Møteinnkalling. Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Utvalg: Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 14:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Vi møtes på Miljøbygget og begynner med befaring i Vangan barnehage. Lauvsnes Trond Strøm Leder Lise Søreng Mork sekretær

2 Møteinnkalling

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 10/11 RS 20/11 RS 21/11 RS 22/11 RS 23/11 RS 24/11 RS 25/11 RS 26/11 Innhold Referatsaker Lukking av avvik- tilsyn 2010barnehage Flatanger kommune Lukking av avvik- tilsyn 2010 Flatanger Kommune som skoleeier Høringsuttalelse, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik. Vedr. høring, framtidig bruk av lokalene til regnbuen barnehage på Vik Angående høring om famtidig bruk av barnehagen på Vik. Høring. Framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik Samlerapport fra tilsyn RS 27/11 Pilotprosjekt; "Helhetlige helsetjenester i MNS " - i samarbeid med Osen og Flatanger kommuner RS 28/11 RS 29/11 RS 30/11 RS 31/11 Oppretting av administrativ arbeidsgruppe, omsorgsplan Vedtak om skjenekbevilling - ambulerende. Vedtak om skjenkebevilling - Flatanger Musikkforeninge Tilgjengelighetsprisen- en pris for god universell RS 32/11 Tildeling kulturmidler 2011 RS 33/11 PS 11/11 PS 12/11 PS 13/11 PS 14/11 PS 15/11 PS 16/11 Mulig endret disponering av Jøssund skole og grendehus.forespørsel om konsekvenser m.h.t. tidligere utbetalt statstilskudd til formålet Fremtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik Oppstart; Vurdering av framtidig organisering av kommunens barneverntjeneste Partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Årsmelding oppvekst og kultur. Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, strategisk plan og tiltaksplan 2011 Vangan barnehage - oppstart av restaurering og utbygging PS 17/11 Vurdering av sommerstenging i Vangan 2011 PS 18/11 Valg av kulturminne Lukket

4 PS 19/11 PS 20/11 PS 21/11 PS 22/11 PS 23/11 PS 24/11 Høring - Endret organisering av PP-tjenesten i Namsosregionen Endringer i organiseringen av aktivitetsuka Søknad om redusert skjenkeavgift - L. Mårvik Skjærgårdshandel. Årsmelding Helse-, sosial og omsorgstjenesten Søknad om serveringsbevilling Milano Restaurant Søknad om skjenkebevilling Milano Restaurant

5 PS 10/11 Referatsaker RS 20/11 Lukking av avvik- tilsyn 2010barnehage Flatanger kommune RS 21/11 Lukking av avvik- tilsyn 2010 Flatanger Kommune som skoleeier RS 22/11 Høringsuttalelse, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik. RS 23/11 Vedr. høring, framtidig bruk av lokalene til regnbuen barnehage på Vik RS 24/11 Angående høring om famtidig bruk av barnehagen på Vik. RS 25/11 Høring. Framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik RS 26/11 Samlerapport fra tilsyn RS 27/11 Pilotprosjekt; "Helhetlige helsetjenester i MNS " - i samarbeid med Osen og Flatanger kommuner RS 28/11 Oppretting av administrativ arbeidsgruppe, omsorgsplan RS 29/11 Vedtak om skjenekbevilling - ambulerende. RS 30/11 Vedtak om skjenkebevilling - Flatanger Musikkforeninge RS 31/11 Tilgjengelighetsprisen- en pris for god universell RS 32/11 Tildeling kulturmidler 2011 RS 33/11 Mulig endret disponering av Jøssund skole og grendehus.forespørsel om konsekvenser m.h.t. tidligere utbetalt statstilskudd til formålet

6 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/933-1 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Fremtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik. Drøfting Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 5/ Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 11/ Rådmannens innstilling Inntil at en har høstet erfaringer over et lengre tidsrom, eller avklart om det forefinnes alternativ bruk av lokaler til Regnbuen barnehage, utsettes endelig avgjørelse m.h.t. framtidig barnehagedrift i lokaler til Regnbuen barnehage på Vik. I mellomtiden kan lokalene benyttes til andre formål, som ikke må være til hinder for evt. eksisterende kommunal bruk og evt. framtidig kommunal bruk som barnehage. Dette betyr at lokalene på dette tidspunkt ikke kan omgjøres til leiligheter. Behandling i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg I møte fremmet rådmann følgende innstilling: HU-OO ber administrasjonen legge ut saken til bred høring, jfr. foreståtte høringsparter i saksutredningen. Kommunen ønsker å få innspill på framtidig bruk. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg HU-OO ber administrasjonen legge ut saken til bred høring, jfr. foreståtte høringsparter i saksutredningen. Kommunen ønsker å få innspill på framtidig bruk.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fremtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik U Høring. Framtidig bruk av lokalene Sør- Flatanger grendelag m.fl. til Regnbuen barnehage på Vik I Angående høring om famtidig bruk Sørflatanger Grendelag av barnehagen på Vik. I Vedr. høring, framtidig bruk av Nesset Fiskemottak AS lokalene til regnbuen barnehage på Vik I Høringsuttalelse, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik. Flatanger Montessoriskole Vedlegg 1 Tegning 2 Høring. Framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik 3 Angående høring om fremtidig bruk av barnehagen på Vik. 4 Vedr høring, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen Barnehage på Vik. 5 Høringsuttalelse, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik Saksopplysninger I kommunestyre den i sak PS11/10 ble det fattet følgende vedtak: Regnbuen barnehage legges ned midlertidig. Vedtaket ble effektuert fra og med barnehageåret 2010/2011. Siden har lokalene stort sett stått tomme og ikke innehatt aktiviteter, med unntak av at undervisning i regi av kommunal musikk- og kulturskole den siste tiden har vært gjennomført i en liten del av lokalene. Rådmannen mener, ut fra flere forhold, at tiden nå er inne å vurdere framtidig bruk av lokalene. En vurdering må i alle tilfeller inneholde: - Har vi bruk for lokalene til opprinnelig formål, dvs. barnehagedrift evt. annen kommunal drift? - I tilfelle negativt svar på overforstående punkt, hvilken framtidig bruk av lokalene skal en velge? Bygget består som kjent av to etasjer, der kjelleretasjen disponeres til formål som er en del av sentralidrettsanlegget. Denne bruk planlegges fortsatt opprettholdt og inngår således ikke som en del i vurderingen i denne sak. Vurdering

8 Forut for kommunestyrets vedtak i sak PS 11/10, ble det foretatt en grundig vurdering og høringsrunde blant berørte parter. Slik som befolknings- og barnetallsutvikling ble vurdert da, fant kommunestyret ikke grunnlag til å opprettholde Regnbuen barnehage. Kommunen har imidlertid en lovmessig plikt til å skaffe barnehageplass til alle barn som måtte ønske det i alderen 1 5 år, gjennom det ordinære opptak til barnehagene. Fra barnehageloven siteres: 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Kommunen har pr. i dag registret to formål som bygningene helt eller delvis kunne ha vært omdisponert til: - Klubbhus for Flatanger idrettslag - Leiligheter/hybler. Mye tyder på at vi innehar en voksende mangel på hybler, leiligheter og boliger til folk som vil tilflytte kommunen. En av årsakene til dette er en gledelig utvikling i kommunens næringsliv. (I vintersesongen er behovet delvis oppdekket gjennom innleie på reiselivsanlegg). Kommunestyret har satt boligspørsmålet høyt opp på dagsorden, uten at det er budsjettert i 2011 med utbygging av leiligheter i kommunal regi. I budsjett/årsplan for 2011 er det imidlertid avsatt kr ,- til planlegging av boliger/hybelhus. Kommunen er også i dialog med enkeltaktører som planlegger bygging av leiligheter for salg/utleie. Flatanger idrettslag har signalisert at de mangler klubbhus i forbindelse med sin aktivitet knyttet til sentralidrettsanlegget. Kan dette løses gjennom å disponere et begrenset areal i eksisterende bygg være løsningen? Helt på forprosjektstadiet har avdeling for NMT sett på løsninger som muliggjør alternativ bruk av lokalene til både hybler, leiligheter og klubbhus til Flatanger idrettslag. (Skisser følger vedlagt) Det kan også være andre potensielle bruksformål til bygningsmassen, men en må velge en bruk som kan være forenelig øvrige formål som drives i samme område som skoledrift. Formålet bør imidlertid være en disponering av lokalene til en mest mulig samfunnsmessig bruk. For å skaffe best mulig grunnlag for kommunes endelige beslutning vedr. bruk av nevnte lokaler, mener rådmannen det kan ha være formålstjenelig å innhente innspill fra sentrale aktører i området, som: Sør-Flatanger grendelag Flatanger montessoriskole Flatanger idrettslag Nesset Fiskemottak AS Coop Sørflatanger Vik Brygge AS

9 Andre? Saken legges fram for HU-OO uten innstilling og til drøfting. Nytt i saken siden siste behandling i hovedutvalget: I møte den fattet HU-OO følgende vedtak: HU-OO ber administrasjonen legge ut saken til bred høring, jfr. foreslåtte høringsparter i saksutredningen. Kommunen ønsker å få innspill på framtidig bruk. I etterkant av møtet sendte rådmannen ut på høring til ulike aktører i grenda, med høringsfrist Det har innkommet tre høringsuttalelser som følger vedlagt: Nesset Fiskemottak AS Sørflatanger Grendelag Flatanger Montessorriskole Det henvises til høringsuttalelsene for detaljert oversikt over innspillene, men oppsummeres her stikkordsmessig på følgende måte: - Bruk av lokalene til leiligheter vil skrinlegge mulighetene for framtidig barnehagedrift i lokalene. - Bruk til boligformål er ikke forenelig med dagens bruk av nærområdet forøvrig. - Erkjennelse for at det er boligmangel i området - Nesset Fiskemottak AS anbefaler heller at kommunen støtter opp om de planer for boligog leilighetsutbygging som forefinnes i området, alternativt at kommunen går inn som byggherre. - Sørflatanger Grendelag kommer med et uforpliktende forslag som de håper kommunen kan vurdere: Bytting av bygningsmasse. Kommunen tar over Framheim og bygger leiligheter der, og barnehagen omdisponeres til forsamlingshus. - Flatanger montessoriskole kommer med følgende forslag som en ønsker å drøfte med kommunen: Skolen tar over barnehagelokalene vederlagsfritt mot at kulturskolen får ha øvingslokaler der, og slik at bygda fortsatt kan bruke bygningen. En er også positiv til at Flatanger idrettslag får benytte deler av bygningen til klubbhus. Saken, med høringsuttalelser, ble også referert i siste formannskapsmøte. Ny vurdering: De uttalelsene som er kommet fra grenda er klare på at dagens skoledrift i området ikke er forenelig med at det etableres leiligheter i lokalene til Regnbuen barnehage. Det påpekes at en også bør ha muligheter for reåpning av barnehagedrift hvis forholdene skulle endre seg. I og med at signalene er såpass klare, samt at barnehagen er nylig midlertidig nedlagt, anbefaler rådmannen at disse innspill vektlegges. Rådmannen anbefaler også ut fra dette at en høster erfaringer over lengre tid, før en tar opp sak om permanent nedleggelse/reåpning av Regnbuen barnehage. En bør ut fra dette, i første omgang, søke annen alternativ bruk av lokalene som er til fordel for alle parter uten at dette påvirker evt. framtidig mulighet for barnehagedrift. Pr i dag tilbyr kommunen musikk- og kulturskoletilbud på Vik. Denne undervisning utøves pr. tiden i lokalene til tidligere Regnbuen barnehage.

10 HU-OO sitt myndighetsområde i denne sak er knyttet til barnehageloven (barnehagedrift) og opplæringsloven (drift av musikk- og kulturskole). I denne sak må derfor HU-OO ta stilling til om hele eller deler av lokalene til Regnbuen barnehage kan frigis til andre formål. Så lenge ikke det er fattet endelig vedtak vedr barnehagens framtid, må evt. alternativ bruk være av midlertidig karakter og uten at det medfører store omgjøringer inne i bygningsmassen. Med dette som utgangspunkt, er det i denne omgang ikke være aktuelt med salg av lokalene. Innspill fra Sørflatanger Grendelag synes ut fra dette ikke å være relevant da dette medfører en permanent omgjøring av lokalene til forsamlingshus. Salg av lokalene til Flatanger montessoriskole vil også gi en permanent endring. Rådmannen anbefaler likevel at det gjennomføres forhandlinger med Flatanger montessorriskole om mulig utleie av lokalene. Rune Strøm Rådmann

11 Bod Lei. 1 HCWC Bod Lei. 2 Bod Lei. 3 Disponibelt for Idrettsanlegget. Bod Lei. 4 CO fl 18772

12 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2011/933-2 «REF» Rune Strøm Høring. Framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik Vedlagt følger møtebok med saksframlegg for behandling i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg av Flatanger Kommune ber ut fra dette om innspill på framtidig bruk av lokalene. Skriftlig innspill sendes Flatanger Kommune v/servicekontoret innen mandag 14.mars Vår ref. 2011/933 2 bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Rune Strøm Rådmann Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr postboks 24 Miljøbygget Bank: Flatanger Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@flatanger.kommune.no

13 33 Sørflatanger Grendelag 7770 Flatanger Vik 09,011 I Flatanger Kommune 7770 Flatanger Angående horing om fremtidig bruk av barnehagen på Vik Styret i grendelaget har behandlet sallen i styresmøte 1..Rrqog ko ropt frari til falgemde uttalelse: Vi har full forståelse for at kommunen ønsker å bygge om til leiligheter med den boligmangelen vi har i dag. Imidlertid mener vi at plasseringen er svært uheldig. Mye støy fra fotballbane, kommende ballbinge og lekeplass både på dag-og kveldstid. Uten at vi har undersøkt det; ser vi ikke bort fra at det kan være noe støy fra skytebanen i kjelleren som er i bruk 1-2 kvelder i uka nå på vinteren. Vi er bekymret for sikkerheten til elevene ved skolen på grunn av mer parkering og økt trafikk på skoleområdet. Ved omgjøring til leiligheter vil det ikke være mulig å starte opp barnehagen på nytt om det skulle bli aktuelt i fremtiden. Vi bar derimot et annet uforpliktende forslag som vi håper kommunen kan være med på og diskutere: Hva om vi bytter? Kommunen kan ta over Frambeim og bygge (flere) leiligheter der og vi får barnehagen til forsamlingshus. Framheim ligger mer skjermet fra skole og idrettsplass og det er god plass til parkering. Om barnehagen ble forsamlingshus ville ikke idrettslaget ha noe å tape på det tvert i mot. Med vennlig hilsen L(.5Mt. Lisbeth Hustad I,e,der Reidar Olsen Tor Roald Lindseth Liv Iren Voigt ek»3ttm6(3t Hanne Flostland :-.Y-Krj k ck

14 fiskemottak M OTTATT 1 14 MAR 2011 Flatangerkorrunune Adr: Sørflatanger, 7770 Flatanger. Tlf: Telefax: Mobiltlf: E- ost: asb.orn Bank: Or.nr. Br.sund: nesset.as Flatanger Kommune v. servicekontoret 7770 Flatanger Sørflatanger, den Deres reft 2011/933-2 Vedr høring, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen Barnehage på Vik. Nesset Fiskemottak AS vil med dette rose alle tiltak for å bedre bosituasjonen i kommunen. Imidlertid er vi av den oppfatning at slike tiltak ikke bør gå på bekostning av barnehagen, eller fremtidig bruk av denne. Vi mener at ved å omdisponere lokalene til leiligheter, vil man skrinlegge all fremtidig barnehagedrift i grenda. Det kan på sikt gi uheldige ringvirkninger. Med en stadig økende oppdragsmengde ved Nesset Fiskemottak AS, håper vi at det vil føre til økt tilflytting. Da kan dette med muligheter til barnehage være et viktig kriterium som i verste fall fører til at man velger bort Vik / Kvaløyseter som bosted. Man bør også legge vekt på fremtidig bruk av lokalene tilknyttet skoleområdet. Med sin unike plassering i naturskjønne omgivelser, fremstår bygningsmassen i dag som et fantastisk område for rekreasjonssenter eller leirskole. Vel å merke dersom grunnlaget for Montessorriskole ikke lenger vil være tilstede. Implementering av leiligheter vil bety en verdiforringelse av bygningsmassen. Det vil neppe være attraktivt å leie en leilighet inne på et skoleområde heller. Vi anbefaler Flatanger Kommune å heller støtte opp under de planer som er på gang i regionen. Alternativt kan kommunen bygge mindre boenheter for utleie, og evt salg på sikt. Ved et eventuelt videresalg til private bør man sikre seg en klausul om forkjøpsrett for å sikre at leilighetene ikke kjøpes opp av turister. Flatanger Kommune har de senere år solgt unna kommunale leiligheter til fastboende, og dersom kommuneøkonomien gir rom for det bør satsing på små eneboliger kunne lette boligkrisen man nå beflnner seg Med vennlig hilsen Nesset Fiskemottak AS Håvard Haarstadstrand Driftsleder. 1

15 Flatanger Montessoriskole Vik 7770 Flatanger II/ 953 Flatanger kommune vi Servicekontoret 7770 Flatanger 13. mars 2011 Høringsuttalelse, framtidig bruk av lokalene til Regnbuen barnehage på Vik Vi viser til høringsbrev av og saksframlegg med vedtak fra hovedutvalget for oppvekst og omsorg , og vi vil avgi følgende uttalelse: Flatanger Montessoriskole har full forståelse for at spørsmålet om bruk av lokalene til Regnbuen barnehage reises. Men vi går sterkt imot at lokalene omgjøres til leiligheter. Dette begrunner vi med følgende: 1. Barnehagen er vedtatt midlertidig stengt, og en omgjøring til boliger vil hindre eventuell senere oppstart hvis behovet skulle endre seg. 2. Det er ikke forenlig med skoledrift å plassere leiligheter på skoleområdet. Av hensyn til barnas trygghet og sikkerhet ønsker vi at skoleområdet skal være forbeholdt elevene. 3. Kjelleren inneholder garderober og skytebane, og denne aktiviteten vil fortsette. Vi kan vanskelig se for oss at noen vil bo rett over en skytebane. Selv om det er stor boligmangel i kommunen og kretsen, kan det ikke løses ved å bygge leiligheter vegg i vegg med en skole med 40 elever. Aktører som har behov for leiligheter til sine ansatte, har overfor oss uttrykt at heller ikke de ønsker en slik løsning som her er skissert. Vi er kjent med at det pr i dag er knyttet store kostnader til oppvarming av bygningen. Tidligere har vi sagt at vi ikke ønsker å kjøpe bygningen, fordi vi i dag har nok areal til vår virksomhet og det er knyttet usikkerhet til framtidige vedlikeholdskostnader og strømforbruk. Nå har vi likevel kommet til at vi kan vurdere å overta lokalene vederlagsfritt, mot at Kulturskolen får ha øvingslokaler der, og slik at bygda kan fortsette å bruke bygningen. Vi er for eksempel positive til at Flatanger idrettslag får benytte deler av bygningen til klubbhus, slik laget har ønsket. Vi ber om at møte med kommunen for å drøfte en slik løsning. Med vennlig hilsen Roge Havstêrnw Dag Erling Lein For skolestyret For foreninga

16 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Oppstart; Vurdering av framtidig organisering av kommunens barneverntjeneste Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 12/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannen får i oppgave å forberede et beslutningsgrunnlag for mulig framtidig organisering av kommunens barneverntjeneste gjennom en interkommunal løsning som fremmes til sluttbehandling i kommunestyret den Mandat: Med utgangspunkt i å inneha en best mulig faglig god og robust barneverntjeneste: - Vurdere barneverntjeneste organisert som en vertskommuneløsning, der Midtre Namdal Samkommune er vertskommune. Som grunnlag går Flatanger kommune i forhandlinger med Midtre Namdal Samkommune med sikte på å fremforhandle et forslag til vertskommuneavtale. - Ansattes medvirkning og medinnflytelse ivaretas i tråd med lov- og avtaleverk.

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Oppstart; Vurdering av framtidig organisering av kommunens barneverntjeneste Saksopplysninger Fram til høsten 2009 var kommunes barneverntjeneste en del av en interkommunal forsøksordning, sammen med Namsos, Namdalseid, Overhalla og Fosnes. Tidligere barnevernleder i kommunen gikk da inn i felles tjeneste med en arbeidsinnsats på 30% stilling i samarbeidsordningen. September 2009 gikk de øvrige fire kommuner inn i samkommuneforsøk, der barneverntjenesten ble lagt inn som et samarbeidtiltak. Dette medførte at Flatanger kommune tok tilbake barneverntjenesten i egen regi. Barnevernlederfunksjonen har siden vær kombinert med kommunens sosiallederfunksjon, samt kommunal andel av NAV-samarbeidet. (Totalt 100% stilling, hvorav barnevernlederfunksjonen utgjør 30 50% stilling) I strategisk plan for helse-, sosial- og omsorgsetaten er det vedtatt at en skal vurdere framtidig kompetansebehov og organisering av barneverntjenesten i Flere forhold tilsier at denne prosess må igangsettes nå. Vurdering Flere forhold tilsier nå at vi nå er nødt til å se på framtidig organisering av tjenesten: - Økning i antall saker - Kompleksiteten i sakene har økt stiller større krav til bred kompetanse. - Barnevernleder gir signaler om at en bør se på alternativ organisering. - Kommunens barneverntjeneste er sårbar (knyttet til en person/stillingshjemmel) - Vil framover møte rekrutteringsutfordringer - Kontinuitetsutfordringer i forbindelse med rekruttering - Sterke sentrale signaler om at barneverntjeneste er en tjeneste kommunene bør utvikle et interkommunalt samarbeid om for å kunne møte utfordringer på best mulig måte. (Flatanger kommune er den eneste kommunen i Nord-Trøndelag som har tjenesten i egen regi.) - Belastende å sitte med eneansvar over et saksområde som etterspør tjenester i både økt omfang og økt kompleksitet. - I vårt fylke og på landsbasis har en store rekrutteringsutfordringer til medarbeidere i barneverntjenesten. - Belastende for barnevernsleder og alltid måtte være tilgjengelig også utenom arbeidstid. Økning i antall barnevernssaker, med tilhørende økt kompleksitet, er ikke et særtilfelle for Flatanger, men en utvikling en ser i hele landet. Utviklingen tilsier at kommunen står overfor sentrale valg/utfordringer: - Skal barneverntjenesten fortsatt utøves i egen regi i kommunen? - Dette vil medføre at vi må avsette større ressurs til formålet.

18 - Er det realistisk at vi kan rekruttere til evt. kombinerte stillinger, samt klarer å besitte bred nok kompetanse? - Bør vi møte utfordringen på samme måte som resten av fylkets kommuner altså inngå i et interkommunalt samarbeid? Så langt har rådmann i samarbeid med barnevernleder konkludert med at vi må organisere vår barneverntjeneste gjennom en interkommunal løsning, og dette er rådmannens anbefaling til politikerne. I tilfelle en skulle velge en framtidig organisering gjennom interkommunalt samarbeid, ser ikke rådmannen et annet realistisk alternativ enn å søke samarbeid med Midtre Namdal Samkommune. Dette ut fra geografisk nærhet, og at kommunen allerede i dag samarbeider mot samkommunen og enkeltkommuner i samkommunen på flere områder. En ytterligere spredning av portefølje for samarbeidsordninger er ikke å foretrekke. Rådmannen har på forespørsel fått positiv tilbakemelding fra administrativt nivå i Midtre Namdal Samkommune på muligheten for at samkommunen kan ta på seg vertskommunerollen for barneverntjenesten. Skulle dette bli en framtidig løsning må dette forutsette at Flatanger går inn som et fullt og likeverdig medlem som samkommunens medlemskommuner innenfor barneverntjenesten. Rådmannen har også fått bekreftet fra jurister på Fylkesmannsnivå om at et slikt samarbeid kan etableres på en lovmessig godkjent måte. Rune Strøm Rådmann

19 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2011/790-2 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 13/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, jfr. Fylkestingets vedtak av

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Invitasjon til partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nordtrøndelag S Partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag Vedlegg 1 Kommisjonens sluttdokument 2 Invitasjon til partnerskap Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger Det vises til vedlagte dokumenter. Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag har avsluttet første del av sitt arbeid, og utformet et sluttdokument. Det vektlegges å etablere et mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører som har ansvar for ulike faser i utdanningsløpet. Det er oppnevnt et programstyre for det videre arbeidet. Kommunene i Nord-Trøndelag har fått oppnevne to representanter til programstyret gjennom KS Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkeskommune finansierer programstyret arbeid i tre år. Et av programstyrets virkemidler er å opp å etablere et fagmiljø med spesialister innenfor området oppvekst. Kommunene oppfordres til å slutte seg til sluttdokumentet. Kommunene oppfordres også til å gi tilbakemelding angående prioriteringer innenfor de fire hovedpunktene i handlingsprogrammet fra sluttdokumentet. Hele rapporten m.m. ligger på fylkeskommunens hjemmeside. Vurdering Oppvekstkommisjonens sluttdokument har satt opp fire områder som programmet skal ha særlig fokus på: 1) Et læringsmiljø som passer for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. 2) Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag. 3) Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. 4) Samordne hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte. Hovedutvalget oppfordres til å foreslå hvilke av de fire områdene Flatanger kommune bør prioritere i vedtaket. Rune Strøm Rådmann Gurid Marte Halsvik Oppvekstsjef

21

22 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Bente Kvam 10/ Dato: Ugradert Alle kommunene i Nord-Trøndelag OTTATT 2 6 JAN 2011 Invitasjon til partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag 1. Styrke grunnleggende ferdigheter. 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift. 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. Halanger kommune Oppvekstkommisjonen: Nord-Trøndelag fylkeskommunen etablerte Oppvekstkommisjonen, på bakgrunn av en bred debatt bl.a. i mediene, om resultatene i skolene og hvordan de generelle oppvekstforholdene for barn og unge påvirker disse. Kommisjonens mandat var å identifisere de viktigste utfordringene for oppvekst, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Oppvekstkommisjonen hadde 41 medlemmer, som hver for seg og samlet representerte en bred inngang til, og kompetanse om oppvekstområdet. Oppvekstkommisjonen har hatt en grundig prosess og kommisjonens konklusjoner er godt forankret i forskning og kunnskap om oppvekstområdet. Kommisjonens brede sammensetning har bidratt til at ulike innfallsvinkler og problemstillinger er belyst. Samarbeidet mellom KS i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, NAV Nord-Trøndelag, Skolenettverket i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (Oppvekstkommisjonens arbeidsgruppe) har fungert godt og danner grunnlaget for å ta kommisjonens anbefalinger videre. Oppvekstkommisjonens sluttdokument: Sluttdokumentet sier at Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et prooram for oppvekst, og ønsker at skoleeiere i Nord- Trøndelag slutter seg til og forplikter seg på kommisjonens anbefalinger. Kommisjonen peker på 4 hovedområder programmet bør ha spesiell fokus på: 1. Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. 2. Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag. 3. Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. 4. Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på de tidspunkt de gjør størst nytte. Anbefalte tiltak under de ulike hovedområdene framgår av vedlagte sluttdokument. Fylkeskommunen har også i perioden gjennomført prosjektet Flere gjennom satsing på bedre gjennomføring og fullføring av videregående opplæring. Tiltak og virkemidler som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring kan oppsummeres i følgende hovedområder: Postadr: Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: Besøksadr: Seilmakergt. 2, Steinkjer Telefax: E-post: postmottak@ntfk.no Org.nr Hjemmeside:

23 Sluttdokumentet fra Oppvekstkommisjonen og sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom har mange likhetstrekk og er sammenfallende på flere tiltak. Fylkeskommunen vil videreføre satsingen på tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Vedtak i Fylkestinget: Fylkestinget behandlet sak om oppfølging av kommisjonens arbeid den og gjorde følgende vedtak: 1 Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme. 2. Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet. 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. 5. Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap. 7. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår. 8. Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter. 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift. 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring. 9. Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom. Møteprotokollen fra saken er vedlagt. KS sitt fylkesmøte i Nord-Trøndelag har også vedtatt en resolusjon som støtter Oppvekstkommisjonens anbefalinger og oppfordrer kommunene til å gjøre lignende vedtak. Veien videre: Med bakgrunn i Oppvekstkommisjonens sluttdokument og de vedtak Fylkestinget har gjort, ønsker vi å opprette et partnerskap hvor kommunene forplikter seg på å være aktive partnere. Alle kommunene inviteres derfor til å gjøre vedtak om tilslutning til Oppvekstkommisjonens sluttdokument og om partnerskap i Oppvekstprogrammet for Nord-Trøndelag. I tillegg ber vi om at kommunene kommer med innspill til hvilke områder i Oppvekstkommisjonens sluttdokument de mener bør prioriteres. Parallelt med at alle kommunene i Nord-Trøndelag nå inviteres inn som partnere i Oppvekstprogrammet, starter prosessen med oppnevnelse av programstyret. Programstyret får ansvaret for å utarbeide programmet med utgangspunkt i konklusjonene fra oppvekstkommisjonen og innspill fra kommunene. Side 2

24 Samarbeidspartene fra arbeidet i oppvekstkommisjonen, er naturlige medlemmer i styret Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Utdanningsdirektør). NAV Nord-Trøndelag (Direktør). KS Nord-Trøndelag (Administrasjon og politisk). Nord-Trøndelag fylkeskommune (Administrasjon og politisk). NHO Trøndelag er også aktuell (Regiondirektør). Disse representerer organisasjoner som har faglig tyngde og som i tillegg har myndighet til å iverksette endringstiltak på ulike områder innenfor oppvekstområdet i fylket. Den endelige sammensetningen vil bli vedtatt i fylkesrådsmøtet den Programstyret vil avholde sitt første møte så snart det lar seg gjøre. Her vil bl.a. arbeidet med å definere og prioritere programmets innhold starte. Som vedtaket i Fyikestinget sier, vil et av programstyrets virkemidler være å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst. Dette skal bidra til en styrking av kapasitet og kompetanse, gjennom mer samlet bruk av ressurser. Fagmiljøet skal være en faglig operativ enhet under programstyret med hele oppvekstområdet som arbeidsfelt, og med hovedfokus på kommunesektoren. De skal yte fri service til kommunene og fylkeskommunen på relevante områder som oppvekstprogrammet definerer. Nord-Trøndelag fylkeskommune finansierer arbeidet i programstyret og fagmiljøet i tre år. Vi er klar over at kommunene nok ikke har anledning til å gjøre formelle vedtak i sine kommunestyrer før første møtet i programstyret. Dette vil det bli tatt hensyn til. Kommunene kan, hvis ønskelig komme med foreløpige signaler til programstyrets første møte. Kommunenes prioriteringer må gjøres med bakgrunn i de anbefalinger som ligger i Oppvekstkommisjonens sluttdokument (vedlagt). Vi håper kommunene tilrettelegger for en bred debatt både politisk og administrativt, og at de ulike kanaler og samarbeidsarenaer benyttes aktivt. God forankring av arbeidet er viktig og vi er klar over at dette vil kreve noe tid. Vi mener likevel det er viktig å komme raskt i gang og håper derfor kommunene vil prioritere å få gjort formelle vedtak raskt. Alle deltakende kommuner vil fortløpende bli orientert om prosessen, og vi planlegger en faglig samling i løpet av våren Fylkesråd for utdanning er disponibel for henvendelser. Vi håper på mange gode innspill til prioritering blant Oppvekstkommisjonens anbefalinger, og at alle kommunestyrene vedtar å være aktive partnere i arbeidet. Vi ser fram til å høre fra dere. Med hilsen ivra t Mevass, --(2// srå for utdanyling i Nord-Trøndelag Evet Fossum Svendsen Konst. Fylkesutdanningssjef Vedlegg: Oppvekstkommisjonens sluttdokument. Protokoll fra fylkestingssaken om Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom. Kopi: Fylkesmannen i N-T, NAV N-T, KS i N-T, NHO Trøndelag og Oppvekstkommisjonen Side 3

25 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Årsmelding 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 14/ Rådmannens innstilling Årsmelding 2010 for Oppvekst- og kulturetaten tas til orientering

26 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Årsmelding 2010, Oppvekst og kultur S Årsmelding 2010 Vedlegg 1 hele årsmeldingen Saksopplysninger Vedlagt følger årsmelding 2010 for oppvekst- og kulturetaten. Årsmeldinga følger samme mal som tidligere år. I tillegg til egen årsmelding for etaten, legges det fram en felles årsmelding for kommunen. Felles årsmelding sammen med regnskapet for 2010 fram for revisjonen, formannskap og kommunestyret. Intern årsmelding for etaten er først og fremst en orientering til hovedutvalget om den samla virksomheten i etaten. Rune Strøm Rådmann Gurid Halsvik Oppvekstsjef

27 ÅRSMELDING 2010 oppvekst og kultur Innhold Sammendrag for hele etaten Administrasjonen Grunnskolen Lauvsnes skole Utvorda skole Andre undervisningsformål Barnehager Vangan barnehage Solbakken barnehage med skolefritidsordning Lauvsnes skolefritidsordning Musikk- og kulturskolen Folkebiblioteket Kultur Side

28 2 Sammendrag av hovedansvarsområde 2; Oppvekst og kultur 2.1 Beskrivelse av virksomheten Årsmeldingen omhandler virksomhet som administrativt er knyttet til oppvekst- og kultursektoren. Leder for hovedutvalg for oppvekst og omsorg i 2010 var Trond Strøm. Til daglig ledes området av oppvekstsjefen. Det er til sammen åtte fagområder ved planområdet. Fagområdene yter tjenester i tråd med gitte lover og forskrifter. De aller fleste tjenester er lovpålagte, men loven sier ikke noe om nivå på de ulike tjenestene. 2.2 Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell Utvikling/nettoresultat siste 4 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 2 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Tabell Oversikt over drift, beløp i 1000 kr Programområder 2.1 Administrasjon Grunnskolen Andre undervisningsformål Barnehage og fritidshjem Skolefritidsordningen Musikk- og kulturskolen Bibliotek Kultur Netto driftsutgifter

29 3 Tabell Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd 21 Oppvekstkontoret Grunnskolen Andre undervisningsfor mål 24 Barnehager og fritidshjem Skolefritidsordnin gen 26 Musikk- og 119 kulturskolen Bibliotek Kultur Totalt Kommentarer: 21: Fra ble lønn oppvekstsjef fordelt etter en annen nøkkel enn første del av året, da en del av lønna var anvist på musikk- og kulturskolen. For 2010 må derfor disse områdene ses i sammenheng når det gjelder regnskapstall. 22: Grunnskolen felles (2200) hadde et underskudd på kr. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til spesialundervisning. Regnskapsmessig utgiftsøkning fra 2009 til 2010 for spesialundervisning ved Flatanger Montessoriskole er på kr. Noe av dette er etterbetaling fra tidligere år. Fra skoleåret 2009/2010 til skoleåret 2010/2011medfører økt timetall til spesialundervisning ved Flatanger Montessoriskole en forventet økt utgift for kommunen på ca kr. 23: Egenbetaling fra kursdeltakere uten rett og plikt til norskopplæring ble høyere enn forventet pga. flere kursdeltakere. 24: 2010 er siste året med øremerka midler til barnehagene. Kommunens utgifter til barnehagene er i samsvar med kravene til kommunens egenandel for å unngå trekk i skjønnsmidler kr mer enn budsjettert er avsatt på fond. 26: Det vises til kommentarer under ansvar : Innføring av nytt felles dataprogram felles for alle bibliotekene i Namdal. 28: Det ble brukt mer eksterne midler enn forventet kr av ubrukte midler skal overføres til fond i forbindelse med sak om disponering av ubrukte midler ved framlegging av regnskapet 2.3 Måloppnåelse med vurdering Fagansvar 21 Administrasjon Oppvekstsjefen er administrativ og pedagogisk leder for etaten, samt øverste leder når det gjelder nødvendig planlegging, koordinering og effektivisering av oppvekst- og kulturetaten.

30 4 Det har vært gjennomført månedlige møter med NAV arbeidslivssenter i forhold til IA-arbeid. I tillegg samordnes arbeidet gjennom interne ledermøter, kontormøter, og løpende møter etter behov. Flatanger er med i felles utviklingsprosjekt for skole i midtre og indre Namdal, og oppvekstsjefen deltar i månedlige møter i gruppen i Midtre Namdal. Organisering av felles etterog videreutdanning for ansatte i skolene har hovedfokus i prosjektet. Arbeidet med å få på plass tilfredsstillende skriftlige rutiner for hele virksomheten er videreført. Utforming av stillingsbeskrivelser for alle stillinger er fullført, og underskrives etter hvert som det gjennomføres medarbeidersamtaler. Tilsyn på Fylkesmann på oppfølging av barnehagelovens 22 og opplæringslovens 13 resulterte i meldte avvik. Arbeidet med å lukke avvikene ble fullført i januar 2011, og godkjent av fylkesmannen. Utbygging av Utvorda oppvekstsenter og grendehus ble fullført i Nå er skole og barnehage samlet i samme bygg, noe har medført en enda bedre samordning av bemanning og tilbud ved oppvekstsenteret. Fagansvar 22 Grunnskolen Hjemmel: Opplæringslova Flatanger kommune har to offentlige grunnskoler, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. Flatanger kommune kjøper i tillegg ungdomsskoleplasser ved Statland skole for elever tilhørende Utvorda skolekrets, samt plasser i grunnskolen ved Sæter skole for elever som har fått innvilget skoleplass her av hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Kommunen har i tillegg ansvar for å gjøre enkeltvedtak og dekke kostnadene til spesialpedagogisk hjelp til alle elever bosatt i kommunen, uavhengig av hvilken skole de går på. Nettoutgifter pr elev, i hele 1000 kr Netto utg. pr elev Utgiftene er beregnet etter 141 elever i 2007, 124 i 2008, 122 elever i 2009 og 118 elever Pr var det 10 elever ved Utvorda skole og 97 elever ved Lauvsnes skole. Vi kjøpte skoleplass for 6 elever ved Statland skole, og 5 elever ved Sæter skole. Det ble fra høsten 2010 innført tilbud om leksehjelp for 1. 4.klasse. Ved Utvorda oppvekstsenter ble tilbudet også gitt til elever i 5.klasse for skoleåret 2010/2011. Tilbudet blir organisert i åpningstida for SFO. En utfordring framover er å sikre høy kompetanse i alle fag i grunnskolen. Dette må sees i sammenheng med økte kompetansekrav som er innført for undervisningspersonale i grunnskolen.

31 5 Redusert bemanning og økte sosialpedagogske utfordringer, medfører slitasje på personalet. De er vanskelig å skaffe vikarer generelt, og kvalifiserte vikarer spesielt. Innenfor etterutdanning er leseopplæring, regneopplæring, vurdering og klasseledelse prioritert. En lærer fra hver av skolene har gjennomført videreutdanning i veiledning. Felles organisering av etter- og videreutdanning i Midtre og indre Namdal, har bidratt til at tilbudene blir gitt nærmere, og er bedre finansiert. Arbeidet med uteområdet ved Lauvsnes skole er fremdeles ikke fullført. Fagansvar 23 Andre undervisningsformål Hjemmel: Introduksjonsloven, voksenopplæringsloven, opplæringslova Dette programområdet omfatter bl.a. folkehøgskoler, voksenopplæring og introduksjonsordning, herunder norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. Tilbudet om eget lokalt undervisningstilbud i norsk og samfunnsfag for fremmedspråklige voksne ble videreført i Tre deltakere har rett og/eller plikt til opplæring. Namdalseid kommune kjøper fra høsten 2010 tjenester for en deltaker med rett og plikt. Det er i tillegg åpnet opp for deltagelse for fremmedspråklige uten rettigheter, og det har i perioder vært stor oppslutning om tilbudet. I 2010 ble det ikke gitt afasiundervisning. Flatanger kommune har ikke logopedikompetanse per dags dato. Det arbeides med å få på plass et tilbud i logopedi tilknyttet PP-tjenesten for de fem kommunene i Midtre Namdal. Fagansvar 24 Barnehagen Hjemmel: Barnehageloven Det ble våren 2010 gitt heltids barnehagetilbud på Lauvsnes, Vik, og Utvorda. Fra sommeren 2010 ble Regnbuen barnehage midlertidig nedlagt. Ved Vangan barnehage på Lauvsnes var det 30 barn i høsthalvåret 2010, mens det ved Solbakken barnehage på Utvorda oppvekstsenter var 6 barn i vårhalvåret og 3 barn i høsthalvåret. Et flertall av barn søkes nå inn i barnehagen fra ett års alder, og med 5-dagers tilbud. Dette medfører økte utfordringer for Vangan, både når det gjelder lokaler og bemanning. Fra høsten 2010 ble Vangan organisert som en 3-avdelings barnehage. Fagansvar 25 Skolefritidsordning (SFO) Hjemmel: Opplæringslova 13-7 Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4 årstrinn, og for barn med særskilte behov på1.-7. årstrinn Det er i 2010 gitt tilbud om skolefritidsordning ved Lauvsnes skole hele året. I 2010 benyttet 19 elever SFO-tilbudet. Dette er like mange som i Fra 01.august 2010 ble det etablert en prøveordning med SFO-tilbud på Utvorda. 4 barn benyttet seg av tilbudet, dvs. alle barn i målgruppen. Fagansvar 26 Musikk- og kulturskolen

32 6 Hjemmel: Opplæringslova 13-6 : Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Det er i 2010 gitt musikkskoleundervisning på Lauvsnes, Vik og Utvorda. Antall elevplasser var 56 pr Flatanger kommune nominerte Benjamin Dombu Eliassen til Drømmestipendet, men denne gangen nådde vi ikke opp. Vårkonserten ble arrangert i april med fullsatt sal. Det ble vedtatt serviceerklæring for musikk- og kulturskolen. Musikk- og kulturskolen fikk tildelt kr ,- til prosjektet Nysirkus i nyhallen. Aktiviteten i forbindelse med dette, gjennomføres vinter Fagansvar 27 Folkebibliotek Programområdet består av folkebiblioteket. Hjemmel: Folkebibliotekloven Våren 2010 var biblioteket møtested en kveld i uka for i gjennomsnitt ti damer, som lærte den gamle hekleteknikken pjoning. Det ble avholdt konsert i biblioteket med Tom Roger Aadland. Vellykket for de 23 frammøtte, biblioteket er godt egnet til slike arrangement. Det ble vedtatt serviceerklæring for biblioteket. Fagansvar 28 Kultur Kultursjefen er ansatt i 100 % stilling. Av dette utgjør funksjon som lokal folkehelsekoordinator 20% stilling. Denne funksjonen dekkes av fylkeskommunale midler. Klubbleder ansatt i 10% stilling. Virksomheten styres etter følgende særlover: Kulturlova, Pengespilloven og Kulturminneloven Følgende tiltak ble gjennomført: Kulturverksted, UKM, aktivitetsuka, julemessa, teater, tekstilutstilling, sliperikveld, boksirkel, utstilling på Miljøbygget, markering av leseåret, 10 på TOPP og 10 RUNDT i Flatanger, bygdekino med 7 forestillinger. Prosjektet Synlig-usynlig ble startet opp i Vangan barnehage med visning av lydspill i storformat på Flatangerhallen og en husfotoaksjon. Museet var ikke åpent i 2010, men arbeidsgruppa for museets framtid har hatt flere møter. Kalenderen Flatanger i Gammeldagan 2011 ble gitt ut. Den lokalhistoriske bildeutstillingen ble utvidet med 20 bilder. Stand på Tangspræll. Det ble gitt støtte til lavterskeltilbud som seniordans og folkebading. Kulturminneløypene ble merket og skilt satt opp. Ballbinge satt opp på Lauvsnes og Utvorda. Det har vært stor aktivitet i Flatangerhallen og aktivitetstilbudet har blitt utvidet med zumba, areobic, step og drill for barn. Det er vedtatt serviceerklæring for Klubben. Kultursjef begynte i 2010 på videreutdanning innenfor veiledning.

33 7 2.4 Framtidige utfordringer Synkende barnetall, økte forventninger til tjenestekvalitet/tilpassa tjenester og reduserte økonomiske rammer både innenfor barnehage, skole, SFO og musikk- og kulturskole. Tilfredsstille kompetansekravene til undervisningspersonell etter hver som det blir færre ansatte og økte kompetansekrav. Videreutvikle og iverksette handlingsplaner og prosedyrer for å ivareta det psykososiale læringsmiljøet Den administrative organiseringen ved Lauvsnes skole bør tas opp til vurdering. Gjennomføre restaureringen av Vangan barnehage slik at vi får en barnehage tilpassa ny barnehagepedagogikk, og som samtidig tilfredsstiller kravene m.h.t. miljøretta helsevern. Fullføre oppgraderingen av bok og mediesamlingen for bedre kunne tilfredsstille kravene til både skolebibliotek og folkebibliotek. Opprette nye lavterskeltilbud innen folkehelseområdet. Avklare museets framtid. Opprettholde og videreutvikle dagens tilbud innen kulturområdet.

34 8 Fagansvar 21 Administrasjon 1. Beskrivelse av virksomheten Oppvekstsjefen er administrativ og pedagogisk leder for etaten, samt øverste leder når det gjelder nødvendig planlegging, koordinering og effektivisering av oppvekst- og kulturetaten. Administrasjonen er sekretariat for hovedutvalget. 2. Ressursinnsats / ressursutnyttelse Oversikt over drift. Tall i 1000 kroner Utgifter og inntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter 3. Måloppnåelse med vurdering Det har vært gjennomført jevnlige møter med NAV arbeidslivssenter i forhold til IA-arbeid. Arbeidet samordnes gjennom interne ledermøter, kontormøter, og løpende interne møter tetter behov. Flatanger er med i felles utviklingsprosjekt for skole i midtre og indre Namdal, og oppvekstsjefen deltar i månedlige møter i gruppen i Midtre Namdal. Organisering av felles etterog videreutdanning for ansatte i skolene har hovedfokus i prosjektet. Arbeidet med å få på plass tilfredsstillende skriftlige rutiner for hele virksomheten er videreført. Utforming av stillingsbeskrivelser for alle stillinger er fullført, og underskrives etter hvert som det gjennomføres medarbeidersamtaler. Tilsyn på Fylkesmann på oppfølging av barnehagelovens 22 og opplæringslovens 13 resulterte i meldte avvik. Arbeidet med å lukke avvikene ble fullført i januar 2011, og godkjent av fylkesmannen. Utbygging av Utvorda oppvekstsenter og grendehus ble fullført i Nå er skole og barnehage samlet i samme bygg, noe har medført en enda bedre samordning av bemanning og tilbud ved oppvekstsenteret.

35 9 4. Framtidige utfordringer Å ivareta pedagogiske veiledningsfunksjonene for virksomhetene. Få tilsatt lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget hvert år Større grad av samordning mellom enhetene pga. stadig strammere økonomiske rammer. Fagansvar 22 Grunnskolen 1.Beskrivelse av virksomheten Hjemmel: Opplæringslova Flatanger kommune har to offentlige grunnskoler, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. Flatanger kommune kjøper i tillegg ungdomsskoleplasser ved Statland skole for elever tilhørende Utvorda skolekrets, samt plasser i grunnskolen ved Sæter skole for elever som har fått innvilget skoleplass her av hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Kommunen har i tillegg ansvar for å gjøre enkeltvedtak og dekke kostnadene til spesialpedagogisk hjelp til alle elever bosatt i kommunen, uavhengig av hvilken skole de går på. Utvikling i elevtall Skole/år Lauvsnes, b.trinn Utvorda, b.trinn Sum barnetrinn Lauvsnes, u.trinn Sæter skole (3) (4) (5) (5) (5) Statland skole (8) (5) (7) (5) (5) Sum grunnskole: Kommentarer: Både elevtall og antall klasser er synkende.

36 10 2. Ressursinnsats / ressursutnyttelse Oversikt over drift Utgifter og inntekter Tall i 1000 kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Oversikt over netto driftsutg. for de forskjellige grunnskolene Virksomhet år Grunnskolen, felles Lauvsnes skole Vik skole Utvorda skole Jøssund skole Sum Tall i 1000 kroner Ansvarsområde Lauvsnes skole 1. Beskrivelse av virksomheten Hjemmel: Opplæringsloven med forskrifter L-06 Elevtall, antall basisgrupper og rammetimer pr hvert år Elevtall/klasser, b.trinn Elevtall/klasser, u.trinn Sum rammetimer ,9 321,5 285 Sum rammetimer omfatter her alle timer til skolen. Unntatt er tid til administrasjon (også rådgiver) og samarbeid etter hovedavtalen.

37 11 Barne- og ungdomsarbeidere og assistenter er ikke medregnet. Oversikt over rammetimer pr Elevtimetall, b.trinn 105 Elevtimetall, u.trinn 77 Deling/styrking 18,2 Spes.undervisning Særskilt norskopplæring Annet b + u 1) Sum rammetimer ,2 1) Timer til kontaktlærere, vikartimer, trinnledere, data, rådgiver/sos.pedlærer, elevrådskontakt.. Kommentarer: * Innføring av L-06 medfører økt behov for timer til Språk til valg, siden vi nå er forpliktet til å gi to valg: ett fremmedspråk + språklig fordypning. * Behov for deling i heimkunnskap og svømming p.g.a. sammenslåtte årstrinn/store grupper. * Skolen har ikke timer til pedagogisk veiledningsarbeid. * Timetallet på trinn ble utvidet med til sammen 114 årstimer (gj.snitt 3t. pr. uke i 2002/03). * Timetallet på1.-4. trinn ble utvidet med til sammen 190 årstimer (gj.snitt 4t. pr. uke i 2004/05). * Timetallet på 7. trinn ble utvidet med til sammen 38 årstimer (60 min.) høsten * Timer til særskilt norskopplæring fom høsten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Sum administrasjonsressurs rektor og inspektør: Kommentarer: Skolen er tildelt en minimumsressurs, selv om den ikke har kontorteknisk personell. I utgangspunktet skal ledelsesressursen fra skoleåret 2005/06 videreføres som et minimum, dvs.

38 12 115% (SFS 2213, pkt. 2.2). Budsjett/regnskap totale driftsutgifter Budsjett Regnskap Avvik Kommentarer: - = innsparing/merinntekt + = overskridelse/mindre inntekt 3. Måloppnåelse med vurdering 3.1 Måloppnåelse sett i forhold til sentrale, kommunale og egne mål Sentrale føringer For perioden er disse fagene og områdene prioritert: norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning) videreutdanningen skal være rettet inn mot lærere som profesjonsutøvere og gi solid faglig og didaktisk kompetanse i faget videreutdanningen skal også ivareta elementer som vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i faget samt vektlegging av grunnleggende ferdigheter Etterutdanning Vurdering Leseopplæring Regneopplæring Rådgiving Fag- og yrkesopplæring Bedre læringsmiljø ( ) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø Prioriterte områder (kommunen, men også skolen) Elevvurdering - Læringsmiljø - Lokale læreplaner/årsplaner - Norsk - Matematikk

39 13 Hovedsatsningsområder: Tilpasset opplæring og verdigrunnlaget Samarbeid mestring læring Oppsummering måloppnåelse (jf. Strategisk plan skolen) Styrke leseopplæringen i alle fag og på alle trinn. Opplæring. Lærere fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet deltok på 1. regionale samling i Namsos. Hele lærergruppen på skolen deltar i prosjektet, som er både teoretisk og praktisk rettet, med en samling pr. mnd. Prosjektet fortsetter i Fokus på lesing på alle trinn i alle fag har spesielt arbeidet med ordforståelse og begrepsavklaring med leseforståelse, innholdsforståelse og lesestrategier har hatt fokus på strategier før, under og etter lesing. Fokus på de grunnleggende ferdighetene (lesing, skriving, muntlig, regning og digitale ferdigheter) i alle. Skolen har arbeidet med bevisstgjøring av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Økt fokus på de grunnleggende ferdighetene i alle klasser og i alle fag på de ulike trinn. De grunnleggende ferdighetene bør stå i alle årsplaner for alle fag for lettere å huske dem (u.trinn). Står i lokale læreplaner fra tidligere år på barnetrinnet. Evaluering av lokal læreplan i norsk/oppstart av plan for leseopplæringen for trinn. Utarbeiding av ny lokal læreplan i norsk vil ikke bli prioritert før leseprosjektet er avsluttet. Delta på fagsamlinger mellom ungdomsskolen og v.g.s. i norsk, matematikk og engelsk. Ungdomstrinnet har vært representert på alle fagsamlinger som har vært avholdt. Elevvurdering egen kursdag alle lærere. Gjennomført egen kursdag 26.november. Det ble utarbeidet en plan for det videre arbeidet. Vurdering for læring utarbeide vurderingskriterier i ulike fag. Det er utarbeidet egne vurderingskriterier på ungdomstrinnet for: Muntlig framlegg (alle fag), norsk skriftlig og muntlig, kroppsøving og andre fremmedspråk. På barnetrinnet er det utarbeidet vurderingskriterier for enkelte tema. Arbeidet med å utarbeide vurderingskriterier for ulike fag fortsetter. Videreutvikle elevmappene. Ses i sammenheng med vurdering. Elevmapper er i bruk i ulik grad. Det er ønskelig med en felles norm for dette, noe skolen ikke er i mål med ennå. Elektroniske mapper bør vurderes, da de andre fort blir volumiøse. En løsning kan være å sende innholdet hjem ved overgangen til nytt trinn. Krever samtale med kontaktlærer ved overgangen til nytt trinn. Opplæring etterspørres. Ta i bruk egne skjema for Elevsamtalen. Vurderes i forhold til læring. Nye skjema er under utprøving på barnetrinnet. Ungdomstrinnet har ikke gode nok skjema sett i forhold vurdering for læring. Må bearbeide de som er i bruk/utarbeide nye.

40 14 Utarbeide nye retningslinjer for håndtering av mobbing. Arbeidet er påbegynt og regnes sluttført våren Utarbeide rutiner knyttet til Elevenes læringsmiljø, 9A. 9A gjennomgås hver høst med ansatte, elever og på foreldremøter. Egen perm for dokumentasjon. Arbeidet med prosedyrer og rutiner fortsetter. Utarbeide plan for fadderordningen. Planen er ferdig. Utarbeide plan for uteskolen. Planen er utarbeidet og tatt i bruk. Overgang barnehage/skole. Temamøte gjennomført juni Fullføre arbeidet med uteområdet. Ses i sammenheng med skolens læringsmiljø. Mangler fortsatt gjerde og brytestokk på barnetrinnet (kun hull i bakken). På ungdomstrinnet er uteområdet ikke ferdigstilt i henhold til plantegningene. Det er få aktivitetsmuligheter på trinnet. Alle lærerne skal følge felles standarder for bruk av It s Learning. Barntrinnet føler at de er godt i gang her, noen bedre enn andre. Husk at det er et skille mellom som har earlylearner og resten av elevene/lærerne Oppsummering andre områder Kompetanseutvikling/fagdekning En lærer har fullført 30 studiepoeng i matematikk. En lærer startet høsten 2010 opp på Veiledningsmetodikk. Fagsamling i matematikk, norsk og engelsk: Skolen har deltatt med en lærer på alle samlingene. Newton-rommet: 1 lærer deltar i samarbeidet. Veiledet lesing: 1 lærer deltok. Leseopplæring: Leseutviklingsprosjekt i regi av Lesesenteret i Stavanger 2 dager, 5 lærere + rektor deltok Kurs i leseopplæring for assistenter: 1 ansatt deltok. Rektor deltok på skolelederkonferanse i Stjørdal. I tillegg har rektor og inspektør deltatt på ledersamlinger i MNR-oppvekst. Skolejuss: Rektor og inspektør deltok. Regionale rektorsamlinger (2): Rektor og inspektør deltok. Rektor deltok sammen med fagarbeidere i skole/sfo på kurset Hvordan håndtere elever med atferdsvansker.

41 15 Elevvurdering: 2 dagers samling hvor 5 lærere deltok. Alle lærere + rektor deltok på felles regionalt opplegg på planleggingsdag i november. Klasseledelse. Alle lærere + rektor deltok. 1 lærer deltok på den årlige realfagskonferansen. Administratorkurs i It s Learning: Skolens dataansvarlige deltok. Kulturell skolesekk Planen følges, innholdet oppfattes som bra. Innholdsmessig har kvaliteten på tilbudene vært høy. Avviksmeldinger Antall sendt: 3 Vernerunde: Gjennomført. Brannøvelser: En varsla og en uvarsla øvelse gjennomført. 3.2 Utfordringer Oppsummering utfordringer for 2010 (årsmelding 2009) Felles kjøreregler og felles oppfølging når det gjelder konsekvenser i forhold til orden og atferd må nedfelles skriftlig. Ansatte må bli enda mer samkjørt. Ordensreglene må endres vurdering (jf. ny Vurderingsforskrift). Ansatte ser på ressursknapphet i forhold til oppfølging av enkeltelever, enkeltelever med spesielle behov og tilstrekkelig voksentetthet i friminuttene som en utfordring. Nedskjæring av rammetimetallet og knapphet i forhold til allmennpedagogisk styrking, øker behovet for spesialundervisning. Dette stiller utfordringer i forhold til muligheten for fleksible løsninger med hensyn til organisering av opplæringen og utnyttelse av kompetansen hos de ansatte. Fådelt ungdomstrinn vil medføre nye utfordringer i forhold til organisering og årsplaner i fagene. Det vil medføre at i enkelte fag vil en naturlig progresjon i vanskegrad og temaer måtte avvikes. Heving av elevenes kompetanse i matematikk. Skolen har nulltoleranse mot mobbing. Elevundersøkelsen avdekker en økning både i forhold til mobbing. Plan for håndtering av mobbing på skolen må gjennomgås/revurderes, og vi må fortsatt ha fokus på læringsmiljøet. Skolen har også en utfordring i forhold til å forbedre og videreutvikle sin vurderingspraksis. Dette arbeidet må knyttes opp mot kompetansemålene i læreplanen og tilpasset opplæring. Skolen mangler fortsatt ressurser til spesialpedagogisk koordinator. Dette er nødvendig for å sikre et best mulig samarbeid med PPT og foreldre i forhold til elever med særskilte

42 16 behov. En slik ressurs vil også på sikt kunne være med på å redusere behovet for spesialundervisning. Skolen har fortsatt behov for en skolesekretær. Det bør tas stilling til om det skal gis et førskoletilbud og i tilfelle hvor. Den administrative organiseringen ved skolen bør endres Utfordringer framover Mye har vi lyktes med, men skolen står, og vil nok fortsatt stå, overfor flere av utfordringene som ble tatt fram i årsmeldinga for Det jobbes bra med å utarbeide vurderingskriterier og kjennetegn på mål- oppnåelse og nye ordensregler er utarbeidet. Fådelt ungdomstrinn medfører nye utfordringer i forhold til organisering og årsplaner i fagene. I enkelte fag vil en naturlig progresjon i vanskegrad og temaer måtte avvikes. Dette er nytt for de fleste lærerne som arbeider på ungdomstrinnet, så behovet for kompetanseheving på området er til stede. Skolen har etter beste evne forsøkt å følge kompetanseutviklingsplanen, men på en så liten skole med få ansatte, vil det alltid bli en balansegang mellom ulike behov. Skolen bør delta på etterutdanningskursene, men samtidig er det en utfordring når mange lærere blir borte fra undervisningen samtidig, eller det blir ofte fravær. Skolen merker de nedskjæringer som er blitt foretatt de siste årene. Voksentettheten er blitt mindre og med nedskjæring av vikarressursen, blir det vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer ved fravær. Dette gjelder også i forhold til et økende sykefravær. Skolehverdagen er krevende både for elever og voksne, og knapphet på ressurser til allmennpedagogisk styrking gjør det ikke enklere. Det blir mange elever å skulle følge opp med ulike behov og ulike mål og behovet for spesialundervisning øker. Dette igjen vanskeliggjør en fleksibel organisering, og det blir vanskelig å utnytte lærernes kompetanse. At flere og flere elever klientifiseres er heller ingen god sak. Skolen innledet i 2010 et samarbeid med Namdal Akvasenter i forhold til et prosjekt kalt Akvakultur i skolen en praksisrelatert tilnæring til læreplan. Dette er et spennende prosjekt og samarbeid som det er viktig å holde fast ved. Her kan skolen også få satt Entreprenørskap på dagsorden igjen, en oppgave som har vært noe forsømt. Gjennom flere år er det pekt på at skolens organisering bør tas opp til drøfting. Nå bør en endring gjennomføres. Skolehverdagen har endret seg betydelig. Lærerne opplever at de får flere og flere oppgaver utenom undervisning og ledelsen opplever at det blir liten tid til å utøve ledelse. Det meste av tiden går med til administrasjon, noe som ikke er spesielt for Lauvsnes skole. Det ble i løpet av høsten 2010 vedtatt å opprette en 20 % stilling som kommunal spes.ped. koordinator. Det ble likeledes vedtatt å opprette en 20 % stilling som skolesekretær ved Lauvsnes skole. Denne stillingsressursen ses i tilknytning til servicekontoret. Ved å utvide denne stillingen til 60 %, vil ganske sikkert alle parter kunne oppleve en endring til det bedre. Rektor vil dermed få mer sårt tiltrengt tid til kjerneoppgavene pedagogisk og faglig ledelse, noe som vil innvirke på lærernes arbeid også. Med en sekretærressurs på 60 %, vil det ikke lenger være behov for en inspektør ved skolen, da denne i stor grad utfører kontoroppgaver slik situasjonen er i dag. Rektor vil sammen med trinnlederne kunne ivareta skolens lederoppgaver på en god og tilfredsstillende måte.

43 17 Kort kan utfordringene oppsummeres slik: Arbeidet med lesing og vurdering må følges opp. Lærere og fagarbeidere bør i størst mulig grad delta på kompetanseutvikling i henhold til plan. Overgang barnehage/skole bør ferdigstilles. Her må også et eventuelt førskoletilbud vurderes. Overgang til sammenholdte klasser på ungdomstrinnet behov for mer kunnskap. Prosedyrer og handlingsplan for arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet må fortsette. Vurderingskriterier og kjennetegn for sosial kompetanse bør utarbeides på de ulike trinn. Det må arbeides for å få ned ressursene til spesialundervisningen ved å øke timer til allmennpedagogisk styrking. Det bør opprettes en 60 % stilling som skolesekretær (inkl. 20 % fra i dag). Inspektørstillingen som i dag er på 30 %, faller da bort. Lauvsnes Ebba Staven Rektor Ansvarsområde 2203 Utvorda skole 1. Beskrivelse/endringer av virksomheten Hjemmel: Opplæringsloven Forskrifter til opplæringsloven L -06 Elev-/klassetall og rammetimer pr hvert år Elevtall/klasser Rammetimer Kommentar: I rammetimene inngår alle timer til undervisning og kontaktlærertimer. Unntatt er tid til administrasjon. Elevtallsutvikling og klassetall framover pr hvert år

44 18 År Elevtall Kommentar: Det ser ut som det bare vil være en klasse ved Utvorda skole i årene fremover. 2. Ressursinnsats/ressursutnyttelse Avvik budsjett/regnskap totale utgifter Tall i tusen kroner Budsjett drift Regnskap drift Avvik Kommentar: - står for innsparing/merinntekt, + står for overskridelse/mindre inntekt 3. Mål, måloppnåelse og vurdering 3.1 Kommunale prioriteringer Hovedsatsningsområder Fokusområder Tilpassa opplæring Elevvurdering Læringsmiljø Verdigrunnlaget Det skal på alle nivå skapes en kultur for samarbeid, mestring og læring 3.2 Prioriterte arbeidsmål med tiltak for Utvorda skole 2010/2011 D=delmål, T=tiltak Overordna mål Delmål Tiltak 2010/ Elevvurdering D1: Vi må skape en praksis som har vurdering for læring T1: Interkommunal kursdag med tema vurdering T2: Vurdere bruken av elevsamtalen, sett i forhold til vurdering for læring T3: Videreutvikle elevmappene. Ses i 2. Læringsmiljø D1: Det skal være et trygt og godt miljø både ute og inne ved skolen sammenheng med vurdering T1: Gjennomgå innholdet i opplæringslovens kap 9A med både foreldre og elever T2: Revidere/utarbeide ny mobbeplan T3: Utarbeidelse av klasseregler 3.3 Måloppnåelse 1. Elevvurdering T1: Den interkommunale kursdagen ble brukt til vurderingsarbeid

45 19 her ved skolen T2: Nye skjema til bruk i elevsamtalen/halvårsvurdering er under utarbeidelse T3: Kursing på dette området er enda ikke gitt. Vi trenger hjelp og veiledning for å komme oss videre. 2. Læringsmiljø T1: Opplæringslovens kap 9A er blitt gjennomgått både med elevene og foreldrene T2: Mobbeplanen er under revidering T3: Klasseregler er utarbeidet Kompetanseheing 1 lærer: 2 kursdager i et leseutviklingsprosjekt organisert gjennom MNR 2 lærere: Vurdering, organisert gjennom MNR 1 lærer: Mentor- og veilederutdanning 1, 15stp 1 lærer: Grønt Flagg 1 lærer administrator-kurs i It`s learning Vernerunde Det er ikke blitt gjennomført vernerunde i 2010, etter at vi flytta inn i nytt bygg. Dette gjøres i januar Brannøvelser Gjennomført: 1 varslet brannøvelse, 1 uvarslet brannøvelse Førstehjelpskurs Gjennomført De målene vi ikke nådde i 2010, blir å finne igjen i 2011 Utfordringer framover: Trangere økonomiske rammer. Pr dags dato har vi for få rammetimer til å kunne gi tilpassa opplæring til alle elever. Elevtallet er synkende, vi er udelt, så en stor utfordring blir å få tilpassa opplæring i forhold til knappe ressurser og gruppesammensetning. Det er stort sprang mellom elevene. Til høsten får vi to 1.klassinger, tre 2.klassinger, ingen i 3. og 4.klasse, resten i 5-7.klasse. Det vil bli en stor utfordring dersom de fem elevene i 1. og 2.klasse må ha mange timer felles med resten av elevene slik vi er organisert i dag. 1.klassingene er selvsagt ganske uselvstendig og krever dermed stor voksenkontakt. Når alle elver er sammen i timen, blir det meget krevende for læreren å planlegge så mange opplegg. Da trenger vi mer tid til pedagogisk utviklingsarbeid og planarbeid. Vikar ved oppvekstsenteret.

46 20 Beholde skolemåltidet. Dersom barnehagen forsvinner, eller at det blir mindre ressurser der, har vi ikke mulighet til å tilby elevene skolemåltid. En lærer ønsker videreutdannelse innen spes.ped fom. høsten av. Studiet er samlingsbasert, og det vil bli en stor utfordring å skaffe vikar de 8 ukene læreren er på samling/har praksis. Videreutvikle planen med Grønt Flagg. Få ferdig de nye skjemaene i forbindelse med halvårsvurderingen, og evaluering av hvordan dette fungerer. Videreutvikle intensjonen med mappevurdering. Hva er målet? Skal vi satse på digitale mappevurderinger? Det må være en felles opplæring/gjennomgang og felles mål på dette i hele kommunen. Uteområdet Utvorda skole Jannicke Sandstad Rektor Fagansvar 23 Andre undervisningsformål 1. Beskrivelse av virksomheten Voksenopplæring er hjemlet i lov om voksenopplæring av , herunder spesialundervisning for voksne hjemlet i lov om voksenopplæring 5.2 som lyder: Voksne som etter sakkyndig vurdering har særlige behov for spesialundervisning på grunnskolens område, har rett til opplæring. Denne skal være likeverdig med den opplæring som gis etter lov om grunnskole. Hjemmel: Introduksjonsloven, voksenopplæringsloven, opplæringslova Dette programområdet omfatter bl.a. folkehøgskoler, voksenopplæring og introduksjonsordning, herunder norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. I 2010 ble det ikke gitt afasiundervisning. Flatanger kommune har ikke logopedikompetanse per dags dato. Det arbeides med å få på plass et tilbud i logopedi tilknyttet PP-tjenesten for de fem kommunene i Midtre Namdal. Folkehøgskoler. F.o.m er det Namdalskommunene sammen med Naumdøla ungdomslag, Naumdøla Mållag og Namdal Høgskolelag som er fundamentet bak den frittstående, selveide institusjonen Namdals folkehøgskole. Flatanger kommunes bidrag i denne sammenheng er fast økonomisk bidrag.

47 21 2. Ressursinnsats / ressursutnyttelse Oversikt over drift Utgifter og inntekter Tall i 1000 kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter 3. Måloppnåelse med vurdering Tilbudet om eget lokalt undervisningstilbud i norsk og samfunnsfag for fremmedspråklige voksne ble videreført i Tre deltakere har rett og/eller plikt til opplæring. Namdalseid kommune kjøper fra høsten 2010 tjenester for en deltaker med rett og plikt. Det er i tillegg åpnet opp for deltagelse for fremmedspråklige uten rettigheter, og det har i perioder vært stor oppslutning om 4. Framtidige utfordringer Videreføre arbeidet med å oppfølging av introduksjonsloven. Gi undervisningspersonale innenfor området et relevant kompetanseutviklingstilbud. Fagansvar 24 Barnehagene 1. Beskrivelse av virksomheten Hjemmel: Barnehageloven Flatanger gir heltids barnehagetilbud på: Lauvsnes (Vangan barnehage) og Utvorda (Solbakken barnehage). Regnbuen barnehage på Vik ble midlertidig nedlagt f.o.m Oversikt over barn født Krets/født Lauvsnes

48 22 Vik Utvorda Jøssund Sørnesset Sum Betalingssatser pr : Hel plass: kr ,- 4 dager pr. uke: kr ,-, 3 dager pr. uke: kr ,-, Halv plass: kr ,-, 2 dager pr. uke: kr ,- ( alle priser er inkl. matpenger) Søskenmoderasjon: 50 %. Kjøp av ekstradager: kr 210,- pr. dag. 2. Ressursinnsats / ressursutnyttelse Oversikt over drift Utgifter og inntekter Tall i 1000 kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Kommentar: Tallene gjelder hele barnehagedriften Oversikt over netto driftsutg. Tall i 1000 kroner Virksomhet år Barnehagene, felles Vangan Regnbuen Solbakken Sum Ansvar 2401 Vangan barnehage 1. Beskrivelse av virksomheten 2-avdelings barnehage med 27 helplasser for barn i alderen 0 6 år. Åpningstid: kl mandag-fredag.

49 23 Feriestenging: vedtektene ble endret desember-10. Sommerstenging utredes innen april. Julaften, nyttårsaften og uka før påske er stengt. Åpning i mellomjula organiseres etter behov, minst 4 barn. Det har vært fritt valg av dager for barn med mindre plasser. Mindre plass enn 3 dager har vært lite brukt. Antall barn i Lauvsnes/andre kretser og i Vangan barnehage høst Tils. Antall barn i kretsen Ant. barn andre kretser Antall i Vangan høst Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell 2.1. Oversikt over driftsutgifter de fire siste år, tall i 1000 kr Utgifter og inntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Tabell 2.2. Avvik budsjett/regnskap 2010, tall i 1000 kr. Utgifter Inntekter Netto Budsjett Regnskap Avvik Måloppnåelse med vurdering 3.1 Overordna mål: Utvikle barnas sosiale kompetanse: - Stabilt og kompetent personale - Tilrettelegging av fysisk miljø og materiell i forhold til kjønnsperspektiv - Aktiv bruk av dramaleik, spesielt på Blå/Lilla avd. - En reise til Flatanger Utfordringer: - Plan for kompetansebehov - Arbeid med dokumentasjon

50 24 - Videreføre arbeidet med måloppnåelsesplan fra Utvikle de voksnes oppdragerrolle: - Tema på plandager 22. juni, 26. og 27. august. - Arbeid med felles forståelse av barns utviklingsområder gjennomført på felles avd.møter. - Arbeid med barns medvirkning på felles avd.møter og pers.møter (1 pr. mnd.) - En reise til Flatanger - Synlig usynlig ; bevisstgjøring av fag og kompetanse Utfordringer: - Videreføre arbeidet med oppfølging av måloppnåelsesplan fra Faglig påfyll - Plan kompetansebehov - Dokumentasjon - Følge opp fokus fra medarbeidersamtaler - Utnytte eksisterende kompetanse - Personalledelse, teambygging, tydelig pedagogisk ledelse Utvikle et godt samarbeid med heimene: - 2 møter gjennomført pr. halvår i Samarbeidsutvalget, jfr. eget årshjul - Dugnad på uteområdet + innendørs maling mai og juni - Foreldremøter med foreldrerådsmøter, vår og høst - Tilbud om foreldresamtaler, vår og høst - En reise til Flatanger ; bli kjent i egen kommune - Synlig usynlig ; synliggjøring av faglig arbeid Utfordringer: - Utarbeide måloppnåelsesplan for delmålene - Temamøte om oppdragerrollen, evt. felles med småskolen 3.2 Sentrale satsningsområder: Overgangen barnehage skole - Langsiktige mål, delmål og tiltaksplan 2010 utarbeidet, se Strategisk plan - Rutiner for overgangen ikke ferdig - Skoleklubb hele året - Skolestartergruppa har basseng 1 gang pr. uke november - påske - Ped.leder deltok på foreldremøte for skolestartergruppa vår Jevnlig samarbeid med Regnbuen barnehage (vår) og barnetrinnet på Lauvsnes Utfordringer: - Ferdigstille rutiner for overgang til skolen - Videreføre mål i tiltaksplan Språkmiljø og språkstimulering - Språkgrupper - Tilrettelegging av det fysiske språkmiljøet på avdelingene Utfordringer: - Mer systematisk arbeid med TRAS

51 25 - Videre mål i tiltaksplan Pedagogisk ledelse. - Styrer og pedagogisk leder på Blå deltok på studiet Pedagogisk Utviklingsarbeid i Barnehagen v/hint 2009/ Styrer deltok på Nasjonal barnehagekonferanse om kvalitet i bhg., juni -10. Utfordringer: - videreføre mål tiltaksplan videreføre fagnettverk (ingen møter i 2010) - tydelig pedagogisk ledelse - tydeliggjøring av ansvarsområder og mer delegering av oppgaver - større ledelsesressurs Barns medvirkning. - Tema på planleggingsdager 22. juni (felles), 26. og 27. august - Tema på avdelingsmøter og personalmøter, bevisstgjøring av voksenrollen - En reise til Flatanger ; bli kjent i egen kommune - Synlig usynlig med innslag En reise fra Flatanger til India (Forut-prosjekt.) Utfordringer: - Finne systematiske metoder for mer fokus på barnas meninger og innspill, måloppnåelsesplan - Mer refleksjon over praksisfortellinger - Videreføre mål i tiltaksplan 2010 Ansvarsområde 2403 Solbakken barnehage og med skolefritidsordning Barnehagen drives etter Lov om barnehager av Fom ble det satt i gang en prøveordning med SFO på et års tid. SFO skulle integreres i barnehagehverdagen. 1. Beskrivelse av virksomheten. Åpningstider: Vår/høst 5 dager fra kl. (07.30) Antall barn i barnehagen: Vårhalvåret 2010: 5 (6 hver 3.uke)barn. Høsthalvåret: 3 barn. Antall barn i SFO: 4 Tabell 1.2 Barnetallsutvikling: Født: Vårhalvår Høsthalvår 1 (1) Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell 1.3 Avvik budsjett/regnskap totale utgifter Tall i tusen kroner

52 26 Utgifter/inntekter Utgifter inntekter Sum Måloppnåelse/vurdering. 3.1 Prioriterte arbeidsmål med tiltak for Solbakken barnehage 2010/2011 Sentrale føringer Overordna mål Delmål Tiltak 2010/ Overgangen barnehage - skole D1:skolestart skal være forutsigbar både for barn og foreldre D2:barnehagen skal legge til rette for at skolen kan bygge videre på barnets erfaringer D3: det skal være trygg overgang T1: samarbeidet med skolen skal starte tidlig på høsten året før skolestart T2:det skal utarbeides et eget opplegg for 6- åringene i barnehagen. T3.: skolestart skal være tema på foreldresamtalen på høsten T4: ta opp TRAS på foreldresamtalen på våren: vil foreldrene at informasjonen skal gå over i skolen ved skolestart? 2. Språkmiljø og språkstimulering D1:opparbeide seg et godt ordforråd, samt bruke språket aktivt i hverdagen 3. Barns medvirkning D1:skal bli aktive og selvstendige barn 4. Pedagogisk ledelse D1:barnehagen skal styres målrettet D2:være tydelige yrkesutøvere og rollemodeller T1:samlingsstund T2:sørge for å variere lekemateriell for å utvikle språket T3:TRAS-registrering og egne tiltak ut fra observasjonene T4:ekstra språkstimulering til førskolebarna T1:være med på å bestemme i hverdagen T2:være med på å bestemme hvor reisen i Flatanger skal gå T1:veiledning av personalet i dagligdagse situasjoner og på personalmøter T2:gi veiledning til foreldre/foresatte etter ønske Kommunale mål Overordna mål Delmål Tiltak 2010/ Utvikle barnas sosiale kompetanse D1:at barna skal bli trygge, aktive barn i ulike sosiale T1:observere barna i frileiken, og komme med tips til de/lede de inn på rett vei 2. Utvikle de voksnes oppdragerrolle 3. Utvikle et godt samarbeid med sammenhenger D1:de voksne må være bevisst sin rolle som gode rollemodeller D1:jevnlig, god kontakt mellom barnehage og hjem T2:rose positiv adferd T1:tema på personalmøter T1:revidere barnehagevedtektene, samt gjøre de kjent for både personalet og

53 27 heimen 3.2 Måloppnåelse D2:det må være et godt samarbeid mellom barnehage og heimen basert på gjensidig respekt og forståelse foreldrene T2:foreldremøter minst 2 ganger pr år T3:foreldresamtaler minst 2 ganger pr år T3:temakvelder 1.Overgangen barnehage - skole 2. Språkmiljø og språkstimulering T1: Siden i høst: Hver mandag, onsdag og fredag får skolestarter være med i ulike timer sammen med 1.trinn. T2: Egen førskoleplan er utarbeidet av førskolelærer, en for høst- og en for vårhalvåret. T3: Skolestart var tema på foreldresamtalen i høst. Det vil også bli tatt opp på foreldresamtalen på våren. T4: TRAS ble tatt opp på foreldresamtalene på våren og på høsten. Eventuell samtykke i overflytting av informasjon fra barnehage til skole ble også gjort da. T1: Tidlig i høst var det ikke samlingssund hver dag, men det er blitt innført igjen hver dag før mat. T2: Det blir brukt variert lekemateriell i løpet av barnehagedagen. Eks: samlingsstund, spill, bøker, rollespill og konstruksjonslek T3: TRAS-registrering er blitt gjennomført. Ut fra observasjonene blir det tilrettelagt aktiviteter for hvert enkelt barn T4:Ekstra språkstimulering til førskolebarna blir gitt en gang pr uke 3. Barns medvirkning T1: Barna i barnehagen får være med på å bestemme hvordan barnehagehverdagen skal være såfremt tid og ressurser er tilstedet. T2: Vi har jobbet videre med en reise i Flatanger. Her har barna en sentral rolle angående hvor og hva som skjer. Vi har hatt hovedfokus på nærmiljøet. 4. Pedagogisk ledelse T1: Assistentene blir veiledet nesten daglig. Dette gjøres ofte ved at førskolelærer går inn i situasjoner og forklarer etterpå hvorfor hun gjorde som hun gjorde, samt diskusjoner om håndtering av vanskelige situasjoner. T2: Foreldre/foresatte får veiledning dersom de ønsker det. Da blir det satt av tid til det. 1. Utvikle barnas sosiale kompetanse 2. Utvikle de voksnes oppdragerrolle 3. Utvikle et godt samarbeid med heimen T1: Barna blir observert i sin frileik og veiledet på rett vei T2: Barna får positiv oppmerksomhet på sine gode handlinger. Dette gjelder både ute og inne og også når vi er på besøk i andre barnehager og på turer, samt i samlingssunden. T1: Dette tema ble tatt opp på personalmøter høsten 2010 T1: Barnehagevedtektene er reviderte. Personalet er blitt gjort kjent med dem, og foreldrene vil bli gjort kjent med dem på foreldremøtet som skal være i februar T2: Det ble holdt 2 foreldremøter i 2010 T3: Alle heimer fikk tilbud om 2 foreldresamtaler i 2010 T4: Det ble ikke holdt temakvelder i 2010 Kompetanseheving:

54 28 HMS-kurs m/per Erik Arnø Barnehagekonferanse 1 assistent + ped.leder: De utsatte barna (Interkommunal kursdag) Vernerunde Ikke gjennomført etter at vi flyttet inn i det nye bygget. Det vil bli gått vernerunde i januar måned. Brannøvelser Gjennomført: 1 på høsten og 1 på våren sammen med skolen. Førsthjelpskurs Gjennomført De målene vi ikke nådde i 2010, blir å finne igjen i 2011 Utfordringer framover: Dersom det blir færre ressurser i barnehagen blir det vanskelig å organisere og gjennomføre skolemåltidet. Integrere SFO i barnehagehverdagen. Vikar ved oppvekstsenteret. Barnetallet er synkende. Det blir stort sprik mellom barna i barnehagen også neste barnehageår. Utvorda Jannicke Sandstad Rektor Elin Frisendal Pedagogisk leder

55 29 Fagansvar 25 Lauvsnes skolefritidsordning 1. Beskrivelse av virksomheten SFO er forankret i Opplæringslovas 13, 7-9 og tilhørende forskrifter kap.23, samt kommunale vedtekter revidert Åpningstid: SFO er åpen alle hverdager, dvs. at tilbudet er åpent 23,25 timer pr uke i skoleåret, mens det er åpent 46,25 timer pr uke utenom skoleruta. SFO kan holde stengt inntil 5 virkedager pr år til kurs- og planlegging, i 2010 ble det holdt stengt 3 dager til dette formål. SFO er iflg vedtekter stengt 4 uker i juli måned, samt jule- og påskeuka. Høsten 2010 hadde SFO en prøveordning med utvidet åpningstid fra 0645 til Prøveutvidelsen ble avviklet ved årets slutt pga at den var lite brukt, og pga. de økonomiske rammene. Brukerfrekvens: Oversikt over antall barn i SFO pr Antall timer Skoleruta Utvidet Skoleruta Utv.tilb Skoleruta Utv. tilb. Skoleruta Utv.tilb Til tross for at skolens elevtall går ned, særlig i småskolen, er antallet brukere av SFO ganske stabilt. Ca 60% av elevene bruker SFO, og av disse har om lag halvparten utvidet tilbud. Organiserte tilbud: Mange elever har kulturskoletilbud, leksehjelp og drill i SFO-tida. Torsdager har SFO basseng- /halltid. Tilbud om leksehjelp til småskoleelever ble en rettighet for alle høsten Her gis tilbudet to dager pr uke etter skoletid, dvs i SFO-tida, og av SFOs personale. Halvparten av SFOelevene benytter tilbudet. Ingen elever uten SFO benytter tilbudet. 2. Ressursinnsats/ressursutnyttelse Avvik budsjett/regnskap totale driftsutgifter

56 Budsjett Regnskap Avvik Kommentarer: - = innsparing/merinntekt + = overskridelse/mindre inntekt 3. Måloppnåelse med vurdering Kommunens overordna mål Skolefritidsordningene skal bidra til helhet og sammenheng i barns hverdagsliv gjennom et nært samarbeid mellom heim, skole, kultur og fritidstiltak i nærmiljøet. Tilbudet skal bestå av en tilsynsdel og en kulturdel. Kulturdelen skal tilrettelegges i samarbeid med foreldrene. Vurdering: SFO bidrar til helhet og sammenheng i barns hverdag, spesielt gjennom at personalet arbeider både i skole og SFO, og kjenner barnas behov og erfaringer både i skole- og SFO-delen av dagen. Samarbeid mellom SFO og skole, og mellom SFO og kultur, er god. Samarbeid mellom SFO og øvrige nærmiljøaktører forekommer sjelden. Samarbeidet mellom SFO og heimene er tilfredsstillende, men kan bli bedre. Egne foreldremøter for SFO er ikke avholdt i 2010, men daglig leder SFO deltar på skolens foreldremøter, og får avsatt tid dersom nødvendig. Ved behov avholdes foreldresamtaler. Daglig kontakt i hente-/bringesituasjoner er den viktigste kontakten mellom SFO og heimen. SFO s egne mål. I nært samarbeid med foreldre skal SFO ved Lauvsnes skole skal gi barna en trygg, trivelig og innholdsrik fritid. Barna skal gis mulighet til å utnytte fritida si til allsidig leik, kultur og aktiviteter ut fra alder, funksjonsnivå og interesser. Målsettingene kan oppnås gjennom delmålene: Prioritere barnas egne behov, kultur og deres rett til å velge. Gi barna mulighet til å ha kontakt over aldersgrenser og klassetrinn. Gi barna nok voksenkontakt, omsorg, trygghet og grenser. Gi barna medbestemmelse og mulighet for deltagelse i daglige gjøremål. Vurdering: Siste halvår 2010 var preget av mange tilsatte i SFO. SFO har lite sammenhengende tid til aktiviteter. Kun torsdager gir mulighet for tidkrevende aktiviteter, og mulighet for å bevege seg

57 31 utenfor skoleområdet i noen grad. Bruk av hall og basseng er et godt tilskudd til SFO-tilbudet. Det arbeides godt med delmålene. Kompetanseutvikling: En av de fast ansatte fullførte i løpet av året førskolelærerutdanning, og en annen er snart utdannet allmennlærer. Øvrige faste har minimum fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. Alle faste ansatte deltok på dagskurs i november med tema hvordan håndtere elever med atferdsproblemer. Her deltok også skolens rektor. Utfordringer: Stabil bemanning uten for mange voksne involvert. Organisere leksehjelp på en hensiktsmessig måte. Lauvsnes skole, Ebba Staven Rektor Lillian Dombu Daglig leder Fagansvar 26 Musikk- og kulturskolen 1. Beskrivelse av virksomheten Hjemmel: Opplæringslova 13-6 Musikk- og kulturskoletilbod lyder:»alle kommuner skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og til kulturlivet elles.» Flatanger musikkskole ble vedtatt oppstartet høsten 1983 med en prøvetid på 2 år, skolestyresak 32/83 og K.sak 57/1983. I sak K. 80/1985 ble det fattet følgende vedtak:»den kommunale musikkskolen opprettholdes inntil videre som i dag.» Musikk- og kulturskolen kan gi/gir tilbud innen musikk, drama, turn og dans. Musikk- og kulturskolen kan selge/selger også tjenester til skoler, barnehager og sfo Elever (elevplasser)

58 Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell Oversikt over drift Tall i 1000 kroner Utgifter og inntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Kommentar: F.o.m inngikk statstilskuddet i rammetilskuddet. 3. Måloppnåelse med vurdering Det er i 2010 gitt musikkskoleundervisning på Lauvsnes, Vik og Utvorda. Opplæringa innafor musikk har holdt seg stort sett på samme nivå de siste åra. I 2010 ser vi at det nesten ikke er opplæring på korpsinstrumenter, bortsett fra tverrfløyte og slagverk og der er dermed ingen rekruttering til Flatanger musikkforening. Grupper fra musikk- og kulturskolen deltok ved den årvisse lokalmønstringen av UKM. Det ble gitt opplæring for viderekommende på gitar og slagverk våren Musikk- og kulturskolen samarbeider med grunnskolen i bl.a. prosjektarbeid. Flatanger kommune nominerte Benjamin Dombu Eliassen til Drømmestipendet, men denne gangen nådde vi ikke opp. Vårkonserten ble arrangert i april med fullsatt sal. Det ble vedtatt serviceerklæring for musikk- og kulturskolen. Musikk- og kulturskolen fikk tildelt kr ,- til prosjektet Nysirkus i nyhallen. Aktiviteten i forbindelse med dette, gjennomføres vinter Framtidige utfordringer Å gi tilbud tilpassa elevens ståsted Rekruttere til korps Å gi tilbud innen dans Å gi tilbud innen kunst og håndverk Det vil medføre kjøp av kompetanse (lærere) i hele eller deler av året.

59 33 Fagansvar 27 Folkebibliotek 1. Beskrivelse av virksomheten Virksomheten styres etter følgende særlover: Lov om folkebibliotek av 20.des nr 108 Biblioteksjef i 40% stilling Biblioteklovens formålsparagraf:»folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Åpningstid: Tirsdag og Torsdag Resten av tiden er avsatt til de ulike skoler/klasser og barnehagen i tillegg til såkalt indre arbeid. 2. Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell Oversikt over drift Tall i 1000 kroner Ansvar Virksomheter Netto driftsutgifter Måloppnåelse med vurdering Utlån på biblioteket: 5507 bøker, andre medier m.m. Konsert i biblioteket med Tom Roger Aadland, Bob Dylan på norsk. Vellykket. Innført bibliotek i barnehage. Fikk oppgradert deler av boksamlingen i forhold til fagbøker for barn. Det ble gjennomført et stort leseprosjekt; Les t-skjorta på deg i regi av bibliotekene i Midtre Namdal. Mottok til sammen kr ,- i støtte fra Nord-Trøndelag fylksekommune, oppvekt og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. 4. Framtidige utfordringer Fullføre oppgraderingen av boksamlingen for bedre kunne tilfredsstille kravene til et skolebibliotek.

60 34 Få fotosamlingen Widerøefoto m.m. registrert og lagt ut på bibliotekets nettsted. Få flere lånere. Utvide åpningstiden. Fagansvar 28 Kultur 1. Beskrivelse av virksomheten Hjemmel: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. Det vises til 4: Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. Virksomheten styres i tillegg etter følgende særlover: Pengespilloven og Kulturminneloven Virksomhetsområder 2.8 Programområdet består av følgende virksomheter/enheter: 2810 Flatanger bygdemuseum 2820 Bygdebøker 2830 Idrett, friluftsliv, mosjon 2840 Andre kulturområder 2841 Ungdomsklubben 2842 UKM 2843 Bygdekinoen 2844 Flerbrukshall 2. Ressursinnsats / ressursutnyttelse Utvikling/resultat siste 4 år: Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr Hovedansvar 1 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Overskuddet på kr ,- skal reduseres med kr ,- som pga en feil ikke ble ført på fond ved regnskapsslutt. Resultatet blir da på kr ,-. Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd (Evt ansvar) 2810 Flatanger bygdemuseum Bygdebøker

61 Idrett, friluftsliv, mosjon Andre kulturformål Ungdomsklubb UKM Bygdekino Flerbrukshall Totalt Kommentarer: Overskuddet skyldes i Fagansvar 2830 at det ble brukt mye eksterne midler på prosjektene som ble gjennomført innenfor dette fagansvaret, og innenfor fagansvar 2841 at det ikke ble valgt nytt styre, og det derfor var lite aktivitet utover vanlige klubbkvelder. 3. Måloppnåelse med vurdering Det overordnede målet for kultur er: Å gi et kulturtilbud som er med på å sikre god livskvalitet gjennom egen utfoldelse, opplevelse, tilhørighet og medvirkning Flatanger bygdemuseum Museets framtid er ikke avklart. Arbeidsgruppens arbeid er ikke avsluttet. Kalenderen Flatanger i Gammeldagan 2011 ble gitt ut. Det ble laget en egen utstillingsvegg om funn av hvalbein på Bjørgan Bygdebøker Salget av bygdebøker gikk som forventet Idrett, friluftsliv, mosjon 10 på TOPP og 10 RUNDT i Flatanger ble gjennomført i Kulturminneløypeskiltene ble ferdige og en del av skiltene er allerede satt opp. Det kun fornyet en spillemiddelsøknad, Det ble gitt støtte til lavterskeltilbud som seniordans, trivselstiltak og oppstart av folkebading. Aktivitetsuka med drama, kunst- og håndverk, allidrett og band ble arrangert i samarbeid med SFO. Det ble satt opp ballbinger på Lauvsnes og Utvorda Andre kulturområder Arbeidsgruppa for lokalhistorisk bildeutstilling utvidet utstillingen på Nordgaardstua med bilder fra jordbruk, fiske og handel. Teaterforestillinga Genser n te n Johansen ble vist på Nordgaardstua. Kulturkontoret hadde egen stand på Tangspræll og ordnet med underholdning. Det var en sliperikveld på Miljøbygget. Leseåret ble markert med teaterforestillinga Fortellinger om et mulig drap som alle skolene ble invitert til å se. Det ble også oppstart av boksirkel. Inger Karin Dahle Klocke holdt utstilling og kurs på Miljøbygget juli-august. Nord-Trøndelag teater

62 36 viste stykket Vinterreise-Vårdrøm i Flatangerhallen. Tekstilutstilling på Miljøbygget 1.oktober. Prosjektet Synlig-usynlig med visning av lydspill i storformat på Flatangerhallen, samt husfotoaksjonen ble gjennomført i november. Julemessa ble arrangert 1.søndag i advent Ungdomsklubben Klubbleder ansatt i 10 % stilling fra Klubben har hatt åpent hele året med unntak av jul, påske og tre uker i juli. Serviceerklæring for Klubben ble vedtatt i HUOO den sak 6/ UKM Kulturverkstedet ble gjennomført med 33 deltakere. Aktivitetene var film, kreativt verksted, drama og band. UKM ble avholdt på Lauvsnes. Det var ca 45 deltakere Bygdekinoen Bygdekinoen klarte å holde besøkstallet oppe. Det var til sammen 7 kinokvelder i Flerbrukshall Flatangerhallen er stort sett utleid på kveldstid mandag-fredag. Aktivitetstilbudet har blitt utvidet med drill for 1.-3.kl, zumba og aerobic. Kun en forespørsel om leie i løpet av skolens sommerferie. 4. Framtidige utfordringer 2810 Flatanger bygdemuseum Avklare museets framtid. Registrering, digitalisering, bevaring og lagring av materielle og immaterielle kulturminner. Få til et arkiv for å lagre dokumenter av lokalhistorisk verdi Bygdebøker Få solgt flere bøker Idrett, friluftsliv, mosjon Få folkehelseperspektivet og koordinatorens rolle integrert i alle etatene. Opprette nye lavterskeltilbud. Videreføring av 10 på TOPP og 10 RUNDT i Flatanger. Få til flere merkede turløyper og gode turkart hvor løypene er inntegnet Andre kulturområder Videreutvikle samarbeid med frivillige lag og foreninger. Å få til flere arrangement for ulike målgrupper gjennom året. Å få oppgavene rundt Den kulturelle skolesekken godt innarbeidet i virksomhetene Ungdomsklubben Videreutvikle Klubbens aktivitetstilbud. Opprettholde åpningstider og øke bemanningsnivå UKM Rekruttere flere deltakere til UKM i alle sjangre.

63 Bygdekinoen Opprettholde kinotilbudet og antall besøkende. Sikre at de mest populære filmene vises lokalt Flerbrukshall Opprettholde dagens tilbud om fysisk aktivitet, samt rekruttere trenere til bestående og nye aktiviteter. Opprettholde nivået på årlige sponsorinntekter. Få til en god fordeling av halltid til de ulike søkerne. Kari Imsgard, kultursjef

64 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, strategisk plan og tiltaksplan 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 15/ Rådmannens innstilling Hovedutvalget vedtar framlagt forslag til kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene, strategisk plan og tiltaksplan 2011.

65 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, strategisk plan og tiltaksplan 2011 Vedlegg 1 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, strategisk plan Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, tiltaksplan 2011 Saksopplysninger Det vises til vedlagte dokumenter. Strategisk plan er en revidert utgave 2011 av tidligere vedtatt strategisk plan Tiltaksplan 2011 er en konkretisering av tiltak fra strategisk plan. Vedleggene fra side er ikke tatt med her, da de vil inngå som del av den obligatoriske Tilstandsrapport for den offentlige grunnskolen i Flatanger kommune 2011 som blir lagt fram for kommunestyret i juni. Tiltaksplanene utarbeides i fellesskap av de fem kommunene i Midtre Namdal som del av felles utviklingsprosjekt for skolene i Midtre og Indre Namdal. Fra 2007 ble Olav Duun vgs. med i samarbeidet i Midtre Namdal. Planene bygger på sentrale og lokale føringer for kvalitetsutvikling i skolen, og planene har fokus på felles kompetanseutvikling. Planlagte tiltak for 2011 finner en på side i tiltaksplanen. Tiltakene består av både kompetansegivende videreutdanning, kortere etterutdanningskurs for lærere og andre ansatte i skoleverket, fagsamlinger for enkelte undervisningsfag, regionale rektorsamlinger, fellesmøter for oppvekstansvarlige m.m. Lærere fra Flatanger har deltatt i videreutdanning innen matematikk og veiledning av nytilsatte lærere. Fra høsten 2011 er to lærere påmeldt til videreutdanning i spesialpedagogikk. Av tiltak som videreføres fra 2010, og hvor vi har flere deltakere, kan nevnes leseopplæring, regneopplæring, elevvurdering og IKT i fag. Vi har videre hatt deltakere i de årlige fagsamlingene for norsk, engelsk, matematikk og rådgiving. Fra 2011 planlegges også fagsamling i spansk. Fokus videre vil i tillegg være klasseledelse, tiltak mot mobbing, pedagogisk opplegg rundt Newton-rommet m.m. Vurdering Fellessatsinger innen kompetanseutvikling og skoleutvikling er av svært stor betydning, ikke minst for oss som arbeider i små kommuner. Med felles organisering gis i større grad tilbudene lokalt i regionen slik at flere kan ha mulighet for å delta. Felles kompetansesatsing har også medført at kommunene er blitt tilgodesett med skjønnmidler, slik at videreutdanning og kurs blir betydelig rimeligere enn kurs som tilbys for øvrig. Gjennom felles fagsamlinger, rektorsamlinger osv. får vi også gode muligheter for erfaringsutvikling som er viktig for videreutvikling av egne skoletilbud. Gurid Marte Halsvik Rådmann Gurid Halsvik Oppvekstsjef

66 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene i MN Det 13-årige skoleløpet >>>> Strategisk plan for perioden Revidert utgave 2011 Plan for Flatanger kommune MN-oppvekst 2011