Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 55/2013 Godkjenning av protokoll 56/2013 Meldinger 68/2013 Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av oktober /2013 Folkehelsemelding /2013 Barnas stasjon - Rapport 3.kvartal 71/2013 Standpunktkarakterer 72/2013 Rapport om landbruksdag for tredjetrinnselever 73/2013 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 57/2013 Utkast Planprogram Omsprgsplan /2013 Vedtekter for kommunale barnehager i Lier 59/2013 Revidering av Lokale retningslinjer for ikke-kommunale barnehager. 60/2013 Lierdagene oppsummering og evaluering 61/2013 Handlingsprogram /2013 Dialogmøter ungdomsskolekretsene, organisering og innhold

3 55/2013Godkjenningavprotokoll

4 56/2013Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/1175 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 68/2013 Tjenesteutvalget Status for barneverntjenestens arbeid ved utgangen av oktober 2013 MOTTAK: Gj.snitt/mnd Gj.snitt/mnd 1. halvår Juli Aug Sept Okt Antall meldninger 15,9 22, Henlagte meldinger -3,5-1, Videreført som undersøkelse 12,4 21, UNDERSØKELSE: Meldinger som er overført til undersøkelser 12,4 21, Undersøkelser i arbeid 41 53, Henlagte undersøkelser 3,7 16, TILTAK I HJEMMET: Totalt antall tiltak ved slutten av måneden 144,5 119, TILTAK UTENFOR HJEMMET: Omsorgstiltak, tvang 27,3 34, herav i fosterhjem 23,5 23, herav i institusjon 3,8 10, Frivillig plassering 13,8 10, Totalt antall tiltak ved slutten av måneden 41,0 44, OPPFØLGING AV UNGD ÅR Antall i fosterhjem/institusjon 4,3 7, Antall i hybel 5,4 5, Annen oppfølging 10,4 10, Total 20,2 23, ANNET: Antall besluttet sendt Fylkesnemnda 8,5 3, Antall behandlet i fylkesnemda 0,6 0, Antall behandlet av Tingrett/Lagmannsrett 0,3 0,

6 Antall barn i overgrepsteamet MELDEINSTANS: Barnevernvakt 1,9 1, Politi/lensmann 2,1 3, Psykisk helse barn/unge/voksne 1,1 1, Barneverntjenesten 1,1 2, Mor/far/foresatte 0,8 1, Familie forøvrig 0,3 0, Skole 2,0 3, Krisesenter 0, NAV/Sosialtjenesten 0,7 2, Barnehage 1,3 1, Asylmottak/UDI/Innv.myndighet Helsestasjon/skolehelsetjenesten 0,3 0, Lege/sykehus 0,8 1, Tannhelsetjenesten 0, PP-tjenesten 0, Barnet selv 0,1 0, Anonym melder 1,1 1, Alternativ til vold 0,3 0, Familievernkontor 0 0, Frivilig organisasjon 0 0, Habiliteringsvirksomheten 0 0, Nabo Andre 1, ,9 22, ÅRSAK TIL MELDING: Forholdene i hjemmet/særlige behov 6,3 11, Adferdsavvik hos barnet 1,6 2, Omsorgssvikt/mishandling 5,3 7, Annet 2,7 0, SUM 15,9 22, ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Botiltak 4 4, Oppfølging i fosterhjem 3 2, Oppfølging i hybel 4,9 7, SUM 11,9 13, Bestemmelser i barneverntjenesteloven som grunnlag for vedtak: 4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier: 5 barn i kommunale fosterhjem 3 barn i institusjon

7 4-6 Midl vedtak i akuttsituasjoner 4 barn i beredskapshjem 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for 25 barn i kommunale fosterhjem et barn: 4 barn i statlige fosterhjem 5 barn i beredskapshjem 4-24 Plassering og tilbakehold i Ingen institusjon uten eget samtykke: ungd i kommunale fosterhjem 2 ungdom i institusjon

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/5118 Saksbehandler: Live Brekke/ Kristian Sandbukt 69/2013 Tjenesteutvalget /2013 Formannskapet Kommunestyret Folkehelsemelding 2013 Vedlagt følger folkehelsemelding 2013.

9 LL Lier kommune Folkehelsemelding 2013 An apple a day keeps the doctor away

10 2

11 Innhold Sammendrag og hovedbudskap...4 Innledning...4 Føringer for folkehelsearbeidet...5 Folkehelse et resultat av mange faktorer...6 Helsetilstanden i Lier...7 Folkehelsearbeidet i Lier: Status høsten Innsatsområder for folkehelsearbeidet i Lier...10 Litteraturhenvisninger...15 Vedlegg: Folkehelseprofil for Lier

12 Sammendrag og hovedbudskap Målet for folkehelsearbeidet i Lier kommune er å legge til rette for flest mulig leveår med god helse i befolkningen og å utjevne sosiale helseforskjeller. Mens sykdomsbildet for hundre år siden var dominert av infeksjonssykdommer, er dagens «epidemier» psykiske lidelser og ikke-smittsomme sykdommer som bl.a. henger sammen med levevaner. Vi har alle et ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer helse, og hver enkelt har et ansvar for egen helse. For å nå målet om bedre folkehelse, må vi alle bidra; den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunale virksomheter. Denne meldingen beskriver sammenhenger mellom helse og bakenforliggende faktorer, og oppsummerer befolkningens helsetilstand. Videre beskrives folkehelsearbeidet som gjøres i kommunen, og hvilke folkehelse-utfordringer som kommunen står overfor. Avslutningsvis presenteres innsatsområder for kommunens folkehelsearbeid: 1. Motvirke sosiale ulikheter i helse 2. Sørge for bedre koordinering, oversikt og samhandling i kommunens folkehelsearbeid 3. Styrke den psykiske helsa i alle aldersgrupper av befolkningen 4. Oppdage barn og unge som er utsatt for belastninger og sette inn hjelpetiltak tidlig 5. Støtte ungdom og unge voksne til å fullføre skole/utdanning og å få en jobb 6. Bidra til helsefremmende levevaner Innledning Vi har opplevd en betydelig forbedring i helse og levealder de siste hundre år. Folkehelsa i Norge er bedre enn noen gang, og man finner få kommuner der befolkningen er mer fornøyd med egen helse enn nettopp liungene er (1). God helse er av stor betydning både for livskvaliteten for den enkelte, og for å sikre samfunnet en frisk og produktiv befolkning som kan bidra til økonomisk vekst og velstandsutvikling. Arbeidet for å bedre befolkningens helse går derfor som en rød tråd gjennom utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Tilgang til fastleger, sykehus, hjemmesykepleie og sykehjemsplasser med høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkningen, men i et historisk perspektiv har utviklingen av andre sektorer og bedringen i velferden hatt større betydning for folkehelsa. Enkelt sagt: Sykdom kan helsesektoren ta seg av, mens helse skapes «alle andre steder». Folkehelse er vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkelt personer. (1920, CEA Winslow) Folkehelse er et begrep for helsetilstanden i en avgrenset befolkning, et land eller en region. Folkehelsa er noe annet og mer enn summen av de enkelte innbyggeres helsetilstand. Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden (2). God folkehelse vil si at flest mulig i en befolkning opplever god helse og trivsel; er i jobb, utdanning eller annen aktivitet; har gode sosiale relasjoner og er deltakende i lokalsamfunnet. 4

13 Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Denne folkehelsemeldingen forsøker å svare på følgende spørsmål: Hvilke føringer ligger til grunn for folkehelsearbeidet? Hvordan skapes god folkehelse? Hva er helsetilstanden i Lier? Hva foregår av folkehelse-arbeid i Lier per i dag (høsten 2013)? Hvilke innsatsområder skal vi sentrere folkehelse-arbeidet om? Føringer for folkehelsearbeidet Det er mange føringer for folkehelsearbeidet; et internettsøk gir mer enn 350 treff på bl.a. veiledere, stortingsproposisjoner og kostholdsråd. Her presenteres de mest sentrale føringene for folkehelsearbeidet i Lier. Folkehelseloven Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør» (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, førevar og medvirkning. Folkehelseloven gir kommunen ansvaret for å: fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på folkehelsa identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeidet og iverksette nødvendige tiltak Plan- og bygningsloven Denne loven skal «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» ( 1-1). Planer etter loven skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» ( 3), samt «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet». Kommuneplan for Lier kommune Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune, om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsing på skole, kulturtilbud, samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelse. I kommuneplanen beskrives følgende utfordringer i folkehelsearbeidet: Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen. Utvikle et Lier-samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Redusere sosiale ulikheter i befolkningens helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper. 5

14 Øke hverdagsaktiviteten og bedre befolkningens helse gjennom å anlegge flere gang- og sykkelveier og stimulere til økt bruk av de eksisterende. Folkehelse et resultat av mange faktorer Whitehead og Dahlgren viser i sin viftemodell (nedenfor) at det er mange faktorer som påvirker helsa. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsa, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Dette gjør at arbeid med folkehelse krever en helhetlig innsats. Folkehelsearbeidet må også være systematisk og langsiktig da helsetilstanden i befolkningen er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet (3). Det mest grunnleggende leddet i denne kjeden omfatter materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstkår og utdanning. Tiltak på dette nivået påvirker hele livsløpet, og kan derfor være svært effektive. Det neste leddet i årsakskjeden omfatter levevaner, bomiljø og arbeidsmiljø. Det siste leddet i årsakskjeden utgjøres av helsetjenesten, som behandler sykdom og helseplager. For å legge til rette for best mulig helse i befolkningen, og samtidig lette presset på helsetjenesten, er det avgjørende at vi klarer å endre ressursbruken fra behandling til helsefremming og forebygging. Helsetilstanden er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder. Tiltak for å bedre folkehelsa kan rettes mot ulike deler av denne kjeden. 6

15 God helse er et felles ansvar. Alle har et ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer helse, og hver enkelt har et ansvar for egen helse. Sammenhengen mellom individets og samfunnets ansvar for god helse illustreres i denne figuren. Samfunnet skal legge forholdene til rette slik at «bakken ikke blir for bratt» (Peter F. Hjort). Folkehelse er et resultat av mange faktorer, og den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunal virksomhet er alle folkehelseaktører som er med å påvirke folkehelsa i Lier. Skal vi nå folkehelsemålet om å legge til rette for flest mulig leveår med god helse i befolkningen og å utjevne sosiale helseforskjeller må vi samles om et felles folkehelseløft. Helsetilstanden i Lier Den norske befolkningen har fått bedre og bedre helse i løpet av de siste tiårene, og forventet levealder er stigende. For hundre år siden var det infeksjonssykdommene som dominerte, mens dagens sykdomsbilde domineres av ikke-smittsomme sykdommer: psykiske lidelser diabetes hjerte-/karsykdom kols kreft Omfanget av disse sykdommene vil bli diskutert under avsnittet «Innsatsområder for folkehelse-arbeidet i Lier». Helsetilstanden i Lier skiller seg lite fra helsetilstanden i resten av landet. «Folkehelseprofil 2013», som ble utgitt av Folkehelseinstituttet i februar i år (4), viser at liungene har: noe færre innleggelser på sykehus pga. skader i ulykker, noe mer psykiske symptomer og lidelser, og noe mer plager og sykdom knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Samtidig som helsetilstanden i Lier har blitt bedre og bedre de siste tiårene, ser vi klare sosiale forskjeller i helse og i forventet levealder den gode helsa er ikke likt fordelt i befolkningen. Tendensen er at personer med høyere utdanning og/eller inntekt har bedre helse og lever lenger enn personer med lav utdanning og/eller inntekt. Denne forskjellen kan ikke forklares med genetiske eller biologiske forskjeller mellom individer. Forklaringen ligger i de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som mennesker utsettes for gjennom hele livsløpet, og som har sammenheng med sosioøkonomisk status. 7

16 Folkehelsearbeidet i Lier: Status høsten 2013 Folkehelsearbeid i regi av Lier kommune Lier kommunes virksomheter er alle folkehelseaktører som gjør en større eller mindre innsats for folkehelsa. Folkehelseloven understreker behovet for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Erfaringer fra vårt folkehelsearbeid til seniorer, «Et godt liv livet ut», viser at det i tillegg til å ha oversikt over helsetilstanden er nyttig å ha oversikt over folkehelsearbeidet som ytes til liunger. Dette er bakgrunnen for en kartlegging av kommunalt folkehelsearbeid som ble gjennomført i høst. Det kommunale folkehelsearbeidet ble differensiert utfra følgende modell: Nivå 3 Nivå 1 Helsefremmende tiltak for alle liunger Nivå 2 Helsefremmende og forebyggende tiltak for liunger i risikogrupper Forebyggende tiltak til liunger som har behov for særskilt oppfølging Virksomhetslederne i Lier kommunes 47 virksomheter ble utfordret til å konkretisere og differensiere sitt folkehelsearbeid. De skulle i tillegg si noe om folkehelseutfordringer sett fra virksomhetens ståsted. Svarprosenten på kartleggingen var 83 %. Vi valgte å dele kommunens virksomheter i fem grupper; oppvekst, helse & omsorg, kultur, samfunn og støtte, og presenterer her noen hovedfunn. Oppvekst består av følgende virksomheter: 3 barnehager, 12 skoler, og 4 hjelpetjenester; Helsetjenesten, PP-tjenesten, Barnevern og Habilitering. Virksomhetene har enkelt sagt to folkehelseoppgaver; stimulere til helsefremmende levevaner og sørge for at barn og unge utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (jf. opplæringslova 1-1). Kartleggingen viste at: Barnehagene og skolene har en overvekt av «grønne» tiltak, jf. figuren ovenfor, mens de 4 hjelpetjenestene har hovedfokus på «gule» og «røde» tjenester. Utvikling av Liermodellen har styrket virksomhetenes fokus på helsefremmende og forebyggende oppgaver, samt konkretisert samarbeidet mellom virksomhetene (5). Virksomhetene framhever fokus på trivsel og fysisk aktivitet som positive bidrag til folkehelsa. 8

17 Virksomhetene rapporterer utfordringer mht. barn og unge med belastninger, særlig barn av foreldre med rus-/psykiske problemer, og barn som ikke behersker norsk godt nok ved skolestart. Helse og omsorg består av følgende virksomheter: 3 sykehjem, 2 hjemmetjenester, Rehabilitering, bofelleskap for personer med demens, 2 bofellesskap for funksjonshemmede, Psykisk helse, Voksenopplæring, Kjøkken og Sosialtjenesten/NAV. Virksomhetenes folkehelseoppgaver er kort sagt å gi tjenester til personer som er i helsemessig risikogruppe eller trenger særskilt oppfølging. Kartleggingen viste at: Helse- og omsorgsvirksomhetene har en overvekt av «gule» og «røde» tiltak. Omsorgsvirksomhetene har de siste årene hatt fokus på å videreutvikle helsefremmende og forebyggende tjenester, spesielt til seniorer via prosjektet «Et godt liv livet ut» som får nasjonal annerkjennelse. Videreutviklingen har gitt resultater og bl.a. styrket grønne lavterskeltilbud til seniorer. Vi har f.eks. fått et nytt nivå på omsorgskjeden nivå 0 helseopplysning (6). Sosialtjenesten/NAV og Psykisk helse sin videreutvikling av «gule» tjenester får også annerkjennelse i vårt distrikt. Sosialtjenesten/NAV har siste år satt spesielt fokus på unge som faller utenfor og etablert et ungdomsteam. Se nyhetssak i Lierposten (7). Virksomhetene rapporterer utfordringer mht. brukere med rus-/psykiske problemer, samt å få til å prioritere ressurser til helsefremmende, «grønne» tiltak som på sikt kunne redusere behovet for «gule» og «røde» tiltak. Kultur består av følgende virksomheter: Kultur og fritid, Biblioteket og Kulturskolen. Virksomhetene sin folkehelseoppgave er å bidra til et helsefremmende Liersamfunn ved å tilrettelegge for kultur, idrett og friluft opplevelser. Forskning og erfaring viser at disse kulturelle opplevelsene gir trivsel og bedre helseopplevelse. Kartleggingen viste at: Kulturvirksomhetene har utelukkende «grønne» tiltak. Virksomhetene er med å bidra til et helsefremmende Liersamfunn ved å tilrettelegge for varierte og tilgjengelige aktivitetsmuligheter, trim og treningsmuligheter, kulturelle opplevelser og sosiale møteplasser, jf. kultur-, idrett- og friluftslivsmeldingen «For kropp og sjel» (8). Virksomhetene rapporterer utfordringer mht. sosiale ulikheter i deltakelse i kultur- og idrettslivet, og ressurser til å utvikle og styrke idrett-, kultur- og fritidstilbudet. Samfunn består av følgende virksomheter: Anlegg og eiendom, Planseksjonen, Landbruksforvaltningen, Lier drift og Sektor for samfunnsutvikling. Virksomhetenes hovedoppgave som folkehelseaktører er å tilrettelegge for et helsefremmende Lier-samfunn dvs. «gjøre bakken mindre bratt, jf. trekantmodellen på side 5. Kartleggingen viste at: Samfunnsvirksomhetene har primært «grønne» tiltak. Virksomhetene framhever deres rolle som helsefremmende samfunnsutviklere. Det er fokus på folkehelse i planarbeidet og gjennomføring av samfunnstjenester. Prosjektet «Godt vann», som bl.a. har gitt et redusert vannforbruk, og praksisplasser for ungdom ved Lier Drift, trekkes frem som positive bidrag til folkehelsa. 9

18 Virksomhetene rapporterer utfordringer mht. rask befolkningsvekst som bidrar til økt press på ressurser. Boligmeldingen «Boligpolitisk strategi - bruk av virkemidler» (9) beskriver at boligprisene i Lier har steget sterkt de senere årene og dermed er inngangen til boligmarkedet blitt mer krevende for personer med lave inntekter. Støtte består av Kemnerkontoret, IKT, Personal, Rådgivning, Service og Økonomi. Disse virksomhetene er indirekte folkehelseaktører i det kommunale folkehelsearbeidet. Kartlegging av det kommunale folkehelsearbeidet gav to funn 1. Det kommunale folkehelsearbeidet er bredt sammensatt og folkehelse fremmes i stor grad innen de oppgaver og de virkemidler kommunen er tillagt. 2. Det er fortsatt MYE å hente på å styrke og optimalisere det kommunale folkehelsearbeidet med bedre oversikt, koordinering og samhandling. Folkehelsearbeid i regi av frivillige organisasjoner og foreninger Nesten 180 organisasjoner og foreninger er registrert i Lier, og mange liunger er aktive medlemmer. Frivillige organisasjoner er en uvurderlig ressurs i folkehelsearbeidet. De bidrar med bl.a. trim, trening og aktivitetstilbud sosiale møteplasser likemannsarbeid medarrangør på folkehelsearrangementer som f.eks. Verdens aktivitetsdag, Lierdagene og informasjonsdag for seniorer (Eldredagen) Lier kommune samarbeider med flere av organisasjonene og foreningene, et samarbeid som vil bli stadig viktigere i framtidens folkehelsearbeid. Innsatsområder for folkehelsearbeidet i Lier Folkehelsa i Lier er god, sammenlignet med resten av landet, og flere områder av folkehelsearbeidet vårt har høstet nasjonal anerkjennelse. Basert på statistikk fra Folkehelseinstituttet (4) og fra kartleggingen av det kommunale folkehelsearbeidet, utkrystalliserer det seg likevel følgende innsatsområder: 1. Koordinering, oversikt og samhandling i kommunens folkehelsearbeid 2. Sosiale ulikheter i helse 3. Psykiske vansker og lidelser hos barn, unge og voksne 4. Barn og unge som er utsatt for belastninger 5. Ungdom og unge voksne som faller ut av skole/utdanning og arbeidsmarked 6. Voksne med «livsstilssykdommer» som f.eks. diabetes og høyt blodtrykk. Disse innsatsområdene utdypes i de følgende avsnittene. 10

19 1. Sørge for bedre koordinering, oversikt og samhandling i kommunens folkehelsearbeid Bakgrunn: Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og spesielt samhandlingsreformen fremmer koordinering og samhandling som et viktig verktøy for bedre å lykkes med dette arbeidet. Erfaring viser at samarbeid og samhandling kan gi «ringer i vann-effekt» og at 1+1 kan bli 3, men samhandling kan også være utfordrende om samarbeidet ikke er godt koordinert. En forutsetning for god koordinering er at man har oversikt. Kartlegging av kommunalt folkehelsearbeid viste at Lier kommune har mye å hente på å styrke og optimalisere det kommunale folkehelsearbeidet med bedre oversikt, koordinering og samhandling. Kommunens nåværende innsats på dette området: Det jobbes målrettet med å bedre samhandlingen mellom kommunale virksomheter. Dette arbeidet har spesielt gitt resultater for bedre samhandling mellom oppvekst virksomhetene og mellom omsorgsvirksomhetene. Samhandling er krevende og det er utfordrende å etablere arenaer som sikrer god koordinering på tvers av virksomheter. Bedre samhandling og koordinering er et område Lier kommune har stor nytte av å videreutvikle. Tiltak som det er aktuelt å iverksette: Noen kommuner har god erfaring med å etablere folkehelseforum som er satt sammen på tvers av virksomheter for å sikre bedre koordinering, oversikt og samhandling i det kommunale folkehelsearbeidet. Dette er noe Lier kommune også vurderer å etablere. 2. Motvirke sosiale ulikheter i helse Bakgrunn: En lang rekke undersøkelser, både nasjonale og internasjonale, viser en klar sammenheng mellom helsetilstand og sosial posisjon. Jo bedre posisjonerte vi er mht. yrke, inntekt eller utdanning, jo mindre dødelighet, sykdom og selvrapporterte helseproblemer har vi. Ny forskning tyder på at helseulikhetene mellom inntektsgruppene er økende. Personer som står lavt på inntekts- og utdanningsstigen, har ikke tatt del i den samme bedringen i helse som resten av befolkningen. Mennesker nede på den sosiale rangstigen har ofte en opphopning av dårlige levekår på ulike områder, og de ulike belastningene virker inn på helsa. Følgende grafer, basert på statistikk fra SSB (10), illustrerer de sosiale ulikhetene i sykdommer, helseplager og levevaner: Grunnskole Videregående Univ./høyskole 11

20 Kommunens nåværende innsats på dette området: Skolene og PP-tjenesten har et sterkt fokus på at alle elever skal mestre de grunnleggende ferdighetene og derved legge grunnlag for å fullføre videregående skole. Helsetjenesten gir et lavterskeltilbud med oppfølging hos helsesøster i grunnskolen og på videregående skole. Gjennom sosialtjenesten har kommunen fokus på å skaffe arbeid og utdanning for alle, se f.eks. «pøbel-prosjektet» for ungdom som har falt utenfor skole og jobbmarked (7). Tiltak som det er aktuelt å iverksette: Det vurderes å opprette en arena der relevante kommunale virksomheter og frivillige organisasjoner kan samhandle om å motvirke sosiale helseforskjeller i Lier. 3. Styrke den psykiske helsa i alle aldersgrupper av befolkningen Bakgrunn: Psykiske lidelser utgjør den største sykdomsbyrden for industrialiserte land, ifølge Verdens helseorganisasjon. Eksempelvis har mellom 15 og 20 % av barn og unge betydelige psykiske vansker, dvs. så mange symptomer at det går ut over trivsel, læring, og samvær med andre. Nesten en fjerdedel av den voksne norske befolkningen har en psykisk lidelse. De vanligste lidelsene er angst (14 %), depresjon (10 %) og alkoholavhengighet (5 %) (11). Kommunens nåværende innsats på dette området: Skolene har et opplegg om psykisk helse på ungdomstrinnet. Helsesøster er tilgjengelig for samtaler. Gjennom Liermodellen samarbeider helsetjenesten, barnevernet, habiliteringsvirksomheten og PP-tjenesten til beste for barn og unges psykiske helse. Voksne har tilbud om samtaler og kurs i mestring av depresjon i regi av virksomhet psykisk helse. Kommunen har spesialutdannet personell som gir samtaleterapi til seniorer. Fastlegene gjør en uvurderlig innsats overfor personer med psykiske vansker i alle aldersgrupper. Kommunen har en lavterskel-psykolog i 50 % stilling, som bl.a. helsetjenesten og fastlegene kan rådføre seg med, og som tilbyr enkelte samtaler til barn og unge. Tiltak som det er aktuelt å iverksette: Tilbudet om kurs i mestring av depresjon kan vurderes utvidet til også å gjelde angst, stress og søvnvansker. Forskningsbaserte undervisningsprogrammer som fremmer psykisk helse kan benyttes i barnehager og skoler. Kommunens kompetanse innen psykisk helse kan styrkes med en kommunepsykolog, som kan tilby rådgivning og behandling på gruppe- og individnivå. 4. Oppdage barn og unge som er utsatt for belastninger og sette inn hjelpetiltak tidlig Bakgrunn: Forskning viser at å bli utsatt for belastninger i barne- og ungdomsårene gir høyere risiko for dårlig helse senere. Eksempler på slike belastninger er: Omsorgssvikt Foreldre med rus- og/eller psykiske problemer Fremmedspråklige Fattigdom Mobbing Kommunens nåværende innsats på dette området: Omsorgssvikt, og foreldre med rus- og/eller psykiske problemer o Skoler, barnehager og hjelpetjenester plikter å melde bekymring til barnevernet 12

21 o Barnevernet har ulike tiltak rettet mot den generelle befolkningen, mot risikogrupper og mot barn og familier som trenger særskilt oppfølging o Rutiner for tverrfaglig samhandling mellom barnevernet, helsetjenesten, habiliteringsvirksomheten og PP-tjenesten er beskrevet i Liermodellen (5) Barn med annet morsmål enn norsk (fremmedspråklige) o Nyankomne elever får tilbud om å gå i velkomstklasse til de behersker norsk godt nok til å gå på nærskolen o Elever får særskilt norskopplæring og ev. tospråklig fagopplæring etter behov Fattigdom o NAV har støtteordninger som skal motvirke fattigdom o Som ledd i arbeidet med å implementere FNs barnekonvensjon, har Lier kommune valgt barnefattigdom som fokusområde. Det nedsettes en gruppe som skal gjøre en analyse av behovet og utarbeide forslag til tiltak mot barnefattigdom Mobbing o Hver skole har en plan for forebygging og håndtering av mobbing o Det gjennomføres elevundersøkelser som følges opp med tiltak Tiltak som det er aktuelt å iverksette: Videreutvikle helsesøstertjenesten, slik at barn og unge med belastninger oppdages og får hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. 5. Støtte ungdom og unge voksne til å fullføre skole/utdanning og å få en jobb Bakgrunn: Liunger som ikke fullfører videregående skole, og som strever med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, løper en betydelig helserisiko. Det er fordi utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og legger grunnlag for yrkeskarriere, mens lav utdanning disponerer for uførepensjon og sykdom. Arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, trygghet og mening. Forskning viser at arbeidsledighet, uførepensjon og/eller lav inntekt bidrar til dårligere psykisk og kroppslig helse. Kommunens nåværende innsats på dette området: Skolene og PP-tjenesten har et sterkt fokus på at alle elever skal mestre de grunnleggende ferdighetene og derved legge grunnlag for å fullføre videregående skole. Helsetjenesten gir et lavterskeltilbud med oppfølging hos helsesøster i grunnskolen og på videregående skole. Gjennom sosialtjenesten/nav har kommunen fokus på å skaffe arbeid og utdanning for alle, se f.eks. det tidligere omtalte «pøbel-prosjektet» for ungdom som har falt utenfor skole og jobbmarked. Tiltak som det er aktuelt å iverksette: Vurdere å styrke helsesøstertjenesten ved videregående skole, ettersom mange elever oppgir psykiske plager som årsak til at de ikke fullfører skolen. Frisklivssentralen, som er vedtatt opprettet fra årsskiftet 2013/14, kan utvikle tilbud spesielt til denne gruppa. 13

22 6. Bidra til helsefremmende levevaner Bakgrunn: Helseutfordringene i Norge og Lier kan i stor grad knyttes til egen adferd og levevaner. Økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og redusert bruk av tobakk og alkohol kan forebygge 80 % av alle hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes, samt mer enn 1/3 av alle krefttilfeller. Fysisk aktivitet virker også positivt for psykisk helse. Usunn livsstil og levevaner er vanligere blant personer med lavt utdanningsnivå, og bidrar til sosiale helseforskjeller. Kommunens nåværende innsats på dette området: Barn og unge: Barnehagene, skolene og helsesøstertjenesten stimulerer til helsefremmende levevaner. Et eksempel er prosjektet «Sunne og aktive liunger» som ble etablert i høst ved 2 skoler og 3 barnehager i Øvre Lier, med spesielt fokus på fysisk aktivitet og gode matvaner. Voksne: Dette har fram til nå vært en lavt prioritert oppgave. Dette vil endres ved etableringen av en frisklivssentral (12). Seniorer: Kommunen har ved det tidligere omtalte prosjektet «Et godt liv livet ut» de siste årene hatt fokus på å inspirere og veilede seniorer til å ta ansvar for egen helse. WHO uttaler at følgende elementer kan styrke helsa: fysisk aktivitet og bruk av kroppen regelmessig og sunn ernæring sosialt liv, nettverk og møteplasser gode søvnvaner og tilstrekkelig hvile - mens følgende elementer kan redusere helsa: tobakk og rusmidler Tiltak som det er aktuelt å iverksette: Tjenesteutvalget i Lier vedtok i september 2013 å etablere en frisklivssentral f.o.m. januar Frisklivssentralen vil bli en sentral aktør for å fremme sunne levevaner. 14

23 Litteraturhenvisninger 1. Drammens Tidende. Liunger mest fornøyd med egen helse. Drammens Tidende juni. 2. Store norske leksikon. Store norske leksikon. [Internett] September Helsedirektoratet. Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo : Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet. Folkehelseprofil 2013: Lier. [Internett] 22 Januar Lier kommune. Liermodellen. [Internett] Lier kommune. Eldreomsorg. [Internett] /Eldre---eldreomsorg/. 7. Lierposten. Ansett en pøbel, da vel! [Internett] Lier kommune. For kropp og sjel. [Internett] 9. Lier kommune. Boligpolitisk strategi. [Internett] %20Lokaldemokrati/Formannskapet/Formannskapet%2013/fs260913i.pdf. 10. SSB. Statistikkbanken. [Internett] Folkehelseinstituttet. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo : Folkehelseinstituttet, Lier kommune. Lier frisklivssentral. [Internett] Regjeringen. Folkehelsemeldingen - Meld. St. 34 ( ). Oslo : Regjeringen,

24 Vedlegg: Folkehelseprofil for Lier

25 Folkehelseprofil sett inn 17

26 Folkehelseprofil sett inn 18

27 Folkehelseprofil sett inn 19

28 "Sammen kan vi gjøre så mye" Helen Keller 20

29 FOLKEHELSEPROFIL 2013 Lier Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet. Andelen i én-personhusholdninger er lavere enn andelen i landet. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2012 og er basert på kommunegrenser per Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Forsidefoto: Colourbox Bokmål, rettet versjon Batch /02/2013 8:01 Elektronisk distribusjon: Levekår Miljø Skole Levevaner Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Røyking ser ut til å være et mindre problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt ser ut til å være et mindre problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Folkehelseprofil for 0626 Lier, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

30 Sykdomsmønster speiler levevaner, miljø og levekår Mange kommuner spør etter statistikk om kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner. I folkehelseprofilene må vi i mange tilfeller bruke sykdomsmønstre og andre indirekte mål for å få informasjon om befolkningens levevaner. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen finnes det derfor mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig når vi ønsker å vurdere befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å «lese» sykdomsmønsteret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønsteret kan derfor gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren (1)) Betydelige helseforskjeller Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Én satsing, flere gevinster Kommunens innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan innsats for å fremme fysisk aktivitet påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. I tillegg kan fysisk aktivitet fremme trivsel og fysisk og psykisk helse. Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Tiltak for grupper med særlig høy risiko kan være virkningsfulle, men tiltak som rettes mot hele befolkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst totalt sett. Grunnen til dette er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen oppstår flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko fordi denne gruppen er større. Det er ingen motsetning mellom befolkningsrettede tiltak og tiltak for høyrisikogrupper, de kan utfylle hverandre. For eksempel kan en reduksjon av salt i ferdigmat gi litt lavere blodtrykk hos alle, og dermed lavere risiko for hjerte- og karsykdom generelt i befolkningen. I tillegg vil helsetjenesten fortsette å behandle personer med høyt blodtrykk for å redusere den individuelle risikoen. I figur 1 er faktorer som påvirker helsen satt opp. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Mangel på sosial støtte er eksempel på en faktor som øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. Motsatt kan sosial støtte fremme helse og trivsel, fordi støtte fra for eksempel venner, skolekamerater, kolleger og familie virker som en «buffer» mot ulike belastninger. Utdanning er eksempel på en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. Befolkningsrettede tiltak sikter mot «små endringer hos de mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning av lavere risiko. Gevinst på kort og lang sikt Det kan ta mange år før dagens forebyggende innsats gir resultater. Men noen resultater kan også komme raskt. For eksempel har fysisk aktivitet betydning for trivsel og psykisk helse, og røykestopp reduserer risikoen for hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadeforebyggende arbeid, som raskt kan gi utslag i form av redusert skadeforekomst. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. På finnes mer informasjon. Folkehelseprofil for 0626 Lier, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

31 Røyking og snus Figur 2. Dagligrøykere etter utdanning (landstall) Andelen som røyker i den norske befolkningen har gått ned, men fortsatt røyker så mange som 17 prosent daglig. Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen. Forekomst av røykerelaterte sykdommer som KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens røykevaner over tid. I folkehelsebarometeret finnes det statistikk om slike røykerelaterte sykdommer. Det er store sosiale forskjeller i røykeatferd. Figur 2 viser dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper. Data er hentet fra den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2008 (SSB). Som figuren viser, er det en høyere andel røykere i grupper med kortere utdanning enn i grupper med lengre utdanning. Disse forskjellene forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Mange av de som bruker tobakk i voksen alder, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusbruk. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør følges opp med tiltak i videregående skole. Håndheving av aldersgrensen for tobakkskjøp og etablering av røykfrie arenaer er aktuelle virkemidler. Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og et variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. Figur 3. Andelen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå (landstall) Flere av indikatorene under helse og sykdom i folkehelsebarometeret kan gi informasjon om befolkningens kosthold og vaner for fysisk aktivitet. Dette gjelder blant annet indikatorene på overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerteog karsykdom, kreft og type 2-diabetes. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Figur 3 viser andelen som oppnår anbefalt minimum aktivitetsnivå i ulike aldersgrupper, målt ved hjelp av aktivitetsmålere. Tallene i figuren er hentet fra kartlegginger av aktivitetsnivået i befolkningen som Helsedirektoratet gjennomførte i (2,3). Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser at det er stor variasjon mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Figur 4. Overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Figur 4 viser forekomsten av overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon, angitt som gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdi ikke vises. Grunnlaget for vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunen har som eier av skoler og barnehager en unik mulighet til å legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med barn og deres familier. Referanser: 1. Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Folkehelseprofil for 0626 Lier, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

32 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetning som avviker fra landsgjennomsnittet. Dette kan ha betydning for statistikken, og det tas det hensyn til i figuren og i tallkolonnene. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Lier Om befolkningen 1 Befolkningsvekst 2,5 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning over 80 år 3,6 4,6 4,4 prosent 3 Forventet levealder, menn 77,3 77,0 77,2 år 4 Forventet levealder, kvinner 82,2 81,9 82,2 år 5 Én-personhusholdninger prosent 6 Innvandrere og norskf. med innv.foreldre prosent 7 Vgs eller høyere utdanning, år prosent 8 Lavinntekt 7,8 9,4 9,4 prosent Levekår 9 Inntektsulikhet, P90/P10 2,7 2,6 2,6-10 Arbeidsledige 2,3 2,6 2,7 prosent 11 Uføretrygdede, år 2 2,4 2,3 prosent (a,k*) 12 Barn av enslige forsørgere prosent Miljø 13 Drikkevann, analyser mht. E.coli prosent 14 Personskader, behandlet i sykehus per 1000 (a,k*) 15 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) Skole 16 Mobbes på skolen, 10. klasse 9,6 9,5 8,9 prosent (k*) 17 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse prosent (k*) 18 Frafall i videregående skole prosent (k*) Levevaner 19 Røyking, kvinner prosent (a*) 20 Overvekt inkl. fedme, menn prosent 21 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj per 1000 (a,k*) 22 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 23 Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 24 Kolesterolsenkende legemidler, brukere per 1000 (a,k*) Helse og sykdom 25 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus per 1000 (a,k*) 26 KOLS og astma, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 28 Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 29 Kreft totalt, nye tilfeller per (a,k*) 30 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per (a,k*) 31 Lungekreft og KOLS, dødelighet per (a,k*) 32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 2,1 2,2 2,2 per 1000 (a,k*) 33 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 6-åringer 92,0 93,2 94,1 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert / , beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , i prosent av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av personer i arbeidsstyrken , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for , andel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. Minst 12 prøver må være analysert. For mer data, se khs.fhi.no , av kvinner på første svangerskapskontroll , KMI over 25 kg/m², av menn på sesjon , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år, ikke-insulinavhengig diabetes, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon om indikatorene, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 0626 Lier, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

33 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/1058 Saksbehandler: Bente Gravdal 70/2013 Tjenesteutvalget Barnas stasjon - Rapport 3.kvartal Vedlagt følger rapport. Lier har i dag 7 familier som bruker Barnas stasjon jevnlig. I rapporten beskrives de tiltak og tilbud som gis familiene. Barnehagene i Lier har blitt invitert til å delta i innsamlingsaksjonen «En barndom varer livet ut» Vi oppfordrer barnehagene våre til å markere innsamlingen i forkant av julen.