NORDM0RE UNGDOMSSKULE

Transkript

1 NORDM0RE UNGDOMSSKULE JAN BETTENS TRYKKERI, TINGVOLL 1968 Skriftnemnd: Q. J. Slerdahl. H. Bergem. Edv. Reitan. T. Reiten.

2 'ft F0REORD I N N H A L D : Foreord 5 Prolog av Harald Bergem 6 Helsing fra Kjell Bondevik 8 Helsing fra Stein Fossgard 9 Helsing fra Erling Sandene 11 Helsing fra Jobs. Bondevik 13 Helsing fra Tormod Vagen 14 Helsing fra Birger Aadland 15 Helsing fra Hakon E. Andersen 16 Artikkel ved rektor Asmund Eikli 18 Historikk ved Tormod Reiten 21 Intervju med fru Ingebjorg Grytli 77 Styrarane ved skulen 88 Veteranar 97 Helsingar fra Hogtunvener 101 Et femtiarsminne ved Sigurd Sildnes 123 Hogtun og Torvikbukt ved Lars Halle 129 Kretsformennene heisar 134 Elevlagsformennene lielsar 139 Hogtunringane heisar 140 Artikkel ved Lars Alnes 145 Hogtundikt 150 Lxrarar ved skulen 157 Bilete fra skulen 160 Elevstatistikk 165 Helsingsannonser 166 Hausten 1967 var det femti ar sidan Nordmore Ungdomsskule tok imot dei forste elevane. I samband med dette jubileet vart det i skuleradet gjort vedtak om a gi ut eit femtiarsskrift i bokform, og ei redaksjonsnemnd vart nedsett. Forutan underskrevne har kjopmann G. J. Slordahl, skulestyrar Harald Bergem og skulestyrar Edv. Reitan vore med i denne nemnda. Det arbeidet vi saleis fekk oss palagt, ligg no fore i form av denne boka. Som vel mange av lesarane kjenner til, er det bade ved tlarsjubileet, tjuearsjubileet og fortiarsjubileet for skulen gitt ut jubileumsskrift. Tilfanget til mykje av stoffet i denne boka er henta fra desse skrifta, og rett ofte er det teke med direkte sitat fra dei. Dette er ikkje gjort berre for a letta oss i arbeidet. Vi har hatt eit vidare sikte med det. Rett nok er det ettertida si oppgave a vurdera dei hendingane og handlingane som etter kvart glir inn i historia. Men skildra dei kan den best gjera som sto midt oppe i dei og opplevde historia. Dessutan reknar vi med at del tidlegare utgitte skrifta ikkje lenger er kvar manns eige mellom Hogtun-vener. For mange, sa:rleg mellom dei unge, vil saleis det som er attgjeve fra tidlegare skrift, vera nytt og verdfullt stoff. Vi seier oss mykje takksame mot alle dei som har hjelpt oss med stoff. Utan den velviljen som vi har mott over alt, ville arbeidet ha falle vanskeleg. Likeeins seier vi takk til dei som reint okonomlsk har hjelpt oss med skriftet ved a teikna helsingsannonser, og til Jan Bettens trykkerl. Sa er det var von at ogsa denne boka kan fa vera med a tena ungdomsskulen si sak, og dermed ogsa ungdomen var. Som aldri for treng dei unge og samfunnet vart ungdomsskulen. Om Ungdomsskulen i framtida skal fylle plassen sin som ein kristen vekkjingsskule, er avhcngig av om vi maktar a fora han vidare i den same and som tidlegare tider har fyllt desse skulane med. Skal det lukkast, treng ungdomsskulen og Hogtun ein flokk av vener som slar bonering omkring dei som har sitt tilhald der. Torvikbukt i mai For redaksjonsnemnda Tormod Reiten.

3 PROLOG ved femtiarsh0gtida pa Nordm0re Ungdomsskole «H0gtun» Men skulle den tanken fa lukkast og verket sin framgang sja, det heile pa Herren laut tuftast, Han dagleg sin plass matte fa. I Iserdom, i m0te og samvxr, i glede, i alvor og leik, for Herren aleine kan bringa dei unge den levande kveik. Den kveik som med lukka kan semjast og st0tt sta med framgang i pakt, som inn i kvar ungdoms hjarte kan stiga med Skaparens makt, som lyfta kan sinn og tanke opp over kvardagen gra, sa ut over livet og yrket dei opplatne augo kan sja. Herren har vedkjent seg verket, det viser dei femti ar som no er lagde til bake ved skolen og heimen var. Ungdomen fylte det heile, tok mot det som H0gtun dei gav. Kvar hausten dei m0ttest i flokkar fra fjellbygd til 0ya mot hav. Sinnet var opent og vake, og kunnskap og visdom steig inn, og Herren sende sin Ande med kallet til unge sinn. Kvar varen nar flokken seg spreidde attende til heimar og grend, ei signing var med dei til bake til dei som dei ut hadde send. H. Bergem Ein tanke slo ned og fengde og tende hjarto i brann, Nordni0res kristne fedre gjekk saman fra by og land. Sa reiste dei ungdomsskolen og baud dei unge inn til n0ring og kveik for hugen og vokster for tanke og sinn. Skolen ein heim skulle vera og heimen ein skole god. Kunnskap og visdom for livet, nxring for veksande mot her skulle dagleg fa sankast i samv.gr pa heimleg grunn ungdom fa veksa og mannast og mognast i livskunsta sunn. Med tanke pa all denne signing som femti ars verksemd oss gav, vi m0ter dei nye planer fra livets og voksterens krav. Det er lukke at ramene sprengjest som eingong var sette ikring. Det er barnet som veks utor kleda og hender ma setjast i sving med modernisering og v0ling sa heimen kan taka i mot kvar ungdom som gjerne vil koma og taka mot livskveiken god. I tiltru til Herren som kalla og sende si signing oss ned vi lovar kvarandre a halda i offerer og arbeidet ved. H. Bergem. Skulestyrar Harald Bergem er formann i skoleradet i jubileumsaret. Denne prologen er ei noko omarbeidd utgave av ein som stod i f0rtiarsskriftet. 6 7

4 HELSING TIL HELSING TIL JUBILANTEN NORDM0RE DOMSSKULE VED Ungdomskulen har sett seg som mal a vera bodberar for livet og dei sevelege verdiar. Meir enn nokon gong for er det i dag sporsmal om vidareutdaning. Vaksenoppljeringa som ungdomsskulen har drive i sa lang tid, vert noko som alle ma inn i om ein skal fylgja med i den snogge utviklinga. Kunnskap er makt, men berre den rette and vil skapa brorskap og fred slik songen lydde pa Betlehemsmarkene. UNG 5 0-ARSH0GTIDA Kjell Bondevik Stein Fossgard «I heilagt skrud kjem din ungdom til deg som dogg or fanget pa morgonroden». Eit venare og meir poesifylt ordlag skal ein leita lenge etter. Det hover framifra pa den kristelege ungdomsskulen. For 75 ar sidan opna han dorene sine for Ixrehuga ungdom som ville byggja vidare pa den grunnvollen som var lagt ein gong for alle. Gjennom skiftande tider har dette skuleslaget alltid hevda seg og brote nye vegar utan a stivna til i gamle former. 8 «Men vita skal me og vona visst at and ma vinna pa troll til sist og vit pa den vargevillskap.» Kjell Bondevik. Kyrkje- og undervisningsminister. Nordmore ungdomsskule stig fram ved 50-arshogtida i ein vakker og tidhoveleg bunad, og har dermed sikra sin eksistens i del neste 50 ar. Nar dette har lukkast sa vel, er det fordi denne skulen har gjort sa stort og gjjevt eit arbeid mellom ungdomen at han har vunne mykje kjxrleik og stor tiltru blant folket pa Nordmore. Tusenvis av ungdom har her fatt nyttig kunnskap og praktlsk opplxring som har kome vel med pa vegen fram til eit yrke. Mange er takksame for det. Men det som kan hende gjer hugen mest varm av takksemd, er alt det dei fekk i tillegg til kunnskapen og opplseringa: eit storre syn pa livet og pa det a vera eit menneske som har ei oppgave a loyse, ei meining og eit mil a realisere. I dag sit det tre elevgenerasjonar spreidd rundt pa Nordmore og i landet elles i ulike yrke og pa mange stader, og takkar i sitt hjarta for alt dei fekk med pa livsvegen. Skulearet pa Nordmore ungdomsskule vart for dei fleste startaret pa den livsbanen dei slo inn pa. Og difor har dei flokka seg kring skulen, siege ring om han, og retta 9

5 fram hjelpande hender nar det trongst til framdrift og framgang for skulen. Utan denne veneringen ville aldri skulen stade sa ferdig og vakker og imponerande som han star idag. Veneflokken har vakse seg storre ar for ar, fordi kvar og ein visste med seg sjolv at denne skulen har ei sjeroppgave blant ungdomen, det vera seg i velferdssamfunnet i dag som i utdanningssamfunnet i morgon og i fritidssamfunnet over i morgon. Korleis vart samfunn og var verd enn kjem til a sja ut i komande ar og tider, vil den skulen ha livsrett som hjelper ungdomen til a leite seg inn til dei inste og berande livsverdiane, og dermed finne meining og mil med sitt liv. HELSING TIL NORDM0RE UNG DOMSSKULE I HOVE FEMTIARSJUBILEET Heile virt samfunn er takk skuldig for stort og gjxvt og rikt arbeid gjennom 50 Ir. Saman med veneringen pi Nordmore ynskjer vi signing og lukke over vegen framover mot stendig rikare mil. Stein Fossgard. Erling Sandene Statens tilsynsmann for Folkehogskolane. Dei seks ungdomsskolane og folkehogskolane som vi no har i More og Romsdal fylke, vart som kjent alle skipa over ein tjuearsbolk som tok til stutt tid fore siste hundrelrsskifte. I samsvar med tanken attom desse skoleslaga var det ideelle og relegiose organisasjonar og einskildpersonar som sto for skipinga og sidan for drifta og vidare utbygging. Men skolane hadde trong for stotte fri det offentlege, og dei meldte alt i starten inn ynskjer og behov, m. a. til amtet. Eg torer seia at styresmaktene i More og Romsdal alt fra fyrste stunda var kllr over det verdfulle og positive ved ungdomsskolane og folkehogskolane. Dei gamle forhandlingane fra amtstinget syner likevel ein viss otte for at tempoet i utbygginga av desse skoleslaga var for oppdreve. I samband med dei fyrste soknadene fra Nordmore ungdomsskule og Rauma ungdomskule peikar saleis amtsskulestyret i ei frasegn, dagsett 1. mai 1918, pa at dei mange skolane rundt om i fylket kan komme i konkurranse med kvarandre. Men styret gjekk inn for a stette soknaden og la til: «Tiderne krev storre dugleik pa alle leider, og det er ikkje t i l- radeleg at bondefolket skal vera dei fyrste til a sla av nir det gjeld andeleg utvikling.» 10 11

6 Dette var kloke og framsynte ord. Rett nok har sokjarmassen til ungdomsskolane og folkehogskolane her i fylket variert ikkje lite gjennom ara. Men skolane har prova livskraft, og dei har hatt ei blomingstid i ara etter den siste store krigen. Med innforinga av den niarige grunnskolen og den sterke utbygginga av det vidaregaande skoleverket ma ein tru at trongen for ungdomsskolane og folkehogskolane kan auke enno meir. Gjennom fagkrinsen og Iserematane, med sjerleg vekt pa menneskjelege og kulturelle verde og utvikling av dei personlege kvalitetene, kan ein fa balanse mot farene ved fagspesialisering og karakterjag i dei andre skoleslaga. Eg nytter dette hovet til pa fylket sine vegner a seie takk for det gode samarbeidet med ungdomskolane og folkehogskolane. For det offentlege styre og stell i kommunane og fylket har straumen av ungdom gjennom desse skolane hatt mykje a seie; eg legg til ein takk ogsa for dette. No er det Nordmore ungdomsskole sin tur til a jubilere, til a sja attover og minnast til a sja framover for a leggje og realisere planar. Eg sluttar meg sa gjerne til krinsen av gratulantar og ynskjer lukke for skolen ogsa i det neste halvsekel med den omfattande utbygginga som skolen star framfor, og med arbeidet for og med ungdomen. Erling Sandene. Jobs. O. Bondevik TVILLINGBROREN HELSAR Hogt i tunet ligg du med storfelt utsyn over fjord og fjell. Pa ein slik stad kveikjest syner i unge sinn. Ein del av Noregs fagre natur har du hja deg. Tenesta er stor og kallet heilagt. Mange unge har i desse 50 ara fare fra Hogtun med elden tend og sinnet himmelvendt, for her fekk dei livskursen lagd. Vi ynskjer lukke og signing over arbeidet i komande ar. «Ungdomen kristna er Noregs var, Noreg si framtid og helse». Tvillingbroren i Romsdal heisar deg til jubileet. Rauma og Hogtun er nett like gamle. Dei sag dagsens lys i ei kritisk og vanskeleg tid, men har i desse 50 ara vakse og mognast og nadd fram til manndoms styrke. Sa takkar vi for samarbeidet og for alle hyggelege og gode stunder vi har delt saman i desse 50 ara. Heile Rauma-lyden samlar seg i ynsket om ei stor og vonfull framtid for tvillingbroren Hogtun. Jobs. O. Bondevik

7 UNGDOMSSKULEN EIN FRAMTIDS- SKULE for hcimland og hcidningeland flyt saman til lukke og signing for ungdomen. Norsk Luthersk Misjonssamband takkar for godt samarbeid og ynskjer rike ar i tenesta for ungdomen pa Nordmore. D I N UNGDOM Tormod Vdgen Det er 75 ar sidan ungdomsskulen tok til. Eit attersyn vil tala om skiftande kar. Men kristenfolkets kail til a gjera ungdomen rik, har vore det same i motgangs- og medgangstider. For dette kallet var ei Guds gave. Lesarane vart og vert skulda for at dei avskriv menneskelukka og reknar berre med ssela i himmelen. Ungdomskulen er ved sin eksistens eit vitnemal om at denne skuldinga er usann, for han arbeider i pakt med den formaninga og den lovnaden fra Herren Jesus sjolv: «S0k forst Guds rike og hans rettferd, sa skal de fa alt det andre attpa.» Denne truskapen mot Meisteren og mot hans ord har vore den loynde lukka og drivkrafta i framgangen desse 75 ar. Nar eg difor no har hove til a helsa Nordmore ungdomsskule ved 50 ars jubileet, vil eg ynskja at denne truskapen ma leva i tenesta vidare frametter. Misjonen har hatt mykje glede og hjelp av Nordmore ungdomsskule. Han er i seg sjolv eit vitnemal om at arbeidet 14 Tormod Vdgen. Birger Aadland I heilagt skrud kjem din ungdom til deg, som dogg or fanget pa morgonroden. Salme 110, 3. Ungdomen er i brennpunktet. Den som har ungdomen, har framtida. Men her er det tale om ein ungdom i heilagt skrud. Det er Jesu Kristi ungdom som kjem. For eit fagert syn. Or fanget pa morgonroden blenkjer det i tusenvis av doggdropar som far sin glans og fagerdom av den oppgaande sol. Eg tenkjer pa Ungdomsskulen og tykkjer dette ordet hover sa vel. Det vart ein stor rikdom for dette skuleslaget a sja ungdomen koma. I stor mun var det Jesu ungdom som kom. I alle hove kom dei 15

8 med lengt etter a verta Jesu ungdom. Og del vart det under skulevinteren, mange av dei. Ein stor skare av ungdom har gjennom meir enn 50 ar vore Hogtunelevar. Na ved milepelen, nar skulen star utbygd som aldri for, kjem Hogtun-ungdomen i flokk og fylgje til sin kjjere skule for a bera byrdene som fyl med det store byggjeprogrammet, og for a gleda seg med jubilanten. Sja, Hogtun, ungdomen kjem til deg. Det er Jesu Kristi ungdom. Og det er din ungdom. Vi stiller oss saman med den unge fylking, og heisar hjarteleg tillukka! Birger Aadland. et belt skoleslag som er ganske sjeregent, og som omskapt i form og innhold i de kristelige organisasjoners tegn, har vxrt til umatelig velsignelse ogsa for Norge. Ungdomsskolen er i hoy grad kunnskapsmeddelende tross sin eksamensfrihet. Og det unge mennesker kan samle av kunnskap er ikke vanskelig a bsere i livet. Men med all kunnskap om det sa er av hoyeste art og grad, kan livet likevel mislykkes. Det sitter mange som livsvrak som kunne bade tysk og fransk og kjemi og matematikk. Derfor er det viktigste en skole kan gi de unge dette a Ixre dem a leve. Her har ungdomsskolen hatt sin storste force. Livskunst er nemlig dette a kunne ta det livet bringer slik at det ikke far trekke mennesket ned i det lave og livsodeleggende. Nar jeg berommer ungdomsskolen pa dette feltet, sa er det fordi den alltid har villet Isere de unge a leve som Guds barn. Ser man seg nemlig som et Guds barn, har man noe a mote fristelsene i livet, livets krav og livets sorg og nod med, sa en ikke dras ned i det lave. Det er en glede for meg a fa hilse Nordmore Ungdomsskole med 50 arsjubileet. Takk for innsatsen og til lykke med arbeidet for a Isre den unge a leve. Hakon E. Andersen. Hakon E. Andersen «Ungdomsskolen en skole for livet» har det hett, og det er pa mange mater karakteristisk. Grundtvigs: «det levende ord» skapte H0gtun 2

9 MED HANS NIELSEN HAUGE VAAGNEDE FOLKEAANDEN I NORGE» Folkeh0gskolen og den kristelege ungdomsskolen i Norge, ein arv etter N. F. S. Grundtvig og H. N. Hauge Det er Grundtvig som har forma denne setninga som er brukt til overskrift til dette stykket. Og den er sitert etter han fra ein samtale han hadde med prosten i Trogstad, Carl Wulf. Carl Wulf var fosterbror til Herman Ankers far. Som kjent var det Herman Anker som saman med Olaus Arvesen kom til a reise den forste folkehogskolen i Norge, Sagatun pa Hamar, i Men ei god stund for dette finn ein brevbyte mellom Hauge-venner i Norge og Grundtvig i Danmark om reising av skole for vaksen ungdom. Og i 1853 vart det samla inn ei pengegave til Grundvig pa 70- arsdagen hans. Desse pengane skulle brukast til a reise ein folkehogskole i Danmark som bar Grundtvig sitt namn. Verd a merke seg kan det og vere at Ole Vig, som droymde om a reise ein norsk folkehogskole, ogsa var fra ein haugianarheim i Stjordal. Ole Vig var ein god ven av Solemfamilien i Sandaker, ein haugianarheim som stod i samband med Grundtvig, og fra denne heimen vart det gitt ikkje sma summar til gava til Grundtvig. Men ei god stund for dette, alt i 1817, 14 ar for Grundtvig malbar tanken om ein folkehogskole i Danmark, vart dette tatt opp av haugianarar pa Vestlandet. Der hadde dei i tankar a reise ein slik skole i Sunnfjord pa garden til Ole Svanoen, haugianar og Eidsvollmann. Men dei kom ikkje i gang da. Sa kjem da Grundtvig med sine skoletankar, men dei fengde ikkje sa mykje i Danmark pa det tidspunktet, men haugianarane i Norge greip tanken pa nytt, sa^rlig krinsen kring Solemfamilien. Her finn vi namn som Andreas Hauge, Carl Wulf (nemnd ovanfor), Martin Grondahl og Olaus WuUum. Randi Solem skreiv personleg til Grundtvig om skoletanken, og Chr. Grondahl, som den gongen dreiv eit stort trykkeri, reiste til Grundtvig for a drofte dette, og han fekk med seg heim til utgjeving det kjende skriftet av Grundtvig: «TIL NORDM.ENN OM EN NORSK FOLKE- H0JSKOLE». Det er saleis grunn til a tru at dette forearbeidet av haugianarane for ein stor del vart opphavet til den forste norske folkehogskolen som vart reist pa Hamar i 1864 og fekk namnet Sagatun. Men etter at skolen kom i gang, finn ein ikkje sa mykje innslag av Haugevennene. Skolen kom vel til a sta sterkare nasjonalt enn kristeleg. Like etter kom Chr. Bruun med sin skole, forst i Sel, seinare i Gausdal, med eit sterkt kristent innslag. Da den Johnsonske vekkinga gjekk over landet, sasrleg blant prestane, kom den til a sta i ein viss motsetnad til folkevekkinga kring Grundtvig, men vekkinga kring Gisle Johnson kom heller ikkje til a ligge pa line med haugerorsla. Dette galdt saerleg synet pa lekmannsforkynninga. Men nar sa tanken om a reise den kristelege ungdomsskolen kom, kan ein vel seie at det er arven fra Hauge som pa nytt gjer seg gjeldande, og verd a merke seg er at tanken kom opp att pa nytt i Sunnfjord, der han vart kasta fram forste gong. Nar tanken pa nytt kjem opp, ma ein sja dette som ei folgje av utviklinga av andslivet i Norge i siste delen av talet. Rasjonalisma og Darwinisma gjorde seg sterkt gjeldande og set utviklinga i hogsetet. Etter dette synet trong ein ikkje vere bunden av moralske og kristelege lover. Ein kvar kunne leve fritt etter sine lyster, for det var «naturleg» for mennesket. Det vart ein mote a vere fritenkar og radikal. I spissen for denne andsretninga stod Georg Brandes, og han fekk mange kjende menn ogsa i vart land med seg. Eit par mann sserleg kjem til a ta kampen opp mot denne rorsla, Chr. Bruun og biskop Heuch. Det var kvass-skodde menn som ikkje var redd for a ta kampen opp mot Brandes og Bjornson. Bruun kom med sitt sterke innlegg i skriftet: «Folkelige Grundtanker». Tida blir saleis ei brytningstid, kanskje den storste som har gatt over vart andsliv, og folk tok til a vakne til ansvar for ungdommen og framtida. Og na er det altsa lekmannsrorsla etter Hauge som igjen begynner a gjere seg gjeldande, men ein kan vel seie at noe nytt var kome til. Og det er den rosenianske vekkinga som na har gjort seg ikkje lite gjeldande mellom det norske lekfolket, og det har seinare vist seg at denne har prega mange av del som kom til a here den nye skoletanken fram i Norge. Bruun hadde tala om «en mxgtig og aandelig bevxgelse» som matte til. Den kom, men vel pa 18 19

10 ein annan mate enn Bruun hadde tenkt seg. Men sa stor motsetnad mellom Bruun og indremisjonsmannen, Asbjorn Knudsen, som kom til a reise den forste kristelege ungdomsskolen, kunne det ikkje ha vore, for da det vart sporsmal om styre til Asbjorn Knudsen sin skole, skal Bruun ha vorte spurt om a vere med der. AsbJ0rn Knudsen. Det vart altsa mannen som kom til a fore skoletanken vidare og sette han ut i livet. Men det stod solide menn attom. Det var Svein Foyn som kalla Knudsen til a sette i gang eit emmisxrkurs, og det var under dette at tanken om ungdomsskole vart levande for Knudsen. Ole Have pa Heibo ved Notodden studde ogsa godt oppunder, og i 1893 kunne Knudsen komme i gang med det forste ungdomsskolekurs i Norge. Han hadde to klasser, ein vanleg ungdomsskoleklasse og ein forebuingsklasse for Ijerarskolen. Mye kunne vore sagt om Knudsen, her skal berre nemnast at han var tidlegare amtskolestyrar og hadde studert skolesklpnad og undervisningsmetodar bade i inn- og utland, og var saleis velbudd til arbeidet. Men det som talde mest var vel den and og glod som folgde med ham. Han var ein mann med eit levande kali. Berre tre-fire ar etter at skolen pa Notodden var reist, kom Johs. Brandtzsg i gang med sin skole pa Framnes i Hardanger, og ein kan vel seie at denne skolen fekk vel sa mykje a seie for den vidare utvikling av den kristelege ungdomskolen i Norge. Her kom det etter kvart elevar fra heile landet, og fleire skolar kom i ara etterpa. Ungdomsskoletanken skapte ei folkerorsle slik at ikkje berre einskildmenn bygde skolar, men organisasjonane knesette tanken og forde han ut i livet. Hogtun er ein av dei som kom i gang i desse ara, og den eine skolen etter den andre feirer 50-arsjubileum, og det ser ikkje ut for at skolane er blitt gammelmodige med ara, men ei stor utbygging har gatt for seg pa alle skolar. Men det har ikkje gatt av seg sjolv. Ansvarsmedvitne menn og kvinner har statt attom, og det er vart onskje at ungdomsskoletanken ikkje ma fa doy, men bli gjort levande for kvar ny x;ttled. Men framfor alt, tanken ma bli bore fram «med samme and og kraft som fedrene har havt». 20 Asmund Eikli Nordmore Ungdomsskule gjennom femti ar av Tormod UNGDOMSSKULETANKEN Reiten Ungdomsskuletanken var ikkje ny i landet vart i Det var heile 24 ar sidan den forste skulen av dette slaget med Asbjorn Knutsen som leiar opna dorene sine for norsk ungdom. Fleire skular kom etter, og dei vart godt mottekne av kristenfolket. Dei 21

11 unge som fekk sin ungdomskulevinter, vart oppglodde, og dei fekk evna til a tenna andre. Dei bar ungdomsskuleideen med seg heim att, kvar til sine landsdelar og grender. Det var tydeleg at ungdomsskulen stetta eit behov bade hja dei unge og i tida. Ungdomsskuleelden at fort om seg, og det skulle visa seg at han ikkje var til a stansa. Til Nordmore kom ungdomsskuletanken i forste rekkje med ungdomsskuleelevar fra Framnes og Fredly, og det er visst rett a seia at tanken fann grorbotn noksa snart. Saleis hadde styret for Den Indre Misjon tanken om ein eigen ungdomsskule for Nordmore oppe i eit styremote den 25. September 1905, og det vart nedsett ei nemnd pa tre mann, Tyvoll, Minde og Wangberg, til a arbeida vidare med saka. Men noko konkret resultat vart det ikkje enno. Tanken fekk vera tanke enno eit ti-ar og litt til. TANKEN BLIR MALBOREN FOR MISJONS- FOLKET Forste gongen tanken var offentleg framme, var pa Kinamlsjonen sitt kretsmote som vart halde pa Ore 17. og 18. juni Det var kyrkjesongar Malme som her malbar tanken under eit samtalemote der dei drofta misjonen og ungdomen. Han kjende ikkje da til at Romsdal Fellesforening hadde planer om ein slik skule, og at dei hadde bede Nordmore om stonad til denne skulen. Det hadde styret for Den Indre Misjon lova, og dei hadde bede om at skulen matte leggjast til Hjelset. Malme konkluderte med at Indremisjonen (d.v.s. Det Vestlandske Indremisjonsforbund) burde ta opp tanken. No kunne ein av styremedlemene for Den Indre Misjon, som var til stades pa motet, opplysa at tanken om ein eigen ungdomsskule for Nordmore ved fleire hove hadde vore drofta i styret. Men tanken hadde vorte bortlagt som urealisabel for lange tider. Det skulle visa seg at Malme hadde malbore tanken i det rette forum, for tanken slo ned i forsamlinga, og dermed var elden tend. Det var snart midtsommar, sa det vart sein «varonn». Men det ma ha vore driv- ande ver denne sommaren, for den tanken som vart sadd pa kretsmotet, spira, vaks og modna i travle sommar- og ettersommardagar, og om hausten var skulen ein realitct. Det tok saleis mindre enn fire manader fra tanken vart framboren og til dei forste elevane kom. Dette fortel meir enn mange ord om dei mennene som sto bak. ANSVARSVAKNE MENN Tanken som vart framboren under motet, hadde fenga. Men skulle det bli meir enn ein tanke av det, matte nokon ga i brodden for a fa sett han ut i livet. Nokon matte vera viljuge til a ta ansvaret innover seg, enda om det skulle kosta bade arbeid og pengar, vonbrot og motbor. Og lukkelegvis synte det seg at det mellom motedeltakarane var bade dugande og ansvarsvakne menn som var viljuge til a setja all si kraft inn pa a fa tanken realisert. Dei kraup ikkje unna korkje ansvar eller offer, og den handlekrafta dei la for dagen, kan vi berre undra oss over, nar vi no ser det heile i femtiars-perspektiv. Ungdomsskuletanken motte dei med kallet sin styrke, og kallet dreiv verket igjennom. «Pa den ene side var det troen pa at Gud ville det, at en kristelig ungdomsskole ogsa pa Nordmor var et ledd i hans store rikssak, pa den annen side sa vi det som en plikt a kjope den beleilige tid». Slik seier Patrick Tveikra det i 10-arsskriftet for Nordmore Ungdomsskule. Og han held fram: «Pengene flot lett blandt folk og den kristelige ansvarsfolelse var vaken. Hertil kom som en avgjorende faktor at nu var utsiktene til a oppna fylkes- og statsstonad for en skole pa Nordmore gode. Et ar senere ville de ha vjeret betydelig mindre, aller heist belt borte for lange tider.» Det vil og hova a ta med noko meir fra Tveikras tilbakesyn over dei forste 10 ara pa Hogtun: «Hvem skulle nu ta fatt? Indremisjonen kom ikke til a gjore det, det visste vi. Men tanken var blitt for levende til uten videre a la seg begrave igjen. Og siden den nu var fremkommet pa kretsmotet, folte vi, som da stod i ledelsen for Kinamlsjonen, et visst ansvar for 22 23

12 den. Noen dager efter blev der da sendt inbydelse om et samtalemote angaende saken til endel menn som vi trodde var Interessert.» Denne innbydinga var underteikna av Karl Lien, B. Gronningsxter, J. Slordahl og Patrick Pedersen (seinare Tveikra), og det kan nemnast at tre av desse fire; Lien, Slordahl og Pedersen, kom med i det forste styret for skulen. komiteen vart Patrick Pedersen. Dei andre medlemene var J. Slordahl, Aslak 0yen og Ingvald Lyche. SAMTALEM0TET PA TOTALSALEN I KRISTIANSUND Det er alltid ettertida si oppgave a avgjera om ei bending fortener nemninga historisk, og med det perspektivet som femti ar gir, kan ein trygt sla fast at samtalemotet pa Totalsalen i Kristiansund vart eit historisk mote. Dei som gjorde opptaket til motet, skreiv her, saman med dei andre motedeltakarane, forste avsnittet i Hogtun si soge. Motet vart halde den 29. juni, snaue fjorten dagar etter kretsmotet pa 0re, og det viste seg snart at den tanken som hadde kome fram pa kretsmotet, fann gjenklang her. Det var varm interesse for saka og semje om at tanken ikkje matte leggjast bort att enno ein gong. Ein av dei som var sterkast oppglodd for saka, var ordforar Aslak 0yen fra Eide. Han hadde vore utsending til Ungdomsforbundet sitt kretsmote, og der hadde han tenkt a sla til lyd for ungdomsskuletanken. Det hadde han ikkje fatt seg til, men han meinte at saka, med den vendinga ho no hadde teke, ville ha dei beste utsiktene til framgang. Ungdomsskulen ville no bli knytt til den friare andsretninga innan kristenfolket, og dette sag han som ei vinning. Heilt fritt for meiningsskilnad og meiningsbryting var likevel motet ikkje. Eit mindretal mellom motedeltakarane meinte at alle dei kristelege organisasjonane pa Nordmore skulle ga saman om reising og drift av skulen. Fleirtalet sag eit slik samarbeid som uoppnaeleg, og meinte elles at eit forsok pa noko slikt berre ville hefta saka. Det reint konkrete resultatet av samtalemotet var at det vart sett ned ein komite til a arbeida vidare med saka. Formann i denne 24 Eit ungdomsbilete av skulestyrar Grytli TERNINGEN BLIR KASTA Det var inga tid a kasta bort, og den arbeidsnemnda som var nedsett, synte bade handlekraft og tru pa saka. Berre tre veker etter motet pa Totalsalen i Kristiansund kom ein flokk ungdomsskuleinteresserte saman til eit nytt mote etter innbyding fra arbeidsnemnda. Motestaden denne gongen var Torvik bedehus og dagen var den 22. juli. Det var sa;rleg to ting som matte klarleggjast pa dette motet. For det forste ville ein finna ut korleis kristenfolket rundt om i distriktet stilte seg til ungdomsskuletanken. Dessutan matte ein drofta og heist koma fram til eit reint organisasjonsmessig grunnlag for skvilen. Motet ma ha kome til at dei kunne rekna med tilslutning fra kristenfolket, for enda om ikkje noko slikt var tenkt pa forehand, vart det her vedteke at ein allereide same hausten skulle freista a 25

13 koma i gang med skulen. Likeeins vart det vedteke pa motet a kalla Olav Nilsen til styrar pa skulen. At nett Olav Nilsen vart utsett til denne oppgava, fall naturleg. Han var nordmoring og kjend med tilhova her. Han hadde ein solid kristen bakgrunn, og han hayrde heime i den friare andsretninga og mellom lekfolket som no var i ferd med a realisera ungdomsskuletanken. Dessutan var han ein ungdomsleiar av dei skjeldne, og han var vel budd til oppgava i kraft av den utdaninga og Israrpraksisen han hadde fra Volda La:rarskule, der han var Ixrar pa dette tidspunktet. Tidlegare pa sommaren hadde han treft Patrick Pedersen i Kristiansund, og Pedersen hadde alt den gongen nemnt for han at det var konkrete planer om ungdomsskule pa Nordmore, Like eins hadde Pedersen nemnt styrarsporsmalet for han. Etter motet i Torvikbukt fekk sa Nilsen (seinare Grytli) kail til a ta fatt her, og han var viljug til a ta i mot kallet. Med omsyn til organiseringsformen for skulen let det til a vera stemning for a ga til skiping av eit aksjelag. Den arbeidsnemnda som vart vald pa motet i Kristiansund, vart no forsterka med to mann, A. T. Malme og Johan J. Heggem, og denne forsterka nemnda fekk sa i oppdrag a finna hovelege lokale for skulen. Vel var det aller meste enno noksa luftige planer, men det er l i kevel rett a seia at i og med dette motet var terningen kasta. Tanken hadde vorte til planer, og planene var alt i ferd med a bli realiserte. Om Nordmore Ungdomsskule som institusjon skulle feira nokon fodselsdag, ville den 22. juli ha krav pa a bli vurdert saman med andre viktige dagar. Kanskje ville ein upartisk instans bli staande ved nett denne dagen. «FORENINGEN FOR NORDMORE UNG DOMSSKOLE» Den 19. august vart eit nytt mote vedrorande ungdomsskulen halde pa Torvik bedehus, og ogsa dette motet fortener fulit ut nemninga «historisk». Tanken var at ein no skulle vedta offentleg innbyding til aksjeteikning i det laget som skulle tena som organisasjonsmessig grunnlag for skulen. Men pa dei vekene som hadde gatt sidan motet den 22. juli, hadde synet forandra seg, og det var ikkje lenger stemning for noko aksjelag. Pa den andre sida hasta det med a fa ein tenleg organisasjon som kunne sta bak skulen, da det alt var vedteke a starta skulen fra hausten av. At det vart intense droftingar, er saleis naturleg, og resultatet av desse droftingane vart sa at «Foreningen for Nordmore Ungdomsskole» vart stifta. Likeeins vart grunnreglar for fereininga vedtekne, og styre vart vald. I denne samanhengen er det rett a ta med namna pa del som var med i det forste styret for ungdomsskuleforeininga: Patrick Pedersen, formann, Johan J. Heggem, nestformann, Aslak 0yen, Ingvald Lyche, A. T. Malme, John Slordahl, Sverke Almvik, O. Dropping, Karl Lien og P. J. Kjoll. Dette styret sto uendra til den 4. januar 1922, da foreininga vart omorganisert. Grunnreglane, som er medtekne under dette avsnittet, vitnar bade om klarsyn og framsyn. Det er saleis verd a merka seg 2 der vi i denne formuleringa finn den forste spiren til vidaregaande klasse: «Forsavidt tilstr^ekkelige midler faaes, vil skolen ta sigte pa under vinterkurset at opprette klasser som bygger paa forrige aars kursus.» Om motet den 19. august skriv elles Patrick Tveikra slik i tiarsskriftet: «Under ordskiftet samlet alles onsker sig i det brennpunkt at skolen alltid matte bli i kontakt med frigjort, levende kristendom. Isccr tre farer onsket man gjerne a verne skolen imot: 1) Den allerede da sa sterkt fremtrengende rasjonalisme 2) Stivsinnet og legmannsfiendtlig hoykirkelighet 26 27

14 3) Overfladisk religiositet og namnkristendom i stedet for levende og avgjort kristendom.» GRUNDREGLER FOR NORDMOR UNG DOMSSKOLE 1- Skolen, som er opprettet av kristelig interesserte ungdomsvenner paa Nordmor, staar under «Foreningen for Nordmor Ungdomsskole». Alt indbo, losore og eventuel fast eiendom, samt skolemateriel m. V. som anskaffes til skolen, er foreningens eiendom. Foreningen er ansvarlig for alle okonomiske krav vedkommende skolens drift, forpligter like over for Ixrerpersonalet m. v. Skolen har sit eget regnskap og sin egen kasse. 2. Det fprste styret: 0vste rekkja fra v.: A. T. Malme, ]ohn Slordahl, Karl Lien, Aslak 0yen og Patrick Pedersen (Tveikra) Nedste rekkja fra r.; Joh. H. Heggem, Sverre Almvik, P. J. Kjpll, O. Dr0pping og Ingv. Lyche Med det arbeidet som no var gjort og dei vedtaka som var fatta, let dei skuletanken ga ut til kristenfolket pa Nordmore med oppmoding om stotte. Skolens oppgave er at gi unge mx.nd og kvinder, som har naadd folkeskolens maal, en videregaaende undervisning paa belt kristelig og hjemlig grundlag, soke at Yxkke og n^ere personlig kristenliv og sand fjedrelandskjxrlighet, hjxlpe til at bli glad i alt srlig arbeide og skikket til at gjore gagns verk hvor de saa blir sat. Skolen begynder hvert aar den forste uke i oktober og varer i 6 maaneder mindst 24 skoleuker. Om vaaren kan efter styrets nasrmere bestemmelse bli avholdt kurser for jenter i hagebruk forenet med haandarbeide eller husholdning, og for gutter i hagestel forenet med endel sloid og andet praktisk arbeide i gaardsbruk. Forsaavidt tilstrsekkelige midler kan faaes, vil skolen ta sigte paa under vinterkurset at opprette klasser som bygger videre paa forrige aars kursus. 3. Skolen vil soke om tilskud fra amt og stat og vedtar de bestemmelser som det offentlige har git for saadanne skoler. 4. Skolen ledes av et forstanderskap paa 10 medlemmer, som vjelges paa foreningens aarsmote og tiltrxder samme aars 1. juli. Funktionstiden er 2 aar. Fialvparten uttrser hvert aar, forste gang efter lod

15 trsekning. De uttrxdende kan vaslges igjen. Hvert aar vslges 5 varamxnd. Forstanderskapet vslger selv sine funktionxrer formand, njestformand og sekretser for et aar ad gangen. 5. Forat gyldig beslutning i forstanderskapet kan fattes, maa mindst 7 v ere tilstede. Beslutninger fattes med almindelig stemmeflerhet. Ved stemmelikhet gjer formandens stemme utslaget. Meter ikke 7, indkalles inden en maaned nyt mote, som er beslutningsdygtig uanset de motendes antal. 6. Forstanderskapet har: a) ved leilighet at ansjette og i tilfjelde avskedige skolens styrer; b) at vaake over at grundreglerne overholdes; c) at forvalte al eiendom tilhorende skolen og ivareta skolens interesser saa vel okonomisk som i enhver anden henseende; d) efter styrerens forslag at bestemme skoleplan, instrukser og arbeidsordning samt indkjop av Ixremidler o. 1.; e) at vzelge et skoleraad paa 3 medlemmer som har det nasrmeste tilsyn med skolen. Det handler paa forstanderskapets vegne og faar sine opgaver opgit av forstanderskapet. Det vjelges i eller utenfor forstanderskapet for et aar ad gangen. Skolens styrer deltar i forstanderskapets moter, men uten stemme. 7. Skolens styrer leder undervisningen og bzerer alt ansvar for skolens drift likeoverfor det offentlige. Han har: a) at utfjerdige skoleplan og v^lge det ovrige Ixrerpersonale efter samraad med forstanderskapet og soke om at faa planen og valget av laerere godkjendt av departementet. Det samme gjjelder opsigelse av godkjendte lasrere. For Ixrere gjxlder gjensidig 3 maaneders opsigelse, for styreren 6 maaneder; 30 b) at fore skolens regnskaper; c) i rette tid at forelxgge for forstanderskapet og indsende til amt og Stat beretning om skolens virksomhet, utdrag av skolens regnskaper, budgetforslag for nxste CLUT og andragende om offentlige bidrag. 8. Der optages saa mange elever som skolen har plads for. Ansokning om optagelse som elev ved skolen indsendes til skolens styrer til den tid som er bestemt i vedkommende bekjendtgjorelse. Den maa ledsages av vidnesbyrd av prest eller lasrer om alder, skolegang og moralsk vandel, og foretages ved fremmotet paa skolen. I indskrivningspenger betales kr. For fuld kost og logi betales for maaneden. For kljevask betales kr. for kurset. Elevene holder sig selv sengklasr, haandklasr og de nodvendige toiletsaker, likesaa boker og skolemateriel. De maa betale materialene i haandgjerning og sloid men faar beholde de oparbeide gjenstande. For at faa plads maa elevene heist fylde 17 aar inden 1. januar i skoleaaret, men der gives dispensation belt ned til 16 aar. Under 16 aar blir ingen optat. For slet opforsel kan en elev bli bortvist fra skolen. 9. Ved slutten av hvert kursus holdes en avgangsprove i overv^er av de censorer som forstanderskapet opnasvner. I norsk og regning holdes baade skriftlig og mundtlig prove. I de andre boklige fag holdes mundtlig prove. For hver prove gives en karakter. Gjennemsnittet av denne og den av fagliereren givne aarskarakter paafores elevens avgangsvidnesbyrd. Likesaa gives karakter for det under kurset utforte haandarbeide samt for flid og orden. 31

16 TANKEN REALISERT F0RSTE M A L E T NADD Pa motet den 19. august vart det og vedteke a lysa ut at skulen skulle ta til den 15. oktober. Skulestaden skulle forebels vera Torvikbukt, der bedehuset skulle leigast til skulehus. Det seier seg sjolv at mykje var uferdig og provisorisk pa meir enn ein mate den dagen elevane kom. Vi far minnast at mindre enn fire manader hadde gatt fra den dagen skuletanken forst vart framkasta og til opningsdagen. Det avtvingar respekt for dei mennene som sto bak. Det kan seiast om dei at dei vaga og vann. Om denne forste hausten og vinteren i skulen si soge let vi no skulestyrar Grytli fortclja. (Henta fra tiarsskriftet): I Torvik skreid arbeidet fram bedehuset vart leigt til skulehus, og pa Vollan, ein gard tett med, vart matsal, kjoken og elevheim. Travle dagar vart det no for a fa alt i stand bade for skulehaldet og internatdrifta; men alt gjekk sa forunderleg godt. Lserar Albert Horn fra Nordfjord vart medljerar, Guro Torvik fra Stangvik husmor, og kona mi, Ingebjorg Nilsen fra Bratvasr handarbeidsl^erarinne, og Mali Snekkvik forste kjokengjenta. Vi budde pa Boen, Horn hos A. O. Torvik og husmora og kjokengjenta saman pa eit rom pa Vollan. Innmeldingane kom, og den 15. oktober motte 35 staute ungdomar den forste elevflokken. Den forste eleven som kom var Marius Tortveit fra Sastesdalen, ein staut, flink gut som seinare hev utdana seg som skogmann. Bygdefolket var sers viljuge til a taka imot, og elevane fekk bu godt. Rasjoneringa tok til den hausten med brodkort og kaffekort og allslags kort, men for oss vart det skort, serleg pa mjol og brod. Elevane kunde ikkje forsta at dei ikkje kunde fa graut eingong; sa godtala vi med dei, og det gjekk bra. Men sild og fisk og kjot og flesk var det mest til kvart mal. Oljenaud var det ogsa, sa vi matte kry ihop kring nokre fa lampor. Men det Ijose ungdomshumoret bar oppe gjennom alt. Mange mogne elevar og eit interessant arbeidsar. Elevlaget vart skipa med Bjarne Pedersen (no Megard) som forste formann. Det handskrivne bladet fekk namnet «Lauvsprett». Forste aret hadde vi sensorar ved slutningsprova: Klokkar Malme og Ixrar Stene, og fru Slordahl i handarbeid. Men sidan har berre vi l^erarane provt dei. Mange rike stunder hadde vi bade i bedehuset og i skuleheimen var pa Vollan. Vi er mykje takksame mot dei glide folka der borte for tolsemd og skynsemd og godhug dei synte. Slutningsfesten vart ein takkefest; Gud hadde rikt signa det forste kurs ved skulen. V0rstekursingane samla utafor Torvik bedehus H0gtun 3

17 F0RSTE ARSMELDINGA Vi har alt teke med eit utdrag av det skulestyrar Grytli skreiv i tiarsskriftet om forste skulevinteren. Mykje av dette finn vi sjolvsagt att i forste arsmeldinga. Men denne forste arsmeldinga fra skulen er eit sa verdfullt dokument at vi tek det med her utan a skjera bort noko: Aarsmelding fraa Nordm0r Ungdomsskule Torvik laag so vxn og smaanett med dei kvitmaala stovebygnader og raude lodor paa slettor og smaabakkar, kransa av skogkrullar og smaa bergnakker kring vesle bugti. Der saag so reint fredelegt ut daa eg ein dag sist i September kom inn med flytjegodset mitt fraa Volda. Men eg fekk anna aa vita enn ro og goddagar: Mykje maatte ordnast fyrr skulen kunde byrja, og det gjekk i smaatrav mest kvar dag ein tri vikors tid. Men den 15de oktober stod me daa ferdige aa taka imot elevane. Det hadde meldt sig 38, men 4 av desse motte ikkje og me byrja fyrste kurs med 34 elevar. Sundagen etter var opningsfesten. Det var ein vxn still haustdag. Flaggi blakra so vsent i den linne haustvinnen, medan folk samlast til fest i Torvik bedehus. Styraren opna festen i tilknytning til salme 118, 23 24: «Fraa Herren er det kome, dette, det er underlegt for vaare augo. Dette er dagen som Herren hev gjort, lat oss fegnast og gledja oss no.» Formannen i foreiningi gjorde so greide for arbeidet for skulen til dit me daa var komne. Sidan vart det talor av sekretasr Slordal, ordforer Aslak 0ien, kyrkjesongar Malme o. fl., vitnemaal og song. Det var ei hugnadstund, og det var godt for oss som stod framfyre den fyrste arbeidsvinteren, aa merka den samhug kristenfolket hadde med skulen. So var skulen opna og me tok fat paa det kvardagslege men ogso det gildaste skulearbeidet

18 Lxrarane fyrste aaret: Olav Nielsen, fyrr Iserar ved Volda Ixrarskule. Fag: Bibellaere, norsk, rekning, sjxlelsere, helselxre, song, gymnastik og aatferdsoving. Albert Horn, fyrr Iserar ved folkeskulen paa Statlandet. Fag: Soga, fysikk, botanik, zoologi, landkunna, teikning, skriving, rekning, norsk, sloyd. Frk. Guro Torvik, husmor og kjokenlserarinne. Fru lngebj0rg Nielsen, handarbeidsla^rarinne for gjentor. Skulen har me halda i Torvik bedehus, og paa garden Vollan tett attmed bedehuset fekk me leigt og ordna til skulekjoken, matsal og eit hyggjelegt leserom. Utanum skuletimane hev me havt bibeltimar laurdagskveldane og vennemote sundagskveldane, dei siste paa leseromet og dei hev vore sers gilde, og mange hev funne sin evige frelse under desse m0- ti. Mang ei gild bonestund hadde me der uppe. So hadde elevlaget m0te kvar torsdagskveld. Dei moti styrde elevane sjelve med. Sume av elevane hadde sundagsskulen og andre var med i ein misjonsstudiekrins. Fyrr jol var me ein tur til Tingvoll, og folket der inne tok so sers vel imot oss. Det var ein gild tur. Skulen hev mange trugne vener der inne. Torvikingane og osmarkingane leigde oss hestar fritt til den turen. Dei hev elles paa mange maatar lagt stor samhug og offerhug for dagen naar det galdt skulen. Hjarteleg takk skal dei ha for det! Med helsa til elevane hev det vore nokso bra, ingen aalvorleg sjukdom. Med maten gjekk det ogso bra etter maaten takka vera frk. Torvik's store evne til aa stella mat. Det heldt paa aa verta litt knurr daa me la um etter jol; men daa me fekk greide paa det og fekk ordna oss med kvarandre, gjekk det godt. Me maatte slutta litt fyrr tidi med ein liten eksamen som igrunnen ikkje var slik ei skrxmsle som elevane trudde fyreaat. Sundag 15. april var avslutningsfest. Daa var Torvik bedehus for lite. Mange tilreisande fraa byen og bygdene motte fram. Det var ein gild fest og endaa betre kunde det vorte um me kunde ha halde paa litt lenger. Men dei tilreisande fraa byen maatte bryta upp og so vart det slutt nett som det var paa det beste. Elevane fekk daa sin siste motekveld paa leseromet etterpaa ei stund. Avskilsstundi ved frukosten mandags morgon daa me skulde seiga kvarandre velfar og takk, for det gilde samvxr, vil seint verta gloymt baade av elevar og Iserarar. Gud var god fyrste aaret paa skulen og han er kvar dag den same. Gud signe dei som gjekk ut! Gud signe skulen i framtidi. Etter jol var me bodne til 0re, og hadde eit signerikt mote i kyrkja og elevane tykte det var gildt med vitnemote i kyrkja; det burde det vera hove til oftare. Olav Nielsen. Ut paa vaaren ordna indremisjonsforeiningi i Battenfjorden til ein fest og baud skulen inn. Det var vekkjing nett daa og der var gildt aa vera. STYRETS ARSBERETNING Men det beste av alt var vel daa vi med 13 hestar i rekkje ein straalande yxn vinterdag drog paa kanefart til Istad til motes med Rauma ungdomsskule. Det var eit sers signerikt stemne og ein av elevane gav seg til Jesus der. Eg er samd med Mugaas som sa at me bor ha det som tradisjon heretter. Som eit samandrag av det som hittil er fortalt, kan det hova a ta med styret si arsmelding. Ho er skriven i juni 1918, altsa noksa noyaktig eitt ar etter at ungdomsskuletanken for alvor fekk vind i segla. Arsmeldinga fortel om eit travelt arbeidsar, men og om at Gud hadde vedkjendt seg og signa arbeidet: 36 37

19 Styrets aarsberetning 0nsket om en kristelig ungdomsskole paa Nordmor har Isenge ligget mange av de kristne paa hjerte; det merkedes klart da det ifjor sommer for alvor kom paa tale at oprette Nordmor Ungdomsskole. Da var det mange som uten at vite om hinanden, hadde gaat og brjendt med tanken om at nu var tiden inde ogsaa for os nordmoringer at ta fat paa arbeidet for at faa en slik skole igang. Enkelte mente dog at vi heist burde slaa sammen med romsdalingene om Rauma ungdomsskole paa Hjxlset. Men da det forste tiltak i arbeidet for egen ungdomsskole var gjort, grep interessen for skolen raskt om sig. Efter endel forberedelser av en arbeidsnxvnd, der bestod av: Ingv. Lyche, Johan Lleggem, A. T. Malme, Aslak 0ien, sekret^er Slordahl og Patrik Pedersen, samledes den 19de august endel for skolen interesserte venner til et mote i Torvik bedehus for nsermere at drofte saken. Her motte ogsaa Ixrer Olav Nielsen, fra Volden Isererskole, som til arbeidsnxvnden hadde erklxret sig villig til at overta styrerstillingen ved skolen. Stemningen paa dette mote var avgjort for straks at gaa til oprettelse av skolen for om mulig at faa den igang allerede fra hosten. Der besluttedes som grundlag for skolen at danne en forening «Foreningen for Nordmor Ungdomsskole*, med adgang for alle kristne mjend og kvinder over 18 aar at melde sig ind. Hermed mente man at ha fundet en heldig ordning for at alle kristne kunde samle sig om arbeidet for skolen. Grundregler blev vedtat, og der indtegnedes med det samme ca. 60 medlemmer blandt de tilstedevsrende. Som styre for foreningen og forstanderskap for skolen blev valgt: Gbr. Johan Heggem, Ordf. Aslak Oyen, Kirkes. A. T. Malme, Gbr. Ingvald Lyche, Agent Peder Kjol, Disponent Karl Lien, Sekretxr John Slordahl, Disponent Patrick Pedersen, Handelsmand Ole Dropping og snedker Sverker Almvik. Olav Nielsen blev ansat som styrer. Det overlotes til styret og styreren at ordne alt med skolens igangsasttelse. Takket vasre den store imotekommenhet og interesse indremissionsvennene i Torvik la for dagen ved at stille bedehuset til disposition som lokale for skolen og de private som aapnet sine hus for elever og lasrere, kunde skolens forste kursus averteres avisene en par dager efter. Nu var sporsmaalet: penger og elever. Endel bidrag var tegnet paa forhaand og da den egentlige indsam'ing begyndte, gik det over forventning. Mange ga med rund haand. Elever blev det ogsaa, flere end en kunde vente, til kurset den 15. oktober skulde begynde. Styret har sokt at gjore saken kjendt gjennem pressen og emissservirksomhet, endskjont emissjervirksomheten har det vjeret yderst smaat med, da det er vanskelig at finde skikkede og intereserte mxnd som kan avse tid til at reise ut og tale skolens sak. I det store og hele maa det vel siges at arbeidet for skolen har gaat langt bedre end nogen av os vovet at tro. Gud har velsignet! Den 2. april iaar holdtes ekstraordinxr generalforsamling, hvor der blev besluttet at godkjende styrets kjop av Ingv. Lyches tidligere eiendom i Torvik, for at nyttiggjore den som byggetomter og gaardsbruk for skolen. Hermed blev det samtidig besluttet at skolen for fremtiden blir fast i Torvik. Der blev ogsaa besluttet at bygge allerede i sommer gaardsbygning samt den fremtidige gymnastiksal, som forelobig kan tjene som skolelokale. Herved vil skolen va:re istand til fra hosten at kunne motta et storre antal elever. En betydelig lettelse i skolens drift blir det naar den nu faar de offentlige bidrag, som er bevilget. Men der krxves endnu mange og store offere for skolens bygninger er reist, og alt staar fxrdig i den stand det bor vxre. Venner la os lofte i flok. Og maa Gud fremdeles Ixgge sin velsignelse til! 38 39

20 Til alle som har git skolen sin stotte enten ved pengegaver eller paa anden maate, sender vi herved foreningens hjertelige tak. Med hensyn til arbeidet ved skolen, regnskap m. v. henviser vi til styrerens melding. med 57 elevar og to nye Iserarar, var alt uvisst. Den dagen ho kom, kunne ein skriva 5. november Det okonomiske ansvaret hadde vorte lettare a bera, men framleis ville det vera urad a driva skulen utan trufaste og offerviljuge vener. I juni Patrik Pedersen, Johan Heggem, A. T. Malme. form. naestform. Karl Lien. Ingv. Lyche. Aslak 0yen. Sverker Almvik. O. Dropping. Peder P. Kjol. John Slordahl. UTDRAG AV REGNSKAPET I n d t k t : Bidrag, medlemskontingent, kollekt m. v kr ,40 Skolepenger og kostpenger» 6.222,55 0 K O N O M I STATSST0TTE lalt indkommet kr ,95 Forste aret matte drifta heilt ut baserast pa gaver og innsamla midlar. Dette var visseleg eit usikkert okonomisk grunnlag a byggja pa, men gavelista syner klart at skulevenene ogsa reint okonomisk sag ansvaret sitt. Mange gav sa det matte kjennast. Ingen skal her nemnast med namn, og likevel er det rett a nemna at medlemene i forstandarskap og rad kom til a sta i ei sjerstilling alt ifra forste stund og fleire ar frametter. Ofte matte dei gjera seg personleg ansvarlege som kausjonistar, og det hende at dei personleg tok opp Ian for a betala den summen dei hadde gatt god for. Forste aret syner rekneskapen eit overskot pa bortimot 1200 kroner, ein sum som ikkje blir sa heilt liten nar ein hugsar at heile drifta dette aret berre kom pa litt over kroner. Sja elles utdrag av rekneskapen under dette avsnittet. Det hadde likevel heile tida vore tanken a fa offentleg tilskot til skulen, og alt fra forste hausten vart det arbeidt med dette. Soknad om godkjenning av styrar, lasrarar, leseplan o. 1. vart saleis sendt skuledirektoren den 26. november Og om varen vart det sokt om fylkestilskot, og den 11. juni 1918 kom det telegram fra ordforar Aslak Oyen at soknaden var innvilga. Men dette matte godkjennast av departementet, og det drog ut for godkjenninga kom. Enno da andre kurset tok til Utstyr: Utgif t : Til lasseskolen: Indbo kr. 753,50 Undervisningsmidler» 299,45 Beholdning av toi til hd.avd» 308,94 kr ,89 Til internatet: Ovner, kjokkentoi m. m» 2.359,53 Til drift av skolen iaar: Laeseskolen: Lasrerlonninger kr ,00 Lys og ved (omtr. Vs)» 551,24 Husleie» 180,00 kr ,24 Til internatet: Matvarer» 6.382,65» 3.721,