø farlige stoffer enn olje. Kystverket er statens viktigste redskap i kampen mot akutt forurensing. Vi er i beredskap hele tiden. Vi har sørget for å rydde opp etter havarier. Vi har tømt vrak. Og vi har laget en vrakrapport med anbefaling om tiltak mot potensielle miljøtrusler på havets bunn. Etter tømmingen av Welheim utenfor Florø nå i høst blir det fjerning av Murmansk trolig kommende sommer. Deretter har Kystverket anbefalt at vrakene Boardale i Bø i Vesterålen og Erich Giese og Neuenfels utenfor Narvik blir nærmere undersøkt og eventuelt tømt innen utgangen av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sammen med noen av barna som var til stede under åpningen. Det kan bli et tøft løp for Kystverket hvis dette skal gjennomføres slik vi har anbefalt i vrakrapporten vår. Og så kommer arbeidet med U-864. Den alene er en formidabel oppgave, uansett hva Regjeringen bestemmer seg for å gjøre med ubåtvraket utenfor Fedje. En ting synes sikkert: Vi blir ikke arbeidsledige på dette området i årene framover. Og så lenge jeg er kystdirektør skal det ikke stå på oss. Men det er til sjuende og sist ett forhold som er avgjørende for å klare oppgavene vi blir pålagt; og det er ressurser. Uten kunnskap og kapasitet i Kystverket, og penger til undersøkelser og tiltak, kan vi ikke gjøre en god jobb. Rom for interne omdisponeringer har vi nok ennå, men vi kan aldri tillate at dette går ut over beredskapsevnen vår. Første prioritet skal fortsatt være oljevern og beredskap mot akutt forurensing. Forsidefoto: Rolf Dybvik Eget museum! Kystverkets forhistorie er utvilsomt verdig et eget museum. Det har ildsjeler for kystkultur, for bevaring og museumsdrift jobbet for i bortimot 20 år. Så det var store følelser i sving da kystens to første damer kunne erklære Kystverkets eget etatsmuseum for åpnet. Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen Den formelle åpningen fant sted under et verdig og stemningsfullt åpningsarrangementet på Lindesnes fyr mandag 8. september. Kystverkets etatsmuseum blir et viktig bidrag for å få dokumentert sentrale sider av norsk historie og norsk kystkultur. Aktiviteter knyttet til kystkultur, til skipsfart og til fiske og fangst har vært, og er fortsatt, sentrale pilarer i norsk verdiskaping. Kystverkets arbeid har gitt et nødvendig grunnlag for vekst og utvikling innen norsk kultur og næringsvirksomhet, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i sin åpningstale. Stor dag Kystdirektør Kirsti Slotsvik gratulerte alle med den store dagen, og ønsket nettverket på fire museumsinstitusjoner velkommen inn i Kystverk-familien. Jeg vet at mange har kjempet for dette lenge, og uten det iherdige engasjementet og den faglige dyktigheten som er vist ved de fire museumsenhetene, ville ikke dette vært mulig. I samarbeid mellom disse og Kystverkets Knut Baar Kristoffersen har det vært fremlagt planer og gjort utredninger, som har fått positive omtaler fra flere hold. Da det endelig ble bevilget penger over statsbudsjettet kunne etatsmuseet bli virkelighet. Det er vi selvsagt veldig glade og stolte for i Kystverket, sa Slotsvik. Levende opplevelser Museumsnettverket skal ikke bare se bakover mot Kystverkets stolte fortid, men samtidig rette blikket fremover og dokumentere og formidle den spennende utviklingen som skjer i vår etat. Dette er spennende. Etatsmuseet for Kystverket skal slett ikke bli et oppbevaringsstedsted for gamle og utrangerte gjenstander. Tvert i mot skal de være opplevelsessentra som forteller og viser frem Kystverkets virksomhetsområder i et historisk og samfunnsmessig perspektiv, mener kystdirektøren. Som konferansier, faglig leder Jo van der Eynden ved Lindesnes fyr, sa under åpningen: - Etatsmuseet er ikke et sted, det er en funksjon. De andre aktørene i museumsnettverket er skjønt enige. Gjennom samarbeid, og ved å utfylle hverandre med ulike fagfelt, håper de å kunne bli et etatsmuseum spredt utover, med levende opplevelser som mål. Spennende samarbeid De fire museumspartnerne må tåle et visst forventningspress, men gleder seg alle til å sette i gang for alvor. Kystdirektøren er glad for å ha museumsnettverket med på laget: Jeg har forventninger til at Etatsmuseet i tillegg til formidlingsoppgavene, også blir en faglig bidragsyter og en samarbeidspartner når det gjelder forvaltning og ny bruk av våre kulturhistoriske eiendommer, så vel som en høringsinstans og rådgiver i konkrete utfordringer, sa hun. Stemningsfull åpning I tillegg til å presentere seg enkeltvis, brakte museumspartnerne med seg en kulturell hilsen til åpningen. Også her viste gruppen stort spenn, med vakker bluegrass-jazz fra Dalsfjorden, levende historiefortelling fra Tungenes, ramsalte dikt fra nord og stemningsfull visesang fra Sørlandet. To sentrale personer i arbeidet med å få på plass et etatsmuseum: Knut Baar Kristoffersen fra Kystverket og Jo van der Eynden, Lindesnes fyrmuseum. Åpningsarrangementet ble avsluttet med at de vel 100 gjestene bar hver sin symbolske kullbit fra fjellhallen på museumsområdet opp til det gamle kullblusset ved fyret. Her fikk hver og en kaste kull inn i flammene, og således bidra til å markere starten på et viktig og spennende bevarings- og formidlingsarbeid. Mens tåkeluren sendte sine mørke toner ut over havet, og kullblusset brant godt på høyden, kunne alle de fremmøtte nyte de spektakulære omgivelsene til landets sydligste fyr vel vitende om at forhistorien til dette stedet, og alt det står for for fiskeri- og sjøfartsnasjonen Norge, nå er sikret for ettertiden. Nå begynner alvoret, var koret fra museumsnettverket. Og nå begynner moroa! Representanter for hele nettverket samlet: Marion Fjelde (Lofotmuseet), Jarle Sulebust (Sunnmøre Museum), Kjell Viken (Dalsfjord), Tone M Haugen (Jærmuseet/Tungenes fyr), Ivar Gunnar Braaten (Sunnmøre Museum), Jo van der Eynden (Lindesnes) og Pål Christensen (Museum Nord). Foran: Knut Baar Kristoffersen (Kystverket) og Anne Salvesen (Lindesnes). Fakta Etatsmuseet for Kystverket Formelt åpnet 8. september 2008 Organisasjonsmessig uavhengig av Kystverket Finansieres 60/40 av Staten v Kystverket/ Lokale- og regionale midler (minimumsprinsipp, 10 mill. pr. år fra 2009) Består av fire museumspartnere, med hvert sitt faglige fokusområde: Museum Nord/Lofotmuseet fokus havn Sunnmøre Museum/Dalsfjord fokus fyr Jærmuseet/Tungenes fokus los/trafikk sentraltjenester Lindesnes blir navet i nettverket, med en viktig koordinerende rolle Etatsmuseet skal dekke hele Kystverkets ansvarsområde. KYSTGLIMT I side 2 KYSTGLIMT I side 3

3 Fornuft og følelser Trippelmarkering i Fosen I august var det markering av at Kystverket har gjennomført tre prosjekter i Fosen i Sør-Trøndelag det siste året. Tekst/foto: Olav Helge Matvik/Ole Bjørn Molnes To farledsprosjekter, Buholmråsa og Sandviksberget, og et fiskerihavn-prosjekt, Strand havn, er ferdige. Markeringen var lagt til Strand havn, der representanter fra både Stortinget, Kystverket, Osen kommunestyre, samt lokalbefolkning og brukere var med på feiringen. Dette prosjektet betyr mye for Osen. Fiskeriene er viktige for bygda, og derfor må det legges til rette for dem. Det er mange arbeidsplasser som drar nytte av dette. Det er jeg veldig takknemlig og glad for, sier Osen-ordfører Jørn Nordmeland. Noe for enhver smak er ingen underdrivelse når det kommer til opplevelsesstedet Lindesnes fyr. Tilbudet er stort og mangeartet og kan appellere til både fornuft og følelser. Det er fyrmuseum, tusenårsted, turistmål, attraksjon - og nå også del av vårt etatsmuseum. Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen Det er Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som har ansvaret for å ta vare på fyrstasjonen som kulturminne og legge forholdene til rette for de besøkende. Godt utbygd Lindesnes fyr er et allerede velutviklet opplevelsessenter. Her finner du moderne informasjonsavdeling, fyrhistorisk utstilling, vandreutstilling, åpent fyrtårn og festningsverk fra 2. verdenskrig. Inne på fyrområdet finner du også fundamentet til det gamle kullblussfyret fra I området er der 5 km tursti, restaurant, galleri, museumsbutikk med turistinformasjon og overnattingssteder. Tusenårssted Lindesnes fyr ble valgt til Vest-Agder fylkes tusenårssted. Som resultat av dette ble det bygd en ca 800 m² stor hall inne i fjellet ved den gamle parkeringsplassen. Det flotte bygget er smidig plassert i terrenget et lite stykke fra fyret. Hallen har to utstillingslokaler og en multimediasal med plass til 200 personer, der det i åpningstiden vises filmer fra området. Vandring på historisk grunn I utstillingsrommene veksler man på utstillinger. I det store rommet finner man for tiden vandreutstillingen Riksveg 1. Ute på fyrområdet er det satt opp informasjonsskilt som gir deg kulturhistoriske opplysninger om livet på fyret i tidligere tider. Fyrtårnet holdes åpent for publikum og det er satt opp kikkert som gir muligheten til å studere kystlandskapet i detalj. I fyrmesterboligen kan du oppleve utstillingen Landkjenning, som gir deg en innføring i Kystverkets virksomhet, navigasjonshistorie og utviklingen av både Lindesnes fyr og av fyrteknologien generelt. Lindesnes er det eneste fyret igjen i Norge som har heltids fyrbetjening. Rolf og Kjell (bildet under) har jobbet ved Lindesnes i flere tiår, og deler dagen sin på vedlikehold og formidlingsoppgaver. Familier leier fyrleiligheten så å si hver helg året gjennom. Lindesnes har besøk av cirka skolebarn hvert år. I tillegg tar de imot besøkende jevnt og trutt, til og med lenge etter normal åpningstid, dersom noen spør. Vi har et fantastisk engasjert og positivt personale her, sier Anne Solvang Salvesen, daglig leder ved Lindesnes fyr, med ettertrykk. Personalet på Lindesnes Fyr utgjør 17 personer, hvor åtte har faste ansettelser i Kystverket, Vest-Agder fylke og stiftelsene selv, mens resten er sommerverter og helgepersonale ansatt i stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum. Formidlingsarena Foruten vanlige besøk, er der stadig arrangementer som avvikles. Lindesnes fyr har blitt en arena for kunst og kultur. Bare helgen før markeringen for åpningen av etatsmuseet, pågikk en internasjonal kammermusikkfestival til sene kvelden. Kanskje ikke rart at mellom og besøker Lindesnes fyr årlig. Rammen er perfekt for gode natur- og kulturopplevelser. All grunn til å være stolt over å ha stedet som vår egen nye formidlingsarena. Fakta LINDESNES FYR Første norske fyr, tent i 1656 Fredet Bevart i dag som det sto i 1916 Styrt av Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum Nå del av Kystverkets etatsmuseum Arbeidet har pågått fra juli 2007 til juli Totalkostnaden på prosjektene er på om lag 65 millioner kroner. Arbeidet har lettet tilkomsten for fiskeflåten i Strand havn, brukerne har investert i nye moderne båter og Hepsø-rederiet holder på med nytt kaianlegg. En positiv bieffekt er dessuten at Osen kommune får utvidet sitt industriareal ved bruk av sprengt stein fra havnen og fra utvidingen av kaianlegget som er under bygging. Farleden ved Buholmråsa mellom Saksa lykt og Kjerringstaven lysbøye er blitt sikrere å passere etter at to grunner er fjernet. Likeså er farleden ved Sandviksberget blitt sikrere som følge av at seilingsløpet gjennom Ramsøysundet er utvidet. Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, kystdirektør Kirsti Slotsvik og Osen-ordfører Jørn Nordmeland var med på markeringen i Strand havn. Tall Ships Races Kystverket var en viktig sponsor under Tall Ships Races som i sommer fant sted i Måløy august og i Bergen august. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Rune Oldervik Under begge arrangementene bidro Kystverket med personell, uten ekstrakostnader for både arrangør og Prosjekt om slepeberedskap Kystverket har sammen med representanter fra Tyskland, Sverige, Frankrike, Nederland og England søkt om EU-midler til prosjektet North Sea etow. Prosjektet sikter på utveksling av erfaringer innenfor slepeberedskap. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Ulf Klevstad Tysklands Havariekommando vil lede prosjektet og avhengig av prosjektmidler fra EUs program Interreg North Sea Region legges det opp til oppstart av samarbeidet 1. januar neste år. I prosjektet ønsker samarbeidslandene å utveksle erfaringer innenfor det nasjonale slepeberedskapsarbeidet, deriblant utarbeiding av prosedyrer, risikovurderinger og øvelsesrutiner. Statslos Dag-Erik Kvalheim border meksikanske Cuauhtémoc. deltakere. Den gamle losskøyta Stavern, bemannet av region Vest, var flittig brukt som pressebåt ved innseilingen til og utseilingen fra både Måløy og Bergen, og under selve arrangementene. I tillegg var Kystverkets losbåt tilgjengelig som vaktbåt. Etaten bidro også med loser til det såkalte Cruise in Company hvor Tall Ships Race flåten fikk mulighet til å følge hovedskipet med los om bord i seilasen fra Måløy til Bergen. Totalt estimeres det at Kystverket bidro med rundt 1 million kroner i utgifter og tapte inntekter i form av losgebyrer under begge arrangementene. Initiativet er kommet som følge av en dialog mellom Kystverket og den tyske Havariekommando, etter at den tyske maritime organisasjonen med interesse fanget opp at Kystverket årlig arrangerer en rekke slepeøvelser. Som nasjonal administrator av den norske slepeberedskapen vil Kystverket delta i prosjektet fra norsk side. Prosjektinformasjon vil publiseres her: (Illustrasjonsfoto) Fra utbedringsarbeidet i Strand havn. KYSTGLIMT I side 4 KYSTGLIMT I side 5

4 Frem fra glemselen Oljevern 03 med opptaker i lense fra KV Nornen. Landets første ferskvassfyr Norge har fått sitt første ferskvassfyr, Monsestuen fyr, i innlandsfylket Opp land. Sjølv om fyrvedlikehald er ei av Kystverket sine oppgåver, er etaten friteken for vedlikehaldet av nettopp dette fyret. Tekst/foto: Olav Helge Matvik/ Torger Jansen Laurdag 16. august blei Monsestuen fyr offisielt tent for første gong. Det er plassert i Halmrast småbåthamn ved Randsfjorden, der det med sitt blinkande lys skal lose båtane trygt i land. Fleire båtførarar har etterlyst eit lyspunkt dei kan navigere etter i mørkret. Ein må nesten vere godt lokalkjend for å finne fram til småbåthamna etter at sola har gått ned, fortel initiativtakar Torger Jansen, som er leiar for Halmrast grendelag. Randsfjorden er med eit areal på knappe 140 kvadratkilometer den nest største innsjøen i Oppland fylke, og fjerde størst i Norge. Den sju mil lange og opptil 120 meter djupe innsjøen ligg i kommunane Jevnaker, Gran, Nordre Land og Søndre Land Vi håpar at fyret kan medverke til at vi får fleire båtar som ferdast i Randsfjorden. Vi er til dømes langt etter Mjøsa når det gjeld båtliv, men det håpar vi å snu, seier han. Fyret er finansiert av midlar frå Gjensidige-fondet, og det blir sagt at også Kystverket har godkjent det. Vi søkte kommunen om å sette opp fyret, og då skal kommunen ha vore i kontakt med Kystverket, fortel Jansen. Kystverket er vel friteken for vedlikehald av dette fyret? Hahaha... Ja, der sette du meg på ein idé. Det er sjølvsagt noko vi må utnytte. Vi får bruke Kystverket til å finansiere og utføre framtidige oppgraderingar av fyret. Neida. Kystverket er absolutt friteken for vedlikehald. Det er noko vi stolt må stå for sjølve, fastslår Jansen humørfylt. Etter mer enn 30 år har støvet blitt børstet av et nesten glemt pionérprosjekt. Tekst og foto: Olav Helge Matvik På 1970-tallet begynte bruken av glassfiberarmert plast å skyte fart. I tråd med denne utviklingen tok Kystverket i bruk flere glassfiberprodukt retningsvisere, fyrlykter, varseltavler, blindruter, snøskjermer og ventilasjonsdetaljer, for å nevne noen. For Kyst verket medførte dette lavere priser, mindre vedlikehold og enklere montering. Ett produkt som visjonære krefter i etaten hadde fått utviklet gikk imidlertid mer eller mindre i glemmeboken; glassfiberstenger til navigasjonsinstallasjonene. I 1974 ble et 20-talls stenger utplassert på ulike steder langs kysten, for å se hvordan de egnet seg til denne bruken. Og siden har de tilsynelatende blitt glemt inntil forholdsvis nylig. Tidligere i år ble imidlertid støvet børstet av prosjektet. Ei av stengene som for få år siden ble tatt på land ble da delt opp og sendt til laboratorieanalyse for å finne ut hvordan om lag 30 år i sjøen øst for Røst, med allslags vær og vind, hadde satt sitt preg på den. I begynnelsen av september fikk Senter for fyr, farled og merke (FFM) i Region Midt-Norge en kort rapport fra de foreløpige analysene, og den var overveldende positiv. Analysene viser at det ikke er noen målbare aldringstegn på stengene, og styrken ser ut til å være i behold. Med andre ord, den analyserte stanga er bortimot så god som ny, forteller senioringeniør Per Erik Ose hos FFM, som ikke er overrasket. Nei, holdbarheten for kompositter av denne typen er anslått til flere tusen år, sier han. Samtidig understreker Ose at det slett ikke er alle sammenhenger at bruk av kompositt som glassfiberrør egner seg. De er sterke og tåler mye, og har lav vekt. I oppbyggingen av materialet på strukturnivå kan vi bygge inn egenskaper, slik at de i likhet med sivet bøyer av ytre krefter, for så å gå tilbake i opprinnelig posisjon igjen. Ved å kombinere forskjellige typer kompositter kan vi få rørene til å tåle godt støt, men skjærekrefter er de sårbare for. Noen av glassfiberstengene som ble satt ut i 1974 forsvant bare. De var plassert i farvann som frøs til, og da antar man at det var isen som rett og slett hadde skåret dem av, forteller han. Han ønsker ikke å spekulere så mye i hvorfor prosjektet nesten ble glemt, men tror prislappen kan ha hatt sitt å si. Da stengene ble satt ut i 1974 kostet de nesten 2000 kroner stykket for en stang på sju meter. Det var mye penger på den tiden veldig mye. Dermed ble det kanskje sett på som kostnadsmessig urealistisk å ta i Tilsvarende stang, som fortsatt står ute. Denne er plassert nordvest for Bud i Møre og Romsdal. bruk slike stenger til vårt formål, sier han. Men utviklingen går heldigvis sin gang. Bruken av kompositt og komposittrør har økt voldsomt de senere år. Konsekvensen er at kvaliteten og volum på glassfiberrør går opp, mens prisen går ned. Det vi ønsker er at vi skal komme dit at vi kan bruke rimelige standardrør, uten at det går ut over kvalitetskravene i Kystverket. Og det tror jeg vi klarer, sier en optimistisk Ose. Det er altså bare den foreløpige analysen som er klar. Resultatene av den mer detaljerte analysen får FFM først senere i høst. Da vil man også vite mer om hvordan man kan videreføre prosjektet. Det kommer vi derfor tilbake til i en senere utgave av Kystglimt. Norske oljevernres surser på øvelse i Danmark I henhold til København-avtalen, et nordisk samarbeid for det marine miljø, ble det avviklet en øvelse i Ålbæk bugt i Danmark i august. Norge deltok både med oljevernressurser og personell. Tekst/foto: Åsmund Berg Nilsen For å kunne realisere samarbeidet for det marine miljøet, som København-avtalen omfatter, er det blant annet regionale avtaler som regulerer varsling, øvelser og trening. Den regionale avtalen mellom Sverige, Danmark og Norge har virkeområde i Oslofjorden, dansk, svensk og norsk ansvarsområde i Skagerrak, samt Kattegat. Ved hjelp av årlige øvelser sjekkes kontaktpunkter og rutiner for varsling, det gjennomføres kontroll av utstyr og kompetanse, samt trening under én ledelse. Årets øvelse ble arrangert i uke 34, i Ålbæk bugt i Danmark. Skip og personell Under årets øvelse for samarbeidet, i Ålbæk bugt i Danmark, stilte Norge med kystvaktfartøyet KV Nornen og Kystverkets fartøy Oljevern 03. Videre deltok personell fra kystverkets depotstyrke i Horten og Kystverkets beredskapsavdeling. Øvingsledelsen bestod av personell fra Kystverket, den svenske Kustbevakning region vest (KBV) og Søvernets operative kommando (SOK) fra Danmark. Øvelsen gikk over to dager, og var fra dansk side også kombinert med en stor nasjonal øvelse for ivaretakelse av oljepåslag på land. I motsetning til i Norge, der det ved større hendelser etableres én aksjonsledelse for å ivareta hele hendelsen, er det i Danmark to parallelle organisasjoner. SOK leder aksjon på sjø, mens det er politiet, i samarbeid med Beredskapsstyrelsen, som leder en egen organisasjon for håndtering av de påslag av olje eller annen forurensning som kommer på land/strand. Lensesystemer KV Nornen og Oljevern 03 var sammen med fartøy fra Sverige og Danmark under ledelse av SOK. Fartøyene fikk testet egne lensesystem og opptakere i samarbeid med fartøy fra de andre nasjonene. Oljevern 03 hadde også med lensesystemet Current buster, som ble betjent av fire personer fra depotstyrken i Horten. Depotstyrken bidro dag to av øvelsen på Hirsholmene, under ledelse av beredskapsstyrelsen, med befaring/ rapportering og opprydding av oljepåslag der. Beredskapsstyrelsen var under øvelsen forsterket med én person fra Kystverkets forberedte aksjonsledelse. Denne personen bidro blant annet under rekognosering med fly fra det danske flyvehjemmevernet, og ellers i de miljøvurderinger som aksjonsledelsen foretok. Norsk seier Oppstartsmøte, sosial sammenkomst og debrief ble holdt på Frederikshavn flåtestasjon. Der var også alle medvirkende fartøy fortøyd utenom øvelsestidspunktene, slik at deltakere fra de ulike land kunne ta de ulike fartøy i nærmere øyesyn. Oljevern 03, som øvelsens eldste fartøy, og KV Nornen som det yngste gjorde en glimrende innsats både under selve øvelsen og under åpent skip, og vi må nok ubeskjedent si at de norske fartøyene var de mest besøkte når de lå til kai på flåtestasjonen. Som avslutning på øvelsen, og tradisjon tro, ble det avholdt en vennskapelig landskamp. I år var det minigolf på programmet (en øvelse valgt av arrangørlandet). Det var jevnt spill, og mange slag som etter dette nok bør få sin plass i lærebok i golf. Kystverkets depotstyrke taklet denne idretten best av alle og gikk av med seieren. Gratulerer! En hyggelig avslutning på en flott øvelse. Etter landskampen seilte fartøyene hjemover. Norge er vertskap for neste års regionøvelse. T.v: Fra danske Beredskapsstyrelsens mobile aksjonsledelsesvogn, under årets øvelse i Ålbæk bugt i Danmark. Bildet viser U-889, en ubåt av type IX C/40. Det er tilsvarende som klassen U-864 var i (IX D/2) men 11 meter kortere. Utsatt over levering Kystverkets sluttrapport i forbindelse med miljøtiltak for vraket av U-864 ble usatt. Planen var at rapporten skulle overleveres fiskeri- og kystministeren 19. september. Tekst: Pål Are Lilleheim Det er nødvendig å bruke noe lenger tid på kvalitetssikring av anbefalingen vi skal gi til vår statsråd, sa kystdirektør Kirsti Slotsvik i forbindelse med utsettelsen. I skrivende stund var datoen for overleveringen ikke avgjort. Det er definert to alternativer for vraket av den tyske ubåten U-864; tildekking og heving. Begge alternativene er gjennomførbare, og vil gi de ønskede miljøeffektene, som fjerner faren for å få kvikksølvet i næringskjeden forutsatt en vellykket gjennomføring. Den 26. august i år overleverte Det Norske Veritas (DNV) sin rapport fra utredningsarbeidet knyttet til U-864. Det er altså Kystverkets vurderinger og sluttrapport, som tar DNVs utredninger og Kystverkets egne vurderinger og undersøkelser i betraktning, som skal overleveres Fiskeri- og kystdepartementet. Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten HMS Venturer, 9. februar Alle om bord omkom. U-864 var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med personell med teknisk spesialkompetanse og krigsmateriell, blant annet var det omkring 67 tonn metallisk (flytende) kvikksølv om bord, lagret på stålflasker. Vraket av U-864 ble funnet av Sjøforsvaret i mars Vraket ligger på ca. 150 meters dyp, cirka 2 kilometer vest for Fedje i Hordaland. Vraket er delt i to, og forog akterpartiet synes å være relativt intakte. Vraket ligger ustabilt til på havbunnen. T.h: Norge vant den innlagt landskampen i minigolf. Senioringeniør Per Erik Ose viser hvordan kjernen i glassfiberstanga ser ut etter 30 års tjeneste. KYSTGLIMT I side 6 KYSTGLIMT I side 7

5 Kildesortering i Honningsvåg Som et ledd i prosessen mot å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, har regionkontoret i Honningsvåg nå innført kildesortering. Rekordmange deltakere Nærmere 380 representanter fra over 40 land deltok på VTS Symposium Aldri før har det vært så mange påmeldte til arrangementet som skjer hvert fjerde år i forskjellige land. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/ Pål Are Lilleheim Kystverket var vertskap for det 11. symposiet som ble arrangert i Bergen 4. til 8. august, på vegne av den internasjonale maritime organisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities). Maritim trafikkovervåking var temaet for de faglige sesjonene med over 40 foredrag fra deltakere som representerte maritime organisasjoner og bedrifter. Teknologisk innovasjon og utvikling innenfor den internasjonale trafikksentraltjenesten var et sentralt tema. Andre temaer som ble presentert var juridiske utfordringer innen internasjonal trafikkovervåking, rekruttering og kompetanseheving, bruk og integrering av teknologi innenfor trafikkovervåking, innovasjon innenfor operativ drift av trafikksentraltjenesten, og til slutt trafikkovervåking i arktiske områder. I tillegg fikk symposiets deltakere demonstrert den norske trafikksentraltjenesten på Fedje trafikksentral. Parallelt med de faglige sesjonene var det også stor pågang fra den maritime industrien som deltok på en messeutstilling i Grieghallen. Totalt 24 firmaer fra Norge og andre land presenterte maritime produkter og tjenester. Vardø VTS overvåker hele kysten Vardø trafikksentral tok 1. juli over ansvaret for overvåkingen av all tankskip- og annen risikotrafikk langs hele norskekysten. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Ulf Klevstad Siden Vardø trafikksentral ble etablert i 2007 har den hatt i oppgave å overvåke området fra Rørvik i sør til grensen mellom den norske og russiske økonomiske sone i nord. Den 1. juli ble overvåkingsområdet utvidet til å gjelde hele norskekysten og havområdet rundt Svalbard. Trafikkovervåkingen skjer utenfor virkeområdene til Kystverkets fire andre trafikksentraler. Vardø trafikksentral har overvåkingssystemer og kommunikasjonsløsninger spesielt tilpasset sivil havovervåking, og det er derfor Kystverket har samlet overvåking av tankskip- og annen risikotrafikk under trafikksentralen i Nord-Norge. En samling av trafikkovervåkingen vil forbedre Kystverkets reaksjonsevne under kritiske situasjoner i havområdene. Samtidig skal ordningen styrke Kystverkets oppfølging av rapportering fra skip. Under et besøk til trafikksentralen på Fedje fikk deltagerne demonstrert den norske trafikksentraltjenensten og sett et flott kystlandskap. Formann i IMO-komiteen, Johan Franson fra Sverige, var godt fornøyd både med arrangement og deltagelse under årets symposium. (Illustrasjonsfoto) Tekst: Rakel Hagen Olsen Miljøfyrtårn er en stiftelse som ble dannet 13. november Hensikten er å heve miljøprestasjonen på regionkontoret og hos den enkelte. For å bli sertifisert kreves det at flere bransjekrav er tilfredsstilt, blant annet for internkontroll, HMS, kildesortering og avfallsreduserende tiltak, arbeidsmiljø, innkjøp og materialbruk, energi, transport, utslipp til luft og vann og estetikk. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse, og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Det er en frivillig ordning som skal være ønsket av næringslivet og av offentlige virksomheter. Foruten kildesortering, har regionkontoret reservert seg mot uadressert reklame. Dette er et enkelt tiltak som alle privatpersoner også kan gjøre ved å gå på postkontoret og be om å få fylle ut blankett for reservering. Regionkontoret har også levert brukte datamaskiner som skulle byttes ut til en bedrift i Honningsvåg, istedenfor å kaste dem. I den pågående oppryddingen i lokalene satses det på gjenbruk framfor å kaste og kjøpe nytt, og det er også fokus på at det skal være estetisk innbydende med et Nærmer seg mål gjennomført maritimt preg. Videre tiltak som vil bli satt i gang er innkjøp av skrittellere til de ansatte for å oppfordre ansatte til å ta beina fatt foran å velge bilen. Intern konkurranse og eventuell konkurranse med Kystverket Nordland med premiering vil være en ekstra motivasjon både til å bli mer miljøvennlig og å holde seg i form. Andre tiltak som skal gjennomføres er blant annet dobbeltsidig printing, lese e-post på skjerm fremfor å skrive ut og oppheve abonnement på aviser og adresserte reklamebrosjyrer som ikke blir lest. Dette er enkle grep i hverdagen som alle lett kan gjennomføre, både som ansatt og som privatperson. Kreative og konstruktive forslag for miljøfremmende tiltak mottas med glede. Kanskje vanker det en liten påskjønnelse for beste forslag? Regionkontoret vil bli sertifisert i løpet av høsten Andre regionkontorer oppfordres til å starte samme prosess. Hvis dette er av interesse eller vet du om andre bedrifter eller etater dette kunne vært interessant for henvises det til Spørsmål kan også rettes til Rakel Hagen Olsen i Kystverket Troms og Finnmark på tlf Artikkelforfatteren, Rakel Hagen Olsen, klar til sortering. Kystverket er to måneder unna å få på plass en kommunikasjonsstrategi for første gang i etatens historie. Referansegruppa i prosjektet var samlet til sin andre workshop i midten av september, og brukte tiden godt til å gi innspill til kursen videre. Både mål og målgrupper for Kystverkets kommunikasjon er nå mer eller mindre ferdig definert i prosjektet. Dette er mål som alle enheter i etaten vår etter hvert skal vite om og jobbe mot. Ved å være mer målrettet i kommunikasjonen vår i linjeorganisasjonen, overfor kolleger, med andre avdelinger/regioner og med våre ulike målgrupper eksternt, kan vi bruke kommunikasjon som et hjelpemiddel til å oppnå konkrete resultater, forteller prosjektleder Gro Kibsgaard-Petersen i Kystverkets kommunikasjonsavdeling. Workshopen gikk også med til å utarbeide forslag til virkemidler for å nå kommunikasjonsmålene vi nå er i ferd med å samle oss om. Kommunikasjonsstrategien må følges av en grundig implementeringsplan. Kystverket har aldri hatt et slikt styringsdokument tidligere, så det er ingen selvfølge at folk skjønner nytten av det heller ikke at de vet hvordan de skal bruke det i praksis. Her må vi få til en dugnad for å Los Jan Magne Fosse, loskontorkonsulent Lill-Iren Nibe og personalsjef Rederi Hege Natland i diskusjon om hva som er viktig i Kystverkets kommunikasjon med hverandre og med utomverdenen. gjøre den til et levende verktøy, forteller Kibsgaard- Petersen. Forslaget legges frem for ledermøtet i november. Kystverkets aller første kommunikasjonsstrategi skal ha en levetid på to år. Etter dette skal den revideres. Mer på intranett\informasjon. felles trykkeriavtale: Brukes av alle - til alt Bodoni AS i Bergen, Allkopi Bergen og Master Trykk og Kopi AS er de nye trykkeriene som Kystverket skal benytte. Alle trykksaker, uansett omfang og fra hvilken region, skal nå trykkes hos dem. Bodoni skal benyttes til offset-oppdrag (brosjyrer, Kystglimt, etc.), mens Allkopi Bergen AS og Master Trykk og Kopi AS benyttes til plott (plakater, etc.) og kopiering. Avtale med Bodoni er inngått i felleskap for Hav forskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Kystverket og NIFES. Bodoni ble valgt etter en åpen anbudskonkurranse. Svanemerking Bodoni AS har lisens som svanemerket trykkeri. Dette betyr at de oppfyller Nordisk Miljømerkings strenge krav til valg av blant annet råvarer som papir, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer. Samtidig må det dokumenteres redusert avfallsproduksjon og reduserte utslipp. For Kystverkets del gir dette trygghet for at trykksakene er produsert etter miljøvennlige prinsipper samtidig som vi får mulighet til å merke våre trykksaker med Svanemerket. Mer og praktisk informasjon finnere dere på intranett. KYSTGLIMT I side 8 KYSTGLIMT I side 9

6 Dingsar og duppedittar: Langs veggane i labben finn ein ei rekkje ulike måleinstrument, ledningar, brytarar, lys og utstyr. Rolf E. Holtet viser ei lyskjelde for HIB-ar. Øverst til venstre: Ting og tang på hyllene i labben. Fjernovervaking: Via GSM-nettet rapporterer om lag 70 lykter og lanterner om sin tilstand to gongar i døgnet. Etterkvart skal fleire punkt skal knyttast til systemet. Framtida: Denne lanterna trur eg vil vere framtidas skjerma lykter, seier overingeniør Rolf E. Holtet i seksjon elektroutvikling ved Kystverket Midt-Norge. Eit besøk på elektrolabben Elektronikklaboratoriet, populært kalla elektrolabben, er ein liten men viktig funksjon i Kystverket. Kystglimt har teke ein nærare titt på dette laboratoriet. Tekst og foto: Olav Helge Matvik For utanforståande er elektrolabben utstyrt med mange dingsar og duppedittar ei rekkje ulike måleinstrument, ledningar, brytarar, lys og utstyr som er plassert langs veggane i det vesle lokalet. Det er mest så ein får assosiasjonar til det populære NRK-programmet Fysikk på Roterommet med Helmut Ormestad og Otto Øgrim, som i om lag 30 år fascinerte store og små fjernsynssjåarar med sine fysikkeksperiment. Fleire oppgåver På elektrolabben, som er ein del av seksjon elektroutvikling ved Kystverket Midt-Norge, jobbar ein, som namnet meir enn antyder, med elektronikk. Vi testar utstyr som allereie fins på marknaden for å finne fram til det som er best for Kystverket. Vi yter også teknisk bistand til regionane alt frå å finne erstatningar for ting som er gått ut av produksjon, til å reparere det. Slik bistand yter vi også til forsyningseinheita, og vi gjev råd om alle mulege førespurnader. Vi lagar dessutan tekniske spesifikasjonar for utstyr som skal brukast i Kystverket. Desse spesifikasjonane blir også brukt i samband med anbudsinnbydingar, fortel overingeniør Rolf E. Holtet, som i sitt kunnskapsrike engasjement minner om dei to nemnde herrane Ormestad og Øgrim. Det er i stor grad han som syslar med labben. Fjernovervaking Ja, og så fjernovervaker vi ei rekkje lykter og lanterner. Det må vi ikkje gløyme, seier Holtet, og går bort til ein skjerm for å vise oss. Førebels har vi om lag 70 punkt som blir overvaka gjennom dette systemet, men det er eit prosjekt som er under kontinuerlig utvikling. Systemet har ingen avgrensingar i antal punkt som kan koplast til, så i teorien kunne vi kopla til alle dei om lag 4000 lyspunkta Kystverket har langs kysten. Tanken er at denne overvakinga skal nyttast på viktige punkt i farleia, samt punkt med spesielt behov for overvaking. Då er det snakk om cirka 300 punkt, fortel han. Punkta er utstyrt slik at dei to gonger i døgnet sender ei GSM-melding til sentralen der dei rapporterar om tilstanden sin. Der fortel dei til dømes kor lenge dei har lyst, kor mykje straum solcellene har produsert, kva tilstand batteriet er i, om nokon feil har oppstått og så vidare. Skulle ein feil oppstå sender dei dessutan ei alarmmelding. Alle mulegheiter for å fjernstyre punkta er imidlertid utelukka. Testar framtidas utstyr Alle typar tekniske installasjonar som vert oppgradert og/ eller modernisert i Kystverket, har først blitt testa grundig av elektrolabben. Det er derfor gjerne neste generasjon lyskjelde for navigasjonsinstallasjonar ein testar ut. Sjølv om det ikkje er mange år sidan dei siste parafinlyktene blei sløkt, er lyspærene, eller glødelampane som Holtet omtalar dei som, allereie på veg ut. No er det lysdiodar som er tingen. Dei brukar mykje mindre energi, gjev betre lys og er meir driftssikre enn glødelampane. Det betyr imidlertid at ein må skifte heile lanterna, framfor å reparere den på staden. Der ein før gjerne måtte skifte seks pærer i året, kan ei slik lysdiode-lanterne være i drift i 10 år før den må skiftast, fortel Holtet. Avslører lureri Laboratorietesting gjørast med alle nye produkt òg for å avsløre om nokon prøver seg på litt lureri. Alle konkurrerer om å ha den sterkaste lanterna den som gjev mest lys og brukar minst energi. Vi køyrer ein rein teknisk test for å sjå om produktet held dei tekniske spesifikasjonane som er oppgitt, og sjølvsagt om dei er bygd opp på ein måte som gjer at dei vil halde i lengda. Dei produkta vi trur kan vere aktuelle for oss blir deretter utprøvd i feltet. Det er få, om i det heile nokon, stadar i verda at navigasjonsinstallasjonane blir utsett for like store vêrpåkjenningar som langs kysten vår, med vind, kulde, fukt og så vidare. Produkta skal vere godt laga for å tåle norskekysten. Held dei her, held dei overalt, seier han. Problemet er at ei slik utprøving i felten tek minst eitt år for at produkta skal utsettast for alle sesongane, og eitt år er lang tid innan teknologiutvikling. Når utprøvinga er over har nye og kanskje endå betre produkt kome på marknaden. Då er det dei som må testast ut. Energikjelder Utviklinga av nye lyskjelder går raskt. For nye energikjelder går det ikkje like raskt, sjølv om det også der er bevegelse. Vi har lang erfaring med solceller og batteri. Sjølv om dei vert stadig mindre og meir effektive, er det ikkje så mykje meir å hente der for oss. Når det gjeld andre energikjelder, som vindmøller, er det vanskeleg å finne noko som held over tid. Eg veit det vert jobba med brenselsceller til navigasjonslanterner, og er spent på kva det kan føre til, seier han. Skjerma lykter ei utfordring Når det gjeld utviklinga av nye lyskjelder til navigasjonsinstallasjonane byr dei skjerma lyktene på ei spesiell utfordring. Dei krev ei punktforma lyskjelde. Altså ei lyskjelde som er så lita som muleg for at det ikkje skal bli feilmargin på skjerminga. Fordi diodane lyser med ein samla stråle og har lita spreiing har diodelanternene bestått av fleire diodar plassert i ein sirkel. Det har gjort dei ueigna til bruk i skjerma lykter. No har det imidlertid kome høgeffektsdiodar som ved hjelp av eit prisme kan sende ut lys i alle retningar, seier han, og går bort og klappar på ei lanterne som står på ein benk. Denne har eg tru på. Den er ikkje utprøvd enno, men eg trur denne er framtidas skjerma lykter, seier han. Lanterna han viser oss har tre etasjar. Ei som lyser raudt, ei som lyser grønt og ei som lyser kvitt. Med denne løysinga kan lanternene kome ferdig skjerma frå leverandøren, slik at ein berre skiftar og stiller inn heile lanterna i staden for å skifte lyskjelde og foreta ny skjerming når ein er på installasjonen. Jobben vert gjort i forkant. Det gjev ei langt meir effektiv drift for Kystverket, seier han. Dugleik bremsar moderniseringa Holtet hadde gjerne sett at moderniseringa skjedde endå raskare enn den gjer no, men Kystverket sine folk er paradoksalt nok for flinke til at det skjer. Vi har ei kontinuerlig modernisering av installasjonane langs kysten etterkvart som dei vert øydelagde. Då er det ikkje nødvendigvis dei eldste som vert skifta. Noko som held lenge ein plass, held ikkje ein annan plass. Eg personleg hadde gjerne sett at utskiftinga av installasjonane hadde skjedd litt raskare, for vi har utstyr som er både 30, 40 og 50 år gammalt, men Kystverket sine folk er rett og slett for flinke til å halde ved like og reparere. Vi vil jo gjerne modernisere, men så lenge ting fungerer slik det skal, er det ikkje grunn til å skifte det ut. Det er utruleg korleis folka i feltet klarer å halde liv i ting. Vi har mange idealistar som, nesten med livet som innsats, set si ære i at ting skal virke når dei forlet installasjonane. Det er ei prisverdig innstilling og Kystverket skal vere glad for at vi har slike folk, seier han. At dei siste parafindrivne fyrlanternene blei sjalta ut så seint som i 1996 illustrerar vel godt kva han siktar til... KYSTGLIMT I side 10 KYSTGLIMT I side 11

7 Regiondirektør Sven Arild Hansen og kystdirektør Kirsti Slotsvik får demonstrasjon av trafikkleder Jan Klaastad under 30-årsmarkeringen for Brevik VTS. I dag er det nyheter som dominerer kystverket. no. I den neste versjonen bør vi bli flinkere til å fokusere på maritim info og tjenester. Webansvarlig Sveinung Nedregotten 30 år med sikker seilas Trafikksentralen i Brevik, Brevik VTS, markerer i disse dager 30 års virke. Begivenheten ble behørig markert 9. september. Test/foto: Martin Zeiffert Bakgrunnen for etablering av Brevik VTS var i sin tid Stortingets vedtak i juni 1974 om etablering av petrokjemisk industri på vestsiden av Frierfjorden i Bamble kommune. En etablering som ville medføre en betydelig trafikkøkning av skip med farlig last i grenlandsfarvannet. Det var lokalt stor enighet om at det var nødvendig med en trafikksentral, som foruten å regulere skipstrafikken i området også skulle være en aktør i det beredskapsapparat som var nødvendig å ha på plass i grenlandsområdet. Brevik VTS har hatt mange utfordringer i disse 30 årene. En av de tidlige hovedkampene var innføring av radarovervåkning i fjorden. Det var i starten ansatt en sjefstrafikkleder samt fem trafikkledere. Man var da alene på vakt. Senere ble antallet trafikkledere øket ved at man var to mann på vakt 24 timer i døgnet. Hovedmisjonen var og er fremdeles å forhindre alvorlige ulykker i området, noe man også har klart å unngå i disse 30 årene. I sin tale under markeringen uttalte kystdirektør Kirsti Slotsvik at trafikksentralene i Norge er svært viktige når det gjelder forebygging og reduksjon av risiko for alvorlige ulykker langs kysten vår, og at trafikksentralene er viktige og prioriterte brikker for å opprettholde høy beredskap. Videre uttalte hun at det arbeides for oppgraderinger ved flere av landets trafikksentraler. I tillegg til kystdirektøren, og flere andre i Kystverkets ledelse, var representanter fra industrien i Grenland, politiet, Grenland havn, skipsagenter, ansatte og pensjonister med under markeringen. Mer effektiv på bunnen Kapteiner og styrmenn fra flere av Kystverkets fartøy overvar i begynnelsen av september en demonstrasjon av en hydraulisk kjerneboremaskin, som de mener kan være et nyttig hjelpemiddel for å kunne borre på større dyp enn hittil. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Nå har vi fått demonstrert verktøyet både på land og i en reell situasjon til sjøs, og tilbakemeldingene er veldig positive. Kystverket Rederi har siste årene erfart økende behov for å kunne plassere objekter/ stenger på større dyp enn det som har vært tradisjonelt. En slik hydraulisk kjerneboremaskin kan brukes på større dyp, samtidig som den sparer mannskapene for mye arbeid. Denne maskinen monteres rett på bunnen der det skal borres, og man slipper dermed å rigge til med høye stillaser i sjøen, forklarer maritim teknisk inspektør ved Kystverket Rederi, Kurt-Ivar Gram Franck. Han kan videre opplyse at tilbakemeldingene var så positive at man allerede har planlagt anskaffelse av en boremaskin som skal utprøves det kommende halvåret for å skaffe videre erfaringer om tilpasset utstyr og metoder. Basert på erfaringene man da skaffer seg kan det deretter være aktuelt å utstyre flere fartøy med en slik boremaskin, sier han. Fra demonstrasjonen ved regionkontoret i Ålesund. Kurt-Ivar Gram Franck nest lengst til venstre. Nye nettsider under utvikling Kystverket.no skal rehabiliteres. Det vil bli en nærmest total omlegging av nettsidene, både teknologisk, innholdsmessig og rent visuelt. De nye nettsidene vil etter planen være klar våren Tekst/foto: Sveinung Nedregotten/Olav Helge Matvik Kystverket.no er trolig Kystverkets viktigste kommunikasjons- og informasjonskanal for å nå etatens målgrupper. Både i det daglige, og spesielt ved hendelser eller i akutte situasjoner. Nettstedet er dessuten veldig synlig og er, sammen med de ansattes opptreden og omtale i mediene, det viktigste ansiktet utad for Kystverket. Nettsidene sier mye om en organisasjon, det er noe vi blir målt på og som bygger omdømme. Det er derfor viktig å fremstå profesjonell på nett. Dagens nettsider ble lansert i 2004 og har fungert godt uten større oppgraderinger. Men fire år er lang tid i internettverdenen, og innefor en del områder er kystverket.no i ferd med å bli utdatert. Derfor skal det nå bygges nytt. Innhold På kystverket.no finnes det i dag mye nyttig informasjon og innhold, men en del er også begynt å bli gammel og utdatert. Det vil bli tatt en gjennomgang av alt innholdet og vurdert hva som skal tas med videre og eventuelt justeres, og hva som skal kastes. Dette er en dugnad som mange i Kystverket må involveres i. Det trengs dessuten en opprydning i menyer og strukturer. En målsetning er også å få mer og bedre informasjon på engelsk. Mange av Kystverkets brukere er internasjonale, og vi må bli flinkere til å informere disse om vårt arbeid og våre tjenester. Den engelske informasjonen på kystverket.no i dag er i beste fall begrenset. Endre fokus Kystverket generelt, og kystverket.no spesielt, har mange ulike målgrupper, men enkelte er viktigere enn andre. De nye nettsidene vil derfor ta større hensyn til lett tilgang til relevant informasjon for brukerne. Sentral info bør på sentral plass, og sentral plass er forsiden. Det er her de fleste nettbrukerne kommer inn på siden, og det er denne som på sett og vis angir organisasjonens/nettsidens fokus og om det er verdt for brukeren å navigere videre. En analyse av hva som er Kystverkets mest sentrale informasjon og tjenester vil bli en viktig del av arbeidet med revisjonen av kystverket.no. Her er ingen ting bestemt, men det står rimelig klart at Kystverket som tjenesteyter bør komme tydeligere fram. Offentlige krav og standarder Det er kommet en rekke standarder som sier noe om hvordan nettsider, og da spesielt offentlige nettsider, bør bygges opp for å være mest mulig tilgjengelig for ulike brukergrupper. Kystverket.no tilfredsstiller i liten grad disse standardene, og det er vi nødt til å gjøre noe med. Som et resultat av dette scorer nettsidene dårlig i norge.no sin kvalitetskåring av offentlige nettsteder. Her blir alle offentlige nettsteder vurdert ut i fra tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Nytt design Som en del av oppgraderingen vil det også være naturlig å gi nettsidene nytt utseende. Designen fra 2004 er kanskje ikke like moderne eller passende lenger og samsvarer ikke helt med Kystverkets visuelle profil. Arbeidsgruppe Til å ta tak i arbeidet med nettsidene er det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Sveinung Nedregotten (KIA), Hilde Mjelde Mork (ØAA), Bente Hjelle (IKE), Trine Solevågseide (SSA) og Anne Grethe Nilsen (KIA). Referansepersoner vil involveres ved behov. Arbeidsgruppen starter opp for fullt nå i høst og tar sikte på at nye kystverket.no kan lanseres våren Arbeidsgruppen er takknemlige for innspill og kommentarer som kan være med på å gjøre nettsidene bedre. Send dine idèer til KYSTGLIMT I side 12 KYSTGLIMT I side 13

8 Kysten i bilder: Fyr og båtglede til topps Bidragene til fotokonkurransen Kysten i bilder siger fortsatt inn jevnt og trutt. Og nye vinnere i delkonkurransene er kåret. Tekst: Olav Helge Matvik Temaet for april/mai-konkurransen i Kysten i bilder var Endring, og da dro Rune Kristiansen i land seieren med bildet Tre generasjoner møtes. Det er et rent og ryddig bilde som viser tre generasjoner navigasjonsinnstallasjoner. Bildet går til topps først og fremst fordi det har full klaff på temaet, med et motiv som er veldig relevant for Kystverkets virke, sier juryen i sin begrunnelse. Olav-Inge Alfheim nådde ikke helt opp denne gang, men kapret både 2. og 3. plassen med de stemningsfulle bildene Faxen møter en stille seiler utenfor Bodø og Naust og speiling, tatt på Vågøya nord for Bodø. I tillegg mener juryen at bildene Båt uten årer. Ved Bodøsjøen i Bodø av Andreas D. Skjervold, og Seladon fra Fitjar, en disig morgen i Fitjar av Torbjørn Hovland, har kvaliteter som gjør at de kommer med i finaleheatet på tampen av året, når den endelige vinneren skal kåres. Barn og travere Et barnebarn med kapteinslue i styrhuset sjarmerte seg til seier i juni/juli-konkurransen i Kysten i bilder. Med temaet Båtliv mener juryen at Ørjan Bell treffer blink med bildet Viljar Bell hilser med kapteinslua til farfar, Atle Bell : Det er et bilde som formidler glede over å være på sjøen, på tvers av generasjonene. Med kapteinslua og flytevest på plass er minstemann klar for bøljan blå, mener juryen i sin begrunnelse. Deltok i Brest I juli ble en av verdens største maritime festivaler arrangert i Brest i Frankrike. Blant tradisjonelle båtbyggere, musikere og båtfolk stilte Kystverket med et fyr i miniatyr og demonstrasjon av systemer for trafikkovervåking. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Norge fikk som en av fem æresland utdelt et større havneområde til å presentere norsk kystkultur, maritime tradisjoner og teknologi. Kystverkets deltakelse knyttet seg til sjøsikkerhet, trafikkovervåking og miljøberedskap langs kysten, blant annet demonstrert via overvåkingssystemet AIS (automatisk skipsidentifikasjonssystem) sammen med andre maritime systemer. Kystverket bidro i tillegg med en over fire meter høy rekonstruksjon av Ryvingen fyr som prydet det norske utstillingshavnen med tåkelurlyd og roterende lys. Over 25 nasjoner deltok på den internasjonale festivalen i regionen Bretagne på Frankrikes nordvestlige kyst historiske fartøyer fra hele verden og 300 utstillere var også til stede under festivaluka, som varte fra 11. til Fyret spiller en viktig rolle innenfor kystkultur og sjøfartshistorien. I anledning den maritime festivalen i Brest sendte Kystverket en flere meter høy rekonstruksjon av Ryvingen fyr, som tiltrakk mange ivrige fotografer og fyrentusiaster. På Norges dag var det veldig mange som tok t uren innom Kystverkets stand, hvor senioringeniør Jarle Hauge orienterte om systemene som Kystverket benytter innenfor sjøsikkerhetsarbeidet. På festivalen var det mange aktiviteter og velge mellom, deriblant en rekke kulturinnslag i ekte maritim stil. 17. juli. Det er beregnet at minst en million mennesker besøkte festivalen i løpet av disse dagene. Den norske delen av utstillinga hadde fokus på flere tema: Kystkultur og maritimt kulturminnevern, Maritim teknologi, innovasjon og utvikling, Bærekraftig forvaltning av natur og kultur og Den immaterielle kulturarven, globalt og nasjonalt båtbygging og håndverkstradisjoner. Den omfattet blant annet båtbygging, tradisjonshåndverk, ny maritim teknologi, sjømat, musikk, kunst, 20 verneverdige fartøyer og tradisjonsbåter, seilas og oppvisning i godt sjømannskap, eldre båtmotorer, syv naust, en fyrmodell, kino, restaurant og seminarer. Arrangementet i Brest er et møtested for aktører som er opptatt av maritim kulturarv. De to neste pallplassene, som altså nesten nådde helt til topps, var Bjørn Hagerupsens Stille natt: En småbåt stevner mot Skivika i Bodø, før sommerregnet blir for plagsomt. I bakgrunnen skimtes fjell i Steigen og Kjerringøy, samt den ensomme fiskeren på Båtliv 1 av Rune Johnsen. Fembøringen Den siste viking II ved Rødberg, under Redningsselskapets sommerleir i Stadsbygd 2008 av Tom Kaasen, og Andreas og Sindre ved fergekaia på Lauvstad, med BF Geiranger i bakgrunnen av Rune Molvik, kvalifiserer seg også til den endelige finalen for årets Kysten i bilder-konkurranse. Se alle bildene og les mer om fotokonkurransen på kystverket.no, under Kysten i bilder Nr 1 - øverst: Tre generasjoner møtes. Foto: Rune Kristiansen Nr 2 - til venstre: Faxen møter en stille seiler. Utenfor Bodø. Foto - Olav-Inge Alfheim Nr 3 - til høyre: Viljar Bell hilser med kapteinslua til farfar, Atle Bell. Foto: Ørjan Bell KYSTGLIMT I side 14 KYSTGLIMT I side 15

9 ...har ordet FYRHISTORIER Nytt fra kulturfronten Etatsmuseumsnettverket møtes i Ålesund Som omtalt i denne utgaven av Kystglimt ble Etatsmuseet for Kystverket nylig formelt åpnet. Hele museumsnettverket møtes i Ålesund 27. og 28. oktober. Det skal utarbeides strategier for hvert av de fire museene som inngår og for nettverket som helhet. Snakke sammen Jeg fikk en forespørsel om jeg ville ha ordet i dette nummeret av Kystglimt, eller som det sto i forrige nummer: Bjørn Drabløs har ordet. Det minner meg om en historie fra en kommune på Sunnmøre, der det var en del folk som snakket halvemål. Det betyr grovt sagt at de i uttalen av ord legger til h foran vokaler, og tar vekk h foran vokaler i begynnelsen av et ord. En myndig dame som snakket halvemål (alvemål) var blitt innvalgt i herradstyret. Under en debatt hadde hun bedt om ordet, men ble stadig avbrutt av sine mannlige kolleger. Dette fikk henne til å utbryte med harmdirrende røst på dialekt, men uttalt på halvemål: Err Horfører, e he hore heller e he hikkje hore. Hvorpå ordføreren repliserte: Jeg vet ikke hva De er kjære frue, men nå har De ordet. Og nå er det altså jeg som har ordet; uten å bli avbrutt uten å bli avbrutt? Hvordan skal det gå til i disse kommunikasjonstider, der en knapt nok kan gå på et offentlig toalett uten å treffe på folk som snakker i telefonen, og med åpne kontor dørers politikk. Da er det bare en ting å gjøre, krype inn i hula, på med rødlys foran inngangen og av med alle kommunikasjonsmidler. Endelig sikret mot forstyrrelser; ordet er mitt og jeg skal få ha det i fred. Grublende tenking, hva skal jeg så bruke dette privilegiet til, hva skal jeg bruke ordet til: være Filosofisk? Nysgjerrig? Informativ? Orienterende? Kommuniserende? Kommuniserende? Ja, er det ikke det det hele går ut på, nemmelig å kunne kommunisere, bruke ordet skriftlig og muntlig for komme i kontakt og dialog med mennesker rundt oss, diskutere, utveksle meninger, bli avbrutt og kunne avbryte. Men hva gjør jeg i hula da? Feil plass, ut å treffe folk ut og kommunisere. Og det er noe av det viktigste for oss i Farled, fyr og merker det å være i kontakt med folk rundt oss, kunne motta impulser, ideer, diskutere løsninger, informere om resultater, og i fellesskap jobbe frem løsninger og sette det ut i handling. Og mye er skapt i FFM-regi gjennom deltakelse av ressurspersoner fra alle regionene, Hovedkontoret, Rederiet, og eksterne fagpersoner. Samhandling med hele organisasjonen er helt grunnleggende for at vi i FFM skal lykkes. Men vi har mye ugjort og store utfordringer foran oss. Så godt folk, godt ord vi snakkes! Bjørn Drabløs er avdelingsleder for farled, fyr og merker I neste utgave av Kystglimt vil losoldermann i Grenland, Geir Henning Eikeland, ha ordet. Kystkulturkonferansen 2009 Kystkammeratene det tverrsektorielle kystkultursamarbeidet mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling er i gang med planlegging av den 7. kystkulturkonferansen. I 2009 blir Oslofjorden, med base i Fredrikstad, arena for begivenheten. Programmet er ikke klart ennå, men det ryktes at det både kan bli besøk på Oscarsborg og reise med Christian Radich (bildet). For de som vil ha med seg begivenheten bør mai reserveres. Kulturminneåret har fått status som Kulturminneåret. Det er et mål å øke bevisstheten til både eiere av kulturminner, så vel som befolkningen som opplever den. Det skal spesielt fokuseres på kulturminner i dagliglivet og hva passer vel ikke inn i en slik kategori Det er i alle fall åpenbart at i en kystnasjon som Norge, vil den maritime infrastrukturen stå meget sentralt med et så åpent tema. Det tverrsektorielle kystkultursamarbeidet vil vektlegge Kulturminneåret, og alle Kystverkets regionkontor vil bli engasjert i konkrete roller i den forbindelse. Vi kommer tilbake senere med dekningen av arrangementer i kulturminneåret. Foto: Rune Oldervik Torbjørnskjær fyrstasjon Oppkalt etter en skipbrudden fisker fikk Torbjørnskjær sitt navn. Torbjørnskjær fyrstasjon ligger ytterst i Oslofjorden; på dens østre side. Navnet på skjæret sies å stamme fra en våghals ved navn Torbjørn. Han reiste på fiske i uvær og falt over bord, men greide å komme seg i land på et tilfeldig skjær. Etter to dager ble han funnet kraftig forkommen, og siden har skjæret blitt knyttet til hans navn. Det var de lunefulle kreftene i havet som var den direkte årsaken til at Torbjørnskjær ble retningsviser for de sjøfarende. Sjefen for fyrvesenet i dansketiden, admiral Løwenørn, var nær ved å forlise utenfor Torbjørnskjær på en av sine inspeksjonsreiser tidlig på 1800-tallet. Da Løwenørn kom hjem sørget han for at det ble satt opp et sjømerke på skjæret, som ifølge beskrivelsene var en stage eller biælche af omtrent 12 alens længde, med en sort tønde på toppen. Fyrstasjonen på Torbjørnskjær ble først oppført i I dagbøker og fortellinger fra fyret er det nettopp det voldsomme været og de spektakulære sjøforholdene det fortelles om. Man får inntrykk av en isolert og gudsforlatt Tekst: Pål Are Lilleheim plass, der fyrvokterne berget seg på fisken som ble igjen etter at stormene hadde skyldt over det utsatte skjæret. Skribenten John Goodchild tegnet følgende bilde av livet på Torbjørnskjær, kort tid etter den ble etablert: Paa et skjær ikke større end at det brølende, fraadende hav i sit fryktelige raseri, inden nogle favne slutter rundtomkring overalt, hermetisk afstængende det snævre sted fra den øvrige verden; de indestængte havde ikke den konsolation at kunde, som fra Noahs Ark, afsende en due for at speide, om der var frelse fra vandene. Det er underlig at der er folk at få til at besette en deslig post som fyrforvalterens paa Thorbjørnskjær, saa meget mer som lønnen er kun tilstrækkelig til tarvelig underholdning og ikke kan give overskud, hvorav noget kunde lægges tilside med haab om at engang at sammenspare saameget, at man kunde udfri sig af trældom. Teksten er hentet fra Knut Baar Kristoffersen: Fyrene Kystens katedraler, Skagerrak forlag 2006 John Evensen tar to års permisjon Regiondirektør John Evensen i Kystverket Troms og Finnmark har fått innvilget søknad om to års permisjon fra Kystverket. I praksis betyr det at Evensen slutter som regiondirektør. Jeg ønsker nå å prøve meg i privat virksomhet, og har fått muligheten til å jobbe med maritime spørsmål i et forholdsvis nystartet firma i Honningsvåg. Der skal vi blant annet jobbe med privat beredskap, så jeg kommer til å ha mange kontaktflater inn mot Kystverket også i de kommende to årene, forteller John. Han har fått innvilget permisjon med virkning fra 1. oktober I praksis betyr det at han sluttet som regiondirektør 30. september, mens han da har to års permisjon fra stilling som seniorrådgiver. Stillingen som regiondirektør ble lyst ut i medio august, og man regner med at ny regiondirektør vil være klar ut på høsten. Inntil da skal Ulf Syversen fungere i stillingen som regiondirektør i Troms og Finnmark. KYSTGLIMT I side 16 KYSTGLIMT I side 17

10 Kortnytt Personalia Heder og ære LN-SFT Det var med sjokk og vantro vi fikk inn meldingen om at LN-SFT var savnet utenfor Sotra. Flyet som var på utsjekkingstur denne dagen, hadde en besetning på tre piloter, Jan Einarsen, Marius Vågsberg og Knut Brunborg. Jan Einarsen som var ansatt i Helitrans har flydd LN-SFT som kaptein siden det kom inn i overvåkningstjenesten i Inge Marius Vågsberg som også var ansatt i Helitrans skulle sjekke ut som styrmann på LN-SFT. Knut Brunborg, som på denne turen var med som Luftfartstilsynets representant hadde også flydd som kaptein på LN-SFT i LN-SFT kom inn i overvåkningstjenesten i 1989, og har siden den gang fløyet om lag timer miljøovervåkning. Flyet var spesialutrustet for denne typen oppdrag, og sammen med Kystvakten, og fra i år også NOFO, var dette et verktøy for hurtig og profesjonell oppfølging av mange typer oppdrag innen forvalting av kyst og hav. Flyet har spilt en sentral rolle i mange forurensningsulykker, og utstyr og kompetanse har vert etterspurt utover landets grenser. Blant annet fløy LN-SFT en lengre periode for Franske myndigheter under Prestige -havariet utenfor Spania. Det jobbes nå å få på plass en løsning for overvåkningen fremover, og da i første omgang ut kontraktstiden som er ut Fly med utstyr som LN-SFT er ikke hyllevare og en tilpasning og installasjon av utstyr vil minimum ta et år. Det har vert flydd overvåkning med LN-HTD gjennom sommeren, men grunnet redusert kapasitet, har toktene vert mer direkte oppfølging av hendelser og meldinger enn regulere overvåkningstokt. Skulle Kystverket få behov for overvåkningskapasitet, vil vi benytte Bonn-avtalen, og be om bistand gjennom denne. Personellet som var involvert i ulykken var høyst kompetente og til fingerspissene profesjonelle i utførelsen av oppdragene som ble gitt. Dette var i mange tilfeller krevende oppdrag som krevde mye av pilotene. Jeg har selv vert med på mange av disse oppdragene, og har hatt gleden av å fly med samtlige av de involverte i ulykken, og jeg vet at sikkerhet var alltid 1. prioritet i forhold til planlegging og gjennomføring av oppdragene. Våre gode kjære og kollegaer som omkom i den tragiske ulykken vil bli dypt savnet, og måtte fred lyse over Deres minne Ove Njøten Kystverket Beredskapsavdelingen Flykoordinator Egypt ser til Kystverket Egyptiske sjøfartsmyndigheter ser til den norske trafikksentraltjenesten for rettledning ved utvikling av egne sjøsikkerhetstiltak. I august var representanter fra egyptiske sjøfartsmyndigheter hos Kystverket for å få innblikk i den norske fremgangsmåten. Egyptiske myndigheter arbeider med forbedret organisering av maritim sjøsikkerhet, og har gjennom et EUprosjekt sett til europeiske land for veiledning. Det var det svenske Sjøfartsverket som foreslo et besøk til Norge og Polen som de mener har kommet lengst i Europa når det gjelder utvikling av systemer for sjøsikkerhet. Fra venstre: Arnold Kallevåg, Edvin Jørgensen, Tormod Våga, Per Johan Ekeløf, admiral Faiyz Nobar, Hassan Abdecfatah, Mahmoud Nashat Hattem, Eli Szymanek, og Knut Bakkebø. (Foto: Jon Leon Ervik) Slettnes fyr for fastboende og turister Gamvik kommune står nå som leietaker av Slettnes fyr. Kommunen har engasjert Bølga og Kåre Grip, som skal stå for den daglige driften av fyret. Her blir det tilrettelagt med enkel kafédrift, muligheter for overnatting og omvisning i fyrtårnet. De som driver skal også ha ansvar for enkelt vedlikehold som småreparasjoner inne og ute. Gjennom en lokal og aktiv aktør vil de som driver formidle fyrets historie samt positivt orientere om stedet og kysten for øvrig. I den forbindelse vil også Kystverket bli profilert på en positiv måte. Kystverket ønsker lykke til med det videre arbeid. Fyrkake som takk Arbeidslaget på M/S Vestfjord gjorde i sommer en kjempejobb med retablering av Leiskjær lanterne, fyrnummer Som en gest til arbeidslaget var overingeniør John Christian Haavin ved Kystverket Nordland om bord med bløtkake, da båten var innom Kabelvåg. Og som seg hør og bør: Det var en ordentlig fyrkake. Miniseminar om sjøsikkerheten i nord Et miniseminar om sjøsikkerheten langs kysten av Nord-Norge og Barentshavet gikk av stabelen i Vardø i begynnelsen av september. Kystverket og forskningsprosjektet Forbedret overvåking og beslutningsstøtte (FOB) sto bak arrangementet, som hadde nesten 40 deltakere fra både private og offentlige faginstanser, forsvaret og andre interesserte organisasjoner. Seminaret rettet fokus på arbeid med risikovurderingen knyttet til sjøtrafikken langs kysten av Nord-Norge, med påfølgende diskusjon om hvilke tiltak som er mulige og ønskelige for å bedre sjøsikkerheten i dette sjøområdet. Nye losaspiranter Kystverket har fått 18 nye losaspiranter i år. Opplæringen begynner 1. oktober. I år var det 40 av de 140 søkere som gikk videre til intervjuer og arbeidspsykologiske tester. Losaspirantene vil bli stasjonert ved sjøtrafikkavdelingene i Oslofjorden, Rogaland, Vestlandet, Møre og Trøndelag, Nordland, samt i Troms og Finnmark. (Foto: Rolf Magne Hausken) Velkommen (nyansatte) Navn Tittel avdeling Dato Gisle Eintveit Losformidler Kvitsøy Trafikksentral Arnold Kallevåg Trafikkleder Kvitsøy Trafikksentral Frank Arne Nygård Overingeniør KYV-N Johnsen Per E Trafikkleder Brevik Trafikksentral Pedersen Fredrik Fagarb.m/fagbrev Hvasser Tilsynslag Svendsen Øyvind Fagarb.m/fagbrev Oksøy Tilsynslag Dweh Odjo Lærling elektro KYV-TF Alf Tore Kristoffersen Trafikkleder Vardø Trafikksentral Lars Erik Svanekil Trafikkleder Vardø Trafikksentral Erlend Andersen Trafikkleder Vardø Trafikksentral Halvor Enoksen Losaspirant Kirkenes los Svein-Roe Jensen Losaspirant Kirkenes los Rune Oksnes Avd.ingeniør IKT HKHorten Synnøve Erstad Konsulent ØA-arkiv HK-Åles Frode Sund Seniorrådgiver ØA-øko HK-Åles Rune Bergstrøm Seksjonssjef BMF HK-Horten Kjersti Dale Rådgiver BOT HK-Tromsø Eva Richter Seksjonssjef ØA-pers. HK-Åles Olav Inge Mork Seniorrådgiver ØA-øko. HK- Åles Ørjan Bergsnev Fagarb. elektriker KYV-R Karl-Bjørn Gundersen Skipsfører KYV-R Andor Gridseth Fagarb. elektriker KYV-R Øystein Sandvik Fagarb. elektriker KYV-R Odd Thorsvik Prosjektleder KYV-R Ernst-Kåre Jacobsen Prosjektleder KYV-R Vi gratulerer - 50 år Navn Tittel avdeling Dato Geir Tøvik Losbåtfører Kristiansund losstasjon Tove Strømmen Førstesekretær KYV-MN Eirik Jostein Engen Losbåtfører Lødingen losstasjon Helge Otto Langedal Losbåtfører Fedje losstasjon Terje Mjølsvik Statslos Bergen losstasjon Seiersnes Frode Senioringeniør KYV-SØ Vi gratulerer - 60 år Navn Tittel avdeling Dato Helge Johansen Statslos Lødingen losstasjon Ingvald Dalager Statslos Kristiansund losstasjon Randi Wange 1. konsulent KYV-V Jostein Koch Statslos Karmøy losstasjon Gudleiv B. Harrystad Statslos Karmøy losstasjon Eilertsen Kolbjørn Fagarb.m/fagbrev Hvasser fyrlag KYV-SØ Falch John Chr. Losbåtfører KYV-SØ Magnussen Liv Førstesekretær Oslofj. sjøtraffikavd Roy Sørensen Statslos Tromsø losstasjon Vi takker - pensjonister Navn Tittel avdeling Bortgang Inge Ness Statslos Lødingen losstasjon Per Idar Meling Statslos Tananger losstasjon Alf Ove Austevoll Statslos Viksøy losstasjon Hansen Kjell Otto Fagarb.m/fagbrev Oskøy fyrlag Gjetmundsen Peder Senioring. KYV-SØ Ørbeck Erik Seniorrådgiver KYV-SØ Stein Tore Hansen Overingeniør KYV-TF Bratlie Thomas Statslos Hvasser losstasjon Bjørnar Veines Fagarbeider KYV-R Stein Tore Hansen Stein Tore Hansen har sluttet i Kystverket. Han har vært tilsatt i Kystverket Troms og Finnmark siden 1. november Han startet i stillingen som avdelingsingeniør/ overingeniør (maskin). I kraft av sin stilling reiste Stein Tore rundt Norges kyst og fulgte opp vedlikehold av Kystverkets flytende og landbaserte utstyr. Gjennom flere omorganiseringer i Kystverket har Stein Tore utvist stor vilje til nye arbeidsoppgaver. Fra 2001 til 2003 Takk for innsatsen Avdelingsleder Ole Bjørn Molnes, Fyrbetjent Robert Johansen og Økonomisjef Kjetil Myklebust (Foto: Marit Elise Reiakvam) Ny personalsjef var han utleid til Kystverket produksjon, som hadde ansvaret for redskapsparken. Ved innføring av Kapitel XI-2 i Solas og ISPS-koden ble han fra høsten 2003 tilført oppgaver innenfor dette feltet og fra 2005 ble han distriktsansvarlig for disse oppgavene. Siden april 2007 har Stein Tore hatt stillingen som distriktsansvarlig innen havnesikring Kystverket Troms og Finnmark. De siste årene har han vært ledende til å få ansatte over 60 med på tur hver onsdag. Stein Tore er en engasjert og humørfylt medarbeider. Nå skal han inn i de pensjonertes rekker. Samtidig som vi vet at han kommer til å bruke tiden til mye reising og friluftsliv, håper vi å se han på huset til tider. Her vil vi savne hans treffende kommentarer og humørfylte replikker. Lykke til videre, Stein Tore. Gode kolleger I juni ble det avholdt sluttmarkering for fyrbetjent Robert Johansen ved Britannia hotell. Robert Johansen var ansatt som Fyrbetjent ved Halten tilsynslag i cirka seks år; først som vikar og deretter i fast stilling. Tilstede var kollegaer fra Halten fyr og regionskontoret. Det ble en hyggelig markering med god mat og gode ord om Robert Johansen. Avdelingsleder Ole Bjørn Molnes med flere ønsket han lykke til videre og ønsket han mange fine år fremover. Eva Richter (bildet) tiltrådte i september som ny seksjonssjef for personal og organisasjonsutvikling ved hovedkontoret. Richter har tidligere blant anna vært personalsjef i NSB, Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane og en rekke kommuner, hun har vært rådmann i en setesdalskommune, og har det siste året vært selvstendig næringsdrivende i Florø. Kystverket er en veldig kompleks og mangslungen organisasjon med mange ulike samfunnsmessige viktige oppgaver. Man må tenke strategisk og se ting i sammenheng når en slik organisasjon skal utvikles videre. En organisering som passer godt en plass kan være helt feil en annen. Kystverket har oppgaver som får mye fokus, og da må vi sørge for å ha de folkene som best kan løse disse oppgavene. Det er tross alt folkene som skal utføre oppgavene, og da er det viktig å ha en god personal- og organisasjonsutvikling, sier Richter, som ser frem til å ta fatt på utfordringene som venter. KYSTGLIMT I side 18 KYSTGLIMT I side 19

11 Fotoglimtet Fotoglimtet denne gongen er henta frå Kysten i bilete, fotokonkurransen som går på internettsidene til Kystverket. Biletet er frå Fitjar, der fotografen har fanga ein disig og stemningsfull morgon. Skuta på bilete er Seladon av Fitjar. Eit bilete å nyte. (Foto: Torbjørn Hovland) Adresse: Kystverket Hovedkontoret Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: Kommunikasjonsavdelingen: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Informasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjon avsluttet Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsog informasjonsavdeling Design: Havnevik Trykk: Bodoni Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgave av Kystglimt (desember): U-864 På oppdrag med tilsynslag Julenøtter MILJØMERKET KYSTGLIMT I side Trykksak 699

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Alternatives Percent Value 1 For ofte 6,3 % 1 2 Passelig 87,5 % 14 3 For sjeldan 0,0 % 0 4 Ikkje sikker 6,3 % 1 Total 16 Ønskje om

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Forbundet KYSTENs landsstevne 201.

Forbundet KYSTENs landsstevne 201. Forbundet KYSTENs landsstevne 201. Avtale mellom partene 1..kystlag som i avtaleteksten benevnes som arrangør Og 2 Forbundet KYSTEN.kystlag påtar å arrangere Forbundet KYSTENs landsstevne i 201... Avtalen

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar Jone Ullenes Innleiing Problemstilling Kva ligg bak lærlingen sitt valg om å avbryte eller fortsette læretida? Innleiing Metode: intervjuer 14 intervjuer

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Spørsmål og svar. Får vi mat? Det får dere ikke. Det blir mulighet til å kjøpe mat og drikke i restauranten. Et annet alternativ er å ta med mat

Spørsmål og svar. Får vi mat? Det får dere ikke. Det blir mulighet til å kjøpe mat og drikke i restauranten. Et annet alternativ er å ta med mat Spørsmål og svar Om mesterskapet og arrangementet Forberedelser Holder Ungt entreprenørskap selve standen, eller må vi skaffe den selv? Ungt Entreprenørskap holder veggene som skal utgjøre standen deres.

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet

Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet Norddalen Skiforening / Skigruppa Mai 2016 Nærmiljøanlegg for skiaktivitet Norddalen skiforening vil etablere eit nærmiljøanlegg

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Logo Brukarrettleiing

Logo Brukarrettleiing Logo Brukarrettleiing Innhald Innleiing... 1 Logooriginalar... 2 Rett og feil bruk... 3 Logo med slagord og bygdenamn 4 Grafiske element... 5 Bruk av logo til kvardags... 6 1 Innleiing Gratulera med ny

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

1. Hvordan forbedre omdømmet?

1. Hvordan forbedre omdømmet? OPPSUMMERING AV GRUPPEBESVARELSER FRA PETS 2010 Oppdal 17.-18.april Forkortelser: = Nord-Trøndelag, =Trondheim, =Sør-Trpndelag, =Nordmøre, =Romsdal, =Nordre Sunnmøre, =Søre Sunnmøre 1. Hvordan forbedre

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre. Laurdag 13.

Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre. Laurdag 13. Eidsdal Idrottslag og Geiranger Idrottslag innbyr til Uoffisielt Norgesmeisterskap i Motbakkesykling dame og herre Laurdag 13. juni 2009 DEVOLD NIBBERITTET 0-1500 meter over havet For fyrste gong vert

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Brit Lauvsnes Arkiv: 223 C00 Arkivsaksnr.: 15/9-23

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Brit Lauvsnes Arkiv: 223 C00 Arkivsaksnr.: 15/9-23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Brit Lauvsnes Arkiv: 223 C00 Arkivsaksnr.: 15/9-23 Kulturmidlar 2015 TILRÅDING: Formannskapet vedtek slik tildeling av tilskot frå kommunale kulturmidlar 2015: Org. Tilskot2014:

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Vi vil gjennom dette heftet introdusere oss og fortelle hva vi kan tilby deg. 2 Dale-Gudbrands Trykkeri

Vi vil gjennom dette heftet introdusere oss og fortelle hva vi kan tilby deg. 2 Dale-Gudbrands Trykkeri fraatilå Vi vil gjennom dette heftet introdusere oss og fortelle hva vi kan tilby deg fraatilå 2 Dale-Gudbrands Trykkeri 3 HVEM ER VI? Anno 1941 ble vårt trykkeri etablert på Tretten og i 2011 fyller vi

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen

På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen På grensen mellom land og sjø Det finnes ikke noe bedre sted å lære om den maritime verden enn der kreftene, skjønnheten og rikdommen fra

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning Beredskap mot akutt forurensning - Ansvar, roller og forventinger - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør Sjts Sikkerhetsseminar 2013 15. oktober Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Prosjekt www.ififif.no

Prosjekt www.ififif.no Interessegruppa for Idrett og Friluftsliv i Folkehøgskolen (IFIFIF) PU-rapport Prosjekt www.ififif.no Rapport til Folkehøgskolerådet i samband med tildeling av PU-midlar for oppretting av heimeside for

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Invitasjon til regional messe for elevbedrifter

Invitasjon til regional messe for elevbedrifter Invitasjon til regional messe for elevbedrifter Otta, torsdag 13. mars 2014 13. mars inviterer Ungt Entreprenørskap Oppland til elevbedriftsmesse for «nord-fylket». Arrangementet vil gå parallelt med fylkesmessa

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Velkomen til Mork barnehage

Velkomen til Mork barnehage Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer