INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 1/ ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 1/2014 38. ÅRGANG"

Transkript

1 INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 1/ ÅRGANG

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen Halvor Ingebrethsen Mette Bagge Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks Stavanger Harald Sæther Paulsen Tlf / Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. juni 2014 Stoff må være i redaksjonen 28. april 2014 Forsidebilde: Vårfarger i kommunens blomsterbed. Opplag: eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: På redaktørkrakken: Det skal så lite til Det hender av og til, når jeg møter oppmerksomme mennesker, at jeg får en kraftig påminnelse om hva jeg oftere burde sagt og gjort. Jeg vet jo godt hva som er rett å gjøre og si og som ville gledet et medmenneske. Derfor er jeg skuffet over meg selv når jeg ikke gjør det jeg skulle ønsket jeg hadde gjort. Gjør min travle hverdag og tanken på alt mitt meg blind for andre? Det skal så lite til, sier vi så ofte. Disse tankene slo ned i meg og gav meg en form for skyldfølelse da jeg leste Inge Bø sin lille historie fra da han ventet på flyet i USA. (s. 13). Så lite skal det altså til. For vi har så mye høflighet og omtanke innbakt i vår oppdragelse at vi kan gi det raust til våre omgivelser, hvis vi vil. Et enkelt takk kan derfor bety mye mer enn vi aner. Omtanke for sine tidligere kollegaer, og gleden av å gjøre en innsats i den forbindelse, har og dagens Profil, Øyvind Hult på Hundvåg. Også i denne sammenheng dreier det seg om kaffe. Les mer på s. 3. Videre bør vi få øynene opp for Seniorsaken. I de siste utgavene av Mortepumpen har de vist igjen med sine ulike kampanjer, som alle dreier seg om å sikre oss en verdig alderdom. I dette nummer refereres fra Seniorsaken Rogalands debatt om kvaliteten i eldreomsorgen der helsearbeidere og politikere fra kommunalstyret for levekår sammen var bekymret over eldreomsorgens fremtid. På landsbasis er det flere organisasjoner som arbeider for samme sak, og flott er det. Vi gir imidlertid honnør til Seniorsaken Rogaland for sin synlige innsats for å heve kvaliteten i eldreomsorgen og sikre vår fremtid slik at vi kan «Leve livet hele livet.»

3 Kaffekoking styrer livet Tekst og foto: Eldri Espedal Storhaug PROFILEN Lenge før de fleste pensjonister har våknet, er 76 år gamle Øyvind Hult på Hundvåg klar med 16 store termokanner med kaffe. Mandag og torsdag står Øyvind Hult, tidligere elektroformann på Rosenberg, opp i 04-tiden om morgenen og spaserer bort til sin gamle arbeidsplass. Målbevisst henter han store mengder med kaffe på bedriftens lager. Snart er han i gang med sin omfattende kaffekoking. Hele 16 store kanner trengs til alle kaffetørste Rosenbergpensjonister som søker sammen disse to dagene. Den første kommer allerede rundt 05.30, sier Øyvind Hult fra yndlingsstolen sin i Fjeldbergveien på Hundvåg. Herfra har han og kona Gerd den flotteste utsikt mot innseilingen til Stavanger, enten det gjelder supplybåter, cruiseskip eller hva det måtte være. Kikkerten ligger klar på bordet. Men Øyvind Hult ofrer visst gladelig utsikten for kaffekokerjobben på Rosenberg. Han synes det er kjekt å se at folk trives og at jobben blir satt pris på. Sosialt tiltak Pensjonistene kommer for det sosiale, og da hører kaffe med. Mellom klokken 08 og 10 er Rosenberghallen ledig for trening. Det benytter mange pensjonister seg av. Etterpå er det ny kafferunde med Øyvinds kaffe som angivelig holder seg utmerket på de store termokannene. På møte en gang i Øyvind Hult jobbet 39 år på Rosenberg som elektriker, de 15 siste som formann. (Foto: Privat) måneden kommer det wienerbrød på bordet. Ja, selv konene kan få lov å komme hvis de oppfører seg pent. Da er det gjerne program med bingo, foredragsholdere og Hans Petter Hansen kan få lov å synge hvis han vil. Som tidligere Rosenbergarbeider er han med i pensjonistklubben. Men synging blir det ikke så mye av, forstår vi Øyvind rett. Inntil 60 pensjonister dukker opp på disse møtene, og noen kommer helt fra Ålgård. De har ikke glemt sin tidligere arbeidsplass. 3

4 morgenen. Styret fant ut at jeg bodde så nær og også var tidlig, så da ble det meg. Det er nå 7-8 år siden, og det er fint å se at folk setter pris på at jeg er der. Hvis jeg reiser vekk, blir det full panikk, ler han. Joda, han er vant til å være tidlig oppe. Til gjengjeld sovner han fort om kvelden. Gerd og Øyvind Hult stortrives i sin leilighet på Hundvåg med utsikt rett mot innseilingen til Stavanger. Ikke alltid er det like lett å få tak i foredragsholdere til torsdagsmøtene, men Olav Laake og Gunnar Roalkvam har vært der. Når er de på jakt etter Gunvor Molaug. Hun er visst ikke lett å få fatt på, men de gir seg ikke så lett. Når klokken blir 11.30, har Øyvind allerede hatt en lang arbeidsdag. «Løge og skrøtt» Då har eg løge og skrøtt lenge nok, om fisken som bare blir større og større og krabben som var så stor at eg kunne ri på han opp til hyttå, flirer Øyvind. Han er med både i styret og i turkomiteen som årlig planlegger kjekke turer rundt i Rogaland. I fjor gikk turen til Flor og Fjære. Det er voldsomt kjekt. Og vi er glade for at vi får bruke Rosenberghallen gratis med møterom, salong og idrettshall. Andre kan leie hallen til barnedåp, konfirmasjoner og andre anledninger, forteller Øyvind. Hvordan fikk du jobben som kaffekoker? Den forrige kaffekokeren var så tidlig på Foran TV, spesielt hvis det ikke er noe interessant der, supplerer Gerd fra sofaen der hun strikker det ene paret selbuvotter etter det andre. Når man har 8 barnebarn og 9 oldebarn, blir det slik. Store endringer Øyvind Hult pensjonerte seg i år 2000 etter 39 år som elektriker på Rosenberg, de siste 15 årene som formann. Det har vært en fantastisk arbeidsplass. For oss som vokste opp på Buøy, var Rosenberg vår arbeidsplass. Ofte jobbet hele familien der; far, mor og søsken. Miljøet var godt. Det skjedde alltid noe. Store endringer har det vært? For meg ble det mye reising etter at plattformene erstattet båtene. Jeg måtte ut i Nordsjøen og rundt andre steder i landet. Oljå endret mye. Utbyggingen førte også til at boliger måtte vike for industrien, blant annet måtte min far flytte fra huset sitt med den fine utsikten og badeplass like ved. Den store endringen kom da plattformer skulle bygges. Det var en voldsom omstilling. Vi fikk Rosenberghallen i forbindelse med Statfjord B. Mobil var med på å gi støtte. Den blir brukt av svært mange, både idrettslag, foreninger, Gand og private. Eierne har også skiftet? Vi har vært innom Kværner, Bergen Group og nå australske eiere. Nå kjenner vi ikke ledelsen lenger, men fortsatt får vi hente gratis kaffe på lageret. Vi er glade så lenge vi får 4

5 Kaffekokeren Øyvind Hult står gjerne tidlig opp to dager i uken for å lage kaffe til 16 store termokanner og tørste Rosenbergpensjonister. støtte og har et positivt forhold til bedriften, sier Øyvind. Pensjonistene som møtes to ganger i uken mimrer og løser problemer. Kaffen styrer fritiden En gang i tiden kjøpte Rosenberg opp et stort område mellom Lauvås og Hommersåk. I Rosen vig fikk 19 ansatte kjøpe seg hyttetomt. Her tilbringer ekteparet Hult sommeren og så godt som alle helger. Så snart siste kaffeskvett er tømt ut torsdag kl , farer de to av sted med båt til hytta og badestampen der. Her venter også de to hønene «Maria» og «Helene», presang fra avkommet. Her fiskes det ivrig. Sist sommer fikk Gerd 402 krabber å rense. Søndag kveld må de hjem igjen. Mandag venter en ny grytidlig økt med kaffekoking. PS: Faktisk koker Øyvind kaffe på Øyane sykehjem også på kveldstid. Han er hyret inn som gledesspreder og setter av tid til god prat med de gamle, enten de har jobbet på Rosenberg eller ikke. 5

6 Stavanger, den gang da Notiser plukket fra gjengivelser i Stavanger Aftenblad i året 1908 Av Halvor Ingebrethsen Hatten kom igjen I sommer, mens arbeidet pågikk med nedleggingen av rørledningen ude i Mosvandet, mistet en av arbejderne sin filthat. Han fandt den ikke igjen, og senere har den ikke været set, før den i dag (22. november 1908) meldte seg selv. Den var nemlig gaat nedover i ledningen til byen og havned i ventilerne i dampmaskinen paa Egenæs pumpestation. Her gjorde den slige ophævelser, at man maatte stanse det hele maskineri for at se, hva der var tis. Og dermed blev hatten atter disponibel. Men den havde lidt en saa sørgelig medfart paa sin underjordiske færd, at eieren neppe har nogen større grund til at glæde sig. Selvangivelsen Det er en forandring på selvangivelserne i år. Hvis De eier en flyvemaskin, skal den opføres under rubrikk 26! Stavanger Privatbank, har i 1908 paa en omsætning af ca. 142 miljoner kroner, havt en fortjeneste af kroner ,48. Stortingsmand Gjedrem var for nogle uker siden saa uheldig at faa noget af huden afskrapet indvendig i venstre haand. Saaret grodde igjen, og han agted ikke paa det, men 2 3 uger efter begynte det at verke i haanden, og det var nær gaat over til blodforgifting. Han ligger nu under lægebehandling i Egersund. Der skal ikke lenger nu være nogen fare. Utstein Kloster Oslo: I statsråd i dag er det gitt Kirkedepartementet tillatelse til at anvende 500 kroner til reparasjon af taket paa Utstein Klosters kirke. Brand Der blev igaaraftes meddelt en brand i Pedersgaten 38. En brandmann syklede derhen. Du har sikkert noe å fortelle? Det er alltid trivelig når vi får tilsendt stoff fra dere lesere av Mortepumpen. Vi tror at det er mange av dere som sitter inne med gode historier som andre kan ha glede av å lese. Hvorfor ikke skrive dem ned? Del din historie eller opplevelser med andre! Du inviteres herved til å komme med ditt bidrag! Redaksjonens adresse finner du på side 2. Red. 6

7 Tro og tanke Tvil og Tro Hvor var du Gud da ungdommen ble meiet ned på Utøya? Hvor er du når katastrofer inntreffer og krig og ufred herjer? Hvor er du når ulykker, sykdom og sorg rammer mine nærmeste og deg selv? Vi hører om undere, men hvorfor skjer det ikke noe med meg? Hvorfor griper ikke Gud inn? Er det noe i veien med min tro? Er den ikke sterk nok? Dette er tanker som opptar mange. I et intervju i Stavanger Aftenblad kommer forfatter og dramatiker Jon Fosse med en tankevekkende uttalelse: «Du kan ikkje tenka deg fram til ei tru, men du kan velja å tru, og du kan oppleva at det er sant i alle fall for deg. «I ungdommen hendte det at jeg stilte meg selv spørsmålet: «Må en ha spesielle religiøse anlegg for å tro?» I stillhet misunte jeg mine medkristne som lot til å ha så mye sterkere tro enn meg selv. Det var før jeg kom over noen strofer i salmeboka, og som har fulgt meg siden: «Vår tro, om den er liten, så er den dog av Gud. Stå derfor sterk i striden mot alle Satans skudd!» Fra da av var beslutningen tatt. Jeg valgte å satse på troen som et samspill mellom tanke, følelse og vilje. I stedet for å vente meg spesialbehandling, fikk jeg oppleve en Gud som var med meg midt oppe i alt det som var vondt og vanskelig. Hjelpen kunne komme på forskjellig vis, i lønnkammeret eller i form av et medmenneske som viste meg omsorg. Problemene ble ikke alltid løst slik jeg hadde tenkt meg det, men sikkert på en enda bedre måte. En sterkere hånd enn min hadde grepet inn. Og undere? De skjer også i dag. Det gjelder bare å få øye på dem. Gerd Borgenvik Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig heter får annonsere gratis i Mortepumpen. 7

8 STRØMVik bad et kjært 100 års minne Av Kristian Grønn Strømvik Bad. Strømvik Bad et sommer eldorado for oss som hadde våre barn og ungdomsår i årene. Vi er ikke mange igjen fra den tid, la oss dele noen minner sammen. Først noen historiske fakta. Strømvik Bad ble tatt i bruk sommeren Da hadde Sandviken (Bjergsted), Strømsteinen i Østre Havn og Badedammen i Verven, vært de mulighetene til å ta seg en sommerdukkert. Den gang, før alle hermetikkfabrikkene kom i virksomhet, var badevannet renere enn hva det senere ble. Det var derfor nødvendig med et tidsmessig anlegg i renere omgivelser. Det kan diskuteres. Hillevågsvannet, som nær nabo, hvor kloakken hadde fritt utløp, var ingen sunn nabo. Hvem av oss tenkte på det. Jeg tar meg den frihet og gjør et sidesprang. Som nær nabo til Hillevågsvannet lærte jeg her mine første skøytetak. Det var ikke så lett når de fastfrosne «brune» på den gule isen gjorde balansen vanskelig. Strømvik Bad fikk to avdelinger, en for herrer og en for damer. Garderober, stupetårn, konkurransebaner og bolig for bademester ble herresiden. Noe enklere svømmebasseng og benker måtte damene nøye seg med. Stavanger Svømme Club (stiftet 1910), Damenes Svømmeklubb og senere også Stavanger Vannpoloklubb (1935) fikk nå anledning å arrangere byog vestlandsmesterskap. Stavanger Svømmeklubb i samarbeid med Dagbladet Stavangeren sto for det årlige skolesvømmestevne. Det var meget populært og var for mange ofte starten på en lovende svømmekarriere. I de yngre klasser var det få som brukte badetøy, både blant gutter og jenter. Det var luksus i de dager. Vi hadde ikke så meget å skjule, det ble mer aktuelt som årene gikk. Veggene i garderobene som vendte ut mot damesiden hadde mange hull og vitnet om at interessen for kvinnekjønnet også var til stede den gang. Temperaturen var aldri noe problem, men vi satt ofte på berget etter badet og hakket tenner. Håndklæ var ukjent, men mors «skjeltebed» med halvfine skjeva med smør og sukker smakte godt. Nattruten hadde sitt middagsopphold på Sandnes for lossing og lasting. På tilbaketuren til Stavanger om ettermiddagen kom bølgene som båten laget. Da måtte alle uti på «Jyptnå» 8

9 Strømvik Bad. Skolesvømmestevne i Strømvik Bad slik Sverre Ivan så det fra herresiden. for å ta i mot dem, hvis ikke invasjon av svimaneter hindret det. En sommer var en geit en populær mascot på badet. Antakelig var det bademester Hovland som hadde fått tak i geita til glede for de yngre badende. Den likte godt når den fikk noe skarpt på tungen (tobakk). Men en dag så gikk det galt, en hadde gitt den en «skjenk». I rusen så sjangla geita ut i sjøen og kavet for livet i det ukjente element. Heldigvis var det mange redningsmenn, så det gikk bra. Det var ingen god historie. Det var mest gutter og jenter fra Storhaug og Våland som besøkte Strømvik Bad. Mange hadde det så travelt at når de passerte Barnehjemmet, begynte de å løsne på livstykket, og ved porten til kolonihagen var strømpene rullet ned på ankelen. Det meste av avkledningen var gjort. Året 1936 og tiden etterpå ble på mange måter et vendepunkt i historien. Landet var på vei ut av depresjonens favntak, hjulene begynte å svive og folk kom i arbeid. Tiden var preget av optimisme. Strømvik Bad fikk musikkanlegg med høytalere og spilte dagens slagere. Hvem av oss husker ikke Alexander Ragtime Band, Solfylte dager ved Mexicos strand, En liten gylden ring, osv. En festlig tid. Men, der var en urolig «undertone» i det internasjonale politiske klima. Den «galne maen» i Tyskland hadde skapt uro i Europa. 9. april 1940 kom også til Strømvik Bad. Da var det slutt på alt som het svømmeidrett. Badet var på en måte i bruk videre, men det ble mindre etter hvert. Omkring 1950 var det slutt på det kapitlet i byens historie. Takk for det som var. Epilog: I 1947 overtok Stavanger kommune eiendomsretten til Strømvik bad. Året etter ble omkledningsbrakkene flyttet fra Storhaug bad til Strømvik bad, hvor det også ble installert badstue. I 1958 var det slutt da byen fikk oppvarmet svømmebasseng på Gamlingen samt nytt friluftsbad i Godalen. Bassenget på land ble fylt igjen, og sjøbadet ble omgjort til en liten båthavn. Det har også vært badesteder i Banavigå, Svankevigå og lenger inne i Hillevågsvatnet. Fra 1969 hadde Stavanger Motorcycle Club og Stavanger Motorforening klubblokale i den ene delen av bygget. Den andre delen var kommunal bolig. Da den kommunale boligen ble avviklet i 1995 leide Stavanger Motorcycle Club hele huset og fikk samtidig ansvaret for vedlikeholdet. 31. august 2013 brant Strømvik bad ned til grunnen etter at brannvesenet fikk lov til å bruke det gamle huset som øvingsobjekt. Stavanger kommune bestemte at badehuset skulle rives, bygget var i så dårlig forfatning at det ikke lenger var forsvarlig å bruke det. 9

10 På vandring gjennom Stavanger byleksikon Minner og opplevelser hentet fram fra barndom- og ungdomstid Tekst: Halvor Ingebrethsen. Illustrasjoner: Art design collection Stavanger byleksikon kom på markedet i 2008 etter mange års arbeid av dyktige fagpersoner med ulike yrker og minner som grunnlag for et historisk innsyn i fortiden til byen vår. De har alle faktaopplysninger om Stavanger, med historie helt tilbake til året Et interessant verk på 667 sider. Et leksikon er vel ikke beregnet til å leses i sin helhet fra side til side. Et slikt verk trenger man tid på. Ikke minst om sider ved byen vår som kan være fjernt og som vi i ettertid både kan minnes og få nye opplysninger om. Det skjedde jo også for noen år siden da en dame fra Randaberg, i en sammenheng spurte om noen andre enn henne visste hva «Borgerlånet» var? Mortepumpen tok initiativet på alvor og via Statsarkivet i Stavanger, fikk vi bragt på det rene at dette var en økonomisk investering blant byens befolkning til å tegne aksjer som kommunen kunne nytte videre til byens beste. Ved dette lånet kunne eksempelvis Haugesundsgaten videreføres idet arbeidet med denne «sto i stampe» på grunn av kommunens økonomi. Markeringen av dette kan man fortsatt se gravert inn i muren nedenfor St. Johannes kirke, like over bussholdeplassen på Kjelvene. (Mortepumpen har tidligere hatt en egen artikkel om det som da skjedde.) Ved en fortsatt studie av leksikonet, har dette reist mange spørsmål og noen svar. Det har ført til positive resultater som har gitt flere av oss et nytt syn på byen vår. Og etter hvert dukker det 10

11 opp steder, navn og betegnelser som er i bruk i dag. Men hvordan har de oppstått? Og hva kan de fortelle oss om hendelser som har hatt betydning fra året 1726, som altså leksikonet har tatt sitt utgangspunkt fra. Gatenavn Noen av oss synes kanskje det er vel mange beskrivelser av byens gatenavn. Etter hvert meldte det seg en interesse for å undersøke hvem disse personene som hadde fått en gate oppkalt etter seg var, ved å ha etterlatt seg en fortid som fortjente et gatenavn i byen. Dette har ført til at mange av oss har fått et utvidet kjennskap til personer som vi ikke visste hvorfor de var beæret med et gatenavn. Ved å studere leksikonet bringer en slik studie et bedre kjennskap til byens fortid, og ikke minst hva disse personene har betydd for byen. Paradoksalt, kan man si. finnes det Stavangerborgere som har gjort en stor innsats for byen, men som ikke er «gamle» nok til å få en gate oppkalt etter seg. For et par år siden var sangeren og skuespilleren, Gunnar Eide et «hett» navn ut fra forslag i pressen om å døpe en av våre mange, nye gater, til Gunnar Eides gate. Mange i byen vår har nettopp ønsket seg et slikt gatenavn, men kommunen fant ham «for ung» til å bli beæret slik. Vi skal ikke gå i detalj om ham. Likevel er det spesielt en situasjon som viste hvor «stor» denne mannen var. Han elsket byen sin og arbeidet ved «Stavanger Teater». Men så kom avgjørelsen at Stavanger Teater nå skulle overtas av Rogaland fylke og dermed skulle navnet bli, slik det er i dag: Rogaland Teater. Det ble derved et nytt teater, med en ny sjef. Og den nye teatersjefen bar navnet Øystein Børke. I den anledning leide Gunnar Eide Stavanger turnhall og satte opp en egen lokal revy. Altså vegg i vegg med det daværende «nye» Rogaland Teater. Som åpningsnummer da sang den avgåtte teatersjefen følgende hilsen til den nye sjefen ved teateret: Øystein «bør ke» ta det som Gunnar Eide. Han tok «avskjeden» som en mann. Og Eide ble ikke mindre populær av den grunn. Resten av livet bodde han i Oslo hvor han startet sitt eget Impresario-selskap med profesjonell ledelse. Gatenavns historie Interessant er det å lese om hvorfor gatene fikk det navnet de har fått. La oss derfor ta noen av disse for oss. Kannik ligger i det som betegnes som området Våland og Eiganes bydel. En mann ved navn Bård Pettersen skjenket i 1322 et stykke jord, sør for Breiavatnet. Til såkalt bønnehold for hans avdøde hustru og hennes foreldre. Under navnet Kannik ble denne grunnen også bosted for Domkirkens øverste geistelige til godt utpå 1900 tallet, forteller historien. En person som var medlem av forsamlingen av katolske geistelige ved en domkirke. I vår egen tid forbindes Kannikgaten gjerne med den lange bakken som i sin helhet gikk fra Vålandstårnet til Posthuset og som ble brukt som akebakke når snøen hadde lagt seg. Ikke minst hvis den også hadde et islag under seg og gjorde de da eksisterende gatesteinene særdeles glatte. Denne lange turen var ideel for kjelker med styringsmekanisme. Det ble gjerne ikke tid til mer enn to omganger, da man fra posthuset måtte gå den lange veien opp til Vålandstårnet igjen. Uheldig syklist Det hendte en gang at en mann kjørte Kannik med sykkel og som ikke var klar over hvor glatte steinene var blitt, (før gaten ble dekket med asfalt.) Han gikk overende med dunder og brak og seilte et godt stykke videre på «baken». En eldre dame som så det hele fra fortauet rope til den uheldige: «Falt De??» «Nei», svarte mannen. «Nei, eg pleie gå av på den måten». Det fortelles videre at den samme damen ropte over til en annen dame som bivånet hendelsen fra andre siden, med spørsmålet «Hvordan kom De Dem over»? «Eg é fydde på denne siå», fikk hun til svar. Mange ukjente gatenavn Vi kan selvsagt ikke fortsette å regne opp gatenavnene. Men vil med dette bare anbefale det interessante med «historien» til de mange navn som har fått plass og hva disse har som bakgrunn. Nærliggende er det også å nevne et av de navn som er kommet til etter byleksikonet presenterte de da aktuelle navnene. For Eksempelvis Torris J. Storækre. Han var 11

12 den sangpedagogen som var lærer ved Våland skole før siste krig og som gjorde det ingen andre hadde gjort før ham: Han startet guttekoret tilknyttet Stavanger domkirke. Og han etablerte en sangklasse ved skolen, hvor mange ble aspiranter til koret som i begynnelsen hadde navnet «Storækres guttekor», senere omdøpt til Stavanger domkor. Og som nå bærer navnet «Domkirkens guttekor». Haakon Shetelig Hvem var han som har fått seg et gatenavn i Madlamark? Jo Byleksikonet kan fortelle at han var arkeolog ( ) var knyttet til Bergen Museum som konservator og professor og administrerende direktør. Han er særlig kjent for sitt arbeid om jernalderens ornamentikk og bildekunst. Han ble ridder av St. Olavs orden i Området er en såkalt «eneboligbebyggelse. Og navnet passer jo godt så nær jernaldergården på Ullandhaug. Lars Vaages gate som var lege og politiker har også fått sin vei. oppkalt etter seg. Den hører til Eiganes og Våland bydeler og er en sti ved Motorveien i nordlig retning til Madlaveien. Gateløpet der var en del av Olav Nilssonsgate, men ved en endring i gatestrukturen i området, fikk denne delen navnet Nedre Olav Nilssonsgate. Dette navnet ble så endret til Lars Vaagesgate Feil fokus på «Ynglingen» Til slutt i denne korte «studien» av Byleksikonet, må det påpekes noe som er direkte feil. Få i Stavanger er ukjent med begrepet Ynglingen. I omtalen av denne virksomheten skrives det: «KFUK-KFUM, YNGLINGEN ble stiftet i 1868 tilknyttet Norges KFUK KFUM: «Kjernevirksomheten i foreningen er: KFUM fotball- KFUM Håndball-KFUM volleyball. Dessuten speiderarbeid for barn og unge, korvirksomhet, ungdomstilbudet «chill og skole» og fritidsordningen YFO. I denne oppregningen om «kjernevirksomheten», har man «glemt» det vesentligste, nemlig at «Ynglingen» er en organisasjon med avdelinger for voksne, eksempelvis Kristent kvinneforum, KFUK ringen, Seniorynglingen, Bibeldykk, og Y s men foreninger. Utenom dette er leirstedet på Vier til leie for ulike behov og for arrangementer også utenfor Yngligens virksomhet. De sportsengasjementene som leksikonet nevner, er kun en del av det kristne arbeidet som foreningen bedriver. Med alle gode ord om Stavanger byleksikon, så burde redaktørene visst om det som er denne foreningens egentlige oppgave. 12

13 «Jeg takker borte, jeg takker hjemme, ja, sie takk vil jeg aldri glemme!» Da jeg drakk kaffe på O Hare Av Inge Bø (med litt hjelp av Margrethe Munthe) O Hare ved Chicago er blant verdens 10 største flyplasser. Jeg kom dit etter et besøk hos min fetter i Chicago og skulle hjem. Flyet skulle gå kl Imidlertid måtte jeg møte fram to timer før avgang kl Ved innsjekkingen var vi bare fire passasjer, så det gikk kvikt å få boardingkortet, det gikk kvikt i kontrollen og lett å finne «gaten» ut til flyet. Jeg hadde god tid og kunne roe meg ned. Det skjedde i en kaffebar nær ved. Fra bordet jeg satt ved, fikk jeg en flott utsikt mot en vakker, liten park med den enorme flyplassen som bakgrunn. Det var stille, kaldt marsvær og snøkvitt landskap. Greinene i den lille parken hang snøtunge, og da sola plutselig viste seg i øst, begynte myriader av krystaller å funkle. Det jeg så, var estetikk av høyeste klasse. En sort, barmstor serveringsdame i 45-årsalderen hadde nettopp kommet på plass i kaffebaren. Hun sto der ferdig med fristende, nykokt kaffe. Jeg følte meg så hensatt at jeg fikk lyst å forsterke nytelsen med en kopp kaffe. Som tenkt, så gjort, noe jeg ikke angret på. For kaffen stimulerte manien så sterkt, at jeg ba om påfyll. Tiden gikk, og jeg måtte til utgangen. Da jeg passerte disken, og servitrisen fortsatt stod der, stoppet jeg, takket for kaffen og fortalte hvor godt den hadde gjort meg. Jeg regnet imidlertid ikke med det som da skulle skje: Hun grep meg i armen, så på meg med et smilende ansikt hvor tårene begynte å trille. Så kom det før hun ga meg en klem: «Sir, I have made and served coffee behind this counter for 16 years, and this is the first time one of my customers comes back to thank me for my coffee.» «Om jeg er liten, om jeg er stor, så må jeg takke det sier mor.» Er det noe vi bør tenke på litt oftere? 13

14 Du er sikkert ikke den eneste som lurer på hva denne Samhandlingsreformen inneholder og hva den betyr for deg og meg. For å få en bedre forståelse har vi fått rådgiver Ingrid Dirdal til å orientere leserne om reformens mål og innhold. Samhandlingsreformen Av Ingrid Dirdal, rådgiver, samfunnsmedisinsk stab Stavanger kommune Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre! Helse- og omsorgtjenesten er en del av samfunnsutviklingen. I 2012 kom samhandlingsreformen som et svar på utfordringer som helseog omsorgstjenesten står overfor. Den har ulike målsettinger som at pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Tjenestene skal ha god kvalitet. De skal være mest mulig tilpasset den enkelte bruker og vi skal få mer brukermedvirkning. I tillegg har samhandlingsreformen oppmerksomhet på folkehelse, forebygging og tidlig innsats for å unngå helseplager. Reformen har ulike virkemidler som ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen, ny folkehelselov og det følger med økonomiske virkemidler. Dette krever flere endringer i helseog omsorgstjenestene. Så langt har Stavanger kommune fått en avdeling for utskrivningsklare pasienter, det er opprettet øyeblikkelig hjelpplasser, vi har startet med hverdagsrehabilitering og Helsehuset Stavanger er etablert med egen frisklivssentral. Kommunene har fått penger for å betale for personer som ligger på sykehuset etter at de er utskrivningsklare. I Stavanger kommune er vi blitt gode på å ta i mot utskrivningsklare pasienter med en gang de ikke trenger sykehustjenester lenger. Av statistikkene ser vi at Stavanger kommune betaler veldig lite til sykehuset. Da samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 kunne Stavanger kommune raskt opprette avdelingen for overgangsplasser på Vålandstunet. Kompetansen i avdelingen ble hevet for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra dag en. Oppholdet på Vålandstunet brukes til å avklare behovene til pasienten og styrke pasienten slik at han kan reise hjem med få hjelp av hjemmebaserte tjenester. Enkelte vil trenge et korttidsopphold på sykehjem. Hjemmebaserte tjenester er styrket for å ta i mot pasienten tidlig. Det er en målsetting at innbyggerne skal få bo hjemme lengst mulig. I Madla bydel er det startet opp med hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering innebærer at brukerne får intensiv trening etter sykehusopphold i eget hjem der fysioterapeuter og ergoterapeuter kommer hjem til brukerne. Det er et nytt tilbud som skal styrke brukerne slik at de kan mestre mer selv. En av målsettingene i samhandlingsreformen er å dempe presset på spesialisthelsetjenesten 14

15 ved å unngå innleggelser. Det innbærer at vi forebygger sykdom og helseplager på kort og lang sikt. Bystyret får i januar en ny Strategiplan for folkehelse til behandling. Strategiplanen har et bredt perspektiv på helse og livskvalitet og preges av vår kunnskap om at alle fagområder har ansvar for å legge til rette for god folkehelse, alt fra oppvekstområdet til byplanlegging og til frivillig sektor. En annen måte å dempe presset på sykehuset på er at kommunen selv tar oppgaver som de før har overlatt til sykehuset. Fra 2016 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp-plasser. Anslagsvis skal Stavanger kommune da ha 15 plasser. Stavanger kommune har inngått samarbeidsavtale med sykehuset og startet på en opptrapping av tilbudet. Foreløpig har vi to plasser på Stavanger legevakt og fire plasser på Stokka sykehjem. Den medisinske og sykepleiefaglige kompetanse er styrket sammenlignet med andre sykehjemstilbud. Det er fastleger og legevakten som legger pasienten her. Foreløpig er det god kapasitet. Tilbakemeldingene fra de som har benyttet tilbudet er gode. Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i at det blir flere eldre og forholdsvis færre yrkesaktive. Det vil gi utfordringer for helse- og omsorgstjenestene fordi det blir forholdsvis færre personer i tjenestene. Samtidig vet vi at de eldre er friskere i dag enn for noen tiår siden. Framtidsutsikten forteller oss at vi vil få flere eldre og flere som lever med sykdom. Vi må derfor finne nye måter å gjøre ting på, bruke velferdsteknologi på en god måte og få til samhandling med andre aktører som for eksempel frivillige. Ulike former for frivillighet og innovasjon vil stå høyt på agendaen i årene framover. Rus og psykiatri er en del av samhandlingsreformen. Stavanger kommune jobber for å styrke tilbudet, både tjenester og botilbudet, samt å skape gode samhandlingsarenaer med spesialisthelsetjenesten/sykehuset om disse brukerne. Sammen for en levende by Stavanger kommune har som visjon at vi er «sammen for en levende by», vi skal sammen videreutvikle Stavanger til et godt sted å leve. Samhandlingsreformen legger stor vekt på brukermedvirkning, og brukernes/innbygger nes behov er utgangspunktet for helse- og omsorgstjenesten. Innbyggerne og brukerne skal medvirke og bli hørt. Når vi jobber med å utvikle tjenesteområdene må vi vite mer om hvordan brukerne opplever tjenestene. Stavanger kommune gjennomfører derfor brukerundersøkelser jevnlig. Disse har vi ofte fått gode resultater på. Både positive og negative skårer i brukerundersøkelsene er en god drivkraft i forbedringsarbeidet. Samhandlingsreformen er en retningsreform. Vi er opptatt av at brukerne skal leve et godt liv og oppleve mestring i hverdagen. Samtidig må vi ha oppmerksomhet på at tilbudet om forebygging og gode tjenester blir kostnadseffektivt og bærekraftig. Det viktigste er at innbyggerne har god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse. 15

16 kunstutstilling Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli «På terrassen, Spania». Av Harald Stokkeland. Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med stavangerkunstnere som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune. Første kunstner som ble presentert (august oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober januar var det Gerd Eriksen (som var ett av de første kvinnelige medlemmer i BKF) som ble presentert. De ble kalt «Stavanger kolonien», kunstnerne som startet sin karriere i årene etter krigen. Annalise Convad og Harald Stokkeland er neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere». De er blant veteranene av kunstnere i Rogaland. For Annalise Convad og Harald Stokkeland har lyset med gleden og kjærligheten å gjøre. Lyset og fargene er de viktigste elementene og det kommer frem i deres kunst. Annalise Convad ( ) født i Kjøbenhavn gift med Harald Stokkeland ( ) 16

17 «Japansk plommetre». Av Annalise Convad. «Vårtoner». Av Harald Stokkeland. «Gandsfjorden». Av Annalise Convad. født på Ogna. De traff hverandre ved Frescoskolen i Kjøbenhavn. Paret bosatte seg på Eikeset der de hadde fellesatelier. Annalise Convad debuterte på Kunstnernes Efterårsudstilling på «Den frie» i Hun debuterte på Vestlandsutstillingen i 1955 og Statens Høstutstilling i Har siden deltatt på begge landsutstillingene gjentatte ganger og flere andre utstillinger i inn og utland. Harald Stokkeland debuterte på Statens Høstutstilling i 1946 og på Vestlandsutstillingen i 1955 og har deltatt på begge utstillinger gjentatte ganger og flere andre utstillinger i inn- og utland. Utstillingen på Kafe Breiavatnet viser arbeider laget fra 1960 fram mot år Bildene på utstillingen er stort sett hentet fra familien og fra private hjem. «Vårtoner». Av Harald Stokkeland. Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjenne motivene, og vet også hvem kunstnerne var. Hilmar Egeli åpnet utstillingen lørdag 18.januar, musikalsk innslag ved Trio Triola. Lørdag 15. februar kl blir det kåseri «Det gode lyset» om kunstnerne ved Fredrik Koch. Utstillingen varer frem til 12. april Aktuelle kunstnere for 2014 er: ekteparene Irma Bruun Hodne og Erling Hodne, Reidar Berge, Andreas Bøe, Oskar Sørreime, Nordahl Eide, Ellef Grythe, Frank Wathne,Sverre Lura, Thoralf Gjesdal, Georg Backer Berg, og Sverre Ivan. Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, Åpningstider: mandag lørdag, kl

18 Lev livet hele livet Hva er kvalitet i eldreomsorgen? Tekst og bilder: Mette Bagge Leder av Seniorsaken i Rogaland, Elsa Kristiansen. I forrige nummer skrev vi om tiltak for å hjelpe eldre, også demente, til å kunne bo lenger i eget hjem. God oppfølging hjemme og hjelp til avveksling utenfor hjemmet vil både gi god livskvalitet og spare nødvendige ressurser i samfunnet. Til dette trengs det mobilisering av frivillige og støtte til de som tar oppgavene. Nasjonalforeningen for folkehelsen er i god gang med dette, med «Pårørendeskolen» og kurs for «aktivitetsvenner.» Men det er ikke til å komme forbi at mange før eller siden trenger mer. Vi lever lenger og uansett hvor flinke vi blir til å ta vare på hverandre på frivillig basis, vil mange ha behov for sykehjemsplass. Hva er et verdig liv når vi blir hjelpeløse? «Det er ikke økonomi som i første rekke vil bli tema denne gangen» sto det i innbydelsen til et åpent møte i den fine, felles møtesalen og kafeteriaen som er inngangsparti på Bergåstjern sykehjem. Det var «Seniorsaken avdeling Rogaland» som inviterte til bred paneldebatt, åpen for alle, 18. november i fjor. Nå var temaet kvalitet. Vel inne av dørene ble vi møtt av fargerike og til dels muntre plakater som satte fokus nettopp på kvalitet i eldreomsorgen. Hvordan vil vi ønske å ha det? Hva innebærer det å ta vare på menneskets verdighet når mennesker ikke lenger kan ta vare på seg selv? Hvilke behov har pleietrengende utover de helt grunnleggende pleiebehovene? Hvilke drømmer har engasjerte hjelpere for arbeidet sitt? Seniorsakens utrettelige leder, Elsa Kristiansen, kunne ønske velkommen til et bredt panel og fremmøtte beboere, pårørende og andre interesserte. Et stort utvalg av bidragsytere Nærmere 20 personer var invitert til å bidra i samtalen. Det kunne vært i meste laget, men det viste seg at de belyste forskjellige sider av saken, og mange synspunkter og opplysninger kom fram som ganske sikkert både panelet og vi andre som var til stede, hadde nytte av. Der var helsearbeidere i aktiv tjeneste, dels på sykehjem, dels i hjemmebaserte tjenester, hovedtillitsvalgte for helsearbeidere og sykepleieforbundet, fagpersonell fra universitetet og representanter for kommunen. Politikerne var representert ved medlemmer fra Arbeiderpartiet, KrF og Høyre, alle medlemmer av kommunalstyret for levekår. Viktige erfaringer De som slapp til først, var representantene for sykehjem og hjemmetjenester. Hva er din drøm for dine pasienter/brukere? var spørsmålet de fikk. Aud Salen er en av representantene for Tasta sykehjem i kommunens demensnettverk. Hun begynte med å si at det nok ikke var mye igjen av drømmer etter 20 år i omsorgsarbeid. Drømmene fra utdannelsestiden hadde bleknet i kampen mot klokka og budsjettene. Men når hun nå tok utfordringen, samlet hun erfaringene 18

19 i en kortversjon av sykehjemshverdagen slik hun opplevde den og noen konkrete ønsker. Hun arbeider på skjermet demensavdeling, og de fleste beboerne kan ikke gjøre rede for sine behov. Pleierne ser for eksempel at de er urolige, men det tar mer tid enn de har til rådighet å finne ut hva som egentlig plager dem. Behandlingen blir lett overfladisk. Hun ønsker mer tid, mer kompetanse hos hele personalet, ikke bare noen spesialutdannete, og hun ønsker, ikke minst, stabilitet. Myndighetene vil ha endringer hele tiden. Alt skal bli bedre med nye påbud, nye prosedyrer og planer, men det blir ikke mer penger, bare mer stress. Hun drømmer om arbeidsro. Hun fikk støtte av kolleger bortover hele stolrekken. Irene Høiland fra Stokka Sykehjem sa at situasjonen på sykehjemmene har endret seg dramatisk de siste årene. I og med at flere får hjelp hjemme, blir det de aller dårligste som får sykehjemsplass. Men bemanningen har ikke økt. Fra hjelpepleier Kari Røed fikk vi bl.a. høre at de ikke har vikarer i hjemmetjenesten, så om noen er syk, må de andre i teamet dekke opp. Når det er travelt fra før, sier det seg selv at resultatet ikke blir som en har rett til å ønske. Fra flere hold kom det ønsker om fysioterapeut på hvert sykehjem, om faste aktivitører, tid til å følge beboere til aktiviteter de har vært vant til, som gudstjenester, konserter, seniordans, og bedre tid til kontakt med de pårørende og frivillige medarbeidere. ABI I løpet av samtalen dukket «formelen» ABI opp flere ganger. Det står for aktivitetsbasert inntekt. Det kan kanskje høres bra ut i første omgang: pengestøtten skal avhenge av hvilket behov den enkelte pasient/beboer har. Det skal gjøres vedtak for hver enkelt. Men dette fører til at hvis behovene forandres, må det gjøres nye vedtak. Alt som skal gjøres, må være vedtatt og nedskrevet, og så skal det dokumenteres at vedtak er fulgt. «Vi må veie, måle og telle, ellers blir det ingen penger». Det betyr en masse arbeid som tar tid og krefter fra det egentlige arbeidet for beboerne. Systemet er tungrodd og lite fleksibelt. Rådgiver Anne Kjersti Salthe kunne opplyse om at en forenklet modell av ABI nå er på trap 19

20 Marthon Johannessen fra Seniorsaken i samtale med rådgiver Anne Kjerst Salthe og Lillian Michaelsen (H). pene: fast pris etter antall langtidspasienter og korttidspasienter. Dette var en forandring som tydelig ble ønsket velkommen av flertallet i forsamlingen! Behov for flere kvalifiserte medarbeidere Hjelpepleiere og ufaglærte gjør en god jobb, men det er ingen tvil om at det trengs flere utdannede sykepleiere på sykehjemmene. Mange av beboerne er pasienter, de kan ha flere forskjellige diagnoser, og skal ha medisiner og oppfølging. Det ble spurt om i hvilken grad sykepleieutdannelsen kan oppmuntre flere til å velge sykehjem, og få dem interesserte i dette arbeidet. Sykehjemmene har også mange vel kvalifiserte utenlandske sykepleiere, men de har ikke gode nok norskkunnskaper til å kunne få ansettelse som sykepleiere. Hvis myndig hetene ville satse mer på norskundervisning, ville det være til stor hjelp. Politikerne Marit Hølland Paulsen (Krf) og Cecilie Bjelland (Ap) tar en prat med Kari Røed (med ryggen til) fra hjemmetjenesten. Ingen stor uenighet Det ble ikke noe debattmøte med skarpe motsetninger. Her var i grunnen enigheten ganske stor, i alle fall om hva målet skulle være: best mulig kvalitet på all omsorg for eldre som trenger hjelp. Slik omsorg er langt mer enn oppbevaring. Det er snakk om livskvalitet. Problemet er her som så mange steder: penger. Det har ikke vært prisjustering siden 2007 i Stavanger kommune fikk vi opplyst. Et lyst hode sa: «i omsorgsarbeidet må det skjæres ned på grunn av magre bevilgninger. Men selv om vårt nye konserthus går med underskudd, er det ingen som sier at de må skjære ned symfoniorkesteret til et kammerorkester!» Marit Hølland Paulsen sa mot slutten, til allmenn munterhet: «Det var jo i grunnen ikke oss (altså de tre fra kommunalstyret for levekår) dere skulle invitert. For vi er jo hjertens enige med dere. Der var de andre politikerne som er med å bevilge penger, som skulle vært her og hørt på denne samtalen!» Fra venstre: Virksomhetsleder Birte Lamo Kristensen, Slåtthaug sykehjem, Irene Høiland, Stokka sykehjem, Bodil Medhus, Sunde Sykehjem og Kari Røed fra hjemmetjenesten. Aud Salen, Tasta sykehjem, var også med i panelet. For en utenforstående ga kvelden innblikk i mange sider av eldreomsorgen. Engasjementet var stort. Det er mye en skulle ønske at kunne vært bedre. Men samtalen ga også styrket tillit til de som arbeider i denne sektoren. Det er mennesker med hjerne og hjerte og vilje til å gjøre det beste for dem de arbeider blant. De fortjener vår respekt og beundring! 20

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer